Dupa ce am citit povestea Dianei [ http://caramea.wordpress ] m’am gandit sa postez si eu ceva care sa aiba de a face cu mine.

Si cum nu am reusit sa ma hotarasc asupra unui singur subiect am decis sa vorbesc despre ziua de astazi:)).

Am fost trezita de tatal meu care m’a confundat cu sora mea la ora 5.Am mai invatat ceva engleza.. si am iesit putin la plimbare prin minunatul si fascinantul oras Barlad in care locuiesc niste oameni..phai.. super(:|.Incep sa inteleg de ce la fiecare articol de pe un site de stiri care este neobisnuit sau are legatura cu crimele ,violurile si furturile  exista minim 5 comentarii care spun”Moldovenii .”" ce moldovean”

Revin, am facut ceva poze.. dupa care mi’am pierdut telefonul pe care l’am gasit in ultimul moment.Tnx God. De asemenea am  revazut niste video cu Lucie Jones de la X Factor -uk.. un fel de Megastar dar de 100 de ori mai bun.

Din pacate ea a parasit concursul dupa a 5 semi-finala….

..desi in Romania ar fi castigat.

Mini-mini-mini-postul s’a dovedit pana la urma a fi doar un  mini-post.

Whatever..Revin maine cu partea a 2 a postului “Vaccinarea-o afacere bazata pe frica”

Asculta si

Etter en lang dag og med en klokke som går alt for fort, innser jeg at det er sent. Jeg kler nå av meg og legger meg under dyna. Jeg skal reise avsted. Avsted til det såkalte drømmeland der alt er fint, og man lever lykkelig alle sine dager. Slik som denne dagen har vært.
Jeg hadde en flott ridetur på Lacasa i bekmørket, og i morgen skal jeg ha en minst like fin ridetur på nydelige Sweeten. Jeg jobbet i kveld, og jeg fikk besøk av kjæresten min der ute slik at hun fikk se hvordan jeg lever de aller fleste helgene mine. Senere dro jeg til Marius. Det er flott å være med Marius, og det varmer godt inni meg å være rundt ham.

Om ca 5 1/2 time skal jeg ut i stallen igjen for å stelle litt med dyrene som faktisk utgjør en stor del av hverdagen min. Jeg får en viss ro over meg der ute. Det er på en måte bare meg og en hel haug med dyr som bryr seg. Dyr som viser følelser og som viser omsorg. Ingen plasser i verden føles så trygt som mellom 4 hestebein, eller med en mule presset ned i fanget. Det er en fantastisk følelse.

Gårsdagen gikk fort. Skolen var fyllt med latter og irritasjon, og fløy rett og slett avsted. Jeg tror klassen rett og slett har en veldig fin interspøk for resten av livet etter i går.
Da jeg kom hjem var det pannekaker til middag. Pannekaker gjør meg lykkelig, samtidig som det gir meg en ekstrem mageknipe ettersom jeg ikke klarer å begrense meg.
Etter den hefige pannekake spisingen måtte jeg bruke noen timer i senga før det bar avsted til Marit.
Vi var på New Moon i går, og måtte først varme opp med Evighetens Kyss, så Marit, Melissa, Johanne, Silje, Ole, Adina og jeg benket oss ned forran tv’n i sjøbua med Pizza allerede i 8-9 tiden. Da klokka ble 11 beveget vi oss mot Lyngdal og kinoen. Filmen var faktisk ganske fin, og jeg likte den. Jeg både lo mye, og var på gråten et par ganger. Men overaskende nok fellte jeg ingen tårer. Nå gleder jeg meg til 3eren kommer på kino.

Ettersom jeg ikke var hjemme før i 3 tiden i natt, har jeg brukt dagen i dag på å sove og slappe av. Jeg har fått postet litt post, ryddet i t-sjorte skapet mitt og nå skal jeg gjøre meg klar for en ridetur og foring i stallen etterpå.

