O presidente da República, Luiz Inácio Lula da Silva, anunciou nesta sexta-feira a antecipação da ampliação da adição de biodiesel ao diesel. O índice de 5% de biodiesel ao óleo começaria a vigorar apenas em 2013, porém, será obrigatório já a partir de janeiro do próximo ano.

Desde julho deste ano [2009], o percentual de adição passou de 3% para 4%. Com a antecipação do prazo, o Ministério de Minas e Energia espera que já no próximo ano a produção de biodiesel aumente para 2,4 bilhões de litros.

Agricultura familiar

Ainda segundo o Ministério, o aumento da adição deve também gerar mais empregos e renda, fortalecendo a agricultura familiar.

Dos 2,4 bilhões de litros esperados para serem produzidos em 2010, com o aumento do percentual, 80% serão fornecidos por unidades produtoras detentoras do Selo Combustível Social – instrumento do Governo usado para possibilitar a participação combinada da agricultura familiar e do agronegócio na cadeia produtiva do biodiesel.

Com o aumento para 4% da adição de biodiesel ao diesel, ocorrido em julho, a ANP (Agência Nacional de Petróleo) afirmou esperar uma economia de R$ 900 milhões em importação de diesel por ano, valor que, agora, deve ser maior.

http://www.sonoticias.com.br/noticias/2/95291/adicao-de-5-de-biodiesel-ao-diesel-e-antecipada-para-janeiro-de-2010

Miljøbevegelsen ber regjeringen snu ifht biodiesel. Det kommer ikke til å skje. Arbeiderpartiets maktarroganse og SVs ettergivenhet er for stor. Nå er det på tide at de miljøvennlige partiene blir enige om å sette hale på grisen og vise hva det vil si å være miljøvennlige.

Jeg ble med i KrFU i en alder av tolv år, i 1997, og sentrumsregjeringen så dagens lys kort tid etterpå. Du skal ikke se bort i fra at det var en sammenheng der;-) KrF valgte, sammen med Venstre og Senterpartiet å gå av på en miljøsak. Mens “miljøpartiet” SV svelger kamel på kamel i miljøpolitikken, sørger SV for at vi går inn i klimatoppmøtet med tidenes dårligste miljøpolitikk.

SV har sørget for:

• Flere konsesjoner for olje- og gassvirksomhet enn noen annen regjering.
• Innføring av biodieselavgift.
• Olje- og gassutvinning i Barentshavet.
• En elendig klimamelding som måtte reddes av opposisjonen.
• 1 vindmølle.
• Tidens mest forurensende oljesandprosjekt i Canada

SVs appetitt på kameler er historisk. De har utspilt sin rolle som miljøparti.

Conservation Media has moved it’s blog to conservationmedia.com. This is the place on the web where filmmaking and conservation intersect.

Carbon Dioxide emissions in the states are down.  The government estimates that between 2007 and 2009, carbon emissions will be down by a whopping nine percent.  This is the equivalent of shutting down 400 coal plants for a year.  This is good news and it’s real.  Now the bad news.  The reason for the decline is our economic slump.  Carbon emissions basically track the rise or fall in gross domestic product (GDP).

How can we get GDP and jobs going again without CO2 following?  Are greenhouse gases irrevocably tied to economic growth?  Must we stop growth and employment in order to stop coastal, island and wetland flooding by rising oceans, stop regional desertification, rivers running dry and plant and animal extinctions?

Demand for electricity was down 4% in the first half of 2009, including a decline at FPL.  Does this conform to the need for a new nuclear plant and a cost recovery charge on customers’ bills?  Utility representatives say the decline is only temporary and that demand will increase again with economic recovery but there is uncertainty now about that future demand.

Industrial demand is down to use levels during the 1990s.  Is this due to recession or are industries taking actions to increase operating efficiencies?  Is the increasing production and use of energy efficient appliances in homes slowing electric consumption?  Some states are providing incentives for such appliances.  In fact, even the US government has stepped in to phase out incandescent light bulbs beginning in 2012.

Last April, John Wellinghoff, chairman of the FERC, said the combination of renewable energy and energy conservation could avert the need to build any coal or nuclear plants to meet base-load capacity.  We may not need any ever, he said.  The gears of fossil fuel consumption are turning more slowly.  The nuclear industry can’t find private investors and must indenture their own ratepayers.  Consumers understand the carbon footprint idea and are paying more attention to their own.

Conservation; Energy Efficiency; Renewable Requirements for Utilities; Solar, Biomass, Ocean and Wind Generated Electricity; Liquid Biofuels; Fuel Cells; Electric Transportation; Organic Food production.  These are the attitudes and industries that will permanently cut our link to carbon emissions.  Instead of GDP, we’ll measure growth by the amount of CO2 that doesn’t enter the atmosphere.  The new, jobs-supporting growth economy climbing out of this recession is non-carbon, non-radioactive, non-polluting, sustainable and safe.

Sam Kendall

Sources: NYT 11/18/09 A Surplus of Energy That Might Even Last,  NPR 11/20/09 Financial Crisis is Green For the Environment, WSJ 4/23/09 FERC Chairman: We Don’t Need No Stinkin’ Nukes

It was honestly quite disheartening to hear Jan Cliff, founder and director of Sundance Renewables, talk despondently about her struggle to launch biofuels in Wales. A not-for-profit social enterprise, aiming to increase welsh involvement in renewable energy systems, continues its hard work to develop biodiesel and to see it succeed as a legitimate option for running vehicles. Sundance Renewables is Wales’ premier biodiesel producer and has achieved a great deal since starting out but this, apparently, is still not enough.

Their mission is counter balanced mainly by the problem of finding a platform on which to market and distribute the product. Jan explained how the political side is also a large boulder blocking the sun and that the ignorance and disinterest on the legal side is clear: “Some politicians do not even have a clue that vegetable oil can be used for biodiesel.”

