Denne samlingen av tanker kommer fra  Paul Wilson. Følg dem og de vil holde deg rolig gjennom selv de mest vanskelige stunder.

1. Pust dypt

Når du puster inn, føl den nedre mageregionen din (ikke brystet ditt) svelle. Sett tempoet ned ved  hvert åndedrag til du puster ca 8-10 ganger i minuttet. Deretter lytt til hvert åndedrag som kommer og går.

2. Beveg deg  langsomt

Rolige mennesker beveger seg i et avslappet tempo, snakker på en avslappet måte, puster i et avslappet tempo. Forsink bevisst disse handlingene, og du blir rolig.

3. Slapp av i ansiktet

For å slappe av spenningen som samler seg i ansiktsområdet, hev lett øyenbrynene (slapp av pannemusklene), plasser tungen mot ganen din (kjevemusklene), så smil (kinnmusklene).

4. Maser føttene dine

Du kan få tilgang til refleksologipunkter som hjelper deg til å slappe av ved å trykke knyttneven din i den hule foten. Langsomt trykk opp mens du puster ut.

5. Ta en lavendel bad

Tilsett 5 dråper lavendelolje til et varmt bad, slå av lysene, og lytt til pusten din. Enda bedre, hør musikk for å slappe av.

6. Skriv ned bekymringene dine

Det er utrolig hvor fort dine bekymringer forsvinner når du skriver dem ned og ser dem i deres sanne perspektiv.

7. Lytt til stillheten

Hvis du ikke kan forestille deg hvordan “stillhet” høres ut , velger du musikk som fører underbevisstheten din og dermed sinnstilstanden din  inn i alfatilstanden og som virker beroligende.

8. Trykk på håndleddet ditt

Påfør et nedadgående press på akupressurpunktet på innsiden av håndleddet ditt – i linje med den midterste fingeren, to tommelfingerbredder fra håndflaten – mens du puster ut.

9. Gå

All mosjon vil hjelpe deg med å redusere stresset. For de fleste av oss er turgåing den mest avslappende øvelse av alle. Gjør det når du føler deg anspent.

Del på bloggen

Det er krise her hjemme for tiden. Den eldste katten vår, Raggs, har rømt hjemmefra. Vi hadde halloweenfest hjemme hos oss på lørdag, og en gang iløpet av natten, har vi ikke passet på at ytterdøren var godt nok lukket, og Raggs har stukket ut. Hun er en innepus, så hun har aldri vørt ute før.

Så i år blir det ikke noe NaNo på meg i år, og det blir nok ikke noe mer aktivitet her på bloggen med det første. Vi bruker dagene på å gå rundt hele Nordnes og rasle med kattemat og puse, og henge opp savnet-plakater.

Kryss fingrene for oss, alle sammen! Vi trenger all flaks vi kan få!

Raggs, hvor er du?

Når familie og barn/børn starter i terapi, skyldes det som regel, at barnets adfærd, følelser eller tanker, bekymrer forældrene eller andre omsorgspersoner.

Barnet kan f.eks. virke angst, aggressivt, styrende, gammelklogt, trist, tilknappet, overtilpasset eller tilbageholdende. Endvidere kan det være, at barnet ødelægger ting, nægter at gå i institution eller skole, opfører sig barnligt for alderen, er overansvarligt eller at barnet er usædvanligt optaget af seksuelle emner.

Forældrene skal kunne acceptere, at barnet kommer i terapi. Det indebærer flere ting:

At forældrene passer tider og melder afbud, hvis barnet er forhindret pga. sygdom.

At forældrene accepterer, at barnet har fortrolig kontakt med terapeuten.

Fortroligheden indebærer, at terapeuten ikke fortæller, hvad barnet siger og gør i terapien, og at forældrene (og andre) ikke spørger barnet herom. Hvis barnet selv fortæller, er det i orden.

Terapeuten orienterer med mellemrum om temaer i terapien og om udviklingstendenser (inden for rammerne af tavshedspligten).

At forældrene accepterer, at barnet fuldt ud kan orienteres om familiebegivenheder o.l.

Det kan være begivenheder, som forældrene hidtil ikke har fortalt barnet om, for at skåne barnet eller fordi de selv er pinligt berørte.

Det er vigtigt at de voksne samarbejder.

I pressede situationer kan forældre spørge sig selv og hinanden:

• Er der noget i vejen med vores barn?
• Hvordan snakker jeg med mit barn?
• Hvordan får vores barn det godt igen?
• Hvor kan vi få den hjælp vi ønsker?

Forældrene vil kunne tale med terapeuten en eller flere gange før terapien starter. Samtalerne drejer sig om forældrenes opvækst, deres liv og aktuelle situation, deres oplevelse af barnets vanskeligheder og deres tanker vedr. barnets udvikling fremover.

Herudover kommer spørgsmålet om, hvad det kan indebære for barnet og for forældrene selv – at barnet går i terapi.

Det er vigtigt, at barnet får bygget et tillidsforhold op til terapeuten, og der opstår en fortrolighed, der kan hjælpe barnet til bedre at forstå nogle af sine vanskeligheder.

Før terapiforløbet er startet og tilliden mellem barnet og terapeuten er etableret skal barnet normalt overvinde mange indre kvaler, før det bliver i stand til at erkende og acceptere sine dybere følelser.

Samtale er et vigtigt element i terapien. Men børn udtrykker sig også i høj grad gennem deres generelle adfærd. Endvidere er leg og tegning ofte velegnede udtryksmidler for børn.

Terapilokalet er med andre ord et rum, hvor tanker, følelser og handlinger skal have mulighed for at udfolde sig frit. Barnet vil som regel få mulighed for at udtrykke sig via både samtale, leg, tegning og visualiseringer.

Målet med terapien er, at barnet lærer sig selv at kende, forstår sine egne reaktioner og udvikler redskaber til at møde livets udfordringer på nye og mere hensigtsmæssige måde.
En gang imellem kan barnet være træt og stille efter terapitimen. Det skyldes som regel, at sindet arbejder i dybden. Her er det vigtigt, at forældrene giver barnet mulighed for at være alene og bearbejde tingene i fred og ro. Andre gange kan barnet være uroligt efter en terapitime. Her bør forældrene aktivt forsøge at skabe ro og rammer for barnet. Endelig vil barnet nogle gange strutte af selvtillid, når det kommer fra en terapitime.

Der kan være flere måder at bygge et terapiforløb op på, men det almindeligste er, at forældrene taler med terapeuten mindst én gang før terapien starter. Her får forældrene mulighed for at fortælle om familiens situation, barnets opvækst ligesom de bliver orienteret om, hvad det betyder for barnet (og for dem selv), at barnet går i terapi.

Ved døgnanbragte børn kan man som forældre havde brug for at have en at tale med. Det kan være svært at man ikke har sit barn hos sig og derfor er det vigtig at man har det godt når barnet er hjemme. Samtidig er der også den ensomhed, man kan føle når barnet er taget af sted igen.

Ring for en uforpligtende snak med Vita Brorly på 42341246 eller skriv til kontakt@spiritandmind.dk

Klik her for yderligere information på Spirit and Mind ApS’s hjemmeside

Hvorfor ser du så mye og så gjerne på TV? Fra moro skyld? Fordi det gjør deg lykkelig? Informasjonsbehov? Ikke noe bedre å gjøre?