Det er skremmende hvordan man handler uten å tenke over det. Da jeg kom hjem i dag, klarte jeg ikke huske kjøreturen hjem. Jeg husket ikke hvor jeg kjørte eller hva jeg tenkte på mens jeg kjørte. Jeg satte fra meg mopeden, slukket alle lysene i garasjen og brukte nermere 20 minutter på å komme meg inn døra hjemme. Mamma lurte på hvorfor jeg hadde brukt så lang tid. Jeg vet ærlig talt ikke.
Jeg satte meg helt neders i hagen og bare så på huset og hagen i 20 minutter uten å vite helt hvorfor. Jeg tenkte på hvordan hagen så ut for 10 år siden, og hvorfor den ikke ser slik ut nå lengre. Jeg tenkte på hva som hadde vært de forskjellige plassene, og hvor de ble av. Hvor Konrad ble av, og hvor alle hønene tok veien. At den gamle lille rød blikkboksen av en garasje nå er blitt en diger rød låve. Jeg tenkte på hvor mange katter som ligger begravet bak det lille gamle hønsehuset, og på hvor mange av dem som jeg faktisk ikke aner hvem som eide. Jeg tenkte på hvordan vi lekte i det gamle drivhuset og på jordet som er blitt erstattet med et digert lagringshus for snekkerens materiale. Hvorfor skjedde alt dette? Hvorfor beholdt vi ikke den lille sjarmerende hagen med det digre treet i enden? Hvorfor laget vi ikke en fin huske av et bildekk i akkurat det treet?
Da mamma spurte meg om hva jeg hadde gjort ute i hagen så lenge, kunne jeg ikke huske alt dette. Jeg syntes bare at det var et ulogisk spørsmål. Tenker ikke mamma på disse tingene? Tenker ikke mamma på hvordan ting pleide å være før vi forandret på alt?
Jeg tror kanskje jeg tenker unormalt mye på dette. Rett og slett alt for mye. Jeg tenker på fortiden hele tiden, jeg tenker på da mormor levde, og da jeg så tante nesten hver eneste dag. Jeg tenker rett og slett på da jeg var liten, og jeg slapp å tenkte tilbake på ting, fordi jeg hadde det fint akkurat da. Jeg tenkte ikke på at i fremtiden vil en av mine aller nermeste, en av de jeg bryr meg aller mest om, dø av kreft. Jeg tenkte ikke på at unge mennesker kunne dø av slikt. Det var uvirkelig. Det er uvirkelig!
Men tiden har ikke bare brakt med seg slemme og uvirkelige ting. Den har også brakt med seg enorme erfaringer og endringer i livet.
Den har best av alt brakt meg sammen med ei helt fantastisk jente, som jeg akkurat i dag har delt 8 måneder som kjæreste sammen med.

Visit AdinaWorld.com to learn more about all the exciting things Adina for Life, Inc. is up to!

Follow our photo stream on Flickr to see all the crazy monkeys!

Do you Tweet? Because we Tweet!

Every monkey needs a friend! Won’t you be our friend on Facebook?

Jeg har ikke sett L word siden fredag, og nå kjenner jeg abstinensene komme. I hele dag har jeg ikke tenkt på annet enn akkurat det, og jeg vet at det er så mye annet jeg må prioritere. Nå sitter jeg i halvsøvne i stua mens jeg halveis gjør engelsk oppgaven, samtidig som jeg vet at jeg ikke er ferdig med å male og lakke trappa. Terese vil også ha meg til å farge håret hennes i dag, men jeg tror jeg blir nødt til å nedprioritere henne. Jeg blir rett og slett nødt til å prioritere engelsken og trøttheten min først.

Og, jeg savner kjæresten min. Jeg snakket med henne i går, men jeg savner henne likevel!

Jeg er så sliten og trøtt at jeg så vidt klarer å stå på beina mine. Nå har jeg levert norsk oppgaven til i morgen, og skal snart krype vellfortjent til sengs. helgen har gått med til øyebryntegnet og nattebesøk på fredagen, der Emma fik leke seg med ansiktet mitt (forrige inblegg) mens Amina, Adina, Thea og Marius satt å så på. Etter at folka gikk kom Adina og Marius tilbake på nattebesøk, og Marius ble hele natten. Sliten og trøtt våknet jeg til vekkerklokka 7 om morgenen og trodde jeg hadde forsovet meg til skolen. Etter litt fant jeg ut at jeg skulle på jobb, og etter en helvetes krangletur med mopeden min ut til stallen kom jeg endelig frem. Resten av dagen gikk med til handling med mamma, ny bukse og nye sko. Jeg trengte det virkelig. På kvelden bleika jeg håret, noe som så helt forferdelig ut, og dro ut i stallen igjen. Etter foringa var det bursdagsfeiring for noen av jentene i stallen. Jeg og Terese inviterte oss selv. Det var utrolig koselig med brus, kake og leker. Mørkehjemsel og blindebukken i ridehallen. Jeg har ikke ledd og kost meg så mye på uendelig lenge, og jeg følte meg som et barn igjen for en gangs skyld.
Da jeg kom hjem farget jeg håret rosa, så film og var i seng i 2 tiden. Søndags morget våknet jeg igjen til vekkerklokka og trodde jeg skulle på skolen. Jeg og terese dro ut for å ta morgen foringen, og ble faktisk nødt til å legge oss litt i kiosken ute i hallen etterpå. Begge to var så utslitte at bena bare vaklet rundt og levde sitt eget liv. Vi kom oss til slutt ut på tur i vinden, og da jeg kom hjem havnet jeg rett på sofaen noen timer. Jeg er fremdeles utslått, og sitter nå å sikler bort på senga som jeg snart skal krype bort i.
Alt i alt har jeg hatt en kjempefin helg, til tross for formen.

