Det har gått 2 år etter vår ubehagelige DanCenter-opplevelse i 2007. Våre familier har fortsatt tradisjonen med å feriere sammen. Det har blitt 20 år tilsammen nå. I 2008 og 2009 har vi klokelig nok holdt oss langt unna DanCenter.

Sannsynligvis er det mange som føler større trygghet ved å leie fra et stort firma som Dancenter, fremfor å leie privat. Våre erfaringer er helt motsatt. Mens et stort firma som DanCenter burde spesialisere seg på å imøtekomme kundenes behov, har de i stedet spesialisert seg på å ‘vinne’ konflikter med kunder. Det er fristende å legge til at de ansatte vi har hatt befatning med, nærmest ser ut til å like konflikter!

Denne bloggen er tilegnet EN sommers ubehageligheter med DanCenter, men faktisk kunne vi bidratt med like hårreisende DanCenter-erfaringer fra et tidligere år. Det er en lang historie, og egentlig verdt en egen blogg. Selvsagt sa vi også den gang ALDRI MER DANCENTER, men så leget tiden noen sår, og så var det noen som foreslo at vi kan vel ikke være så uheldig en gang til, osv… Og dermed gjorde vi tabben igjen: Vi leide feriehus av DanCenter i Gilleleje
og fikk svi for det!

De to siste årene har vi feriert i Norge. I 2008 hadde vi 2 ferieuker på Senja i midnattsol, og i 2009 en uke ved Fosnavåg og en uke i Aure (en perle!). Alle utleierne var private, og alle feriehusene var av topp kvalitet. Utleierne har alle vært hyggelige, og oppriktig opptatt av at vi skal ha et vellykket ferieopphold. For å si det enkelt: *Alt* var bedre enn det ubehagelige og mugne huset vi leide i Gilleleje, og den behandlingen DanCenter utsatte oss for. Og prisene har ligget langt under det angivelige ‘luksushuset’ DanCenter reklamerte med.
Vi skrev denne ALDRI MER DANCENTER-bloggen i 2007 mest for å få irritasjonen ‘ut av systemet’. Nå gleder besøksstatistikken oss. Den forteller forteller at stadig nye folk leser dette. Slik får DanCenter fortjent dårlig PR for måten dette firmaet behandler sine kunder.

Dette er oppfølgeren til dette innlegget. Det er nå på tide å vandre over på min fars side av familien.

Farmor og farfar er del av Norges skjulte, eldre og arrogante såkalte “adelssosietet”. Dette er et større nettverk med eldre gråhårede skjeletter som mimrer om sine dager i solen da arbeidere var arbeidere og overklasse var overklasse. De er medlem av hemmelige mannslosjer som møtes over sigarer, brandy og slitne skinnstoler, eller de er overlegne husfruer med klirrende smykker som er sine menns pyntedukker og mestrer selskapslivets små kunster.

Farfar styrte vinmonopolet i sin tid, og siden dette krevde vinsmaking på jobben ble han utstyrt med bil og sjåfør lenge før slike kjøretøy var allemannseie. Følelsen av overlegenhet forsvant aldri. Selv når det voktede nabolaget rundt herregården forsvant og ble erstattet med en gigantisk kirkegård satt han med benene på bordet og lo sin kraftige latter. Jeg vil aldri glemme den latteren. Min farfar var en grusom mann. Med latter hevet han seg over alle rundt seg. For han var alle andre idioter. Det var en smart taktikk. Ingen kunne røre han, ingen kunne vinne diskusjoner. Latteren brølte og overdøvet alt. Til slutt lærte man seg å unngå samtaler med han. Da ble det mindre ubehag for alle.

Jeg hadde to samtaler med farfar i mitt liv. Først var jeg bare barnet. Jeg ville lære meg vinsmaking. Nedlatende bemerkninger og karakteristisk latter fikk meg til å gråte. Det tok flere timer for far å dra meg ut fra under flygelet. Jeg nektet å si et ord til noen på en uke har jeg fått høre i ettertid. Den andre gangen var jeg gryende tenåring med opprørsideer. Jeg trente meg i flere kampsporter og vandret byens slumområder nattestid for sportens skyld. Jeg ville prøve evnene mine i praksis. Det var ikke få fiskere og stamsalker som endte opp med arr fra mine never. Farmor ble fra seg av at jeg menget meg med slik berm. Forsvaret mitt var at jeg ikke gjorde det. Jeg gikk alene. At de valgte å provosere meg var deres feil. Hun var hysterisk. Jeg hadde jo tross alt kniv. Farfar fikk høre om dette og trakk på seg sin nedlatende mine. Ungdoms villskap var ikke noe nytt, og han hadde tenkt å skyte ned hvert eneste politiske argument jeg kom med. Han kalte meg en idealist, en ordlærd drømmer uten erfaring på livet. Det tok hver nerve i kroppen å ikke slå han ned. Jeg gikk ut uten et ord. Det var høstnatt og skogen som tilhørte eiendommen var mørk og luktet jord. Jeg slo neven min mot en trestamme til både hånden og stammen gav luften en stram duft av metall.

