Set i lyset af det generelle debatniveau på diverse avisers kommentator-spor er her et par gode tips:

Win An Internet Flame War
From Wired How-To Wiki

So it’s your first posting to an internet forum. You were on some band fanlist or something for a long time, reading and laughing and disagreeing, but never posting; until now. And you’ve written what you think is an intelligent, clear-minded opinion on a subject. Twenty minutes later, and you’re tearing out chunks of hair as a dozen people tear you a new net-hole.

Well, here are some tips so you can:
a) Recognize and refute these nefarious tactics.
b) Use them to your own nefarious advantage.

This article is part of a wiki. Contribute to it all you want, but please don’t start a flame war.

Contents:
* 1 It’s All About Semantics
o 1.1 The Refutation
* 2 Insults Never Fail
o 2.1 The Refutation
* 3 Never Get Upset, Even When You Are
o 3.1 The Refutation
* 4 Make an Ass Out of You and Them
o 4.1 The Refutation
* 5 The Ultimate Refutation
* 6 In the Future

It’s All About Semantics
“Let’s not get bogged down in semantics,” is one line you will never see on the internet.

Here’s the gist: you can tell that on many levels, the person you are arguing has made points you can’t really refute. But, if you can slightly change those points…

So, let us pretend someone has just said something along the lines of, “I don’t like Apple because I don’t like their ultra-proprietary nature.” You don’t appreciate that statement, as you are an Apple fan. But, you can’t really deny it. What you can instead do is deny a portion of the argument. Your response? “OS X is based on Unix! That’s not proprietary at all!” Score one for you.

The Refutation
You could attempt to explain your point. You could create a whole second long-winded post about the other ways in which Apple is proprietary. That won’t really help, much. It just gives the flamer a lot of new opportunities to find semantical arguments.

Do not try to bring up any other point, but instead take a note from the flamers, and turn their own arguments against them. “Yes, OS X is so non-proprietary, it can’t be installed on a non-Apple computer.” Walk away at that point! Saying anything else allows the flamer to deflect your counter.

Insults Never Fail
You don’t want to be too insulting. If you attempt to be truly offensive, you’ll likely lose any of the support you’d mustered from the previous response. So keep it minor.

However, while you’ll be keeping the words that are insulting minor, you want to keep the frequency of appearance of those words fairly major. Wherever you can, throw in an “Idiot,” or a “Can you even read,” or a “Are you 12 years old,” or “Great spelling there, genius!”

Sticks and Stones will break…if that doesn’t work, sign them up for massive amounts of spam mail!

The Refutation
Now, one should never point out spelling unless mistakes occur frequently, and then it is a fairly valid point. The point of an internet insult is two-fold; for the insulter to score an easy reputation-point, and to upset the insultee to the point that it comes out in their posts. If they can get you upset enough, you’re more likely to make a typo, you’re more likely to start swearing, and you may get so excitable that your points ramble and are that much easier to refute. Which brings us to…

Never Get Upset, Even When You Are
So the person who is responding to you isn’t even trying to address the points you raised, but is just saying you’re wrong and an idiot. Despite your many attempts at reasonable discourse, that is all this particular flamer is responding with; and it’s getting to you. (This comes up with some frequency in political debates.)
The Refutation

Even if it is, don’t let it … or at least, don’t let them know it is! If the flamer can see their insults are getting to you, they’ll just keep at it. You must always appear a happy and cheerful poster, even when you feel like wringing someones neck. If someone repeatedly calls you an idiot for holding a certain view, then start signing your posts with “Happily an idiot!” As they say, the truth hurts; if you show you’re hurt, you’re showing everyone else the flamer is telling the truth.

Make an Ass Out of You and Them
But mostly them. This is by far the easiest tactic in the flamer’s handbook. Thanks to anonymity, you are free to make any and all assumptions you can possibly think of. And, un-thanks to anonymity, it is impossible for someone to disprove an assumption. Any attempt at disproving the assumption will probably just lead to “further proof” of said assumption.

The Refutation
Just like with the insults, the best method isn’t to deny, but to accept. Get involved in enough flame-wars, and you will be assumed; gay (if you’re straight), straight (if you’re gay), ugly, jobless, high-school dropout, small dingaling, lonely housewife, and on and on and on.

If, for instance, you are a male, and you have mentioned that you prefer women to dress in a more demure fashion, you will most likely be called the more offensive version of “gay.” So, you may as well start calling yourself gay! If that’s the only argument someone can give, you’ve just taken it away from them.

The Ultimate Refutation
Is to just keep at it. You know you are right. You know they are wrong. Keep cool, accept the insults and assumptions, and point out how they use these flame-war tactics while you continue to make your valid points. Pointing out flame-war tactics is the pent-ultimate way to win a flame-war.

If a particular person says almost the same thing over and over again, while you continue to make logical arguments (while also ignoring/subverting their responses), you will be able to wear them down. Because, if that’s all they can offer, they’ll get tired of repeating themselves. If you’re able to bring up new, fresh arguments that don’t fall into the above traps, you will always be able to outlast your opponent.

In the Future
IntelFlame wars are no fun for those involved. Prized technophilic author Neal Stephenson once wrote: “Arguing with anonymous strangers on the Internet is a sucker’s game because they almost always turn out to be –or to be indistinguishable from– self-righteous sixteen-year-olds possessing infinite amounts of free time.”

In the future, those 16-year-olds grow up, but unfortunately for them and us, there will always be more 16-year-olds to replace them in the ranks of anonymous social media.

Luckily, there are growing bastions of social commenting forums where hiding behind the safety of anonymity is no longer a safe haven for foul-mouthed internet bottom-feeders. For instance, it’s a lot harder to start a flame war on sites like Facebook, where the recipient knows your full name and contact information.

