Mandag husker jeg ikke for øyeblikket. Så vi hopper rett til tirsdag.
Tirsdag var jeg en tur på Krik, sosialt. Det var Chrisc-kveld. Interessant. Og etterpå ble det tomatsuppe, og hyggelig prat. Lo godt som bare det. Irene, Steinar og Torbjørn er komisk! En flott trio! Så fikk jeg også i meg varmen igjen etter å ha gått i to dager og fryst.

Oh! Men på fredag skjedde det noe som jeg ikke har fått fortalt før. På fredag kom sjefen med en kul liten, gammel bil som vi skulle få inn på senteret og ha der som utstilling. Og jeg fikk æren av å sitte inne i bilen (på høyre side!) og styrebilen inn på senteret, mens Berit og Gisle står bak og dytter meg. Så utrolig komisk det var! Og avansert. For foran innganga stod en post-lastebil, OG en vanlig postbil, så vi måtte snike oss mellom dem og søylene, og dermed kom vi skrått inn på døra, og det var ikke bare lett. Så for å rette bilen opp, så LØFTET like godt Berit og Gisle bilen, mens jeg satt inni! Enda mer komisk!
Og her endte den.
Torsdag var en veldig innholdsrik da. Først på arbeid, og så en rask tur hjemom for å skifte om og spise middag. Og så gikk jeg til bussen, for å komme meg til Tr.heim. Der var det duket for to timer med Krik-dans. Og det var en innholdsrik time. Vi var alle veldig aktive og lagde vår egen dans. Veldig morsomt. Men det ble også et par blåmerker da og.
Og så var det å tusle i full fart bort til Bispehaugen skole, hive i seg en youghurt, og så var det klart for vollyballtrening! Vi lærte litt fotarbeid, og litt koordinasjon. Det ble litt avansert for oss å forstå hvordan øvelsen skulle utføres. Og så ble det litt spill. Det var morsomt. Er lenge siden jeg har spilt nå. Og så var det å ta turen tilbake til Orkanger. Og vel hjemme, var klokken blitt 23.45. Da var jeg trøtt. Men så stolt jeg er av meg selv! To treningsøkter på EN dag!! Det har ikke skjedd meg på lenge! Give me some cred! ]]> http://kjetilutne.wordpress.com/2009/03/23/sv-vil-ha-en-mangfoldig-skole-under-full-styring-av-staten/ Mon, 23 Mar 2009 14:39:18 +0000 Kjetil Utne http://kjetilutne.wordpress.com/2009/03/23/sv-vil-ha-en-mangfoldig-skole-under-full-styring-av-staten/ Det heter at politikk er det muliges kunst. Når SV i helga har vedtatt at de ikke ønsker private skoler, men likevel kan tenke seg at staten driver alternative skoler slik som Steinerskolen og Montessoriskolen, blir det like vanskelig som å beholde demokratiet i ettpartistater. I Trondheim har de for lengst fått med seg Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne på å teste ut denne politikken.

“SV mangler rett og slett kunnskap” sier elevrådslederen på Steinerskolen i Trondheim som kommentar til SV’s landsmøtevedtak. I tillegg virker det som om partiet ikke forstår at man ikke kan vedta mangfold. Ønsker man mangfold må man være tolerant og tillate at mennesker og aktører med forskjellig bakgrunn, kultur og tenkemåte velger forskjellige løsninger. Det finnes ikke en A4 løsning som passer for alle og skal man utvikle de beste løsningene er det også bra at man slipper til forskjellige aktører og lar de forskjellige oppleggene bli prøvd ut og testet mot hverandre. Da lærer man av hverandre, stimulerer debatten og driver utviklingen fremover.

SV tror åpenbart at dette mangfoldet best kan utvikles innenfor rammen av et skolesystem, den offentlige skolen. Det blir som å tro at ettpartistaten er den beste samfunnsmodellen for å skape demokrati. Den tanken har vi forlatt for lenge siden både i Norge og de fleste andre land.

Så opplever vi heldigvis at SV’s forhistoriske forslag nedsables fra alle hold, også regjeringskollegene i SP og AP. Men noe av det første daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal og regjeringen gjorde etter å ha kommet til makten var å stoppe en rekke av de friskolene som var under etablering etter regjeringsperioden til de borgerlige og Kristin Clemet. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har altså ikke, slik man skulle tro når man leser avisene i dag, vært noen garantist for en mangfoldig flora av friskoler. Man har tillatt de religiøse skolene, videregående skoler med spesialisering på idrett og skoler som Steinerskolen og Montessori skolene. Men hvis noen ønsket å etablere en skole med spesiell satsing på realfag ville man få nei. Så kan man spørre seg om hvorfor idretten er viktig for Norge men ikke for eksempel realfag og teknologi. Det er altså grenser for hvor mye alternative tilbud og mangfold også Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil tillate.

