Gerd Liv, Ingunn, Karita, herr og fru Hagen, Åslaug, Haakon og mange andre har gjort det. Skrevet bok. Om livet i politikken. Med karakterdrapssaftige beskrivelser av sine en gang så nære medarbeidere i politikken. (Dvs Åslaug har jo skrevet fiksjon, da. Liksom.)

Men hva er det som gjør at detroniserte politikere har en slik fortellertrang? Og hvorfor så lidenskapelige negative karakteristikker av andre?

Ikke veldig elegant, men vi koser oss jo litt med det, vi som leser det? Litt som å se porno – Flaut og teit, men det funker. – Jasså, undermåler, da gitt. Det var jo ikke pent. Humre, humre. – Unnfallende og veik, Jens? Ja, når du sier det så… Slik sitter vi, og tenker at var det ikke egentlig det vi har visst hele tiden. Andre av oss, særlig de som føler med den karakterdrepte, tenker at forfatteren burde vært mer takknemlig for alle de posisjonene vedkommende så ufortjent  har fått opp igjennom årene. Og ble det ikke sagt at vedkommende fikk disse posisjonene på grunn av…?

Arbeiderpartiet er ingen søndagsskole. Så mye har vi skjønt. Men heller ikke andre politiske partier har for vane å dele ut glansbilder av Jesus og lubne engler til sine tillitsmenn.

Det er intriger, fraksjonsvirksomhet, baksnakkelser og posisjonering i alle partier.

Jeg har bare vært heltidspolitiker i to år. I mitt tidligere liv har jeg hatt ulike jobber innen justissektoren. Å, ja, det er posisjonering, intriger & begjær også på andre arbeidsplasser. Heller ikke Akademia er unntatt. Man trenger ikke lese bøkene til Helene Uri for å skjønne det.

Men mange alminnelige arbeidsplasser er opptatt av ledelse. Det finnes knapt et arbeissted som ikke har lederkriterier for å velge ut de rette lederne;  ledervisjoner og lederavtaler som lederen blir målt og veid etter. Og så skal man dra lasset sammen, strekke seg litt ekstra for å nå målene. I idretten har man samme fokus. Hvem husker vel ikke Nils Arne Eggens Go`fot-teori? De andre spillerne skulle sende lave baller til Mini, for slik ble han best. Det viktige var å gjøre hverandre gode, da presterte laget best.

Jeg synes det er få lagspillere i politikken. Kanskje har vi gjort det slik at vi belønner med politiske posisjoner de som har mest å tape på et liv utenfor politikken? Eller er det slik at nettopp fordi alternativene er dårlige, betyr politikken ALT for enkelte, og at han eller hun derfor er villig til å “gå over lik” får å få den ønskede posisjonen?

Man kan bli desillusjonert av mindre. Men som mannen min sier: If you can`t stand the heat – stay out of the kitchen.

Og det holder hardt noen ganger.

Jeg tror en av grunnene til at mange ikke legger fingrene i mellom når de ikke lenger er “i de indre sirkler”, som Åslaug kaller det, er et aldri så lite behov for å rope ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!!!! – SLIK var det! SE NÅ, hva for slags folk jeg har holdt ut med! JEG hadde rett. Det var de andre som var dumme.
Og SLEMME.

Da jeg var i tenårene skrev min venninne Anne og jeg en krimnovelle. Der drepte vi Anders, som vi begge hadde vært kjæreste med. Vi skrev at det krøp en mark ut av øyet på vår døde eks-kjæreste. Vi var sure på Anders, for han hadde ikke vært grei mot oss, syntes vi. Vi satt hevngjerrige nede i kjellerstuen min og diktet. Det føltes veldig godt.

Og så må jeg bare si sorry, Anders. Det var vondt ment, men siden det er tredve år siden nå, får du ha oss unnskyldt.

Telefonen ringer hos Schibsted forlag og en ivrig ansatt plukker opp røret. ”Jeg har skrivi ei bok! Ei bok hørar du, ei skikkelig schi-fi thriller!

Noen uker senere sitter Åslaug Stabbur Haga på førstesiden til VG nett og skjenner med en leken liten pekefinger ”jeg har ikke skrivi om Jens”.

Det er noe eget med utgåtte statsråder som velger å skrive bok. Etter et par måneder borte fra politikken og medias søkelys, trenger de noe nytt som kan piske opp stormen foran dem. Og hva er ikke bedre egnet enn en bok? Spesielt en skikkelig hyllesliter av en ”jeg vet hva som egentlig foregår”-politikerthriller.

For det er igjen noe eget med disse ferdigtygde statsrådene. Etter at de har gått av, tar det knapt et par måneder før de plutselig ser ting klarere, sånn som det egentlig var, og hvordan de innerste prosessene egentlig foregikk. Dette må selvsagt ut, nå som de endelig har innsett sannheten. Noen vil kanskje foreslå å bare la dem holde på, det kan jo til og med hende at man får en aldri så liten skandale ut av det. Mitt beste forslag er å sperre alle Dagbladets klarsyntnumre fra telefonene deres etter at de har gått av, tett etterfulgt av et forslag om putte et par tennissokker inn i munnen deres og beslaglegge alt skrivbart materiale fra leilighetene deres.

