Gunn-Turi’s julegavetips

En smoooth gave    

Ønsker du at de du er glad i skal holde seg friske og sterke?    Gi bort en smoothie-grunnpakke:     

Hemp-protein pulver 259 kr   Aman Prana Happy Olje 496 kr.   Tilsammen 755 kroner.  Da får du også med en oppskrift på hvordan de kan lage en velsmakende, kjapp og enkel smoothie! 

Luksuriøs øko-badeopplevelse til venninnen    

Det er ekstra viktig at det en putter på hele kroppen er økologisk, siden 67%av det en smører på huden taes opp i kroppen. En herlig body lotion og dusjsåpe i vakker design som er hyggelig å gi bort. Dette gir myk hud og spa duft på badet!   NEOM Real Luxury Body Lotion 285 kr.   NEOM Real Luxury Body Wash 195 kr.    Tilsammen 480 kroner. Vi pakker vakkert inn!  Du kan kjøpe de her >>

 Til enhver venninne eller kvinne som ønsker glød i huden    

 Denne peelingen redder alltid min hud før jeg skal ut eller andre ganger jeg vil ta meg godt ut, så hvorfor ikke dele min favoritt med flere?  Juice Beauty Green Apple Peel Sensitive 390 kr. Its the best! Du kan kjøpe den her >  

 Til Bestemor som dessverre sover alt for lett om natten, og svigermor like så.  

 Øyemaske med lavendel i som i seg selv virker beroligende, og Tart Cherry som er den maten på markedet som inneholder mest naturlig melatonin. Dessuten inneholder den masse antioksidanter som kan ha positiv innvirkning mot aldring.   Holistic Silk Eye Mask 390 kr.  Tart Cherry 469 kr .  

 
 Den lille ekstra gaven 

Forfriskende mynte dusj-såpe som kan gis til alle, til og med menn. Perfekt å gi til den du kanskje ikke regnet med å få gave av, men som fortjener en liten julegave.  Patyka Mint shower gel 125 kr.   Kjøp den her >>

  Camillas Julegavetips

Til den som trenger å stresse ned, badeengelen eller en som er glad i roser;  

Neom badeolje med Marokkanske roser, du får med deres rom-mist med samme duft og virkning på kjøpet.   

NEOM Complete Bliss : Happiness Organic Bath Oil 425 kr NEOM Complete : Bliss Happiness Organic Room Mist 210 kr. Tilsammen 425 kroner!  

   (Tilbudet gjelder så lenge lageret holder)    

Til venninnen som er interessert i mat og sterk kropp   

10 år yngre på 10 uker gir henne alt hun trenger å vite om hvordan hun kan holde seg frisk og sterk på en sunn måte.    10 år yngre på 10 uker: 305 kroner     Du kan kjøpe den her >> 

Økonomipresangen   

Nydelig oppfriskende fotbalsam mot tørre slitne føtter.   Erbaviva Foot Balm 140 kr. 
Du kan kjøpe den her >>     

  Til den aller beste gravide venninne  

Unn henne herlig bad og en strekkmerke-fri mage! Mommy to-be Milk Bath 320 kr.  Stretch Mark Cream 275 kr .  Stretch Mark Oil 275 kr  . Du kan kjøpe de her >>

Til 40 åringen (eller din kjære tante, kanskje) 

Litt løft og oppstramming skader vel aldri, denne masken lover mindre linjer og mer glød.    Organic Facial Rejuvenating Mask 345 kr .     Du kan kjøpe den her >>

Annettes Julegagave tips

Venninnen du er glad i   

Sokketøfler, myke og deilige sokketøfler av angora og ull. Perfekt for kosedager hjemme i sofaen som jeg unner alle venninnene mine.  Sokketøfler kr. 595,-    Du kan kjøpe de her >>

 Mamman min   

Patyka sin natt Elixir og Patyka Dagkrem. Fantastiske produkter til en voksen hud som fortjener det aller beste som ihvertfall min mamma gjør.  Natt Elixir kr.955,- Dagkrem kr.955,-     Kjøp de her >>

Den snille søsteren min  

Body Scrub kr.330,- Kroppsbørste kr. 110,-                     

Gode gamle Besteforeldre  

Julelyset fra Neom, eller et duftlys som passer til mørke vinter kvelder. Til de som har alt er et lys alltid hyggelig å få, men kanskje det viktigste tenn lyset sammen med de, vær der og hør på historiene deres. Håndsåpe og hånd lotion fra Neom med nostalgisk rose duft. Noe man også alltid trenger.   

Julelys kr. 490,- Hånd såpe kr. 185,- Hånd lotion kr.210,-   

 
Søte små Fadderbarn
Petit Bateau nattkjole i herlig tykk og myk bomull for de litt store jentene. For de aller minste søte små sparkedresser. Gode og varme på kalde vinternetter.  

Nattkjole kr. 495-430,- Sparkesdress kr. 350-415,- 

I en bil ved siden av meg satt det søteste ekteparet du kan tenke deg. De var vel rundt 70-80 år kan jeg tenke meg, og så ut som de hadde vært sammen hele livet. Han minnet meg mye om farfar der han satt med ett nesten tannløst smil, slike som kun kler babyer og eldre mennesker (men farfar hadde tenner han). Han hadde en FK-lue på snei, og under luebretten stakk to grå bustete øyenbryn ut. Øynene var fulle av erfaring, visdom, alvor og livsglede. Det var som om det nesten lyste pensjonistbonde av ham.

(Jeg var en tjukk, kamerasky baby med et stort fødselsmerke i pannen..)

Jeg smilte der jeg satt, og følte plutselig at det var farfar som satt der i bilen ved siden av, og som etter hvert gikk inn på butikken. Farfar var helten min han, og er det kanskje litt enda, selv om jeg ikke husker ham så godt. Det er tretten år siden han døde nå, tror jeg. Første begravelsen jeg noen sinne var i.

Treårsdagen min, tror jeg. Farfar skulle være bamsevakt han.

Jeg savner hvordan han kom inn uten å ringe på, og av og til uten forvarsel. Jeg savner smilet, og alvoret i øynene. Han lo av meg når jeg lesset fanget hans med dukker eller bamser, men han tok de ikke bort før jeg gjorde det. Han lekte teselskap med meg, og fulgte gjerne med når jeg skulle vise noen nye kunster.