Min farmor var farfars rake motsetning på mange måter. Beskyttet av familienavn og penger fra ung alder gikk hun nærmest upåvirket gjennom krigsårene. Hun ble belært i musikk på europeiske skoler og ble kjent som sangsvalen i miljøet. Trippende på piano og med en trent stemme fikk hun fanget farfars blikk. Han fant nytelse i opera og med henne på armen ville han framstå svært så kulturell. Hun ble hans og sangsvalen ble fanget som husfrue i gullbur. Farfars arroganse gnidde av og hun ble straks klar over sin overlegne status. Hun var streng mot min mor som aldri var god nok. Til slutt nektet mamma å besøke dem. På barnebarna var hun mildere. Det var fire av oss, og tre falt under vingen. Min søster ble overøst med perler og parfymer. Hun skulle tidlig krøkest til å bli en fugl passende det samme gullburet. Meg likte hun ikke. Jeg greide ikke oppføre meg og ble alltid mønstret opp mot min søster. Hun hadde vært heldig med genene og hadde modellutseende fra ung alder. Høylydte sukk kom hver gang jeg ble stilt opp ved siden av dette vesenet, og hun hadde ingen problemer med å lufte fortvilelsene mens jeg var i rommet. Hun lurte på om moren min hadde skadet seg under svangerskapet, om jeg var testet for diverse syndromer og lignende. Alltid like hyggelig å høre.

For noen år siden døde farfar. Han hadde romstert rundt i vinkjelleren sin da hjertet plutselig gav ut. Farmor fant ham, ble hysterisk, og slekten ble samlet. Jeg var i begravelsen og så mange aldrende snobber gi sine takker til mannen. Jeg hadde avsmak i munnen. Det ville ikke en gang føles godt å danse på graven. Hevnen min ble revet vekk. Den hadde aldri eksistert, hvor enn vel planlagt den var. jeg ville bare vekk derfra.

Farmor ble nå ensom i sitt bur, og begynte å reflektere over sin egen situasjon og livet. Hun er gammel og alene. Huset er stort og eiendommen større. Det blir mye stillhet om kveldene. Den en gang så arrogante er blitt ydmyk. Jeg sender brev til henne nå, og får brev tilbake. Håndskrevne tykke brev om alt som skjer og hvordan livet går. Helsen skranter. Hun tenker mye på døden. Hun er så takknemlig for brevene, og jeg hører ikke et vondt ord om meg lenger. Jeg har lenge overgått det tidligere bildet av meg selv , og nyheter om akademiske suksesser når ørene hennes. Hun er stolt. Jeg føler ingenting. Brevene jeg sender gir meg brev tilbake, og en unik mulighet til å få innblikk i hennes egen oppfatning av verden. Jeg ville gjerne vite hva som lå under den formelle overfladiske masken hun holdt for gjester. Det skuffet meg å se at den bare skjulte et livredd lite barn som føler seg forlatt av sitt burs vokter. Huset et et dukkehjem og hun er Torvalds lille ekorn. Desverre vandret aldri min farmor ut døren.

Er overskriften i kampanje.com. Opplaget falt med 15 prosent første kvartal.  Berner Gruppen (tidligere Avishuset Dagbladet) har nå underskudd både i papiravisen, trykkeriet og nettvirksomheten.

Konsernets driftsresultat før avskrivninger i første kvartal ble minus 20,5 millioner kroner, mot minus 3,7 millioner kroner i samme periode i fjor.

Dette er selvfølgelig en knøttliten bit i puslespillet, men sier kanskje noe. Dagbladet.no boikotter linkene fra Dyadebloggen. Det betyr at Dyadebloggen kan linke til Dagbladets nettavis, men redaksjonen har stoppet den automatiske tilbakelinkingen. Grunnen? Ingen svar å få, men det må være noe ved Dyadebloggen redaksjonen i Dagbladet ikke liker.

Det får så være, men det er ingen grunn til å tro at Dyadebloggen er den eneste som blir boikottet på denne måten. Dagbladet har lang tradisjon for å avvise kritiske reaksjoner og innlegg. Det er ikke sikkert at denne måten å posisjonere seg på i norsk offentlighet motarbeider fallet.

Holdningen blant eldre mennesker til yngre er noe jeg vil ta opp i denne bloggen. Når det er sagt så vil jeg selv innrømme at mine holdninger til folk som er yngre enn meg er nok så laber.

Siden holdninger, forståelse, mangfold, respekt og integrering er blitt flerbruksord blant staten vil jeg fokusere på hvordan staten selv bruker disse ordene i praksis. La oss begynne med den kvisen som ligger meg nærmest, nemlig skoleverket, mer bestemt den videregående skolen.

Vi leser vel hvert år om at 4 av 10 faller fra. Vi trenger en styrket skole. Mer disiplin. Og hele listen. For det første er det ikke til å unngå at noen dropper ut av skolen. Men tallet vi ser er likevel skyhøyt. Spesielt oppsiktsvekkende er det at det er yrkesfaglig som har flest avhoppere (de man skulle tro hadde det enklest og dessuten er det bare toårig). Jeg har nevnt en rekke problemer i mine tidligere innlegg, men få om holdninger så langt. Personlig mener jeg holdningen blant mange lærer når vi sier fra om at vi er uenig, er oppsiktsvekkende. Man blir møtt med “forståelse” og “respekt”, og det hele virker som læreren eller skolen generelt tar det alvorlig. For de av oss som har har for hobby å drive med personanalyse, er dette enkelt å gjennomskue. Mange lærere regelrett hater at elever sier seg uenig. De har levd mye lengre enn oss, og har tydeligvis mye mer erfaring på feltet. Klagen avfeies! Det siste eksempelet var da vi på en tentamen ønsket å kunne høre på musikk. Den respektive lærerens argument var at man ikke kunne vite hva elevene hadde spilt inn på musikk avspilleren. Hvorfor problemstillingen i det hele tatt reises stiler jeg meg derimot uforstående til. For det heter seg at ALLE hjelpemidler er tillatt, bortsett fra kommunikasjon. Hvis man velger å se på en musikkavspiller som hjelpemiddel, enten faglig eller konsentrasjons messig er vel det en enkel tolkningssak. Hvorfor lager man regler hvis de som lager dem ikke akter å følge dem? Eller ikke minst følge dem opp. Røyking på skolens område skal liksom ikke være tillatt. Hver dag står uansett titalls røykere på skolens område og sprer røykelukt til ventilasjonsanlegget uforstyrret.

