Da turen i Paris var over tok jeg toget til Lyon. Dum som jeg er glemte jeg å printe biletten og hadde bare referanse nummeret… Billetøren(?) ville ha meg til å betale 700kr siden jeg ikke hadde printet den, men heldigvis møtte jeg en med internett på macen sin, så jeg fikk vist biletten på mailen min i stedet. Han var foresten en software updater og lager mye av applikasjonene jeg bruker i photoshop, samt de du finner på iphone, ipod osv. Slikt er jo alltid gøy for geeker som meg. Dessuten fant vi ut at vi har en felles venn i Romans hvor jeg også skal tilbringe litt tid. Verden er SÅ liten!!!

Var så gøy å se Priscillia igjen, og Lyon er en av de fineste stedene jeg har sett. Ingenting kan måles med Paris så klart, men byene er fine på helt forskjellige måter. Første kvelden tok vi en tur på Priscillias fjell, aka hump i bakken, og derfra kunne vi se hele byen. Det første bildet i rekken under er derfra. SÅ PENT! Merker jeg kunne sittet på den haugen for alltid….nesten…

Under kommer de første Lyon bildene. Skal få lagt ut bilder fra litt festing, bading i parken og så klart den helt herlige turen vi hadde i hovedparken aka en zoo med masse gøye dyr, senere.

Mulighetenes grenser kan man bare oppdage gjennom å dykke forbi dem, inn i det umulige og oppdage dem fra baksiden. Dermed vil man både ha tilgang til det umulige, og dermed knuse illusjonen om det mulige fra innsiden. Eventuelt kan man også leke tøff på andre siden, og lage bankelyder i veggene til sosialistene. Min måte å leke er heldigvis litt mer jordnær. Innsiden er også et veldig fint sted å spise hamburger.

Pusle på dypt vann, men bitene mangler. Fingrene er varmene. Jeg er tom, du er full, men det snør. Du hiver påstander ut i løse luften for å skape drama, og eventuelt få meg til å reagere og korrigere deg, slik at samtalen føres videre. Det føles som evigheter siden. Ikke lenger kan jeg minnes silikonpuppene og ditt rosa hår jeg ikke engang er sikker på om du hadde. Faen, fælt som tiden flyr i prostituert lag.

Å bære tittelen Grønn Buddha av X er en stor ære. For å leve opp til forventningene, pleier jeg å finne innsiden av tingene. Det finnes mange måter å gjøre dette på. Man kan for eksempel åpne døren, trå over dørkarmen og gjøre en absurd entré i rommet hvor man brøler høyt til folkene som sitter der og tilbyr seg som overdimensjonerte gnagere. Fremgangsmåten jeg valgte denne gangen var derimot den enkle og mye mindre sosialt krevende.

I helgen røykte jeg mange sigaretter og en krukke med honning fordi  jeg og mine medprofeter har blitt velsignet med et abnormt utstyr som ikke nødvendigvis fremstår slik i fysisk størrelse, men besitter evnen til å tilfredsstille enhver fitte bedre enn noen annen. Det sier jo seg selv, siden vi er profeter av det store, ukjente. Enhver idiot vet vel at profeter pleier å stille høyt på den seksuelle rangstigen.

I tillegg drakk unevnelige drinker med merkelige navn jeg ikke kan huske navnene på. Det som er ganske sikkert er at jeg konsumerte store mengder øl og noen glass med utblandet hjemmebrygg. For første gang i livet dristet jeg meg faktisk til å smake en snus. Snusen hadde en bitter ettersmak av sentralstimulerende stoffer, men brydde meg ikke særlig om det. Inntaket gjorde meg i stand til de mest utrolige ting, og jeg følte nesten jeg fløy.

Intrumentet mitt trakterte jeg bedre enn noensinne og vokalen min skjærte som en skjære som skjærte like hardt som den blødende strupehalsen min over grenen den satt på, før den falt ned. Jentene flokket seg omkring meg som playboykaniner. De var lettkledde, fristende og delikate, men fortsatt meget intakte. Karakteren fikk jeg ikke med meg, fordi terningene falt på gulvet. Sjarmøren viste seg i et lite øyeblikk, og han traff blinken på spikeren, for å si det sånn.

Ifølge biologene er kvinner med brede hofter mere attraktive for menn. Som min far (barnelegen) sier, barna sklir jo bare rett ut av dem.
Høyde er også et pluss, evolusjonsmessig har jo menneskene bare blitt høyere, dermed er kanskje høye kvinner lengre i evolusjonen enn lave?
Og blonde kvinner skal visst også være ekstra attraktive, trolig fordi de utstråler ungdommelighet, med tanke på at de fleste (dog kun nordeuropeiske, da) barn har lyst hår.
Symmetriske ansiktstrekk attraherer visst også folk.

Men så var det det med feromonene på overleppa, da. De kommer man aldri utenom.