Uten dette, blir likestillingsdebatten fortsatt en stor vits!

De fleste unge menn med psyke og fysikk må inn i militæret. Nekt gir samfunnstjeneste, og i verste fall fengsel dersom de nekter samfunnstjeneste også. Og de fleste kvinner er fullt på høyde med gutta mentalt, og mange også fysisk. Mht. fysikk tilpasses tjenesten de svakeste gutta, og det vil skje for jentene også.

For begge kjønn får man skilt klinten fra hveten på denne måten. Kvinners innvending vil kanskje være at man kaster bort ca 1 år av livet. Gjør ikke gutta også det i så fall? Dessuten, ”kaste bort”? I dag kan man ta de fleste utdannelser i militæret, og slipper studielån bl.a. Og etterpå får man 2 års plikttjeneste, med god lønn, kost og losji. Få barn? Pøh, de fleste damer med hjerne planlegger det uansett, så det er ikke noe motargument.

 ”Problemet” for mange jenter vil nok heller være at de kan bli skitne på hendene, og at de ikke kan gå rundt å ”ta seg ut” i hverdagen, shoppe, drikke Cafe Latte på in-steder, osv, osv.

Vi har allerede noen få kvinnelige jagerflypiloter og stridsvognførere m.m. Dette er kvinner med stor K, og de har min største og dypeste respekt, motsatt av shoppejentene…

Avbryte en evt. påbegynt utdannelse sier du som kvinne kanskje? Det samme gjelder gutta, ikke sant? Og kanskje militæret har din linje, så utdannelsen kan fullføres der. Så, hurra for jenter med stil og tæl. Bevis at dere er tøffere og bedre enn dere selv og evt. andre tror!

– ” Det absolut roligaste jag zzzzzzzzzzzzzzzzzz har varit med om zzzzzzzzzz i karriären. Känslan av att zzzzzzzzz ta hem SM–guldet zzzzzzzzzzzzzz slår precis allting”  säger zzzzzzzzzzzzz Caroline Seger zzzzzzzzzzzzzzz … zzzzzzzzzzzzz … zzzzzz zzz

zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz

Linköpings Springboll damer firades högtidligt med påmpa och ståt i period pausen under en elitseriematch i Linköpings Hockey Arena. 135 personer klappade artigt, resterande 4378 åskådare åt hellre korv, vi med.

Det man ikke vet har man ikke vondt av, eller er det motsatt?

En svensk kvinne har søkt rettslig hjelp for å få innleggelse på spesialklinikk for sitt misbruk av Coca-Cola, og har fått ja. Det er mange som er Cola-avhengige. En dag uten Cola kan gi abstinensproblemer som hodepine, irritasjon og trøtthet. Cola inneholder nemlig (i tillegg til mye sukker) koffein, som virker oppkvikkende.
”Jeg kjenner ingen som MÅ ha Solo daglig” skrev en i et innlegg. Et godt poeng akkurat det. Men uansett om vi drikker Cola eller annen brus (gjelder ikke Lightbrus) får vi i oss masse sukker. En halvlitersflaske brus inneholder nemlig ca 25 sukkerbiter!

Mange lurer på hvorfor mange menn helst vil sove etter fullbyrdet sex. Det er naturlig faktisk, for etter utløsning får menn en dose Prolaktin, et søvnframkallende hormon. Kvinner har også det hormonet, men har også hormonet Oksytocin. Det gjør damer mer kosete av seg etterpå, og de blir derfor ikke så søvnige som menn. Forklaringen er at menns biologiske ”oppgave” er å spre sine gener, noe som tilsier søvn mellom ”slagene”. Kvinners oppgave er derimot å verne om den lille sædcellen som kan være plantet, og derfor vil de holde seg våkne.

