Ping! er en iPhone-applikasjon som i dag har fått mye spinn via Twitter. Hva Ping! er for noe? Rett og slett en IM/chat-app for dialog iPhone-til-iPhone med push. Se omtale av Ping-app’en i en et litt shaky engelskspråklig YouTube-video under.

Lenker

• direkte til Ping i iTunes-store
• hjemmeside pingmessaging.com

(Scroll down for english version) Et par kamerater av meg i bergenske Norwegian Pirates har i ettermiddag sluppet sin første Facebook-applikasjon, United Notions i beta-versjon. Et prosjekt det blir utrolig spennende å følge videre.

Screenshot, Sarkozy

Animasjons-applikasjonen er en anerledes måte å kommunisere med dine FB-venner på gjennom lyd og animasjon. Norwegian Pirates har flere applikasjoner underveis med basis i en egenutviklet animasjonsmotor, men har ved launch valgt å fokusere internasjonalt med tre velkjente herremenn: Putin, Sarkozy og Obama.

Features:

• velg karakter
• velg bakgrunn
• velg voice-meldinger
• velg animasjonshandlinger
• send til venner / eller post til egen FB-vegg
• du kan spille av animasjonen du lager underveis i produksjonen din

Sjekk ut hva Jarle og Ivar i Norwegian Pirates har fått til, og vær ikke redd for å hjelpe dem ved å gi applikasjonen deres god omtale. Om du liker den da, vel og merke. Konsept og idé til tjenesten er deres helt og holdent. Underveis er bl.a amerikanske voice-actors benyttet.

Screenshot Putin

• United Notions fan-side

PS. Det er ved launch lagt inn et par norske sidesprang retning Jens Stoltenberg, Siv Jensen og Lars Sponheim (sjekk Putins melding til Lars – den er udødelig!)

——–ENGLISH VERSION———

Congratulations to my friends over at Norwegian Pirates that launched their very 1st Facebook-application United Notions this afternoon (norwegian time, that is). The app is a beta-release, and the product they’ve got coming is going to be extremely interesting to follow in the future.

United Notions is an animation-app which enables the FB-user to communicate with other users in a different way, using prerecorded voice messages and comic-animations. Norwegian Pirates has more under the hood, and will, based on their self-developed animation-engine, be pushing more great FB-apps in very near future. For their launch, they’ve focuse on three well-known gentlemen: Putin, Sarkozy and Obama.

Screenshot Sarkozy 2

United Notions, features

• choose your character
• choose background
• choose voice-messages
• pick animations
• send to friends / post on FB-wall
• you may play the animations at any time while you are making it

So, go check out United Notions. Even though this 1st app has one or two norwegian specialities, there is more than enough voice-lines for the rest of the world to play with. All voice is in english by the way.

If you like United Notions or wanna stay in touch with the developers, tune in on the United Notions fanpage.

Aplikasjoner for pin’an ni’dan og pyung’ahn cho’dan

På bildene: Hans Erik Hornell og Torkild Hausken. Fotograf: Wendolie Berrospi.

I denne og fremtidige artikler om bunkai vil referanseverket til termologibeskrivelse være hentet i fra bokserien Best Karate av Masatoshi Nakayama.

Dette er gjort av to grunner. For det første er at dette antagelig er den bokserien om kata som er best kjent av karatestudenter flest, i alle fall innenfor shotokan.

Nummer to er at bokserien stort sett bruker rett frem japansk terminologi, samt at bildene er nummererte og satt i sekvenser.

Om du ikke har Best Karate bøkene så vil allikevel artikkel stå på egen grunn. Jeg har i all enkelhet valgt å bruke de bøkene som referansemateriale når jeg henviser til teknikker ved navn.

For øvrig så kan bøkene enkel skaffes til Norge gjennom www.amazon.co.uk, som etter hva jeg forstår tilbyr de rimeligste leverandør av bøkene.

I denne delen skal vi se på det som er referert til som teknikk nummer 1 – Hidari gedan’barai i fra Heian 1 i Best Karate bok nummer 5.

Før vi kommer til selve applikasjonen ønsker jeg å se på det som antagelig er den mest alminnelige forklaringen på bevegelsene som inkluderer teknikk nummer 1 og 2.

Gedan’barai – oi’zuki

Sett i sammenheng til hverandre blir ofte gedan’barai forklart som en blokkerende handling før en kontring med en oi’zuki, men vi kan stille spørsmål om hvorvidt det finnes begrensninger som gjør denne forklaringen effektiv i en realistisk setting.

Første problemstilling er hvorvidt vi vil ha tilstrekkelik avstand for å kunne utføre den nevnte kombinasjonen. I og med at de fleste voldelige episoder starter på samtaledistanse er det lite trolig at en har den nødvendige avstanden, eventuelt reaksjonstiden en trenger for å kunne utføre en oi’zuki[i].

Selv om vi øker distansen mellom angriper og forsvarer vil det allikevel være problematisk å gjennomføre en gedan’barai og oi’zuki som kontring slik det er alminnelig undervist.

Hva betyr egentlig gedan’barai?

De aller fleste teknikker som definerer blokkeringer benytter uke som suffiks, som soto’uke og uchi’uke. Gedan’barai som teknikk bruker ikke dette suffikset, men blir allikevel omtalt som nedblokk[ii].

Bryter vi ned komponentene i uttrykket finner vi gedan som omtales som en nedovergående retningsangivelse. I tillegg er uttrykket brukt til å definere det som generelt er den lavere delen av kroppen[iii]. Uttrykket barai er en suffiksform av harai som er en kortform som betyr å feie av[iv].

Satt sammen kan en oversettelse forstås som å feie nedover.

Det er denne tolkningen av uttrykket som danner grunnlaget for bunkai for bevegelse nummer 1 i heian shodan.

Applikasjon

Applikasjonen som vi ser på i dette tilfellet er presentert som den prinsipielle bunkai.

Det finnes selvfølgelig masse alternativer til denne applikasjonen, og i de tilfeller det vil bli naturlig vil vi komme tilbake til disse i senere artikler. Utover dette så finnes det også alternative metoder for å utføre en teknikks prinsipper på, ofte omtales som henka’waza.