Jeg vil heller ikke kalle skoleledelsen mer imøtekommende. I januar/februar klaget la jeg inn en skriftlig klage på en lærers undervisnings og vurderingsmetoder, siden har jeg ikke hørt mer fra dem. Regelrett arroganse. For ikke å snakke om da skoleledelsen glemte å informere utvekslingselever godt nok om fag og fagvalg. Da de kom tilbake ble de informert om at de måtte ta opp en rekke fag for å få vitnemål. Er det i det hele tatt mulig?

Det blir mange eksempler her, men jeg vil komme med et siste. Da min yngre bror ble nektet adgang på bussen hjem  fordi han gikk på ungdomsskolen. Busssjåføren skulle ikke ha ungdomsskole elever på bussen, ferdig med den saken. Da vil jeg få presisere at busselskapet har inngått en avtale med kommunen for transport av elever. Den ordninger fungerer generelt dårlig, men at man skal nektes adgang i tillegg vitner jo om direkte diskriminering.

Vel, la oss konkludere med at samfunnet har mye å gå på enda. Og igjen oppfordrer jeg alle mine lesere til å klage på ting de er uenig i. Ingen sak er for liten, og ingen motstander for stor.

Det er ikke lett å vite om man skal le eller gråte, eventuelt le til man gråter, når man har den tvilsomme glede å følge snåsamann-debatten fra sidelinjen. Du verden så engasjerte folk blir. Og det er bra! Det som er mindre bra, er når vitenskapelige bevis og forskning blir avfeid med ”det er mer mellom himmel og jord enn vi vet”, eller ”det er arrogant å avvise at healing virker!”.

Den type argumentasjon er IKKE bra. Den type argumentasjon ligner mer på hersketeknikker enn noe annet. I min bok har man utdefinert seg fra en saklig debatt i samme øyeblikk som man tyr til disse utsagnene.

Det er faktisk ikke en rettighet å bli respektert for at man tror på troll, drømmefangerens magiske kraft eller healing. Og nei, det er ingen prinsipiell forskjell mellom å tro på troll og healing.

Det er heller ikke mulig å bevise en negativ. Så når du påstår at healing virker, og ikke kan bevise det, så er det du som har et problem, ikke vitenskapsmenneskene. Og det er du som opptrer som en hoven blei når du insisterer på at de som ikke ”har et åpent sinn” er arrogante. Hvorfor? Fordi når det eneste du kommer trekkende med inn i en debatt er en ”følelse” av at ”det er noe mer der ute”, og på dette syltynne grunnlaget mener snåsamannens magiske evner er sannsynliggjort, da har du demonstrert at du ikke har forstått en tøddel av hvordan vitenskap fungerer. Det er med andre ord du som er uvitende og ignorant.

Jeg har forsøkt healing. Det virket ikke. Hvorfor? Antageligvis fordi jeg ikke trodde noe på det, jeg gjorde det jo ene og alene fordi min mor insisterte. Placeboeffekten uteble, med andre ord.

Min mor forsøkte også healing. Hun svei av en god bunke tusenlapper på et fånyttes opplegg. Min mor var dødssyk av kreft bare 47-år gammel. Hun døde en svært smertefull død fem dager etter at vi ankom Humlegaarden i Danmark. Der tar de imot terminale pasienter uten å ha fagpersonale tilgjengelig mer enn på dagtid, og knapt nok da. Får du smerter om natten fordi svulsten du har i hodet lager et umenneskelig trykk, så må du bite tennene sammen til hr. Humlegaard har fått i seg morgenkaffen og er klar for nye sjarlatanstreker.

Hvem tipset henne om den alternative behandlingen? Jo, det var en sykepleier på Ullevål universitetssykehus. Når man skal dø og på ingen måte er klar til å forlate verden, så griper man ukritisk alle muligheter til et forlenget liv. Og bakom står det mennesker med feite bankbøker og gnir seg i hendene.

Oppdatering: Kristian Gundersen , professor i fysiologi ved UiO har skrevet en god artikkel om “snåsakoden”. Jeg skulle gjerne sett at han la noen reelle tall på bordet, istedenfor å bruke tullete retorikk: “Kostnadene for verdens healingforskning alene ville til eksempel være nok til å gjenoppbygge Gazastripen”

Foto: HvaHunSa

Samferdelsminister Liv Signe Navarsete blåser av forskningsresultater fra NIBR som viser at den samfunnsmessige effekten av tung veibygging i distriktene er marginal.

