Kilde: Bortført.no / Nyheter

Da Evas sønn ble bortført nektet politiet å motta anmeldelsen. Hun fikk ingen hjelp. Verdifull tid gikk tapt og hun bestemte seg for å leie inn eksperthjelp fra ABP World Group.

Gutten hadde blitt bortført til Mitrovica i Kosovo av barnefar og Eva ønsket hjelp med å lokalisere og bringe ham hjem.

Det ble sendt et 3 manns team ifra ABP til Kosovo. Byrået har kontaktnettverk i de fleste land i verden, og det gjelder også Balkan. De har og taktiske team som ved behov kan hente ut barnet fysisk fra bortførers oppholdssted.

Huset der barnet befant seg ble lokalisert, samt møter med lokale maktpersoner med beslutningsansvar ble avholdt, slik som politisjefer, ministre, Department of Justice i Pristina med flere.

Martin Waage fra ABP hadde via kontakter ordnet seg med en høyerestående polititjenestemann som guide og “døråpner”. Ambassadøren, Sverre Johan Kvaale, og hans medarbeidere forklarte om hva de kunne assistere med og hva som var deres begrensninger, men påpekte at de var mer enn velvillige til å gjøre hva som kunne gjøres fra deres side.

For å gjøre en lang historie kort: Evas sønn ble returnert to måneder etter at Waage hadde fått oppdraget. Saken løste seg med fredlige midler.

Hvert år blir om lag 50 norske barn bortført til utlandet. Myndighetene viser liten vilje og handlekraft til å få returnert norske barn. Norske myndigheter klarer ikke å få til samme resultat som Martin Waage fra ABP – ganske enkelt fordi de ikke prioriterer disse barna.

Vi ser gang på gang at myndighetene gir foreldre urealistiske forventninger om sjansene til å få tilbake barna med rettslige midler. Foreldre henvises til lange, kostbare, og som oftest, håpløse rettsprosser i utlandet. Vi ønsker å gjøre noe aktivt slik at flere bortførte barn returneres til Norge og at det blir mindre attraktivt å bortføre norske barn.

Bortført-fondet skal gjøre foreldre i stand til å kjøpe inn tjenester fra spesialister i sikkerhetsoppdrag, som skal lokalisere og tilbakeføre bortførte barn til Norge.

Vil du hjelpe? Besøk Bortført.no

Konflikten rundt biodieselavgiften har vært mye i offentligheten i det siste. Ap har tydeligvis fått SV og Sp til å gå på tvers av egne standpunkter, bare for å presse igjennom biodieselavgiften.

Biodiesel er en diesel som framstilles av naturlige råvarer. I Norge produseres biodiesel stort sett av lakseolje, fiskeavfall, frityrolje og raps. Regjeringa har foreslått i statsbudsjettet å halvere avgiftsfritaket neste år og fjerne det helt fra 2011.

Jeg må si meg enig med Dagbladet-kommentator Marie Simonsen når hun skriver: “Slaget om biodieselavgiften etterlater i hvert fall inntrykk av at motstanderne vil noe i miljø- og klimapolitikken. Ett sted må man jo begynne, men dette er babyskritt i forhold til hvilke sjumilssteg som skal til. (…) Opprøret mot biodieselavgiften er et uvanlig politisk drama. Men det er et lite slag i den store krigen.”

Dette er sant. Men den biodieselavgiften som Ap presser på for å innføre kommer til å sinke arbeidet for å legge om produksjon, forbruk og transport i en mer grønn retning. Et eksempel finner vi på Romerike. I Romerikes Blad, onsdag 25. november, kunne jeg lese følgende: “Avgift på biodiesel, som Stortinget trolig vedtar i morgen”, vil koste fylkeskommunene mye og kan føre til redusert tilbud for kollektivtreisende. (…) SVs samferdselspolitiske talsmann i Akershus, Erlend Helle, sier at regjeringens håndtering av denne saken har vært klønete. – Når man ønsker økt innblanding av biodiesel til fem prosent, vil det bidra til økt avsetning på biodiesel og forhåpentlig sikre arbeidsplasser i en voksende industri på alternativ energi. Men det er like fullt uforsteålig å innføre avgift på alternativ energi som bidrar til lavere CO2-utslipp, og som skaper arbeidsplasser, sier han. (…) i Uniol, Norges eneste biodieselfabrikk, møtes fredag for å vurdere signalene fra regjeringen. – Jeg vil ikke forskuttere styrets og investorene avgjørelese. Men min foreløpige vurdering er at dette ikke er nok til å trekke permitteringsvarselet til de ansatte, sier Uniols styreleder Øystein Haslum til NTB.”

Miljøbevegelsen er ikke fornøyd. Natur og Ungdoms Reidar Strisland sier følgende til Dagbladet: “Vi er fryktelig skuffet. Dette er ikke noen seier for noen verdens ting. Det har hele tida vært klart at omsetnignspåbudet skulle økes til fem prosent. Dette er mer et dårlig forsøk på å sminke på den dårlige politikken med avgift på biodrivstoff”.