(Jeg var B L O N D !, og jeg ser faktisk likheter mellom meg og Kine. I sofaen bak sitter tre av onklene mine.)

Av og til føler jeg det var i går jeg sprang om kapp med søskenbarna mine for å hente avisen til farfar, for så å komme inn i den fine gamle stuen hans for å få sjokolade eller drops.

Besteforeldre er så fint. Skulle ønske jeg hadde noen igjen enda.

I dag kan jeg vel ikke si at jeg har kastet bort dagen. Klokken åtte ble jeg vekket av at mor og søster skulle dra til Oslo. Like greit, siden jeg måtte vaske gulvene før Sindre kom på besøk.<3

Vi hadde et lite film-maraton, og vi så både Stormbreaker (som jeg har sett tre ganger på to uker), og I am legend. Jeg synes virkelig I.A.L er skummel jeg, og ihvertfall trist når han må ta livet av hunden sin. Kremt
Alltid koselig å være sammen med Sindre, og i dag var intet unntak.

Rundt klokken fem ble Sindre kastet på dør, for dagens planer var såvidt kommet i gang.
I dag var det nemlig fotballavslutning. I en ishall! Wow, jeg har faktisk ikke stått på skøyter(hockeyskøyter) på nesten to år, så jeg suck, med andre ord. Etter å ha knytet på meg skøytene og tatt på den nydelige hjelmen jeg fikk låne, entret jeg isen. Det var mislykket.
Skøytene bar tydelig preg av å ha ligget i kjelleren i to år. De var så utrolig sløve at jeg måtte få låe noen der. Og gjett hva størrelsen min ble.
Nei? 36. I know.

Slik følte jeg meg i dag.
Etter noen små og komiske fall, spiste vi pizza og kaker og koste oss.
Da jeg kom hjem i sted ble jeg møtt av en familie som sov på sofaen. Velkomsten var et trøtt grynt, men jeg fikk ihvertfall oppmerksomhet.

I morgen skal jeg muligens være sammen med cutiene mine Mia og Mariam, og så får jeg middagsbesøk av mormor og besse. Kanskje jeg også drar til Veronica på filmkveld?Viktig å bruke helgene ordentlig!

Night ppl.

Denne uken roper vi et 3 x 3 hurra for alle besteforeldre! Besteforeldre er fine folk. Og besteforeldrene i dag er annerledes enn de jeg vokste opp med. De er ikke lenger hjemmesittende, strikkende og snekrende, tøffelsubbende, krigsmimrende bridgespillere. Besteforeldrene i dag er på toppen av sine karrierer. Besteforeldrene golfer, reiser, fester og studerer. Noen besteforeldre springer til og med maraton. Aller helst i New York eller London. Og jeg digger det. Heia alle besteforeldre som har mer å gjøre enn å gudløst dyrke sine barn og barnebarn. Det gir besteforeldrene mer å gi, mer overskudd, mer å fortelle, mer å dele av kunnskap, erfaring og opplevelser. Kort sagt mer av alt! Ukens klapp på skulderen er herved sendt fra Foreningen for et rausere samfunn.

Christine

Det er så innmari flott ved vannet i Grimstad. Så mye fjell, sjø, vann, fjell, skog og småøyer ser du når du rusler rundt der. Fredrikstad er også innmari pent på sommertiden, men det er jo noe spesielt i Grimstad og skal du vite. Jeg har noen firmeninger der nede og pappa har tremeninger og farfar hadde en fetter som han hadde uendeligløs kontakt med for flere år tilbake, men han er jo gått bort så ikke like stor kontakt med de som er igjen nå som tidligere… men på tur skulle vi. Det har vært en innmari kos helg, pent vær, god mat og hyggelige folk Neste gang fikk jeg beskjed om å ta med kjæresten, og det må jeg jo absolutt gjøre.

Reiste nedover på fredag rundt kl. 1200. Tok ferja fra MossHorten og i kjellern var det GLOHETT. Farmor er funksjonshemmet, så hun kom seg ikke ut av bilen og måtte sitte igjen på dekk mens det egentlig ikke var lov. Og det hjalp ikke å få åpnet døren heller, siden det var så varmt inne og ute. Men hun overlevde og vi kom oss nedover. Når vi kom ned på kvelden var det ordnet mat og sammenkomst. Jeg tror det er minst 10 år siden jeg så dem sist. Og på den tiden har det ene paret fått en unge til, firmeningen min har giftet seg, firmening hadde fått en unge. Det er vel 5 firmeninger der nede som jeg har, og kun 2 av disse har giftet seg og fått en unge til. Koselig for dem, men jeg traff dem aldri… på ferden.

Lørdag var det påtide med bytur. De eldre satt hjemme, mens jeg trasket til byen sammen med T. Der så jeg sykkelen til Dag Otto Lauritsen og T. Hushovd. Det var veldig interessant. Også traff jeg han Knut Nærum opptil flere ganger, så da har jeg jo sett en kjendis for en god stund Hurra! På kvelden var det grilling..

Søndagen var gikk det i ett, jeg gikk fra FROKOST til MIDDAG til LØNSJ på under 1 time. Jeg var rimelig mett når jeg kom til lønsj boret hos den siste folka vi skulle innom Men jeg fikk da ned litt for det KOST KOST KOST!

Håper det ikke blir altfor lenge til neste gang i hvertfall )

Hva har du gjort i helgen??

Det er en trist dag, så absolutt. Michael Jackson er død, og alle som vet om all musikken han lagde blir den siste. Jeg skal ikke sette meg ned å grine, selvom det er sårt trist for han kommer aldri tilbake dog att. Men å vise at man bryr seg ved å skrive et innlegg til ham syns jeg er FLOTT! Jeg syns det er synd på ungene hans, og alle de nærmeste. Selvom han har blitt fuglt i alle veier ang. barnemishandling for flere år tilbake osv… så vil han jo alltid bli husket for den KONGEN AV POP vi alle vil huske han for. Den eldre generasjoen hadde ELVIS, og vi hadde MICHAEL JACKSON!

Over til noe annet som berører mest meg er at jeg skal til sommerlige SØRLANDET (les: GRIMSTAD) i helgen sammen med besteforeldre. Da jeg var liten tok alltid de meg med på tur, og nå er jeg jo våksen nok til å ta vare på meg selv, så da tar jeg med de eldre på tur. Farfar har slekt der nede, ellers så hadde nok kanskje ikke turen gått den veien Det blir nok koselig.