Sites like Facebook are the start of a growing trend. The internet protocols used to identify web users are undergoing a gradual upgrade from IPv4 to IPv6. Where the limited number of IP addresses were running out under IPv4, it is possible to assign a unique IPv6 address to every unique internet user, and therefore, an online identity that sticks. Perhaps those big mouths on the internet will get a bit smaller knowing there is nowhere to hide.

Jacob og jeg er i gang med at skrive en e-bog om blogging. Et par af vores grublerier om emnet er omdrejningspunktet i den seneste blog for ErhvervsBladet.dk. Læs Overvejer du at blogge?

Denne saken er oppdatert 24.09.2009.

Jeg sendte Aftenposten mail i dag og spurte om grunnen til at de valgte å sensurere meg. Det hadde de ikke påsto de, det “hadde skjedd en feil” slik at henvisningen til min blogg ikke var kommet med i Dagfinn Nordbøs siste kronikk slik vi hade avtalt. De skulle sette den inn nå (4 dager etter at kronikken kom ut);

”Det siste store tabu”:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3277957.ece

Min kronikk “De tause, feige, unnvikende og kalkulerende“.

Utgitt på forsiden av ABC-Nyheter 24.09.2009 under “Borgerkronikk”;

http://www.abcnyheter.no/node/96347

Jeg ønsker i tillegg å fremheve hvordan Aftenposten igjen ønsker å sensurere andre mennesker som bidrar til å informere om uverdige forhold og maktmisbruk i samfunnet.

I Nordbøs opprinnelige tekst, skulle det henvises til mitt arbeid gjennom 17 måneder i;  “Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt“;

Dette har Aftenposten klippet vekk, og jeg skal ikke gå inn i spekulasjoner rundt denne kneblingen.

Her vises i anførselstegn, denne henvisningen som ble fjernet fra kronikken i forbindelse med teksten der den opprinnelig var satt inn;

“(…) Så mye for NAV-reformen. Hun måtte gå fra sosialkontoret uten en krone til mat og med ubetalt husleie fordi en annen offentlig etat hadde begått flere grove saksbehandlingsfeil. Hun klaget og vant til slutt, men var blitt ydmyket på det groveste enda en gang. Slike ting skjer hver dag, uten den minste konsekvens for de udugelige. “Grelle eksempler på hvordan systemene forsvarer seg selv, finnes bl.a. på Jeanines meget velformulerte Blogg http://bit.ly/K24rT…” (…)”.

Headingen går som følger på forsiden til Aftenpostens kronikker;

“Hvorfor tør ingen fortelle en offentlig ansatt at han er udugelig”?

Vel,vel vel…

Hva kan man si til det, hva kan man tilføye, hva kan man gjøre…..

- Slike spørsmål vil bare fortsette og fortsette å frontes i det uendelige, og definisjonsmakten vil stille seg tilsynelatende like uforstående bak sine overskrifter hver eneste gang.

Hvorfor?

Bred opplysning om ukultur, maktmisbruk og udugelighet er forlengst “utgitt” og opplyst om, men majoriteten av avsløringene holdes godt innesperret, og nøkkelen er kastet.

http://bit.ly/K24rT…

- Nordbø slipper til i media.

- Det gjør ikke jeg.

Jeg takket ham underveis så mange ganger for i alle fall hans vilje til å forsøke å belyse det arbeid jeg har nedlagt med mye av den problematikken han fremsetter i sin kronikk ved å tilby meg plass i kronikken for henvisning til min blogg.

Nordbø sendte meg altså hele sin upubliserte kronikk for en del uker siden for gjennomlesning med den begrunnelse at han trodde at jeg ville være interessert i et slikt materiale -  en tid etter at jeg hadde oversendt hele mitt arbeid til, og  spurt hans tidligere kone Shabana Rehmann (en av over 100 personer i tidens løp) om hun kunne være villig til å utgi informasjon om mine avsløringer om maktmisbruk i det offentlige.

Jeg ble deretter spurt om det var greitt om han henviste til min blogg.

Vi ser jo hvordan det gikk.

Jeg er syk, har holdt på å dø og har vært innlagt på Ullevål 3 ganger i vår og sommer. Trakasseringen fra det offentlige har allikevel vært konstant, og det er ingen vei ut. Slikt kan ikke lenger ties ihjel. Et hvert menneske er ansvarlig for å utføre sitt yrke med faglig forsvarlighet, etikk og moral.

Hvis disse blir “tvunget” av sine overordnede å utøve beslutninger og sette frem trusler og andre uakseptable former for gjengjeldelser eller / og trakassere og mobbe personer som befinner seg i en svært utsatt situasjon der de ber om hjelp og assistanse, skal disse uansett være ansvarlig for egen agering.

De som da velger å ikke rette seg etter de opprinnelige retningslinjer og overordnede føringer som etter loven skal følges i en hver etat, vil med vitende og vilje være med på – i ytterste konsekvens, og utføre forbrytelser i den offentlige tjeneste. De vil kunne rammes av Straffeloven under blant annet de følgende paragrafer;

§ 124. En offentlig Tjenestemand, som retsstridig benytter sin offentlige Stilling til at formaa eller at søge at formaa nogen til at gjøre, taale eller undlade noget, straffes med Bøder eller Tjenestens Tab.

§ 125. En offentlig Tjenestemand, der forleder eller tilskynder nogen ham i offentlig Tjeneste underordnet eller hans Opsyn undergiven Tjenestemand til at forbryde sig i denne Tjeneste, eller som bistaar ham dermed eller vidende lader ham gjøre det eller som misbruger sin offentlige Stilling til at tilskynde en anden offentlig Tjenestemand til Forbrydelse i Tjenesten eller til at bistaa ham dermed, straffes efter de samme Straffebud som denne.