Stoltenberg har dratt fram argumentet “skepsis mot mat på tanken”, som er et argument som er legitimt i forhold til mange typer biodiesel. Men Bellonas Frederic Hauge har påpekt at den foreslåtte biodieselavgiften vil ha motsatt effekt av det Stoltenberg sier at han vil oppnå. Hauge har sagt følgende: “Ved at innblandingspåbudet øker overlates det til Shell og Esso og selv kjøpe inn biodrivstoffet, da vil de selvfølgelig kjøpe inn det billigste, og med den nye avgiften kommer de ikke til å kjøpe innovative produkter basert på avfall, frityrolje og lignende”. I følge Bellona vil dette føre til at førstegenerasjons biodiesel basert på raps og liknende vil utkonkurrere annengenerasjons biodiesel produsert av biomasse som ikke kan brukes til mat.

Stoltenberg blir beskyldt for å tulle med tallene i biodieselavgiftsdebatten. Her er et utdrag fra Dagbladet, 25. november: “Statsministeren hevdet i går at fortsatt avgiftsfritak for biodiesel vil kunne koste så mye som 16 milliarder kroner i året i tapte skatteinntekter. (…)- Det tallet Jens bruker, 16 milliarder, er helt på jordet, sier direktør i biodieselfirmaet Uniol, Jon A. Duus, til Dagbladet. – Det er helt usannsynlig at hele bilparken skal over på biodiesel. Dette grenser mot det uredelige, sier leder i miljøstiftelsen Zero, Einar Håndlykken. (…) – 16 milliarder er misvisende. Det er et ledd i en propagandakrig der Jens forsøker å komme på offensiven. Han tegner et skremmebilde. Det er verken realistisk eller ønskelig at hele den norske bilparken skal over på biodiesel. (…) Vi skal også ha elbiler og hydrogenbiler, sier Håndlykken.”

Store deler av fagbevegelsen er imot biodieselavgiften. LO-lederen Roar Flåthen skreiv følgende i en epost til Dagsavisen: “Det er flere gode argumenter for å ikke innføre en biodieselavgift enn for å gjøre det. LO har hele tiden vært motstandere av en slik avgift nå, og det har vi sagt klart fra om». Lederen av LO-forbundet Industri Energi, Leif Sande, har også gått ut imot biodieselavgiften. Lederen av Fagforbundet, Jan Davidsen, har sagt følgende om biodiesel: “Det er noe vi trenger mer av. Da er det et godt prinsipp å drive fødselshjelp med avgiftsfritak. Det vil være fornuftig om regjeringen bidrar til å fremme og videreutvikle biodiesel gjennom et avgiftsfritak.”

De fire opposisjonspartiene på Stortinget (FrP, Høyre, KrF og Venstre) har gjort det klart at de kommer til å gjøre det de kan for å hindre innføring av avgift på biodiesel. Jeg håper virkelig at et stort nok antall av stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene trosser Ap-ledelsen, og sørger for at avgiften på biodiesel ikke blir innført. Men jeg tror dessverre ikke at det er sannsynlig.

Lenker:

Stemmer for alt – unntatt biodiesel: http://www.siste.no/Innenriks/politikk/article4724968.ece 

Jens misforstår om biodiesel:  http://www.bellona.no/nyheter/nyheter_2009/Jens_misforstar

Skuffende fra Stoltenberg: http://www.zero.no/transport/bio/skuffende-fra-stoltenberg/ 

Stortingsgruppene ikke spurt om biodieselavgift: http://www.ukeavisenledelse.no/samfunn/20091121/stortingsgruppene-ikke-spurt-om-biodieselavgift/

Kritiserer Ap for biodiesel-avgift: http://www.frifagbevegelse.no/anb-nyheter/article4706309.ece 

- Regjeringen er “totalt upålitelig”: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article453884.ece?showLast=true&status=showall 

Miljøbevegelsen raser mot regjeringen: http://www.nu.no/saker/samferdsel/vei/art-091118miljobevegelsen_raser_mot_regjeringen.html

…og verdens internettgründere jubler! Selvmordet til Murdoch stenger jo ikke internett på noen måte, slik Dagbladet skriver – og det gjør ei heller at Dagbladet nå tar penger for at folk skal kunne kommentere artiklene deres. Vi jubler for dette, fordi det åpner for konkurranse – i alle fall så lenge internett i praksis er fritt.

Denne mannen vil lukke det åpne internettet, skriver Dagbladet – som selv tar betalt for at folk skal kunne kommentere i avisen. Gidder jeg å betale for å ytre min mening, kanskje? Ser det slik ut? Gjør jeg det nå? Selvfølgelig ikke. Jeg bruker en alternativ kanal for å ytre min mening, og som konsekvens har jeg nesten sluttet å lese Dagbladet.no da det ikke er så interessant lenger uten å kunne kommentere direkte. Åpenbart leser jeg fortsatt Dagbladet, men jeg er jo veldig takknemlig for at Dagbladet nå har utvidet min horisont. Det er jo tross alt så mye annet bra der ute, dermed trenger jeg ikke bruke tiden på gamle utdøende reptiler.