Hvilke planer har du for sommervarmen?

Dette er oppfølgeren til dette innlegget. Det er nå på tide å vandre over på min fars side av familien.

Farmor og farfar er del av Norges skjulte, eldre og arrogante såkalte “adelssosietet”. Dette er et større nettverk med eldre gråhårede skjeletter som mimrer om sine dager i solen da arbeidere var arbeidere og overklasse var overklasse. De er medlem av hemmelige mannslosjer som møtes over sigarer, brandy og slitne skinnstoler, eller de er overlegne husfruer med klirrende smykker som er sine menns pyntedukker og mestrer selskapslivets små kunster.

Farfar styrte vinmonopolet i sin tid, og siden dette krevde vinsmaking på jobben ble han utstyrt med bil og sjåfør lenge før slike kjøretøy var allemannseie. Følelsen av overlegenhet forsvant aldri. Selv når det voktede nabolaget rundt herregården forsvant og ble erstattet med en gigantisk kirkegård satt han med benene på bordet og lo sin kraftige latter. Jeg vil aldri glemme den latteren. Min farfar var en grusom mann. Med latter hevet han seg over alle rundt seg. For han var alle andre idioter. Det var en smart taktikk. Ingen kunne røre han, ingen kunne vinne diskusjoner. Latteren brølte og overdøvet alt. Til slutt lærte man seg å unngå samtaler med han. Da ble det mindre ubehag for alle.

Jeg hadde to samtaler med farfar i mitt liv. Først var jeg bare barnet. Jeg ville lære meg vinsmaking. Nedlatende bemerkninger og karakteristisk latter fikk meg til å gråte. Det tok flere timer for far å dra meg ut fra under flygelet. Jeg nektet å si et ord til noen på en uke har jeg fått høre i ettertid. Den andre gangen var jeg gryende tenåring med opprørsideer. Jeg trente meg i flere kampsporter og vandret byens slumområder nattestid for sportens skyld. Jeg ville prøve evnene mine i praksis. Det var ikke få fiskere og stamsalker som endte opp med arr fra mine never. Farmor ble fra seg av at jeg menget meg med slik berm. Forsvaret mitt var at jeg ikke gjorde det. Jeg gikk alene. At de valgte å provosere meg var deres feil. Hun var hysterisk. Jeg hadde jo tross alt kniv. Farfar fikk høre om dette og trakk på seg sin nedlatende mine. Ungdoms villskap var ikke noe nytt, og han hadde tenkt å skyte ned hvert eneste politiske argument jeg kom med. Han kalte meg en idealist, en ordlærd drømmer uten erfaring på livet. Det tok hver nerve i kroppen å ikke slå han ned. Jeg gikk ut uten et ord. Det var høstnatt og skogen som tilhørte eiendommen var mørk og luktet jord. Jeg slo neven min mot en trestamme til både hånden og stammen gav luften en stram duft av metall.

Min farmor var farfars rake motsetning på mange måter. Beskyttet av familienavn og penger fra ung alder gikk hun nærmest upåvirket gjennom krigsårene. Hun ble belært i musikk på europeiske skoler og ble kjent som sangsvalen i miljøet. Trippende på piano og med en trent stemme fikk hun fanget farfars blikk. Han fant nytelse i opera og med henne på armen ville han framstå svært så kulturell. Hun ble hans og sangsvalen ble fanget som husfrue i gullbur. Farfars arroganse gnidde av og hun ble straks klar over sin overlegne status. Hun var streng mot min mor som aldri var god nok. Til slutt nektet mamma å besøke dem. På barnebarna var hun mildere. Det var fire av oss, og tre falt under vingen. Min søster ble overøst med perler og parfymer. Hun skulle tidlig krøkest til å bli en fugl passende det samme gullburet. Meg likte hun ikke. Jeg greide ikke oppføre meg og ble alltid mønstret opp mot min søster. Hun hadde vært heldig med genene og hadde modellutseende fra ung alder. Høylydte sukk kom hver gang jeg ble stilt opp ved siden av dette vesenet, og hun hadde ingen problemer med å lufte fortvilelsene mens jeg var i rommet. Hun lurte på om moren min hadde skadet seg under svangerskapet, om jeg var testet for diverse syndromer og lignende. Alltid like hyggelig å høre.

For noen år siden døde farfar. Han hadde romstert rundt i vinkjelleren sin da hjertet plutselig gav ut. Farmor fant ham, ble hysterisk, og slekten ble samlet. Jeg var i begravelsen og så mange aldrende snobber gi sine takker til mannen. Jeg hadde avsmak i munnen. Det ville ikke en gang føles godt å danse på graven. Hevnen min ble revet vekk. Den hadde aldri eksistert, hvor enn vel planlagt den var. jeg ville bare vekk derfra.

Farmor ble nå ensom i sitt bur, og begynte å reflektere over sin egen situasjon og livet. Hun er gammel og alene. Huset er stort og eiendommen større. Det blir mye stillhet om kveldene. Den en gang så arrogante er blitt ydmyk. Jeg sender brev til henne nå, og får brev tilbake. Håndskrevne tykke brev om alt som skjer og hvordan livet går. Helsen skranter. Hun tenker mye på døden. Hun er så takknemlig for brevene, og jeg hører ikke et vondt ord om meg lenger. Jeg har lenge overgått det tidligere bildet av meg selv , og nyheter om akademiske suksesser når ørene hennes. Hun er stolt. Jeg føler ingenting. Brevene jeg sender gir meg brev tilbake, og en unik mulighet til å få innblikk i hennes egen oppfatning av verden. Jeg ville gjerne vite hva som lå under den formelle overfladiske masken hun holdt for gjester. Det skuffet meg å se at den bare skjulte et livredd lite barn som føler seg forlatt av sitt burs vokter. Huset et et dukkehjem og hun er Torvalds lille ekorn. Desverre vandret aldri min farmor ut døren.

Jeg har alltid misunnet dem som har de søte koselige besteforeldrene. Klisjeen er gammel; de bor i en rød stue med en litt halvvill hage, og bestemoren serverer nybakte sjokoladekjeks. De er snille og alltid glad for selskap.

