Konflikten rundt biodieselavgiften har vært mye i offentligheten i det siste. Ap har tydeligvis fått SV og Sp til å gå på tvers av egne standpunkter, bare for å presse igjennom biodieselavgiften.

Biodiesel er en diesel som framstilles av naturlige råvarer. I Norge produseres biodiesel stort sett av lakseolje, fiskeavfall, frityrolje og raps. Regjeringa har foreslått i statsbudsjettet å halvere avgiftsfritaket neste år og fjerne det helt fra 2011.

Jeg må si meg enig med Dagbladet-kommentator Marie Simonsen når hun skriver: “Slaget om biodieselavgiften etterlater i hvert fall inntrykk av at motstanderne vil noe i miljø- og klimapolitikken. Ett sted må man jo begynne, men dette er babyskritt i forhold til hvilke sjumilssteg som skal til. (…) Opprøret mot biodieselavgiften er et uvanlig politisk drama. Men det er et lite slag i den store krigen.”

Dette er sant. Men den biodieselavgiften som Ap presser på for å innføre kommer til å sinke arbeidet for å legge om produksjon, forbruk og transport i en mer grønn retning. Et eksempel finner vi på Romerike. I Romerikes Blad, onsdag 25. november, kunne jeg lese følgende: “Avgift på biodiesel, som Stortinget trolig vedtar i morgen”, vil koste fylkeskommunene mye og kan føre til redusert tilbud for kollektivtreisende. (…) SVs samferdselspolitiske talsmann i Akershus, Erlend Helle, sier at regjeringens håndtering av denne saken har vært klønete. – Når man ønsker økt innblanding av biodiesel til fem prosent, vil det bidra til økt avsetning på biodiesel og forhåpentlig sikre arbeidsplasser i en voksende industri på alternativ energi. Men det er like fullt uforsteålig å innføre avgift på alternativ energi som bidrar til lavere CO2-utslipp, og som skaper arbeidsplasser, sier han. (…) i Uniol, Norges eneste biodieselfabrikk, møtes fredag for å vurdere signalene fra regjeringen. – Jeg vil ikke forskuttere styrets og investorene avgjørelese. Men min foreløpige vurdering er at dette ikke er nok til å trekke permitteringsvarselet til de ansatte, sier Uniols styreleder Øystein Haslum til NTB.”

Miljøbevegelsen er ikke fornøyd. Natur og Ungdoms Reidar Strisland sier følgende til Dagbladet: “Vi er fryktelig skuffet. Dette er ikke noen seier for noen verdens ting. Det har hele tida vært klart at omsetnignspåbudet skulle økes til fem prosent. Dette er mer et dårlig forsøk på å sminke på den dårlige politikken med avgift på biodrivstoff”.

Stoltenberg har dratt fram argumentet “skepsis mot mat på tanken”, som er et argument som er legitimt i forhold til mange typer biodiesel. Men Bellonas Frederic Hauge har påpekt at den foreslåtte biodieselavgiften vil ha motsatt effekt av det Stoltenberg sier at han vil oppnå. Hauge har sagt følgende: “Ved at innblandingspåbudet øker overlates det til Shell og Esso og selv kjøpe inn biodrivstoffet, da vil de selvfølgelig kjøpe inn det billigste, og med den nye avgiften kommer de ikke til å kjøpe innovative produkter basert på avfall, frityrolje og lignende”. I følge Bellona vil dette føre til at førstegenerasjons biodiesel basert på raps og liknende vil utkonkurrere annengenerasjons biodiesel produsert av biomasse som ikke kan brukes til mat.

Stoltenberg blir beskyldt for å tulle med tallene i biodieselavgiftsdebatten. Her er et utdrag fra Dagbladet, 25. november: “Statsministeren hevdet i går at fortsatt avgiftsfritak for biodiesel vil kunne koste så mye som 16 milliarder kroner i året i tapte skatteinntekter. (…)- Det tallet Jens bruker, 16 milliarder, er helt på jordet, sier direktør i biodieselfirmaet Uniol, Jon A. Duus, til Dagbladet. – Det er helt usannsynlig at hele bilparken skal over på biodiesel. Dette grenser mot det uredelige, sier leder i miljøstiftelsen Zero, Einar Håndlykken. (…) – 16 milliarder er misvisende. Det er et ledd i en propagandakrig der Jens forsøker å komme på offensiven. Han tegner et skremmebilde. Det er verken realistisk eller ønskelig at hele den norske bilparken skal over på biodiesel. (…) Vi skal også ha elbiler og hydrogenbiler, sier Håndlykken.”