Den egentlige hovedeffekten av å titte på fjernsyn er for mange følgende: Vi kan slappe av, slutte å tenke, blir distrahert, og det hjelper oss til å glemme våre bekymringer, frykt og uønskede følelser. Dermed oppfyller fjernsynet en funksjon som ligner på f.eks. narkotika, alkohol eller beroligende medikamenter. På samme måte kan også fjernsynet gjøre deg avhengig.

Hvordan er det nå så med deg?

• Når ser du på TV?
• Hva slags programmer ser du?
• Hva er hensikten med fjernsynstittingen for deg? (Reflekter om de grunnene du nevner som høres ”fornuftige ut” som f.eks. ”informsjonsbehov”,  faktisk er hovedgrunnen til ditt fjernsynskonsum.  Hvis du f.eks. fem dager i uken ser nyheter, vil du sjelden få vite noe nytt …)
• Og det viktigste spørsmålet: Hvordan kan du  på en annen og kanskje sunnere og bedre måte få det du personlig får fra TV-tittingen?

Tenk igjennom disse spørsmålene i all ro. Spesielt i svaret på det siste spørsmålet ligger veien til mindre og mer bevisst fjernsynstitting.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

Del på bloggen

Ifølge Michael White og Alice Morgan er dokumentation og erklæringer med til at fastholde hvor langt en person er kommet i forhold til sit problem.

Når en person genforfatter sit liv og sine relationer til andre mennesker, kommer personens indsigt i problematikken og personens præferencer i livet til at stå skarpere.

Den dominerende histories indflydelse aftager, i takt med at nye og foretrukne historier kommer til syne.

Et dokument over et afsluttet forløb registrerer personens præferencer, viden og beslutninger, så personen altid har adgang til dem.

Denne reference er et terapeutisk dokument for et afsluttet coaching forløb hos Spirit and Mind ApS.

Hvordan vil du beskrive dit liv/din hverdag før forløbet hos Spirit and Mind ApS?
Min hverdag var fuldt med mange tanker og bekymringer og da det så nærmede sig eksamenstid, kunne jeg ikke både overskue en familie, der ikke hang sammen, et arbejdspres der krævede overarbejde og så også læse til eksamen. Det gjorde, at jeg sov meget og ikke kunne komme op om morgen og det gik også meget ud over min træning og den rytme jeg havde i det. Og da jeg har gået både til coach og psykolog før, havde jeg tænkt tanken at opsøge en af delene igen, men gjorde først noget ved det, da en veninde bemærkede, at jeg ikke helt var mig selv mere.

Har du gået i terapi/coaching før? Er der nogen forskel på den terapi/coaching og den narrative tilgang? Hvilken effekt har denne eventuelle forskel haft på dit forløb?
Ja, som sagt ovenfor, så har jeg gået hos både en coach og en psykolog før, jeg har også gået i noget gruppe terapi, så har hørt mange teorier, men aldrig ordet ”den narrative tilgang” før hos Inge. Måske har de andre brugt den, det skal jeg ikke kunne sige, men jeg har ikke hørt ordet før. Da jeg gennem mine forløb hos forskellige behandler har fundet ud af, at man skal være åben og motiveret for at arbejde med sig selv, syntes jeg, det er spænende med nye tilgange og perspektiver at se ens liv ud fra. Så jeg syntes, at det for mig har været en positiv oplevelse at bruge den narrative tilgang til tilværelsen.

Køn og alder?
Kvinde, 27 år (26 da jeg startede hos Inge)

Hvorfor valgte du Spirit and Mind ApS?
Jeg har en veninde, som er inde i min familie situation og jeg snakkede med hende om at det hele var ved at være lidt uoverskueligt igen, men havde ikke rigtig lyst til, at jeg skulle til psykolog igen. (Hun havde dog også sagt til mig, at hun godt kunne mærke, at der var en del som gik mig på). På hendes arbejde, havde hun fået en mail af nogle kollegaer til en coach. Hun sendte mig linket og efter et par dag kontaktet jeg Inge, som hurtigt svarede tilbage og så var mit forløb i gang, nok hurtigere end jeg selv lige havde regnet med.

Hvad tager du med dig fra forløbet?
En fornyet tror på mig selv, og at de handlinger, jeg gør her i livet, er i orden. Samt en tro på, at mine “kære” godt kan klare sig selv, uden at jeg skal være der og gøre tingene for dem.

Jeg skal til eksamen i morgen og indtil nu har jeg ikke været nervøs, men har de sidste par dage lavet en god blanding af at lave opgaver til eksamen, slappe af, flyttet for min bror og tage til træning. På den måde har jeg både lavet det jeg godt kan lide at lave samt fået læst, så jeg føler mig klar til i morgen. Noget har hjulpet, hvilket føles meget rart.

Hvad har været mest betydningsfuldt ved forløbet?
At jeg har accepteret, at jeg ikke kan rede mine kære, men at de selv må tage ansvar for deres handlinger. Jeg er her som en støtte, når de beder om hjælpen. Samt jeg har fået øjnene op for, hvor meget vi mennesker har at være glade for, selv små hverdagsting sætter jeg nu pris på, og det har gjort mig til en mere glad person igen.

Hvor lang tid varede dit forløb?
Tja, hos Inge en 3-4 måneder, men før det har jeg gået hos en anden coach, psykolog og gruppeterapi over 2 år.

Hvor effektiv vil du vurdere forløbet til at have været?
Syntes det har været effektivt og fået mig til at komme på rette kurs igen, da jeg var på vej ned i en ond cirkel. Måske det har gået lidt hurtigere end normal, da jeg jo har haft gået andre steder før og er kommet ind i rytmen med at arbejde med mig selv, for det er helt sikkert en proces, som alle skal lære, før at det virker.

Ville du anbefale Spirit and Mind ApS til andre?
Ja, det vil jeg helt sikkert, hvis der er nogle, som står og har noget de tumler med og gerne vil have en at snakke med om det.

Hvad var din problematik/problematikker?
Der var flere problematikker, men den største var, at de alle sammen var ved at kører sammen oppe i mit hoved op til eksamen. Så første problematik var min eksamensangst, som vi over telefonen fik gjort noget godt for. Så er der problematikker med min familie, min søster som i 2007 prøver at begå selvmord, en nytårsaften, som går i hat og briller og min søster kommer på Ballerup psykiatrisk afdeling men hjem dagen efter. I marts 2008 beskylder min søster min far for incest og vi tager handling og vi starter alle i terapi (min bror, søster mig og min mor). Min far har i en periode sin egen psykolog. Min bror mister sin elevplads og går lidt ned en mindre depression. Min søster bliver gravid og går først til lægen i 8 måned. Og så er mine forældre i gang med at blive skilt. Min søster skulle ikke først have barnet, men nu skal hun have det og har den sidste måned boet på et observationshjem.

Hvad effekt har forløbet haft for din hverdag?
Vil sige at det har givet mig mere overskud til at koncertere mig om mig selv, og det jeg gerne vil have tid til i mit liv. Og ikke tænke helt så meget på de andre.

Er der sket nogen ændring i dit forhold til andre mennesker?
Tror ikke der er sket det store i forhold til mennesker generelt. Der er sket en forskel i forhold til min familie, da jeg har accepteret, at de selv kan og skal tage ansvar for deres egne liv også selvom tingene går langsommere, end jeg måske syntes, de burde.

Er der sket ændringer på dit arbejde og i din fritid?
Givet mig mere overskud og gjort mig mere positiv. f.eks. på arbejdet, hvis der er noget som går mig på, så går jeg ind og spørger til det i stedet for at gå og mugge over det, for som oftest er der en fornuftig forklaring bag.