Straffen kommer til Anvendelse uden Hensyn til, om den anden Tjenestemand paa Grund af god Tro eller af andre Grunde ikke er strafskyldig.

Håper at jeg i mine blogginnlegg som er listet opp under her, har klart å gi en tilnærmet fornuftig belysning av hvorfor alle ansatte, helt fra de “på gulvet”, til mellomledere og helt opp til øverste ledelse har et like stort ansvar for de forbrytelser i den offentlige tjeneste som de både samlet og hver for seg,  er villige – og i stand til å gjennomføre.

Vi er alle i stand til å ta et valg, og spesielt de som har ansvaret for å ta vel imot de av oss som har behov for bistand av ulike slag, bør være seg særdeles bevisste på at de til en hver tid forvalter sitt embete med faglig forsvarlighet og et sunt skjønn.

Brukere /kunder av etatene som systematisk har blitt trakassert tiet ihjel og effektivt eliminert, forvises med sine historier til blogger og debattfora – og selv der, finnes et hierarki som generøst fremhever og bedagelig skjuler hvem som skal få lov til å slippe til og fremheves ut fra subjektiv selektering.

Ignoransen og kneblingen bidrar til at systemet tar ytterligere vare på seg selv, da de som har varslet om misligheter og allerede ligger nede der de befinner seg i det ytterste behov for bistand og hjelp som aldri kommer, således og uvergelig blir betraktet som en slags pariakaste.

- Når de godkjente meningsbærere “holder kjeft” om tilstandene, så vil mange også tro at det er slik det skal være.

Slik er det bare….

Media vil kanskje selv la “bomben springe” når de bestemmer seg for at “tiden vil være inne” – der de nok en gang kan påberope seg å ha “oppfunnet kruttet”.

Men jeg har fremdeles en klokketro på at det også finnes uttallige mennesker “der ute” som evner å tenke selv.

Her har Bloggurat belyst noen få blogger som skriver om Nordbøs kronikk….

Jeg vet ikke hvordan jeg får lenket denne bloggposten inn der, og Bloggurat har – av en eller annen grunn, aldri lenket til min blogg på deres forside, selv når bloggen min har vært blant de 15-20 mest leste ….

Bloggurat

Her står linker til alle mine blogginnlegg;

Avsløringene i blogginnleggene bør settes fokus på, da dette dreier seg om et skjult men grundig og omfattende maktmisbruk som tar plass i offentlig sektor, og som er dokumentert i egenopplevd sak over flere måneder og år i form av dokumenter og lydopptak.

Overgrepene er sterkt med på å bidra til det store kollaps vi nå bevitner på mange områder i samfunnet. Jeg håper på at “godkjente meningsbærere” til slutt vil ønske å belyse de grove misligheter som mange ganger tar plass bak lukkede dører.

Media har per i dag ikke ønsket å kringkaste denne form for skjult trakassering i det offentlige rom, og over 100 aktører som er gjort kjent med disse forholdene har valgt å tie det hele ihjel;

Om meg; Bakgrunn og historie;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/17/om-meg-bakgrunn-og-historie/

Hvem av oss skal få lov til å formidle virkeligheten bak “virkeligheten”?

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/30/hvem-av-oss-skal-fa-lov-til-a-formidle-virkeligheten-bak-virkeligheten/

Direktørene i NAV var de siste som ønsket å hjelpe, da det var de som sto bak maktmisbruket.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/26/direkt%C3%B8rene-i-nav-var-de-siste-som-%C3%B8nsket-a-hjelpe-da-det-var-de-som-frontet-maktmisbruket/

Artikkelserien om Nav som Aftenposten stoppet.

http://sommer17.wordpress.com/2009/06/26/artikkelserien-om-nav-som-aftenposten-stoppet-2/

NAVs ledelse ba om innspill, men knuser brukere som påpeker misligheter. Tapet møtereferat fra grove represalier.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/23/navs-ledelse-ba-om-inspill-men-knuser-brukere-som-papeker-misligheter-tapet-referat-fra-grove-represalier/

NAV Nordstrand Arbeid underslår min klage til Trygderetten i hele 8 måneder – og lyver til meg om det!

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/15/nav-nordstrand-arbeid-underslar-min-klage-til-trygderetten-i-hele-8-maneder-%E2%80%93-og-lyver-til-meg-om-det/

Bruker pressen oss som offerlam på vilkårlige premisser?

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/13/siste-sjanse-til-opplysning-dette-skal-skjules-til-etter-valget/

Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1);

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/05/forbrytelser-i-den-offentlige-tjeneste-del-1/

Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 2).

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/22/forbrytelser-i-den-offentlige-tjeneste-del-2-2/

NAVs overstyring får Soria Moria-erklæringen til å fremstå som det ultimale hån overfor allmennheten.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/29/navs-overstyring-far-soria-moria-erkl%C3%A6ringen-til-a-fremsta-som-det-ultimale-han-overfor-allmennheten/

Er det på tide å skifte ut enkelte ansatte i Arbeidstilsynet?

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/18/er-det-pa-tide-a-skifte-ut-enkelte-ansatte-i-arbeidstilsynet/

Sjefgrisen Napoleon fordeler knapphetsgoder etter prinsipper som han ikke ønsker å etterleve selv!

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/01/sjefgrisen-napoleon-fordeler-knapphetsgoder-etter-prinsipper-som-han-ikke-%C3%B8nsker-a-etterleve-selv/

Er arbeidssøkere og trygdede arbeidssky, eller er de nektet grunnlovsfestede rettigheter?