Jan emphasised how this issue of renewable fuels should have been attacked over the last 30 years yet it has just not been confronted in the right way. Besides the legalities, the battle lies in getting communities on side: people are embarrassed of filling up with biodiesel as they see it as second rate in some way. How has it developed this bad name? Can we blame the media for this?

Also, people in general do not even consider the issue of biodiesel because we have enough petrol right now to allow us to plod along as we are. There is a worry that until somebody actually stands up and announces that petrol has officially run out, the general public will be content with the current situation.

Petrol and diesel are non renewable petroleum fuels. They are NOT going to last forever and biodiesel could really become an essential transport fuel in the future, even if it were just to provide a stop-gap. Perhaps people should really sit up and think about this. One day these biofuels will be essential and Sundance Renewables will be something of a gold mine. Why wait? As Jan so rightly puts it “the stone age did not come to an end because we ran out of stones. The petroleum age has to end before we run out of petrol.”

Contact Jan at jan@sundancerenewables.org.uk

View the website at www.sundancerenewables.org.uk

I’m sitting here drinking a homemade honey latte with Sumatran coffee beans from World Cup Coffee. A place I hang a lot.

And I’m not feeling any doom. I’m feeling the buzz of busy.

But…the other day, I saw a lot of tragedy, potential tragedy, bad things happening.

And I saw a lot of fear.

And, it’s never easy to deal with tragedy, fear, ugly things looming on the horizon.

But, your intuition can be your friend here, if you can calm down and turn inward.

The question we’re going to ask is twofold: Am I going to experience this and what am I going to learn from it?

So, here’s a good example. Three years ago, my better half left his job and started a company to make biodiesel systems. The future looked very very very bright.

And 18 months later, the economy tanked, but not before we had invested about $80,000 in this endeavor. And, believe me, that wasn’t just money we had laying around. This was everything we had.

All of the available credit for the company’s customers dried up, and his business went with it.

We went from doing all right to really wondering how we were going to make our mortgage in the space of 3 months. Brian couldn’t find a job. I was getting us by on freelance work and being a pet psychic.

I thought we were going to lose our house.

I didn’t have the presence of mind to intuit much for myself.

My intuition said, “You’re going to be fine!”

I found it very hard to believe that voice. I turned to intuitive friends of mine. They, too, said, “Don’t worry. It’s going to work out.”

Then, Brian got a job. Things turned around. We have a new course.

I’m asking the question in hindsight, the question “What did I need to learn from that time of crisis?”

And the intuition is saying “We wanted you to experience the understanding that you are truly safe, even when you feel vulnerable.”

I’m not 100% what that means. Still Intuiting.

Try This:
If you have something looming on the horizon. If you are currently in crisis, go to a quiet place. Get quiet. Turn inward. Get that idea of doom that you’re worried about (am I going to lose my house? Is this cancer diagnosis the end of me? Am I going to be unemployed for much longer?). Put the idea squarely in your head.

Then ask, “Am I going to experience this?”
And if the answer is “Yes.” (And a real “yes” will sound loving, and not like a door slamming in your face), Ask- “What am I supposed to be learning from this?”

Listen closely. Because the answer will come. It will be positive.

It will not be anything about how wrongly you’re living your life or what a bad person you are.

And if the answer is “No.” , Believe it. Move on, with hope.

Much love to you, today.
________________________________________________

It’s coming! The very cool telegroup session we’re having on December 5th? We’re doing a Divine Download on Abundance. I hope you’ll join us!

And of course, over on the Pets are Talking site, I’m doing my epic $25 3-question special!

Det er altså helt ufattelig. Vi har en regjering som gang på gang fremhever egen innsats som fantastisk i miljøspørsmål, men som aldri klarer å innfri noe som helst, bortsett fra  selvskryt. Nå går Erik Solheim ut og klager over manglende folkelig engasjement i forbindelse med klimatoppmøtet i København. Er det rart? Er det merkelig at vi ikke gidder å engasjere oss overfor en regjering som svikter det folkelige miljøengasjementet gang på gang?

Det er ikke mange dager siden SV og Senterpartiet stemte sammen med storebror Arbeiderpartiet for å innføre en avgift på biodiesel. Det er en hånlig handling mot alle de  som har invesstert i miljøteknologi og miljøbiler. Her har man viktig og konret miljøpolitikk som regjeringa svikter. Da kan de heller ikke forvente entusiasme og engasjement.

Regjeringen gjør lite annet enn å prate. Erik Solheim, og SV foreslo å innføre avgiften som de nekter å ta ansvar for. Det er for meg ufattelig. Enten så sitter man i regjering og tar ansvar, eller så går man i opposisjon. Når jeg leser bloggen til finanspolitisk talskvinne, Inga Marthe Thorkildsen, så får jeg inntrykk av at de i regjeringsspørmålet er “litt gravide” De tar ansvar for det som er bra, mens det regjeringen ikke får til det skylder de på alle andre for.

I kveld skal jeg på debatt som Alliansen Ny Oljepolitikk arangerer. Der skal norsk petroliumsforvaltning debatteres. Og her svikter regjeringen igjen. De ønsker flere leteområder, mer oljeutvinning og oljeutvinning i særdeles sårbare områder.

I klimaforliket mått KrF, Venstre og Høyre trekke regjeringen i riktig retning. Det var opposisjonen til en flertallregjering som kan gjøre hva de vil som måtte trekke klimapolitikken i positiv retning. SV greide det ikke. SP brudde seg ikke, og AP ville ikke. Vi fikk det til!

Jeg gidder ikke å være entusiastisk overfor SVs klimaSVik. Er det så rart?

“O governo está apostando num novo produto que poderá se tornar a vedete da balança comercial brasileira a longo prazo: o biocombustível. De olho no futuro, e na oportunidade de ver os combustíveis fósseis serem substituídos pelos combustíveis naturais, feito de produtos agrícolas, renováveis e menos prejudiciais ao meio ambiente, o secretário de Tecnologia da Produção do Ministério do Desenvolvimento, Indústria e Comércio Exterior (Mdic), Jairo Klepacz, começa o ano em viagens para atrair investidores em bioenergia para o Brasil e aumentar a produção.”