I Trondheim har vi et par private internasjonale skoler. Trondheim International School (THIS) og Birralee. Sistnevnte toppet resultatene på de nasjonale prøver i Trondheim sist høst. Det dreier seg om to svært gode skoler. Den eneste svakheten de har er at de er for populære. Det står elever i kø for å begynne på disse skolene. For Trondheim som kunnskapsby er naturligvis dette en svakhet. Vi må kunne tilby et internasjonalt skoletilbud til forskere og andre ekspertinnvandrere til byen. Behovet for et slikt tilbud er både knyttet til at undervisningen skjer på engelsk, men også at den faglige progresjonen følger en internasjonal standard. Flytter du til Trondheim for et forskningsopphold vil du være sikker på at barna dine får et skoletilbud som samsvarer med skolen i ditt eget hjemland eller andre steder du vil arbeide i fremtiden. Hvis barna ligger etter det faglige nivået på sitt alderstrinn når de vender tilbake til hjemlandet må de kanskje begynne på et lavere klassetrinn enn det alderen skulle tilsi. Denne situasjonen vil naturligvis foreldre helst unngå og et for dårlig tilpasset skoletilbud i Trondheim vil derfor ofte kunne føre til at forskerne ikke reiser hit.

De rødgrønne partiene i Trondheim ønsker helst at kommunen skal ha hånd også om det internasjonale skoletilbudet. I en situasjon hvor det rødgrønne flertallet kutter i skolen har de likevel valgt å bruke ressurser på å utrede etableringen av en kommunal konkurrent til de to gode private skolene. Dette vil naturligvis undergrave livsgrunnlaget for disse skolene. Slik kan SV få det som de vil. Private skoler kan tvinges til å nedlegge og kommunnen overtar. Denne prosessen er igangsatt med Arbeiderpartiets og Senterpartiets støtte.

Manglende kapasitet i de internasjonale skolene er et problem som må løses hvis kunnskapsbyen Trondheim skal få utvikle seg. Dette skjer imidlertid best hvis Birrallee og THIS får utvide og styrke sin virksomhet. Birrallee holder i dag til på Kalvskinnet Skole. Mye tyder på at SV har gitt opp kampen mot nedleggelsen av Kalvskinnet skole og Berg skole selv om de helst ønsker å utsette denne nedleggelsen til etter valget. Men når dette skjer vil det bli plass til utvidelser av Birrallee.

THIS holder til i de gamle lokalene til Befalsskolen på Rosenborg. I nabolaget holder Bispehaugen skole til. De har etter hva jeg forstår mye større lokaler enn de trenger. Så hvorfor kan ikke Bispehaugen flytte til Befalsskolelokalene mens THIS overtar lokalene på Bispehaugen. Et slikt bytte betyr sannsynligvis sparte lokalkostnader for Trondheim Kommune samtidig som THIS får tilgang til nye og større lokaler som de har behov for.

Jeg er imidlertid redd for at det rødgrønne flertallet i Trondheim sier nei til mangfold og alternative løsninger.

Les også disse sakene om SV’s vedtak:

- SV er maktsyke
- Friskole-forbud på kant med menneskerettighetene
SV vil ha offentlige privatskoler
Rødgrønn strid om skoler
- Kan få privatskoler uten kontroll
Oppsiktsvekkende vedtak

De borgerlige partiene og Rødt har tidligere avvist skolenedleggelser i 2009 med den begrunnelse at en ordentlig behandling av saken ikke tilsier bystyrebehandling før i februar eller mars. Dermed vil et vedtak skje så sent at det vil være uansvarlig å nedlegge noen skoler allerede fra høsten 2009 av hensyn til de praktiske forberedelser som må til for å flytte elever og lærere til en ny skole.  Det rødgrønne flertallet i Trondheim stemte imidlertid ned forslaget om å stoppe skolenedleggelser i 2009.

Ordfører Rita Ottervik har gitt klar beskjed til Oppvekstkomiteen om at hun ønsker saken avgjort i bystyrets januarmøte. Vanlig prosedyre er at komiteen behandler saken i sitt møte to uker før bystyretmøtet. I januar har Oppvekstkomiteen planlagt møte den 14. januar mens bystyret møtes den 29. januar. Men så har flere av de andre komiteene, for eksempel byutviklingskomiteen, bedt om å få behandle saken også.  Eventuelle skolenedleggelser berører tross alt flere spørsmål enn skolepolitikken. I Byutviklingskomiteen er det i dessuten ytret ønske om å behandle saken over to møter for å få en grundig behandling. Vanligvis blir slike ønsker akseptert. Denne gang har imidlertid ordføreren bedt om at Oppvekstkomiteen utsetter sitt møte en uke for å få med innspillene fra de øvrige komiteene og likevel være i stand til å levere en innstilling til bystyrets januar møte. Det har åpenbart vært viktig for enhver pris å behandle saken raskt, selv om det kan gi en mindre grundig og demokratisk saksbehandling.