- Jeg velger å lytte til næringslivet, de som kjenner dette på kroppen. Møbelprodusenten på Sunnmøre og fiskeforhandleren i Nord-Norge sier noe annet. Forskeren er for meg irrelevant, sier samferdselsministeren.

Sånn sett er hun helt på linje med regjeringen Stoltenberg II, som i stadig større grad lar være å lytte til embedsverk og spisskompetanse, og heller spinner politikken dit medierådgiverne peker.

I dette konkrete tilfellet blir resultatet av Navarsetes egen “forskning” at veimilliardene trekkes ut av østlandsområdet og ut i distriktene. Vox populi har denne vinklingen:

Navarsete har åpnet for spennende utvikling. Den samme møbelprodusenten og fiskehandleren føler kanskje på kroppen at de skulle vært med i EU også. Eller føler for lavere skatter? Mye spennende grunnforskning gjenstår for Liv Signe.

En statsråd ser bort fra konkrete forskningsresultater fra anerkjente institusjoner når disse går på tvers av hennes virkelighetsbilde. Distriktene er overrepresentert i nasjonalforsamlingen vår. Det fører til at politisk talent i tettbygde områder blir skjøvet ut til fordel for kanskje ikke fullt så begavede politikere fra “riktige” fylker. Jeg skal ikke uttale meg om Navarsetes generelle begavelse, men med denne uttalelsen har hun ikke akkurat funklet som Sogn og Fjordanes mest skarpslipte diamant.

Det kunne vært hyggelig om norske distriktspolitikere kunne være litt mindre forutsigbare. Se bare på Sarah Palin, som nekter for at hun noen gang har støttet en stor og fin bro i hjembygda.

Årets trappebilde er tatt i silende regn

De som var med: Anne Britt, Brigt, Ann Iren, Halvor, Linda, Ingelin, Amund, Simen, Trygve.
(Alle utenom Petter)

Om stedet:

Til tross for våre grusomme opplevelser med DanCenter i 2002, valgte vi likevel å gi dette selskapet en ny sjanse. Vi trodde ganske enkelt ikke at vi kunne være like uheldig to ganger. Vi tok skammelig feil! “Luksushuset” vi leide for en blodig sum, viste seg å være nedslitt, og nesten ubeboelig pga mugglukt. Vi måtte stenge av underetasjen og vi ble (igjen) møtt med en utrolig arroganse av DanCenter. Vi bestemte oss tidlig for å la dette ødelegge minst mulig av ferien vår, og klarte å ha en trivelig ferie, tross alt. Etter ferien fikk vi utløp for vår irritasjon mot kjeltringfirmaet DanCenter ved å advare andre. Les vår egen blogg: Aldri mer DanCenter.

Noen detaljer vi husker fra Gilleleje:

• Ingelin og Linda kom mandag morgen, skulle egentlig kommet søndag kveld. Mye flykluss og ufrivillig hotellovernatting i Oslo.
• Kluss med DanCenter og hus – se bloggen Aldri mer DanCenter.
• Svært dårlig vær denne sommeren, med mye regn og vind. Likevel badet Brigt og Halvor de fleste dager.
• Trygve, Amund, AI og Halvor kom med danskebåten til København.
• Brigt & co kom kjørende fra Stockholm, etter korpstur til Tallinn.
• Spilte mye fotball på en privatskole i nabolaget, med etterfølgende bad.
• Vi fant 2 døde sel på stranda
• Sandslottfestival i Gilleleje
• Kunst i filéen. Der det var konsert og utstilling nede på fiskebrygga
• Fiskhandler, Brigt & co kjøpte 4 flasker vin for 100 kroner
• Sliten gjeng holdt til i bussholdeplassen og drakk øl dagen lang
• Halvor observerte minst to tilfeller av promillekjøing i lokalmiljøet.
• Flere besøk i Hillerød og bl.a. besøk på slottet Fredriksborg.
• Brigt & co hadde shoppingtur til København
• Dagstur til Helsingør og videre til Helsingborg
• Var på kunstmuseum i Lousianna i Humlebæk. Skybrudd da vi kom, etter hvert fint vær
• Besøk i Hornbæk, med bl.a. minigolf
• Vi besøkte fyr og fyrmuseum ved Gilleleje
• Hjemtur: kjørte gjennom Sverige. Handlestopp på Nordby køpsenter ved Svinesund.
• Halvor og co kjørte til Foten, Brigt & co overnattet på Sundvolden på veien til Bergen.

Noen bilder fra turen:

– Hvilke egenskaper anser du for å være dine dårligste?
– (…)
– ?
– (…)
– He, he (avventende latter)
– Ja.. hvilke skal jeg plukke ..eh
– Ha, ha! (avventende vantro latter)
– At jeg ikke har erfaring fra denne bransjen, kanskje??!
– På en akse som strekker seg fra kreativ på den ene siden til systematisk på den andre, hvor    befinner du deg?
– Jeg kan egentlig ikke plassere meg langs den aksen. Jeg ser det slik at kreativitet springer ut i fra systematikk.
– Jeg tror mange ville være uenige med deg i det.
–Det er i alle fall slik jeg opererer
– Ja, det er jo i det minste interessant å se hvordan folk er skrudd sammen.

Da vi skulle hente nøklene til huset hos Dancenter på ankomstdagen, ble vi bedt om å betale DKK 1.100,- i depositum og DKK 1.200,- i oblogatorisk sluttrengjøring. Vi betalte og fikk nøklene utdelt.