Biodiesel Br

Em 1973 ocorreu o primeiro choque do petróleo, onde o preço do barril de petróleo passou de US$2,90 para US$11,65 entre muitos outros fatores, foi comprovado que o petróleo era um bem não-renovável que iria esgotar logo. Pode-se dizer que o Brasil foi esperto neste momento e foi o pioneiro na produção de energia por outras fontes, como o etanol, biodiesel.

Algo que começo por uma questão de economia, hoje já tem um importante papel para o meio ambiente. O aquecimento global nunca foi tão discutido em todo o planeta, e hoje mais do que nunca os meios de produção de energia limpa se tornam cada vez mais importantes, mesmo que não seja uma energia completamente limpa, a poluição provocada é muito menor para o meio ambiente. E o Brasil mostra novamente seu importante papel para o mundo.

Fontes:Biodiesel br e Folha Online

Participants learn finer points of biodiesel at workshop

A portable demonstration plant is giving farmers and others interested in renewable fuels a chance to learn more about biodiesel production.

The demonstration plant is operated by the Canadian International Grains Institute (CIGI).

Rex Newkirk, director of biofuels and feed at the Institute, is conducting workshops with the mobile unit this week (November 17-19) at the Ridgetown Campus of the University of Guelph.

Biodiesel is a diesel fuel replacement made from renewable resources like animal or plant fats.
Newkirk says biodiesel has two key benefits for farmers. It gives producers of oilseeds crops – such as soybeans – another marketing opportunity beyond food consumption and animal feed.

Meanwhile, Newkirk says producing biodiesel on the farm could help livestock producers that use soy meal. He says they could crush or press the seeds to get the soy meal for the animals and then use oil to produce their own biodiesel.

Rex Newkirk at Ridgetown workshop

CIGI's portable biodiesel plant

Newkirk says the biggest challenge of producing biodiesel on-farm is the amount of time it takes to understand how the process works.  He suggests that a group of farmers using a cooperative approach would be a more economical and time-effective process.

Safety is also a key consideration. Newkirk says biodiesel is non-toxic and non-flammable. But he says substances used to process it – like lye and methanol – are hazardous, and people need to know how to handle them safely.

During the workshops, participants made small batches of biodiesel as they learned about each stage of the production.

Ridgetown’s Farm-Scale Plant

Participants in the workshop had the chance to see a demonstration facility at Ridgetown that is designed to make it easier for farmers to produce fuel from their farms.

Matt McLean, Executive Director of SOBIN – the Southwestern Ontario Bioproducts Innovation Network – says a farm-scale plant has begun producing biodiesel from recycled vegetable oil. The next step is to add a crushing operation so that the fuel can be made from soybeans.

 McLean says this Ridgetown plant will play a key role in demonstrating the new technologies as well as evaluating them for on-farm use. The plant can be used to test various feedstocks as well as the economics of producing the biofuel. The research could then be used by farmers or other groups to determine if producing biodiesel on the farm is worth the investment.

McLean says the biodiesel plant is part of SOBIN’s work with the University to research and develop commercial opportunities for bio-products.

Dette er vel noe av det flaueste Stortinget har opplevd på en lang stund. En regjering av tre partier legger frem en avgiftsøkning på miljøvennlig drivstoff som bare ett parti er tilhenger av. SV sier rett ut ved Erik Solheim at de aldri “så konsekvensene” av dette. Pinlig.

Det betyr at den rødgrønne regjeringen trumfer gjennom en håpløs sak i Stortinget like før miljø møtet i København. De straffer folk og bedrifter som har lagt opp til bruk eller produksjon av biodiesel. Farlig dumt og kun mulig med en arrogant flertallsregjering.

Selv hadde jeg veddet mye på at dette var en budsjett seier for regjeringspartiene på Tinget.

**

Stoltenberg kom isteden med ett sykelønnstilbud til partene i arbeidslivet som oppspill til ny IA avtale. Han følger opp retorikken fra Høyres alternative budsjett. Han har sikkert fått tid til å lese Gul bok (budsjettet) side 80 hvor det kommer tydelig frem at over 11 mrd er realøkningen i Folketrygden i 2009. Og nettopp de 10%’ene i økte sykepenger alene. Det er på tide å sette inn sterkere tiltak nå.

Vi får først se hva det fører til, men jeg setter kryss i taket for Høyre seier idag uansett. Særlig med en god meningsmåling på 21,7% – og ca 1 prosentpoeng høyere enn Frp. Kanskje de “usosiale” tiltakene er noe folk flest begynner å etterspørre snart? Jeg bare nevner det.

**

Dagens sitat: “We don’t live in a Stalinistic world anymore, and I am glad for it“

- Angela Knight, leder av British Bankers Association på NHH konferansen idag, angående ett globalt finanspoliti med all makt.

Dagens passende låt: 80-tallets “Beds are burning” med de miljøengasjerte Midnight oil.

Av: Øystein Tandberg og Christian Bull, Leder

Regjeringen har tatt en solidarisk avgjørelse når den vil innføre avgifter på Biodiesel – miljøorganisasjonene skyter skivebom. Regjeringens beslutning er en seier for solidaritets- og miljøvernbevegelser verden over – Fredric Hauge fra Bellona kaller avgiften ”en provokasjon mot alt vi (Bellona) forsøker å gjøre ved å kombinere miljøpolitikk og næringspolitikk”. Men, er ikke solidaritet alltid en del av en god løsning? Og skal vi fortsette en dårlig praksis fordi den kan utvikle seg til noe positivt på lang sikt?

FN’s spesialrapportør for retten til mat, Olivier de Shutter, har påpekt at den økte etterspørselen etter Biobrensel har akselerert den globale matkrisen. Det er i all hovedsak industrialiserte land som etterspør biobrensel, og uten subsidiering ville markedet vært betraktelig mindre lukrativt. Den økte etterspørselen har i realiteten ført til avskoging av dyrebar regnskog og tap av uerstattelig biodiversitet.