Men Åslaug har ikke bare innsett hvordan det egentlig var å være statsråd, hun har også plukket opp noen nye egenskaper underveis. Hun har nemlig ikke valgt å skrive den sedvanlige selvbiografien, som hun selv kommenterer som kvalmende, men hun har funnet på en fantasihistorie. Hun har blitt profesjonell forfatter.
La oss først som sist få en ting klart. Man blir ikke et sterneskudd av en skribent av å sitte som statsråd. Det eneste man leser er bunker med opptrykte sakspapirer, ja, også en VG artikkel med en selv som hovedsak i ny og ne. Og la oss være ærlige, ingen av disse er kvalitetslitteratur. Det er ikke engang kvalitetsgramatikk. Journalistikkutdanningen består for det meste av avlæring av all gramatikk fra barneskolen til videregående, så når man er ferdig vil man ha problemer med stave sitt eget navn. Det er disse Haga har lært av.

Det finnes ikke en eneste person i dette vidtriste riket som ønsker å lese boken din fordi det er en velskrevet og spennende historie, Haga. Du klarer ikke engang å snakke normalt, langt mindre tror innbyggerne i Norge at du er i stand til å formulere ordentlige setninger på papir. Folket vil ha sladder, og de vil ha det nå.

Da er det kanskje greit at boken handler om en koalisjonsregjering med partilederene i hovedrollene? Det er kanskje også greit at statsministeren omtales som en silkedott og at finansministeren er en selvdigger som ruser seg på sitt eget speilbilde? ”Det er fullstendig oppdiktet, altså, dere”.

Det blir garantert mange skuffede ansikter som plukker opp denne boken fra under juletreet i år, og vanligvis kan man trøste seg med at ”jaja, nå får jeg i hvert fall ikke noen Åslaugbok til neste jul”. Men da må man håpe om igjen. Hun skriver nemlig på en toer. Jeg tror jeg går og graver meg ned.

“Det er ikke om Jens” i VG

PC-bag med solcellepanel, Voltaic systems

Åslaug Haga har takket ja til ansettelse som prosjektleder i Norsk Industri for å fremme fornybar energi:

“…Norge har mulighet til å bli en betydelig eksportør av fornybar energi, og da må vi også sørge for at vi kan utvikle en leverandørindustri i tilknytning til dette, sier Haga som også tror det kan være et stort potensial for flere arbeidsplasser…” Kilde: NRKs nettsider.

Det blir interessant å se om hun får armslag nok i NHO til å utrette mye. Det er enorm utfordring Norge står ovenfor, – nemlig å finne en mulig overgang fra oljebasert økonomi til en grønnere fornybar økonomi.

Thomas Friedman har nylig kommet med en bok: “Hot, and crowded: why the world needs a green revolution” (2008), hvor den multi-Pulitzer vinnende journalisten sier at alle må akseptere at olje aldri vil bli billig igjen, og at teknologier som gir mye avfall og som forurenser ikke lenger kan tolereres. Les mer om dette i Wired magazine.

Og illustrasjonen ovenfor er et eksempel på et svært grønt industriprodukt: En PC-bag i materiale fra plastflasker og med solcellepanel som lader opp PCn din fra Voltaic Systems

Generalsekretær i Europabevegelsen Grete Berget  skriver 21.01 2009 i Dagsavisen om nei-sidens krumspring i argumentasjonen mot norsk stemmerett i Europa.

Endelig har nei-siden tatt inn over seg at Island kan komme til å søke om EU-medlemskap! Europabevegelsen er blitt møtt med overbærenhet og harselas når vi med informative artikler har formidlet EØS/EU-saker fra Island. Nei-siden har mobilisert for å skape en annen virkelighet. Det har de ikke klart denne gangen.

Nå innrømmer til og med Åslaug Haga at hennes søsterparti på Island kan bli ja-parti. Både ja- og nei-siden vet at Høyres søsterparti Selvstendighetspartiet kan bli et ja-parti i slutten av måneden. SVs Øystein Djupedal er klar på at en islandsk søknad vil ha innvirkning på norsk EU-debatt. Nei til EU har innsett at EU-debatten på Island er en realitet, og at det kan komme en EU-søknad i løpet av 2009.

Noe av propagandaen fra Nei til EU har vært at ja-siden venter på islandsuget. Det har vi avvist gang på gang, men nei-siden har tydeligvis lagt sin elsk på uttrykket. Gjennom meningsmålingen Europabevegelsen har fått utført av TNS gallup burde det være slått fast en gang for alle at islandsuget ikke finnes. Norsk EU-mening formes ikke av om Island søker EU-medlemskap eller ikke.

Derimot vil konsekvensene av et eventuelt islandsk medlemskap kunne få folk til å skifte mening. Det gjelder blant hva som skjer med EØS-avtalen dersom Island går ut og etterlater Liechtenstein og Norge som eneste medlemmer. Til og med statsminister Jens Stoltenberg mener «det er klart at det vil påvirke EFTA- og EØS-samarbeidet hvis Island gjør det».

Europabevegelsen kom nylig med en måling som viser at nei-flertall blir ja-flertall dersom EØS-avtalen skulle ryke. Det er oppmuntrende for oss på ja-siden! EØS er bra, men ikke bra nok. Norge mangler stemmeretten!

Jeg vil gratulere Heming Olaussen med krumspringet, for han gleder seg faktisk også over at det blir et ja-flertall hvis EØS faller bort, ifølge pressemeldingen hans. Litt vanskelig å forstå kanskje, for han og Nei til EU har jo faktisk programfestet at de skal kvitte seg med EØS-avtalen. Dette er derimot et glimrende eksempel på hvordan Olaussen og nei-organisasjonen febrilsk snur saker og ting på hodet for å snu tap til seier.

Uansett – vi i Europabevegelsen gleder oss over at vi nå har nådd fram med informasjonen om Island, om at islendingene har en viktig EU-debatt der, at nei-partier er på vei mot ja og at ting kan skje i meget raskt tempo på Island. Og det avgjørende viktigste for Norge: Hva vil skje med EØS-avtalen dersom Island blir EU-medlemmer? Den situasjonen må vi ta innover oss.

