Jeg er i eksamensmodus nå, og vet at man lærer mer av å skrive notater, så siden det er så kjedelig å skrive for seg selv, kan jeg like gjerne skrive her, så kanskje noen andre kan lære litt også….hvis de er interessert!

Buddhismen er stiftet av Siddhartha Gautama og oppstod for 2500 år siden. Det finnes ca 550 millioner buddhister i verden. 20 000 av de i Norge.
Siddhartha ble født som en prins i nord-India ca 500 f.Kr og er mest kjent under hederstitlen Buddha. Hans far hørte en spådom ved hans fødsel om at sønnen ville forlate verden hvis han fikk se fire tegn: en syk, en gammel, et lik og en asket. Derfor ble Siddhartha beskyttet på luksuriøse slott, men da han var 29 år ville gudene vise han de fire tegnene og tok han med ut i verden, og da ble han for første gang konfrontert med verdens lidelse.
I en alder av 35 år satte han seg i dyp meditasjon under et tre og en natt nådde han fram til full innsikt, han så gjenfødsler og hva som var god og dårlig karma. Han fikk innsikt i de fire edle sannheter. Han valgte å formidle sin kunnskap videre til menneskene. Innsikten var ikke en åpenbaring fra noen guddom, men noe han hadde vunnet gjennom dyp meditasjon. Buddha startet å forkynne og fikk disipler, disse ble de første medlemmene av sangha, det buddhistiske munke- og nonnesamfunnet.

De fire edle sannhetene:
-Diagnose: menneskets hovedproblem er lidelse og utilfredshet
-Finne årsak: utilfredshetens årsak er begjær, nytelseslyst og uvitenhet
-Fjerne årsak: utilfredsheten kan fjernes
-Foreskrive midler for å fjerne årsaken: den åttedelte veien –>rett erkjennelse, rett intensjon, rett tale, rett handling, rett yrke, rett anstrengelse, rett oppmerksomhet, rett konsentrasjon

Buddhismen har respekt for alt liv, “du skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg”.

Dette var en mini mini oppsummering om buddhismen!

I Buddhas navn

Buddhismen har en sentral rolle i konflikten på Sri Lanka. Singalesere som utgjør 74% av befolkningen er primært tilhengere av Buddha. Buddhismen er veldig annerledes på Sri Lanka. Munker deltar aktivt i det politiske liv, de støtter hærens offensiv mot det tamilske folket! Hvordan de når nirvana er det store spørsmålet.

Lenge har buddhister gått mot våpenhvileavtalen mellom LTTE og Sri Lanka, som ble forhandlet fram av Norge. I 2004 brente buddhistiske og singalesiske nasjonalister Norges flagg utenfor den norske ambassaden på øya. Kontrasten kunne ikke vært større på Indias tåre. Nord på Sri Lanka øynet tamiler håp, bilder av Erik Solheim ble plassert ved siden av snabelguden Ganesha. Mange nyfødte tamilske barn fikk fornavnet Erik, helten som skulle skape fred på Sri Lanka. En 60 år lang konflikt skulle løses, en 30 år gammel krig skulle avsluttes, fredstreet skulle plantes, men slik ble det ikke.

Krigen på Sri Lanka er ikke en religions krig, men buddhismen spiller en sentral rolle i den singalesiske nasjonalismen. I følge de nasjonaliske munkene skal Buddha ha gitt Sri Lanka til singalesere for å ivareta Buddhas lærdom. Buddha skal ha besøkt Sri Lanka tre ganger, alle de tre besøkte plassene er hellige, men problemet er at noen av plassene er i tamilske områder. Tamiler er for øvrig tilhengere av hinduismen og kristendommen.

Nylig sa Sarath Fonseka, hærens øverstkommanderende, til en kanadisk nyhetsmagasin at Sri Lanka er en singalesisk buddhistisk nasjon, og at tamiler under påskudd av å være minoriteter ikke kan kreve rettigheter. Noe som viser seg igjen i hærens krigsmaskin, man ser liten tegn, eller ingen tegn til at man tar hensyn til sivile tamiler. Human Right Watch har beskyldt Sri Lankas hær for å skyte mot sikkerhetssonen og sivile mål som sykehus. I Buddhas navn, har ikke tamiler rett til å leve. FN, Norge, USA, Storbritannia og andre lands rop om våpenhvile blir ikke hørt. En humanitærpause slik at de skadde i krigssonen får den hjelpen de trenger blir heller ikke hørt.

Et lite tips til dere nordmenn som vurderer å dra til den sørlige delen av Sri Lanka, si at dere er svensk eller dansk. Ifølge singalesiske nasjonalister, er nordmenn vikingterrorister!

Les også:

http://rettferdighet.wordpress.com/2009/05/03/i-buddhas-navn/

Det er ikkje vanskeleg å sjå om ein munk er buddhistisk, dei skiljer seg ut med den karakteristiske safrangule drakta og det barberte hovudet. Dette er eit vanleg syn i Sør-Asia, men her i Noreg har eg bare opplevd dette ein gong..

Allereie frå starten av blei tilhengjarane til Buddha delt inn i to grupper, nemleg lekfolket og munkar og nonner. Munkane og nonnene har strenge levereglar dei må følgje i klosteret. Ein munk skal følgje Buddhas lære og leve etter dei lovane og reglane som står i den. Og for å gjere dette må dei gi avkall på familieliv og det vanlege samfunnslivet.

