Fru Judith lokka meg med på Åge-konsert på torget på laurdagskvelden. I farten gløymde eg at me som har eit sivilisert forhold til øyro våre, eigentleg ikkje bør utsetje oss for slikt (altså konsertar, sjølve musikken er OK). Men i alle fall oppdaga eg denne gongen kvifor volumet er så inni hampen oppskrutt på slike evenement.

Det er fordi at klientellet der, i dette tilfellet 15 000 betalande, er sett saman slik at ca. 17 kjem for å høyre musikk. Resten kjem for å drikke øl, brennevin (på lommelerke), røykje, stinke, elles oppføre seg som karikerte utgåver av russ (altså ikkje som ekte russ), og framfor alt snakke. Men ettersom det er musikk der, må dei gaule for å høyre kvarandre. For at dei 17 som kom for å høyre musikk, skal høyre musikken, må altså volumet skruast opp til det er musikken som vinn.

Som gretten, sutrande og fisefin gamal gubbe vil eg likevel gje fyrstepremien til dei tre gutane som var komne for å kose kameratsleg med kvarandre i heftig varierande kroppsstillingar, og dulte både kvarandre og omgjevnadene i ein konverserande ringdans medan dei kom med plutselege tilrop og balanserte ølbegeret på kreative måtar, helst i høge posisjonar. Slikt kravde litt konsentrasjon frå dei nemnde omgjevnadene. Etter ca. nitti minutt flytta dei på seg då i alle fall éin av dei fekk seg ei å kysse på. Som kompensasjon fekk me ein jentegjeng med rusbrus og miljøtilpassa stemmeband å forhalde oss til. Det fekk meg til å tenkje på klubben til Tommy og Tigern.

Bortsett frå dette var det ein fin konsert, som til og med hadde eit ortografisk mysterium å by på: Kvifor «Levv’a livet» med apostrof? Til vanleg vert ap’strofar stappa inn der noko er teke bort, og i folkeortografien vert apostrofen også stappa inn mellom røter/stammer og suffiks når desse elementa fylgjer ulike ortografiske normer. Det hot’aste dømetipset no for tida er konstruksjonar som «DRM’en» (normert: hottaste, DRM-en). Men i «levva» er jo ikkje noko fjerna og ikkje noko lagt til.

Eg har ein hypotese på lur, men av frykt for å verke endå meir sutrete enn eg allereie verkar, seier eg det ikkje høgt. I alle fall ikkje på norsk. Sed do, la hipotezo estas ke la a-sufikso laŭ intuicio estas sentata kiel fremda elemento, kvankam ĝi ja estas tute ordinara infinitiva sufikso kiu eĉ troviĝas en laŭnorma norvega lingvo. Kontraste, estas malfacile imagi ke oni skribus ekz. «lev’e» en dialekto kun e-sufikso, ĉar ĉiuj jam konas la ortografian reprezentaĵon «leve». Oni eble povas diveni kial. Og berre så det er sagt, dette var ei kvalifisert gissing på grunnlag av fagleg interesse for den mystiske apostrofen, og ikkje eit utslag av alderdommeleg grettenskap og indignasjon over ungdommen no til dags. Etter det eg veit, er eg framleis yngre enn Åge.

Men det omtalte volumet var barbarisk. Musikken overdøyvde rett og slett seg sjølv. Det er ikkje stort meir enn eit par veker sidan me var på ein utekonsert med samanliknbar (men langt frå identisk) musikksjanger i Polen, og der høyrde me musikken utan å måtte amputere øyro etterpå.

Un sample din Noaptea instinctelor, al treilea poem din volum. Titlul iniţial era Snipers in my head:

lunetişti

în oraş te poţi pierde foarte uşor
ei trimit puşcaşii marini să mă hăituiască
sniperi mă veghează la fiecare intersecţie
prin satelit mă urmăresc cei de la nasa
aşteptând prilejul să mă bombardeze

ca o ţintă mă plimb
ştiind mereu că fiece clipă poate fi ultima

dar am kalaşnikovul strecurat în ghipsul fals de la mână stângă
ghipsul pe care ţi-l pun în gât
când îţi spun cuvinte dulci
şi te aţintesc ca pe un peon ce eşti
taci
mă asculţi

voi lepăda această deghizare
doar ca să mă încord mai mult

şi dintr-un target am să mă prefac
în bombă vie

atunci când sniperii îşi intersectează ocheadele
când marea conspiraţie a declarat că e vremea execuţiei
schijele creierului meu
vor săgeta întreg oraşul

e destulă fiere în mine
să strălucesc mai abraziv ca soarele acesta acru
să mă detonez la septupla intersecţie din gruia
să fac din cetăţuie un manhattan
din toată românia un ground zero
să ardă de nervi vecinii noştri
că ţara a devenit un muzeu peren al terorismului
o poartă între cultura binladen şi civilizaţia mcdonald’s

o românie atomică
al cărei abur, profil şi cadavru
îl vezi şi de pe partea întunecată a lumii
ca un piranha expulzat din uterul pământului

[apărut în Apostrof]

Un text despre noapte, publicat in numarul din martie din Apostrof:

Noaptea, superego-ul şi omul funcţional adorm. Nu mai există cenzura cotidiană, care ne permite să coabităm, trăind, în schimb, în imediateţe. Ceea ce contează într-adevăr, ceea ce are valoare pentru sine, revine fulgerător în memorie. Nu mai există blocaje, pentru că scutul pe care îl punem în faţa lumii este spulberat – barajele, ce ne divid conştiinţa, sunt eliminate. Ne înfăşurăm în noapte în măsura în care ne desfăşurăm graniţele interioare – asemenea unui înger, care-şi nimiceşte statuia şi iese la suprafaţă. Există nopţii ale inimii (noche oscura) şi nopţi ale sensului, când simţi nevoia să te torturezi.
Dacă ziua are o componentă arhitectonică, noaptea este muzicală. Filosofii şi prozatorii pot funcţiona în regim diurn, poeţii niciodată. Ce este atât de splendid la noapte, ne putem întreba? Poate este supraestimată… Liniştea exterioară, rezultatul anestezierii întregului oraş (oraş, prin extensie univers, toropit, buhăit, anemiat, cu pleoape de uraniu), este doar substructura unei linişti interioare, în care putem fi egali cu noi înşine, nemaifiind castraţi procustian de funcţionalitate şi preeminenţa regulilor.
Când s-a făcut lumină în Grădina Eden, un aspect al configuraţiei umane a fost amputat. S-a încercat retezarea unei constante de haos, pe care o adulmecă nepotolit lunaticii. Pomul cunoştinţei binelui şi răului era un arbore de cafea.

Grupajul cu 75 de selecţii din 26 de reviste se găseşte pe pagina:

revist@ – Supliment toamna 2008

Idei în dialog – Nr. 9, 10, 11
Dilemateca – Nr. 9, 10, 11
Orizont – Nr. 9, 10, 11
Timpul – Nr. 9, 10, 11
Cuvântul – Oct, Dec
Tribuna – Nr. 146, 147, 149
Acolada – Nr. 13, 14
Steaua – Nr. 11-12
Familia – Nr. 9, 10
Apostrof – Nr. 9
Noua literatură – Sep-Oct
IDEA – Nr. 29
Secolul 21 – Nr. 1-6 / 2008

Denne var jo riktig bra. Si meg, -jobber det folk med grunnskoleutdanning i avisene nå om dagen?