Er der sket ændringer på områder, der ikke umiddelbart har noget med din/dine oprindelige problematik/problematikker at gøre?
Ved en øvelse omkring hvad jeg var taknemlig for, blev jeg bevist om hvor heldige vi som mennesker er og hvor meget jeg har i mit liv, som jeg bare skal være glad for. Og nu hvor jeg har fået mere ro på selv, føler jeg mig også parat til at gå ud og finde “prinsen på den hvide hest”.

Hvis du skulle navngive det du tager med dig i et ord, hvad ville det så være?
Accept

Klik her for yderligere information på Spirit and Mind ApS’s hjemmeside

Å juster ditt eget liv konsekvent etter dine egne ønsker og behov, er ikke alltid lett. Du vil sannsynligvis komme til et punkt der du ikke  lenger vet hvor veien går videre. Kanskje  mangler du viktig informasjon eller bare aner ikke hvordan du kan løse et bestemt problem. Mange av oss  ser oss selv som ensomme krigere. Vi nøler ofte med å be andre om hjelp. Kanskje ønsker vi ikke å forstyrre eller er redd for at andre vil avvise oss. Men dermed mister du viktige muligheter til å nå målet ditt.

Vis omverdenen dine bekymringer og be andre om råd
 
Når en slik situasjon oppstår, er det på tide å avslutte den ensomme kampen og  vende deg til omverdenen med dine bekymringer. Du trenger bare å gjøre én ting: Spør andre mennesker om det du ønsker eller trenger. Hvis du ikke spør, vil du heller ikke motta hjelp. Og det er alltid utrolig hvor mange mennesker som straks er klar til å hjelpe.
 
Tenk på hva du gir andre mennesker og hvilken hjelp du kan tilby.  Slik kan dere gjennsidig hjelpe hverandre.

 
 Måter du kan få hjelp på

 Det finnes utallige måter du kan søke hjelp på. Her er noen eksempler:

• Spør venner og bekjente om råd. Fortell hele din bekjentskapskrets om prosjektet ditt.
• Ring til alle mennesker som du tror du kan være til hjelp for deg og be om råd. Selv om du ikke umiddelbar får råd eller hjelp, kan det være at du om kort tid får en eller annen støtte som du trenger. Noen ganger kan det skape verdifulle kontakter via nettverket.
• Inviter venner og bekjente på en idédugnad. Jo flere som bidrar her, desto flere varierte resultater.
• Finn folk som arbeider mot et lignende mål, og kom sammen. Mange ting kan gjøres enklere, mer effektivt og med mer entusiasme når du er sammen med likesinnede. Du kan f.eks. annonsere i lokalavisen. Legge ut annonser på internett eller anbringe annonser på steder som besøkes av folk som du antar har lignende interesser. Eller du kan målrettet lete etter eksisterende forbund, organisasjoner eller grupper til ditt tema.
• Benytt deg av informasjonkanaler for å få svar på dine spørsmål. Du kan søke etter institusjoner der informasjoner eller råd tilbys om emnet. Mange institusjoner og organisasjoner tilbyr gratis eller avgiftsbelagt rådgivning. Bibliotekene er et godt eksempel på ditt første stoppested for å lete etter informasjon.
• Let etter fagtidsskrifter eller rådgivningslitteratur  til emnet ditt. Her vil du finne nyttig informasjon og tips. Redaktører av tidsskrifter er ofte spesialister. Med litt hell har de også tid til å svare på spørsmålene dine. Se også nøye igjennom radio og tv-programmer om eventuelle sendinger som tar opp temaet ditt.  
• Besøk fagmesser og seminarer om emnet ditt. Her kan du treffe folk som er interessert i lignende problemerstillinger som deg selv. Sjekk også om det finnes kurs, seminarer eller workshoper til emnet.
• Dra nytte av internett. I tillegg til omfattende informasjon som tilbys her, er det også mange nyhetsgrupper og diskusjonsforum om et emne. Deltakerne der er  veldig raske til å gi andre råd. Benytt deg av denne muligheten.
• Du kan også benytte deg av profesjonell rådgivning. På mange områder har mennesker spesialisert seg på faglig rådgivning til andre mennesker
• Vær i alle fall kreativ. Det finnes alltid flere alternativer for det meste, selv om de ikke umiddelbart er synlige. Mist ikke motet. Hvis du virkelig vil noe lønner det seg å holde ut.

Relatert lesning:

Allen, David: Getting things done
Blair, Gary Ryan: What Are Your Goals: Powerful Questions to Discover What You Want Out of Life
Bryant, Theodore: Self-Discipline in 10 Days: How to Go from Thinking to Doing
Burn, Gillian: Personal Development AllInOne For Dummies
Davidson, Jeff: The Complete Idiot’s Guide to Getting Things Done
Koch, Richard: 80/20 Way
McWilliams, John-Roger: Do It!: A Guide to Living Your Dreams
Mumford, Jeni: Life Coaching for Dummies
O’Connell, Fergus: How to Get More Done: Seven Days to Achieving More
Sher, Barbara: Wishcraft
Sher, Barbara: Live the life you love
Tracy, Brian: Goals
Tracy, Brian: Thinking Big

Del på bloggen

Det er en kjensgjerning at vi mennesker i alt for stor grad bekymrer oss for saker som aldri skjer. Boken ”How to stop worring and start living” av Dale Carnegie er en klassikeren mht. strategier for å forandre vanen med å bekymre seg . Den  får oss til å reflektere over hvordan vi kan slutte og bekymre oss og starte å leve. Boken har  solgt i mer enn 20 millioner eksemplarer.

 INNHOLDSFORTEGNELSEN

DEL 1:      GRUNNLEGENDE FAKTA OM BEKYMRINGER

        1.     Lev i “dagtette rom”

        2.     En magisk formel for å løse bekymringsfulle situasjoner

        3.     Hva bekymringer kan gjøre med deg

Ja! Da var tiden på gata over, og jeg er arbeidsløs.  Jeg må si at den jobben ikke var noe for meg. For det første var det alt for lange dager så jeg fikk ikke gjort noe av det jeg burde gjøre, for det andre måtte jeg stå i sola hele dagen og jeg har solallergi/soleksem ( er ikke helt sikker på hvem), så det ble veldig varmt til tider når jeg måtte stå med genser og sjerf i 30 varmegrader.

Jeg hadde tenkt å si opp til mandag, men så filkk jeg vite at de skulle legge ned og at alle ble sakt opp på dagen. Det var jo egentlig like greit for meg i vert fall. Kanskje litt kjipt for dem som har jobbet der en stund og som trvies da.

Unasett, nå får jeg lete etter en ny jobb til å betale min nye leilighet.  Jeg har egentlig fått 2 leiligheter. Den ene var en 1 roms, men så ombestemte eier seg og ville selge i stede. Det fikk kan klart høre hva jeg synes om. Den andre skal jeg skrive kontrakt på i dag. Det er en 2 roms. Skal bo med min venninne Linn Marie. Må innrømme jeg er litt nærvøs på hva som skjer. Hun virket veldig gira og jeg trodde vi hadde alt klart. Jeg dro å så på den, fikk den og vi ble veldig glade. Så ble det mye bekymringer om hun vil klare å betale og hvor lenge hun ville bo der osv.