En amerikansk studie blant småbarnsfamilier viser at kvinner i dårlige ekteskap/forhold stresser mer enn menn. Kvinnene i studien hadde høye stresshormonnivåer både dag og kveld, noe som er mot normalt! Vanligvis har man et høyt nivå av dette om morgenen, og så synker nivået etter som dagen går. Skjer ikke det, kan man utvikle lidelser som depresjon, utbrenthet og sykdom. Mennene derimot, hadde et tydelig fall av stresshormonnivået mot kvelden, og tok altså problemene med mye større ro, og er da ikke så lette å vippe av pinnen som damer!

The Forward-Angled Face

Å Holde hodet fremoverlent (haka mot brøstet, og bakhodet vendt opp mot himmelen) ser sexy ut.

Det hjelper også i sexual state og hvis du vil skape sexual tension.

Eksempler:

Tanke nummer 2, er en genial musikkvideo!

Ansiktsutrykkene til Q-tip (han som rapper mest) er helt geniale. Den smoothe stemmen, langsomme rytmen og avslappede følelsen er akkurat slik state jeg elsker å være i når jeg gamer:

Efter den folk- och mediestorm mitt senaste inlägg orsakade känner jag mig tvungen att förtydliga vissa saker(presenterade i en numrerad lista):

1. Jag hade visserligen sällskap i lägenheten men “skönheten” sov inte i samma säng som mig
2. “Skönheten” är i själva verket en man och eftersom jag inte tänder på män på det sättet – you do the math
3. Om jag ändå hade idkat könsumgänge under helgen med en kvinna hade ni självklart inte fått veta det

Nu kan alla ni som skapade felaktiga föreställningar efter mitt förra inlägg sova lugnt – ni vet ju att jag inte håller på med sånt snusk!

Jeg holder for tiden på med å fjerne biter fra gamet mitt som ikke hjelper meg. Målet er å lage en mest mulig effektiv og enkel måte å “game” på.

Mystery snakker om “Diskvalifisering”. Du bruker diskvalifisering for å unngå å vise interesse (i indirekte gaming), med tanken om at det jenta ikke kan få, vil hun ha mer av.

Spørsmålet er om man burde diskvalifisere seg selv eller  jenta.

Jeg har tidligere sagt ting som:

- “Æsj,  RØYKER du!?”

- “Jeg liker ikke trøndere”

- “Du har drikki for mye”

- “Jeg liker ikke sofaslitere (trener du?)”

- “Du er litt nerd”

- “Jeg liker ikke sosse-jenter”

- “Off, jeg hater fotball” (hvis jenta digger et eller annet lag, eller går på fotball)

- “Du er vel ikke VENN med HAN DER?!”

Hvis man diskvalifiserer jenta (slik jeg gjør her) inviterer jeg henne til å kvalifisere seg selv. Det kommer hun ikke til å gjøre med mindre hun allerede liker meg.

Hvis hun likevel skulle kvalifisere seg, har jeg senket BT-en hennes ved å fokusere på negative ting.

Her viser jeg også at jeg er en som dømmer andres oppførsel og valg. Dette kan gjøre at hun tror jeg dømmer annen oppførsel også (one-night-stands for eksempel). Dette inntrykket er svært negativt. Dette kræsjer også med “Secret Society”-posten til Tyler Durden

Det er med andre ord bedre å diskvalifisere seg selv, enn jenta. Måter å diskvalifisere meg selv på kan være:

DLV-e meg selv med humor:

- Snakke veldig ulogisk.

- Si at jeg er 16 år og jomfru.

- Si at jeg er redd for jenter.

- Når telefonen min ringer kan jeg si “hææ? Jeg har da ingen venner. Det MÅ være mamma”

- Tulle med at jeg har liten penis.

Være vag  & self-amusing:

- Svare veldig vagt på spørsmål (hvis jenta spør hvor jeg bor, kan jeg si “hjemme”)

- Gjøre helt rare ting som å trekke en rar grimase når hun prøver å fortelle meg noe seriøst,og så le etterpå

- “Stjele nesa hennes”

- Starte tommelkrig, for så å åpenbart jukse meg til seier.

Spørsmål eller kommentarer? Trykk på “Leave a comment” under!

