sydd av kraftig møbelstoff og foret med bomullsstoff, glemte å lage lomme i den inni, så da ble den uten

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, The Hangover (5) og District 9 (6).

Stein Galen: Inglourious Basterds, Slumdog Millionaire, “ukjent festivalfilm” (8) og A Serious Man (11).

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, It Might Get Loud og District 9 (6).

Tre dager igjen til jul, og vi får den fjerde beste filmen 2009:

4. Frost/Nixon

Regi: Ron Howard

Manus: Peter Morgan, basert på sitt eget teaterstykke.

Med: Frank Langella, Michael Sheen, Sam Rockwell, Kevin Bacon, Matthew Macfadyen, Oliver Platt og Rebecca Hall.

Land: USA/Storbritannia/Frankrike

Spilletid: 122 min

Premiere: 13.02.09

Ron Howard burde være et navn mange kjenner igjen. Han har de siste årene nærmest spesialisert seg på drama fra virkeligheten som så blir nominert til Oscar. A Beautiful Mind, Cinderella Man, Apollo 13. Alle med høy kvalitet og kanskje litt lite originalitet. Men gjennomførte filmer. Han har også hatt vekslende hell med thrillere som Ransom og The Da Vinci Code.

Richard Nixon gikk av som president i 1974, og slapp på mange måter unna hele Watergate-spørsmålet da han ble benådet av arvtageren Ford. David Frost er en talkshow-programleder fra England som satser alle pengene han har (og en del han ikke har) på å få lage et eksklusivt intervju med Nixon om hele karrieren hans. Når tilbudet blir stort nok, og fordi Nixon regner Frost for å være en lettvekter, går avtalen i boks.

Dette er min type film. Jeg har utrolig sansen for drama basert på ekte hendelser. Ron Howard har blitt litt av en “go-to”-type når det gjelder disse filmene, siden han har laget flere veldig gode de siste årene. Teknisk er også denne i aller øverste kvalitet. Ingenting å utsette på kinematografien, lyssetting, lyd, osv.

“There’s something hideous growing on your neck. Oh, it’s just your head. Never mind.”

Skuespillet bærer såklart filmen, og om Langella kanskje ikke helt har det fysiske utseendet som Nixon, så er stemmen veldig bra, og han selger hele rollen utrolig bra. Michael Sheen, som du kanskje så som Tony Blair i The Queen, har nok en litt enklere rolle, men han takler fint å bli satt opp mot Langella, og holder like høyt nivå. Så har vi også et veldig bra støttende cast, med Rockwell og Bacon som de som står frem som de beste.

Det som imponerer meg mest er likevel hvor spennende denne filmen er, spesielt mot slutten av intervjuene. Selv om jeg visste utfallet til en viss grad, selv om jeg selvfølgelig er klar over at det er en film, så var det en sitrende spenning fra nesten hvert spørsmål og hvert svar. Det er det som er tegnet på et skikkelig godt laget drama, når du har levd deg helt inn i filmen. Det er noe av det beste en kan oppnå som publikummer.

Frost/Nixon ble nominert til 5 Oscar-priser, i kategoriene Beste film, Beste regi, Beste mannlige hovedrolle (Langella), Beste manus basert på tidligere publisert materiale og Beste klipp.Jeg har allerede anskaffet meg denne på dvd, og selv om den kanskje ikke hadde helt samme feelingen som da jeg så den på kino, så er det fremdeles en av årets beste filmer, og vel verdt en titt!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.9/10 (30 162 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

Det er 30. november i dag, og dermed vil logikken tilsi at det er 1. desember i morgen. Den Høye Fotograf skal opprettholde det som nå er blitt en av de nyeste nasjonale juletradisjonene, nemlig julekalenderen der de beste kinofilmene fra året telles ned. 24 filmer på listen, og årets beste film avsløres på selveste julaften!

Men, som i tidligere år, før vi kan begynne på de gode filmene, tar vi et tilbakeblikk på det som etter min mening er de verste filmene 2009 har å komme med.

10. Død Snø

Heil Hitler und Eva Braaaaiins!