Det same gjelder selvsagt Rupert Murdoch. Han ønsker å gjøre alle hans nettpublikasjoner til betalte tjenester, ikke ulikt Dagbladets sjakktrekk med å gjøre kommentering til en betalt tjeneste. (Faen, det er jo jeg som gjør dem en tjeneste når jeg kommenterer dritten deres!) I tillegg ønsker han å gjøre tjenestene usynlig fra Google…

Så, hva skjer da, egentlig. Åpenbart kommer Murdoch fortsatt til å tjene penger. Det er nok av folk som fortsatt er interessert i å bruke penger på hans tjenester, akkurat som det fortsatt finnes nok av folk som lar seg lure til å betale for å kommentere på Dagbaldet.

Alle vi andre, vi finner alternativer, vi. Sannsynligvis kommer det kjapt tjenester på banen som tar over tomrommet fra Murdoch og andre nyhetsleverandører. Dette skaper bare muligheter for folk som har lyst å komme på banen – kanskje folk som DEG!

Verden er herlig, dere!

Politiets rapport viser en voldsom økning i antall ran i Oslo første halvdel av 2009

Oslo politidistrikt har lagt fram rapporten over ran i 2008 og rapporten over kriminalitet i Oslo første halvdel av 2009. Tallene viser at en ransbølge skyller over hovedstaden.

Antall registrerte anmeldelser av ran og utpressing i Oslo første halvdel av 2009 økte med 30,5 prosent i forhold til samme tid i fjor.

Les hele rapporten over kriminalitet i Oslo første halvdel av 2009 her

Kraftig økning grove ran

I alt er det registrert 594 anmeldelser av ran og utpressing i Oslo politidistrikt så langt i år. Økningen av grove ran av person var på hele 67,5 prosent.

For at et ran skal betegnes som grovt, blir det foretatt en helhetsvurdering av hendelsesforløpet. Eksempler på grove ran kan være ran hvor skytevåpen eller kniv blir brukt, om ranet var nøye planlagt, om det var foretatt overfor en forsvarsløs person eller om det er frastjålet gjenstander av en betydelig verdi.

Politiet øker innsatsen

– Vi ser at en del unge menn begår en lang rekke med ran, og spesielt her i Grønlands krets. Vi ser at det er mange med annen landbakgrunn. 55 prosent av gjerningspersonene er fra utenfor Vest-Europa. De kommer fra Asia, Midtøsten og Afrika, sier politimester Anstein Gjengedal ved Oslo politidistrikt til TV 2 Nyhetene.

Gjengedal understreker at Grønland politistasjon har satt i gang en innsatsgruppe mot utviklingen i området.

– De har pågrepet i alt 55 personer den siste tiden, og mange av disse står bak flere ran. I mai hadde vi en nedgang, men vi ser at vi har hatt en økning i juni igjen, så dette er et område vi kommer til å følge opp til høsten, sier Gjengedal.

(Video ikke tilgjengelig på mobil)

Tar lærdom etter ransbølgen i 2004

Gjennomsnittsalderen på ransmennene er 22 år. Gjengedal sier å rane privatpersoner på åpen gate er en måte for disse å enkelt skaffe seg midler på.

– Det er vanligvis ikke store verdier det er snakk om. Ofte er det snakk om mobiltelefoner, minibankkort og lignende. Men for personen som blir utsatt for ran er det en integritetskrenkelse som er alvorlig, sier han.

Politimesteren tror ikke økningen har noe å gjøre med at det har vært mindre politi i gatene.

– Jeg tror ikke det har så mye å si. De fleste ranene blir begått på nattestid, og uansett klarer ikke vi å dekke opp hele byen. Det er spesielt på nedre del av Karl Johan og bortover Grünerløkka ranene skjer. Der har vi hatt økt aktivitet med patruljering rundt narkotikamiljøene. Og det kommer vi til å følge opp utover høsten, sier Gjengedal.

Gjengedal håper ransstatistikken skal gå ned utover høsten. I 2004 opplevde Oslo også en ransbølge med over tusen ran i løpet av et år. Nå ønsker politiet å ta lærdom av grepene som ble gjort den gangen.

– Den gang satt vi inn en egen gruppe og klarte å få statistikken ned med over 25 prosent. Det vi ser nytter er å pågripe gjerningspersonen, sier han.

Forutså utviklingen

Allerede i september i fjor forutså TV 2s krimekspert Johnny Brenna at det ville bli en kraftig utvikling i forhold til ran av enkeltpersoner i det offentlige rom.

I blogginnlegget «Hvorfor tenke personlig sikkerhet» skrev han: «Morgendagens kriminalitet ligner derfor mer og mer på det man kan finne på det amerikanske kontinent. Mye rus og psykiatri og kriminalitet som rammer enkeltmennesket ute i det offentlige rom. Vi ser også et svakere og svakere politi i Norge hvor hverdagskriminaliteten får stort spillerom.»