Åslaug Haga er nådeløs mot Fremskrittpartiets utenrikspolitikk i Stortinget i dag.

Dagsavisen 09.12 2008

– Hvis Fremskrittpartiets utenriksbudsjett ble vedtatt i Stortinget ville det rasert Norges gode internasjonale omdømme, sier tidligere senterpartileder Åslaug Haga.

I dag behandler Stortinget utenrikskomiteens innstilling om bevilgninger på statsbudsjettet for 2009. Komitémedlem Åslaug Haga (Sp) går i sitt budsjettinnlegg til frontalangrep på Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Hun kaller det «en utenrikspolitikk bygget på egoisme, fiendebilder og isolasjon».

– Fremskrittspartiet foretar dramatiske kutt i bistanden til Afrika, Asia, Midtøsten og Latin Amerika, til deltagelse i den globale klimakampen, til fredsarbeid og til FN og alle globale institusjoner der Norge samarbeider. I sum ville partiet ødelegge Norges muligheter til å bidra konstruktivt internasjonalt, slår Haga fast.

Se Stortinget direkte nå.

– Vil bryte ned Norges omdømme

– Når jeg bruker tid på Frps politikk i stedet for Sps, er det fordi jeg mener dette er dramatisk. Frp har regjeringsambisjoner og jeg mener det er viktig at folk får kjennskap til Frps holdninger i internasjonal politikk, sier Haga til Dagsavisen.no.

FrP slår fast i innstillingen at de er prinsipielt i mot langsiktig bistand, som de beskriver som «almisser» og «politisk korrekthet».

– Fremskrittspartiets budsjett vil effektivt bryte ned Norges omdømme som et solidarisk land med ambisjon om å bidra til å løse fattigdoms- og miljøproblemene. Skulle dette bli vedtatt vil vi undergrave vår stilling i FN og skjære beinet av en av våre hovedpillarer i utenrikspolitikken, sier Haga.

«Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte»

Partiet kutter over 2, 4 milliarder av et budsjett på 2,8 milliarder til Afrika, de kutter nesten all bistand til Midtøsten og fjerner nærmere en halv milliard fra posten for miljø og bærekraftig utvikling. Frp kutter også mer enn halvparten av de 4,1 milliardene som går til utviklingsorganisasjoner i FN.

«Jeg vet ikke om jeg en le eller gråte, når det framheves at deler av de frigjorte midlene skal gå til norske ambassaders arbeid mot piratkopiering i Asia!» skriver Haga i innlegget sitt.

Fordomsfulle

Haga mener også at Frp bruker budsjettinnstillingen til å skape et bilde av «oss» og «de andre», der oss er Vesten og de andre er arabisk land.

– Frp har holdninger til den arabiske verden jeg mener er konfliktskapende. Norge har en tradisjon for dialog og samarbeid, ikke konfrontasjon. Slike fiendebilder gjør verden til et farligere sted, mener Haga.

Hun sier at hun bruker ordet «isolasjon» fordi det blir konsekvensen av et ønske om å gjøre mindre internasjonalt.

Forundret over Venstre og KrF

Haga er hoderistende over at tidligere regjeringskolleger kan havne i en situasjon der de skal forhandle med Frp om utenrikspolitikken.

– Som et lite land er vi fullstendig avhengig av et velfungerende internasjonalt samarbeid mellom selvstendige stater. Det er oppsiktsvekkende om Høyre, for ikke å snakke om Krf og Venstre, skulle ønske å forhandle en utenrikspolitisk plattform med Fremskrittspartiet, sier Haga.

Akkurat som konsernsjefen i Meland Media Group AS har Senterparties eksstatsråd Åslaug Haga vært sykmeldt i noen måneder.

Åslaug ble sykmeldt etter at hun fikk sparken pga noe rot med et stabbur og en kai. “Prosessen rundt sykmeldingen” har gjort henne til et bedre menneske, sa hun på sin pressekonferanse i dag.

Meland Gruppens Media Labs ASs konsernsjef er helt enig.

Etter at sykmeldingsperioden er over skal konsernsjef Astrid Meland også innkalle til pressekonferanse, formet over Hagas vellykkede lest.

På pressekonferansen skal konsernsjef Meland være litt bitter for all den tida hun ikke fikk være med å bestemme.

Hun skal også anklage ledelsen i bedriften for ikke å ha oppfylt strategiplanene de la sammen den gangen for lenge siden.

Meland skal til slutt slenge lusekofta i veggen og kreve at sjefene snakker klarere, tyyyydeligere og sender soldater til Kongo. – Det er ikke godt nok, skal konsernsjefen fastslå, og understreke at hun er blitt et bedre medmenneske.

Og forresten:-  Det holder ikke å driiiifte landet, er dere fornøyd med det, kan de i administrasjonen ta over, skal Meland si.

Hun må forresten huske å betale regninga for det Klar tale-kurset hun gikk på mens hun var sykmeldt.

-Partileder Siv Jensen i Frp skriver på den norske EU-delegasjonens hjemmeside at norsk utenrikspolitikk først og fremst må sikre norske borgeres og norsk næringslivs interesser, skriver Paal Frisvold på E24 12.09 2008.

Frisvold er basert i EU-hovedstaden Brussel, og jobber for miljøstiftelsen Bellona. Han har tidligere drevet rådgivningsbyrået Brusselkontoret, hvor han nå er styreleder. Har også bakgrunn fra Norges Rederiforbund, OECD- og Efta-sekretariaet og den norske ambassaden i Beijing.