Mine besteforeldre er ganske annerledes. Vi kan begynne med morssiden. Morfar kreperte lenge før jeg var født. Ifølge rykte var han snill. Mormor, derimot, er ikke snill. Fra så tidlig som jeg kan huske har hun vært den store matriarken på min mors side. Når vi var på besøk satt hun i stolen sin bak det mørklakkerte skrivebordet. Jeg fikk høre gylne historier om hennes rolle som hotellmagnat i de gode gamle dager. Jeg har kun opplevd henne som pensjonist, men hun oppretthold verdigheten og arrogansen i mange år. Etter pensjonering tilegnet hun all sin tid til sin enorme boksamling. Dagene brukte hun på å lese. Det beste minnet jeg har om henne er at hun satt ved skrivebordet med nesen nede i en bok. Ordbøker og diverse oppslagsverk lå spredt utover bordet. Jeg ville gjerne være med på den tiden. Jeg snek meg inn, satte meg med en bok under bordet og underholdt meg selv. Lukten av gamle bøker og knirking av papir gjør meg fremdeles nostalgisk. Oppførte jeg meg bra fikk jeg sjokolade.

Slike gode øyeblikk var desverre sjeldne. Hun brukte gjerne sin alder og mektige stemme til å knuse andre. Søsteren min nekter å snakke med henne etter å ha blitt kalt en løssluppen tøs en gang for mange. Mormor har det med å komme med subtile fornærmelser. Det er umulig å forsvare seg men ordene svir. Hun skaffet seg mange fiender. Jeg var heldig og endte opp som yndlingen. Med perfekt karaktersnitt og interesse for bøker fant hun et yngre selv i meg og innlemmet meg i skoledagene i Storbritannia og Sveits. Jeg skulle gjøre det hun aldri kunne. Hun ble tvunget til å ta over hotellet isteden for broren sin. Jeg skulle bli akademikeren hun aldri ble.

Nå er mormor gammel. Hun har vært gammel så lenge jeg har husket. I en alder av 96 år og med stor protest ble hun flyttet på pleiehjem. Hun ble pleiernes mareritt. De siste årene har den imponerende hjernen begynt å falme. Hun greier ikke lese mye lenger og tror jeg er moren min hver gang jeg kommer på besøk. Mamma er død. Ved siste besøk var vi tilbake til andre verdenskrig. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte finne hennes russiske elsker så han ikke ble tatt av tyskerne. Jeg lovet. Resten av tiden bruker hun på å fortelle meg at ingen elsker henne, at hun er helt forlatt i verden. Jeg tenker stille at det har hun dratt på seg selv. Hun glemmer igjen og jeg blir til moren min. Vi er tilbake på 50-tallet. Jeg går derfra med en merkelig tomhet. Følelsen er klarere enn noensinne. Identiteten vår er en sosial konstruksjon og like solid som aske i vinden. Om noen år vil mormor dø. Det som skremmer meg er at ingen vil huske henne. Glanstiden med dronningen på tronen er forbi. I fortiden falmer alle farger.

Siden påska er for allvoret over for i år, og folk begynner å komme tilbake til de hverdagslige ting har jeg hjelpt pappa på gården idag. Det er virkelig da jeg ser hva jeg har å gjøre når jeg blir gammel nok til å overta. Sukk. Det er massevis, men egentlig så gleder jeg meg innmari stort. Spennande det da.
Vi skulle egentlig ha strødd litt frø sammen, fordi gresset som en gang var grønt.. er nå leire.. men pappa ordna det så da ble det bra. I mens vaska jeg badet fra topp til bånn i 1 & 2 etagsje. Yahoo. Jeg ble faktisk litt svett.

Når jeg endelig var ferdig med det, så kunne jeg kle på meg de styggeste klærne mine (uteklær) og så komme meg ut. Vi fikk bort et par hundre grener som hang og slang fra toppen og ned. Det er veldig plagsomt når man klipper gresset å bli stoppet av grener som ikke vet bedre. Gatch ya!

Og når jeg følte at jeg hadde gjort en VELDIG god jobb, dro jeg på god besøk hos besteforeldre. Jeg var der i går også, men da var det å hjelpe til gårsdagens bursdag og da ble det ikke noe spilling. (Ludo og yatzi). Syns det er innmari gøy å tilbringe tid med besteforeldre… Hva syns du om saken? Hvor ofte besøker du dem?

I morgen er det FFK kamp hjemme. Derfor har jeg fått med meg min bestevenn på stadion. L har blitt litt mer ivrig i år, enn hva hun har vært. Så det er en fin begynnelse. Jeg ordner det hun trenger imorgen! Det blir så sinnsykt bra!!

Håper du også har hatt en fin dag?Påske?
Hvilke planer har du for morgen dagen???

Gode klemmer herifra!

Kan man savne selv om en er blitt over 40

Mine besteforeldre husker jeg veldig godt.  Eller det vil rettere sagt, på den ene siden husker jeg begge to. På den andre siden husker jeg mest bestemor.

“Mor og Far på gården” bodde på hvert sitt sted veldig lenge, så jeg har bare vage minner etter min bestefar.Han flyttet når jeg var ganske liten. Mor ble igjen på gården.De drev gård og var nærmeste nabo til min barndomshjem. Det var alltid noen hjemme på gården og det var vel nærmest mitt andre hjem når jeg var mindre. Der hadde vi nærkontakt med dyr og det var bestandig spennende og gå på låven og lete etter små puseunger som ble født. Mor og Far på gården drev også med torghandel. Vi fikk tidlig være med å lage persillebuketter, bunte løk og gulrotbunter.  Husker enda hvor godt det luktet med alle de friske nye grønnsakene. Smaken av neper som vi tok opp av åkeren og bare tørket jorden av på klærne før vi spiste..mmmmm

Mor lærte meg gleden med å hekle og løse kryssord, og masse annet, som for eksempel å plystre veldig høyt. Tror min mor ble veldig lei av denne plystringen, for det skulle jo øves i flere uker etterpå kan du skjønne!