Brenna mener noe av problemet er at det proaktive og patruljerende politiets oppgaver i større grad har blitt erstattet av private sikkerhetsaktører.

At kiosker og bensinstasjoner blir stadig bedre sikret, er også en grunn til utviklingen. En beruset ung mann på vei hjem fra en fuktig natt på byen er et mye lettere offer enn en godt sikret bensinstasjon.

Videre skriver Brenna: «Enkeltmennesket blir derfor mer utsatt og føler mer utrygghet. Enkeltmenneske vil bli mer utsatt for personran, grove tyverier fra offentlig plass og umotivert vold.»

LES HELE BLOGGINNLEGGET FRA 23.09.2008 HER

Høy konsentrasjon i sentrum

Politiets årsrapport om ran fra 2008 viser at de aller fleste ranene i Oslo skjer på offentlig sted i sentrum av byen. Den viser også at antall ran økte i forhold til året før.

Tallene fra første halvdel av 2009 som er nevnt ovenfor antyder at også i år vil tallene øke kraftig.

I hele 2008 ble det registrert 966 anmeldelser av ran og utpressing, noe som er en økning på 17,1 prosent i forhold til 2007.

Til tross for at det forekommer ran over hele byen, er det enkelte områder som peker seg ut. Den største konsentrasjonen er i sentrum, samt bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene, St. Hanshaugen og Frogner. I disse bydelene har ranene hovedsakelig forekommet i deler som grenser inn mot sentrum.

Les politiets ransrapport for hele 2008 her

Over halvparten i Grønland stasjonskrets

Det er i bydelene som dekkes av Grønland stasjonskrets hvor det forekommer klart flest ran. Hele 56,3 prosent de anmeldte ranene i 2008 forekom her. Deretter fulgte Sentrum stasjonskrets med 19,6 prosent.

Grønland stasjonskrets dekker store deler av Oslo. Områder som Aker Brygge, Jernbanetorget, Grønland, Grünerløkka, Tøyen og Gamle Oslo faller inn under denne stasjonskretsen.

Ransanmeldelsene viser at hele 60,5 prosent av ranene skjedde på offentlig sted. Men også steder tilknyttet offentlige transportmidler er sterkt utsatt. 12,5 prosent av ranene skjedde enten på selve transportmiddelet, eller på stasjoner og holdeplasser.

Rapporten viser også at menn er størst utsatt for ran. Hele 85 prosent av personofrene for ran i 2008 var menn.

Publisert av: AIS Privat Etterforskning Norge

Som fast leser av journalisten.no, kampanje.com og inma.no er det en stor glede å kunne konkludere med at mediabransjen igjen rekrutterer! Selv Dagbladet er ute etter nye medarbeidere. De søker forøvrig byråansvarlig til Dagbladet på nett.

Aftenposten søker  økonomireportere.

A-pressen søker interaksjonsdesigner.

På kampanje.com ligger flere stillinger

I dag kom Medietilsynets årlige rapport om utviklingen i medieøkonomien og eierskapsforhold de siste årene. Tallene sier oss kun en ting; Mediene tjener penger som aldri før. Fra 2004 til og med 2008 har bransjens samlede overskudd vært på svimlende 6 mrd kroner, og omsetning er tredoblet. Frem til 2007 var nettmediene samlet sett mer lønnsomme enn andre medier. I 2008 hadde nettmediene en lønnsomhet omtrent som papiraviser og nasjonale TV-kanaler.

Det kommer også tydelig frem at finanskrisen har vært sunn for hele bransjen. Ulønnsomme bedrifter og mediekanaler har gått konkurs eller blitt kjøpt opp av sterkere selskaper. Dødkjøttet er borte, og bransjen kan gledes seg til 2010! Det har aldri vært en finanskrise, kun en sunn korreksjon og påminnelse om at ingenting vokser inn i himmelen.

Viktige oppkjøp de siste 4 årene (fra medietilsynets rapport):

Mediebedriftenes driftsinntekter siste 4 år (fra medietilsynets rapport):

Dagbladet – Norges beste kulturavis for noen år siden.

Kultursnobbene elsket sin avis. De satt på kafèbar og briefet med lørdagsutgaven og oset av leserstolthet. I dag er det ikke mange kultursnobber som er stolt av Dagbladet. Fra å være en meget god merkevare er de nå desperate etter lesere og annonsekroner. I løpet av de siste 6 mnd er det utallige eksempler på at avisen har slitt økonomisk. God moral og bra journalistikk har måtte vike for å selge aviser og visninger på nett.

Ser du på journalisten.no sine siste artikler som omhandler Dagbladet forstår du problemet.

Dagbladet lager generelt en bra avis. Men de er desperate. De taper lesere på papir. Annonsekronene både på nett og print har blitt redusert betraktelig. Samtidig sliter de med å fjerne dødkjøtt fra bedriften. Vi har sett utallige eksempler på hvor vanskelig det kan være å kutte kostnader ved nedbemanning innen trykk, grafikk og journalister.