Det får egentlig bli hennes problem. Det er ikke mye penger heller når hun har en fulltidsjobb. Det er faktisk JÆVLIG billig. Jeg betaler 600 kr mer enn henne fordi jeg har et rom og jeg bekymrer meg ikke. Det er til og med under budsjettet vi la før vi begynte å lete.

Uansett, det blir jo mitt probel hvis hu bor der 2 måneder og bestemmer seg for å flytte. Da må jeg jo finne noen nye å bo med ettersom jeg ikke har råd til å betale hele alene. Får ta det som det kommer egentlig.. Bare håper hun bor der i  vert fall et halv år.

Leiligheten er veldig fin da. Med ordentlig uteplass å greier og like ved min gode venn Odd Henning.

Jeg flytter inn i August, og frem til da blir det hard jobbing med å finne seg en jobb å betale den med. hehe

Nå er jeg ferdig med eksamen, skolen, blitt godkjent som instruktør av Les Mills og fått meg jobb. Det var litt deilig at jeg gikk godkjent samme samme dag som jeg  hadde eksamen. Da var det to bekymringer ute av verden med en gang. Jeg fikk også jobb hos SGSC. Jeg er litt usikker på hva jobben går ut på helt  i detalj, men det finner jeg vel ut på Mandag. Jeg vet at de driver med markedsføring og promotering.hehe

Videre skulle jeg nå på en type evaluering på Spenst for at hun som skal bli ny daglig leder skulle godkjenne meg. hmm. Siden ingenting pleier å gå på skinner og alt virket litt for godt til å være sant, syntes hun at jeg trenge MER ØVING! Jeg merket jeg ble lettere irritert. Jeg er jo godkjent av Les Mills!!!!!  og da er det meningen jeg skal være instruktør også sende inn en video innen 3 måneder, hvor jeg viser hvordan det går. videre  Så må jeg få den godkjent for å være med på kvartalsutdanninger. Det virket som om hun ville jeg skulle være HELT perfekt før jeg begynner. Det er jo umulig. Hun samenligner med med dem som har holdt på i 20 år og trener 20 timer i uka. Jeg derimot har holdt på som en gal i 3 måneder. Jeg ser utviklingen min, Les Mills så utviklingen, men hun synes altså ikke jeg var bra nok. Jeg er kanskje ikke perfekt, langt i fra, men jeg er bra nok til å begynne å instruere, så kommer det andre ettervært. Jeg kan ikke begynne som en perfekt instruktør hvis jeg aldri har vært det før!

Så jeg skal tilbake nesten onsdag, så får vi se. Da skal jeg bruke mikrofonen også. Nå gjorde jeg ikke det, og fikk kritikk for at hun ikke hørte meg og at jeg ikke var motiverende. Hun kunne ha sakt i fra slik at jeg kunne tatt den på da. Det er også  litt uvant når det kun er EN person som skal være der, og for å bedømme.

Jeg blir bare litt frustrert ettersom jeg har under 3 måneder på meg til lage denne videoen og jeg er VELDIG ivrig på å begynne.  Hun foreslo faktisk at jeg skulle øve de neste 3 månedene også spille inn videoen… “host”, Vet hun i det hele tatt hvordan dette fungerer? På en positive siden så er det greit å få tilbakemeldinger på hva jeg kan øve mer på osv.

JEG ØNSKER MEG SELV LYKKE TIL VIDERE!  DETTE KLARER JEG!

Nå er skolen nesten ferdig. Kun 3 uker igjen og jeg begynner å føle presset. Må finne meg jobb og leilighet, men det ingen enkel sak. Jeg har sendt kanskje 20 søknader til forksjellige butikk ting, og rundt 15 mail til forskjellige studioer for å prøve å skaffe meg noen sessionsinger oppdrag.

Har også tenkt på å snakke med guidene til forskjellige folk, men det er ikke noe jeg kommer til å prøve å lage noen karriere ut av med det første. Får vente til jeg har utviklet meg litt mer. Er ikke det at jeg ikke kan snakke med dem, men vil få litt dårlig samvittighet å ta penger for det når jeg ikke føler meg så erfaren enda.

Ellers så kommer jobbsøkandene tilbake en etter en med avslag! Derfor må jeg  begynne å tenke litt kreativt. Etter jeg har gått fitness deltid og blitt treningsveileder og personlig trener, har jeg vel litt sjans på treningstudioer. Så håper jeg musikken setter fart så jeg slipper å jobbe de neste 40 årene i en kjedelig 8 til 4 jobb. Også kan jeg eventuelt ta deltid som medium. hehe

Nå har jeg vært på min 2. visning. Det var en 20 kvm på Sofienberg. Tja… jeg var litt skeptisk før jeg dro, 20 kvm virker jo litt lite, men når jeg kom dit var jeg helt sikker!  ALT FOR LITE. Greit at jeg ikke er en stor person, men hvis jeg hadde puttet inn et kjøkken og en do på rommet mitt så hadde det blitt det samme som å bo i en 20kvm.   Det skal ikke være enkelt å finne noen steder nei… men det dukker vel opp noe, bare håper det dukker opp noe før august og helst før månedskortet mitt har gått ut.

Ellers skader det jo ikke å få litt sightsing i Oslo, skal jo tross alt flytte dit om noen måneder ( forhåpentligvis). Og jeg er vel ikke den som er mest kjent.

Det er ikke bare leilighet heller. Må jo få jobb også. Det er heller ikke en enkel sak. I vert fall hvis du skal noe noe annet enn en kassajobb på rimi.  Noen klarer å fullføre det 8 timer hver dag, jeg er nok ikke en av dem. Da hadde jeg led et ulykkelig liv. hehe

Men!!! Det kommer nok.. snart… håper jeg…..

Jeg har altfor mange dårlige minner fra en eller fler tide-buss turer. Jeg har nå kommet frem til hvorfor Tide er som de er og gjør som de gjør, svaret ligger i logoen:

Hvis man legger den originale tide-logoen inn i et redigeringsprogram, og trykker på speilvending så er svaret ganske innlysende. Men til dere som ikke ser hva jeg skal frem til har jeg tatt emg til til å streke opp for dere.

Har hun blitt venn med Victoria Beckham kansje?

Jeg vil ha Nicole slik! Her var hun hvertfall formfull og (unnskyld uttrykket) deilig!

Kilde: www.seher.no

I dag fikk jeg litt sånn panikk over livet mitt. Altfor masse tanker og de fleste negative. Fikk helt noia. “Hva gjør jeg her?” “Hvor skal jeg hen i livet?” “Tenk hvis jeg ikke får jobb?” “Tenk hvis jeg ikke får flere venner her?” “Tenk hvis ting ikke blir bedre?” “Tenk hvis han ikke liker meg?” “Tenk hvis det aldri blir noe ut av meg?” Tenk, tenk, TENK! Hater når hodet mitt begynner sånn. Helt feil fokus. Tenke positivt Ellen! Så da var det bare en ting å gjøre. Puste dypt inn, tømme hodet så godt jeg kunne, gjør litt yoga, danse rundt i stua og spise sjokolade mens jeg så på klissete jentefilmer. Phew. Heldigvis skulle det ikke så mye mere til. Klar for positiv tenking igjen.

Sterk personlig historie fra en innsender som ønsker å være anonym:

( Historien er ikke nødvendigvis HELT riktig med hensyn på tid og kronologi, men det er sånn jeg husker det..)