Jensen setter søkelyset på hvordan Norge og regjeringen kan føre en politikk som fremmer, forsvarer, og gir gjennomslag for våre egne interesser. Det kan imidlertid virke som Jensen lukker øynene for det som er Norges virkelighet i EU. Eller kan det skyldes at hun helt enkelt ikke kjenner realitetene i Brussel? Har hun ikke fått med seg hvordan selv våre nordiske venner, svenskene, danskene og finnene, gang på gang nettopp i EU har hevdet standpunkter som er gått oss i mot? De sørger for at Europakommisjonen tvinger oss til å gjøre retrett, enten det gjelder transitt av fisk, tollbeskyttelse på mineralvann, eller i saken om differensierte arbeidsgiveravgifter.

Når vi ikke er til stede under debattene i Kommisjonen, Ministerrådet eller Parlamentet, kan vi heller ikke vente annet. Som en tidligere svensk ambassadør sa: «I Stockholm går godt naboskap foran. I Brussel kan vi gjemme oss bak Kommisjonen».

Jensen vil svært gjerne at «Regjeringen skal bruke sin stemme» og «hevde sine synspunkter». Akkurat dette sa Åslaug Haga da hun som olje- og energiminister kom til Brussel og oppfordret norske diplomater til å heve hodet og delta akkurat like aktivt i utformingen av EUs politikk som medlemslandene på de områdene EØS-avtalen omfatter.

Men har Jensen og Haga tenkt på hvor de skal hevde våre interesser? Mener de virkelig at sporadiske lynvisitter i Kommisjonens besøkstjeneste, med 15 minutters samtale med en kommissær, kan ha samme nytte som å delta i regelmessige diskusjoner og forhandlinger sammen med kollegaer i de 27 medlemslandene?

Det er gjennom jevnlige møter, der man forsøker å finne felles løsninger på felles problemstillinger, at EU-landene arbeider seg frem til felles beslutninger. Og der tilstedeværelse under saksbehandlingen gir saklig grunnlag for unntak, utsettelser og andre former for nasjonale særinteresser.

Vår egen utenriksminister, som jo vet hva EU er og hvordan EU fungerer, fortalte under siste EØS-redegjørelsen i Stortinget at norske regjeringsmedlemmer hadde hatt 13 møter med det slovenske formannskapet. Men hva er det sammenlignet med finnenes 360 møter på politisk nivå under sitt eget formannskap – med samtlige EU-partnere?

Man må spørre seg om Siv Jensen i det hele tatt har forstått hva EU er og hvordan EU arbeider. En aktiv europapolitikk fordrer politiske visjoner så vel som politisk vilje, skriver Jensen. Men en aktiv europapolitikk fordrer også deltakelse på arenaer der disse visjonene og denne viljen kan komme til uttrykk.

]]> http://faretsakariassen.wordpress.com/2008/07/02/senterpartiet/ Tue, 01 Jul 2008 22:12:14 +0000 Eirik Faret Sakariassen http://faretsakariassen.wordpress.com/2008/07/02/senterpartiet/ http://glindale65.wordpress.com/2008/06/23/hvem-vokter-mediene/ Mon, 23 Jun 2008 14:59:24 +0000 Bjørn Gunnar Lindalen http://glindale65.wordpress.com/2008/06/23/hvem-vokter-mediene/

Etter Haga-saken er det tid for å sparke debatten i gang igjen, mener Håkon Haugsbø. Det støtter jeg han 110% i. Men jeg tror dessverre ikke det vil bli noen forandring til det bedre. For alle redaktørene vil si at “vår dekning har vært saklig og grundig”. et eksempel på medienes overgrep er Valla-saken. Den fikk mer dekning i norske medier enn tsunamien i romjula 2004. Tsunamien kostet 300000 mennesker livet. Valla-saken handlet i mediene om en person.

Blodtrykk og blodtåke

Åslaug Haga kan ikkje skulde andre enn seg sjølv for høgt blodtrykk og låg standing. Men kva skuldar journalistar og redaktørar på den dagen summen av alt mediefokuset blir for mykje?

Det som felte Haga. For Åslaug Haga var det ikkje brygga eller stabburet åleine som felte henne. Det var summen av alle avsløringane, dei halve sanningane, og dei stadig nye forklaringane som reiv truverdet hennar i filler. Difor er ho ferdig i politikken.

For Åslaug Haga var det ikkje VG, Dagbladet eller TV2 åleine som jaga henne slik at blodtrykket blei helsefarleg høgt. Det var summen av alle oppslaga, i alle dei ulike mediene, på alle dei ulike plattformene.

Døgnet rundt.

For VG er ikkje lenger berre VG. VG er papiravis mandag, tysdag, onsdag, torsdag, fredag, laurdag og søndag. VG er VG nett døgnet rundt. Og VG TV dagen lang.

Det same gjeld for Dagbladet, Aftenposten, regionavisene – og ein del lokalaviser. Aviser er blitt mediehus, med brei dekning i papirutgåva seks og sju dagar i veka, kontinuerleg dekning på nett-TV dagen lang og nye saker på nettsidene døgnet rundt.

Også TV-husa har fått fleire plattformer. Og fleire plattformer betyr fleire munnar å mette; fleire spaltemeter, minutt og megabytes å fylle med stoff.

Difor trengs det stadig nye vinklingar, nye opplysningar, nye utviklingar og nye analyser.

Utviklar seg fort.

Når ei sak tek til å rulle, skal ikkje berre alle skal ha sitt, men i minst tre eksemplar til dei ulike plattformene. Ei sak utviklar seg no like fort på ein dag som på ei heil veke for få år sidan.