Når en bedrift ikke tjener penger må de kutte kostnader. Surmulende grafikere og journalister har gjort dette vanskelig for flere mediebedrifter. Alle tenker på seg selv, og ikke på bedriftes ved og vel.

At julebordsessongen er en høytid for utroskap og utenomekteskapelige sysler er desverre noe som er en kjennsgjerning. Man ser ofte at frisinnetheten stiger proposjonalt med inntaket av alkohol.

Se diskusjonsforum om saken på www.sol.no og Adressa.no

Leiere spanere for å sjekke utroskap på julebord

Flere sjalu nordmenn leier spanere for å fotfølge uvitende partnere på fest. Julebord er høytid for detektiver på utrojakt. Les mer om saken her: www.vg.no

Innlegget er publisert av: AIS Privat Etterforskning Norge

(picture taken from Apollo Wiki)

Varg Vikerness said on his website that he will release a new Burzum album spring 2010! I am really interested in how it will sound, as he made some really gripping black metal, but also some ambient pieces that I could not get my head around.

“The coming album is called “Den Hvite Guden” (The White God) and is a musical and lyrical description of the the White God (alias Apollon, Baldr, Belenus, Belus, Bragi, Byelobog, Jarilo, et cetera) and the annual events of his life.”

The album will contain unpublished or altered songs like “the ‘Uruk-Hai’ track, from 1988-1989, although the title and the lyrics have been changed to fit the new concept. It will also feature the original  ‘Dauði Baldrs’ metal track, from 1993. In a sense this album too will not be “new material”, but just a collection of previously unpublished tracks; some new, some old.”

As he asks explicitly not to reproduce his text, I can only give some short quotes. You can read his full announcement here

(including the very strange and rascist line: The “black metallers” will probably continue to “get loaded”, “get high”, and in all other manners too behave like the stereotypical Negro; they will probably continue to get foreign tribal tattoos, dress, walk, talk, look and act like homosexuals, and so forth.)

(Picture from Burzum site © 2009 Linda Næsfeldt/Dagbladet)

Varg:

I am older now, in fact twice as old as I was when I recorded the début album, and I am therefore different. The new album might differ from the old albums more than some might appreciate, but I hope not. Even if some of You might appreciate the old Burzum, I must be allowed to evolve, just like everybody else. Maybe You will like the new Burzum too. I will not do my best to copy and reproduce my old music, just to please somebody.

In spite of what the italic quote in the third alinea above might suggest, Varg does not see himself as being a Nazi, but he does think of himself as a rascist:

Quoted from an interview in the Norwegian paper Dagblated with an English translation here:

— I’ve never been a Nazi, and I’m not one now. It is crazy to say that I have started racist propaganda groups. If you are opposed by the prison, you can become frustrated, aggressive and impressionable of other communities. What I did was a rebellion against those who I feel have treated me badly. It was just stupid, but there and then it felt right. You can be quite alone if you’re isolated all the time, and so many people are against you.

He continues:

— But I have my positions clear. I see that it’s going to hell with this country – and I try not to be pulled down by it. This is not Norway. We are about to be replaced by strangers, both culturally, religiously and genetically speaking. Take a look at our population today, and compare it with that we had 50 years ago.

— Are you racist?

— Yes. But I hate no one. Hate is irrational. I am a rational person.

— Are you proud?

— Yes!

— Do you understand that people are afraid of you?

— I understand that from the basis of representation in the media.

Dagbladet på fredag 6.november skriver om godteri, og har også med en sak om finere sjokolade. Der fortelles det om en konfektkreatør at de “bruker aldri noe annet enn råvarer,…”

Puh!

Kilde: Klassekampen Av Åse Brandvold

Skal man tro medieomtalen av barnebortføringer de siste årene, er det stort sett fedre som bortfører barna til muslimske land. De siste to ukene har saken om barna til Khalid Skah og Anne Cecilie Hopstock til og med blitt gjenstand for en diplomatisk krise mellom Norge og Marokko.

Mens Norge anser bortføringen som ulovlig, mener Marokko at Skah hadde retten på sin side. I kveld vil Skah holde pressekonferanse i Marokkos hovedstad Rabat og legge fram det han hevder er bevis for at forholdet til barna er godt.

Slike saker hører imidlertid til sjeldenhetene. Tall Klassekampen har innhentet fra Justisdepartementet viser at det i de fleste tilfeller er mor som gjennomfører ulovlige barnebortføringer.

83 prosent av bortføringene fra utlandet til Norge i perioden 2006 til og med 1. august i år, ble gjennomført av mor. I tilfeller av ulovlig barnebortføring fra Norge til utlandet, er det 30 prosent flere fedre som begår ugjerningen, men også her er mor i flertall.

Flest fra Sverige

De fleste barnebortføringer både til og fra Norge foregår over riksgrensa til Sverige. Siden 2004 har Justisdepartementet registrert til sammen 23 slike saker.