Love Chrisextreme

Så här i svinis-tider kan det vara bra med diverse preparat för att klara vardagen. Vissa människor dövar sin smärta med alkohol, andra gör det med alvedon – mitt hemliga vapen är en helt fantastiskt uppfriskande nässpray; när det första sprutet nuddar mot näsväggen känner jag mig pånyttfödd, fräschheten är total.
Bild på nässprayen:

Jag vet inte om jag kan tillskriva hela äran till nässprayen men jag har haft en fantastiskt uppfriskande day in the life. Bland annat har jag idag cyklat på en dam, nästan cyklat på en annan dam, blivit tilltalad och sedan totaldissad av en tredje dam och sist, men inte minst, haft en jättetrevlig eftermiddag med en fjärde dam. Den fjärde damen var något fräschare och mer livfull än de andra damerna – lite cred skickar vi till henne!

Imorgon kickar bloggandet igång på allvar igen och då kommer ni bland annat bjudas på en vardagsbetraktelse med medeltida twist, en kampsportande legend och kanske lite live-bloggande från vad som har potential att bli en episk femtonårsfest. På återseende!

Jag ska erkänna en sak: jag tycker om M, jag tycker till och med om henne väldigt mycket. Därför känns det helt naturligt att jag har spenderat de senaste timmarna tillsammans med henne och sedan också tänkt på henne när vår tid för dagen var slut. Visst, hon har sina fetischer, till exempel gillar hon trekanter och att kissa på sin sexpartner ibland men detta är ingenting som jag har några som helst problem med. Om nu fetischerna skulle varit något dåligt så väger hennes fantastiska utseende utan tvekan upp alla eventuella skavanker. Det långa blonda håret, som ibland är brunt, och de fantastiskt välsvarvade kurvorna gör att hon är den perfekta tjejen.

Jag är så glad att just jag har fått chansen och lära känna henne lite bättre för hon är en alldeles underbar tjej. Tyvärr så ska hon snart iväg på nya uppdrag så glädjen jag känner nu kommer nog snart att vara utbytt mot en stor saknad innan hon gör storslagen comeback i mitt liv. Jag älskar dig, M!
Bild på M:

Idag har jag chillat mest hela dagen fram till klockan fyra… då drog jag till Norsjö och skulle köra dagens gympass. När jag hade bytt om och skulle gå ner i gymet så stoppades jag av en av dem badhusanställda som sade, “Det är damträning mellan 16:30 och 17:30 så du får inte träna nu”. NÖJD?? – NEJ! Jag drog en ramsa med icke så vackra ord och drog därefter in i omklädningsrummet och ringde till David, han svarade och han var hemma så jag drog dit. David låg på soffan och åt russin och såg på HOUSE, världens bästa serie. Jag bestämde mig för att bränna en ny gym-skiva när jag nu hade tillgång till en brännare, vår gamla gym-skiva är mystiskt bortstädad eller stulen. När jag hade bränt skivan, snackat lite med David och sett lite HOUSE så drog jag åter igen till badhuset för att göra ett nytt försök till träning. Denna gången lyckades det betydligt bättre och jag var som vanligt, större delen av tiden i alla fall, själv i gymmet.

Här kommer en av dem bättre låtarna som finns med på den nya gym-skivan som jag av någon anledning döpte till “Baby cry Death Muskelmos“.

HADI!

Adam.

Girls are like apples on trees. The best ones are at the top of the tree. The boys don’t want to reach for the good ones because they are afraid of falling and getting hurt. Instead, they just get the rotten apples from the ground that aren’t as good, but easy. So the apples at the top think something is wrong with them, when in reality, they’re amazing. They just have to wait for the right boy to come along, the one who’s brave enough to climb all the way to the top of the tree.

Hehe, så fel – men kul – det kan bli ibland. Beror ju på hur pass suggestivt sinne man har:

I går så jeg filmen «I love you man». Og jeg ble utrolig positivt overrasket. Jason Segel er dritfet i denne filmen!! Se på han. KONGE EKSEMPEL. I virkeligheten ville denne typen dratt damer som faen.