Store deler av fagbevegelsen er imot biodieselavgiften. LO-lederen Roar Flåthen skreiv følgende i en epost til Dagsavisen: “Det er flere gode argumenter for å ikke innføre en biodieselavgift enn for å gjøre det. LO har hele tiden vært motstandere av en slik avgift nå, og det har vi sagt klart fra om». Lederen av LO-forbundet Industri Energi, Leif Sande, har også gått ut imot biodieselavgiften. Lederen av Fagforbundet, Jan Davidsen, har sagt følgende om biodiesel: “Det er noe vi trenger mer av. Da er det et godt prinsipp å drive fødselshjelp med avgiftsfritak. Det vil være fornuftig om regjeringen bidrar til å fremme og videreutvikle biodiesel gjennom et avgiftsfritak.”

De fire opposisjonspartiene på Stortinget (FrP, Høyre, KrF og Venstre) har gjort det klart at de kommer til å gjøre det de kan for å hindre innføring av avgift på biodiesel. Jeg håper virkelig at et stort nok antall av stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene trosser Ap-ledelsen, og sørger for at avgiften på biodiesel ikke blir innført. Men jeg tror dessverre ikke at det er sannsynlig.

Lenker:

Stemmer for alt – unntatt biodiesel: http://www.siste.no/Innenriks/politikk/article4724968.ece 

Jens misforstår om biodiesel:  http://www.bellona.no/nyheter/nyheter_2009/Jens_misforstar

Skuffende fra Stoltenberg: http://www.zero.no/transport/bio/skuffende-fra-stoltenberg/ 

Stortingsgruppene ikke spurt om biodieselavgift: http://www.ukeavisenledelse.no/samfunn/20091121/stortingsgruppene-ikke-spurt-om-biodieselavgift/

Kritiserer Ap for biodiesel-avgift: http://www.frifagbevegelse.no/anb-nyheter/article4706309.ece 

- Regjeringen er “totalt upålitelig”: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article453884.ece?showLast=true&status=showall 

Miljøbevegelsen raser mot regjeringen: http://www.nu.no/saker/samferdsel/vei/art-091118miljobevegelsen_raser_mot_regjeringen.html

Stortingspartiene har krangla i valgkampen, men i praktisk politikk er forskjellene dem immellom overraskende liten. Rødt vil ha en regjering som er så langt til venstre som over hodet mulig, og som verken inneholder Høyre eller FrP. Men det er uansett kjempeviktig å få Rødt inn på Stortinget.

Stortinget har økt andelen av oljefondet som settes i aksjer, og har redda den private bank- og finansnæringa. Rødt Akershus vil ha krisepakker for arbeidsplasser og til kommuneøkonomien. Rødt Akershus vil nasjonalisere DnB Nor og StatoilHydro.

Stortinget sender norske soldater til Afghanistan og norskproduserte våpendeler til Israel. Rødt vil trekke de norske soldatene ut  av Afghanistan og avslutte den norske våpenhandelen med Israel.

Stortingspartiene Ap, SV, Sp, KrF, Venstre og Høyre har inngått et pensjonsforlik som tar fra sliterne og gir til de med god helse og god lønn. Samtlige av stortingspartiene legger til rette for at mer av pensjonen skal over på børsen. FrP er ikke med på pensjonsforliket, men de har også en elendig pensjonspolitikk. FrP vil nemlig gi økte skattefordeler for såkalt IPS (individuell pensjonssparing), noe som vil bety en ytterligere privatisering av pensjonene og en svekking av folketrygden. Rødt går imot pensjonsforliket og hele pensjonsreformen. Rødt sitt krav til å støtte en rødgrønn regjering er at den legger vekk alle forslag om kutt i uførepensjonen.

