I og med at Iskwew skriver om korrelasjon og kausalitet passer det kanskje å ta et par eksempler til. Blant annet har jeg hatt figuren under liggende en stund. Den viser andelen fattige barn og kaffekonsum i kg for 15 land:

Korrelasjonen, altså hvorvidt kaffedrikking og fattige barn samvarierer er sterkt negativ [1], altså har land med høyt kaffekonsum en relativt lavere andel fattige barn. Kaffekonsumet forklarer ca. 60 % av variasjonen i andelen fattige barn og da kunne man jo fort, i et svakt øyeblikk, ledes til å tro at økt kaffekonsum fører til færre fattige barn (andre kunne tenke omvendt, for den del). Slik er det jo selvsagt ikke, det har altså å gjøre med forskjellen på korrelasjon (som bare viser samvariasjon) og kausalitet (som handler om årsak). Selv om det er en sterk sammenheng mellom hvor Hans-Wilhelm Steinfeld befinner seg i verden og hvor i verden det er krig, betyr ikke det at Steinfeld er årsaken krigen (selv om Are Kalvø påstår at det var Steinfeld som avsatte Gorbatsjov og innsatte Jeltsin). Og angående global oppvarming – vel…

[1] -0,783 på en skala fra -1 til 1, der-1 er perfekt negativ samvariasjon (de røde punktene faller alle på en linje som heller nedover), 0 er ingen samvariasjon og 1 er perfekt positiv samvariasjon.

Med bare 15 land er uansett utvalget for lite til å trekke veldig klare konklusjoner. Siden fakta har det med å ødelegge enhver god diskusjon, stopper jeg her.

Nasjonalformuen viser veldig grovt sagt hva landet er verdt. Verdien bestemmes av den fremtidige velferden den kan gi oss. Mange tror antageligvis at oljen er viktigere enn den virkelig er. Faktisk utgjør ikke oljen i bakken (4 %) og oljen som er pumpet opp (1 %) mer enn 5 % av nasjonalformuen. I 2004 ble den totale nasjonalformuen anslått til 55,2 billioner kroner ikke medregnet alt som ikke har markedsverdi, for eksempel sunnmørsalper uten 45 meter høye kraftmaster.

Realkapital er ting som bygninger og maskiner. Disse er mye mer verdt enn oljeinntektene og utgjør 7 % av nasjonalformuen. Men mens oljen forsvinner og bygningene og maskinene må erstattes, har vi alltid arbeidskraften, med mindre vi uføretrygder og afp-er oss bort fra den. Solide 88 % av nasjonalformuen utgjøres av arbeidskraft. Så kan vi tenke på det neste gang tabloidene slår opp at nå kunne vi fått en halv million hver fra oljefondet og at for alle disse pengene kunne vi fått 25 000 Grandiosaer hver.

Tallene er fra et foredrag med ekspedisjonssjef i Finansdepartementet, Martin Skancke.

Skancke listet også opp fire farer ved en oljeøkonomi. Nå er det nok ingen av disse som utgjør en spesiell fare for Norge. Vi har riktignok visse problemer med det første punktet, men hvor mye av dette som skyldes oljen kan man bare spekulere i.

- Dårlige investeringer. For eksempel storskala industriprosjekter som mest av alt gjennomføres på grunn av politisk prestisje. Eller at den gjennomfører store samferdselsprosjekter på tross av at de er fullstendig ulønnsomme.

- Dårlig finansdisiplin. Oljeinntektene kommer typisk formet som bell-kurve, altså blant annet en periode med rask økning, utflatning og så en like rask nedgang. Da er det selvsagt ikke lurt å bruke alt med en gang du får det. Victor Norman ble under en debatt med Siv Jensen så oppgitt at han grep fatt i penn og papir, tegnet ned figuren og gav den til henne. Uten synlig effekt så langt.

- Dårlig styring. Det er ofte en klar sammenheng mellom ressursrikdom og svakt utviklede institusjoner. Dette gir i sin tur økt risiko for korrupsjon. Korrupsjon er ganske lite utbredt i Norge.

- Dårlig fokus. Altså at fokuset blir for mye mot petroleum på bekostning av produktiviteten alle andre steder og på bekostning av arbeidsstyrken.

Kommenter