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/19/er-arbeidss%C3%B8kere-og-trygdede-arbeidssky-eller-er-de-nektet-grunnlovsfestede-rettigheter/

Hvordan unnlatelse av hjelp kamufleres.

http://sommer17.wordpress.com/2009/06/27/hvordan-unnlatelse-av-hjelp-kamufleres/

Regjeringen krenker Grunnlovens § 110c, og overser den sosialkriminalitet kommunene begår.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/02/regjeringen-krenker-grunnlovens-%C2%A7-110c-og-overser-den-sosialkriminalitet-kommunene-begar/

Muligheten til å løfte flere mennesker ut av fattigdom, som den sittende regjering har gitt blanke blaffen i!

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/25/muligheten-til-a-l%C3%B8fte-flere-mennesker-ut-av-fattigdom-som-den-sittende-regjering-har-gitt-blanke-blaffen-i/

Usynliggjøring av et stort svik.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/25/usynliggj%C3%B8ring-av-et-stort-svik/

“Et moralsk svik” blir for tamt – “Sosialkriminalitet” vil være dekkende!

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/19/et-moralsk-svik-blir-for-tamt-sosialkriminalitet-blir-dekkende/

Skam deg, Axel West Pedersen!

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/21/skam-deg-axel-west-pedersen/

Hvordan står det til på våre sosialkontor?

http://sommer17.wordpress.com/2009/07/30/hvordan-star-det-til-pa-vare-sosialkontor/

Mottar vi den hjelp som de frivillige organisasjonene lover oss?

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/02/mottar-vi-den-hjelp-som-de-frivillige-organisasjonene-lover-oss/

Psykopater i lederstillinger.

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/14/psykopater-i-lederstillinger/

NAV; “Ingen ønsker å stå fram med navn grunnet frykt for represalier fra ledelsen.”

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/18/nav-ingen-%C3%B8nsker-a-sta-fram-med-navn-grunnet-frykt-for-represalier-fra-ledelsen/

“NAV-direktør trekker seg”;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/10/nav-direkt%C3%B8r-trekker-seg/

Personvern.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/16/personvern-og-nav/

Vi opplyses ikke om at de nye lyspærene kan være livsfarlige.

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/06/vi-opplyses-ikke-om-at-de-nye-lysp%C3%A6rene-kan-v%C3%A6re-livsfarlige/

Vaksinen mot svineinfluensa, kan smitte deg med Guillian-Barre syndromet.

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/03/vaksinen-mot-svineinfluensa-kan-smitte-deg-med-guillian-barre-syndromet/

For syk til arbeid er fastslått. Nektes uføretrygd!

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/09/for-syk-til-arbeid-er-fastslatt-nektes-uf%C3%B8retrygd/

Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1);

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/05/forbrytelser-i-den-offentlige-tjeneste-del-1/

”Ti bud til en ung mann som vil frem i verden”

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/%E2%80%9Dti-bud-til-en-ung-mann-som-vil-frem-i-verden%E2%80%9D/

Norsk narkotikapolitikk og fattigdom.

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/03/norsk-narkotikapolitikk-og-fattigdom/

“Presset til taushet” Del 1 av 2;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/130/

“Presset til taushet” Del 2 av 2;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/presset-til-taushet-del-2-av-2/

Uten den mest elementære mellommenneskelige kunnskap.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/uten-den-mest-element%C3%A6re-mellommenneskelige-kunnskap/

Det største eventyr jeg har lest;

http://sommer17.wordpress.com/2009/06/28/det-st%C3%B8rste-eventyr-jeg-har-lest/

Blogguniversets Persona Non Grata.

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/08/blogguniversets-persona-non-grata/

Dagfinn Høybråten har løsningen!

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/27/krfs-fattigdomsplan/

Kommer til makten på gale premisser?

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/15/kommer-til-makten-pa-gale-premisser/

Informasjonen som knebles i det offentlige rom. (Bloggvalget);

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/17/informasjonen-som-knebles-i-det-offentlige-rom-bloggvalget/

Konseptet i NAV-skandalen kopieres og videreføres til sykehussektoren…

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/18/konseptet-i-nav-skandalen-kopieres-og-videref%C3%B8res-til-sykehussektoren/

Nå må slike komatøse ultrastupide ignoranter FJERNES PERMANENT fra sine stillinger en gang for alle!

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/19/na-ma-slike-komat%C3%B8se-ultrastupide-ignoranter-fjernes-permanent-fra-sine-stillinger-en-gang-for-alle/

Viktig informasjon i blogger, blir fortsatt kneblet;

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/21/viktig-informasjon-i-blogger-blir-fortsatt-kneblet/

Nå sitter jeg å leser på bloggen til Ida Wulff, det var en periode jeg ikke gadd å lese bloggen hennes, fordi jeg blei så sinnsykt lei snakk om festing og kafemøter, så jegdroppet det, men nå tok jeg turen innomfordi det stodhun var iAfrika. Jeg scrolla nedoer, til dit jeg så hun skulle dra å lesete meg oppover til toppen!

Foto: Idawulff.com

Da jeg hadde lest alle innleggen fra da hun dro til i dag fikk jeg helt vondt inni meg. Det møte hun må ha hatt med de kvinnene/jenten må ha vært ubeskrivlige. Jeg beundrer denne Ida får å fått denne turen, og jeg synes det er kjempe bra at hun har takket ja til noe sånt, at hun har gjort så hun faktsik kan hjelpe folk, imotsettning til å få sponsorerer fra nelly, nettsiden, osv.
Så bra som bloggen til Ida er nå har den aldri vært før, disse innleggene er noe av det fineste og sterkeste jeg har lest!