Her er det nok mange som er ganske uenige. Død Snø fikk mye skryt og ble til og med vist en del rundt i USA. Og grunnlaget til historien syntes jeg også hørtes bra ut. Nazi-Zombier i fjellheimen? Bjørn Sundquist? Kjempegode tegn på en artig splatterkomedie. Men så så jeg hvem som stod bak, nemlig de samme som lagde Kill Buljo. Og Kill Buljo er lett en av de dårligste komediene jeg har sett.

Du merker det helt fra begynnelsen at ting ikke er som det skal. Håpløst skuespill, dårlige vitser. Den første delen av filmen er skikkelig smertefull å sitte gjennom. Heldigvis redder den seg litt mot slutten, med en zombieslakting som er nettopp så over-the-top som den bør være.

Men vi har sett det før, og bedre også. Så bare fordi det er en norsk film, så betyr ikke det at det er nødvendig å hoppe i taket når det dukker opp zombier. Den lever ikke opp til Sam Raimi og Peter Jackson sine splatterkomedier verken når det gjelder splatt eller komedie, og derfor blir dette mer dårlig enn bra.

4/10

9. Bedtime Stories

Adam Sandler prøver å dekke til filmen, men for sent.

Nok en gang syntes jeg konseptet hørtes rimelig gøy ut. Barna til Adam Sandler finner på historier sammen med han, og neste dag blir det de fant på sant. Dessverre er det altfor åpenbart at det er lagd for unger. Jeg mener at det bør kunne gå an å lage en film som er like god både for barn og voksne (noe Pixar pleier å være gode på, f. eks.). Dette her blir altfor lettvint og dermed litt kjedelig å se på. Et lite høydepunkt med komikeren Russell Brand, som hjelper filmen det lille steget opp fra den verste sumpen.

4/10

8. The Taking of Pelham 123

“Ingen går før jeg er ferdig med fortellingen om Xenu!”

Her kunne det egentlig gå begge veier. Den er regissert av Tony Scott, broren til Ridley, som har hatt sin kvote av både hits and misses. Rollelisten er fylt av stjerner. Denzel Washington, John Travolta og James “Soprano” Gandolfini.

Dessverre fungerer det dårlig. Tony Scott får for frie tøyler med stilen. Det er fargekorrigering på høyt nivå, raske kjøringer som går 360 grader rundt folk når de snakker sammen. Litt for frenetisk. John Travolta har fått en heller dårlig skurkerolle å spille, og ingen gjør det egentlig bra nok til at du klarer å leve deg skikkelig inn i filmen. Når det er på sitt mest dramatiske, og ting går galt, så reagerer du mest med litt irritasjon over at slutten blir utsatt litt lenger. Inneholder også en fantastisk latterlig lydeffekt som dukker opp hver gang vi blir fortalt hvor lenge det er igjen til deadline.

Svak 4/10

7. Transporter 3

Hvem trenger våpen? Spark en hjelm!

Her hadde jeg vel lite håp om at det skulle bli noe særlig kvalitet, men gikk inn og håpet på de gode actionscenene. Det klarte den til en viss grad å levere, selv om det var et par steg ned i kvalitet fra de to første i serien. Nei, det som skaffer denne en plass på listen over årets 10 dårligste er passasjeren transportøren må ha med seg i bilen. Et forferdelig kvinnemenneske som jeg har sterke mistanker om at har ligget seg til denne rollen. For det er rett og slett en av de verste skuespillerprestasjonene jeg har sett. Og siden hun er med på hele turen, er det nok av forferdelige samtaler å måtte høre på.

Heldigvis reddes altså litt av opplevelsen av underholdningen vi får servert i form av slåssing og biljakt og diverse, men like stor som entusiasmen over action er lettelsen over å slippe verdens mest irriterende dame for et øyeblikk eller to.

Uhyyyre svak 4/10

6. Revanche

“What’s the hardest part about being you?” “The mustache.”