Hvor det er naturlig vil vi selvfølgelig gå nærmere inn på dette.

Mest av alt, anbefaler vi på sterkeste å huske at kata bør være en praktisk kunst, og den beste lærdom kommer gjennom praktisk erfaring. Legg bevegelsene til grunn og eksperimenter med forskjellige mulige applikasjoner.

Bunkai

Når vi skal feie nedover, så må det første spørsmålet vi stiller oss være hva skal vi feie nedover? og videre hvordan går vi frem?

Vi har gjennom teknikken gedan’barai ett par tilgjengelige alternativ, selvfølgelig betinget ut i fra situasjonen.

I praktiske øyemed er det aldri ett spørsmål om rett bunkai, men heller ett spørsmål om å tolke en situasjon korrekt og deretter bruke en best mulig tilpasset applikasjon.

I så henseende er de neste eksemplene kun ment som forslag til utøvelse av teknikken, og ikke forslag til løsning av en slik uønsket situasjon om den skulle oppstå.

Alternativ vinkel på bildene.

Når en gjennomfører teknikken er det viktig å sørge for å manipulere de bevegelige delene av motstanderens kropp. Fronthånden i teknikken vår, den som feier nedover, må være i stand til å flytte det den forsøker å feie vekk, eksempelvis hodet. Teknikken er betraktelig verre å gjennomføre mot kroppen.

I det vi gjennomfører teknikken mot hoderegionen kan det å rulle underarmen vår over motstanderens hake gi en attraktiv effekt i teknikken som gjør det enklere i føre han nedover mot kneet vårt.

Ett mulig tillegg til applikasjonen er å bruke ansetningsbevegelsen som en åpning for å levere ett albueslag som kan gjøre hovedteknikken enklere å utføre.

Henka’waza

Om vi bruker prinsippet i bunkai ovenfor, så kan en mulig henka’waza være å gå rundt motstanderens hode om en ikke kommer inn på fremsiden.

I forbindelse med denne utførelsen er det viktig å huske at om eventuelt motstanderen har fått festet grep så kan han dra deg med ned.

I tillegg er det vesentlig å huske at denne teknikken kan også brukes på motstandere med lite hår, da man kan bruke øret som alternativ. Som ett tredje alternativ forsøk å stikke pekefinger inn i munnen til motstanderen og dra han etter kjeven. Bare vær oppmerksom på å unngå å bli bitt av motstanderen. Denne metoden omtales ofte som en fiskekrok av åpenbare grunner, og teknikken er blant annet synlig i shotokan kataen hangetsu. I tillegg finnes det en historie om hvordan Chotoku Kyan overvant en motstander ved å bruke denne teknikken[v].

Igjen kan ansetningen være med på gjøre hovedapplikasjonen enklere. Her ved å vri hodet til motstanderen for å gi ett enklere grep og for å starte bevegelsen i applikasjonen.

Fumi’kae som bunkai

Å utføre en fumi’kae er oftest den praktiske forklaringen som blir gitt på teknikkene i heian’shodan for å få de til å passe sammen med en blokk og kontring forklaring. Kort fortalt er det å utføre en fumi’kae den japanske definisjonen på å bytte fot, med andre ord vi beveger oss inn mot målet med å trekke fremste fot tilbake og sett bakerste fot frem. Jeg har valgt å lande på oversettelsen kryssende skritt[i].

Selv om dette er absolutt en mulighet, så er det ikke hva jeg ville ha presentert som en prinsipiell bunkai. Det er trolig mer passende å definere bruk av fumi’kae i forbindelse med forklaring av kata for en oyo.

I dette tilfelle en prinsipiell utnyttelse av tai’sabaki som kan hentes ut i fra kataen. I så tilfelle kan denne typen forklaring også benyttes mot sirkulere sparketeknikker uten faktisk måtte blokkere den innkommende teknikken.

Wado’ryu sin åpningssekvens

Innen alle de forskjellige stilartene som benytter denne kataen finnes det ett utall med mindre variasjoner. Imidlertid skiller wado’ryu, samt en del shito’ryu stilarter sin versjon seg markant ut i forhold til resten. Dette gir grunnlag for å se på alternativ bunkai til kataen.

Teknikkene som benyttes i åpningssekvensen i wado’ryu sin pinan’nidan har varierende terminologi avhengig av kilde, og vi har benyttet den japanske terminologi mahamni’no’nekoashi, tettsui’otoshi’uke som alminnelig vil bli oversatt til fallende hammerblokk, i lang kattestilling. Denne teknikken erstatter da teknikk 1 hidari gendan’barai i blant annet shotokan stilartene.

Vi forutsetter at de som har spesiell interesse av dette avsnittet primært vil være studenter av wado’ryu og shito’ryu, og derfor har inngående kunnskap om hvordan kataen utføres som soloform og detaljene i bevegelsene. Vi vil derfor ikke gå nærmere inn på utførelsen av selve kataen, men konsentrere oss om den mulige bunkai.

Trolig tar teknikken sikte på å vise oss forsvar mot det å bli holdt fast i ett bjørnegrep.

I utgangspunktet kan kanskje ett bjørnegrep se relativt harmløst ut, da den ikke aktivt gjør annet enn å holde en person fastlåst. Imidlertid bør en alltid være oppmerksom på hvorfor noen vil utføre ett bjørnegrep på oss, for er låsen sikret er man i realiteten forsvarsløs mot innkommende angrep i fra andre. Eksempelvis kan en bli påført ett bjørnegrep og løftet på plass hvor en medhjelper vil kunne med letthet gå til angrep på oss.

I tillegg kan en risikere å bli løftet opp og eksempelvis kastet i asfalten.

Det er også en kort distanse å gå for å endre ett bjørnegrep til en langt farligere nakkelås.

Wado’ryu bunkai

I utgangspunktet håndterer teknikken forsvar mot ett forsøk på ett bjørnegrep hvor angriperen ikke har fått sikret grepet.

I vårt andre tilfelle håndterer teknikken forsvar mot ett bjørnegrep hvor angriper har sikret grepet rundt forsvareren.