Derfor er det grunn til å tro at Arbeiderpartiet allerede har bestemt seg for å legge ned minst to skoler allerede fra høsten av.  Også Rådmannen foreslår nedleggelse av to skoler, Berg og Kalvskinnet. Hvis man først skal legge ned skoler kan vurderingen i AP være at det er best å gjøre unna nedleggelsene raskest mulig. Så satser man på at velgerne har glemt det når det stunder til valg. Like lett er det nok ikke for SV, som liker å kalle seg et skoleparti. Og Arbeiderpartiet har ikke flertall i bystyret alene, selv om det innimellom kan virke som om de tror det.  Det er derfor duket for en rødgrønn maktkamp frem til bystyremøtet 29. januar, og vanligvis vinner Rita & Co slike kamper mot SV og Fagerbakke.

Skolebruksplanen er ingen enkel sak. I følge Rådmannens saksfremlegg er det betydelige beløp å spare på å legge ned noen av skolene. I tillegg er det slik at elevtallet på flere sentrumsnære skoler har stupt de siste årene samtidig som utkantskolene får stadig flere elever. Resonnementet har derfor vært at vi ikke har råd til å opprettholde en skolestruktur som ikke er tilpasset fremtidens behov.

Men så dreier skole seg om så mye mer enn bygninger og klasserom.  Det er ikke nødvendigvis de nyeste og beste skolene som kan vise til de beste skoleresultatene. Skolene er også viktig for nærmiljøet og lengre skoleveier til den nye skolen kan bety redusert trafikksikkerhet for skolebarna. På et høringsmøte som Høyre arrangerte med de nedleggingstruede skolene kom det frem at det ikke vil være lett å legge ned noen skoler.

Høringsmøtet viste også et usedvanlig engasjement blant foreldre, lærere og elever på disse skolene. En representant for foreldrene på Berg Skole kunne for eksempel fortelle at enkelte foreldre hadde brukt opptil 150 arbeidstimer på arbeidet mot nedleggelse. Disse arbeidstimene var blant annet brukt til å etterprøve Rådmannens beregninger. Mange av foreldrene er fagfolk på sine områder og kunne bidra med svært grundige innspill i saken.

Spesielt var det interessant å merke seg at alle skolene mente at skolebyggene var i langt bedre forfatning enn det Rådmannen hevdet, og dermed blir også de økonomiske regnestykkene ganske forskjellige. På Berg menert for eksempel Rådmannen at det er nødvendig å investere 170 millioner kroner i rehabilitering og nybygg mens foreldrene på den samme skolen mener man kan greie seg med noen få millioner kroner. Derfor var det interessant å merke seg at eiendomsutvikleren Ivar Koteng for noen dager gikk ut i Adressa og hevdet at han kunne påta seg å gjøre nødvendige oppussinger og nybygg for 40 millioner kroner.

Uten fagkunnskap på området er det vanskelig å være skråsikker på hva som er riktig, men det er ihvertfall en god grunn til å vurdere om samarbeide med private aktører kan være til kommunens og innbyggernes fordel. Og denne usikkerheten om kostnadene tilsier at det ihvertfall blir helt feil å tvinge gjennom en hastverksbeslutning om nedleggelse av flere skoler allerede i januar.

Det er jo ikke slik at en flytting av elevene ved skoler som skal nedlegges blir kostnadsfri heller. Skal elevene ved Berg flyttes til Singsaker Skole må man for eksempel finne  nye lokaler til en barnehage. Og i noen tilfeller vil en nedleggelse og flytting av elevene kreve utbygginger ved den skolen elevene skal flytte til.  Og hva skjer hvis elevtallene i skolekretsene endrer seg slik at det blir flere barn i sentrumsnære strøk. Hvis skolen er nedlagt og byggene solgt blir det både dyrt og vanskelig, kanskje umulig, å reetablere skolen.

Uansett hva man konkluderer med i skolestruktursaken er det viktig å ta seg den tid man trenger for å gjøre et godt vedtak. Det dreier seg tross alt om Trondheims fremtid.

Ønsker du å bli varslet om nye innlegg på Kjetils Blå Bølger? Klikk her:

Create an email alert for link:http://kjetilutne.wordpress.com/