Mange snakker om sosial boligpolitikk, men ingen gjør noe med det. Dagens “frie boligmarked” har ført til absurd høye boligpriser i Akershus. Rødt Akershus vil gjenreise den sosiale boligpolitikken. Vi mener at staten må sette i gang en storstilt sosial boligbygging, som også må inneholde ikke-kommersielle utleieboliger med lavere husleie enn det som er vanlig i dagens marked. Rødt Akershus vil dessuten jobbe for en nasjonal husleiereguleringslov med et pristak som presser prisen på å leie bolig nedover. I tillegg må Husbanken rustes opp betraktelig. Husbanken må kunne tilby fordelaktige boliglån med fast, lav rente (f.eks. 2 %) og lang avdragstid (f.eks. 50 år).

Rødt vil ha skattelette for folk flest. Rødt vil øke skattefrikortet til 210 000 NOK i året. Rødt vil i tillegg fjerne matmomsen og momsen på tjenester.

Jeg oppfordrer alle nordmenn med stemmerett til å gjøre som Egil “Drillo” Olsen, og stemme på Rødt i årets stortingsvalg.

Lenke: http://roedt.no/99-grunner/

I Dagens Næringsliv, 2. september, kan man lese at LO foreslår vetorett mot midlertidige ansettelser. LO vil ha en ordning der bedriftene må inngå avtale med de tillitsvalgte om bruken av midlertidige ansettelser. LO-sekretær Trine Lise Sundnes mener dette må til for å begrense bruken av såkalte ringevikarer. Det har hun så klart helt rett i. Dette LO-forslaget har min fulle støtte.

Kapitalistene i HSH og Bedriftsforbundet er så klart imot LOs forslag. De påstår at dette forslaget vil føre til økt arbeidsledighet blant ungdom. Dette er så klart bare tull. Et useriøst arbeidsliv skaper ikke flere arbeidsplasser enn et mer seriøst arbeidsliv. Det skaper bare mer negativitet i hverdagen til dem som ikke er arbeidsløse, uten at det skaper en eneste ny arbeidsplass.

HSH og Bedriftsforbundet later som om de bryr seg om de arbeidsløse. Det dette egentlig handler om er at de ikke er villige til å rydde opp i den useriøse og slitsomme jungelen som er hverdagen for mange arbeidsfolk i Norge.

Jeg synes at det er absurd å se regjeringspartiet Senterpartiet si at Norge nå skal bli «ledende på elbil». Vårt forslag om nasjonalisering av Think-fabrikken i Aurskog-Høland gjorde regjeringa ingenting med. Det har heller ikke kommet noen statlige lånegarantier eller noe statlig garantiinstitutt for elbilindustrien (GIEL), to andre krav som vi i Rødt Akershus også har støtta. Regjeringa kunne ha forhindra at Think havna i skifteretten.

Det er vel og bra at Senterpartiet nå sier at de skal jobbe for at en femdel av bilparken i Norge skal bestå av elbiler innen 2015. Men utspillet blir tragikomisk med tanke på hvor lite regjeringa foretok seg i forhold til Think.

Elbilprodusenten Think havna nylig i skifteretten. Selskapet unngikk konkurs, men produksjonen flyttes nå ut av landet. Staten har bidratt med 12 millioner kroner gjennom det statlige investeringsselskapet Investinor, noe som har ført til en eierandel i Think Holding på 5,5 prosent. Dette skal i følge statssekretær Rikke Lind i Nærings- og handelsdepartementet sikre videre drift av hovedkontoret i Norge. Men sjølve produksjonen blir altså flagga ut.

Det er ille at norske arbeidsplasser som stod bak elbilproduksjon nå flagges ut av landet, og at rundt 85 personer mister jobben. Det er allerede 3 746 arbeidsløse i Akershus. Dersom det hadde vært samsvar mellom regjeringas miljøretorikk og den politikken som regjeringa faktisk fører, så kunne denne utflagginga ha vært forhindra.