Med hensyn til å åpne ett sikret grep er det viktig at vi er forberedt på utføre teknikken både til venstre og til høyre, uavhengig av at kataen kun viser bevegelsen mot venstre. Den armen vi først sikrer ett grep rundt motstanderens fingre på er den siden vi beveger oss mot.

I det man utfører denne teknikken mot ett sikret grep er det viktig å huske på å assistere utførelsen med andre teknikker for lettere å kunne få tak i motstanderens fingre, for eksempel ved å forsøke å skalle bakover mot motstandrens ansikt, eller å trampe mot skinnledd og fot.

I de tilfeller en står ovenfor en mannlig overfallsmann kan en også forsøke eventuelt å gripe skrittet med en hånd samtidig som man løsner grepet hans. Sistnevnte krever da koordinering i henhold til motstanderens grep, avhengig om det er fingrene på venstre heller høyre hånd vi tar tak i.

[ii] Se www.stavangerkarateklubb.no/index.cfm?id=171141.

[iii] Se www.stavangerkarateklubb.no/index.cfm?id=171141.

[iv] Se www.stavangerkarateklubb.no/index.cfm?id=N171142.

[v] Se artikkelen om Chotoku Kyan tilgjengelig på sunflowersamurai.wordpress.com.

[vi] Se www.freedict.com/onldict/jap.html, se fumikomu og kae.

På bildene: Hans Erik Hornell og Torkild Hausken. Fotograf: Wendolie Berrospi.

Ett alminnelig svar på spørsmålet hva oi’zuki er, pleier å ligge i retning av å gå og slå samtidig.

I det spissfindige hjørnet så vil det kanskje bli lagt til at teknikken skal utføres gjennom å slå med den hånden på samme side som den fremste foten og at oi’zuki skal utføres i en zenkutsu’dachi.

I en full utbrodering ville nok forklaringen innholde ett skille mellom en nybegynners og videregåendes karatestudentes oi’zuki, hvor;

En oi’zuki for en som er ny i karate er i all enkelt å gå frem og slå ett lineært slag i en zenkutsu’dachi stilling.

For den videregående student er derimot hele prosessen med å utføre en oi’zuki en lang rekke kompliserte tekniske bevegelser hvor studenten kontrollerer golvkontakten gjennom føttene, og har muskelkontraksjon og ekspansjon i bein.

I tillegg har han stabilitetskontroll i overkroppen, samtidig som han sørger for rett vektdistribusjon og balanse i bevegelsen som gir den korrekte overførselen av energi gjennom kroppen frem til målet for slaget.

I tillegg skal den videregående eleven også sørge for å ha zan’shin og mu’shin, den rette mentale innstilling.

Men hva er egentlig en oi’zuki?

Selv om spørsmålet virker besvart så gjenstår det behov for ytterligere forklaring. Absolutt alt i avsnittet ovenfor er en allmenn akseptert beskrivelse av oi’zuki, både i enkelhet og i detalj. Det er selvfølgelig mulig å gå enda mer i detalj om en ønsker det, men det svarer fortsatt ikke på spørsmålet hva oi’zuki skal brukes til.

For det bør gå ett klart skille mellom beskrivelsen og forklaringen av teknikker. Å si at en oi’zuki er å ta ett skritt frem mot målet for å slå det, er på sitt beste kun en beskrivelse og ikke en reell forklaring. Om vi kun bruker oi’zuki slik, som i de fleste terminologiordlister, vil vi oppdage en rekke praktiske og teoretiske begrensninger.

De teoretiske begrensningene

I norske terminologiordlister er oi’zuki ofte beskrevet som i følgende eksempel;

”Oi-zuki (karate) – Slag til samme side som første foten, idet man går ett steg fremover. Kalles Jun-zuki i noen stilarter”[i].

I de fleste engelske terminologilister er oi’zuki beskrevet som enten ”a stepping punch” eller ”a lunge punch”[ii].

Definisjonen på ”lunge” er ifølge Websters dictionary ”the act of moving foreward suddenly” og som verb er definisjonen ”make a thrusting foreward movement”[iii].

På den teoretiske siden er det interessant å se på selve oversettelsen. Oi’zuki er sammensatt av oi og tsuki. Sistnevnte kommer fra verbet tsuku, som kan oversettes til å bety ”å støte, passere, lange ut, stikke, og gjennombåre”[iv]. Her kan vi se sammenfall mellom de japanske ideogrammene og den engelske oversettelsen ”lunge”.

Imidlertid er det mer interessant å merke seg at ingen steder blir tsuku oversatt med å skritte heller gå. Det finnes faktisk heller ingen referanser til at tsuku skal benyttes til å definere ett slag. Det er egenskap som er tillagt uttrykket.

En forklaring på hvordan dagens mest brukte oversettelse er kommet i stand kan vi trolig forklare ved å se på oi. Ordet kommer i fra ou som blant annet oversettes til ”å jage” og ”å springe etter”[v].

Ser man på de tilgjengelige mulighetene er det lett å se at en oversetter kunne valgt å bruke ”å springe etter” og for eksempel ”støte”, til å komme frem til oversettelsen ”gå og slå”. På engelsk; ”stepping punch”.

Problemstillingen med å bruke denne oversettelsen er at den forbigår mulighetene som ligger i uttrykket oi’zuki.

Oversettelsen låses fast til ”gå og slå”. Verken mer heller mindre.

La oss ta en ny evaluering av uttrykket oi’zuki.

Denne gangen bruker vi ”å jage” istedenfor ”å springe etter”. I oversettelsen av tsuku legger vi ikke til noe, men bruker en av de tilgjengelige definisjonene som allerede finnes, som for eksempel ”å støte”. Da blir oi’zuki oversatt til å kunne bety ”å jage og støte”. Hvilket er noe helt annet enn å ta ett skritt mot målet for å slå det.

Denne definisjonen dominerer på ingen måte teknikken. Det blir ikke fortalt noe hvordan du skal støte motstanderen, heller ikke hvordan du skal jage etter han.

Oversatt på denne måten åpner det seg en hel ny verden for bruk av oi’zuki som sammenfaller lettere med andre kampkunsters bruk av uttrykket tsuki, som for eksempel kendo[vi].