Det som i starten var veldig hyggelig, skulle vise seg å bli ett mareritt. Ett mareritt for flere enn meg.

Det var vår og jeg ble kjent med en alle tiders kar.  Vi ønsket ikke noe mer enn vennskap begge to, men det ble ett godt vennskap.  Ett vennskap der man delte alt, alt fra armkrok til intime detaljer.

Det tok litt tid før jeg fikk vite hvor store problemene var. Utad var nemlig denne herren superglad, og hadde ingen problemer.  Men plutselig en dag fikk jeg meldingen. Jeg satt på jobb og det tikket inn at han hadde slått seg og nå tømte seg selv for blod. Han orket ikke mer. Jeg ringte, og jeg hørte raskt at dette var ordentlige greier.  Han ombestemte seg til slutt, fordi han tenkte over hva jeg sa og på meg.  Han stoppet blodstrømmen og la seg. Dagen etter skjelte jeg han ut etter noter. Han angret tydelig som en hund og jeg reiste inn til han på ettermiddagen.  Når jeg kom inn var alt som ”normalt” bare litt roligere.

Etter å ha snakket om dette, fått vite mer om fortiden hans så roet det seg ned en lang stund. Jeg visste fra før av om hans brokete fortid med dop. Sakte men sikkert så jeg dette ta seg opp igjen. Det ble mer og mer synlig. Jeg tror på han når han sier det var borte en stund, men noe utløste dette igjen. I løpet av sommeren så kunne man se en stigende faktor av dop. Han fikk kontakt med  de gamle vennene sine igjen, og det ramlet sammen. I slutten av september var det verst. Jeg reiste innover igjen, uten å ha planer om å få tak i han. Siden han nå hadde isolert seg fra alt og alle utenom dop og alkohol. Han satt bare inne, kun ute for å kjøpe dop. Mat var for lengst blitt en ting han ikke spiste, og drakk han satt han på en bar ett sted han ikke kjente noen.  Uten noe spesielt håp sender jeg han en lett melding om at jeg  er på vei til Oslo, og har tid om han vil møtes. 

Svaret er negativt som forventet, men noe får han til å ombestemme seg. Vi tar en tur på byen og har det kjempekoselig. I en langhelg møtes vi flere ganger og koser oss ute på byen. Jeg kan se at han ikke tar noe dop, og han virker i grunn ganske tilfreds.

Når jeg trodde bunnen var nådd ble det enda verre. Han fikk problemer med en eks og nå havnet han virkelig på kjøret. De neste 14 dagene går han ned 20 kg. Mannen som allerede var blitt altfor tynn veide nå 43 kg. Jeg fikk bilder når jeg stod hjemme på vei hjem fra byen.  Han sendte meg bildene og fortalte at nå var han på vei. Vi var nå i midten av desember og ting var ille. Sist jeg så han fikk jeg beskjed om at det var ikke sikkert jeg kom til å se han om jeg ikke kom tilbake før nyttårsaften.  Når jeg fikk bildene, så visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg brakk meg, magen vrei seg og jeg holdt på å ha ett nytt sammenbrudd. HVORFOR måtte dette fantastiske menneske gjøre noe slikt mot seg selv? Hvorfor stod ønske om å dø så høyt?

Underveis så lærte jeg utrolig mye. Jeg endret mange holdninger og væremåter. Jeg gikk fra å kjefte på han, til å heller sitte i bakgrunn og fortelle mine meninger og heller støtte. Midt oppi elendigheten så ropte han nemlig om hjelp, og når han ikke var på bunnen så ville han opp. Han ville slutte og han ville bli frisk. Jeg sier frisk, fordi med misbruket hans så fulgte det også med en manisk depresjon. Som i perioder i tillegg var suicidal.  Riktignok er dette en byrde han har båret hele livet. En depresjon som fulgte han hele hans voksne liv.  Om den ikke var like fremtredende hele tiden, så var den der. Luskende rundt hjørnet, klar til å overfalle han hver gang han hadde ett svakt øyeblikk.  Mot slutten gikk fra ikke fra å være svake øyeblikk, men sterke øyeblikk og generelt svak.  Minnene fra barndommen og mobbingen ble sterke og han så ikke sin egen verdi. Han kunne ikke se hva for ett fantastisk menneske han var.  Han så ikke verdien i hva han hadde oppnådd i livet. I ung alder hadde han oppnådd mer enn hva de fleste oppnå i løpet av hele sitt liv!

Fra september til januar sluttet jeg nesten å sove.  Om ikke jeg sluttet å sove hele tiden, så sluttet jeg å sove veldig mye av tiden. Jeg fikk ikke sove om jeg ikke hørte fra han omtrent hver dag. Jeg trengte livstegn.  Å gå langt unna bestevennen din, som er i store problemer er utrolig smertefullt.  Jeg  sov når jeg var helt fysisk og psykisk utmattet. Jeg orket ikke bruke energi på noe som helst annet enn han. Hjemme gikk ting rett vest fordi jeg ikke klarte være hyggelig eller en del av fellesskapet. Jeg jobbet, og jobben var mitt fristed og sov.  

I slutten av desember kan jeg tenke meg at han møtte ei ny jente. Ei FANTASTISK jente. I motsetning til forrige jenta så likte jeg henne, veldig godt. Problemet var at når han ikke var med henne så var ikke dopen borte. Han skjulte det for henne, og når jeg tok det opp fikk jeg enda en fortids historie. Hadde han klart å skjule dette for den forrige eksen, når han styra med det sist, i så mange år kunne han klare det nå. En kveld han var på byen ble han tatt, og dama fikk vite. Det ble stor ståhei og ett par dager senere fikk jeg en minnerik natt.

Sent på natten, igrunn på morgenkvisten, kom han online. Han ville ringe meg, jeg var skeptisk. Etter alle ”svikene” og all smerten var jeg ikke sikker på om jeg kunne klare å snakke med han. Han ble sint på meg og spurte om jeg avviste han fordi han var rusa. Men det var ikke grunnen, og vi inngikk en kompromiss. Han kunne snakke i telefonen, og jeg skrive svarene på msn om ikke jeg klarte å snakke.

Til min overraskelse så gikk det veldig fint å snakke. Selv om jeg gjentok meg selv en milliard ganger da han ikke fikk med seg noe. Men dette var noe spesielt, han fortalte meg at han hadde to valg.  Enten måtte han velge dama eller dopen. Han ville velge dama og han ville jeg skulle se han dopet seg en siste gang. samtalen var lang, den varte i seks timer. Tror ikke det bare hjalp han å snakke og vise, men også meg. For den natta sov jeg nemlig veldig godt.  Lite tanker, og gode drømmer. Min bestevenn var nå på bedringens vei.  Før han snakket med meg den natta, hadde han vært hos legen sin og fått hjelp. Dette holder han på med enda. Han klarer å holde seg unna, og det går fremover.

I ettertid har jeg sittet med masse tanker, litt av og på. Jeg klarer nemlig ikke helt å slippe det som skjedde. Midt oppi det aller, aller verste kontaktet jeg  nemlig familien hans.  Jeg visste at hans foreldre visste, men ikke søsken. Jeg snakket med søsknene og lurte på hvorfor de ikke gjorde noe med det. Personlig så satt jeg på nok informasjon som kunne fått helsevesenet til å skjelve. Det ville om ikke hatt avgjørende faktor, men i det minste noe å si.  Svaret jeg fikk var utrolig trist. Hele familien var nemlig klar over hele situasjonen, men gjorde ikke noe fordi han ikke ville. Ærlig talt, dette var snakk om ett menneske som ikke var i noe stand til å ta vare på seg selv. Jo da, han tjente penger og han er voksen. Men når ett menneske er så oppspist av depresjon at det spiser opp familie og det lille nettverket som vet om det blir spist opp fra innsiden og ut så gjør man noe for å stoppe det.