Etter et par dager husket vi at at sluttrengjøringen var obligatorisk og inkludert i denne summen vi allerede hadde forhåndsbetalt for leie av huset. Vi dro derfor innom Dancenters kontor og gjorde oppmerksom på at vi hadde betalt sluttrengjøring 2 ganger. Heldigvis hadde vi tatt med alle nødvendige papirer som beviste dette. Til tross for bevisene ble det en lengre diskusjon mellom oss og en kvinnelig ansatt – Janni – på lokalkontoret. Hun kontaktet også hovedkontoret i København i løpet av samtalen. Vi opplevde personalet på Dancenter i Gilleleje som svært lite hyggelige, mens vi tydeligvis ble ansett som både vanskelige og kranglete. Til slutt måtte de likevel motvillig innrømme at vi hadde rett, og at pengene skulle tilbakebetales ved avreise.

På avreisedagen måtte vi likevel igjen gjennom en ny runde med argumentasjoner rundt denne saken! Igjen opplevde vi stemningen som ubehagelig, men vi ga oss ikke og fikk til slutt tilbake pengene vi hadde krav på.

Unnskyldning eller beklagelse fra DanCenter etter dette? Ånei, langt ifra! En sur og mutt mine var alt Janni hadde å bidra med. Vi anbefaler å sende hele lokalkontoret i Gilleleje på kurs i service og kundebehandling. Smilekurs het det visst før…

Mandag etter vår ankomst var vår første mulighet til å klage på forholdene. Vi møtte opp på Det lokale DanCenter-kontoret i Gilleleje der vi ba om at en representant kom for å se på huset. Oppførselen til Gilleleje-kontorets daglige leder var sjokkerende arrogant og uten interesse for å hjelpe oss som kunde. Det var umulig for ham å komme og se huset samme dag, til tross for at det lå 5 minutters kjøring unna DanCenter-kontoret.

Han foreslo derimot at vi skulle sitte og vente på ham tirsdag uten nærmere tidsangivelse. Vi forklarte at vi ikke ønsket å bruke av ferien vår til å sitte i et hus og vente på hans ankomst. Til slutt gikk ham med på å angi et timesintervall der han skulle dukke opp. Han nektet også å oppgi sitt navn(!).

Etter dette ubehagelige møtet var vi ikke i tvil om at DanCenter var totalt uinteressert i vårt problem. Tvert i mot,  vi ble tydeligvis ansett som brysomme kunder. Opplevelsen var såpass spesiell at vi valgte å ringe hovedkontoret i København for å fortelle hvordan vi ble møtt av deres lokalkontor.

DanCenters lokalkontor i Gilleleje.

“Homoaktivister som fryktløst har kritisert paver og protestantiske predikanter svarer aldri på imamer hvis bemerkninger om homofile får paven til å se homovennlig ut”. Dette er et sitat jeg har hentet fra Bruce Bawer i innlegget “Homovold – en varsel om truet frihet for oss alle.” Et innlegg som forøvrig anbefales å lese.

Sitatet passer så godt å trekke frem nå når Karita Bekkemellem har vært så frekk å legge skylden på kirken for holdninger som angivelig kan “avle vold.” Tragiske ferske tall viser at homofil ungdom mye oftere blir banket opp enn ungdom ellers i Norge i 2007. Dette skal vi ta svært på alvor. Bekkemellem viser imidlertid ikke at hun virkelig tar det på alvor, når hun kommer med absurde sammenligninger.

“Våre religiøse trossamfunn har fram til nå kunnet få gi uttrykk for holdninger om at det er akseptabelt å diskriminere mennesker på grunn av seksuell legning. Dette synes jeg er uakseptabelt, og jeg utfordrer disse miljøene til å vise nestekjærlighet og ha toleranse for våre lesbiske og homofile”, sier Bekkemellem til NTB.

Som eksempler trekker hun fram Kirkens nei til vigsling av homofile og lesbiske par, og til unntaksparagrafen i arbeidsmiljøloven, som gir trossamfunn rett til å diskriminere homofile og lesbiske ved ansettelser.

Jeg kan si det så enkelt som leder i Kirkerådet, Nils-Tore Andersen, gjør: “kritikken hennes treffer ikke”. Bekkemellem utviser en svært alvorlig og farlig form for hersketeknikk. At man har et annet syn på hva som skal definere ekteskapet, og hva som skal være kriterier for ansettelse av en åndelig veileder, trenger overhodet ikke å ha noen sammenheng med en vilje til å banke opp mennesker med annen legning, eller et hat mot disse. Bekkemellems konklusjon er bygd på fordommer,- noe som selvsagt er ironisk siden det nettopp er fordommer hun prøver å bekjempe.

I følge Bekkemellem skal altså kirken ha en del av ansvaret for at homofile blir banket opp i Norge, men jeg har enda ikke hørt om at kristne mennesker har banket opp homofile. Jeg HAR derimot hørt om at utenlandsk ungdom, hvor noen antas å være muslimer, har banket opp homofile her i Norge. Om årsaken er islam selv skal jeg ikke spekulere i, og mennesket er jo selvsagt ansvarlig for hva det selv velger å gjøre. Men dette viser meg jo at Bekkemellem ikke har grunnlag for sine påstander. Heller har jeg aldri hørt om prester som forkynner i kirken at homofile skal bankes. Snarere har jeg gang på gang hørt prekener om likeverd og nestekjærlighet i disse preknene. Verdier som Bekkemellem uten videre antar at kirken forkaster når det gjelder noen.