Etterspørselen etter biodrivstoff er også en vesentlig komponent i fremveksten av det som kan kalles land grab, hvor selskaper og investorer står i kø for å sikre seg enorme landområder og produktive ressurser. Stater med svake styresett er spesielt utsatt – blir det mer profitabelt å dyrke for eksempel planten Jatropha, hvis olje brukes i produksjon av Biodiesel, så oppstår det åpenbart en situasjon som krever at vi må revurdere hele vår tilnærming til bruken av Biodrivstoff. Norske selskaper er også med, og det er viktig at disse ikke gis insentiver til å satse på oppkjøp av jord til denne produksjonen -en samlet småbondebevegelse markerte utenfor FAO denne uken sterk motstand mot hva de opplever som trussel mot sitt levebrød, og global matsikkerhet.

Når regjeringen endelig tar en solidarisk avgjørelse, som klart vil legge en demper på norske selskaper og investorers interesse, er det overraskende at det er venstresiden og miljøvernorganisasjonene som reager. Lederen av finanskomiteen, Aps Torgeir Micaelsen, skal berømmes for å ta internasjonale solidaritetsbevegelser og miljøvernere på alvor: “Det hersker større tvil enn antatt om førstegenerasjons biodrivstoff vil hjelpe miljøet.” sier han. Han har støtte av over 200 naturvern- og solidaritetsorganisasjoner som har signert et opprop hvor de krever et øyeblikkelig moratorium på EUs insentiver og import av Agrobrensel. Det står ingen Norske organisasjoner på listen. Har debatten gått venstresiden og miljøvernerne hus forbi? Det er åpenbart at vi trenger et moratorium for å løse opp i denne floken – et moratorium på 5 år på all import av Agrodrivstoff.

Debatten er viktig, for hvordan skal vi takle fremtidens klimautfordring? Skal vi gå for de markedsbaserte løsningene, eller skal vi høre på de løsningene som fremmes på grassrotnivå? Når over  én millard mennesker sulter er det perverst at jord- og vannressurser skal gå til å opprettholde vestlige kjørevaner. Klimakampen må på alle måter kjempes rettferdig.

Participants learn finer points of biodiesel at workshop

A portable demonstration plant is giving farmers and others interested in renewable fuels a chance to learn more about biodiesel production. The demonstration plant is operated by the Canadian International Grains Institute (CIGI).

Rex Newkirk, director of biofuels and feed at the Institute is conducting workshops with the mobile unit this week (November 17-19) at the Ridgetown Campus of the University of Guelph.

Biodiesel is a diesel fuel replacement made from renewable resources like animal or plant fats. 

Newkirk says biodiesel has two key benefits for farmers. It gives producers of oilseeds crops – such as soybeans – another marketing opportunity beyond food consumption and animal feed.

Meanwhile, Newkirk says producing biodiesel on the farm could help livestock producers that use soy meal. He says they could crush or press the seeds to get the soy meal for the animals and then use oil to produce their own biodiesel

Newkirk says the biggest challenge of producing biodiesel on-farm is the amount of time it takes to understand how the process works.  He suggests that a group of farmers using a cooperative approach would be a more economical and time-effective process.

Safety is also a key consideration. Newkirk says biodiesel is non-toxic and non-flammable. But he says substances used to process it – like lye and methanol – are hazardous, and people need to know how to handle them safely.

CIGI's portable biodiesel plantRex Newkirk at Ridgetown workshop

During the workshops, participants made small batches of biodiesel as they learned about each stage of the production.  

Ridgetown’s Farm-Scale Plant

Participants in the workshop had the chance to see a demonstration facility at Ridgetown that is designed to make it easier for farmers to produce fuel from their farms.

Matt McLean, Executive Director of SOBIN – the Southwestern Ontario Bioproducts Innovation Network – says a farm-scale plant has begun producing biodiesel from recycled vegetable oil. The next step is to add a crushing operation so that the fuel can be made from soybeans.

 McLean says this Ridgetown plant will play a key role in demonstrating the new technologies as well as evaluating them for on-farm use. The plant can be used to test various feedstocks as well as the economics of producing the biofuel. The research could then be used by farmers or other groups to determine if producing biodiesel on the farm is worth the investment.

McLean says the biodiesel plant is part of SOBIN’s work with the University to research and develop commercial opportunities for bio-products.

Participants learn finer points of biodiesel at workshopA portable demonstration plant is giving farmers and others interested in renewable fuels a chance to learn more about biodiesel production. The demonstration plant is operated by the Canadian International Grains Institute (CIGI).Rex Newkirk, director of biofuels and feed at the Institute, is conducting workshops with the mobile unit this week (November 17-19) at the Ridgetown Campus of the University of Guelph. Biodiesel is a diesel fuel replacement made from renewable resources like animal or plant fats. Newkirk says biodiesel has two key benefits for farmers. It gives producers of oilseeds crops - such as soybeans - another marketing opportunity beyond food consumption and animal feed.Meanwhile, Newkirk says producing biodiesel on the farm could help livestock producers that use soy meal. He says they could get the seeds to get the soy meal for the animals and then use oil to produce their own biodieselNewkirk says the biggest challenge of producing biodiesel on-farm is the amount of time it takes to understand how the process works. He suggests that a group of farmers using a cooperative approach would be a more economical and time-effective process.Safety is also a key consideration. Newkirk says biodiesel is non-toxic and non-flammable. But he says substances used to process it - like lye and methanol - are hazardous, and people need to know how to handle them safely.CIGI's portable biodiesel plant

Rex Newkirk at Ridgetown workshop

During the workshops, participants made small batches of biodiesel as they learned about each stage of the production.

 Ridgetown’s Farm-Scale Plant

Participants in the workshop had the chance to see a demonstration facility at Ridgetown that is designed to make it easier for farmers to produce fuel from their farms.

Matt McLean, Executive Director of SOBIN – the Southwestern Ontario Bioproducts Innovation Network – says a farm-scale plant has begun producing biodiesel from recycled vegetable oil.  The next step is to add a crushing operation so that the fuel can be made from soybeans.