Se på hvor bra klesstil han har. Skoa for eksempel viser at han gir litt faen og lever i sin egen realitet. Det røde skjerfet har definitivt «seducer»-kvaliteter.

Klærne passer også tilnærmet perfekt på kroppen, og de ser unektelig bra ut. Casual og behagelig. Med første øyekast tenker man kanskje at det ikke er noe spesielt med klærne, men hvis du ser etter detaljene vil du finne en finesse man skal se lenge etter.

I tillegg til en kickass klesstil har Segel sin karakter en utrolig bra attitude til livet, og en sosial intelligens som virkelig er en nytelse å se på. Han lever i sin egen realitet, og gjør AKKURAT det han føler for. Han har tenkt over hvorfor han gjør visse ting, og følger ikke massen. En sosial, positiv, laid back livsnyter som er en real mann. Rett og slett herlig.

Love Chrisextreme

Lørdag var jeg på hjemmefest hos Icon. Gutter hadde kommet fra hele Norge for å være på bursdagen til Morten. Han hadde rundt 5-10 fans på festen. Til sammen var det nok 30 stykker på festen. Ok med jenter.

Clueless og Sexual Tension

Jeg bestemmer meg rett før jeg kommer inn å gå i «clueless»-modus inspirert av noe Cosy snakket om. Jeg surrer rundt som en halvfull og total ulogisk fyr, men hilser hyggelig på alle. Noen hyggelige samtaler seinere begynner jeg å ta litt kontakt med jentene på festen. Ting går litt bra og litt dårlig, og jeg prøver å skape sexual tension med alle jentene jeg prater med. De som ikke er for fulle får jeg god kontakt med. Det eneste som plager meg er at en dude som virka som en skikkelig taper kom bort og kommenterte det jeg gjorde når jeg prata med jenter og prøvde å gi meg tips for hvordan jeg kunne gjøre det bedre.

Denne irriterende idioten ga meg et klapp på skulderen når interaksjonene mine ble avbrutt av naturlige grunner og sa ting som «det går bra, det ER flere jenter på festen», akkurat som om jeg hadde blitt avvist eller noe. Neste gang han prøvde å gi meg tips vifta jeg han vekk med hånda og ga han et blikk som sa «Gi faen a jævla taper. Du har ikke peil på hva du snakker om, og du er jævla irriterende».

«Åja, så du vil ikke ha tips?» var svaret til dusten. Herregud, er det fuckings MULIG. Ikke nok med at han trodde han var sjekkeguden fra himmelen, men han blandet seg med settene mine og ga meg «tips» så jentene hørte det osv.

Anyways. Får noen gode interaksjoner ut med jenter som definitivt hadde en bra og seksuell vibe over seg. Havner aleine med jente på soverommet til Morten 2 ganger, og øker Tension, men begge jentene gir en eller annen grunn for å gå ut og vil gjøre noe annet med meg. Det ble kanskje litt kleint for jenta istedet for seksuell spenning. Greit det, logistikken er ikke akkurat optimal når stedet er stappa fullt og alle på festen vil merke det dersom noe skjer.

Bestemmer meg for å gå hjem når klokka er 1. Er ikke helt 100% tilbake etter svineinfluensaen, så må spille kortene smart.

Blir Åpnet

På vei hjem blir jeg åpnet av 2 veldig søte svensker som spør meg om veien til et sted som jeg tror de kalte «ostehallen». Jeg er heeeeelt laid back og spør dem om det er en fabrikk der de lager ost. De ler og sier nei. De spør igjen, og jeg svarer at «Ostehallen… Det fins ikke det vettu. Det er bare noe dere svensker har funnet på det». Hun ene svensken slår meg flørtende, og de ler begge to. Jeg føler at samtalen glir til en naturlig slutt, og jeg går videre.

Dette var en feil, for de snur seg rundt rett etterpå og sier «åja.. Så du gikk.. Ja hade bra da». Jeg var nok litt delt mellom å bli med dem og å gå mot senga, men jeg tenkte ikke på at dette fint kunne latt seg kombinere.

