• Avslappthet er en form for selvsikkerhet.
• Avslappete mennesker virker suverene, trygge og selvsikre.
• Avslappete mennesker er i stand til å handle proaktivt og lar seg ikke så lett irritere.
• Med denne testen kan du kontrollere graden av avslappthet i yrkessituasjonen din.
• Sett deg selv mentalt (og emosjonalt) i de situasjone som er beskrevet lengre nede og skriv ned den graden av avslappethet  som du vil føle i en slik situasjon.

Graden av din avslappethet i følgende situasjoner: (1, 2,3,4 og 5, der 1=lav og 5=høy)

Nå teller du sammen dine avslappethtspoeng og les nedenfor resultatet ditt

Resultater:

• 10 poeng. Personer med dette resultatet tar altfor mye alvorlig. Du bør arbeide med å få følelsesmessig distanse og avstand til situasjonene. Her er stresset uunngåelig. Du bør ta godt vare på deg selv og vurdere dine tanker og meninger kritisk.
• 11 til 24 poeng. Personer med dette resultatet klarer  som regel å opprette en viss grad av avstand og distanse. Jo lavere poengtalle ditt er, desto vanskeligere har du for å være avslappet. Påførte fornærmelser virker over lengre tid og påvirker selvtilliten din. Ofte reagerer slike folk med tilbaketrekning og begrenser  kommunikasjonen.
• 25 til 36 poeng. Personer med dette resultatet klarer i de fleste situasjoner å reagerer rolig og samlet. Du vil være i stand til å kontrollere dine følelser og tanker. Du klarer å slippe taket og konsentrerer deg relativt raskt mot tilfredsstillende mål.
• 37 til 50 poeng. Personer med dette resultatet mestrer som regel yrkesmessig stress suverent og selvsikkert. Immidlertid under en forutsetning: Det må være autentisk. Det bør ikke være skjult noe internt forbud eller kommando bak beslutningene. (F.eks “Jeg må ikke vise noe svakhet.” “Jeg må være i stand til å takle det.” “Jeg kan ikke oppføre meg slik.” “Jeg tilhører ikke vinnerne.”)

Del på bloggen

Hvis du føler deg stresset i ditt indre, svak eller usikker, så virker heller ikke de beste samtaleteknikkene for å kommunisere med hell. Du kan fremdeles være så godt forberedt du vil, men du vil trolig mangle styrken som du trenger for å gjennomføre det hdu ar fore på en målrettet og overbevisende måte.

Hvis du en eller  annen gang har beskjeftiget deg med (selv-) påvirkning, (selv-) hypnose eller NLP (Neuro Lingvistisk Programmering), vil du enkelt kunne utføre følgende øvelse. Hvis du ennå ikke har engasjert i selvprogrammering, bør du ha litt tålmodighet med deg selv,til  øvelsen virker. Det virker – vær du sikker.

Den grunnleggende ideen bak denne øvelsen er at vi i NLP starter  utifra det faktum at en følelse av sikkerhet, styrke og glede(ressurser) allerede er tilstede hos oss mennesker. Det gjelder å anerkjenne denne kilden til styrke, forankre ressursene og gjøre de tilgjengelige. Du har således verdifulle ressurser som du alltid kan gripe tilbake till for å forbli proaktiv og reagere avslappet og suverent.

Øvelse

Trinn 1: Sitt komfortabelt, legg hendene dine på lårene og pust dypt og rolig inn og ut. Fjern all spenningen i kroppen din ved hvert åndedrag og føl freden og roen som sprer seg gjennom kroppen din. Tenk på en situasjon der du følte deg  sterk, trygg og sikker på deg selv. Skap visuelt og følelsesmessig dette minnet igjen. Føl igjen denne følelsen av trygghet og glede, så intens som om det ville vært  i den daværende situasjon.

Nå forankrer du med det neste trinnet denne følelsen, slik at du kan gjenkalle den til enhver tid, når du føler deg trett og stresset.

Trinn 2: Forstill deg foran deg en sirkel, så stor at du passer inn. Hvis du ser denne sirkelen rett foran øynene dine, og du virkelig intenst føler denne sterke, trygge og gode følelsen, så puster du dypt inn og ut og i tankene dine stiger du inn i denne sirkelen. Du føler hvordan denne følelsen av styrke, selvtillit og glede ligger fast forankret i sirkelen og sprer velvære, glede og fred i ditt indre.