McLean says this Ridgetown plant will play a key role in demonstrating the new technologies as well as evaluating them for on-farm use. The plant can be used to test various feedstocks as well as the economics of producing the biofuel. The research could then be used by farmers or other groups to determine if producing biodiesel on the farm is worth the investment.

McLean says the biodiesel plant is part of SOBIN’s work with the University to research and develop commercial opportunities for bio-products.

 Links:

Canadian International Grains Institute

SOBIN

Som jeg skrev i går, er det sjokkerende å se hvordan Arbeiderpartiet trumfer igjennom forslaget om å gjøre det ulønnsomt å velge miljøvennlig biodrivstoff, både for deg som sjåfør og for de som ønsker å investere.

Men hva skjer? Jo det viser seg at dette er et SV-forslag. Det er sjokkerende. Her har Erik Solheim, Kristin Halvorsen og resten av gladsosialistene løpt rundt i valgkampen og lurt folk til å tro at de ønsker miljøvennlig teknologi velkommen, og lurt velgerne til å tro at det betyr en forskjell å stemme på dem. Det gjør det tydeligvis. Det betyr et dårligere miljø.

Nå må SV og Senterpartiet ta et alvorlig oppgjør med seg selv. De må bestemme seg om de er fornøyde nok med regjeringens politikk til å bli sittende i regjering, eller så må de gå ut av regjeringen. De kan ikke fortsette å ikke ta ansvar for det som ikke går bra. Så lenge SVs representanter stemmer for denne horible avgiftsøkningnen, så kan de ikke skylde på noen andre enn seg selv!

Jeg er glad for at KrF i hvertfall hadde baller til å stå for noe. Vi gikk av på en miljøsak (gasskraft), mens sosialistene klamrer seg til høy statsrådslønn og limousin!

Jeg er ikke sint, jeg er bare veldig, veldig skuffet.

Verdens største selskap, General Electric, vurderer å legge sin offshore vindsatsing til Trøndelag. Verdal er aktuell for vindturbinproduksjon og Trondheim er aktuell for forskning og utvikling. Flere hundre høykompetente og arbeidsplasser med store vekstmuligheter kan bli resultatet. Som seg hør og bør har næringsminister Trond Giske engasjert seg i saken. Skal vi tro media står han nærmest på reisefot til USA for å overbevise ledelsen i GE om Norges fortrinn.

GE’s investeringsbeslutning vil avhenge av rammebetingelsene. Vil norske myndigheter støtte et demonstrasjonsanlegg? Trond Giske kan klokelig nok ikke love noe på vegne av Enova, SIVA, Innovasjon Norge og andre som kan bidra med penger. Det er styrene i disse virksomhetene som skal treffe slike beslutninger. Men de synes å være positive. I tillegg kan Giske skryte av det sterke kunnskapsmiljøet i Norge. NTNU, Sintef og andre i Trondheim har mye kunnskap og kan levere kompetenrt arbeidskraft. Offshoremiljøet i Verdal med Aker i spissen er også viktig. Og så er tross alt den første brikken i GE’s norske vindkraftsatsing, i form av selskapet Scanwind AS, allerede på plass på Moholt i Trondheim. Det meste skulle derfor ligge til rette for et vindkrafteventyr.

Men når et internasjonalt storselskap skal bestemme seg for en etter norsk målestokk gigantisk industriell satsing er de også avhengige av forutsigbarhet. De må vite at rammebetingelsene ikke bare er der i dag, men også i overskuelig fremtid: Støtteordninger, skatter og avgifter, grønne sertifikater, satsing på energiforskning osv. er viktige elementer. Kan GE rett og slett stole på at det ikke skjer dramatiske endringer som river vekk grunnlaget under den virksomheten de satser langsiktig på?

Det er da de kanskje vil se seg rundt og sjekke hva norske myndigheter gjør på andre områder. Kanskje lurer de på om det som skjer med avgiften på biodiesel også kan skje med rammebetingelsene for vindkraftsatsing?

Så sent som i sommer var miljøvernminister Erik Solheim tilstede ved åpningen av en biodieselfabrikk som han skrøt uhemmet av. Nå innfører hans egen regjering etter forslag fra hans egen partileder Kristin Halvorsen en avgift på biodiesel. Den nyåpnede biodieselfabrikken permitterer sine ansatten og Norske Skog legger sine planer om en stor ny biodieselfabrikk basert på trevirke på is. Den nye avgiften kan svekke lønnsomheten ved slike fabrikker så mye at de vil gå med underskudd. Da vil ingen satse. Se bare på hva som skjedde i Tyskland da tyske myndigheter innførte en tilsvarende avgift i 2006.

Dermed blir spørsmålet General Electric vil stille seg: Kan vi stole på Trond Giske?

Kjøring med biodiesel krever ingen ombygging av motoren, da dette drivstoffet er svært likt mineralolje-diesel. Bioetanol-drift forutsetter en ombygging av diesel- eller bensinmotoren. Man trenger ingen ombygning av bilen ved opptil 10-15% bioetanol innblandet vanlig drivstoff (www.energigarden.no)

Igjen lurer staten borgerne og næringslivet. Arbeiderpartiet vil i dag svinge partipisken og tvinge sine stortingsrepresentanter å vedta et budsjett som øker avgiften på biodiesel. Mange har grunn til å føle seg lurt:

• De som satset på dieselbil for å kunne kjøre miljøvennlig. Dette innbefatter privatpersoner, store bedrifter og kommuner
• Bedrifter som skal produsere biodiesel
• Velgere som trodde arbeiderpartiet ville ta et ansvar for klimasaken

Naturviterne og Akademikerne er for grønne skatter som stimulerer til miljøvennlig næringsliv og oppmuntrer forbrukerne til miljøvennlig handlemønster. Hvis man ønsker endring av adferd må virkemidlene være synlige og varige over tid. Vimsing fram og tilbake er ikke det vi forventer av landets ledelse. Det er ikke god ledelse.