Ut i fra en personlig innfallsvinkel føler jeg at å benytte ”å jage og støte” er en mer instinktiv korrekt uttrykksform for oi’zuki. Spesielt som shotokanutøver som kan spore stilartens røtter tilbake til Shuri’te og Sokon Matsumura[vii].

Det var ved Shuri by at hard stil karate på Okinawa ble formet og grunnlagt, og jeg tror at å tolke oi’zuki proaktivt er en uttrykksform som er i tråd med de premissene Sokon Matsumura la ned for at hans studenter, som skulle være i stand til å jage etter og sette motstanderne ut av spill så raskt som mulig[viii].

Jeg har selv valgt å forklare oi’zuki som vi skal se på i neste avsnitt, som ”å sikre og angripe”.

De praktiske begrensningene

Når man skal diskutere de praktiske begrensningene ved oi’zuki som en ”gå og slå” teknikk er det viktige å ha en definert ramme rundt teknikken, for karate som kampkunst kan løselig deles inn i to kategorier;

Selvforsvar og som sport.

Det er viktig å ha ett klart forhold til hvilken bakgrunn diskusjonen tar utgangspunkt i.

Karate som sport har klart definerte regler[ix] som utøvere må forholde seg til, med dommere som står klar til å håndheve disse. I tillegg foregår trening og sportsbegivenheter hovedsakelig på ett ferdig oppmålt område som er identisk hver gang.

I selvforsvarsbetinget bruk av karate er det derimot ingen regler. Dynamikken i hvordan en situasjon som rettferdiggjør bruk av selvforsvar er svært ulik innledningen til en sportskamp. Det vil nødvendigvis heller ikke være noen tilsted for å bryte opp og hjelpe til, og slike situasjoner kan oppstå på ett uttall forskjellige steder.

Bunnlinjen er at vi trolig blir formet ut i fra hva vi syntes er viktigste med karate. Det smitter over på vårt syn på det tekniske.

En dyktig sportscoach vil vektlegge rendyrking av teknikker som vinner frem i turneringer, og gjerne spesialisere utøvere på teknikker som de er fremragende dyktig på. Hvorvidt disse teknikkene er effektive som selvforsvar blir sekundært. Det er først og fremst tekniske aspekter som vinner konkurranser som vil bli vektlagt.

Likeså i den andre enden av skalaen finner vi selvforsvarsstudenter, som trolig ikke tar hensyn til hvorvidt en teknikk er egnet til å vinne poeng med heller har estetisk verdi. Er teknikken ineffektiv mot en arketypisk bestemt voldelig overfallsmann vil den trolig bli valgt vekt.

Med definisjonene på plass kan vi gå nærmere inn å se på hvordan oi’zuki passer inn henholdsvis hos utøvere av sportskarate og hos selvforsvarsstudenter.

I sportskarate

Den største hindringen og ankepunktet mot en oi’zuki i forbindelse med sportskarate er avstanden teknikken må krysse for å nå målet sitt.

I all enkelhet er påstanden at når oi’zuki utføres som en ”gå og slå” teknikk så er den for sakte for moderne shiai turneringer.

En av tre ting vil skje. Konkurrenten som utfører oi’zuki vil bli lest, blokkert og kontret før han får mulighet til å gjøre ferdig teknikken sin. Det andre alternative utfallet er at motstanderen vil lese teknikken og trekke seg ut av målsonen.

I eksempelet under har vi det siste alternativet, når en forsøker å bruke oi’zuki som kontringsteknikk. Angriperen entrer med ett slag mot hode som blokkeres av forsvareren som forsøker å kontre med oi’zuki. Dette blir raskt slått ned av angriperen som er inne med en oppfølgerteknikk før forsvareren kan nå frem og inn med en oi’zuki.

Likeså ser vi i neste fotoserie hvordan den defensive partneren kan velge å trekke seg unna ett innkommendeoi’zuki angrep fremfor å blokkere og kontre.

En av følgene av timing og distanseproblemer med oi’zuki er at den naturlige responsen for en forsvarer er å blokkere og kontre med en mer umiddelbar teknikk, som ofte er tilfelle.

I selvforsvar

I en selvforsvarsbetinget situasjon er igjen det største problemet for en oi’zuki som en ”gå og slå” teknikk avstanden den må dekke.

Denne gangen er imidlertid problemstillingen at en sjeldent vil kunne beregne å stå langt nok vekke i fra en overfallsmann til å kunne utføre en oi’zuki.

Ett voldelig utfall starter sjeldent uten forvarsel. Det er som regel en form for verbal konfrontasjon først[x]. Ved denne delen av ett angrep vil avstanden mellom overfallsmannen og forsvareren være på en normal taleavstand, og en kan ikke regne med å ha den avstanden en starter med i shiha’kumite.

Ulogisk?

Så hvorfor blir teknikken vektlagt så mye i grunnleggende trening hvis den er ineffektiv både til selvforsvar og til shiha’kumite?

Skulle svaret være er at en oi’zuki kun er ment som en øvelse for nybegynnere, har vi fortsatt ett par ubesvarte spørsmål;

For hvis det er tilfelle at teknikken er en nybegynnerøvelse lærer vi i hovedsak en unødvendig teknikk, som i seg selv ikke tjener oss på noen som helst måte. Verken til konkurranse heller selvforsvar. Videre vil det også paradoksalt nok si at jo mer vi trener på en ineffektiv teknikk, desto dårligere blir vi som utøvere.

Skulle grunnen være at vi gjøre det for å trene kroppen vår så finnes det en rekke andre øvelser som vil være langt mer egnet og sannsynligvis gi bedre resultater[xi].

Uansett hva en velger å lande på så virker svaret i beste fall delvis ulogisk, og verken teknikk heller kampprinsippene i oi’zuki kommer skikkelig frem.

Hiki’te

Hiki'te i fra bubishi. Legg merke til føttenes rolle hos personen til høyre.

Ofte referert til som Gichin Funakoshi sin mestertekst, er Karate’do’kyohan ett kompendium bestående av fundamentale elementer og terminologi, grunntrening, formell sparring, samt en oversikt over vitale områder på menneskekroppen, i tillegg til kata. Sistnevnte utgjør hoveddelen av boken.

