Stopp 1/2 torsdag 17.9. handla om smarte og nyttige  funksjonar i Bibliofil. Det er etterkvart så mange muligheiter at det er vanskeleg å ha oversikt over alt, og kanskje gjer vi ting unødvendig tungvint innimellom.
Det som vart omtala var:

TK-søk
- Mulig å vise lånaropplysningar (namn, adresse m.m.) på bestand, både på status utlånt og til avhenting. Klikk med høgre eller venstre mustast på lånarnummeret.

- Kommandoen “endreres <kønr>”. Denne kan vere nyttig dersom ein vil endre henteavdeling. For oss på hovudbiblioteket er kommandoen også nyttig når vi skal hente reserverte bøker i bokbussmagasin. Gjeld bøker som vi ikkje finn oppe,men som bussen har. I slike tilfelle må reserveringa endrast frå vanleg  res til res glob. Endringa kan enkelt gjerast i det skjermbildet ein får opp med endreres-kommandoen.

- Minner også om at det er mulig å få fram omslagsbilde også i TK-søk.  Står det “Har katalogkrydder” under posten er det berre å klikke der, eller ev. å bruke kommandoen “vis (v) krydder”.

TK-utlån
- Mulig å sende e-post direkte frå utlånsbildet. Gå på fanekort for utlån og ta opp ønska lånar. Ver samtidig innlogga med avdeling  i Squirrel-mail. Dobbeltklikk med venstre mustast på e-postadressen. Vips så har du e-postadressen i til-feltet på Squirrel og det er berre å skrive i veg.

- Mulig å sende SMS direkte frå utlånsbildet. Gå på fanekort for utlån og ta opp ønska lånar. Dobbeltklikk med venstre mustast på mobilnummer i feltet Mobil. Visp så kjem det opp eit felt du kan skrive meldinga i og ein sendeknapp. Det er ikkje mulig for lånaren å svare på denne SMS-meldinga. Likevel ein fin muligheit for korte beskjedar.

- Det er mulig å sjå innhald på purring ved å klikke på høgre mustast. Gjeld også gamle ubetalte purringar der bøkene er levert.

Websøk
- Når ein har behov for å sende over ei litteraturliste på e-post blir det sjeldan noko fint med å kopiere og lime inn ei treffliste frå TK-søk. Da er det betre å bruke websøket og kopiere den URL’n som ei treffliste får.(Ligg heilt nederst under trefflista eller posten). For at URL’n ikkje skal bli så kjempelang lønner det seg å bruke CCL-søket. Det gir litt ryddigare URL enn når ein brukar vanleg søk. Klikk med på URL’n med høgre mustast og kopier. Lim inn i e-posten.

Dersom URL ikkje kjem fram må du gå på “Flere innstillinger”, eit valg som ligg ganske så bortgøymt, nederst i høgre hjørne på skjermbildet i websøk. Velg så Ja for “Skal URL for søk vises?”
URL til treffliste eller post er dessutan ein funksjon som vi brukar svært mye på websidene våre, så altså nyttig å kunne for dei som publiserer. Her er feks lenke til trefflista eg fekk ved å søke på krim/lg og sp=nno i CCL i websøket.

MappMi
- Lurt å bruke MappaMi aktivt sjøl. Da er det lettare å svare på spørsmål frå lånarane.

OSS
- På www.tfb.no har vi ei side med Ofte stilte spørsmål. Ta ein kikk!

- Liv

For å få vist omslag og omtaler til poster hentet ut via z39.50 protokollen kommer Bibliofil til å lage XML av krydderdataene. Da skal vi i teorien få farten opp til et akseptabelt nivå.

Har nu, först nu – med tanke på när jag först utlyste denna efterfrågan att jag önskade publicera kort på fler samlingar runtom i landet – erhållit ett första spontant mejl från en läsare som önskar visa upp sin Lovecraftsamling.

Personen i fråga önskar dock vara anonym, vilket jag således nu respekterar. Jag vill dock bara säga “Tack”. Hoppas nu att mina andra läsare kommenterar denna eminenta samling. Samt att fler skickar bilder för publicering här på Marmeladkungen.