“Mor og Far i byen”, de hadde alltid tid til å sette seg ned å prate. De var hjemme begge to, pensjonister, men dog så aktive. Far og Mor tok ofte bussen opp til oss. Husker Far var en kløpper til å pusse sølvtøy og vinduer.De samlet alltid familien til høytider. Mor hadde alltid en tur til byen tidlig på morgenen og hadde seg alltid en tur på den faste kafeen sin. Husker alltid at det var så god lukt på spiskammerset hennes. Far var egentlig ikke min bestefar , men du verden, i mine øyne var han den beste bestefaren noen kunne ønske seg, hadde alltid tid til oss. Han lærte oss å lage seljefløyte og hjemmelagde visper. Bestefar  lærte meg å sette pris på en god diskusjon. Vi kunne sitte og diskutere alt mulig, ingenting var tabu og snakke om, og alltid fikk vi svar på det vi spurte om. Av bestemoren min på denne siden lærte jeg gleden av mat og ha tid til mine omgivelser. . Alltid var det kaffe på kjelen, og noe godt på kakefatet. Jeg besøkte de fast hver onsdag og hver lørdag fra jeg kunne kjøre selv,  Og jeg vet at de satte veldig pris på besøket. Dette gjorde  jeg helt til de døde.

Det er mange år siden de døde, men innimellom kjenner jeg på følelsen at jeg savner dem.

Det første innlegget mitt er om en veldig trist dag. Bestefaren min hadde bursdag.  Henry Anthony Michael Walter, som han het, døde 12. august 2007. en utrolig trist dag for oss alle, og vi som hadde et så nært forhold. Han betydde mye for meg, det skal være visst. 72 år ble han.

- Hadde det ikke vært for deg, hadde vi aldri blitt en familie lik den vi er i dag.  Jeg mener det, jeg elsker familien min og sånn hadde det jo ikke blitt uten deg.. alt du har gjort, bygget, laget, tatt oss med på og de mange gangene du prøvde å piske oss ned og stenge oss inne, når vi var små barn. Det var ikke mange som hadde en sånn bestefar tenkte vi. Jeg, William Og Daniel savner deg masse. Det er så uendelig uendelig mye jeg kunne skrevet om deg bestefar! herregud ja, jeg kunne skrevet hele livet, en egen bok, nettside! Men jeg orker ikke skrive så mye heller, siden jeg har influensa for øyeblikket. Jeg savner deg. Gratulerer med dagen.

Jeg er stor fan av Maria Mena og denne sangen minner meg mye om han; som på albumet, også er dedikert til hennes bestefar.

maria mena

Calm Under The Waves

I walk barefoot where the water drowns the sand                                                                                                                                         with you no longer here to hold my hand

I let go
I let go

The ocean makes my swelling heart feel small
With the sounds it makes you won’t hear it if I call
I let go
I let go

There’s a breeze in the air
There’s a boat anrchored out here
There’s a calm under the waves so I choose to sink

Your skin protected me from sunbeams
Your hands made sure I’d stay intact
I let go
I let go

You were always there to walk me home
With you not here, the streets I roam
I let go
I let go

There’s a breeze in the air
There’s a boat anrchored out here
There’s a calm under the waves as I choose to sink
With your voice in my head
I would float here instead
But there’s a calm under the waves
So I choose to sink

I’m tired now
I’ll see you when I wake up
I’ve heard it’s pretty where you are
I let go
I let go
There’s a breeze

Håper det ikke ikke er så mange som enda er syke, til dere som er, god bedring ! Nå skal det bli godt med den ene brødskiven jeg klarer å tvinge i meg om dagen.. god kveld.

Mandag: Jobb, redigerte masse brullyps bilder osv, også dro jeg til oslo og møtte Chris<3 så dro vi til besteforeldra hans og overnatta der.
Tirsdag(idag): Tok jeg toget fra haugenstua til oslo kl 9 og ble henta av Marion(sjefen min) kl 10.15  med Heidi(model) så kom Sara(model) så dro vi  til skøyen (eller i nærheten der i allefall.) og tok bilder av en fyr(husker ikke hva han heter i farta)  Morro jaa, blei en del bilder, så dro vi gjen kl 15.00(tror jeg). Så tok jeg toget tilbake til haugenstua, møtte chris, tok en høneblunn og så på at Obama ble president. Så dro jeg og chris inn til oslo og sa  hade sååå dro jeg hjem og her sitter jeg nåå.. Såååå trøtt!

Jeg er av den personen som elsker å spille brettspill. Og når jeg er på besøk hos mine besteforeldre tar vi liksågodt en kule ludo en kule yatzi. Men ludo går i første rekke, så absolutt )

Bildet er forresten tatt med mobilkamera. Mitt eget fotokamera er ikke tilgjengelig, siden det er ødelagt. :/ Men jeg får vel prøve å skaffe meg et nytt før sommeren. Eller våren..

I dag har jeg vært på jobb, føreste dagen etter sykmeldingen. Tok bilder av trond giske og en annen fyr, morro det vel.. Jaadaja. Oxo dro vi på Ullevål og tok bilder av en annen fyr, som jobba for noen kristen ungdoms organisasjon. Ja! Såå dro jeg hjem til besteforeldra til Chris og møtte han der. Hunden dems skal avlives i morra Så måtte si hade. Var KJEMPE trist </3 Er såå gla i Kira min <3 Menmen, hun har kronisk nyresvikt og har ho har blitt kjempe svak og tynn. Oxo kasta ho opp på meg å, uff. Er bedre at hun avlives og kommer til et bedre sted da (:  men som  jeg kommer til å savne ho <3

Hei, jeg heter Nina Dorthea, og jeg er besteforeldreløs.

Det hele begynte for mange år siden, før jeg ble født til og med. Morfaren min fikk hjertestans og sjebnen bestemte vi aldri skulle møtes. En god del år senere, da jeg var 14, ringte telefonen.

I | 2003
«Hei», svarte jeg muntert.
Stillhet. Noe var galt. Noe var forferdelig galt.

«Hva er det mamma?»
«Farfar…»
«Farfar?»
«Han er død, Nina. Han døde på sykehuset. Pappa ringte akkurat.»

Jeg klarte ikke å få frem en tåre. Verden stoppet opp. Jeg klarte ikke å tenke. Klarte ikke å sove. Klarte ikke å fungere. Min elskede farfar hadde forsvunnet hen i evigheten.

II | 2008
Det var i sommer, mormor var blitt syk. Foreldrene mine og meg satt oppe, langt lengre enn vi pleier. Telefon ringte.