I forbindelse med oi’zuki kan en finne ett par interessante oppføringer, men overraskende nok ikke i kapittelet for grunntrening hvor teknikken er beskrevet.

Om en istedenfor ser på kapittelet for fundamentale elementer; under avsnittet for håndblokkeringer vil en finne en beskrivelse av en teknikk som heter hiki’te.

I moderne tid blir dette ofte forklart som å bringe hånden tilbake i en klarposisjon[xii], selv om det finnes andre forklaringer som er mer i tråd med boken til Gichin Funakoshi. Disse tilhører imidlertid ofte andre stilarter[xiii] en shotokan.

I Karate’do’kyohan står det å lese at hiki’te er en variant av kake’te, hvor en fanger motstanderens arm og angriper han mens du trekker han til deg. Hans balanse er brutt og effekten av hans angrep er tapt, i tillegg kan kontringen forsterket[xiv].

Hver gang vi trener på oi’zuki som en grunnleggende øvelse, så trener vi på hiki’te.

Det er hånden vi trekker tilbake når vi går frem og slår. Når en aktiv rolle blir lagt til den hånden så endrer oi’zuki seg i fra ha en søkende rolle til å ha en dominerende roll som kontrollerer motstanderen vår så vi bedre kan angripe.

Som vi ser har vi nå muligheten til å benytte ett nytt redskap for å gi nytt liv til oi’zuki som ett effektivt angrepsvåpen i både shiha’kumite og juji’kumite.

I eksempelet under benyttes hiki’te hånden proaktivt for å forstyrre balansen og rytmen hos motstanderen ved å koble seg på fronthånden hans og trekke han innover for å skape en åpning for slaget vårt.

I neste eksempel ser vi aktiv bruk av oi’zuki i en defensiv situasjon hvor forsvarer bruker angriperens momentum sammen med en aktiv hiki’te for å endre hans retning og utnytte det til å kontre.

Det vi kan se av eksemplene er at oi’zuki som teknikk består av to aktive deler som jobber sammen, en hånd som trekker til seg og en som slår.

I selvforsvarssituasjoner oppstår den fysiske konfrontasjonen følgelig annerledes enn på en konkurransematte.

Trolig starter de fleste overfall mens en står i en naturlig samtaleposisjon på en langt korter avstand enn den man starter med i en sportskarate kamp.

En bør søke å lære å gå teknikker i fra en naturlig stilling. I lys av dette forandrer oi’zuki seg i forhold til hvordan den utføres som en grunnleggende øvelse i kihon da den blir langt raskere og dynamisk kortere.

Oi’zuki utført som en vanlig kihon’waza.

Utført i fra en naturlig stilling blir en oi’zuki ett utmerket redskap for å kontre arm og håndleddsgrep, samt forsøk på å skubbe.

I forbindelse med håndleddsgrep og armgrep er det ført opp en interessant merknad i Gichin Funakoshi sin bok Karate’do’kyohan.

Under hiki’te står det å lese at en trekkende bevegelse koblet med en vridende bevegelse er mye mer effektiv enn en rett trekkende bevegelse[xv]. Vi kan bruke denne vridende bevegelsen til å skaffe oss overtaket hvis vi selv blir forsøkt holdt fast.

San’kyo i karate?

Innen grunnleggende aikido finnes det ett sett med øvelser som omtales som san’kyo, på norsk; den tredje øvelse.

Enkelt forklart innebærer dette settet med øvelser å få underarmens to bein til å støte sammen slik at mottakeren av teknikken løfter sin albue for å kunne lette på smerten[xvi]. I det dette skjer søker aikido utøveren kontroll over leddene på mottakeren for å utføre en låsning og sikre overtaket.

Finnes en lignende teknikk i karate? Svaret er både ja og nei.

Som formell teknikk eller ett sett med øvelser, så er svaret nei. Til nå har ennå ikke møtt en karateklubb som har det i sitt pensum.

Som en øvelse alle har gjort, og antagelig gjør på hver eneste trening, så er svaret ja.

Hver gang vi slår en tsuku heller utfører en hiki’te, så utfører vi en forenklet san’kyo.

I min mening er san’kyo teknikken grunnen til at vi vrir så markant på knytteneven på vei ut i fra hoften og på vei tilbake til hoften. Det er ikke for å skape mer momentum i slaget[xvii].

Forskjellen mellom aikido sin san’kyo og den i karate ligger i avslutningen. I aikido brukes den til å skape en åpning for å påføre motstanderen en mer avansert og avsluttende låsning. I karate brukes den i all enkelhet til å forpurre balanse og forskyve avstanden til motstanderen.

San’kyo påført i fra hoften og ført ut for å skape større avstand mellom forsvarer og angriper slik at optimal slagavstand kan nås.

Det finnes for øvrig referanse til at san’kyo også kan ha blitt omtalt i muntlige overleveringer for å forklare kataer, da som ”å henge motstanderen på himmelen” som ett bindeledd mellom to teknikker[xviii].

Bruk av beina for å underbygge slaget

På alminnelige treninger utføres ofte oi’zuki i ordinær framstilling. Denne stillingen kan ganske effektivt brukes som ett eget våpen eller kan være med på å underbygge ett overkroppsangrep. Med en god bøy i den fremste foten kan vi bruke knærne våre til å angripe motstanderens føtter samtidig som vi slår inn.

I visse tilfeller kan også fremstillingen i oi’zuki brukes i fra innsiden for å forstyrre motstanderens balanse. Det gjelder spesielt de som utfører zenkutsu’dachi med en halvmåne bevegelse, eventuelt når oi’zuki utføres i fudo’dachi.

Stillingen vi utfører oi’zuki i kan også underbygge teknikken til å utføre ett kast.

Konklusjon

Gichin Funakoshi

Så hva ligger egentlig i en oi’zuki?

Det kan selvfølgelig være så enkelt som å gå og slå. Det finnes ingen beviser for at det ikke er det, men indikasjoner forteller at det kan være så mye mer.

I de få eksemplene som vi har sett på har vi åpnet for mange muligheter, og de muligheten kan utvides. Har vi flere muligheter til å bruke prinsippene vi har lagt til grunn i eksemplene i vår kumitetrening? Gir det rom for å legge vekt på nye elementer i kihon? Hva med oi’zuki i kata? Kan vi finne nye applikasjoner?