Ni når mig på anson@passagen.se

Marmeladkungens anmärkning: Jag märker att bilden ovan är svår att se, och då jag just nu inte kan annat än rekommendera den intresserade att spara ned bilden på sin hårddisk och där zooma in bokryggstitlarna, samt lista vilka böcker det rör sig om – så gör jag just detta.

Dock ska jag kontakta ägaren till dessa böcker och be om en mer högupplöst bild, och om jag erhåller detta kommer jag naturligtvis att ersätta ovanstående med en sådan.

* * *

Lovecraft-böckerna börjar med sjätte boken från höger i övre hyllan:

The Horror in the Museum. Arkham House.
Selected Letters I-V. Arkham House.

Hyllan längst ned, från vänster:

Miscellaneous Writings. Arkham House.
At the Mountains of Madness. Arkham House.
Dagon and Other Macabre Tales. Arkham House.
Necronomicon. Delta/Fakta & Fantasi. Sam J. Lundwall.
Cthulhus Arv. Delta/Fakta & Fantasi. Sam J. Lundwall.
Midnattsgästerna. Delta/Fakta & Fantasi. Sam J. Lundwall.
Skräckens labyrinter. Delta/Fakta & Fantasi. Sam J. Lundwall.
Dagon. Delta/Fakta & Fantasi. Sam J. Lundwall.
Odjurets torn. Delta/Fakta & Fantasi. Sam J. Lundwall.
Skräckens hus. Delta/Fakta & Fantasi. Sam J. Lundwall.
Cthlhu 1. Delta/Sam J. Lundwall.
Cthlhu 2. Delta/Sam J. Lundwall.
Vansinnets Berg. Delta/Sam J. Lundwall.
Skräckens Labyrinter. A & K. Sam J. Lundwall.
Gengångaren. Delta/Sam J. Lundwall.
Lovecrafts Book. Arkham House.
Frank Belknap Long: Howard Phillips Lovecraft. Arkham House.
Mattias Fyhr, Jonas Ellerström: H. P. Lovecraft. Anteckningsbok. Ellerströms.
Michel Hollenbeque. H. P. Lovecraft …
Lovecrafts Library: A Catalogue. (okänt förlag).
Mattias Fyhr: Död men drömmande. Ellerströms förlag.
Lovecraft (Okänd författare/redaktör/förlag).
Beckwith: Lovecraft’s Providence. (okänt förlag).
The Ancient Track: H. P. Lovecraft. DSB (okänt förlag)?
Peter Cannon, ed: Lovecraft Remembered. Arkham House.
L. Sprague De Camp: Lovecraft. A Biography. (okänt förlag).

samt 3 för undertecknad okända tidskrifter (som kanske inte berör HPL).

(Sedan ligger det två böcker till vänster i nedre bokhyllan som jag inte har en aning om vad de kan vara för något).

Norgeslån er en tjeneste som gjør det mulig å bestille fra et hvilket som helst bibliotek, få det levert til ønsket bibliotek og eventuelt levere tilbake på et tredje! Det er foreløpig bare bibliotek som bruker biblioteksystemet BIBLIOFIL® som kan tilby Norgeslån fullt ut.
http://bibsyst.no/produkter/publikum/norgeslan.php

Hvordan går man frem?

• Låner må ha nasjonalt lånekort
• Søker fortrinnsvis i regionalt søk, feks. Trøndelag
• Bestiller selv titlene, og velger henteavdeling selv

Teknisk vil det for biblioteket se ut som et vanlig fjernlån/innlån, bare at typen lån er LII (=Lånerinitiert Innlån).  Hentebiblioteket mottar innlånet og brev sendes låneren.

Begrensninger hos eierbiblioteket

Bibliotekene kan selv sette begrensninger på hva som kan lånes ut. Hos oss har vi satt samme begrensninger som for fjernlån. Gjelder DVD og medier på CD (ff=ee eller ff=dh eller ff=di eller ff=dc). Andre bibliotek har også begrensning på år (titler utgitt inneværende år) og andre medietyper. De kan også velge å reservere seg mot alle typer forespørsler (sette begrensning til helebasen).