Hvis du har gjort denne øvelsen riktig, og denne følelsen faktisk er forankret med sirkelen, så kan du alltid se denne indre kraftkilde n(ressursen). I alle situasjoner der du føler deg anspent, stresset eller usikker, kan du gi deg selv sikkerhet, ro og en følelse av styrke og selvtillit. Du visualiserer da alltid i ditt indre  sirkelen, puster dypt inn og ut og stiger mentalt inn i sirkelen og føler (med den faktiske forankringen) raskt ro, avsslappethet og styrke i ditt indre.

Bøker og CD’er om NLP

Alder, Harry & Heather Beryl, NLP in 21 Days, A complete Introduction and Training Program To Neuro-Linguistic Programming
Andreas, Steve, Praxiskurs NLP
Bandler, Richard, Get the Life You Want: The Secrets to Quick and Lasting Life Change with Neuro-Linguistic Programming
Baviare, Steve,  Teach yourself  NLP
Dilts, Robert, Professionelles Coaching mit NL
Knight, Sue, NLP at Work, Neuro Linguistic Programming, The Difference that Makes a Difference in Business
Lerøy,Eva Løkeland, Du bestemmer!
O’conner, Joseph, Coaching with NLP
O’Connor, Joseph, Seymour, John, Training with NLP(Neuro-Limguistic Programming, Skills for Managers, Trainers and Communicators
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming for Dummies
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming (NLP) Workbook for Dummies
Robbins, Anthoney, The Edge: The Power to Change Your Life Now
Robbins, Anthony, Lessons in mastery
Robbins, Anthony, Live with Passion! : Stategies for Creating a Compelling Future
Sawinski, Egon, NLP im Alltag
Stubsjøen, Sigurd, Tenk deg til suksess
Swarz, Aljoscha A., Praxisbuch NLP: Denk dich nach vorn!
Torbergsen, Turid, Coaching
Åldstedt ,Trine,  Alt sitter i hodet

Del på bloggen

Denne samlingen av tanker kommer fra  Paul Wilson. Følg dem og de vil holde deg rolig gjennom selv de mest vanskelige stunder.

1. Pust dypt

Når du puster inn, føl den nedre mageregionen din (ikke brystet ditt) svelle. Sett tempoet ned ved  hvert åndedrag til du puster ca 8-10 ganger i minuttet. Deretter lytt til hvert åndedrag som kommer og går.

2. Beveg deg  langsomt

Rolige mennesker beveger seg i et avslappet tempo, snakker på en avslappet måte, puster i et avslappet tempo. Forsink bevisst disse handlingene, og du blir rolig.

3. Slapp av i ansiktet

For å slappe av spenningen som samler seg i ansiktsområdet, hev lett øyenbrynene (slapp av pannemusklene), plasser tungen mot ganen din (kjevemusklene), så smil (kinnmusklene).

4. Maser føttene dine

Du kan få tilgang til refleksologipunkter som hjelper deg til å slappe av ved å trykke knyttneven din i den hule foten. Langsomt trykk opp mens du puster ut.

5. Ta en lavendel bad

Tilsett 5 dråper lavendelolje til et varmt bad, slå av lysene, og lytt til pusten din. Enda bedre, hør musikk for å slappe av.

6. Skriv ned bekymringene dine

Det er utrolig hvor fort dine bekymringer forsvinner når du skriver dem ned og ser dem i deres sanne perspektiv.

7. Lytt til stillheten

Hvis du ikke kan forestille deg hvordan “stillhet” høres ut , velger du musikk som fører underbevisstheten din og dermed sinnstilstanden din  inn i alfatilstanden og som virker beroligende.

8. Trykk på håndleddet ditt

Påfør et nedadgående press på akupressurpunktet på innsiden av håndleddet ditt – i linje med den midterste fingeren, to tommelfingerbredder fra håndflaten – mens du puster ut.

9. Gå

All mosjon vil hjelpe deg med å redusere stresset. For de fleste av oss er turgåing den mest avslappende øvelse av alle. Gjør det når du føler deg anspent.

Del på bloggen

“Folk som forskyver noe til i morgen,
er de samme som allerede har forskjøvet
det samme fra i går til i dag.”
Peter Ustinov

Skyldfølelse, engstelse og ubehageligheter vedrørende tidspress er ofte resultatet av oppgaver som vi forskyver.

Hvor høy er din “forskyvelseskvotient (FK)?

Testresultat:

□  Tell sammen kryssene i de enkelte spaltene.

□  Multipliser summen tre ved “nesten alltid”, med to ved “ofte” og med en ved “nesten aldri”.