Det er noe utrolig deilig og avslappende å ha en lang vei hjem på natta, som man bare kan nyte helt uten bekymringer.

Så mens jeg går i mine egne tanker går en jente mot meg som stopper med ansiktet 5 cm fra mitt, og gir meg et blikk som sier «knull meg..NÅ». Vi blir stående å bare se på hverandre slik i noen sekunder. Jeg lurer på hva hun kommer til å si nå. Kommer hun til å spørre meg rett ut om jeg vil bli med henne hjem og knulle? Nei. Hun spør om jeg har en røyk. Klassisk triks som sikkert har funket for henne før, men jeg er bombesikker på at hun var interessert, og jeg kunne definitivt kysset henne. Jeg ignorerer jenta og hilser på de to venninnene hennes samtidig som jeg gjør meg selv så søt og uskyldig som mulig (puppydog). De hilser, men jenta som spurte om røyken er allerede turned off og jeg kan endelig finne veien hjem til den gode senga. Før jeg sovner inn ligger jeg og tenker på at jeg kanskje må smile litt mer neste gang. zzzzzz

- Chrisextreme.

Comments eller spørsmål? Bruk feltet under

Hvorfor føler man seg skikkelig uggen etter en fuktig runde på byen? Her kommer forklaringen på noe jeg har lurt på i mange år.

De fleste har merket ham, men de færreste har sett ham. Nemlig Edrufanden. Dette er Edrufandens fremgangsmåte:

Etter at du har lagt deg etter en normalt fuktig kveld på byen og aner fred og ingen fare kommer han listende. Han har som vanlig med seg det han trenger og som er blitt hans varemerke; hammer, småpenger og en halv liter diesel.

Først tar han alle klærne som du har brettet pent sammen og slenger dem utover leiligheten din. Deretter lukker han igjen vinduet ditt og tar på deg skoene igjen.

Så tar han alle sedlene dine og bytter dem i småmynter, slår deg i hodet med hammeren og heller dieselen ned i halsen din.

Hvis du mot all formodning ikke har kommet hjem alene denne kvelden, men har med deg et helt eller delvis ukjent individ av motsatt eller samme kjønn, bytter han denne ut med et mindre skjønt eksemplar av arten og får vedkommende til å snakke Indre Surnadals-dialekt om morgenen.

Jeg har alltid visst at det ikke var min feil at det ble slik!

Ryktene sier at han også i helt ekstreme tilfeller planter hår på tungen din, lager et flott plysjbelegg på tennene dine og deler ut telefonnummeret ditt til ølbrilledamer på byen, men dette er foreløpig ubekreftede rykter.

Bitch Shield: primitive psycological protection ladies often put in an attempt to ward of those they consider creeps and/or misfits. Can usually be broken down by refusing to acknowledge the actual relevance of a bitch shield, hence making the imaginary self-defense device irrelevant. (urban dictionary)

Generelt er jeg utrolig glad i jenter og dette går nok begge veier (uten å skryte om det) . Men allikevel er det to typer jenter som jeg blir alltid skuffet av. På den ene siden har vi den ekstremt billige typen, damer som tror tydeligvis at de er rå, sexy og fri – men i virkelighet er bare slutty og vanlig trash som de er. Jeg føler meg billig og ubehagelig av å være i nærhet og prøver av den grunn å holde så stor avstand som mulig. Men verden er stor og det er nok med menn som vil sette prisen på “friheten” der.

Den andre typen, typen som jeg fokuserer meg på nå, er den andre enden. Damer som har alt for høye forventninger til seg selv og et overdrevet selvbilde, kall det hva du vil. Bitches. Det er alltid ei eller to av disse en gang i blant.