Munkar lev eit enkelt liv i klostera, dei lev faktisk i fattigdom. Sjølv om lekfolket og munkane blei delt inn i to grupper i byrjinga seier ikkje dette at dei ikkje har noko med kvarandre å gjere. Dei er på eit vis avhengige av kvarandre. Munkane får mat og penger til mat frå lekfolket, i gjengjeld gir munkane lekfolket undervisning i Buddhas lære. I buddhismen blir ikkje tigginga som munkane gjer sett på som negativt, men positivt. Dette er ein sjanse for folk å gi gaver, slik at dei styrker deira eigen karma.

Munkeordenen blir ofte sett på som ryggrada i det religiøse livet i mange buddhistiske land. Ein ser tydeleg kor sterkt munkeordenen står i buddhismen i ”dei tre tilfluktene”. ”Dei tre tilfluktene” er ei vedkjenning som ein buddhist ber kvar dag og i denne vedkjenninga står det : ”eg tek mi tilflukt i munkefellesskapen”.

Altså munkane brukar tida si på klosteret til å meditere å leve etter blant anna den åttedelte vegen. Men dei brukar også tida til å forkynne religionen og undervise lekfolk i Buddhas lære.

Det er ikkje rart at folk tenke på Buddha som ein gud for buddhismen, sidan ein ofte snakkar om Buddha når ein snakkar om buddhismen. Men dette er altså ikkje rett, Buddha er ingen gud.

Buddha tyder eigentleg den ”opplyste” og blir brukt som ein ærestittel på dei som har nådd målet i buddhismen, men det blir og brukt om grunnleggjaren av buddhismen.

Siddhartha var det eigentlege namnet på han som blir rekna som grunnleggjaren for buddhismen. Siddhartha levde ein gong i mellom 600 og 400 fvt. Han voks opp i gode levekår og gifta seg som ung. Men då han var rundt 29 år opplevde han eit vendepunkt i livet sitt, dette gjorde sterkt inntrykk på han og førte til at han forlot sin familie og det behagelege liv.

Han starta med meditasjon og yoga. Og ville å gi avkall på dei materielle verdiar i verda, sidan han meinte at dette ikkje førte til at mennesket blei lykkelegare eller at livet blei meir meiningsfullt. Etter lang tid med meditasjon fekk han, ein dag han sat under eit fikentre, forståinga. Denne forståinga blir også kalla boddhi som tyder ”oppvakning”. Siddhartha hadde blitt opplyst, altså Buddha. Etter denne episoden la Siddhartha grunnlaget for buddhismen nemleg, dharma som er læra i buddhismen.

Buddha blir sett på som ein viktig person for buddhistane. Han var eit vanleg menneske som klarte å bli opplyst. Han klarte å oppnå nirvana. Han var eit forbilde for andre buddhistar og viste korleis dei kunne leva. Buddah er ingen gud for mennesket, men blei sett på som ein vegvisar og læremeister.

Det pågår en bloggkampanje for menneskerettigheter i Kina, i anledning IOCs manglende vilje til å legge press på kinesiske myndigheter i forbindelse med OL i Beijing. De siste overgrepene i Tibet viser tydelig hvor brutalt regionene i Kina styres, hvor liten respekt det finnes sentralt for lokal vilje og tradisjoner, og hvor lite et menneskeliv er verdt. Mye godt og opplysende allerede blitt sagt av andre bloggere. Les hos HvaHunSa om blogg-til-blogg-kampanjen, hos Hildring om antall døde og sårete i Tibetkonflikten, hos Savageminds hvorfor det er avgjørende at kinesiske myndigheter for første gang erkjenner at det finnes protester i Tibet, hos radiohode om sponsorer du kan skrive til og evt boikotte. Et ferdig protestbrev ligger på Opprop.no, men det er nok enda mer virkningsfullt å sende noe du selv har formulert.

Til slutt vil jeg gi et ørlite bidrag på mitt eget felt, med et klipp fra spillefilmen Seven years in Tibet (1997, regi: Jean-Jacques Annaud). Selve filmen kan man si mye om: den er partisk, amerikansk, gir en ufortjent stor rolle til Brad Pitt – ja, alt dette er sikkert riktig, men denne scenen gjorde likevel enormt inntrykk på meg. Den viser kontrasten mellom det ydmyke buddhistiske perspektivet til Dalai Lama, og de brutale militærstøvlene som tramper inn over en mandala av farget sand, laget til de kinesiske generalenes ære av møysommelige munker. Det er buddhistisk tradisjon at den som snakker med Dalai Lama aldri skal ha hodet høyere enn hans (av samme grunn skal du sørge for at hodet ditt er lavere enn buddhastatuens hode i et tempel, og aldri sette buddhahodet du har kjøpt på Ikea på gulvet eller lavt i bokhylla). Generalene nekter å føye seg etter tradisjonen, og munkene blir skrekkslagne – men Dalai Lama, som ennå bare er en liten gutt, reiser seg villig fra tronen og setter seg på gulvet med generalene. Deretter taler han fred og forsoning med dem, men blir møtt av foraktelige gester og avslutningsreplikken «religion is poison».

Min oppfordring: Se filmklippet, og støtt kampanjen for Tibet!