Mange er skuffet og Regjeringen ødelegger for seg selv. Klimapolitikkens største utfordring er at den ikke er ambisiøs nok. En halvhjertet politikk vil ikke virke troverdig og blir dermed en selvoppfyllende profeti. Regjeringen får ikke engasjement for miljøsaken når de sender så doble signaler som de gjør med biodieselsaken.

Vi kan selvsagt diskutere hvor miljøvennlig biodiesel er i forhold til beslag på matjord og rasering av tropisk regnskog. Disse problemene er reelle og må adresseres der de er aktuelle. Likevel finnes miljøvennlig produksjon av biodiesel. Og enda viktigere: det vil komme langt mer miljøvennlig diesel når 2. og 3.generasjons biodiesel kommer i produksjon. Det er viktig å endre vaner hos brukerne og produsentene av biler. Dieselmotoren var opprinnelig laget for å gå på planteolje og er en gjennomprøvd teknologi som fungerer i mange år ennå mens vi venter på elbiler, hydrogenbiler og anda mer miljøvennlig teknologi som vil komme.

Det er flaut at Regjeringen tukler det til. Og de kan ikke skylde på andre. Signalet til Norge er: miljø og klima er ikke så viktig at vi vil gjøre det lettere og billigere å velge miljøvennlig.

Snu nå. Det er lov å innrømme feil. Det er rett og slett modent og ansvarlig, og vil tjene partiene deres ved neste valg.

SUNDANCE RENEWABLES

Before this evening, I knew nothing about biofuel.  It doesn’t sound very engaging. That was until I found out that I could fill up my car, today, as long as it is a pre-2004 diesel engine, with purified cooking oil. That made me prick up my ears.

My colleague Chris Halpin and I went along to an event run by Students in Free Enterprise, featuring Jan Cliff, social entrepreneur and founder of Sundance Renewables.

Jan spoke rather slowly and initially I had trouble following what she was saying. I was more interested in the business model of a social enterprise than the product.

Jan’s social enterprise cleans used cooking oil and turns it into fuel. Her aim is to create a replacement liquid fuel that can be used in transport. Currently, used fuel is used in animal grain or make-up products.  Hearing facts about the product was extraordinary, and the questions flying around the room showed I was not the only one struggling with the idea that this product could work.  For 12p a litre less than diesel, you can buy this stuff that you can just plough straight into your vehicle. A farmer at the event was flabbergasted. She’s producing it locally in Wales, with a business based on the co-op’s business structure, a flat hierarchy and a security of supply ‘as long as we keep eating chips’.   She describes it as the human face of the fuel industry. It really sounds too good to be true.

And there are grains of sugar in this oil.  “Why aren’t we all using it?” you may ask.  Jan cannot by law sell more than 2,500 litres to any premise in a year without charging fuel duty of 36p, which of course makes the whole enterprise worthless.

“But why doesn’t the WAG let them off the tax?” was the question on everyone’s lips.  The answer was unsatisfactory to say the least.  Jan says it is because it is not in their environmental strategy and perhaps because of pressure from fuel companies. A gentleman in the audience said the WAG has a ‘no risk, no ripples’ approach.  Jan emphasised that the UK is the only company in Europe with a sceptical attitude to the product.

I think the answer is that there is fundamentally a huge marketing and communication issue here.  If the advantages spelt out to the small group of people at today’s talk were clarified and communicated to the general public, there might be more interest in the product.  We had to probe Jan to find out the advantages biofuel offers to Joe Bloggs, such as how much it would save us, what it could be used for and the environmental impact it would have. Just have a look at their website. The messages are there, but they need to be clearer, cleaner and more direct.

Jan said she didn’t want to see the product on the forecourts. I disagree. I think if the company grew, perhaps even aligned itself with a fuel or car company, it could have a huge impact on our transport system, and have a greater political impact.  It needs this distribution and infrastructure to be effective.

Part of the problem in bringing biodiesel into the mainstream appears to be the differences of approach between Jan’s social enterprise model, and the businesses that politicians are used to working with.  Jan found it hard getting a loan from a bank to buy the assets of a company in liquidation, finally managing to make a tenth hour purchase.  Her company is different, and institutions it seems are not sure what to make of it.  And without at all wishing to undermine the amazing work she is doing, perhaps she needs to meet the politicians halfway and conform to some of their expectations.  With some formidable support, and clarity around the facts put before us this evening, there is no reason why cooking oil couldn’t be smoothing the way to a greener future.

She is doing some incredible work with her team, and I hope that it is picked up on.  Some of the more influential members of the audience offered her contacts and advice to grease the way, so it may not be long.

KrFU-leder og Stortingsrepresentant, Kjell Ingolf Ropstad skriver på bloggen sin i dag om en aksjon som Natur og Ungdom har startet, og som han helt tilfeldig ble en del av… Aksjon Biodiesel er litt festlig, og det er bra!

Samtidig må vi huske at det er et alvorlig tema. Regjeringen plusser fire kroner på det miljøvennlige drivstoffet, i avgifter, noe som dreper den videre teknologiutviklingen og straffer alle dem som har valgt å kjøre på biodiesel før. Det er skremmende, skuffende og uforståelig.

Arbeiderpartiet er eneste parti som er for dette forslaget. Det viser hvor udemokratisk denne flertallregjeringen er, og hvor arrogante AP er når de først bestemmer seg for å kjøre sin skitne miljøpolitikk gjennom. Dersom vi skal klare å ta vår del av klimatiltakene er vi avhengige av ny miljøteknologi, utviklet av det private næringslivet. Når rammebetingelsene plutselig endres radikalt, uten forvarsel, blir det mindre atraktivt å investere i miljøteknologi.

At regjeringen velger å stoppe utviklingen av helt nødvendig miljøvennlig teknologi er en katastrofe! Nå viser AP sitt sanne ansikt, jeg er glad KrF ikke sitter i regjering med dem!