Lenker:

Think flagger ut produksjonen
http://www.siste.no/motormagasinet/article4544351.ece  

- Norge skal bli ledende på elbil http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=557212
http://www.nationen.no/nyhet/article4519710.ece

Idag står det at det at Over halvparten av nyetablerte statlige arbeidsplasser her i landet siden 2005 har havnet i omlandet rundt Oslo og Bergen.

Og det skrives også at regjeringen ikke har gått inn for å flytte ut eksisterende enheter før en ser resultatet av tidligere utflyttinger. men jeg mener å huske at dette ble utredet for ikke  lengesiden som så at det kostet ca 1 mil pr arbeidplass og at effekten ikke var tilstede grunnet kompetanse tap og ingen merkbar økonomisk gevinst.

Jeg ser  at det ikke virker forenelig med offensiv distriktspolitik å legge de fleste offentlige arbeidplassene til byene, men hjelper det å skape arbeidsplasser i distriktet hvis ikke kvalifisertpersonell ønsker å jobbe der, eller skaper vansklige situvasjoner for ansatte som flyttes?

Jeg har forståelse for de som ønsker at det skal flyttes mere ut til distriktene og spessielt nyetablerete stillinger, men det er jo et spørsmål hvor i og i hvilken sektor disse nye stillingene er i  om det er forenelig å opprette de i distriktene.

Denne kampen bør fylkene ta i stortinget og mot departementetne før de er opprettet ikke etter.

Magne

Eierne og lederne i oljeindustrien presser på for å få tilgang til havområdet utafor Lofoten og Vesterålen. La oss håpe at de mislykkes totalt, og at Lofoten og Vesterålen gjøres til petroleumsfrie områder.

Havområdet utafor Lofoten og Vesterålen er unikt. Her gyter torsken. Og her er ressursene i havet vært grunnlaget for bosetting og arbeidsplasser. Fiskeri- og havbruksnæringas landsforening hevder at hver krone i inntekt fra fiskeri- og havbruksnæringas kjernevirksomhet generer 0,69 kroner i inntekter til øvrig næringsliv.

Forkjemperne for oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen lokker med argumenter om nye arbeidsplasser i Nord-Norge. Forskningsstiftelsen FAFO konkluderte derimot i 2007 at de største ringvirknignene av oljeutvinning i nord vil merkes sør i Norge. Dessuten vil et slikt tiltak true arbeidsplassene innafor den allerede eksisterende fiskerinæringa i nord.

Seismikk blir brukt når man leter etter og produserer olje. Lydkanonene som brukes for å kartlegge geologien under havbunnen skremmer fisken. I følge en rapport fra Havforskningsinsituttet går fangsten av fisk ned med mellom 50 og 80 prosent i en raidus på 33 km i områder hvor det skytes seismikk.

Miljøargumentet taler sjølsagt også for at vi ikke pumper opp alle oljeressursene som befinner seg på norsk sokkel. Området Lofoten og Vesterålen er i tillegg både rikt på naturverdier og sårbart. Oljeindustrien fører åpenbart også med seg en stor risiko for ulykker og oljesøl. Høsten 2008 gikk Statens Forurensingstilsyn ut med en bekymringsmelding om økning av antall ulykker på norsk sokkel. Under oljeutslippet ved Statfjord A-plattformen i Nordsjøen, desember 2007, ble tilsammen 4400 m3 råolje sluppet ut i havet.

Det er kortsiktig og uklokt å åpne opp havområdet utafor Lofoten og Vesterålen for petroleumsvirksomhet.

Lenke til Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten og Vesterålen: http://folkeaksjonen.no/ 

I Romerikes Blad, tirsdag 16. juni, står det om Norfolier, som har besluttet å flytte produksjonen ut av Romerike til Danmark og Estland. “Mellom 30 og 50 ansatte settes på porten” står det i RB.

Litt mer av artikkelen i RB: “De tillitsvalgte i Norfolier har de siste ukene jobbet hardt for å dokumentere overfor ledelsen at Norfolier på Lillestrøm har livets rett. De mener også at nedleggelsen av produksjonen omfattes av Omstillingsloven og dermed ikke kan vedtas før etter grundige vurderinger sammen med myndigheter og de ansatte. De tillitsvalgte vil, med LO i ryggen, fortsette den kampen.”