Uansett hva mennesket måtte mene om homofili, kan det ha et helt annet syn på mennesker med homofile følelser. Dette ser vi når ekstreme religiøse mennesker i enkelte land henger praktiserende homofile, mens andre – som er enig med ekstremistene i at homofili ikke er riktig- stiller opp til intervju med homofile og kommer tilsynelatende godt overens. Et totalt motbilde med andre ord.

Hva skjer? I følge Bekkemellems resonnement må jo dette være så til de grader ulogisk. Menneskesynet kan være likere enn man tror blandt mennesker med helt forskjellige moralsyn. Dette er et viktig aspekt å ha med når man skal diskutere homofili, homofobi og homovold.

Biskop Ole Christian Kvarme og Finn Schjøll (kjent som BlomsterFinn), ble intervjuet sammen
av Aftenposten 4.november i fjor. Tonen mellom dem var god og løs, og klemmer ble frimodig gitt,
på tross av mildt sagt ulike syn på Schjølls samliv.

Kommentarer til innlegget da det ble publisert på gamlebloggen min:

Pastor Trond

14.sep.2007 kl.22:43

Martin

14.sep.2007 kl.22:51

Til Trond: Finn er nok homofil, Trond. Han stod frem som homofil da han var rundt 30 år.
Nei, alle muslimer er heldigvis ikke fæle, jeg ville bare poengtere at jeg enda ikke har lest om at norske kristne har slått ned homofile eller i det hele tatt oppfordret til dette. Så finnes det noen svært, svært få norske kristne som bruker det jeg mener er latterlige begreper iforhold til homofili, men ikke en
eneste av dem har oppfordret til homovold. Latterliggjøringen og sarkasmen kan du spare deg.

Pastor Trond

14.sep.2007 kl.23:14

Månok desverre skuffe deg der Martin, men allikevel.
mrn flere kristne driver emd noe helt annet. Den uendelige trakkaseringen og sykeliggjøringen av mennesker. Derfor tar flere sitt egent liv. Man trenger ikke å holde pistolen for å ha blod på hendene.

Martin

15.sep.2007 kl.00:03

Til Trond: Hei Trond, ikke “pastor” Trond…skuffe meg med hva? Jeg er enig med deg i at man ikke trenger å holde pistol for å ha blod på hendene. Men homovold har kirkene ikke noe ansvar for, og arrogante Bekkemellem antar dette. At firkantede mennesker kan føre til at andre tar sine liv, i sær foreldre, det er
selvfølgelig noe jeg er enig i. Og slike firkantede holdninger må endres. Men det er altså en annen debatt..
Greien er at Bekkemellem nedvurderer kraftig Den norske Kirke med det utspillet sitt.

Pastor Trond

15.sep.2007 kl.00:27

Er det noe som fasinerer meg er det kriken og en del rkistne miljøer manglende evne til selvkritikk og refleksjon. Hver eneste gang dere blir møtt emd noe er det, å vi prker bare nestekjøærlighet, dete r synden vi er ute etter å ta, se muslimene er enda verre osv osv. Vi har hørt det så mange ganger før.
nei kriken er ikke alene ansvarlig, men den er en del av problemet.
Jeg glemmer aldri Gåsland saken der krfu sin nestekjærlighet ble vist i praksis.

Martin

15.sep.2007 kl.00:54

Til Trond: Er det noe som fascinerer MEG er det enkeltes vilje til å stadig anklage kristne (og andre) uten saklig belegg..

Pastor Trond

15.sep.2007 kl.01:03

Nei selvfølgelig er ikke å fremstille homofile som dyr, sammenligne det emd dyresex, besklde dem for å ha en sammfunnskadende agenda, beskylde dem for kjønnsforvirring osv osv sakelig bergunnesle for kritikk. Foresten leste du den hørinsgutallesen til bisbedømme angående den nye ekteskapsloven?? Ta en titt.

David

15.sep.2007 kl.01:31

“Våre religiøse trossamfunn har fram til nå kunnet få gi uttrykk for holdninger om at det er akseptabelt å diskriminere mennesker på grunn av seksuell legning. Dette synes jeg er uakseptabelt, og jeg utfordrer disse miljøene til å vise nestekjærlighet og ha toleranse for våre lesbiske og homofile”
- Om ditt innlegg springer ut fra dette sitatet, kan jeg verken fatte eller begripe hva du reagerer på. At det i religiøse kretser er akseptabelt å diskriminere homofili trengs strengt tatt ikke dokumenteres, at det i det hele tatt anses som et problem er bevis nok i seg selv.
Jeg kan heller ikke se at kristendommen alene kritiseres her, så å trekke innvandrere inn i dette blir bare rart.