«Hva er det mamma?»
«Gamlehjemmet ringte, hun har blitt verre. De er ikke sikker på om hun overlever natten..»
«Jeg blir med deg.»
«Neida, onkel blir med. Gå å legg deg du. Jeg ringer hvis det er noe.»

Jeg satt på verandaen, og tok et siste trekk av sigaretten min. En stjerne falt fra himmelen. Telefonen ringte. Det var mamma.

«Vi rakk ikke frem. Hun døde før vi kom frem.»

Tårene trillet. Hjertet mitt bristet. Min hengivende mormor hadde forsvunnet inn i evigheten.

III | 1.12.2008
Jeg fikk en telefon idag.

«Bestemor er død.»

Tårene trillet ned over kinnet mitt. Tankene flamret opp, og de gode minnene strømmet på.

«Det var hjertet.»

Verden stoppet et ørlite sekund. Fire var blitt til null. Jeg var blitt besteforeldreløs.

Hejhej,!
IDAG har jeg vært på photoshot i Oslo med Jea, Miriam og mange andre. Jeg var Jea sin assistent, det var drit morro, var på en utrolig kul location, på en sånn irishpub,cafe sak. Legger kanskje ut bilder senere, var å shoppa litt sammen med Miriam, så dro jeg og møtte Chris i oslo s. Så dro vi til besteforeldra hans, så nå sitter han og bestemora hans og ser på Terminator 3, we aff to get out off eaar, Hehe!  pc’n her er littegran dårlig så får ikke lagt ut noen bilder ,, ;/

Hejhej folks, vet jeg ikke har skrivd på en goood stund, men skal prøve å begynne igjen.
Litt oppdatering, jeg har slutta på skolen, og har begynt å jobbe! Hos en Fotograf i Sarpsborg som heter Marion Haslien, http://www.haslien.no/ . Har ikke helt begynt å jobbe der, men begynner om en uke elr no. Har vært der noen dager, hjulpet til å ta bilder av produkter og vært i oslo å tatt bilder av noen folk til bedriften dems. Morro altså.

Nå er jeg i Enebakk hos min elskling Christopher <3 Skal til besteforeldrene han i Oslo senere i dag, oxo til flateby i morra tror jeg.

Og må legge til: GRATULERER MED Å VÆRE GIFT I 26 ÅR MAMMA OG PAPPA!! <3

Hjemme hos bestemoren og bestefaren min i Gausdal finnes det en sykkel, egentlig to, men jeg bruker kun den ene. Jeg bruker bestemors sykkel.

Bestemors sykkel er en rød, gammel sykkel. Den glinser i sola, har en sølvfarget, rustet ringeklokke festet på styret som ikke lenger fungerer (den mangler den man trykker på for å lage lyd) og et forhjul som trenger å bli strammet (det rister når man sykler).

Sykkelen har hele 3 gir noe som kan være en utfordring i bratte bakker, og å trykke inn den lille knappen for å bytte gir er jo en utfordring i seg selv. Tommelen får et stort rundt merke innover av å presse nesten så hardt jeg klarer, og konsentrasjonen om å sykle inntil kanten av veien forsvinner raskt av sted, og når hjulet i tillegg er vinglete er det ikke så enkelt å holde seg unna veiens midtbane. (Noe som ikke er et problem på den svært lite trafikkerte veien jeg som oftest sykler på)

Når pedalen tråkkes rundt har de også en tendens til å lage lyder, som man på en ny sykkel ville ha reagert på, men på denne skrangle”kassen” er det bare et ekstra sjarmerende element som gjør gleden av å sykle dobbelt så stor.

Helt siden jeg var høy nok (og kanskje ikke det en gang) prøvde jeg å sykle på den altfor store, sjanglete sykkelen, det går jo trossalt mye fortere å sykle de 100 meterne bort til tante, onkel og kusinene mine, enn å ta beine fatt og gå bortover grusveien. Bestefar har en blå sykkel, den er også ganske fin, men ikke like fin som bestemor sin, og sånn har det bare alltid vært.

Sykkelen er kanskje ikke blitt sånn kjempemye brukt av meg, og jeg trenger den ikke til så mye når jeg er i Gausdal, men jeg er allikevel blitt glad i den og den er på et rart vis blitt en viktig gjenstand for meg der, i tillegg til sparken som er meget godt brukt om vinteren når veien er full av snø og snøveien over jordet er blitt måkt frem.

Alt er så koselig hos bestemor og bestefar – stemningen, praten, bestefars fortellinger, bestemors mat og kaker, den store hagen, de hjemmestrikkede sokkene og selvfølgelig sykkelen.

Jeg gleder meg til å suse forbi åkrene med kuenes store øyne stirrende på meg der håret mitt flagrer i vinden slik som de store bjørketrærnes blader, mens jeg konsentrerer meg om å ikke sykle ned i de store hullene i veien og å få til å gire uten å falle av sykkelen der jeg sykler inn til tante og onkels gårdsplass med Silla løpende mot meg mens jeg hører Sofie trampe ned trappa og roper til Sunniva at jeg kommer på besøk.

Er det ALLTID foreldres ansvar at besteforeldre treffer sine barnebarn? Jeg syntes det går begge veier og at det kommer an på besteforeldrenes alder og helse.

Du føler innimellom at du stanger hodet i veggen når det alltid er du som må ringe, ta turen etc. Det er mange foreldre som har en hektisk hverdag med barn, arbeide, barns fritidsaktiviteter og innimellom skal vi faktisk vaske klær og hus. Skal vi da på toppen av det hele ha dårlig samvittighet for at det ikke er vi som klarer å følge opp barn/besteforeldres kontakt?

Noen menneskers liv er ofte mer komplisert en andres og jeg syntes da besteforeldre som eventuelt er pensjoner, ikke har små barn, kunne ta turen innimellom. For mye forlangt?

Jeg forventer ikke barnepass i hytt og pine, men kanskje at barnet husker sine besteforeldre fra gang til gang.

Det hadde vært koselig om den annen part hadde tatt initiativ og til.

Hva syntes dere?