Theres Berggren hos sivilrettslig avdeling i Det svenske Utriksdepartementets konsuläravdeling, sier til Klassekampen at barnebortføringssaker mellom Norge og Sverige har vært stabilt høyt i mange år, men at de det siste året har merket en økning. Norge og Sverige har undertegnet Haagkonvensjonen, i tillegg til en europeisk og en nordisk konvensjon mot barnebortføring. For tida jobber Berggren med fem barnebortføringssaker, fire av dem er ulovlige etter Haagkonvensjonen.

- I tre av tilfellene er barna bortført til Norge. Det fjerde tilfellet er barnet bortført til Sverige, sier Berggren til Klassekampen.

Hun legger til at i to av de tre sakene hvor barna er bortført til Norge, er det norsk mor som har bortført barnet til Sverige.

- Det er jo mange tilfeller hvor norske kvinner gifter seg med svenske menn, og da kan slikt skje, sier Berggren og sier hun har et godt samarbeid med det norske Justisdepartementet.

Haagkonvensjonen

NRK Brennpunkt viste mandag en dokumentar om barnebortføring hvor de hadde fulgt mye omtalte Anne Cecilie Hopstock fra Oslo, og ikke fullt så mye omtalte Stig Simonsen fra Narvik. Sistnevnte hadde kjempet i to år for å få datteren sin tilbake til Norge, etter at ekskona gjennomførte en ulovlig bortføring av deres felles datter til Ukraina.

For at en barnebortføring skal anses som ulovlig etter Haagkonvensjonen, må gjenværende forelder ha rett til foreldreansvar for barnet, og forelderen må ha utøvet foreldreansvar på tidspunktet for bortføringen.

I slike tilfeller heter det seg at barnet skal utleveres til gjenværende forelder med en gang, men det gjelder bare når Haagkonvensjonen er undertegnet. Verken Marokko eller Ukraina har undertegnet Haagkonvensjonen.

Heller ikke i tilfeller der begge land har undertegnet Haagkonvensjonen, er det alltid det ender med at barnet blir sendt tilbake til gjenværende forelder. I mange tilfeller ender det med en minnelig ordning mellom de to foreldrene om at barnet blir hos den som bortførte barnet. Da anses den ikke lenger som ulovlig.

Narvik-mannen valgte å gi etter presset fra sin ukrainske ekskone og kom fram til en slags ordning. Til Sommeråpent på NRK sier han at han reiste ned til Ukraina, men valgte å ikke hente hjem datteren med makt, selv om han etter norsk lov kunne ha gjort det.

- Jeg så at hun hadde et normalt liv. Hun fikk mat og hadde en venninne, som hun snakket med på mobiltelefon. Da ble jeg mer rolig. Det hadde gått så lang tid at det ville skade henne å rive henne opp på nytt. Det tror jeg ikke ville vært bra for henne, sa Simonsen mandag.

Til nrk.no sier en rådgiver for foreldre som har opplevd barnebortføring at det er viktig at myndighetene demonstrerer en massiv vilje til å hente bortførte barn hjem

Han får støtte fra krisepsykolog Atle Dyregrov.

- Det er viktig å få barn raskt ut av en så traumatisk situasjon som det barnebortføring kan være, sier Dyregrov til nrk.no

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Visit our web site at: www.abpworld.com

Hej.

Fyra dygn har gått sedan Evelina kom hem till Södertälje. Det känns lite orealistiskt och allt är faktiskt helt som vanligt. Hon är så glad och har så mycket energi, precis som jag är van vid, och hon har sovit väldigt bra på nätterna.

Jag hoppas verkligen att det är så här bra och att det inte kommer fram något traumatiskt från kidnappningen senare. Nu äntligen så kan Evelina få en stabilitet utan att behöva flytta runt och för första gången på två år så ser jag positivt på Evelinas framtid.

Les mer på Saknade Barns Nätverk ( SBN ) sin hjemmeside: SBN

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Visit our web site at: www.abpworld.com

Reglene for barnebidrag fører til at mange av dem som har bortført barn til utlandet kan leve godt i sine hjemland.

Siden 2000 er 288 barn ulovlig tatt ut av Norge. I sakene er gjerne den som er blitt tilkjent foreldreretten bosatt i Norge, mens barna blir tatt med til utlandet av en tidligere ektefelle eller samboer etter samlivsbrudd.

De aller fleste av sakene blir løst, men fortsatt befinner 39 barn seg i utlandet, melder TV 2.

Regelverket er nemlig slik at moren eller faren som har bortført barna mottar penger fra Norge samtidig som de er under etterforskning. For ifølge Luganokonvensjonen plikter den norske stat å innkreve og utbetale barnebidrag selv om barna er tatt ut av landet ulovlig.

- Det er et paradoks at en person som bortfører et barn til et annet land forsetter å få penger fra Norge. På denne måten kan barnebortføreren opprettholde situasjonen, samtidig som det er merbelastende for den andre av foreldrene som er igjen i Norge, sier statssekretær Astrid Aas-Hansen i Justisdepartementet.