Har ikke blogga på ei stund nå, fordi det har ikke skjedd noe særlig. På tirsdag var jeg med Cecilie i noen timer, etter at jeg hadde tatt svineinfluensa-vaksina. Det var kjempekos å være med henne, hun er kjempeskjønn : )

I går var det Røde Kors. Vi var en del folk denne ganga; Meg, Ine, Vesle, Håkon, Adina, Lise, Nicco, Anahita og en annen fyr som jeg ikke fikk med meg navnet på : P  Skjedde egentlig ikke så mye på møtet, men vi prøvde hvertfall å finne ut om vi skal se Lilja Forever eller Blood Diamond (ikke det at vi kom så veldig langt i den diskusjonen).  Menne Adina fikk lappen igår ^^ *stolt*.

Og idag stod jeg, Ine og Vesle på stand i kantina i mat-fri, det var gøy : D Men var litt flaut også : P Vi hadde en slags blanding av menneskehandel- og rekruterings-stand : ) Vi delte ut nesten alle “En personlig eiendel er ofte det eneste de etterlatte har igjen etter noen som er savnet.” – kort vi delte ut.

I dag var kjæresten min så flink at hun klarte lappen!
Jeg vet at hun hadde gledet seg enormt til dette, og jeg er kjempestolt av henne! En feil på teorien, og full klaff på oppkjøringa, jeg er virkelig stolt!

Etter praksisen i dag kom Adina å hentet med i bilen, lovlig, og vi dro på Røde Kors. Etterpå dro vi til Nicolai å så film sammen med han og Karl. Det var utrolig herlig å se Nicco igjen, ettersom jeg omtrent ikke ser noe til ham lengre. Kvelden fulgte som vanlig med til litt L word før leggetid. Jeg er virkelig blitt hekta. Nå gleder jeg meg bare til en god natts søvn, og jeg i det hele tatt klarer å sove for en gangs skyld. Men det bør jeg med tanke på hvor trøtt jeg er!

Jeg skal ærlig inrømme at jeg har litt dårlig samvittighet for den dårlige bloggingen min i helgen, men jeg har rett og slett vært helt oppslukt av andre ting. På fredagen hadde jeg en helt utrolig fantasisk kveld sammen med kjæresten min, og på lørdag hadde vi filmkveld. Eirin, Adina og jeg. Vi så først Bridget Jones dagbok (2′eren) og etterpå så vi Melonas.
Jeg og broren min har vært alene hjemme i helgen, så jeg har sovet til lagt ut på dagen og brukt mye av tiden på L word. Jeg er helt hektet på serien og har siden tirsdag sett hele sesong 1 og halve sesong 2. Jeg vet ikke om andre gjør det, men jeg lever meg hvertfall veldig inn i serier, spesielt om jeg ser flere episoder sammenhengene og ikke bare en gang i uken. Så jeg sitter både å banner, gråter og ler til tv sjermen.
I dag kom mamma og pappa hjem fra London og de hadde, som alle søte foreldre har, med seg gaver hjem til barna sine. Jeg fikk en kjempegod joggedress, 3 par knestrømper, litt godteri og 15 bokser med skruf.
Nå er planen å se en episode til med L word, så skal jeg krype til sengs.