Foto: Idawulff.com

Hva mener dere om at Ida er i Afrika & boggen hennes?

Hvem av oss som på nært hold opplever eller står midt oppe i absurditeter og overgrep fra offentlig forvaltning er det som skal få lov til å slippe til i de “meningsbærende” medier med vår informasjon? Hvorfor blir vi konsekvent og ettertrykkelig kneblet i det å belyse et omfattende grovt maktmisbruk som tar plass i realiteten i all sin gru, godt skjult bak de velfriserte vrengebilder som spilles av i nyheter og aviser og som står så langt fra et dypdykk i et katastrofalt og reellt virkelighetsbilde som overhodet er mulig?

Det er ikke oss bloggere og samfunnsdebattanter – enda – om noensinne.

På de mette selvtilfredse velforsørgede ignoranters alter, ofres den jevne allmue i innbyrdes kiv og stridigheter. Det pågår et høyt profilert narrespill, der agendaen synes å være ment som en tåkelegging av den uttalte motvilje som den privilegerte stand ser ut til å hyse overfor ivaretakelsen av de lovfestede rettigheter som vanskeligere stilte av oss har krav på. De ytterst få sanksjoner allmennheten gjennom tidene har hatt å benytte seg av overfor utstrakt maktmisbruk og vilkårlighet, har til alt overmål blitt grundig sabotert med den ytterste selvfølgelighet av definisjonsmakten.

Jan Frode Haugseth-  ph.d., Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, er endelig den profilerte person som har fått lov til å slippe til i det brede lag av media med sannheter som sjelden kommer på trykk, og som gjør et hederlig forsøk på å fremheve de ihjeltielser og den utestenging som mange opplever å bli møtt med når de har noe viktig å formidle. Det håper jeg at også veldig mange med ham ønsker å sette søkelys på fremover. Alt for mange kritiske røster blir i dag ignorert i det offentlige rom;

“Du setter dagsorden”

“(…) Redaksjonene oppfordrer leserne til å forholde seg kritisk til sosiale medier. Vil vi noen gang få se samme type omsorg i forhold til de tradisjonelle mediene? I motsetning til bloggere og tvitrere, påberoper avis- og TV-mediene seg å beskrive og formidle virkeligheten. Men det er ytterst sjeldent at redaksjonene problematiserer sin egne suverene makt til å definere hva som inngår i denne virkeligheten.

Redaksjoner er portvakter, som bestemmer hvem som skal få komme til orde i for eksempel en debatt. Redaksjonens kriterier for utvelgelse er ofte skjulte for leserne, noe som gjør at det kan være vanskelig for folk å delta med egne meninger i debatten. Enkelte meninger holdes bevisst vekk, og leserne får aldri en oversikt over hvilke (…)”.

http://www.aftenposte…

Her vises utdrag fra en debatt, som i følgende innlegg gir en bredere belysning av de bakenforliggende årsaker til denne problemstillingen i Norges kanskje mest besøkte debattråd gjennom tidene som har blitt holdt svært “skjult” hva omtale og store oppslag angår, men som allikevel i dag 30.08.2009 har oppnådd hele 420006 treff -

“Politikere i Norge, gir blanke søren i de 530.000 mennesker som lever under EU sin fattigdomsgrense”;

“Kvinne_07″;

“(…) Eliten driver for tiden kultur kamp, og miljøvern kamp, og like rettigheter for smale grupper i samfunnet.

Viktige saker, bevares, men de fleste av meningsbærende rammes verken av arbeidsløshet, sykdom, skader eller lyter, og havner derved ikke i de endeløse køer på NAV.

Eliten i dagens Norge rammes sjeldent av lammende fattigdom, og/ eller i kø på sosial kontoret.

Det tar tid å bli såkalt rikssynser, mennesker også hentet fra en eliten ofte, som selv har det inderlig vel både sosialt, kulturelt og økonomisk. Helse, og utdannelse, er på et vis også “arvelig”, slik segmenteres samfunns klassene, slik segmenteres fattigdom, kulturell og sosial ulikhet.

“De”, “eliten” har sluttet å bry seg ofte, om den urett som ikke rammer dem selv, herunder fattigdomsproblematikken.

I stedet spres det myter, ”om verdens beste land å bo i mer”; at dette kanskje i første rekker gjelder deres egen ”samfunnsklasse”, middelklassen, sies det heller ikke noe om.

Utad ”snobber” de ofte nedad, man forfekter ofte felleskap, likhet og muligheter for alle.Få vil innrømme sin egen makt til både sette dagsorden, og til å definere begrepene.

I praksis definerer de samme, både begrepene, og setter dagsorden nesten overalt i samfunnsdebatten, denne lille elite, som ofte selv benekter å tilhøre den, i en slag misforstått ”folkelighet”.

I disse dager, finnes det dessverre heller ikke noen Amalie Skram, for eksempel, selv om vi kanskje (som) aldri før, har trengt til en sådan skrivefør person som henne, som i sin samtid, satte søkelys på urett.

I disse dager har man nesten ikke noen ,som i det offentlige rom søker å sette søkelys på norsk fattigdom, NAV reform, Helsereform med mer, hvordan dette virker på enkelt menneske, og hvordan selve menneskeverdet syntes å forvitre i en kapitalistisk turbofart.

- Og hvor selv rendyrket sosialdarwinisme, riktignok omskrevet til mer “stuerene begreper”, synes som gangbar politikk, uten alt for mye søkelys rettes mot utviklingen i det offentlige rom.