Martin

15.sep.2007 kl.01:44

Til David: Du kan jo gjerne mene at det er diskriminering at noen prester og biskoper er imot vigsling av enkjønnede samliv og også ansettelse av homofilt praktiserende prester, men dette er allikevel ikke i nærheten av å brukes som et argument for at kirken er årsak til vold mot homofile. Det blir som å kalle en fjær for en høne, og da mener jeg at det faktisk er et mildt bilde å bruke også. Selvsagt finnes det noen ekstremt få “kristne” som mener at homofile skal bankes, f.eks svært firkantede hjerteløse foreldre men dette har ingenting med hva kirken står for eller prediker som det så fint heter. Når det gjelder kritikk av kirken, og dette med å trekke inn innvandrere og muslimer, så var ikke dette for å legge skylden på muslimer, men det var for å poengtere to ting først og fremst:
- Såvidt jeg kan se utfra mediene er det ingen kristne som har banket opp homofile. Dette ville sikkert mediene slått opp om de hadde hatt mulighet til det, men det har de altså ikke gjort.
- Det var også for å komme med konklusjonen helt på slutten om at moralsyn ikke alltid er synonymt med hvilket menneskeverd man har..man har konservative godhjertede mennesker og i motsatt fall har man kyniske liberale.Og vice versa.

Laila

15.sep.2007 kl.12:25

Det er jo unektelig selvmotsigende, Martin, at kirken for det første prediker at det er homofilien de tar avstand fra, ikke de homofile, for deretter å nekte homofile personer i kirkelige stillinger. En slik jobb dreier seg jo ikke akkurat om noe seksuelt, men om å tjene menigheten. Så Karita Bekkemellem er nok inne på noe, tror jeg.

Martin

15.sep.2007 kl.15:51

Til Laila: Det er uansett en annen diskusjon. Å blande inn vold i dette blir å gå over streken,og det var poenget mitt.

Martin

15.sep.2007 kl.16:39

Til Laila: Jeg kan jo legge til til det du sier at om homofile blir diskriminert, så blir også heterofile diskriminert. Folk som lever sammen med noen andre uten å være gift får ikke jobb, uavhengig av legning. Man kan jo kalle det feil, men det er også greit å sette seg inn i hvorfor kirken har denne overbevisningen. Grunnlaget er ikke hat mot noen som helst. Eller en vilje til å utøve vold. Slike ekstreme grupperinger finner man andre steder..så vil jo noen selvsagt mene at det er hat, bare at kirken ikke vil erkjenne dette. Det mener jo ikke jeg, og da er vi grunnleggende uenige i det. Men poenget er uansett at kirken ikke har oppfordret til å banke opp homofile, og ingen norske kristne har såvidt meg bekjent banket opp homofile heller. Så hvorfor noen da skal legge skyld i det hele tatt på kirken for at noen homofile blir banket opp, er meg en gåte.

Pastor Trond

15.sep.2007 kl.16:40

Nei er fakstisk ikke en annen diskusjon. Kirken og end en del kristne er faktisk emd å skape grobunn for voilden gjennom sine utallser om homofile.
Foresten sjekk ut denne videoen trond.weblogg.no/antikonservativ/118…les_rettigheter.html

Martin

15.sep.2007 kl.16:52

Til Trond: Den “kristne” sekten (snarere antikristen) som referes til i videoen du viser til, er en mikroskopisk sekt. De forkynner at Gud hater homofile, men det finnes ikke bibelsk belegg for det. Det er virkelig synd på sånne mennesker..Nei kirken skaper IKKE grobunn for vold på noen som helst måte..det er pussig at mennesker kan i det hele tatt hevde dette når virkeligheten ikke viser at dette er tilfelle.Gi meg ett eneste bevis på en kristen her i Norge som har oppfordret til vold mot homofile, eller nevn meg en eneste norsk kristen som har banket op noen. Da skal jeg ta påstandene mer alvorlig.

Laila

15.sep.2007 kl.18:36

Martin,
Så en som lever i samboerskap, får heller ikke jobb i kirken? Hmm, det visste jeg ikke. Ja, jeg skulle gjerne ha visst hva slags overbevisning som ligger til grunn for slike regler. Det er sikkert og visst.

Martin

15.sep.2007 kl.19:07

Til Laila: Vel, nå er jo ikke jeg enig med kristne i at samboerskap automatisk er synd men dette er altså en debatt for seg selv
Poenget er at om man skal si at homofile blir diskriminert, så er det også heterofile som blir det.

Pastor Trond

15.sep.2007 kl.20:05

Atter en gang forstår du ikke hva jeg vil frem til. Det er ikke alltid personen som holder pistolen som er alene om drapet. Kirken har flere ganger vært emd å piske opp rundt hatet mot homofile. Når det hatet førrer til voild er dere fakrisk i meget stor grad medskyldige. istdenfor å sutre kanskje dere heller bør rydde opp i egent hus.

Laila

15.sep.2007 kl.20:24

Aha, det har med syndsaspektet å gjøre. Noen sitter altså og rangerer forskjellige synder etter type og alvorlighetsgrad, da. Du store all verden… ja ja. Kan jeg driste meg til å tippe at de synder som lederne selv begår, rangerer blant de minst alvorlige? LOL..
.
Men seriøst.. Du understreker igjen at dersom man sier at homofile blir diskriminerte, så må man si det samme om heterofile samboere. Greit, jeg skjønte jo det. Men homo-diskrimineringen gjør seg jo ikke dermed mindre gjeldende for det.

Martin

15.sep.2007 kl.21:56

Til Laila: Vel, nå er det jo faktisk forskjell på å falle i synd og leve i synd. Det skal vel ikke være så vanskelig å forstå? En gir etter for noe han ikke vil, en streber etter å gjøre det som ikke er rett..
.
Nei, homo-diskrimineringen gjør seg nok ikke mindre gjeldende for det. Om den da ER diskriminering. Men vold er den jo definitivt ikke.