Selvmordsforsøk med piller, er vanligvis ikke noe reelt ønske om å dø, men gjerne ett rop om hjelp.  Ja da ønske om å dø står først, men du skal ta en stor og ekkel pille cocktail for at det skal virke.  Vil du dø av piller legger du deg heller ikke ut der du VET du blir funnet av vaktene heller.  Heldigvis så møtte han jo noen som han endret seg for.

Og da dukker det ett nytt spørsmål opp: hva skjer når dette tar slutt? Blir det like ille neste gang? blir det en neste gang?

Jeg er utrolig glad i han, det er jeg, men jeg blir redd. Redd for hva som kommer til å skje han om noe skjer med kjærligheten. Noen ganger virker det som om det er det eneste som holder han oppe.  Det var jo aldri noe problem når jeg var der i flere dager heller, kun når jeg var borte.  Da det virket som om han slapp å sitte alene med tankene, slippe at tankene tok helt overhånd. Når han hadde noe å gjøre var det helt greit.  Jeg kommer heller ikke til å droppe han for dette, men jeg har begynt å distansere meg fra problemene på den måten at jeg må slutte å la dem påvirke meg.

Det er en lang vei å gå for meg også. Nettopp fordi han betyr så mye er det utrolig vanskelig å ikke la seg påvirke innerst inne i hjerterota. Likevel er ikke hjerterota verst, det er tankene og frykten. Frykten for å ikke få møte han igjen, få omgås den utrolige energien som han gir fra seg når han har det bra. Alle de gode stundene vi har når vi møtes.

I ettertid har jeg sovet mye, mye bedre, men det hender fremdeles den dag i dag at jeg bekymrer meg. Når det går flere dager uten noe som helst livstegn. Og jeg kommer nok alltid til å bekymre meg.  Personlig er jeg også blitt ett mye sterkere menneske, jeg vet hvor langt jeg kan gå før jeg strekker strikken. Denne gangen ble strikken strukket langt, lengre enn jeg noen gang har opplevd.  Kanskje nettopp fordi jeg tillot det, men jeg måtte. Jeg satt igjen uten noe valg, uansett hva jeg ville valgt ville det gjort meg vondt.  Det er vondt å miste en venn, og vondt å sitte der. Hadde jeg reist ville det nok  vært dumt.

Elsk meg mest når jeg fortjener det minst var det en gang noen som sa. Og det er sant, man burde kanskje distansere seg litt, men ikke gå din vei.  Folk sier til meg at jeg aldri verden burde ha gjort det jeg gjorde, men jeg angrer ikke. Han fortjente noen som var der om det var noe.  Noen han kunne støtte seg på uten at de forlot han når han hadde det som verst.

 Jeg er glad jeg bare var venninne og ikke familie.  

På den forrige bloggen min fortalte jeg min historie om en filmskaper ved navn Tyggar Angel (har tidligere ikke oppgitt navnet hans). Jeg tenkte jeg skulle oppdatere denne bloggen med lit info om den saken da det nå nylig var i avisen.

Han kontaktet med via nettby, og la frem filmprosjektet sitt ,”Visitors”, og fortalte meg om det, og at jeg så ut som jeg kunne passe å spille i filmen. Jeg ble selvfølgelig nysgjerring på dette her og sa jeg vile vite mer om det før jeg ga et endelig svar.  En av de første tingene jeg reagerte på var det at han snakket amerikansk, når han selv er født og oppvokst i Bergen (ifølge han selv hvertfall). Han prøvde også å tvinge* meg til å skrive engelsk (* ved tvinge mener jeg i denne sammenhengen at han spurte om jeg kunneskrive AM, jeg sa at jeg kunne men ikke ville, han begynnte å påstå et jeg ikke kunne, og når jeg får beskjed om at jeg ikke klarer noe jeg faktisk klarer, må jeg bare bevise at jeg klarer det). Vi pratet videre, og han begynnte å stille meg en hel del spørsmål om privatlivet mitt, og jeg svarte enkelt og greit kun på de jeg syns var litt passende. Han begynnte allerede da og bli irritert, og påsto allt mello himmel og jord hvis jeg ikke svarte han i løpet de førstkommende 5 minuttene etter jeg hadde mottat brev fra han.

Han gjorde meg mer og mer forbanna, og til slutt sa jeg at jeg ikke ville være med på opplegget hans og at han ikke skulle kontakte meg mer, noensinne. Det var tydeligvis lettere sagt enn gjort. Det var da det ordentlige faenskapet begynnte. Han truet med å sverte mitt navn , og sitere noe av det jeg hadde sagt og fortalt han i en dokumentar han skulle / holdt på å lage. Jeg fortalte han at det var uakseptabelt, og at han måtte ha klarsignal fra meg for å i det hele tatt gjøre noe som helst med mitt navn, og at han ikke var i USA nå. Når han selv innså at han hadde feil (I hope) beskyldte han meg for å ikke forstå amerikansk (Jeg har by the way 5 i gjennomsnitt i engelsk skriftlig og muntlig, og snakker flytende amerikansk og engelsk). Han bombanderte meg med både brev og telefonsamtaler i mange uker etter , og jeg truet til slutt med å gå til potitiet. Det ble fortsatt ikke stille.

Han mente det at all “driten” jeg hadde sagt om han var rettet mot selskapet hans, Angel Pictures, noe det absolutt ikke var. Jeg sa også til han at det var han jeg hadde et problem med, og ikke selskapet hans, så han måtte bare slutte å fantasere.. Scions Fiction- sjangeren har tydelig gått han til hodet, tenkte jeg for meg selv.

Lang tid gikk, og jeg hørte ikke noe fra han. Yes!

Men i det øyeblikket jeg satt å tenkte at jeg ikke bekymret meg for han lengre, kom telefon samtalen (som jeg dessverre hørte ufattelig lite av). Det eneste jeg hørte var “Your name seems to be popping up with trouble”…. Jeg tok telefonen vekk fra øret og skyldte på at jeg hadde lite deknong og at jeg ikke hørte han. Så la han på…..

Jeg er ferdig!!

Vil du lese nyhets artikklene om han og hvordan ha holder på? Trykk på linkene under:

http://www.bt.no/bergenpuls/film/article788628.ece

http://www.bt.no/bergenpuls/film/article788629.ece

Håper ved dette innlegget å advare andre som skulle komme i kontakt med han, og at dere ikke faller i samme grøten som meg.

Har du vært i kontakt med Tyggar selv?

Legg igjen en kommentar å fortell verden om det! Vi kan ikke ha noe av at han styrer på som han selv vil lenger!

Hugs!

Første gangen jeg så Frøken Norge var det året Katrine Sørland vant. Det satte standarden for meg når det gjaldt hvilke type jenter som var FN materiale. De var naturlig omtenksomme, intelligente, grasiøse, brydde seg om verdens problemer, og var naturlig pene.