Hvilke bibliotek kan det lånes fra og til?

I utgangspunktet skal alle bibliotek som benytter seg av NILL-standarden for fjernlån kunne motta Norgeslån, være hentebibliotek. Så langt er det bare Bibliofilbibliotek det kan både bestilles fra og være hentebibliotek. Du vil altså få treff i samsøk hos alle bibliotek som har den aktuelle tittelen, men får ikke muligheten til å bestille fra alle bibliotek. BIBSYS-bibliotek har ikke åpnet for Norgeslån, dette er kun mellom folkebibliotek og enkelte kombinasjonsbibliotek. Det jobbes med at bibliotek som bruker Mikromarc og andre systemer også skal kunne bestilles fra.

Hva svarer vi lånere som spør om tjenesten?

Vis gjerne til informasjon på våre nettsider. Oppfordre til bruk av regionalt samsøk. Materiale vil komme raskere frem jo nærmere eierbiblioteket det bestilles fra er. Opplys om at ikke alle bibliotek låner ut alt. Låneren vil ikke få beskjed om dette før en kommer til reserveringsdialogen etter innlogging. Det kan også være ventelister hos andre bibliotek. Ikke alle bibliotek er like kjent med Norgeslån, og det kan derfor oppstå misforståelser og materiale som ikke kommer frem.

- Mildrid og Marianne

Liv V og Mildrid har nettopp kommet hjem fra Bibliofil brukermøte i Tromsø. Der fikk vi servert mye nytt fra Bibliofil og fått diskutert forskjellige problemstillinger. Du kan lese alle foredragene her. Men under får du kortversjonen;

1. Norgeslånet
Alle lånere med nasjonalt lånekort vil selv kunne fjernlåne fra alle andre bibliotek i Norge. Ved reservering prøver systemet og finne nærmeste ledige bok for å spare utgifter. Er lånerens hovedbibliotek oss og prøver å bestille ei bok vi har inne fra Tromsø, vil låneren bli spurt om han ikke heller vil låne den fra oss. Kan selv velge hvor boka skal hentes. Er nå klart til å ta i bruk. Norgeslån er installert og klart til å ta i bruk i alle Bibliofil-bibliotek. Prøv ut fra Tromsø bibliotek og byarkiv. Reserver tittelen og logg inn med felles lånekortnummer. Eksempel fra TFB.

2. Betale purringer i MappaMi
Nå kommer det en nettbetalingsløsning inn i MappaMi. Hvis låneren har fått purring, vises disse i MappaMi og en kan betale beløpet direkte med kredittkort. Ikke mulig å betale regninger på samme måte. Kun purringer. Mer info kommer når dette tas i bruk.

3. Forleng lånetiden på SMS
Nå kan du sende “Bib forny + Nasjonalt lånenummer” til 2242. Og får lenget alt som står registrert lånt på ditt kort. Du får beskjed når første innleveringsfrist er. Titler som ikke kan forlenges, vil ikke ble forlenget og du får beskjed om dette. Tjenesten koster 2 kr for låneren. Eksempel på svarmelding: Låner N000774421: Trondheim folkebi.. : Fornyet 7 av 9. Første frist 05/06/2008.

4. Fagutvalg for brukertjenester
Bjørn Tore er leder for det nye fagutvalget, mens Mildrid presenterte utvalgets arbeid det siste året i Tromsø. Vi ønsker å sette fokus på tjenester for bibliotekets brukere/lånere/kunder. Dvs nettjenester som MappaMi og Websøk, samt selvbetjent utlån og utlånsautomater fra Biblioteksystemer. Medlemmene i utvalget har skrevet innlegg i en egen blogg.

5. Radiobrikker og hyllerydder/fluesmekker
Vi fikk demonstrert hvordan en hyllerrydder fungerer om man har radiobrikker (RFID) i biblioteket. Fin mulighet til å finne bøker som har feil status, eller som er satt feil. Rydderen gir lyd når den får treff på det det er søkt etter. Viktig at radiobrikken er festet nær permen.