Revanche er vel den filmen på denne listen som regnes som den beste, sånn generelt sett. Veldig smal, østerrisk film som ble nominert til Oscar for beste utenlandske film i år, og den har 7.6/10 på IMDb. Jeg forstår hva de hadde lyst å lage når de lagde denne filmen, og jeg tror nok de er ganske fornøyde.

Det er bare det at jeg ikke liker den noe særlig. Den er veldig langdradd. Jeg satt gjennom hele filmen og ventet på at det skulle skje noe, at det skulle “ta av”. Men nei, den holder seg på bakkenivå, og altfor mye av tiden bruker vi på å se hovedpersonen hogge ved. I tillegg er slutten et stort antiklimaks, og dermed blir dette en øvelse i kjedsomhet som jeg aller helst vil slippe å gå gjennom en gang til.

3/10

5. Seven Pounds

“I’ll do my crying in the rain… And in a car, as well.”

Nok en film som “folk flest” liker. Øve 50 000 stemmer gir denne et gjennomsnitt på 7.6/10 på IMDb. Men, folk tar feil. Seven Pounds er kjedelig, forutsigbar og har en tåpelig slutt. Jeg føler ikke jeg ødelegger for deg når jeg avslører at Will Smith sin karakter donerer bort øynene sine. Og så møter mottakeren på en dame til slutt, og hun sier at hun kjenner igjen øynene til Will Smith(!?). Hele filmen er rett og slett litt teit. Eneste som hjelper litt er en del bra skuespill, men det er uansett en av de dårligste filmene i 2009.

3/10

The Spirit

Logiske reiseruter har aldri vært the Spirits styrke.

Frank Miller er ganske kjent i tegneserie-verdenen, og tok for alvor turen over i filmverdenen med Sin City, som han regisserte sammen med Robert Rodriguez. Etter det hadde 300 stor suksess, basert på Millers grafiske roman. Og så skulle han altså få lov å regissere sin egen film, The Spirit. Selvfølgelig også basert på en tegneserie.

Det beste her er jo definitivt det visuelle. Selv om det føles ganske likt Sin City, så syns jeg det ser ganske bra ut med den nesten-svart-hvitt-stilen. Alt det andre i filmen, derimot, er ganske dårlig. Dårlig humor, dårlig skuespill og aller mest et dårlig manus.

3/10

3. Couples Retreat

Folk har merket seg at det svarte paret er fjernet fra den engelske (og norske) plakaten.

Et godt cast fikk meg ti å se denne, noe jeg angrer bittert på. Det var kanskje et par ganger jeg lo i løpet av to lange timer, og Kristen Bell og Jason Bateman er skuespillere jeg liker, men denne filmen feiler stort som komedie. Vitsene er dårlige, det virker som om de har brukt altfor lite tid på å skrive manuset. I tillegg så er klippingen gjort sånn at den ved noen tilfeller ødelegger mye av den komiske timingen.

Men det som er verst er hvordan de prøver å tvinge gjennom konflikter og løsninger med manuset. Det blir utrolig lite troverdig, og jeg blir sittende og irritere meg over hvor lite gjennomført det er. Couples Retreat fortjener godt plassen blant de tre dårligste filmene jeg så på kino i 09.

2/10

2. Absolute Evil

Hadde ringen hennes vært ekte, ville den nok kostet mer enn det gjorde å lage filmen.

Denne så jeg på filmfestivalen i Berlin, og den har nok ikke kommet ut på kino noe som helst annet sted ennå. Absolute Evil er en av de mest latterlig dårlige filmene jeg har sett. Det er rett nok en B-film og stolt av det, men det får være grenser. Alt er tåpelig. Historien er idiotisk, replikkene forferdelige og måten de blir levert på enda verre. Det eneste som holder denne filmen fra bunnkarakter er at det noen ganger blir så sinnsykt dårlig at det fungerer bra som en komedie, eller hvertfall bedre enn Couples Retreat…

Hvis du får tak på denne, så må jeg nesten bare anbefale at du ser den, for det er umulig å beskrive for fantastisk dårlig den er. Etter filmen fikk vi også se på verdens pinligste spørrerunde med de som var med i filmen. Det var ingen som hadde spørsmål.