□  Tell sammen resultatene til di personlige FK (forskyvelseskvotient).

10 – 15 punkter: Du har ingen generelle forskyvelsesproblemer.

16 – 22 punkter: Du har gjennomsnittlige forskyvelsesproblemer.

23-30 punkter: Du har alvorlige forskyvelsesproblemer.

Del på bloggen

Jeg linker herunder til en god artikel om det bekymrede samfund! Og ja, jeg må nok sige, at jeg er bekymret for bekymring – hvor tosset det end må lyde.

Jeg mærker bekymringerne meget tydeligt i forbindelse med min kærestes graviditet. De valg, som vi foretager i dén forbindelse afføder mere skeptisk vurdering fra vores omverden, end vi havde forestillet os. Det er stærke kræfter…. meget stærke kræfter.

Klædt på til bekymring | Kristeligt Dagblad

_Live a little, dammit!

No Facebook Originally uploaded by marco.pantanali

Ny undersøgelse fortaget af analysefirmaet Economist blandt 390 chefer, fra syv europæiske lande, viser, at hver anden chef ikke syntes, at medarbejderne skal anvende tid sociale medier i arbejdstiden. Flere chefer bekymrer sig frem for alt om lavere produktivitet men også, at hemmelige informationer skal havne i de forkerte hænder.

Heldigvis er det ikke alle chefer, der er lige ”gammeldags”. Den anden halvdel går således ind for, at der frit kan blogges, twittes og netværkes i arbejdstiden.

Spørgsmålet er så blot hvilken holdning, der mon er mest givtig for fremtiden.

If one dream should fall and break into a thousand pieces, never be afraid to pick one of those pieces up and begin again.”

(Flavua Weedn)

En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden; det ene var hans egne, og det andre var Herrens. Da det siste bilde fór forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par
fotspor.

Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt.

Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, så ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest.

Da svarte Herren: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst – og du bare kan se ett spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine.

One night I dreamed I was walking along the beach with the Lord.
Many scenes from my life flashed across the sky.
In each scene I noticed footprints in the sand.
Sometimes there were two sets of footprints,
other times there were one set of footprints.

This bothered me because I noticed
that during the low periods of my life,
when I was suffering from
anguish, sorrow or defeat,
I could see only one set of footprints.

So I said to the Lord,
“You promised me Lord,
that if I followed you,
you would walk with me always.
But I have noticed that during the most trying periods of my life
there have only been one set of footprints in the sand.
Why, when I needed you most, you have not been there for me?”

The Lord replied,
“The times when you have seen only one set of footprints in the sand,
is when I carried you.”

(Mary Stevenson, 1936)

Det er en kjensgjerning at vi mennesker i alt for stor grad bekymrer oss for saker som aldri skjer. Boken ”How to stop worring and start living” av Dale Carnegie er en klassikeren mht. strategier for å forandre vanen med å bekymre seg . Den  får oss til å reflektere over hvordan vi kan slutte og bekymre oss og starte å leve. Boken har  solgt i mer enn 20 millioner eksemplarer.

 INNHOLDSFORTEGNELSEN

DEL 1:      GRUNNLEGENDE FAKTA OM BEKYMRINGER

        1.     Lev i “dagtette rom”

        2.     En magisk formel for å løse bekymringsfulle situasjoner

        3.     Hva bekymringer kan gjøre med deg

Før det skjedde var stemningen upåklagelig. Jeg boblet litt over av lykke. Vi småpratet, lo og tullet. Jeg hadde vært på besøk hos fine mennesker og skulle reise tilbake til Oslo, mitt Oslo. De fulgte meg til togstasjonen, det var noen minutter til toget skulle gå. Jeg kjøpte billett på automaten, hørte høytalerdamen fortelle at toget snart var ventet inn til stasjonen, snudde meg mot de fine menneskene for å si på gjensyn. Det var da vi så det.

Det sto en mann i sporet.
Det skal ikke stå noen i sporet.
Vi ble perplekse, hjertet banket fortere og vi så på hverandre etter svar.
Noen NSB-ansatte var allerede på vei bort til ham. Snakket til ham. Fikk hjulpet ham ut av sporet og opp på perrongen. Øynene hans var flakkende, huden hans blek. Han ville ikke leve lenger.
- Skal vi ringe noen, spurte NSB-damen. Ja, svarte han. Vil du ha hjelp, spurte hun. Ja, svarte han. Han virket rolig, men allikevel var vi usikre på om han kom til å hoppe ut igjen. Vi visste at toget var underveis, det kunne komme når som helst.
Tusen tanker raste rundt i hodet. Om bekjente som har tatt livet sitt nettopp ved å hoppe foran toget, om historiene mennesker som jobber med døden har fortalt meg; hvordan de reagerer når noen har hoppet foran toget og de må makabert nok rydde opp. Om at jeg har det så fint, mens andre har det så vondt at de ikke orker mer.
Det gikk fint. Der og da, i hvert fall. Han fikk hjelp. Han ble fulgt tilbake til der han hadde rømt fra. Toget kom.