6. Tablet-PC eller andre håndholdte pc-er i referansesituasjon
Kongsberg bibliotek har tatt i bruk Tablet-PC og ønsker å gå bort fra skranke-maskiner. Dette er en liten bærbar pc med dreibar skjerm som er lett (2 kg) å ta med seg rundt i lokalet. Slipper å løpe tilbake for å sjekke exlogg, eller andre aktuelle titler. Men kan søke sammen med låneren ved hylla. Nå kommer flere mobiltelefoner med trådløst nettverk. F.eks. Iphone.

7. Søk opp strekkoder fra andre bibliotek
Om man har fått inn en bok uten stempel eller noe annet som kan identifisere eieren enn strekkode. Kan strekkoden leses inn på Biblioteksystemers nettside. Så søker den opp hvilket bibliotek som eier den. Og man kan også innlevere den der og da uten å starte utlån. Må da logge inn med nasjonalt biblioteknummer. Prøv med f.eks. 16010243541002.

- Mildrid og Liv

Denne posten er også publisert i Plinius.

Statistikken kartlegger det som foregår i bibliotekene.

Statistisk kartlegging er hardt og krevende arbeid. Dersom kartet bare henges på veggen, blir hensikten borte. Tallene har ingen verdi i seg selv.

Statistikken er et styringsredskap. Den skal brukes til å planlegge tiltak som kan løfte bibliotekets tjenester – og til å vurdere om resultatene svarer til innsatsen.

Lærende bibliotek

Statistikk har, med andre ord, bare verdi for lærende organisasjoner – altså virksomheter som ønsker å lære mer om seg selv og sine brukere.

Det er heller ikke nok å ville lære. All læring krever tid og oppmerksomhet. Organisasjonene må inkludere ressurser til selve læringsarbeidet i sine planer – ellers blir viljen til læring bare tomme ord.

Læringen kan – i neste omgang – frigjøre og generere ressurser. Men investeringen kommer først. Treet må plantes og pleies før eplene kan plukkes. Det gjelder også statistikken – og i grunnen all systematisk innhenting og bearbeiding av data.

Rapporter fra Bibliofil

Bibliofil tilbyr en hel serie statistiske rapporter

Webbaserte

• Utlånsstatistikk m/grafer
• Lånerstatistikk
• MappaMi-statistikk
• Bestandsstatistikk
• Epoststatistikk
• Virusstatistikk (for de som har Trend virussjekker)
• Besøksstatistikk for hjemmesidene

Rapporter i systemet

• Lånerstatistikk, antall utlån
• Lånerstatistikk, aktive lånere
• Lånerstatistikk, flest lån (topp 10)
• Prestasjonsmåling (utlånte bøker, aktive lånere)
• Kassering (eksemplarer ikke utlånt siden dato)
• Fjernlånsoversikt
• Nåværende bestand
• Tittelstatistikk
• Tilvekstliste
• Reserveringspress
• Årlige rapporter til Statens bibliotektilsyn for folke-, fylke- og fagbibliotek
• Rapportgenerator for egne rapporter. Standardrapportene kan brukes som utgangspunkt for lokale rapporter, for eksempel kan utlånstallene presenteres pr aldersgruppe, brukernivå, litterær form, utgiverår eller materialtype
• Automatiske rapporter (kommer en gang i uka):
  - Bestandsendringer siste uke og år
  - MappaMi-statistikk

Fagdebatt

Hvor mye av dette blir brukt? Hvor mye blir delt? Hvor mye blir gjenstand for faglig debatt?

Svært lite, ser det ut til Den interne bruken i hvert enkelt bibliotek kjenner jeg ikke til. Men i bibliotekfagets litteratur og den skriftlige fagdebatten forøvrig er svært lite synlig.

Kunnskapsbasert bibliotekpraksis forutsetter en investering av tid, energi og oppmerksomhet.

Bibliotekene må ville forandring. De må utvikle ha systemer som ivaretar hele verdikjeden: innsamling, bearbeiding, presentasjon og bruk av data. Dette gjelder alle forvaltningsnivåer: kommune, fylke, stat og internasjonalt.