At SV velger å bli sittende i en slik regjering overrasker vel ingen. De er blitt veldig glade i å kjøre limousin og i å sitte rundt Kongens bord.. Med dette klimaSViket burde de ikke svelge.

Jeg mener de burde gå av. Hva mener du?

Jeg kjenner jeg blir sint og frustrert når jeg ser på nyhetene og leser i avisene at regjeringen (les AP) vil innføre avgift på biodiesel. Dette vil føre til at biodiesel vil bli dyrere enn annet drivstoff. Det vil si at ingen kommer til å velge det miljøvennlige alternativet. Dette er vel ikke så vanskelig å forstå verken for deg og meg eller for folk i regjeringen, eller?
Hvis regjeringen ønsker å minke klimagassutslippene kunne det jo vært en god idè å starte med å innføre et billigere, miljøvennlig alternativ til drivstoff som kan brukes i vanlige dieselbiler. Dette er jo en super idè, noe det har blitt snakket masse om i valgkampen. Ikke virker det som det skal være uoverkommelig å klare å gjennomføre dette heller, vi har allerede to store firmaer som ønsker å satse på biodiesel, Uniol som vil produsere biodiesel av biologiske materialer som raps, soya og dyrefett(Les mer på Uniol sine sider). Norske skog ønsker å produsere biodiesel av trevirke, noe som ikke vil utkonkurrere matproduksjon slik noen argumenterer mot biodiesel av rapsolje og soya.
Jeg kjenner jeg blir flau over “norges” tafatte og tåpelige holdning. Utad fremstår vi som et land som satser hardt på å redusere klimagasser, men når det kommer til stykket er dette bare snikksnakk. Jeg kunne ikke blitt mer provosert. Slik det ble fremstilt på nyhetene i går(16.112009) mener jeg AP oppfordrer til likegyldighet med sine utspill. Jeg håper inderlig de små partiene som har fått stemmer på grunn av satsing på miljø klarer å banke litt vett inn i AP.
Problemet ligger ikke bare i at Regjeringen utlyser en likegyldighet når det kommer til miljø, men de fortrenger et stort globalt problem. Gode initiativ som eksemplene over, Uniol og Norske Skog, blir drept. Det er ikke lønnsomt å forsøke å være miljøvennlig. Man vil ikke få forbrukere til å handle miljøvennlig hvis ikke det lønner seg. Jeg har selv gjort feltarbeid på området, og samtlige av intervjuobjektene mente det var alt for dyrt å velge miljøvennlige løsninger. I tillegg til dette var det ikke tilrettelagt for miljøvennlige løsninger, men tilrettelegging for bilbruk er meget god de fleste steder i Norge.

Da har jeg tømt hodet for litt oppbygd frustrasjon etter kveldssenidinga på tv i går. Nå er det tid for lesing til eksamen.

17th November 2009 – Jatropha Curcas Bio-Diesel Project and Bionas Murabahah Investment Program. Venue: Carlton Star Hotel, Seremban. Time: 8.30pm. All welcome to attend

Regjeringen foreslår å øke prisen på biodiesel med 1.75.- fra og med neste år. Det er bred enighet om at dette ikke budre gjøres, og at dette sender et feil signal i forhold til miljø og våre ambisjoner som miljønasjon.

Venstre vil at fritaket fra avgift på biodiesel og andre mindre miljøskadelig drivstoffalternativer skal bestå. Ved å la prisen være lav oppfordrers du som forbruker å benytte deg av et alternativ. Du kan være med å  spare miljøet for klimautslipp og du sparer penger. Dette er grønt skattelette i praksis.

Ved å ikke innføre avgiften vil de bedriftene som produserer biodiesel fortsatt kunne opprettholde en god produksjon, utvide virksomheten og i tilegg syselsette flere. Ved å la slikt drivstoff være fri for avgift sender vi et viktig signal om at vi politikere mener at miljø er viktigere enn penger til statskassen.

Transportarbeidere, LO og samtlige miljøorganisasjoner mener at regjeringen begår en stor feil ved å innføre avgift. Det er aldri for sent og snu Jens, og jeg håper du gjør det. Når det gjelder debatten m biodiesel, og hvordan den er produsert med mer er det en annen diskusjon. Det er prinsippet o avgiftsfritak på alternative drivstoff som forurenser mindre som er hovedbudskapet.

capacetes azuis do Brasil patrulham ruas de Porto Príncipe

Votos em organizações internacionais e acesso a mercado dos EUA fazem País apostar em centro-americanos (matéria publicada no Estadão de domingo)

João Paulo Charleaux e Roberto Simon

Zona tradicionalmente marginal no radar da política externa brasileira, a América Central e o Caribe viram crescer nos últimos tempos a influência política e econômica do Brasil. A própria escolha do presidente deposto de Honduras, Manuel Zelaya, de abrigar-se na Embaixada do Brasil em Tegucigalpa seria – para o bem ou para o mal – prova do novo peso do País na região. Mais discreta, a liderança brasileira das tropas da ONU no Haiti desde 2004 seria outro exemplo dessa inédita influência, assim como o expressivo aumento do fluxo de investimentos.

No campo da diplomacia, das 35 embaixadas criadas pelo governo Luiz Inácio Lula da Silva mundo afora, 7 estão no Caribe. Ilhas remotas como São Cristóvão e Névis, São Vicente e Granadinas, Antígua e Barbuda, e Dominica passaram a ter embaixadas brasileiras. Somada, a população total das sete ilhas caribenhas que agora têm representações do País é inferior à do município de Nova Iguaçu (RJ).

Para Janina Onuki, professora de relações internacionais da USP, a investida na região faz parte do esforço do governo Lula em diversificar parcerias, tirando o foco dos EUA e Europa. Concretamente, o Itamaraty busca apoio – e votos – em fóruns como a Organização dos Estados Americanos (OEA) e a ONU, na qual o Brasil almeja um assento permanente no Conselho de Segurança.

O avanço nos países centro-americanos e caribenhos veio acompanhado de oportunidades de negócios que ultrapassam US$ 1,5 bilhão em construção de estradas, hidrelétricas, termoelétricas, destilarias de biocombustível e fábricas de roupas e tecidos.