Dei som vert utsette for sterk medieeksponering hevdar ofte at ei fjør blir gjort til fem høns. I den nye mediekvardagen er det motsett: Høna må ribbast for mest mogeleg fjør, slik at det blir nok til putekrig på alle plattformer. Og dersom fjøra på kvar plattform blir til fem høns, kan kaklinga fort verte uuthaldeleg.

Meir Valla enn tsunami.

SKUP fekk i fjor hjelp av medieanalysefirmaet Retriever til å gjere ei kvantitativ gransking av striden mellom Gerd-Liv Valla og Ingunn Yssen. Det viste seg at det som LO omtala som ei personalsak i løpet av ti veker hadde fått meir omfattande og massiv dekning i norske media enn tsunamien i romjula 2004. Den viste også at dekninga, i motsetnad til i andre saker, ikkje avtok med tida. Den vart meir massiv etterkvart.

Tsunamien kosta om lag 300000 menneske livet. Valla-saka handla om ein person.

Aldri hadde vi sett maken til eksponering av ein einskildperson i norske medier. Oppteljinga av nyhendeartiklar i papir- og nettaviser, samt omtalen i NRK og P4 viste at berre terroråtaket mot World Trade Center 11. september 2001 hadde vore meir omtala enn Valla-saka.

Treng sterk rygg.

Dette fortel ikkje berre at vi er usjarmerande opptekne av oss sjølve i andedammen vår. Det viser også at ein skal ha sterk rygg for å stå imot eit slikt massivt trykk.

Både Åslaug Haga, Gerd-Liv Valla, Manuela Ramin-Osmundsen – og andre som søkjer maktposisjonar veit kva risiko jobben inneber. Eit feilgrep i politikken eller privatlivet kan koste dei jobben. Slik skal det også vere. Media skal vakte makta.

Men kven vaktar media? Kven seier ifrå når den totale eksponering, summen av alt, blir faretruande nær grensa for kva eit menneske kan tole? Enten det er ein statsråd, næringslivsleiar eller kulturkjendis det gjeld.

Ingen.

Forsvarer seg sjølve.

Alle redaktørar vil svare at «vår dekning har vore sakleg og grundig». Eller at «vi har gitt ei balansert framstilling av saka». Dei er, som andre, naturleg nok mest opptekne av seg og sitt. Å vere først, best og mest sitert er viktige mål på suksess i mediene.

Media har gitt seg sjølv klare rammer og reglar i «Vær Varsom-plakaten». Påståtte eller opplagde brot på desse reglane blir vurderte og slått ned på av media sin eigen domstol: Pressens Faglege Utval (PFU). I utvalet sit representantar frå ulike medier og frå ålmenta.

Reaksjon som svir.

Ei fellande fråsegn i PFU svir for den redaksjonen det gjeld, likeeins som det smertar å måtte gjengi PFU-fråsegna i si fulle lengde på redaksjonell plass.

Debatten kring massiv mediedekning kom opp etter Tore Tønne sitt sjølvmord. Den kom opp att etter at Gerd Liv Valla måtte gå av som LO-leiar. Den var tema då det storma som verst rundt ein annan av Stoltenbergs tvangsavgåtte statsrådar: Manuela Ramin Osmundsen.

Det er tid for å sparke debatten i gang igjen. Like gjerne som å drøfte enkeltsakene kvar gong mediene har felt ein maktperson etter påstått flokkjakt i blodtåka, kan vi ta debatten ein gong for alle.

Ingen enkle løysingar.

Løysingane er ikkje påfallande enkle, og det trengst kloke hovud for å lage ei ordning som verkeleg tener føremålet.

Kan Bergens Tidende sin modell med eit lesarombod vere noko for fleire? Eit ombod som har lojaliteten sin hos lesaren og dei som blir målskriver for kritisk og nærgåande journalistikk?

Eller kan Pressens Faglege Utval få utvida mandat, eventuelt eit søsterorgan, slik at media sjølve peikar ut «djevelens advokatar»? Mandatet bør vere heile tida å vurdere omfanget av medieomtalen og blinke med varsellampene når redaksjonane sjølve ikkje ser at den totale eksponeringa kan vere skadeleg, for einskildpersonar eller særskilt utsette grupper.

Summen av alt.

Om ikkje svaret ligg i dagen, bør media sjølve – og organisasjonane som representerer dei – bruke like mykje tid og krefter på denne debatten som dei vil bli nøydde til den dagen alle er samde om at summen av alt vart for mykje.

Jeg synes det er trist at en slik flott politiker som Åslaug Haga blir presset av banen av blodtørste journalister.

Her har som hun sier selv smått blitt stort.

Se hennes avskjedstale for pressen her

Håper hun nå får rolige dager og er stolt av det hun har fått til.

Aslaug Haga trekker seg som statsråd og som partileder for Senterpartiet.

Helsen hennes tåler ikke lenger dette livet, sier hun selv. Jeg tror henne og forstår henne.

I en moderne verden hvor makt, fordelt på penger og individualisme, råder – viser vi ingen hensyn til at det er vanlige mennesker bak tittelen, vervet og posisjonen.

I dag er det ikke lov å gjøre feil. Men alle gjør det allikevel. Jeg skulle likt å visst om de som henger ut Haga nå, selv har ryggen fri. De må ikke ha bare ryggen fri i dag når de skal uttale seg om saken Haga, men også i fremtiden.

Dagfinn Høybråten er ikke mer kristen enn at du kan se at han “godter” seg litt over å kunne si at dette er “meget alvorlig” for regjeringssamarbeidet. Han er ikke mer kristen enn at han ser at dette kan være en hjelp til at han selv bedrer sin posisjon for neste valg i 2009. Om dette var en krf politiker ville selvfølgelig tonen vært annerledes. Da burde vi ha medynk og forståelse.