Alle som har fulgt meg og bloggen en stund vet at jeg var påmeldt Frøken Norge, og at jeg trakk meg. Jeg følte selv at jeg ikke er den type jente de ser etter, og at jeg ikke har de kvalitetene som trengs for å lykkes i en slik konkurranse. Jeg er egentlig ganske frekk, sier mne meninger om hva det nå måtte være, har falske kroppsdeler (!?!), er ikke spesielt grasiøs av meg, og ikke den skarpeste kniven i skuffen til tider. Så jeg så det som min plass å trekke meg så jeg slapp å fremstå som en person jeg absulutt ikke er.

En deltager jeg har reagert på i årets FN konkurranse er en 17 år gammel jente ved navn Camilla Fors. Jeg skal ikke uttale meg hverken om intelligensen eller pesonligheten hennes siden jeg ikke kjenner henne i egen person. Jeg selv har oppfattet henne som som en jente som har stå-på vilje, smart, sterk og ikke minst pen, men jeg er ikke helt enig at hun fremdeles er med i Frøken Norge. Hun danser i undertøyet på bardisker som jobb (hvertfall et par av jobbene hennes) og menger seg med kjendiser på en haug av utesteder (hva skjedde med aldersgrenser, og det faktum at man må være over 18 for å drikke alkohol, og eldre for sprit?).

(Bilde lånt av Camilla)

Hun har ikke minst uttalt seg slik:

“Håret e fake, neglan e fake, puppan e fake, brunfargen e fake, hvitfargen på tennern e fake, øyenfargen e fake på deltid, og resten kan du jo gjette sjøl!”

Trodde FN handlet mer om naturlig skjønnhet. Ikke om mindreårige jenter som opererer seg. Men denne uttalelsen får meg også til å tenke på en annen ting. Plastikkirurgiske inngrep blir ikke utført på personer under 18! Hvordan i alle dager har hun da klart å forstørre puppene sine?

Hva mener du om dette?

Når sant skal sier så digger jeg Camilla! Hun får daglig kritikk slengt i trynet, både saklig og barnslig, og det har hun fårr siden dag 1 på bloggen. Man skal være en sterk karakter for å tåle slik drittslenging over flere år. Vår kjære Ulrikke Lund ga opp til slutt, og hun fikk relativt mye “snill” kritikk. Camilla står for det hun sier, og har egne meninger, noe svært få bloggere gjør. Jeg ønsker henne lykke til, men syns hun er feil for Frøken Norge!

Besøk bloggen hennes her: http://camillafors.blogg.no

Takk for meg!

I dag har jeg en dag der jeg føler at allt er dritt, uten at det nødvendigvis er det, og hyttesyken er omgjort til hussyken. Jeg er en ganske rastløs person som alltid må ha noe å gjøre på, og oppleve nye ting. Det er disse dagene som får meg til å tenke på meg selv og livet mitt. Hva vil jeg bli? Hvordan vil jeg bli oppfattet? Hvordan vil jeg at håret mitt skal være? Blir jeg boende i Norge for alltid? Bla bla bla…

Jeg vil så masse forskjellig på en gang, og noen ganger skulle jeg ønske at jeg var flere personer. Jeg misunner dem som har et par millioner på kontoen som bare kan reise hit og dit og kjøpe akkurat det de har lyst på når de vil. Men ville jeg vært en av dem selv? Over kort tid ville det gått greit, men i lengden hadde jeg nok kjedet meg.

Think positive!

Noe godt har jeg fått ut av denne dagen heldigvis, eller jeg håper hvertfall på det. Jeg har bestemt meg for å bite i det sure eplet og dra til frisøren denne uken. Lenge har jeg vært min egen lille frisør og ordnet håret mitt selv. Både klipping, farging, styling og ødelegging er min egen egoistiske feil. De gangene jeg har besøkt frisøren ender det alltid i stor skuffelse og ukevis med depressjoner og lue-misbruking. Håret mitt blir aldri som jeg vil at det skal bli, og frisørene syter å klager på at håret mitt er så slitt og at jeg må komme oftere til frisøren, og at hvis de skal gjøre det og det koster det litt ekstra, med andre ord, fakta jeg vet fra før og forteller dem før de begynner. Jeg har prøvd utallige frisører, alle sier de kan gi meg det håret jeg ønsker meg, og lover meg gull å grønne skoger, men nei…

Så nå skal jeg nok en gang prøve en ny frisør. Mange har skrytt av henne, hun har rå stil, har sin egen frisørsalong i Bergen og er en moteblogger. Det er selvfølgelig MONICA fra VOGUE jeg snakker om! Så kjære Monica, om du noengang leser dette, vil du fikse håret mitt? Det er tørt og slitt og kjempetynt etter altfor mye hjemmebleiking og farging og stritting og en liten extension periode. Jeg har ikke klippet meg på kjempelenge, og jeg har egentlig bare latt håret mitt forfalle (unnskyld hår) og tuppene ser ut deretter.. Jeg har rett og slett vært gniten med pengene mine og latt frisørangsten min gå foran det trengende håret mitt som så sårt trenger å reddes. Jeg ber til den med mest makt  om at akkurat du kan gi meg håret jeg så lenge har ønskt meg! Har du tid til meg? I hope! For jeg tør rett og slett ikke la andre røre håret mitt! (+jeg blir fast kunde hos deg hvis det blir bra)

Nok mas fra meg for denne gang. Ha en fin søndag alle søtinger!

Fra jeg var liten jente, har jeg alltid hatt dyr rundt meg. Katter har alltid vært en fast kompanjong, tett etterfulgt av både hunder, hester, fugler, fisker, edderkopper og andre diverse husdyr. Jeg har lett for å knytte meg til dyr, kansje tilogmed lettere enn til mennesker. Riding ble min terapi når jeg hadde det vondt, katten min voktet meg om natten når jeg var redd, og hunden min beskyttet meg fra skumle menn (den var direkte mannevond). Dyr er ofte veldig frustrerende, og man kan fort begynne å heve stemmen til de. Men for noen mennesker er ikke det nok å heve stemmen og holde seg i skinnet, de tar steget og skader sitt kjære dyr fysisk, og knekker det psykisk- med andre ord dyremishandlng!

Selv har jeg både sett, hørt og stoppet dyremishandling da jeg ikke klarer å se på et hjelpesløst dyr bli mishandlet. Jeg blir sint, frustrert og såret, og handler etter det jeg syns er rett i situasjonen så lenge dyret slipper smertefritt fra det. Det er mange måter å mishandle et dyr på, altfor mange desverre. Vi har forsøksdyr, hjemme mishandling, pelsindustrien, sulting, dyr som blir forlatt, vold som underholdning,  seksualisert vold etc. og det blir gjort altfor lite for å forhindre dyremishandling. Årsakene til at mennesker gjør det er ukjente, og det er vanskelig å merke dyremishandling i begynnelsen. Slike saker blir ofte nedprioritert av politiet. Det er mangel på kunskaper og ressurser til bekjempe problemet.

Denne lille pusen, Vincent,  fikk øret sitt avklippet av en gjeng ungdommer, som trengte litt underholdning. Vincent var en utekatt, og den av kattungene som var mest tillitsfull, noe som resulterte i at han var den som måtte lide.

Hva får mennsker til å mishandle dyr? Det er et spørsmål jeg sannsynligvis aldri kommer til å forstå uansett hvor mange svar jeg får. Det er enkelt og greit uakseptabelt å handle med vold mot et dyr. Uakseptabelt. 

Visste du at….