Og det er de senere leddene i verdikjeden som er vanskeligst å gjennomføre.

Selve datainnsamlingen er arbeidskrevende, men krever ikke noen stor intellektuell innsats. Fornuftig bearbeiding, presentasjon og bruk – derimot – kan ikke foretas ved mekaniske rutiner eller kjøpes på konsulentmarkedet. Disse operasjonene forutsetter både faglig kompetanse og strategisk dømmekraft.

Statistikken har bare verdi dersom den gir positive bidrag til bibliotekets beslutninger. Skal det skje, må kvaliteten i statistikkarbeidet vektlegges.

Overflod og underskudd

Dagens situasjon er paradoksal.

Bibliotekene har tilgang på en overflod av styringsdata gjennom sine katalogsystemer. De nasjonale bibliotekaktørene har likeledes rik tilgang på data fra den årlige statistikken. Men disse pyramidene av data blir nesten ikke bearbeidet.

Biblioteksektoren er i og for seg ganske godt dokumentert. Men dokumentasjonen arkiveres uten å bli brukt – både på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå.

Dette er ikke spesielt for Norge eller for biblioteksektoren. I industrisamfunnet finner vi ofte et skarpt skille mellom administrativ innsamling – og strategisk bruk – av statistikk. Forvaltningen tar bare ansvar for å samle inn informasjonen – og overlater den videre bearbeiding av data til noen uspesifiserte “andre”.

Kunnskapssamfunnet er annerledes. Her må vi argumentere empirisk. For å fungere like effektivt og slagkraftig som våre konkurrenter, må vi skape tettere koplinger og raskere rytmer mellom innsamling, analyse, formidling og bruk.

Biblioteksystemet Bibliofil har altså lagt til rette for dette. Det har kanskje de andre systemleverandørene også? I så fall bør de spre budskapet høyt og lavt.

Men hovedansvaret for den tafatte bruken av empiri ligger ikke hos leverandørene. Det er profesjonen og institusjonen som trenger å ta den empiriske kunnskapen inn i sitt daglige virke.

Alle pofesjoner viser sin styrke – og sin svakhet – gjennom de faglige debattene de fører.

Bibliofil er biblioteksystemet som brukes av alle de 7 ivolverte folkebibliotekene og Fylkesbiblioteket. Bibliofil leveres av Bibliotek-Systemer as. Nødvendige bibliofilfunksjoner vil utgjøre en sentral del av portalens e-tjenester og prosjektgruppa har derfor utarbeidet en “ønskeliste” for en del nye Bibliofilfunksjoner. Denne prosessen har foregått parallellt med utviklingen av kravspesifikasjonen til nytt publiseringsverkøy. Den 30. november hadde prosjektgruppa et møte med Bibliotek-Systemer as, der utviklingsønskene ble fremlagt.

Prosjektgruppa har i etterkant fått et tilbud fra Bibliotek-Systemer as. Forutsetningen for alle lånerelaterte tjenester er fra Bibliotek-Systemer sin side er at alle lånere må ha felles lånekort for å kunne benytte e-tjenestene til Bibliofil gjennom portalen. Det er dessuten et ønske at det settes av et stort arbeidsfelt som kan benyttes til Bibliofilapplikasjonene. Bibliotek-Systemers kommentarer er merket med blått. Der ikke annet er nevnt, dekkes punktene av tilbudet og arbeidet knyttet til portalen.

1. Akershus Samsøk (integrert websøk)
Samsøket gjøres portalvennlig med søkeboks som plasseres permanent i portalen. Etter søk vises samsøket i portalens arbeidsfelt.Enkelt design.

2. Felles RSS-strømmer fra “Kikkhullet”
RSS-strømmer hentes fra de forskjellige bibliotekene og flettes sammen til én strøm.

3. Felles RSS-strømmer fra “mine interesseområder” – brukertilpasset RSS-strøm
Alle interesseområder ved bibliotekene som låneren er oppmeldt ved, flettes sammen til én strøm.