Minstesatsen for barnebidrag i Norge er 1.320 kroner. 24 av barna i de uløste sakene befinner seg i land der det norske bidraget utgjør langt mer enn en vanlig gjennomsnittsinntekt.

- Det skal ikke være sånn at det lønner seg å kidnappe barn til utlandet. Derfor vil vi endre regelverket slik at dette ikke skjer, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) til TV 2.

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Besøk vår hjemmeside: www.abpworld.com

Media här uppe gillar friidrott och då friidrotten här i princip är synonym med Stefan, och numer jag, så blir det ganska bra medieutrymme.

I torsdags var Dagbladet på plats på träningen och har efter det kört två friidrottsartiklar på två dagar. I går låg fokus på Stefan och hans framtidsplaner och i dag var det min tur. Artikeln kan också läsas här.

****

Förmiddagens styrkepass kändes riktigt bra. Var uppe bara 2,5 kg från pers och även kickstöten kändes snabb och relativt explosiv. Efter lite snabb mathandling väntar nu några timmars vila och stryktipsmeckande innan andra passet för dagen med 120m lopp i sjukhuskulverten!

Rockheim, det spennende nye pop- og rockemuseet som bygges i Trondheim, skulle åpnes den i august 2009. Godt timet til å passe inn i Trond Giskes og Arbeiderpartiets valgkamp. Tidspunktet var planlagt allerede året før. Men så viser det seg at det blir forsinkelser. Men Arbeiderpartiets valgkamp må gå sin gang, så torsdag den 20. august overleverer kulturminister Trond Giske nøklene til Rockheim til direktør Suzette Paasche i Museene i Sør-Trøndelag samtig som et kobbel av artister er engasjert for å markere åpningen. Dagen etter er det ny åpning: Da er det statsminister Jens Stoltenberg som skal åpne den virtuelle delen av Rockheim.

Men så viser det seg at hastverk ofte er lastverk. Den 25. september har Dagbladets anmelder Martin Bergesen prøvd det virtuelle Rockheim, og : – Føles som en dårlig coverversjon av «Second Life». Virtuelle Rockheim er utålelig.

Adresseavisen er mer lojal mot det som mange av oss håper skal bli Trondheims stolthet. De venter et par måneder med sin anmeldelse for å se an om Beta-versjonen av virtuelle Rockheim vil bli forbedret. De skal få en ekstra sjanse. Men anmelder Frode Singsaas er ikke mye mer positiv. Under overskriften “Virtuell Tåkeheim” skriver han at “Rockheims «virtuelle» museum er så elendig at en ikke vet om en skal le eller gråte.”

Jeg har ikke kompetanse til å vurdere kvaliteten på Virtuelle Rockheim, og jeg er heller ikke den rette til å vurdere hvorvidt andre, for eksempel fagfolg ved NTNU, kunne gjort dette bedre. Jeg har også stor tiltro til at Arvid Esperø, som er prosjektleder for Rockheim, er en dyktig mann som vil være i stand til å skape en museumsopplevelse av de sjeldne. Ideen om Rockheim er god, det var riktig å legge museet til Trondheim og Trond Giske har gjort en uvurdelig jobb for å få realisert prosjektet.

Men hastverk er lastverk. Ved å åpne den virtuelle delen av museet for tidlig, bare for å bidra i Arbeiderpartiets valgkamp, kan museets renomme ha fått en ubotelig skade. Flere kan tenke som Dagbladets anmelder: “Faktisk utsletter Virtuelle Rockheim all lyst til å besøke det ferdige museet.”

Det er flere trønderske statsråder som har hatt hastverk for å skaffe seg en god valgkampsak. Bjarne Håkon Hanssen har annet å tenke på nå, men på Stortingets siste dag før sommerferie og valg den 19.juni la helseministeren frem “samhandlingsreformen”. En gigantisk og viktig reform av et norsk helsevesen hvor utgiftene løp løpsk samtidig som køene økte. Etter at den siste borgerlige regjeringen ahdde gjort forarbeidet lå alt til rette for at Stoltenberg-regjeringen kunne videreføre arbeidet med en stor helsereform. Men det tok tre år før regjeringen tok tak i saken. Da fikk den hastverk og det avspeiles også i de mange kritiske synspunktene fra fagfolk etter at saken ble lagt frem.

Nå ligger saken til behandling i komiteen i Stortinget. Men kommunalminister og SP-leder Liv Signe Navarsete vil åpenbart ta omkamp i regjeringen. Hun er redd for at reformen forutsetter kommunesammenslåinger, større og mer kompetente kommuner. Riktignok var hun med på behandlingen av reformen i juni, men nå har hun fått kalde føtter. Og paradoksalt nok: Samtidig som regjeringen inviterer til et bredt forlik om helsereformen ønsker hun en ny behandling i regjeringen. Hva skal opposisjonspartiene forholde seg til?