• Du kommer på et overfullt styrkerom og spør pent: “Heisann, kan du bare si at jeg står i køen bak deg, takk?” – “Nei! Du må stå og vente på din tur!”
  (- det tar jo alt for lite kalorier å smile og si “jepp, den er grei”)
• Du står midt i et overfullt publokale, med masse folk med deg og prøver å booke et bord midt i galskapet, damen med ølglasset bak deg maser “Skal vi stå, eller skal vi gå?!”
  (- ingen klarer vel å vente til du tømmer de tre neste øl inn i deg)
• Gutter setter på noen gamle rokka låter, en av damene på festen begynner mase “Æsj, dette er gammelt! Kan vi ikke høre på noe nytt?”
  (- gå hjem og hør på hva du liker)
• På en annen fest hos vennegjengen og det er ei ny jente her, jeg snakker til alle rundt meg men så vender setningen til denne jenta. Vet ikke om det er erfaringen hun har på seg, eller ryktene jeg har på meg, men jeg blir bare fullstendig ignorert av henne.
  (- snakker jeg til en vegg? å, gjør jeg det?! oh boy!)

Ingen problem, jeg skjønner hvorfor hver enkel av disse damene oppfører seg sånt. Og jeg vet at hvis du ikke liker meg, så finnes det altid noen andre som vil like meg i samme situasjon. Men bare for å være ærlig, om du oppfører deg sånt så er det bare en ting jeg konkluderer med: du har problemer med ditt syke hode. Som regel vil jeg aldri slenge noe dritt tilbake eller forhøye stemme, jeg legger blikket ned og mot siden, så snur meg bort – ingen krise. Men av og til, for de som tok det litt for langt, kan jeg fortelle hva jeg synes. Og tro meg, i beste tilfelle har du garantert en dårlig dag resten av dagen, og i verste tilfelle en haug med nye komplekser med på kjøpet.

“Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.” …eller helt omvendt.

Taxien suser over en islagt motorvei. Ute er det -27 og snøstorm, inne er det varmt, tomt og stille. Dødsstille. Hodet er tung og full av løse tanker, noen minner fra barndomstiden. Nord. Vinter. Vind. Kulde. Polarnatt. Snø. Gud, hvor lenge siden har det vært?

Bak oss har vi tre dager med fullstendig galskap og stupfylle og glede, foran oss – et øde vinterlandskap krysset av en uendelig lang motorvei. Hvor skal vi egentlig? Ikke så viktig, for så vidt, så lenge vi skal hjem. Sjåføren forresten er ei søt svensk jente i slutten av tjueårene, med langt blondt hår, behagelig myk stemme og Converse sko. Converse, selv i dette uværet. Elsker svensker.

To timer senere sitter vi på toget. Vi våkner til livet, forteller historier, spøker og ler. Alt føles veldig slapt, men utrolig behagelig. Jeg bytter plass og snakker med S. Jeg kjenner hun nesten ikke, men det føles så utrolig kjent oss imellom. Vi snakker om hverdagen og om ungdomstiden, men ordene betyr ikke så mye. Alt skjer i en annen dimensjon. På et tidspunkt legger jeg merke til en liten føflekk rett over nesen hennes, hennes øyebryn og vipper – alt dette sammen er det vakreste av hva jeg har sett i mitt liv. Jeg studerer hvordan det vinterlandskapet og lyset fra vinduet speiler i øyne hennes, med den reneste og sterkeste blåfargen jeg har sett noen gang. På dette tidspunktet blir stemmer og latteren borte, alt fryser og tiden stopper. Det blir helt stille. Men så blir vi avbrutt da noen begynner snakke til oss og alt faller plutselig tilbake på sin plass. Videre går det som vanlig.

På stasjonen utveksler vi korte blikk, smiler og vinker før vi stikker tilbake til hver sitt vanlige liv. Jeg lar være spørre om statusen eller nummeret hennes og jeg antar at når en har vunnet i lotteriet en gang, skal en selvfølgelig vinne igjen om en ikke tok vare på kvitteringen. Jeg er dum og naiv, men det er akkurat dette som gjør meg så lykkelig. Jeg snur meg, slenger fjellsekken på ryggen og går tilbake til gutter. Hvor skal vi egentlig? Ikke så viktig, for så vidt, så lenge vi skal hjem.

//Februar, 2008.