2/10

1. Rage

Ja, dette er altså Jude Law i filmen. Jude Law er en mann.

Førsteplassen kapres også av en film jeg så i Berlin, og dessverre er den nok lite kjent for folk som ikke var der. Men denne filmen er virkelig spektakulært dårlig. Konseptet er at en ung filmskaper filmer intervjuer med mennesker som jobber i og rundt et moteshow som går fryktelig galt. Hele filmen er kun intervjubilder (som bildet av Jude Law over) med varierende grelle farger i bakgrunnen.

Det er et bra cast som er med, både Judi Dench, Steve Buscemi, John Leguizamo og Eddie Izzard er med, i tillegg til nevnte Law. Men for meg hjelper det ingenting når dette ikke fortjener å være en film i det hele tatt. Denne fortellerteknikken er uhyre kjedelig, og de dramatiske tingene som skjer får vi jo kun gjenfortalt av en person som snakker til oss, alltid i samme type bilde. Dette her er en bok, eller i beste fall et teaterstykke. Skal du lage film, syns jeg du skal bruke kameraet til noe annet enn bare å ta opp.

Filmen er bygd opp i deler, hver del begynner med “My first day”, “My second day”, osv. Som et tegn på hvor kjedelig filmen var, kan jeg fortelle at når teksten “My last day” kom opp på skjermen, var det spredt applaus i salen. Så glade ble folk av å vite at det snart ville være slutt.

Rage er den verste filmen jeg så på kino i år, med mindre den med tittelen sin faktisk prøvde å få meg rasende. I såfall har den nesten nådd målet sitt.

1/10

Følg med videre på bloggen for årets julekalender, der det altså skal handle om de beste filmene fra 2009. Begynner i morgen!

  Denne gule Hibiskusen lyser godt opp på glassverandaen på Øya. Her strutter den med sitt formeringsorgan til ingen nytte.  Her er det ingen insekter som kan hjelpe til med formeringa….  Jeg har brukt Nikon 105mm 2.8 VR (micro). Bildet er tatt uten stativ ISO 400, Blender 2.8 og lukkertid 250.

  “Jeg gråter fordi høsten snart er over og vinteren er like om hjørnet…” sa denne ensomme rognebæra til meg.  

Tips: Rognebær er utmerket til fõr om vinteren. Plukk bæra før fuglene spiser den opp og legg den i fryser’n. Når snøen kommer legger du den på fõrbrettet. Da får du besøk av bærspisere! Den røde bæra gir en flott effekt i alt det hvite! Jeg brukte Nikon 105mm 2.8 VR micro linsa mi her. Innstillingene er: Blender 2.8, ISO 400 og lukkertid 1/500.

         Hva skjedde her? Kom blåtimen så plutselig, fra et knips til neste? Skjønte ikkeno’ jeg. Tenkte urovekkende tanker om kameraet…. Rask tlf til Edvard. Han var på tur hjem og skulle akkurat til å sette seg på sykkelen. Edvard kan alt om dette kamera! WB sa han med en gang, WB, – det hadde skjedd med han og en gang… Spolet tilbake i hodet…Joda, det kunne stemme. (Puh!!) Jeg så i søkeren mens fingrene skulle stille om ISOen. Trykte tydeligvis på knappen ved siden av og vips….der var blåtimen! Det er flott å ha noen å plage når en ikke skjønner alt som skjer…Takk til deg, Edvard! WB – white balance –  den hadde jeg satt på blitz. Ikke no PHcs4 her nei….. Mye lærdom i dette feilskjæret… Ønsker alle som titter innom ei strålende helg, – i riktig farge da!!

Australias regnskoger er de eldste i verden, mer enn 100 millioner år gamle (Amazonas er 7-10 millioner år). Vi tok en tur i Daintree regnskogen ved Cairns. Et fantastisk sted å vandre i…  Jeg vet dessverre ikke navnet på disse vekstene. Men flotte var dem alle sammen…  Samme med denne soppen, aner ikke hva den heter…  Eller denne som skulle være ubehagelig å ta på…  Nøtt? Frukt? Kongle? Aner ikke, men fotogen uansett…  Flotte farger som lyste opp der den sto. Turen i regnskogen var en stor opplevelse. Merker at jeg får varmen tilbake når jeg blar igjennom bildene fra turen……Det ble ca 3000 bilder…..