Klokka mi på blggen er fremdeles sommertid. Noen som vet om den stiller seg selv etterhvert eller om jeg må inn å stille den selv

Var på crash i går, sammen med Anniken, Ine, Anahita, Eline, Hege, Camilla, Bekki, Yvonne, Laura og Susanne : ) Eller, det var de jeg egentlig skulle være med, men jeg endte opp med å tilbringe mesteparten av kvelden med Cecilie : D Det var kjempekos. Hadde ikke sett henne på lenge, det vil si siden sommerfesten hos Adina! : O Vi hadde dermed, logiskt nok, masse å prate om. : ) Folk plystra på oss og gratulerte oss fordi vi gikk å holdt rundt hverandre xD Det var jævlig gøy egentlig, samtidig som det ble irriterende når folk ble helt stille ide vi gikk forbi xD Men det var kjempekos å treffe henne igjen, og håper det ikke blir så lenge til neste gang! : )

Dette ble et kort blogg-innlegg, men har noe lekser igjen på arbeisplanen som må gjøres, så blogges ; P

I have done it…or shall I say my army of friends, my fearlessly thirsty partner and me have done it. After buying four cases (yes…four entire cases or 48 glorious 750ml bottles) of Adina’s 2005 very last vintage of Petit Verdot, we have officially finsihed the last bottle. I have written about this wine previously…and it has inspired many lively conversations about my love of Australian wine and the rouge and risk loving winemakers that create such jewels as a 100% Petit Verdot. So this is a sad day when the wine, every last dropplet, has been slurped up. Adina has chosen to not continue this wine for reasons that I can not really fathom (other than the pure economic sense of growing a more popular, mass production type of grape like merlot) and thus we will no longer have the joy of this rare and delightfully pungently pure varietal. Adina had put an attractive slant onto the grape that I cannot find replicated in other vineyards imitations. Perhaps they spiked it with something? Honestly though, all I know is that anyone who was welcomed to our home with a glass of Adina Petit Verdot ended up lying on our couch three hours later and two bottles down, happy and gurgling joyfully.

Rest in peace Adina Petit Verdot…you will be missed!

Dagen idag begynte med to timer med MOT-besøk, noe som egentlig var ganske greit : ) Vi skulle lage et kart med et fotball-lag, der vi var keeperen selv, og så skulle vi plassere folk rundt på banen etter hvilken rolle de har for deg. Forsvars-spillerne var dine nærmeste o.s.v. Mine forsvars-spillere var Odd Arne, Biwi, Ine, og Hege. På midtbanen kom Else og BJ. Og borte ved det andre målet skulle vi plassere vårt mål, og personer som er viktige for at vi skal nå det målet vi har satt oss. Mitt mål var å bli journalist, og de som pusher meg, stiller opp, og gir meg pågangsmot havna der oppe. Det var mamma, mor, Emma og Adina : ) Alle disse folkene spiller en viktig rolle i livet mitt, og selvsakt har jeg flere som spiller en stor rolle, men som ikke kunne nevnes på arket ettersom det ikke var plass. : ) Men de folkene som ble nevnt: Jeg bryr meg om dere, er glad i dere, og stolte over å kjenne noen så flotte som dere! : ) Det samme gjelder såklart de andre vennene og bekjentene mine, men jeg satser på  å ikke begynne å ramse opp i redsel for å glemme noen : ) <3

Deretter hadde jeg engelsk, og så var det matte time. I de to siste timene var det gym, noe jeg ikke skulle ha : P Jeg måtte derimot løpe rundt å plukke søppel, noe Hege gjorde utholdelig : D Uten henne hadde det vært uutholdelig : P  Selv om jeg er stolt medlem av Natur & Ungdom, Grønn Ungdom og Miljøpartiet De Grønne, kan jeg umulig si at søppelplukking er gøy, hvertfall ikke uten å lyge : P

Så hadde jeg en samtale med sosiallæreren på skolen, Kjell. Han ville gjerne snakke om hvordan jeg har det, hvordan jeg har hatt det, og ting jeg opplever og har opplevd (ganske masse rot, ingenting å dra opp i dette innlegget hvertfall. Får se om jeg legger ut livshistoria mi på seksten års dagen ).

Må fortsette å pugge til historie-prøven jeg skal ha i mårra, så må stikke : P

The initial date for the shoot was actually 4th Oct, but their baby was not well on that day. So the shoot had to be postponed to another week.

We did the shoot at their apartment. Actually, they planned to have an outdoor shoot but since they will be moving from the house, they thought it might be a good idea to shoot at the house for memories sake.

Adina …well what can I say. She is so cute!! Geram giler tgk pipi dia…

It was a pleasure shooting you guys

Da, am fost si la mare.