Jeg nevner Høybråten fordi jeg kjente jeg ble kvalm når han var intervjuet på tv i dag. Jeg blir særlig kvalm av han fordi han skal liksom være så kristen og bedre enn andre. Det er han ikke.

Men dette gjelder alle – også de i Senterpartiet, Arbeiderpartiet eller SV. Det gjelder Frp. Ja ALLE partier. Neste gang kan det være deres tur.

Faktisk gjelder det oss alle i så altfor mange situasjoner.

Den enes død, den andres brød. Klarer vi å karre oss opp karriærestigen og må vi tråkke over noen lik for å komme dit vi vil, så tjener vi selv på det. Da er det ikke så farlig om noen andre må lide eller gå.

Vi gjør alle feil. Vi har alle feil. Vi har ingen rett til å dømme noen.

Nå ender nok ikke Haga-saken med at hun har trukket seg pga sykdom. Nå skal det fortsatt granskes. Diskuteres. Tolkes. Dømmes. Vi har sett eksempler på dette før. Noen ganger har det hatt tragiske utganger.

Takk Haga. Jeg synes du har vært fantastisk som partileder og statsråd. Du er lettlivat og menneskelig. Du har sagt mange ganger at du også gjør feil – at det er menneskelig. Du har ikke gitt uttrykk for at du er et overmenneske selv om du sitter på et Storting. Jeg håper de som skal granske deg nå tenker litt over dette og også klarer å se på seg selv om de selv har ryggen fri. Hvis ikke bør de tie.

Så har media greid det igjen: presse en statsråd til å trekke seg. Javel, så var det hun gjorde ikke helt stuerent og i strid med reglene på området, men den forfølgelsen hun har vært utsatt for den siste tiden, har vært helt ute av proporsjoner! Når alt fra Dagbladet til NRK slår opp Hagas ulovlige brygge og stabbursutleie som hovedsaker, da har de jammen lite å melde om!

Selvsagt skal en rikspolitiker og statsråd gå foran som et godt eksempel, og ikke bedrive denslags lemfeldige omgang med regler, men det er da virkelig ikke en sak som er av rikspolitisk viktighet! Og det er ikke en sak som gjør henne uegnet som olje- og energiminister. Dette hadde ingenting med olje- og energi å gjøre. Det er helt greit at det blir tatt opp og avslørt, men det får være grenser for hvordan ting skal blåses opp! Kunne hun ikke bare betalt en bot og fått en ripe i lakken, og så ferdig med det? Hvorfor må media starte en aksjon for å felle henne, med engang de får ferten av noen misligheter?

Media kaster bort vår tid med å fortelle oss slike uviktige nyheter. De skulle heller brukt tiden på å fortelle oss noe vi har nytte av å vite om. Ikke sånt sladder tull!

I likhet med de fleste andre PR-byråer, er medietreninger noe vi avholder med jevne mellomrom for næringslivsledere og andre som kan komme i situasjoner der de blir intervjuet i media. Dette er kurs som strekker seg over flere timer, men i praksis kan de summeres opp med to ord: Snakk sant!

Det er bare noen måneder siden Manuela Ramin-Osmundsen ble drevet fra skanse til skanse i medienes jakt på hva som var sannheten i forholdet hennes til Ida Hjort Kraby, en sak min kollega Marius Eriksen skrev om her. Det endte til slutt med at barne- og likestillingsministeren måtte gå av. Det som i utgangspunktet var en liten sak om å tilhøre samme vennegjeng ble blåst så til de grader opp at Ramin-Osmundsens omdømme er skadet i flere år. Hadde hun derimot fortalt hele historien første gang, ville den antagligvis vært ferdig før den hadde begynt, men med et annet utfall.

En skulle tro medlemmene i den samme regjeringen lærte av den typen feil, men den gang ei. Nå er det olje- og energiminister Åslaug Hagas tur. Først var det rot i forhold til bruk av konsulenter, så var det en ulovlig oppsatt brygge, og nå har hun visstnok brukt stabburet sitt til noe annet enn å tørke kjøtt. Alt dette er selvfølgelig mat for medier som er sultne på forsommeragurker. Jeg tror heller ikke noen av disse sakene i seg selv ville vært nok til å svekke Hagas tillit vesentlig, men slik utviklingen går nå, så tviler jeg på at Haga sitter i regjering når fellesferien begynner og jordbærprisen sniker seg ned mot en tier.

Omdømme og tillit er noe det tar lang tid å opparbeide, men som kan rives ned i løpet av noen sekunder. Det er derfor vi rådgir alle våre kunder om å fortelle sannheten. For uansett hvor tvilsom den er, så er det å bli tatt på fersken i å lyve enda verre.

Oppdatering: 20. juni offentliggjorde Haga at hun går av som minister og partileder.

… for noen.

Jeg klarer ikke helt å slippe denne Åslaug Haga-saken, og til stadighet dukker det opp ting som enten irriterer eller provoserer meg, nå sist (NRK Dagsrevyen): Oppklaringsmøte på rådhuset med Ås kommune.

Møtet gikk ut på å “gjøre opp” alt omkring den ulovlig oppføring og utleie av stabburet som står på Haga og mannens tomt i Ås. Kommunen, ved Teknisk sjef Arnt Øybekk, erkjente at det “hadde vært dårlig kommunikasjon og grunnlag for misforståelser” mellom Haga og kommunen i forbindelse med søknaden om å benytte stabburet til utleie.