 Slik så det ut når mamma og pappa fortalte besteforeldrene mine at jeg skulle komme i April

Fredag:
Hjemme fra jobben pga veldig vondt i ryggen.
Hang med Line på ettermiddagen/kvelden.
Bursdag til Camilla i 22.00 tiden.
Kjapp bytur med Cathrine
Sov hos Cathrine

Lørdag:
Stod opp sent
Ryddet litt sammen med Camilla og Cathrine
Dro på Tista og handlet litt alkohyler
Møtte Linn, dro til hennes farmor
Farget håret
Dro til meg og drakk litt
Tok bussen til byn
Vors hos Cathrine
Surra rundt
Lei seg
Sur
Sinna
Klina
Danset dirty
Ble blid igjen
Stakk innom John Georg
Dro på byen med gjengen
Mennesker spanderte drinker (kløft funker hver gang)
To ølglass i vesken
Joakim er morsom
Danset nesten på bordet
Taxikø var lang
Gikk til Esso og fikk taxi
Linn leket død
Dro innom Linda
Sovnet altfor sent

Søndag:
Linn dro i ellvetiden
Ringte Cathrine
Cathrine ringte meg
Syklet til byen
Spiste grandiosa med Cathrine
Så på film
Så enda en film
Cathrine sovnet
Dryppet vann på Cathrine uten at hun merket det
Rømmedressingkrig
Syklet til Statoil
Tok bussen hjem med Siv
Dusjet
Fant sjokolade jeg hadde glemt jeg hadde
Spiste litt mer mat
Så på Tigergutt
Snakket med Line
Sov

Mandag:
Stod opp tidlig
Gikk til bussholdeplassen
Fikk sitte på med kollega til jobben
Jobber..

Oisann, en hel uke siden sist jeg skreiv. Det er faktisk ganske lenge siden.. Og det har da skjedd en hel del siden den gang. Vi tar det litt sånn stykkevis og delt. Ikke spennende, men da får jeg en liten huskeliste for meg selv.

Mandag: Husker jeg faktisk ikke så veldig mye av. Jeg gjorde sikkert ikke noe spesielt spennende. Jo, nå husker jeg. Jeg satt og ordnet ferdig formingsoppgavene mine, og så satt jeg og tegnet halve natta med nydelig musikk i ørene. Fin dag med andre ord.

Tirsdag: Jeg stod opp altfor sent, tegnet mer og hørte på masse musikk. Først pakket man baggen så den var klar. Satt på Nettby og skreiv meningsløse innlegg sammen med Cathrine. Og plutselig har man på badetøy og er på veg til byen for å ta ut penger. Så drar vi opp til hytta hennes. Det har vært den beste badeopplevelsen i hele sommer, for der var det nydelig vann! Bestemoren hennes skulle hjem, så da kjørte vi henne hjem før vi dro og hentet noen venner av henne. Christina blant annet. Så ble det et bad til før man dro hjem, dusjet og la seg forholdsvis tidlig etter litt mer tegning.

Onsdag: Skolen første stopp på programmet. Leverte eksamen og satt og snakket med Anita, Lene og Mariann. Deretter satt jeg på med Anita hjem til Lene, før jeg hoppet på toget til Oslo. Kom frem ganske i tide, og fant et tog til Lillestrøm, der Linn skulle hente meg. ”Toget til Lillestrøm er dessverre forsinket” sier damen i høgtaleren. Jaja, da får man bare vente. Men det var bare 10 minutter. På toget ringer Adrian meg, så jeg har selskap en stund. Veldig glad for det, for jeg er ikke fan av lokaltog med masse mennesker man føler titter på deg, spesielt ikke når man snakker dialekt i tillegg. For det gjør jeg jo med Adrian! Vel fremme drar vi i butikken og handler inn grillmat. Linn er grillmasteren min. Nammis med kyllingburgere, salat og tzarziki. Vi fikk oss en god latter når to av kattene hadde hoppet opp i et ganske trangt vindu, og klatret over hverandre. Og jeg ble litt misunnelig på Linn som hadde hilset på Lise Myrhre (ja hun som tegner Nemi). Kanskje ikke så rart, siden hun leier hos mammaen hennes. Klokken ble etterhvert halv elleve, og da var vi i seng, begge to ganske slitne.

Torsdag: Stod opp i elleve tiden, hoppet i dusjen, spiste forkost og så kjørte Linn meg til togstasjonen. Toget kom ganske fort, og ikke noen forsinkelser og langt færre slitsomme mennesker. Møter Cathrine på togstasjonen og drar opp til Frogner for å hente billetter. ”Dere må komme tilbake klokken fem”. Jaja. Da dro vi rundt og tittet litt, og møtte Eivind og Tom Helge. Spiste på Bit og så kom Aksel dit. Eivind og Tom Helge dro for å møte Adrian, vi møtte på Sunniva og Tonje, før jeg og Cathrine gikk for å hente bagasjen min, som jeg hadde låst inn på Oslo S tidligere på dagen.På vegen fant vi ut at Aksel tok den med i leiligheten jeg skulle sove i, mens jeg og Cathrine dro tilbake til Frogner. Noe som for øvrig tok lang tid, fordi trikken vi opprinnelig satte oss på, stoppet opp og stod stille i typ 20 minutter. Men vi hoppet på en annen trikk, og fant ut at det var den vi burde tatt i utgangspunktet. Når vi skulle hente billettene, måtte vi inn på et annet område, midt i køen, siden hun skulle være frivillig et par dager. Men tror du vi gikk helt tilbake i den LANGE køen etter hun hadde fått billetten? Nei, selvsagt ikke. Inne på området finner vi en plass i solen og ser på Marte Wullf. Plutselig ser jeg Ørjan, så han kom og satte seg hos oss. Etter hvert kom også Adrian. Klokken nærmet seg Tori Amos tid, så da gikk jeg, Adrian og Ørjan frem til scenen, for vi ville jo nærest mulig Vakker vakker konsert, med mange av sangene jeg virkelig liker. Og man har lovet å sende bilder til en frøken med navn Angelika også. Hehe. Etter Tori er ferdig, setter vi oss sammen med Cathrine, Aksel, Sunniva og Tonje og venter på Wolfmother. Kent kommer også etter hvert. Det er for øvrig en felles kjent av meg og Adrian. Han begynner å kaste gress på en venninne av seg, så da tar jeg ”hevn” for henne. Men det skulle jeg ikke gjort, for plutselig hadde jeg gress i hele håret, i øynene og munnen. Og selvsagt var Cathrine ond nok til å ta bilde *skeptisk*
Wolfmother er ferdige, og vi er klare til å gå. Da fikk man plutselig en poppkornbøtte over hodet. Salt i hår, øyne, nese og munn, ikke så veldig deilig. Onde onde Aksel. Men han er tilgitt . Jeg følger Cathrine til toget, og finner faktisk frem til Elsker helt alene! Er ikke lenge vi er der før vi drar hjem og tar en røyk med Cecilie (hun ene vi sov over hos) og snakker litt med Stein (som også bor der) før vi kryper til køys.