Etterpå satt jeg trygt på toget. Pustet ut. Kjente at hjertet slo litt saktere.
Jeg satt på raden foran NSB-damen som fortalte en kollega om hvordan ingen hadde grepet inn før de kom. En perrong full av mennesker som ikke gjorde noe som helst.
Jeg fikk lyst til å forsvare meg, rope at vi ikke hadde sett ham før de var fremme. Jeg sa ingenting.
Jeg hørte i stedet på musikk, skrev meldinger med bra mennesker, så på klokken og leste halvhjertet i en bok.
Og innen jeg gikk av toget i Oslo hadde det blitt et halvblekt minne og livet gikk videre.
Jeg håper livet hans også går videre.

Mobbeofferet står som regel i en svært utsatt posisjon og er kanskje ikke selv i stand til å beskytte seg selv eller si fra om problemet. Makt og avmaktsforholdet mellom den eller de som mobber og den som blir utsatt for det er skjevt. Offeret trenger som regel hjelp utenfra. Han eller hun er altså avhengig av at du ser og hører hva som egentlig foregår.

Og hvem er så du? Du er kanskje en mor, far, slektning, rengjøringspersonale på skolen, skolesekretær, nabo eller lærer. Alle er vi til stede andres liv; vi ser, vi hører, vi observerer og tolker signaler på det som foregår på det mellommenneskelige planet. Av og til ser vi at et barn lider, men det kan være at vi bare har en vag følelse av at noe er galt.  Vi kan være bekymret, men synes det er vanskelig å gjøre noe med det etter som vi ikke har noe konkret å gå ut fra.

Men visste du at når det gjelder et barn som går i barnehage eller skole, så kan du ganske enkelt melde din bekymring til styrer i barnhagen eller rektor på skolen?

Det aller beste hadde vært om alle kommuner, barnehager og skoler offentliggjorde muligheten for bekymrede til å gjøre en såkalt henstilling. Jeg må berømme Rosenborg skole i Trondheim for å ha publisert dette henstillingsskjemaet. Jeg har googlet litt, og ser at etter ca åtte år med § 9A i Opplæringsloven, så er det ikke mange skolene oppfyller sin opplysningsplikt ihht lovverket. All honnør til ledelsen på Rosenborg skole =)

Trondheim kommune har også kunngjort en prosedyre for hvordan en barnehage eller skole skal ta i mot en slik henstilling. Denne skulle også ha vært lenket ut til alle skolesidene og de barnehagene i kommunen som har egne websider. Om man ikke kunngjør henstillingsskjemaet og prosedyren på web, har leder ved skolen og barnehagen uansett plikt på seg til å opplyse om muligheten til å gjøre en henstilling om man er bekymret for et barn.

Men vi voksne som står rundt barnet har også en plikt; en moralsk plikt for å se til og sørge for at ethvert barn har trygge og gode oppvekst og læringsvilkår. Konsekvensene blir så alt for store for den enkelte når vi i vår voksenverden forsømmer våre plikter på dette området.

Min sovepose knitrer mens jeg hænger den op over tørrestativet. Måske er det et par minder der falder ud?
Ligenu bekymrer det mig ikke, for jeg er afslappet og glad. Solen hænger som en halogenlampe med et tyndt lag stof over sig og lyser ned.

Igår kom jeg hjem efter at have tilbragt en uge i en god håndfuld rare menneskers selskab. Nogle gamle venner, nogle ukendte da jeg ankom, men alle dygtige og mere hele individer da vi tog afsked.

Jeg kan godt mærke at der er gået en uge, men når jeg tænker tilbage føles det ikke sådan. Nærmere som to dage, når man ser bort fra ankomst og farvel.
Måske dagenes opbygning, med ens holdepunkter, har givet denne følelse i mig, eller blot er det fordi det hele har gået så stærkt.
Det er virkelig nogen af de længste dage jeg har haft på sådant et kursus, og selvom det ikke stikker Diamant Ekstrem, har jeg ligesåmeget lærdom med hjem i rygsækken.