Neida, dette er ikke bare melkeprodukter fra T ine. Det er også to radioprogrammer som jeg medvirker i på Radio Nova. Og jeg må selvfølgelig bedrive litt lett reklame for disse produktene. Vel. I alle fall det første.

Skumma Kultur er Radio Novas uoffisielle flaggskip, med sendinger fra mandag til fredag klokken 09.00. Vi tar for oss alt som beveger seg av kultur her i hovedstaden, og litt utenfor den rammen også. Lavkultur, høykultur – Skumma Kultur. For mer informasjon bli gjerne medlem av vår facebook-gruppe. Der får du den aller ferskeste informasjonen om de kommende programmene, og øvrige oppdateringer fra redaksjonen. For å bli videresendt dit kan du trykke her.

Men vent.

Jeg må også få nevne at det skjedde noe veldig fint her i går. Noen ganger har vi også nattsendinger, og vårt nattsendingsprogram, Kefir, (ad-hoc vel og merke) ble så godt likt av noen jenter at de like gjerne etablerte en facebook-gruppe. De prøver visstnok med dette å få oss til å lage flere. Vi får se. Det er ikke bare en piknikk å lage radio midt på natten. Men kanskje om det blir et folkekrav? Gruppen finner du her.

Nå kan du bare slå deg løs

  Australias første europeiske innvandring var fanger fra Engelske fengsel. På denne lille sandbanken fikk en assosiasjoner til dette faktum. Vi oppholdt oss her innimellom snorkling og dykking. Det var fullt med svarte terner som lå i sanden, som i et fengsel…  Denne måken var fangevokteren og spankulerte fram og tilbake for å passe på!   Han glemte en ting, – vingene…. Hva er vel bedre enn å være fri som fuglen? Lufta ble skikkelig tett hver gang de lettet, alle på samme tid!  Solnedgangen var flott! En verdig avslutning på en opplevelsesrik dag!

I dag hadde lillebroren min en stor protest på at jeg ikke skulle få lov til å ta bilde av han. Han har wii, og et spill der inne går ut på å “danse”. Dette ville da jeg ta bilde av. Fordi det var ganske komisk. Det begynte med at han gjemte seg. Så lillesøsteren min som stod i veien for at jeg skulle ta bilde. Så helte han ut hele innholdet i pinalhuset sitt, som inneholdt rester etter når han hadde spisset blyantene sine.

hihi. Tilslutt hev han en vaskeklut på kameraet mitt, på linsen. Jeg ble sint og gikk ned. Så det er dagens lille krangel.

Dette er hva Sara syntes om å bli tatt inn tidlig for å tørke opp før equi Tone kom:

Heldigvis ble hun i noe bedre humør da hun fikk lånt seg en boks for å gomle kraftfor og rulle seg i ren flis

Tone var ikke fullt like fornøyd med Saramor denne gangen. I tillegg til å fremdeles være nede på hjerte, er hun nå også nede på lever – og med en generell ubalanse som equi ikke helt klarte å plassere. Ikke noe godt å høre på. Så da blir det ny omgang om to uker, og foring med løvetannte (for leveren) frem til da. Hun fikk også satt to nåler i dag:

Med tanke på at jeg har jobbet meg halvt ihjel siden forrige gang equi var der er det kanskje ikke så rart at Sara er nede på hjerte igjen – jeg har vel ikke akkurat hatt overskudd til å være sprudlende og overstadig glad i det siste. Men akkurat den delen håper jeg at retter seg litt fremover Ille nok om man ikke skal ha dårlig samvittighet for å gjøre hesten sin deppa også!