Denne posten er skrevet i ettertid, ganske godt i ettertid til og med, men det slo meg etter hvert at juni var en ganske begivenhetsrik måned for meg. Det var en utrolig måned, egentlig. Det var mye nytt som skjedde, mange ekstreme ting, fra jeg for første gang i mitt liv gikk til betalt time hos legen, og øyeblikkelig ble lagt inn på sykehus, også det for første gang i mitt liv, selvsagt, til jeg mot slutten av måneden reiste ned til Kiev og min Olga Jurijevna for å gifte meg med henne, noe jeg også gjorde under stor stas den 27′de.

Jeg har skrevet mye om alt allerede her på bloggen, men vil ta den reflekterte versjonen nå. Jeg ante jo ved inngangen til juni ingenting om at jeg alvorlig led av blodmangel, og bare skulle tatt øyeblikkelig pause fra alt. Tvert i mot var jeg like aktiv som alltid, opprettholdt blogger og skrev på andre ting, leste mine sider på russisk i Anna Karenina, planla bryllup og snakket i timevis med min blivende kone hver dag  på skype, og hadde den vanvittige uken med å komme hjem fra Kiev sent mandag kveld/natt, full jobb 8 timer undervisning tirsdag, skrive manuskript, lære det og servere det onsdagen på Rick’s, skaffe tall og fylle ut selvangivelse torsdag, og reise til bryllup for å være toastmaster fredag grytidlig morgen. Den helgen var siste før juni.

Og da juni begynte var jeg mest opptatt av at jeg hadde fått unna alle plikter utenfra som hang over meg, nå kunne jeg konsentrere meg om mine ting, og om jobben, selvsagt, jeg var jo hele tiden i full jobb som lærer. Onsdag var jeg hos legen med frykt for at jeg hadde høyt blodtrykk. Da jeg ikke hadde det, spurte jeg om jeg nå kunne begynne å trene igjen, og om det ikke var mulig for meg å løpe Stoltzekleiven. Da legen sa ja til det, løp jeg Stolzekleiven torsdagen, før jeg ble lagt inn på Haukeland fredagen. Da fikk jeg plutselig enda mer å tenke på. Vi er nå kommet til 5. juni.

For en lærer er det absolutt verst tenkelig å bli innlagt i juni når karakterene skal settes og eksamene avholdes. Jeg hadde heller ikke fått lansert nyheten ordentlig om at jeg skulle gifte meg. Det hadde jo heller ikke blitt ordentlig klart før to helger tidligere, og ukene i mellom hadde vært ekstremuker. Jeg tenkte dessuten stort sett på min kjære kone, og på at jeg elsket henne enormt. Det eneste jeg fryktet der på sykehuset, var at hun skulle forlate meg.

Mitt opphold på sykehuset ble heldigvis kort. Etter påfyll av to poser blod var hemoglobinnivåene mine tosifrede, og jeg kunne bli utskrevet lørdag kveld. Da gikk jeg hjem, spaserte på føttene mine, og hadde meg et lite måltid middag, før jeg skypet med Olia og informerte henne om hva som hadde skjedd. Hun var sporenstreks klar til å avlyse hele bryllupet, fordi  hun hadde lenge ment jeg var for tynt, og ville ikke ha noe av at jeg lot være å spise, bare for at jeg skulle bruke penger på bryllup. Hun er sjelden redd for de aller største konsekvenser. Og passer således godt med meg, som vanligvis er mer dempet, og synes verken det aller største eller det aller minste er noe videre å ta på vei for. Jeg forklarte henne hva sykehusoppholdet gikk ut på, og vi ble raskt enige om at bryllupet ikke stod i fare, og at ingen av oss således hadde noe å frykte.

Resten av ukene i Norge ble vanvittige. Jeg skulle være sykemeldt, og samtidig skjøtte mine plikter som lærer, jeg skulle i alle fall være sensor. Og det resulterte jo at jeg i hele sykdomsperioden arbeidet godt over 100 %, for jeg hadde jo så mye å ta igjen etter ekstremukene. Bare skriftlig sensor i norsk dreier seg jo om 180 stiler som skal rettes, kommenteres og bli karaktersatt. Heldigvis har jeg en styrke i å få arbeid unna.