Além de seu mercado interno, o Caribe oferece também acesso privilegiado aos EUA por meio de dois tratados de livre comércio já existentes: a Iniciativa com Base no Caribe (CBI, na sigla em inglês) e o Acordo de Livre Comércio com a América Central e a República Dominicana (Cafta-DR). Ambos permitem que produtos feitos na região entrem nos EUA com taxa zero. A ideia brasileira é fazer disso um trampolim livre de impostos para seus produtos.

“É uma tremenda oportunidade de expansão para os brasileiros e uma fonte de empregos e investimentos para os países que receberão esses projetos”, diz Cléber Guarani, pesquisador da Fundação Getúlio Vargas (FGV), que, em parceria com a Clinton Global Initiative – ONG do ex-presidente Bill Clinton -, visitou oito países da região nos últimos meses.

O melhor exemplo dessa oportunidade está no biodiesel. Hoje, para exportar para aos EUA, brasileiros têm de pagar US$ 0,54 de imposto por galão (3,78 litros). O valor corresponde a 70% dos custos de produção, o que inviabiliza o negócio.

Para driblar a barreira, a FGV estima que empresários brasileiros poderiam, até 2011, instalar destilarias e usinas no Haiti, Guatemala, Honduras, República Dominicana, Jamaica, Nicarágua, El Salvador e São Cristóvão e Névis. Assim, o combustível produzido no Brasil poderia entrar com taxa zero nos EUA, desde que fosse mesclado em até 50% com o produzido no Caribe.

LUCROS
Outra medida é misturar entre 4% e 10% de álcool na gasolina consumida por esses países, como o Brasil fez em 1977, no início do Proálcool. Só na República Dominicana, essa medida criaria um mercado para 67 milhões de litros de álcool por ano.

“Há muita expectativa entre os empresários sobre a legislação que esses países adotarão para o setor de combustíveis. Se aprovarem a mescla da gasolina com álcool, será um salto”, disse Antônio Pereira, superintendente de exportações da brasileira Dedini, a maior fábrica de destilarias do mundo. “Os empresários locais e americanos são os mais atentos a isso, mas há brasileiros em condições de aproveitar a onda.” A Dedini já lucrou instalando três destilarias na Jamaica e uma nas Ilhas Virgens.

Outra área promissora é a de têxteis. O documento que norteia o avanço dos empresários do setor diz que, “na ausência de acordos de livre comércio com os EUA, a solução é obter acesso ao mercado americano com tarifa zero por meio de terceiros países que serviriam de ponte”.

O coordenador da área internacional da Associação Brasileira de Indústrias Têxteis (ABIT), Domingos Mosca, esteve no Haiti no mês passado, liderando uma missão de empresários. “Os militares sairão em breve e é preciso deixar aqui investimentos, empresas, empregos”, disse. “Hoje, levamos 60 dias para levar de navio uma roupa da China para os EUA. Se usarmos o Haiti como ponte, faremos isso em dois dias de navegação.”

Hoje, seis empresas têxteis sul-coreanas já produzem no Haiti, onde mais de 70% da população está desempregada e a energia elétrica só funciona durante oito horas por dia para menos de 10% das residências.

Para resolver o déficit energético haitiano, o Itamaraty repassou US$ 3,2 milhões para o Instituto de Engenharia do Exército brasileiro projetar uma hidrelétrica sobre o Rio Artibonite, com capacidade para levar eletricidade a 70 mil famílias.

A obra deve custar US$ 170 milhões e, como existe a possibilidade de financiamento do Banco Nacional de Desenvolvimento Econômico e Social (BNDES), sua licitação poderia ser restrita às construtoras brasileiras. Até agora, só a construtora brasileira OAS lucra no Haiti. Ela assumiu este mês a construção de uma rodovia de 86 quilômetros e US$ 94 milhões que corta o país ligando as duas cidades costeiras de Les Cayes e Jeremi, por onde é escoada a pouca produção agrícola haitiana. A empresa já abriu um escritório na capital, Porto Príncipe, de olho nas oportunidades de negócio.

APOSTA
Para Ricardo Sennes, professor de relações internacionais da PUC-SP, deve-se distinguir o aumento da presença econômica do crescimento da influência política do Brasil. “São raias de nado separado”, defende.

Os negócios na América Central seriam produto de uma “política de Estado que antecede a Lula”. A ofensiva diplomática, cujo aumento de embaixadas é o exemplo mais visível, seria iniciativa do atual governo. Abrir novas missões, completa Sennes, não garante o crescimento da influência real sobre a região. “A tendência é a presença econômica aumentar. A dimensão política pode ou não acompanhar esse movimento.”

As três usinas de produção de biodiesel que a Petrobras mantém no país tiveram sua capacidade de produção aumentada dos atuais 57 milhões para 108 milhões de litros do produto, cada uma – um incremento de 90% sobre a capacidade atual. Com o aumento da produção, as usinas de Candeias, na Bahia, Quixadá, no Ceará, e Montes Claros, em Minas Gerais, elevarão a capacidade instalada da Petrobras Biocombustível para uma produção anual de 324 milhões de litros de biodiesel por ano. Segundo a companhia, o aumento da capacidade instalada envolveu parceria da Petrobras Biocombustível com o centro de pesquisa da empresa, “que avaliou a capacidade dos equipamentos instalados e revisou processos industriais para efetuar os ajustes necessários”. As três unidades já contam com as licenças ambientais e de operação e estão autorizadas pela Agência Nacional do Petróleo, Gás Natural e Biocombustíveis (ANP) a participar do próximo leilão, marcado para o dia 17 deste mês, com a nova capacidade. Fonte: DCI

16th November 2009 – Jatropha Curcas Bio-Diesel Project and Bionas Murabahah Investment Program. Venue: De Palma Inn, Shah Alam. Time: 8.30pm. All welcome to attend

do join us….ypu will discover new things that you never come across before