Laila

16.sep.2007 kl.14:37

Martin,
“Falle i synd” og “leve i synd”, ja. Hmmm, den distinksjonen tenkte jeg faktisk ikke på. Dere påpeker så ofte at “vi alle er syndere”, og fordi jeg ikke selv ser det slik i det hele tatt, ser jeg gjerne ikke nyansene, heller. Der kan man se, hadde jeg nær sagt… :p
.
Diskriminering er riktignok et ubehagelig ord, men hvis rett skal være rett, så er det jo diskriminering kirken bedriver der. Hva ville du kalt det ellers, da?

Martin

16.sep.2007 kl.16:49

Til Laila: Vi kan gjerne kalle det diskriminering, men om det da er negativ diskriminering ELLER positiv diskriminering, er en annen sak. Det er et stort ansvar å være åndelig hyrde, eller prest som vi altså kaller det. Og da burde man forvente at en del kriterier skal oppfylles. Det ville f.eks ikke vært så troverdig med en prest som prekte Guds ord hver søndag, samtidig som han drakk seg sørpings på byn på fredagene. Eller en prest som åpenlyst kommer med slengbemerkninger etter de pene jentene i de trange skjørtene..hehe.
Diskriminering. Det bruker vi også i det vi mener er positiv forstand. Vi diskriminerer barn og ungdom til å ikke kunne ha muligheten til å kjøpe alkohol, når vi setter aldersgrensen til 18 år. Vi diskriminerer folk som ikke er samer, når de ikke har muligheten til å sitte i et sameting. Vi diskriminerer folk som ikke er handikappede når de ikke får lov til å få hjelp av den norske stat til å kjøpe rullestol. Vi diskriminerer foreldre når vi velger å ta barna fra noen av dem å plassere barna i fosterhjem. Mye kan sees på som diskriminering, men mye av det er faktisk bra. Så må vi spørre oss selv om dette også gjelder homofile når det f.eks gjelder ansettelse av prester.
Når man skal ansette en prest, er kriteriene at han skal enten være singel, eller leve i ekteskap med en av motsatt kjønn. Fordi dette er Guds plan for mennesket, tenker mange. Da går det naturligvis ut over de homofile som velger å leve sammen med noen av samme kjønn. Og det går også ut over heterofile som velger å leve sammen med noen i f.eks samboerskap.
Uten å da ha overbevist deg om at det er positiv diskriminering å ikke ansette praktiserende homofile, så er det jo uansett et poeng å trekke frem at diskriminering, om man vil kalle det det, ikke alltid må brukes med negativt fortegn.

Laila

16.sep.2007 kl.19:32

Men vet du hva? Da har du overbevist meg, Martin.
Og jeg har lært noe i dag, også )
.
Ser tilbake på hva Karita Bekkemellem sa, og hun ser altså dette som å stå i kontrast til toleranse og nestekjærlighet. Det må da være en misforståelse fra hennes side.
.
Så kunne man jo da gå et skritt videre og påpeke at SVÆRT mange faktisk OPPFATTER kirkens praksis slik hun gjør (kirkens “holdninger”, sier de). (Også jeg gjorde det.) Jeg vet ikke om kirken burde ha noe ansvar for hvordan det blir oppfattet (?). Bare tenker høyt, jeg )

Martin

16.sep.2007 kl.20:15

Til Laila: Så bra =D hehe..ja jeg tror seriøst at det er en gedigen misforståelse fra hennes side og jeg er glad du ser det også. Var det veldig dumt at jeg ikke fikk frem det jeg skrev i forrige kommentar, allerede i innlegget mitt her? Jeg tror helt klart at Kirken kunne vært mye flinkere på å forklare HVORFOR den gjør som den gjør i flere tilfeller ja. Helt klart

Laila

16.sep.2007 kl.21:30

Martin,
Jeg synes du sier det så bra i det fjerde avsnittet i innlegget, jeg. Husker nå at jeg ved første gjennomlesning merket meg den siste setningen der, og hvordan den på en fin måte sammenfatter poenget i det avsnittet:
.
“Bekkemellems konklusjon er bygd på fordommer,- noe som selvsagt er ironisk siden det nettopp er fordommer hun prøver å bekjempe.”
.
Ikke til å misforstå, det der – iallefall hvis leseren vet at fordommer kommer av uvitenhet.

Kari87

20.sep.2007 kl.08:49

Veldig bra skrevet Martin.. Leste innlegget ditt i Dagen også..
Keep up the good work!

Virrvarr

01.okt.2007 kl.13:30

Odd Holten, tidligere leder i Østfold Krf uttalte følgende:
«Når vi tror vi kan helbrede hjertesykdommer, kreft og aids- hvorfor skal vi ikke kunne helbrede homofili?»
Dette var på spørsmål fra en rekke unge homofile i Sarpsborg.
Du representerer et parti og en gruppe i samfunnet som har behandlet norske homofile styggest lengst. Beklager. Dere har ingen legitimitet.

Martin

01.okt.2007 kl.16:22

Til Virrvarr: Og hva har Holtens utsagn overhodet med mitt innlegg å gjøre?..
Dessuten burde man vite bedre enn å dømme et helt parti (og spes dets ungdomsparti) etter hva noen få sier og mener. Det burde vel du også kunne vite.