Relationsmæssigt har jeg ikke meget at sige eller gøre. Jeg har fået langt stærkere venskaber med størstedelen, mens der dog kun er kommet en lille håndfuld flere til.
Jeg tror det har noget at gøre med hvor intenst det har været. Jeg har brug for mellemrum og minutter for at kunne huske på mig selv, og derefter finde mig i andre og gøre dem til venner, andet end væsner jeg synes er rare, eller mindre rare. De minutter var ikke at finde, sammenhængende.

Ligenu glæder jeg mig over mig savn til alle disse personer, for jeg ved at alle dem jeg vil kalde mine venner derfra, kommer jeg til at se igen. Der kommer ikke til at være løse ender eller ufuldendte sætninger dervil opløses i solens film.

Jeg glæder mig til imorgen at ville cykle i skole og se byen jeg igår vendte tilbage til i søvn, og som med kirsebærtræer i naboens have, samt venner efter mit skoleskifte, nu lyser op i mig.

Ligenu er alting godt, og nu vil jeg tage tiden til at nyde det.
Farvel.

Nå har datter nr to fått sertifikat, og da skal jo alt være fryd og gammen, for jeg slipper jo å kjøre henne over alt!

Men hva skjer? Jeg greier ikke slappe av! Nå lurer jeg på hvor hun er, og hvordan bilkjøringen går, og om jeg snart får en telefon fra et eller annet sykehus…

Rampejente, som ikke kan ringe meg og fortelle at alt er bra!

Sådan som leasing reglerne er strikket sammen i dag kan det klart bedst betale sig at vælge en leasingbil.  Det skyldes at blandt andet at leasing firmaerne har nogle favorable købe vilkår som private ikke kan få.  Og dyre biler har det jo med at falde hurtigt i pris.

Et regnestykke:
En standard bil koster omkring 4000 kroner om måneden at lease samt 50.000 kroner i startgebyr. Det giver på 2 år cirka 150.000 kr. Og lad os sige at vi kører 80.000 km.
Hvis man ejer en tilsvarende bil og kører 80.000 km sælger den efter 2 år bliver regnestykket:

Købspris 400.000 kr.
Salgspris 270.000 kr.
Service: 20.000 kr.
Tab = 150.000 kr.

Samme udgift uden skader
Dette lidt forsimplede regnestykke viser altså den samme udgift ved at eje og ved at vælge billeasing. Men her er der ikke taget højde for skader. Bare du har en enkelt skade så falder regnestykket ud til bil leasing fordel.  Skader har det med at komme uforudset og det er de færreste som lægger penge til side til den slags. Disse bekymringer undgår du med bil leasing. Men samtidig får du en ny bil til samme pris som hvis du købte den selv.

Vi danser limbo for tiden, listen blir lavere dag for dag.
Om en uke får vi vite hvem av oss som må slutte i jobben vår.

Stemningen ble nervøs og trykket mens vi ventet på møtet vi hadde blitt innkalt til, ryktene spredde seg.
På møtet ble vi presentert for realitetene. Hvor mange som må gå, hvordan og hvorfor. Og selv om vi, sammenlignet med veldig mange andre, er heldige i forhold til hvordan nedbemanningen skjer og vilkårene for dem det skjer med, er det en annen stemning på huset. Livet går videre, men vi har det alltid i bakhodet. Ubevisst og bevisst teller vi dager. Det er samtaleemne nummer én, til og med før værprat.

Noen klarer ikke tenke på noe annet, de forventer det verste. Andre ler det bort og vil nesten ikke innse realiteten. Og vi midt i mellom er avventende. Vi lar livet gå videre, galgenhumoren hersker og selv om vi verken har lyst til å miste jobben eller miste kollegaer vet vi at vi ikke får gjort så mye annet.
Ingen av oss reagerer feil, vi har bare forskjellige fokus. Alt går i bølger. Ett øyeblikk tenker jeg at det er helt greit om jeg mister jobben, jeg får nye muligheter. Men i det andre øyeblikket innser jeg hvor høyt jeg verdsetter jobben, firmaet og kollegaene mine. Og slik går dagene i loop.

Jeg er over middels glad i kollegaene mine og har ikke lyst til å miste en eneste en.
Mens vi venter drikker vi  kaffe, jobber lange dager og innimellom planlegger vi neste pøbelstrek.
Jeg vet bare ikke hvem som er igjen til å pøbles med.