Tidligere i artikkelen står det “Det er bare noen dager siden Jon Kulstad og de andre hos Norfolier ble bedt om å jobbe overtid for å dekke kundenes behov.” Jon Kulstad sier at Norfolier har “ordrebøkene fulle fram til oktober”.

Staten bør ta over Norfolier, og hindre utflagginga av arbeidsplassene i Lillestrøm. Men sannsynligheten for at det skjer er forsvinnende liten… Dessverre.

Sådan er kapitalismen…

(Sjekk lenken:

http://www.tvromerike.no/movie.php?id=1000003552 )

I dag (26/5) ble det arrangert en “Elbilparade for norske arbeidsplasser”. En rekke elbiler ble stilt opp på Youngstorget, for så å deretter kjære til Næringsdepartementet. Jeg kom til Youngstorget i det bilene kjørte ut fra Youngstorget. Elbilene kom tilbake etter at kravet om oppretting av et statlig Garantiinstitutt for elbilindustrien (GIEL) hadde blitt overlevert. Deretter ble det holdt appeller ved Rune Gerhardsen (Olslo Ap), Erling Folkvord (Rødt Oslo) og en fra Bellona. Appellene ble holdt foran et gult banner fra Greenpeace med påskriften ‘Ikke knus Think!”

Jeg er tilhenger av å nasjonalisere hele elbilindustrien. Et statlig garantiinstitutt er åpenbart et skritt i riktig retning. Flertallspartiene vil få store forklaringsproblemer, både i debatten rundt miljø og i debatten rundt arbeidsplasser og arbeidsledighet, dersom de ikke får på plass et statlig garantiinstitutt for elbilindustrien før Stortinget tar sommerferie.

Elbilproduksjonen og forskning på bedre elbiler er en framtidsretta industri. Og den er trua av mektige krefter. Den tradisjonelle bilindustrien og oljeselskapene har lagt ned mye innsats i å kjempe imot utviklinga av bedre elbiler.
Dersom du er interessert i å vite mer om dette, sjekk denne lenken:
http://www.whokilledtheelectriccar.com/

Vi nyter i dag godt av de oljefunnene som har vært gjort siden eventyret begynte for 40 år siden. De store inntektene har bidratt til at vi kan ha et godt helsevesen og gjør det mulig med store investeringer i vei, skole og barnehager. Ønsker vi å opprettholde velferdsnivået og gi muligheter for kommende generasjoner vil det være behov for oljeutvinning også i fremtiden. Høyre bør si klart ja til videre oljeleting, også i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen som er de mest lovende for store funn.

Behovet for energi i verden er sterkt økende. Norsk gass er av den mest miljøvennlige i verden og er derfor et viktig alternativ til forurensende kullkraft. Norge har derfor et ansvar for å utnytte de naturressursene som finnes på en god måte slik at det kan komme både rike og fattige land til gode.

Norsk produksjon av olje og gass har allerede begynt å avta. Med tanke på at det vanligvis tar rundt 15 år fra et funn blir kartlagt frem til produksjon kan starte, er det derfor avgjørende at nye søk kan komme i gang snarest.

Et klart ja til oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen vil kunne gi nærmere 2000 sårt trengte arbeidsplasser i nord, en region som har slitt med næringstørke og fraflytting i lang tid. Et klarsignal vil dermed bety at ungdom i nord endelig får en velfortjent mulighet til å skape seg en fremtid der de bor. I tillegg sikres også eksisterende arbeidsplasser i oljerelatert virksomhet i resten av landet.

Områdene utenfor Lofoten og Vesterålen betegnes som noen av de mest sårbare for inngrep langs kysten vår. Det er derfor avgjørende at oljenæringen ilegges strenge krav og at det utføres grundige risikoanalyser før leting tar til. All erfaring fra oljeutvinning i Nordsjøen tilsier at det er fullt mulig å kombinere oljevirksomhet med annen virksomhet til havs. Dagens kompetanse og teknologi vil bidra til at oljeleting og utvinning i disse områdene vil kunne skje på en forsvarlig måte.