Fredag: Jeg og Aksel står opp sånn passe tidlig, går en lang omveg (som alltid) for å finne en matbutikk. Kjøper frokost og nyter den i Slottsparken. Går litt rundt og titter på mennesker og bygninger. Møter Sunniva og Tonje på Elm Street, før i går en tur til Duo Shop. Morsomme butikken med alle rare tingene. Maren (som er den tredje som bor der vi sov over) jobber der, og hun hadde pause. Vi går og kjøper is, veldig god is sådan. Setter oss uten for Steen og Strøm og nyter den. Etter hvert kommer også Cathrine, og sammen går vi alle på Fyret for å spise litt. Tror ikke den damen var så veldig glad i meg, som bare ville ha brød :p. Etter hvert kommer Eva, en venninne av Cathrine. De skulle nemlig på visning oppe på Grünerløkka, så da tok jeg følge med de opp dit. Satt i parken, tok en kaffe og bare nøyt solen. Etter hvert dro jeg til Majorstua for å møte Eivind, Adrian og Tom Helge. Sistnevnte skulle på Norwegian Wood, så da forsvant han. Eivind dro også, for han skulle på grilling med familien. Men distre som han er, glemte han å gi nøklene til Adrian, så da måtte vi dra ganske fort etter, for å få de. Deretter dro vi til leiligheten til onkelen til Eivind, og gud, for en lekker leilighet. Det ble vin, masse røyk, Tori Amos, annen musikk og mye snakk. Kjempekoselig! Virkelig savnet det. Etter noen timer kom Eivind og de hjem, så da dro jeg og Adrian ut etterhver, etter å ha sittet ute og snakket litt sammen med Eivind og Tom Helge. Men vi fant ut at vi prøvde å få Adrian inn på Elsker (han er jo ikke tyve enda). Men siden det ikke gikk, dro vi heller på Deli og kjøpte mat og kake, snakket litt og møtte på Runar, en kompis av Eivind før vi dro hjem til vårt.

Lørdag: Vi stod vel opp i elleve tiden denne dagen, og tusler ut. Egentlig skulle vi være med Sunniva, Tonje, Cecilie og Maren, men siden de er slike som sover lenge på morgen, droppet vi det. På veg fant vi et sted som solgte mintiskrem, beste isen jeg har smakt på lenge.
Vi dro innom MPH på Byporten, og der er det en veldig søt dame som jobber. Både søt som i utseendemessig søt, men også på måten hun var på. Veldig hjelpsom, uten at det ble slitsomt. Og jeg måtte le når hun så på de artige tåsokkene til Aksel og ble helt med og ville vite hvor man fikk tak i de. Jeg som ikke prøvde noe satt og okuperte et prøverom, og da det var en annen kunde som skulle prøve noe, så sa hun at der var det ikke ledig, selv om det strengt tatt var det. Og Aksel fikk for øvrig kjøpt seg to skjorter der. Rundt halv to møter vi Trine, og shopper litt med henne. De fikk meg til og med til å gå inn på en fotballbutikk. Isj. Men det var jo fordi vi skulle kjøpe gave til Knut. Etter shopping var det kaffetid (eller øltid som vi også kan kalle det for). Vi drar på Politikeren, og etter hvert kommer Karl og Knut. Klokken går og vi finner ut at det er ikke så lenge til ølsalget stenger i butikkene, så drar jeg og Aksel for å møte menneskene man tidligere på dagen skulle ha vært med. Øl får de tak i, og vi er tilbake i leiligheten før klokken er halv syv. Siden jeg ikke egentlig skulle være i Oslo lenger enn til fredag, hadde jeg ikke akkurat fintøy med meg, men det var akseptabelt nok. Vi går hjem til Knut, uten å rote oss bort og gå lange omveier (applaus for oss!). Det kommer flere og flere mennesker etter hvert, Erik og Trine var vel de eneste jeg har møtt før (og det en del ganger også). Men det var mange hyggelig mennesker, det skal være sikkert.
Hva man lærte den kvelden: Det er kjøtt i Sprø Mix. Så vet dere det også. Karl var det som fant ut det. Han spiser nemlig ikke kjøtt.
Siden jeg og Aksel var ganske slitne, fant vi ut at vi ville hjem i tolvtiden, så vi gikk, og rundt klokken ett tror jeg vi sov begge to.

Søndag:
Opp klokken rundt elleve, går til togstasjonen og tenker at det går et tog klokken 12.00. Men det gjør det jo selvsagt ikke, så da blir man sittende på Oslo S i halvannen time. Adrian ringte, så da gikk tiden litt fortere. Og det var så mange rare mennesker man kunne titte på, så det gikk i grunn greit. Men når man får meldingen ”Toget til Gøteborg klokken 13.00 er dessverre forsinket” ble jeg ganske frustrert kan du trygt si. Men man hadde en medfølende Cathrine som holdt meg med selskap via sms, så da overlevde man  Og når jeg fikk plass ved vinduet, gikk det veldig greit. Togturen gikk fort, med musikk på ørene, etter å ha surra verre med å få øretelefonene til å fungere som de skulle, men jeg fikk det til etter hvert. Vel fremme i Halden, bare ti minutter forsinket, hopper jeg på en taxi hjem. Satte på radioen og ryddet hele hybelen, noe som gikk ganske fort faktisk. Etter det så jeg på filmen All Over Me med blant annet søte Leisha Hailey fra tvserien The L Word og gruppen the MurMurs (eller GUSH som de nå heter). Ganske søt film egentlig.

Og nå har man prøvd å tenke hva man har gjort i helgen, sånn i korte trekk. Sannsynligvis det minst interresante innlegget jeg har skrevet på lenge, men anyways, da har jeg en oversikt, om jeg skulle trenge det en gang i fremtiden.

Forresten så har i grunn ganske vondt i bena og nakken etter mye gåing, soving på sofa og bæring av ting og tang. Men uken har vært så fin at det gjør egentlig ingenting.