I praksis kjemper ”eliten i Norge”, ofte kun for egen grådighets kultur, mye vil som kjent ha mer, både i form av sosial og kulturell status, samt påfølgende økonomisk grådighet, ”fordi vi fortjener det”, i beste L`Oreal stil…

“Deres barnebarn, vil kanskje dømme dem“…

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=8&ThreadID=233635&s=1&page=59

Jeg har plassert min blogg i Oslo på norske bloggkart!

Så åbner vi for bloggen. Fire spændende profiler vil løbende kommentere dette års Tvfestival. Glæd dig til spændende indlæg fra:

Dette teppet så deilig ut! Ble inspirert til å sette i gang med noe lignende etter hvert. Teppet er satt sammen av mange små lapper, både heklede og strikkede. De er deretter sydd sammen, og det er heklet en kant rundt det hele. Stilig, og litt annerledes enn de vanlige lappeteppene. 

Les mer om teppet og besøk samtidig en fin blogg her: http://ljo-s.blogspot.com/2009/04/mormorteppet-er-ferdig-og-i-bruk.html

Men først skal jeg hekle nytt babyteppe til nytt tantebarn på vei. Det er alltid koselig å gi noe håndlaget. Må bare finne ut hva slags teppe jeg skal hekle denne gangen. Det er ikke alltid så lett å finne hekleoppskrifter. Det finnes mest strikkeoppskrifter. Tips mottas med takk!

Tidligere har jeg heklet ett ensfarget teppe (mangler bilde), ett med striper og ett lappeteppe. Tepper er et lite prosjekt, og krever litt tålmodighet, men det er moro å se når det tar form, og er samtidig gøy å holde med noe over tid. Da føles det ekstra godt å komme i mål. : )

Har i tillegg prøvd å hekle litt andre ting til babyer: votter, luer, hatter, kjoler. Det fins utrolig mye fint man kan lage, og det er moro å finne tips på nettet, både på div. blogger og salgssider. Inspirasjon er viktig for kreativiteten, og i tillegg kan man lære mye av å se og lese om andres prosjekter. Blogging er en fin ting! : )

Det neste jeg har lyst til å prøve meg på er å hekle klær til babyer. Bukser, gensere, dresser osv. Spennende å prøve noe nytt, og gøy å bli bedre på det man holder på med. Tar gjerne imot tips!

På denne siden var det utrolig mye fint! Ta en titt, her kan du handle håndlagede produkter til store og små. Du finner tøfler, votter, luer osv. http://varmbylise.com

Ha en fortsatt kreativ og fin sommer!

Bloggere vil gerne høre fra virksomheder og PR-folk. Det viser en undersøgelse fra det globale PR-bureau Text 100. Og bloggerne foretrækker e-mail.

Bloggere er det nye store spøgelse i PR-åbenbaringen. De her folk, som ud fra en passion – og ganske ofte dagligt – skriver om et emne, der optager dem. Mest kendt lige nu er vel formentlig Dorthe Toft, som afslørede Bagger-sagen. Men der er mange andre, og de bør indgå i din PR-strategi.

Nu har det globale PR-bureau Text 100 undersøgt bloggerne. Langt de fleste af dem vil gerne have kontakt med PR-folk og virksomheder. Faktisk siger næsten 90 % af de interviewede bloggere, at de gerne vil have historier fra virksomhederne.

Men det er ikke helt ligegyldigt, hvordan de får informationen. Bloggerne foretrækker de elektroniske kommunikationsformer – e-mails og ikke mindst RSS feeds. Det skyldes formentlig at langt de fleste bloggere blogger i fritiden.

Det er dog vigtigt at forstå, at bloggere ikke er journalister. Hvor en journalist formentlig vil være glad for, at du sender en god historie til ham ud af det blå, foretrækker hele 77 % af de europæiske bloggere, at der har været kontakt forud.

Som jeg læser undersøgelsen, er det egentlig blot en bekræftelse af, at bloggere ser deres medie som sociale. Derfor er det stadig en god ide at følge med på bloggen og kommentere nogle af bloggerens indlæg, før man forsøger at pushe sin ide til en historie.

Sådan kommer du i gang:

• Først skal du finde de bloggere, som er interesseret i din branche eller produkt. Måske er der ingen, måske er der rigtigt mange.
• Herefter begynder du dagligt at følge deres blog, og på et tidspunkt kan du så begynde at kommentere deres indlæg.
• Først til sidst kan du lige så stille og roligt begynde at give bloggeren ideer til historier.

Hernes’ polemikk i Morgebladet viser at norske medier har mye å lære av bloggere, og at drømmen om å ta betalt for innhold på nett fortsatt mangler forankring i virkeligheten.

Hvem skulle trodd at jeg, som i et tidligere liv har stått på barrikadene og kjempet mot uholdbare elementer i Reform 94, skulle ha noe positivt å si om Gudmund Hernes? Men nå når jeg har lest Morgenblad-kronikken som har vakt slik debatt denne uken, synes jeg faktisk Hernes leverer en god polemikk av noe som er et vedvarende og aktuelt problem: pressens tildels dårlige, tildels inkonsistente siteringsgspraksis.

Som mangeårig blogger er det å kreditere og lenke til kildene mine en selvsagt ting. Som journalist har jeg følt på begrensningene i tiden mange mediebedrifter trodde at å lenke var ensbetydende med å miste lesere – og tillagt organisasjonens lenkepolitikk stor betydning i en jobbsøkersituasjon.

Nå opplever jeg faktisk at norske nettmedier har blitt mye flinkere til å lenke til kildene sine det siste året: vi har sett utspill som dette om behovet for en felles nasjonal lenkepolitikk, og det er kanskje også grunn til å minne om vår søsterorganisasjon, DONA’s, utmerkede lenkemanifest.