Den unge lovende fyren er jaggu glad i å teste mine bandasjeringsferdigheter! Særlig vanskelig må jeg innrømme det var da jeg hadde gått tom for bandasje, men et stk sterilt kompress, en hel gjeng gasbind og en omgang duct tape (aka “min religion”) gjorde jobben allikevel.

Jeg veit ikke hva han har klart å gjøre denne gangen, men han har altså et sår på størrelse med et kronestykke på fremsiden av ballen. Rensa det og kjørte på med jodspray og min eminente bandasje, så får vi se hva morgendagen bringer. Han halter i alle fall ikke!

On the bright side – han har blitt skikkelig flink til å stå rolig mens jeg spyler beina hans

Tenkte som så at man kan jo like greit bli blodgiver i dag, så da trasket jeg avgårde og registrerte meg.  Fikk med meg 2 kollegaer også, så dette burde vell veie opp litt dårlig karma.

Det eneste som freaker meg ut er jo den blodtesten de tar. Tenk om jeg er syk uten å vite det! Ser for meg at legen bare “Jeg tror du skal sette deg ned litt” også “du har bare 1 måned igjen“…. Isåfall tar jeg opp et lån og flytter til Paris. Lurt!

Blir du også litt paranoid av slike tester, selv om du er helt frisk??

  Tenk deg en opphetet diskusjon, ordene kastes mot deg og du kaster tilbake…. Hvordan kan en komme videre…? Hva med denne replikken: “Finn deg ei kort brygge og gå deg en laaang tur….” Neste gang du er i en slik situasjon, – prøv denne!!

Ojda, klarte å slette det siste innlegget mitt. Ikke med vilje selvsagt, trykket bare på feil da jeg slettet noen drafts. Sykt irriterende, men får oppdatere dere litt bedre i morgen tenker jeg.

I mellomtiden kan dere jo ta en titt på julepynten og kalenderen jeg kjøpte i går…. Viktig med kalendere, selv om sjokoladen smaker litt fønky!

Liker dere sjokoladen i disse??

Du lurer kanskje på hva som skjer når man mikser superheltfest med seks herlige jenter og en godkveld på Hvelvet? Du får i alle fall dette:

Catwoman!

Lara Croft!

Goldwoman!

Hun-som-aldri-visste-hvem-hun-var og Batwoman!

Og seff – ingen fest uten tingeling!

Kvelden endte langt nedi ølboksen og med at jeg absolutt ikke ville hjem! Klassisk Trine-kveld. Førstemann hjem er en pingle!

  Har en orkidé, en Phalenopsis,  som blomstrer nesten hele tiden. Det kommer nye blomsterskudd med det samme blomstrene er visna og falt av.  Her er et annen blomsterskudd med vanndråper. Det er fire nye på gang nå. Disse bildene er tatt med macro (micro) linsa mi, Nikon 105mm 2.8 med VR. Dagslys og uten stativ. Bildene er ikke behandlet i etterkant (jpg-bilder dette) og er kun et eksperiment.  Her er det ikke vanndråper men en sukkerholdig væske som “svettes” ut. Dette er en knopp til en Vanda-variant. Har vist blomsten tidligere, den er nesten helt svart. Jeg har brukt samme linsa og samme forhold ellers når dette bildet ble tatt. ISO 400 og 4.0 i blender, 1/250 sek i M – innstilling. Fokus er den store dråpen til venstre på bilde. Jeg ser jeg har endel å gå på for å få et optimalt bilde, men morsomt å teste ut VR og hånd holdt kamera…

  Denne edderkoppen spinner fremdeles. Den har lagt sin elsk på garasjedøra mi. Hver gang døra blir åpnet ødelegges spinnet. Om kvelden er det laga nytt. Samme skjer om morgenen, nytt spinn! Jeg har enda ikke sett spinneren. Spinnet er også litt spesielt. Det er sirkler og ikke et tydelig nett. Bildet viser slik en kan se det…Kanskje hver edderkopp har sitt særegne spinn?? –  Uansett, edderkopper er nyttige dyr og må få lov til å holde på med spinninga si så lenge kulda ikke setter en stopper for den… Ønsker dere alle en spinn – vill uke!