Haga hevder å ha sendt en mail til kommunen i 2005, en mail som kommunen ikke kan finne i sine arkiver og vel heller ikke Haga har fremlagt, der Haga konkluderer at alt antas å være i orden dersom hun ikke hører noe fra kommunen. Hun legger til grunn at taushet fra Ås kommune sin side, innebærer aksept for søknaden. Haga siteres på: “Vi har levd i god tro og regnet med at stabburet var godkjent som utleieobjekt siden vi ikke hørte noe fra Ås kommune. Både jeg og kommunen erkjenner nå at kommunikasjonen oss imellom har vært for dårlig og har ført til misforståelser“.

Når ble taushet gyldig som aksept fra noe offentlig organ? Dersom det er slik at dette godtas i forvaltningen kommer det straks en mail fra meg med følgende tittel; “Søknad om å fritas for skatt 2008“. Skatt, ja. Det fremkommer også informasjon om at Haga muligens ikke har vært så nøye med å innberette den skattbare delen av utleieinntektene. Dette vil jo ingen ende ta.

Det at Ås kommune erkjenner at kommunikasjonen har vært dårlig når søkere hevder å ha sendt en mail i 2005, virker merkelig. Normalt vil kommuner aldri erkjenne at de har gjort noe som helst feil, det ligger i byråkratiets iboende ansvarsfraskrivelse, og alt relatert til innhenting av opplysninger, dokumentasjon, tidsfrister, gebyrer og straff synes alltid å ramme søkeren, forutsatt at dette er en vanlig person. Jeg vil tro at antallet søkere som har opplevd å stange hodet i veggen ved ulike søknader til forskjellige kommuner er betydelig større enn dem som har solskinnshistorier om smidighet og velvilje.

I Hagas tilfelle er det åpenbart annerledes, og hun klarer å få til et oppklaringsmøte på rekordtid, få kommunen til å erkjenne feil og legge saken død – alt i løpet av etpar dager. Dersom noen andre noen gang har fått til et tilsvarende møte på samme nivå og med tilsvarende utfall i løpet av like kort tid, vennligst legg igjen en kommentar om dette. Dette fremstår som særbehandling av ypperste klasse, og jeg mistenker at årsaken til at Ås kommune er i overkant elskverdige overfor Haga, er beslutningen om å flytte Veterinærhøgskolen til Ås. Denne saken var kontroversiell, og blir ikke minst uhyggelig dyr for oss skattebetalere, men vil medføre at Ås får et oppsving i både sysselsetning og skatteinntekter, noe jeg vil tro at lokalpolitikerne i Ås setter pris på.

Aner jeg et “takk for sist” her?

Åslaug Haga har i den senere tid vært skikkelig i vinden, men ikke i positiv forstand. Nå sist var det den såkalte “bryggesaken” der Haga elegant glemte å byggemelde bryggen hun og mannen bygde for 10 år siden. Da saken ble avslørt, fikk mannen hennes raskt skylden – og det fremsto som om han alene hadde håndtert det hele. Dagen etter var det bare snakk om “oss” og “vi” som hadde skylden. Merkelig at hun glemte seg selv når saken først kom for dagen.

Riksrevisjonen kritiserer også Kommunaldepartementet for at de, under ledelse av – ja nettopp Haga, i 2006 satt på informasjon om manglende juridisk grunnlag for salg av konsesjonskraftrettighetene i Vik kommune, som senere ble lagt til grunn for lånene en rekke kommuner tok opp og tapte under Terra-skandalen. Feilen var begått allerede i 2002, men det var først i 2006 at man ble klar over at premissene som ble lagt til grunn i 2002 var feilaktige. Kommunaldepartementet sier seg enig i manglende saksbehandling under Erna Solberg i 2002.

Tidligere har Åslaug Haga en rekke ganger blitt avslørt som litt rufsete i sin omgang med sannheten. I saken som angikk Eli Arnstads engasjement som svært godt betalt konsulent for Olje- og energidepartementet, uttalte Haga at det ikke var mulig å finne ut hvem det var som hadde foreslått å ansette Arnstad, etter at denne måtte gå fra Enova. Et par dager etter husker plutselig Haga, etter at det ble klart at saken ikke forsvant av seg selv, at det faktisk var hun selv som hadde undret om departementet ikke kunne bruke Arnstad til noe.

Forut for at Tromsø ble tildelt offisiell søkerstatus til OL i 2018 var Haga også frempå og proklamerte at Tromsø burde bli den norske søkerbyen. Hun hevdet at dette var et soloutspill og at regjeringen ikke var informert. Noe senere, etter å ha blitt konfrontert med tidligere uttalelser av NRK Brennpunkt, husket hun plutselig at regjeringen hadde drøftet dette likevel. Det er nesten utrolig at hun kom seg unna denne åpenbare løgnen.

Synes man å ane et mønster her? Åslaug Haga har tilsynelatende utviklet følgende taktikk når hun må svare for saker hun har vært involvert i:

1. Nekt! Bruk ord som “husker ikke” og “ikke mulig å erindre eller etterspore”  eller “det visste jeg ikke, jeg ble ikke informert av …. “(hvis dette feiler, gå til 2)

2. Bruk sitatet “Jeg har gjort en feil” men forsøk å tone det hele ned (gå deretter til 3)

3. Legg deg flat og håp at alle glemmer hele saken, ev. gå til 1

Dette har vært helt gjennomgående i alle de sakene Haga har vært involvert. Hun må da være Norges flateste politiker, så mange ganger som hun har måttet gjøre nettopp dette. Et raskt søk på google med søkeordene “Haga legge flat” gir 12 700 treff! Hvis du ikke tror meg, klikk her. Jeg sjekket ikke alle treffene, så alle gjelder nok ikke henne, men likevel..