Trolig er det like mange forslag som det er studenter.

Som avslutning siteres Gichin Funakoshi i fra Karate’do’kyohan;

”…Dette er en teknikk som brukes med hensyn til en motstander og aggressivt angriper han (med)”[xix]

[ii] For eksempel www.shotokankarate.ca/shotokan%20terminology.htm.

[iii] Se Webster dictionary; www.ordbok.com/engelsk/en-no-en.html. Søk på ”lunge”

[iv] Søk på tsuki på www.freedict.com/onldict/jap.html.

[v] Søk på ou på www.freedict.com/onldict/jap.html.

[vi] Se for eksempel www.youtube.com/watch?v=KSSd1Eimyhs.

[vii] Se www.karatebc.org/acrobat_files/karate-geneology-map.pdf.

[viii]Se Shotokan’s Secret av Bruce D. Clayton, Ph.D, side 145.

[ix] Se for eksempel www.karateworld.org/index.php?Itemid=34&id=49&option=com_content&task=view

[x] Se Bunkai Jutsu av Iain Abernethy side 51.

[xi] Se for eksempel www.iform.no/pub/kat.php?id=7.

[xii] Se www.stavangerkarateklubb.no/index.cfm?id=171142

[xiii] Se for eksempel www.karatejutsu.blogspot.com/2006/07/hikite-pulling-hand.html.

[xiv] Se Karate Do Kyohan av Gichin Funakoshi, side 22.

[xv] Samme som sluttnote XII.

[xvi] For eksempler på sankyo i aikido se www.stenudd.com/aikido/sankyo.htm.

[xvii] Se Karate Strikes av J. Walker, id. 846-847.

[xviii] Se Hidden Karate av Gennosuke Higaki side 83.

[xix] Se Karate Do Kyohan av Gichin Funakoshi, side 31.

Web 2.0 begynner som smått å gro på meg, uten at jeg er på langt nær frelst enda. For å være connected hvorhen jeg nå går har jeg tatt et steg videre når det kommer til programmer jeg bruker, spesielt på mobilen.

PockeTwit er “Twitter made usable” på mobil. Et tastetrykk (eller skjermtrykk) er alt som skal til for å tweete noe. Bilder, tinyurl’s osv. er enkelt lagt til ved et enkelt tastetrykk. Bildet du ser over er over den tredelte skjermen lagt attmed hverandre. Man scroller lett mellom de tre vertikale inndelingene med å dra skjermen på samme måte som man drar skjermen for å scrolle nedover lista over tweets.

Facebook har også blitt mer mobilvennlig enn de dårlige mobil-sidene et fåtals avhengige har brukt i for lang tid. Xda-Developers er en gjeng smarte folk som har utviklet så og si alt til Windows Mobile. De slår til igjen med en enkel og grei Facebook-applikasjon. Et tastetrykk for å gjøre det meste her.

Da Twitter er det som kanskje er mest eksploderende for tiden kan vel ikke ekstra goder til dette nevnes for mye. Blu er en eyecandy-Twittapp uten like utviklet til Windows. Men smådetaljer i annimasjonene og et sexy overall look, er denne absolutt verd å sjekke ut. Desverre et par småmangler ved første øyekast, men eyecandy veier opp for de fleste.

NB! Følg utviklingen frem mot Studentlekene 2010 på twitter@sl2010!

Applikasjonen hadde jeg på en vognpose med splittede ben som aldri ble ferdig og jeg ville så gjerne bruke den til noe. Jeg tok utgangspunkt i en grå gjenbrukspose fra Meny for å lage mønsteret til denne veska, forlenget bare skulderstroppene litt og vips en romslig og deilig barnehageveske som Cornelia er veldig stolt av også. Har lyst til å lage noen flere til shopping og svømmehallturer også.

Personlig har jeg hatt behov for en applikasjon som denne meget lenge. Som en motstander av kontanter bærer jeg ytterst sjeldent mynter, men har ofte store problemer med å ta avgjørelser i hverdagen. Med “CoinToss” spinnes en mynt veldig fort rundt, og gir deg enten “Heads” eller “Tails”. La oss f.eks si at klokken er 13:00, du sitter på en restaurant og klarer ikke å bestemme deg for hvilken rett du skal velge til lunsj. Plukk ut de to mest aktuelle. Heads: Pasta, Tails: Pizza. Sveip fingeren vertikalt fra bunn til topp, og mynten spinnes. Valget er tatt!

Last ned fra iTunes Store her (gratis)

I følge Hirokazu Kanazawa sin bok Karate fighting techniques, var kata i all hovedsak karatetrening på den tiden da den kun foregikk på Okinawa. For det meste ble elevene drillet i forskjellige former, i tillegg til visse styrkeøvelser kalt kake’dameshi[i].

Dette er en ganske så alminnelig fremstilling av tidlig karatetrening, men når mestre i fra gammel tid fortalte om å gå samme kata i dunkelt lys, natt etter natt foran sine lærere, så tror jeg de ikke utbroderte hvorfor kata var så viktig.

Kata, om en ser det i fra rett innfallsvinkel kan være ett høyst effektivt selvforsvarsredskap, og en del av ett viktig arsenal for å kunne beskytte seg selv og andre for fare[ii].

Sand i maskineriet

Å gå kata som soloform er den formen for trening som er kjent for studenter flest. Der vi enten alene heller på rekke og rad sammen med andre utfører en serie bevegelser, som en form for skyggeboksing. Imidlertid er det mye mer til kata en bare denne soloformen.

Jeg tror når de gamle mestrene fortalte om sine netter med katatrening så utelot de å fortelle om alle sidene ved treningen heller så tok de det bare for gitt at vi skjønte at det var mer enn bare soloformen ved en kata.

Jeg velger å tro at det er den sistnevnte som er det mest reelle, selv om det finnes mange teorier om hemmeligholdelse etter at karate ble tilgjengelig for allmennheten. Blant de mer populære teoriene finner vi for eksempel påstander om at teknikker som ble sett på som farlige ble fjernet i fra kataene. Det er også blitt hevdet at heian/pinan kataene er treningskataer uten reelt innhold, utviklet utelukkende som formelle øvelser. I tillegg er det blitt antydet at Gichin Funakoshi stod i spissen for en større hemmeligholdelse av kataenes reelle betydning sammen med andre av datidens karate pionerer[iii].