4. Felles”SafariSøk” – ferdiggenererte søk for hele samsøkområdet
“Safarisøk” omarbeides til å gjøre søk mot Samsøk. Dersom ønskelig utvikles det en søkeboks for “Safarisøk” som kan være tilgjengelig i portalen på permanent basis.

5. “MappaMi” – låneorientert informasjon
Funksjonaliteten finnes allerede i dag ved “samlemappa”. Jobben med å gjøre denne portalvennlig vil være å legge inn en innloggingsboks som plasseres permanent i portalen, at mappa vises i portalens arbeidsfelt og at designet blir enklere.

6. Mulighet for at publikum melder seg direkte som lånere, både de med felles lånekort og de uten
Bibliofil ønsker ikke å støtte innmelding av lånere uten felles lånekort. For lånere med felles lånekort vil innmelding skje via innloggingsboksen i “MappaMi”. Det forutsettes at låneren godtar lånereglementet for det bibliotek som låneren melder seg opp ved. Lånere som ikke vil være “fysiske” lånere på det aktuelle biblioteket bør ikke være lånere – da bør man i stedet benytte fjernlånstjensten eller låneinitiert innlån. Funksjonaliteten som beskrives i pkt. 6 utvikles som standard i Bibliofil og kommer ikke innenfor prosjektet.

7. Låneinitiert innlån hvor lånerne oppgir hvor de vil hente bøkene og ikke trenger å ta stilling til hvilket bibliotek bøkene skal komme fra
Dette oppfattes som et ønske om generell funksjonalitet i Bibliofil- og ikke noe som er direkte knyttet til portalen. Denne funksjonaliteten utvikles som standard. Bibliofil ønsker ikke å frita låneren for oppgaven med å bestemme hvor materialet skal lånes fra, men vil legge til rette for at arbeidsflyten føles naturlig via Samsøk.

8. Publikum gis mulighet til å legge inn bokanmeldelser, terningkast, tagging o.l. knyttet til katalogpostene. Det bør være en godkjenningsfunksjon knyttet til dette – og materialet bør kunne trekkes ut som en RSS-strøm.
Tjenesten ønskes tilgjengelig for alle bibliofil-bibliotek, og ikke bare bibliotek knyttet til portalen. Grunnlaget for slik funksjonalitet ligger i Bibliofil ID-nummer som sikrer at samme bok har lik identifikasjon på alle bibliotekene. En godkjenningsfunksjon bør skje som en dugnad mellom alle bibliotekene. Hensikten med dette er ikke å sensurere innholdet, men holde irrelevante ting utenfor. Denne funksjonaliteten utvikles som standard.
Tagging sees ikke i sammenheng med bokanmeldelser og terningkast. Dette hører hjemme sammen med “Brukerens katalog”, et prosjekt som foreløpig ikke har fått noen oppstartsdato.

9. Søk i webbasene må kunne sendes videre til andre webtjenester: eksempelvis A-tekst, Store Norske Leksikon
Kravet har to sider: teknisk og rettighetsmessig. Teknisk kan det legges til rette for at man kan foreta et videresøk, men kunden må selv avklare rettighetene med basene man ønsker å videresøke i. Dette gjelder både åpne og lukkede baser.

10. Krydderbasen må utvides til å gjelde annet materiale enn bøker, herunder lyd, bilde og film
Denne funksjonaliteten avhenger også av Bibliofil Id-nummer. Denne funksjonaliteten utvikles som standard.

11. Hvilke krav stilles til publiseringsverktøyet i forhold til Bibliofil-funksjonene som skal integreres i portalen?
Portalen bør kunne presentere RSS-strømmer og støtte nyere versjoner av PHP. Designet bør være slik at det settes av et stort arbeidsfelt til Bibliofil-funksjonene.

Oppsummering:

Etter planen skal mye av den nye funksjonaliteten være klar i løpet av første halvår 2008. Prosjektgruppa går inn for tilbudet som er gitt til prosjektet og med de forutsetninger som legges til grunn. Vi vil med jevne mellomrom etterspørre funksjonaliteten som er knyttet til Bibliofil ID-nummer (utvidelse av krydderbasen, mulighet for å legge inn anmeldelser mm.)