Jeg tror Haga rett og slett ikke anser at reglene som gjelder for deg og meg, gjelder for henne. Det er dessverre først i det siste at Hagas tilsynelatende plettfrie image har begynt å falme, og jeg tror hun gjør klokt i å trekke seg tilbake fra politikken neste år for jeg mistenker at det er flere skjeletter i Hagas skap.

Ta en titt på et innslag fra NRK Dagsrevyen i kveld, der Kyrre Nakkim i NRK oppsummerer sakene som nevnt over. Nakkim mener Haga er “rotete”, min påstand er at hun er uærlig og mangler troverdighet, og dette synes å være en gjennomgående trend.

Oppdatering: Som en selvoppfyllende profeti viste det seg i dag, 11.06.08 at jeg faktisk hadde rett i min spådom fra i går: Nå viser det seg at hun i tillegg til alle de ovennevnte saken også har satt opp og leid ut et stabbur ulovlig. Hun søkte sågar om bruksendring på stabburet og om å leie ut – men fikk avslag. Dette hindret henne ikke i å leie ut likevel, samtidig som hun var Kommunalminister. Avslaget vil gjøre det vanskelig for henne å hevde at hun ikke visste at slik utleie var ulovlig. Normalt er “det visste jeg ikke” førstelinjeforsvaret hennes i alle sakene hun er innblandet i.

Stort sett har det vist seg at Haga har fått tilgivelse for alle sine forsakelsessynder av de ulike kommunene og etatene som har vært innblandet i byggesakene, og det hele har vært løst med diverse bøter etc. Dette kan være verdt å merke seg for andre som har oppført bygg ulovlig eller leid ut ulovlig, da sakene med Haga bør danne presedens i forhold til hvordan slike saker behandles. Det skal ikke være forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker i dette landet, det passer alltid de rød/grønne på, og da får man leve som man prediker også.

Senterpartiets leder Åslaug Haga kunngjorde i dag at hun vil gå av som partileder. Hun vil heller ikke komme til å stille til gjenvalg til neste års stortingsvalg.

At Åslaug Haga ikke kommer til å bli en sentral del av en eventuell ny rødgrønn regjering etter stortingsvalget i 2009 er veldig synd. Regjeringsalternativet mister en av sine absolutt dyktigste politikere.

Jeg mener Haga i dag fremstår som en av de aller dyktigste politikerne vi har i Norge, og er en av de klart største ressursene i Regjeringen. Hun er en dyktig, sterk og stolt kvinne som vet å hanskes med opposisjonen. Haga har vært en drivkraft i Regjeringen og stått hardt på saker som miljøvern og likestilling.

Det brede distriktspartiet har mange konservative krefter som ikke er videre begeistret over flere av de liberale standpunktene sentralstyresmaktene har begitt seg ut på. Ikke alle ser SV som en naturlig samarbeidspartner.

La oss håpe at ikke Senterpartiet igjen tar en høyredreining når Haga nå forlater spakene.

[Innlegg nr. 100] Ekspertutvalget som skulle kartlegge mulighetene for thoriumkraft i Norge legger på fredag frem sin konklusjon for energiminister Åslaug Haga. Entusiastene vil bli skuffet.

Det har vært delte meninger om hvorvidt Norge bør kaste seg på kjernekraft. Bellona mener dette er et blindspor i klimadebatten, mens den tidligere våpeninspektøren Hans Blix oppfordret Norge til å bygge atomkraftverk og beskyldte miljøbevegelsen for å være “teologisk negative” til kjernekraft.

THORIUM: Fremskrittspartiet har lenge vært blandt de største tilhengerne av thoriumkraft, mens SV har vært lite positive til kjernekraftverk i norske nærområder. Statsminister Jens Stoltenberg har uttalt at han “følger spent med”, men korrigerte senere seg selv med å fastslå at “atomkraft er uaktuelt i Norge”.

Thoriumreaktoren ble oppfunnet av nobelsprisvinner i fysikk Carlo Rubbia, som tidligere var direktør ved det europeiske laboratoriet for partikkelfysikk CERN. Fordelen med å bruke thorium i atomkraftverk fremfor uran, er at ved å bruke thorium forsvinner faren for nedsmelting og stråling. Faren for våpenproduksjon blir også langt mindre.

PROBLEMATISK: Dette gjør med andre ord interessen for kjernekraft i Norge langt større. Problemet er bare at det økonomisk sett blir vanskelig å gjennomføre. Som kjent har Norge store thoriumforekomster, sjuende største i verden, spesielt i Fensfeltet i Telemark, så alt skulle ligge forholdsvis godt til rette.

Problemet er bare at densiteten er lav, med små korn som senker produktiviteten betraktelig. I praksis, slik geologiske undersøkelser fra NGU fastslår, blir det billigere å importere thorium fra utlandet enn å utvinne den her hjemme.

USIKKERT: Fremfor å kaste seg på thoriumkraft er det nok mer matnyttig å bruke midler på videre forskning på thoriumbasert kjernekraft, og først og fremst effektive måter å utvinne thorium fra norske felt.

Statsministeren mener det vil ta mellom 40 og 50 år før alle forhold rundt thoriumbasert atomkraft vil være avklart. Andre mener derimot at 10 til 15 år er mer sannsynlig. India og Kina har sagt de vil utvikle thoriumkraftverk i løpet av 15 til 20 år.

Jeg kan ikke si jeg er like entusiastisk som Fremskrittspartiet og Hans Blix, men å sky kjernekraft bare fordi det heter kjernekraft blir tåpelig. Hvis farene knyttet til atomkraft kan elimineres, og ikke minst hvis problemene rundt lagring av kjernefysisk avfall kan opphøre, ser jeg ingen grunn til å være “teologisk negativ” til kjernekraft.

Men la oss nå først “følge spent med” i noen år til før vi bestemmer oss.