Hvis dette er tilfelle så strider det imidlertid imot noen av karatens viktigste dokumenter, sett i historisk kontekst. Blant annet Itosu sitt kjente skriv i fra 1908, tode’jukun, letter oversatt til å kunne forstås som karatens 10 råd. Ved avsnitt 6 står det;

”Øv på kata ofte, lær betydningen av dem og når de skal brukes før de blir øvd på. Det finnes mange muntlige instruksjoner for slag, blokk, bryting, og hold[iv]-[v]”

Hvis det er meningen at kata kun skulle fungere som formelle øvelser, hvorfor skulle det da være nødvendig å lære betydningen bak bevegelsene, langt mer lære betydning så inngående at de kunne øves på som selvforsvarsteknikker som det blir implisert i avsnittet.

Videre, hvorfor vill Itosu ha skapt fem pinan kataer som formelle øvelser og gi fra seg ett slikt råd hvis de kataene ikke inneholdt praktiske kampegenskaper. Pinan kataene ble for øvrig kjent for offentligheten før han sendte tode’jukun dokumentet fra seg[vi].

En mulig forklaring på hvorfor innsikten om kata applikasjoner kan virke så hemmeligholdt kan også ligge i avsnitt 6;

”… Det finnes mange muntlige instruksjoner …”

En teori ut i fra gjeldende utsagn kan være at studenter gjerne ble lært selve formen, men ikke forklaringene. Sett i lys av at før 1902 hadde en karatelærer en håndfull studenter, men etter at karate ble introdusert på skolene i Okinawa var det nå flere hundre elever på en lærer, så er det ikke utenkelig at forklaringer ble tilbakeholdt til det hadde utviklet seg fortrolige lærer til student forhold. En slik teori kan også sammenfalle med prinsippet om okuden’waza[vii], såkalte hemmelige teknikker. Hvis forklaringer kunne bli tilbakeholdt, er det lett å se at dette kunne bli oppfattet som hemmeligholdelse, spesielt når overleveringer kun ble gjort muntlig.

Videre kan vi legge epoken karate ble offentliggjort i til grunn som en mulighet for at applikasjoner ikke ble viet noen særlig oppmerksomhet. Først og fremst var Okinawa på vei inn i fredligere og moderne tider. Satsuma klanen som regjerte over Okinawa falt med slutten av edo perioden. Noe som betydde slutten på samuraienes enevelde over ett våpenfritt øyrike, og man slapp å frykte en umiddelbar død fra en misfornøyd samurais hånd[viii]. Behovet for selvforsvar var begynt å minke, og folket levde fredligere enn tidligere.

Et annet aspekt ved karaten i årene etter introduksjonen på fastlandet var at i motsetning til judo og kendo så manglet den anerkjennelse i fra Japan gjennom Dai Nippon Butokukai, lettere oversatt til Japans større kampkunstforbund. Hovedvekten av arbeidet med karate på den tid ble lagt på å få til ett samlende innhold og læresett, en felles uniform, samt utforming av ett konkurransesystem. I tillegg måtte karate fortsette å distansere seg i fra noen av sine mest voldelige teknikker og kinesiske herkomst for å bli akseptert.

Med hensyn til kravene som Dai Nippon Butokukai stilte ovenfor karatens pionerer er det interessant å se at de ønsket å fjerne de mest voldelige teknikkene og promotere konkurranser istedenfor. Det kan forklare ett eventuelt skifte av fokus fra applikasjon til fremføring. Karate utviklet seg til å bli en sport.

Dette igjen er underbygget av blant annet navneskifte fra to’te, kina hånd, til kara’te, tom hånd. Sistnevnte er alminnelig kreditert Gichin Funakoshi[ix], selv om Chomo Hanashiro hadde tatt i bruk skrivemetoden tom hånd for karate i hans bok karate’shoshu’hen i fra 1905[x]. I tillegg tok karate opp bruk av suffikset ’do for å signalisere at det eksisterte ett filosofisk og introvert aspekt ved kampkunsten, på lik linje med de andre større kampkunstene som kendo og judo.

Selv om karate tok på seg sin nye rolle som sportsdisiplin i ett nasjonalistisk Japan forut for andre verdenskrig, vitner mange utdrag i fra datidens karatepionerer at kata hadde praktiske applikasjoner. Blant annet i følge Gichin Funakoshi sin bok Karate’do’kyohan;

”Sparring eksisterer ikke foruten kata, men som en øvelse for kata”

Denne litt krypiske uttalelsen underbygger Gichin Funakoshi sitt kjente syn på at han mente at frisparring ikke burde bli en del av karate, men heller brukes til å bli kjent med applikasjonene av kata.

Videre så skrev Chojin Miyagi i sin bok Karate’do’gaisetsu fra 1934 at;

”Gjennom sparringsøvelser kan en identifisere den praktiske betydningen av kata”

Dette er etter min mening langt på vei den klareste uttalelsen fra den tiden som viser at det er ett bindeledd mellom kata, sparring, og faktiske kampkunnskaper. I lys av dette så er det trolig at applikasjonene bak kata ikke i noen større grad er blitt bevisst skjult i moderne tid. Jeg tror rett og slett at det ikke har vært viktig for utviklingen av karate som disiplin på verdensbasis. Det har heller ikke vært viktig for utviklingen av karate som sport.

Gjenoppdagelse av kataens praktiske verdi

Når en begynner å se på kataene som praktiske redskaper som kan lære oss å beskytte oss selv og andre vil en oppdage en rekke aspekter som man må ta med i betraktning. Løselig kan man som regel kategorisere disse aspektene til en av de følgende undergruppene når man studerer kata;

Bunkai

Karateterminologien bunkai er ofte brukt for å forklare bevegelsen i en kata. Oversatt i fra japansk har ordet flere betydninger, men med hensyn til kampkunst så er den mest brukte oversettelsen enten analyse eller demontering[xi]. I forbindelse med kata må man anerkjenne at ett sett med bevegelser i fra en kata kan ha mange mulige applikasjoner, og gjennom en analyse av disse vil det være naturlig å velge de teknikkene som ligger nærmest opp mot soloformens bevegelse som de primære applikasjonene. Det er sannsynlig at skaperen av en kata har hatt en hovedapplikasjon i tankene når bevegelsene ble skapt.