Hernes tar riktignok utgangspunkt i papiraviser, men internett gir oss en mer gjennomsiktig medieverden hvor dårlig krediteringspraksis lett avsløres, også i papiraviser, og leserne i større grad forventer å kunne gå rett til kildene. Hvis jeg leser noe interessant vil jeg gjerne finne ut mer, og gjerne dele, ikke bare saken men også hvor de kan lese mer, med andre.

En del av probemet her er også medienes ønske om eksklusivitet, som ofte gir seg merkelige utslag, deriblant til tider underlige ideer om ikke å sitere konkurrenter. Ideer som for omverdenen gjerne fremstår som bisarre og uredelige – noe jeg har beskrevet nærmere her (på engelsk).

Men dårlig siteringspolitikk skaper ikke bare et troverdighetsproblem overfor leserne. På nett skyter man seg også litt i foten når man ikke lenker til kildene sine: man kutter seg selv av fra både samtalen og lenkeøkonomien.

Som blogger er jeg bortskjemt med samtaler i hypertekst. Hvis jeg vil informere noen om at jeg har skrevet om dem,  eller invitere dem til samtalen om det jeg drøfter, lenker jeg til bloggen eller nettsiden deres. Så lenge motparten er bevandret i dette nettspråket betyr det at jeg også kan stille konkrete eller generelle spøsmål og få svar – som f.eks her og her og her.

Når det gjelder lenkeøkonomi: de bloggende blant dere vet sikkert av erfaring at jo mer du lenker til andre, jo mer lenker de til deg – og her er det slett ikke sikkert at nettavisenes lenker gir mer trafikk enn bloggernes. Min erfaring, etter at min personlige blogg er blitt lenket opp både av prestisjemedier som The Washington Post og Financial Times, så vel som A-list bloggere som Jeff Jarvis og Dave Winer, er at de sistnevnte gir suverent mer trafikk enn nettaviser – og ofte mer verdifull trafikk i den forstand at det er mye mer sannsynlig at bloggeleserne legger igjen gode kommentarer og/eller blogger om det du har skrevet og tilføyer sine synspunkter.

Sistnevnte understøttes også av Journalisten.no’s erfaringer: saker som omhandler bloggere blir ofte de suverent mest debatterte sakene.

Hvorfor lenking er så viktig og riktig for nettaviser ble godt beskrevet her om dagen av Ryan Sholin, i en artikkel jeg må innrømme at jeg valgte å overse lenge fordi jeg trodde den bare brakte gammelt nytt.

Det var ikke tilfelle, Sholin bygger videre på eksisterende argumenter og gir fem grunner til hvorfor lenking er essensielt for nettaviser: 1) Fordi vi skylder leserne våre å gi dem all den informasjonen vi har tilgjengelig 2) Fordi å lenke til kilder viser at du er en borger av nettet, ikke bare et produkt på nettet 3) Fordi det er den beste måten å koble oss direkte opp mot nettsamfunnet i byen vår 4) Fordi vi på ingen måte vet alt, men vi vet stortsett hvor vi skal finne ut det vi ikke vet 5) Fordi det gjør jobben din enklere (les hele posten for å få de fulle argumentene)

Og når vi først snakker om lenkeøkonomi, må jeg innrømme at Hernes’ kronikk også minte meg på medienes utfordringer på forretningssiden. Jeff Jarvis har en mye referert tese om at mediene må fokusere på det de gjør best og lenke til resten.

Her feiler flere norske, som utenlandske, medier ofte på begge sider av spekteret: de er verken flinke til å lenke til det de ikke er best på selv eller rendyrke det de faktisk er best på, men prøver forgjeves å strekke over alt – med det resultat at hovedinntrykket blir middelmådighet.

Og middelmådighet er et ganske dårlig grunnlag for å kreve betalt for innhold på nett, som plutselig er blitt slik en forførende ide igjen for en kriserammet mediebransje. Eller for å spinne videre på dette glimrende argumentet fra Chris Anderson: å ta betalt for resirkulerte nyheter, eller for eksklusive nyheter du vet vil bli resirkulert andre steder, er neppe noen god forretningsmodell (min formulering, les hele argumentasjonen her).

Les også:

• Helge Øgrim: For Mye Avskrift

• Astrid Meland: Plagiat?

• Espen Andersen: Journalister og andre Plagiatører

• Hanne L Kirkenes: Leserne ser deg: Om sitering og journalistisk kvalitet

Helg er tid! Blant annet tid til å surfe litt fram og tilbake på nettet. På twitter twitres det iherdig om http://bloggcamp.no/, og på vg.no rapporteres det. Akkurat det har jeg faktisk fått med meg! Jeg vet hva bloggcamp er, hurra! Spennende og nytt for meg.

Samtidig sitter jeg igjen med et litt urolig usikkerhetens magepirk. En hjemme alene i min egen bloggverden- følelse. VG har  intervjuet unge og lovende bloggere i forbindelse med campen. Bloggere som gir gode råd og nyttige tips “in the making of a sucsessful blogg”.

Og! Det vil jeg jo, ha en blogg som når ut med det jeg ønsker formidle! Men, så var det denne magefølelsen som har sneket seg inn på meg: Er jeg for gammel for dette?