Spørsmålet dukker også opp i denne saken: Burde regjeringen brukt mere tid på å legge frem en god og gjennomarbeidet sak fremfor å rushe saken slik at de kunne bruke den i valgkampen. Er valgkamp viktigere for Arbeiderpartiet enn et godt helsevesen for folk?

Konklusjonen synes å være at hastverk er lastverk – også i politikken.

Nymoralister og den harde kjernen av feminister må glede seg over hvordan Dagbladet har blitt. Selv savner jeg den gamle liberale og kulturradikale Venstre-avisen. Ikke rart opplagstallene stuper!

I Vær Varsom-plakatens paragraf 4.7 står det ”Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning (…)”.

I går leste jeg denne overskriften på Dagbladet.no: Kjendisrapper politianmeldt for vold.

I meldingsteksten siterer avisen et innlegg rapperen skrev på Twitter.

Fra jeg leste artikkelen, tok det meg nøyaktig et halvt minutt å kopiere inn sitatet i Twitter-søket og å identifisere rapperen.

Jeg betviler sterkt det allmenne informasjonsbehovet i saken og lurer: Bryter Dagbladet Vær Varsom-plakaten ved å indirekte identifisere rapperen?

Ord: Anne Jahr

Det forundrer meg stadig med Dagbladet. Det er tidvis noe liksomjournalistisk over mye av det de presterer for tiden. Særlig på nettet, men også en del i papiravisen, kan det virke som.

Nå tenker jeg spesielt på saken om 18-åringen som er siktet for drap på en 15 år gammel jente. Der skal Dagbladet på død og liv publisere både bilde og navn på siktede. Og ikke bare gjemt bort, men både på forsiden av papiravisen og på nettavisen. Spørsmålet mitt er; hvem er det som har behov for å vite om navnet og ansiktet på siktede som allerede ikke vet om det?

Noe som er enda mer interessant er at dagbladet på nett i løpet av dagen også har prestert å sladde bildet av 18-åringen. Et nytt spørsmål melder seg; hvorfor velger dagbladet gang på gang å gå tilbake på moralske avgjørelser som vipper over kanten til det kvalme? Og det skjer selv om de har ansatt en etikkredaktør, som sannsynligvis med en enkel vurdering ville sagt; “ikke fullt navn, ikke bilde”. Så hadde man sluppet unna disse etterpåkloke avgjørelsene. (Dessuten er sladdede bilder i avissaker det mest intetsigende og irriterende som finnes dersom sladdingen ikke er med på understreke noe journalistisk i seg selv.)

Det hele toppet seg da dagbladet senere publiserte artikkelen med tittelen “Håpe du har de bra dær du e no Vennen <3″.Altså, for all del, saken er helt grei den, i all sin upretensiøse form. Men er det nå virkelig nødvendig å virke så parodisk som dette?

Uansett, det underlige er at Dagbladet nettopp måtte gå tilbake på en lignende sak, saken om tittelen på forsiden sammen med bildene av en mentalt forstyrret Tjostolv Moland.Når skal Dagbladet lære? Er det virkelig ingen diskusjoner på desken før saker blir publisert?

Meland-bloggen er som vanlig innadvendt. Vi kan melde om at det er mye morsom,t men ikke bare vakkert det vi ser på innsiden.

Denne måneden er det 20 år siden Berlinmurens fall. Alle aviser kjører Berlinmurspesialer, de smarteste begynte allerede i april, for å være først ute. Vi begynner altså å bli rimelig lei nå.

Anyways, noe morsomt er det igjen. 9. november 1989 besluttet de østtyske myndighetene med øyeblikkelig virkning å gi muligheter for fri utreise fra Øst-Berlin. Den påfølgende natten ble grenseovergangene åpnet og hendelsen er i ettertid betegnet som «Berlinmurens fall».

Dagbladet kjørte dagen etter følgende historiske forside, fremdeles en monolitt i den interne historiefortellingen.

Oppslaget (“brannfakkelen”) var altså et intervju med barnepsykolog Magne Raundalen som mente barna skulle få lov til å banne.  Det var en enorm feilvurdering den dagen verden endret seg for alltid.

Det var Ap-politiker  og pressemann Jan-Erik Larsen som var redaksjonssjef i Dagbladet den kvelden. Det er den samme mannen som nå skal gi PR-råd sammen med Bjarne Håkon Hanssen i det nystartede First House.

Problemet var ikke at red.sjefen ikke visste om nyheten. Neida. Dagbladet kjørte en side inni avisa med tittelen “Muren faller”.

Senere på natta i Dagbladet var det noen som skjønte at dette var skikkelig scheisse, ifølge mytologien dreide det seg selvsagt om en sjef på fylla som droppet nachspielet da han fikk høre om Berlinmurens fall. Det ble laget en ekstrautgave og Dagbladet kom etter hvert ut med ny forside med Berlinmuren som oppslag og fire sider inni avisa.

“Dumskapens akse”

Per Fugelli karakteriserer VG, Dagbladet og Fremskrittspartiet.