Med andre ord når en karatestudent studerer bunkai så analyserer han mulighetene bevegelsene i en kata gir han i en virkelig kamp. Den hovedapplikasjonen fra en kata han velger vil være hans bunkai, såfremt den samsvarer med bevegelsene i soloformen.Det betyr imidlertid ikke at andre applikasjonene er uten verdi, men de er ligger i all enkelhet litt lengre i fra soloformens bevegelser. Det er gjennom en aktiv analyse vi kan oppdage flerfoldigheten i ett enkelt sett med bevegelser.

Henka’Waza

I forbindelse med bunkai kan vi oppdage alternative fremgangsmetoder for å gjennomføre en applikasjon. Hvis teknikken i all hovedsak forblir uforandret, men applikasjonen av den endrer seg så er det snakk om en henka’waza. Oversatt har ordet henka flere betydninger[xii], men med hensyn til kampkunst så er den mest alminnelige forståelsen forandring og variasjon, som gir oversettelsen variert teknikk.

Oyo

Hvor bunkai er analyse av tekniske applikasjonen, er oyo analyse av prinsippet teknikken hviler på. Utførelsen kan være drastisk forandret i fra bevegelsen i kata, men tilhøre samme oyo. For eksempel om man bruker det tekniske prinsippet i fra ett sett med bevegelser i en kata i en bakkekamp så utfører man oyo, såfremt det er en teknikk med de samme prinsipielle funksjonene og resultat.

I tillegg kan det også bety at en utnytter skiftende prinsipper, som for eksempel at man utfører en teknikk i fra en kata og følger opp med en teknikk i fra en annen kata.

Praktiske hensyn

Kata er en praktisk disiplin, og man høster størst frukter fra den gjennom praktisk erfaring. Essensielt kan en dele de praktiske aspektene ved å studere kata inn i flere grupper[xiii], men de 4 viktigst hovedgruppene vil være;

1. Å lære soloformen.

2. Kata’bunkai eller bare bunkai. Dette temaet er når man søker å finne de praktiske applikasjoner bak bevegelsene.

3. Bunkai’kihon. Dette er temaet når man prøver ut applikasjoner på en vennligsinnet treningspartner for å se om de har praktisk holdbarhet.

4. Bunkai’kumite. I dette temaet prøver man ut applikasjonen som er tatt med i fra punkt 3, men på en fiendtlig motstander. Det er imidlertid viktig å ha klare grunnregeler med hensyn til bunkai’kumite så ingen skader oppstår. Ha gjerne med en observatør til å overvåke deltakere.

Takk for oppmerksomheten,

HE.

Fleecekjole i koksgrå polarfleece med detaljer i mørk lilla. Kjolen har et bånd rundt hele skjørtet som ender opp i en hjerteapplikasjon nede på skjørtet. Lilla kontraster på ermene, under bysten og på kanten på hetta. Alvehette med hettedusk.

Pris kr 1150,- i str 42-44 , kr 1000,- i str 36-40

Fleecekjole i sandfarget polarfleece med detaljer i brun og nougat. Stor blomst applikert på brystet og 3 mindre blomster nede på skjørtet. 3/4 ermer og høy hals.

Denne nyelige kjolen var det vanskelig å få tatt et godt bilde av siden utstillingsdukken er en str 34/36

Fleecekjole i svart polarfleece med detaljer i nougat sydd med en nydelig bronsefarget tråd. Denne kjolen har trompetermer nederst, hjerteapplikasjon på skjørtet og pynt rundt kanten på skjørtet, armene og under brystet.

Fleecekjole i går polarfleece med lysblå detaljer sydd på bestilling. Blomst applikert på brystet og to blomster nede på skjørtet gir kjolen en unik look. Kjolen har også en alvehette med en liten dusk.

Detaljbilde av blomstene

Etter litt laber sylyst i sommer måtte jeg finne på noe gøy for å få inspirasjonen og sylysten tilbake. Prosjektet ble en fleecegenser! Den var kjempegøy å lage, men hetten ble litt stor.. så tror nok jeg tar det opp og lager den litt mindre.

Linea er sponsa av mojo design hehe

Nærbilde av stoffet i hetta

Applikasjon og broderi

Mønster: i utgangspunktet form 2 i meedom-boka, men den ble ganske så tilpassa underveis, endra både bredde halsåpning og hette.
Stoff: Turkis polarfleece og lyseblå ribb fra stoff og stil, mønsterstoff i flanell fra usa
Detaljer: Fleece i lyseblå, koksgrå og hvit, rosa silkebånd, blå kroklisse og brodering med fonten ?

BadBlue.com – gratis for personlig bruk, men man må betale for å dele dokumentene over nettet.

EditGrid.com – her kan du laste opp dine excel dokumenter eller lage nye og dele disse med dine venner.

Google Docs – registrer deg gratis hos Google og få både e-post, fotoalbum, egen startside + en haug med andre ting inkludert excel i “Google Docs”. Enkel i bruk og lett å dele med dine venner.

Numbler.com – en helt enkel nettbasert excel applikasjon.

NumSum.com – enkel, delelig online excel applikasjon med gratis lagringsplass. En mer sosial variant hvor du kan gjøre arbeidet ditt åpen for alle og få tilbakemeldinger fra andre.

Peepel.com – Ien gratis office pakke med bl.a. Excel dokumenter. Her kan du jobbe med flere dokumenter samtidig, importere, dele, og støtte for RSS er bare noen av tingene. En omfattende og god pakke.

Simple Spreadsheet – 100% nettbasert, open source.

ThinkFreeDocs.com – har støtte for flere formater i tillegg til Excel, og gratis i bruk men kun opptil 1 GB lagringsplass.

Zoho Sheet – en del av en større office pakke. Her kan du importere, eksportere og dele dokumentene dine mm.