Sammenlignet med disse fremmadstormende unge menneskene, trygge på sin bloggverden, får jeg et bilde av meg selv på balansevekt. Jeg sitter klar på min side av vekten i det disse tungvektsbloggerne lander på andre siden og forårsaker at jeg farer som en prosjektil gjennom luften som den lettvektsbloggeren jeg er! Forsvinner ut i det store tomme nettintet helt uten sikkerhetsnett. Jeg er ikke akkurat helt ung og lovende lenger, og uten den samme inngående forståelsen av nettets hemmeligheter som mine medbloggere. Jeg er mamma, lærer og en bråte andre ting – men noen tungvektsblogger er jeg altså ikke! Enda.

Skriv ærlig og personlig, sier tungvekterne. Jo, det vil jeg i aller høyeste grad påstå at jeg gjør. Men, dog vil dette aldri bli noen dagbokblogg. Nix! Kan ikke helt se at det er særlig interessant å lese om at jeg ser ut som haugtussa om morgenen, at svetten driver etter trening, og at jeg med strittende hår løper etter bussen. Nope. Slikt smått og stort kan jeg kanskje finne på å skrive på FB. Så er det sagt! Samtidig skal man jo aldri si aldri. Kanskje vil det av og til snike seg inn skriblerier om svette haugtusser også.

Det jeg kan avsløre, er at  jeg har en en ung elegant elefant tatovert på leggen, det er både ærlig og personlig. En elefant som skal få eldes i takt med meg. Den er i øyeblikket ung og hårløs. Men, på sikt forventer jeg at den vil utvikle seg til en skrukkete, hårete og sjarmerende mammut som fredfylt får eldes i takt med meg. Den skal være noe jeg stolt viser fram når jeg befinner meg på siste del av livsreisen.

Det som imidlertid er veldig hyggelig, er at det finnes bloggerer som skjønner slike usikre sjeler som meg! Thomas Moen har skrevet et informativt innlegg om det å blogge. Der må jeg innrømme at jeg lærte en hel del nytt. Ikke visste vel jeg at det fantes egne bloggsamfunn *bluss*.  At dette faktisk er big business…oki? Reklame og inntekter…vel vel…. Sikkert greit og kjekt. Da følte jeg meg plutselig en ørliten tanke naiv i tillegg! Min bakgrunn for å blogge er i utgangspunktet å skrive om ting jeg brenner for! Nå ut til flest mulig med hjertebarn-sakene mine! Jaja, det gode er at jo mer jeg leser, jo mer lærer jeg om bloggverdenen… tror jeg.

Og så er vi tilbake ved begynnelsen igjen. Til tanken om at: Er jeg rett og slett for gammel for dette?! Etter å ha lest VGs artikkel om bloggere på camp, så sitter jeg jo igjen med et bilde av at gjennomsnittsbloggeren er UNG og fremmadstormende. Hallo? Opplys meg! Er det slik?

35 år og blogger…føler meg som en utrydningstruet dyreart! Men,  jeg er ikke villig til å gi meg av den grunn. For akkurat nå er det en ting som er helt sikkert, og det er at jeg har ikke tenkt å gi meg! Jeg har kommet for å bli. I will survive, og det om jeg  så må klore meg fast!!!

Jeg er ingen Ida Wulff med et ekstremt antall hits, det har jeg skjønt! Men jeg er her.

Som et lite P.S.

Britiske bloggere er fradømt retten til anonymitet etter at The Times gikk rettens vei for å avsløre identiten til den anonyme politibloggeren NightJack. Bloggere stiller spørsmålstegn ved avisens motiver.

- Siden blogging essensielt er en offentlig, ikke en privat, aktivitet, kan ikke bloggere forvente anonymitet, heter det i dommen som den selvsamme avisen skriver vil drepe anonym blogging.

Mange britiske bloggere er ergelige på The Times for å ha fremprovoserte dommen. Nå kan det reises enkelte gode argumenter mot den Orwell-pris-vinnende NightJack bloggen, som skrev åpenhjertig om det å være politimann – først og fremst at politisakene han beskrev til tross anonymisering kanskje kunne spores – men The Times avslørte også identiten til den populære sexbloggeren Girl With A One Track Mind i 2006.

Den avsløringen manglet fullstendig en forankring i den “i offentlighetenes interesse argumentasjonen” som The Times brukte i NightJack-saken, og nevnte blogger, nå alment kjent som Zoe Margolis, skriver godt om hvordan det opplevdes her.

- Med den nåværende situasjonen i Iran blir vi minnet på behovet for anonymitet på nett for de menneskene som bokstavlig talt risikerer livet sitt for å få ut budskapet. Så denne avgjørende dommen i britisk rett er ekstremt bekymringsfull og en trussel mot vår rett til personvern, skriver Margolis i en kommentar til NighJack-dommen.

Suw Charman-Anderson, en veteran på den britiske bloggescenen, tvitrer: “Det virker som The Times synes at det er en fin sport å oute bloggere, men de beskytter sine egne kilder når det er i deres interesse å gjøre det.” Justin McKeating, som skriver den populære politiske bloggen Chicken Yoghurt, har en lengre argumentasjon i samme gate her.

NighJack-saken er forståelig nok et mye diskutert tema i den britiske bloggesfæren akkurat nå, jeg synes spesielt Paul Bradshaw og Gary Andrews problematiserer saken godt.

Journalism.co.uk har mange gode lenker om den, og Judith har fulgt opp med et par ekstra lenker på sin private blogg. I NightJacks tilfelle er bloggen nå etter det jeg forstår blitt fjernet.

For ordens skyld: Journalism.co.uk er en av mine kunder. Siden jeg har bodd mange år i England og min personlige blogg ble sparket i gang av britiske venner som var tidlige aktører i den britiske bloggesfæren, har jeg også inngående kjennskap til og interesse for det som skjer der, men mener nå at denne saken er interessant også av prinsipielle grunner.