• når det gjelder tyrefekting, blir oksenes stemmebånd kuttet for ikke å utsette publikum for ubehagelige dødsskrik?
• i Peru blir hunder pint til døde fordi soldatene der skal lære seg å drepe? Hundene blir hengt opp etter forbeina, uten mulighet til å forsvare seg, for så at soldatene skal gå løs på dem med slag, spark og kniv.
• i Sør – Korea blir katter kokt levende i trykk kokere, fordi de mener at kattesaft skal kurere en rekke sykdommer? Kattene blir stappet inn i trange bur mens de venter på de varme grytene.
• i Norge dør mellom 30-40.000 fjørfe under transport hvert år?
• millioner av forsøksdyr blir hvert år ofret til meningsløse forsøk?
• flere elefanttrenere fra norske sirkus har innrømmet i avisintervjuer at de straffer og slår dyrene?
• en engelsk undersøkelse viste at sirkusdyrene oppholdt seg opptil 89% av tiden i transportvognene, som er designet for transport og ikke som boplass?
• mange norske melkekyr står bundet ti måneder i året? Og at kalven fjernes fra moren rett etter fødselen, så den ikke får die?
• små griser holdes innesperret i små binger hele livet? Og at de jages inn til slakteriet ved hjelp av elektrosjokk?
• Årlig kastreres 650.000 grisunger i Norge? Kastreringen utføres av bonden selv, og uten bedøvelse. Kastrering innebærer at pungen skjæres opp, sædstrengene kuttes over og testiklene rives ut.
• 40 millioner dyr blir drept hvert år pga. pelsen, og at det er 109, 589 dyr hver dag, 4,556 dyr hver time og 76 dyr per minutt?
• 80% av amerikanske seriemordere har startet med overgrep mot dyr? Og at 40% av de som utsetter mennesker for vold, har utøvet vold mot dyr? Poenget er at hvis man mangler respekt for dyr, er det lettere å oså utøve vold mot mennesker.

Selv om jeg står i fare for å bli beskyldt som en hermegås etter Ulrikke, så vil jeg gjerne at dere forteller litt om deres hjertesak. Det er viktig å ha noe man brenner for og bryr seg om, og det er interresant og lærerikt for andre å lære om deres hjertesak!

Vil bare si til dere som ikke tåler å se blod å diverse greier i den retningen, at da bør dere IKKE trykke på den linken her.

Skal ikke fortelle så mye om det og skal heller ikke si hva jeg mener om det, men det er synd at noen får seg selv til å gjøre slike ting. Emo kultur?

http://www.documentingreality.com/forum/f10/some-emo-girl-needs-serious-help-11192/

Overskriften er setningen jeg ville at skulle passe inn litt utpå fredagskvelden. Jeg å min kjære hadde nemlig vært sammen i hele 2 år nå (shit), og som alle andre jenter, hadde jeg høye forhåpninger. Men setningen ble stemplet ironisk etter en liten stund. Med 0 penger kommer man ikke så langt, så det ble head- date på meg i dag. Egentlig så er jeg ikke så opphengt i romantikk, men hvem setter ikke pris på litt ekstra oppmerksomhet på en litt spesiel dag? I frykt for å virke som en sutrunge, så skal jeg ikke fortelle dere detaljert om at jeg fikk brev fra Frisør Instituttet i dag.  Jeg fikk plass på Make Up/ Stylist kurset som jeg meldte meg på i sommer, og var døds happy et sekund før jeg kom på at jeg ikke kunne likevell, nok en gang fordi jeg er blakk.

Men det kommer en dag i morgen og et år etter i år, ikke sant? I hope.

Frem til det så skal jeg hvertfall få enden av ryggen i gir å skaffe meg en jobb fort. Jeg har sendt ut en hau med jobbsøknader (da tar jeg nok i litt, men jeg må virke lit buissniss innimellom), men jeg har erfart det at arbeidsgivere ikke er så flinke på å gi tilbake melding om de vil ha meg eller ikke. Lar meg bare vente i “spenning”. Jeg har nok ben i nesen til å få et nei, snarere tvert imot, pluss at jeg kan bli ferdig med å vente på svar og komme meg videre i livet.

Jeg har fortsatt null julestemning, lurer på om jeg er blitt et anti-julemenneske som pappa er. Jeg liker ikke stresset, liker ikke pinnekjøtt/ribbe og skikkelig standard julemat, liker ikke kulde, liker ikke få presanger jeg ikke liker, liker ikke å bruke mine penger på å kjøpe noe til andre, og jeg har faktisk ikke kjøpt julekaleder i år (skyt meg nå værsåsnill). Men jeg liker å få presanger, så litt positivitet er intakt! Så nå kan julen bare komme så jeg kan vinke den forbi mens jeg sitter på fanget til nissen og lurer på når han skal pensjonere seg.

I shot the s(anta)herriff!

(jeg har gjort noe med håret mitt, og jeg har step-by-step bilder dere skal få se)

Siden ingen gidder å utfordre meg i noensomhelst ting, så utfordrer jeg meg selv faktisk!

Så jeg tenkte jeg skulle slenge ut et par faktasetninger om meg selv som dere kansje ikke visste.

So here we go:

1- Når jeg var liten var øynene mine nesten svarte, nå begynner de å bli grønne.

2- Jeg har bitet negler så lenge jeg kan huske fram til for et par mnd siden da jeg sluttet på dagen.

3- Jeg har aldri knekt noen ben i kroppen enda jeg har holdt på med ekstremsport.

4- Jeg prøvde min første tangatruse i 5 klasse men begynnte ikke bruke det før i slutten av 6.

5- Jeg har ADHD og Bipolar lidelse på papiret.

6- Jeg bruker 35/36 i sko, 37 hvis de er veldig små i størrelsen.

7- Kan ri, har holdt på men hest siden jeg var 5 år gammel.

8- Mitt fulle navn er Victoria Helen Holm.

9- Jeg kan spille litt trommer og litt bass.

10- Jeg har vært innlagt på psykriatisk avdeling da jeg var 16 for ingen klarte å finne ut hva som var i veien med hodet mitt.

11- Jeg har aldri vært religiøs, på noen måte.

12- Jeg er undervektig men langt ifra sunn på alle måter. GO KEBAB!

13- I motsetning til samtlige på min alder i dag har jeg aldri rørt noen form for narkotika, ikke engang hasj.

14- Jeg har heller aldri vært gravid, noe jeg er kjempeglad for.

15- Jeg var full da jeg meldte meg på Frøken Norge 2009.

16- Jeg er egoist, men skikkelig overbeskyttende når jeg bryr meg om folk.

17- Jeg hadde en periode jeg tok alle piercingene mine selv, bl. a. den i tunga (som nå er tatt av en pro).

18- Jeg har aldri gått på noe danseopplæring men fåt til stadigheter høre at jeg har skills, Takk btw!

19- Fulle jenter er det styggeste som finnes, jeg drikker meg veldig skjeldent full selv.

20- Jeg har kjempedårlig tolmodighet!

21- Jeg er kjempedårlig å håndtere økonomi.

22- Jeg har skofetish, bare at jeg ikke tenner på sko. Mer en må ha følelse.

23- Jeg har hat katt hele livet, og jeg klarte meg dårlig uten katt da jeg flyttet hjemmefra. Jeg har nå en nydelig katt!

24- Jeg liker ikke Emoer.

25- Jeg står på snowboard, men nå er det så lenge siden at jeg er sikkert nybegynner igjen!

Håper dette hjalp dere å finne ut litt mer om meg!