Og jeg holdt det også gående med festligheter. Det var avlsutningsmiddag med skolen onsdagen, jeg var med, og lørdag var det fest med Bergen Stand up, jeg var med som bare det, og søndagen var det opp og gå til Ulriken med ubegrensede mengder vin og mat. Det faller meg veldig vanskelig å ta det med ro.

Uken som fulgte var sensoruken, jeg gjennomførte alle mine oppdrag. Jeg var også på en avslutningsseanse for sommeren med min gode venn Martin, vi måtte jo drikke opp resten av vinen fra turen, og jeg måtte informere ham ordentlig om at jeg nå reiste til Kiev for å gifte meg. Bloggene var skadelidende i perioden, det må sies. Og jeg brukte veldig mye tid på å snakke med venner og kjente om hva som var skjedd, og hva som skulle skje, og jeg måtte ha noen runder med mor og familien, for det viste seg at jeg fikk innkalling til den siste legeundersøkelsen etter at jeg skulle ha reist til Kiev. Og ingenting tok selvfølgelig så mye tid som min kjære Olia, timevis hver dag.

Mandag 22. juni fikk jeg innkallingen til en undersøkelse for endelig å få slått fast hva det var som var galt, og som gjorde at jeg mistet så mye blod at jeg måtte få nytt, mandag 22. i en uke jeg giftet meg den 27′de i Kiev. Jeg kunne utsette reisen, utsette bryllupet eller utsette undersøkelsen. Det var også inni her nødvendig å få noen dager permisjon fra jobb. Det var i det hele tatt mye som stod på.

Gudskjelov fulgte jeg mitt ubekymrede instinkt, og reiste selv om ikke alt med sykdommen var avklart. Jeg hadde innhentet råd både her og der, og mor hadde forhørt seg på legekontoret hvor hun jobbet, informasjonen var sprikende, men sprikende informasjon er ikke nok til å risikere et helt bryllup. Jeg reiste, jeg reiste ned til min kjære Olia.

Og det nede i Kiev forandret selvfølgelig livet seg. Der var det ikke mer jobb og plikter og snakk, der var det bare planlegging av bryllup og avslapping, det første mer enn det første, og de lave blodverdiene ble ikke snakket om i det hele tatt. Og hvorfor skulle man vel det, de var antagelig på vei oppover? Denne uken var bare fylt av det helt vanlige stress og forventning et bryllup i Kiev innebærer. Det var bare et lite tidspunkt der hele bryllupet stod i fare, noe det ellers hadde gjort rett som det var, i alle fall følelelsesmessig. Vi var aldri sikre på at det ville gå i orden før alle papirene og registreringene var i hende, og da det endelig ble gjort i mai, ble jeg syk i begynnelsen av juni. Mot slutten av juni var det imidlertid på stell.

Slik gikk det altså til at jeg giftet meg. Fredag 26. juni kom min kjære familie til Kiev. Fra da av var bare sikkerhet og velstand. 27. juni ble bryllupet avholdt, og jeg var en gift mann. En måned med sykehusopphold, full jobb og bryllupsplanlegging var helt greit gjennomført. Venner og kjente har sagt meg at det alt sammen gikk lovlig fort, og det er jeg enig. Det gikk fort og riktig alt sammen, og det var veldig kjekt å ta del i det og å være meg. Slik har jeg også tenkt å la det fortsette. Nå har jeg til og med en kone å la det fortsette med. Nei og nei resten av livet kommer til å bli artig!

Nu är det dags för en enkel och bra övning.

Tänk på någon verklig person, såsom James Bond, som verkar extremt självsäker runt damerna. (OK, just James Bond är förstås en fiktiv person men du förstår i alla fall vad jag menar!)

Tänk dig att han kommer ensam till ett party. Tänk dig in i hur han rör sig, vad han säger, hur han säger det, hur han pratar med damerna och hur han hanterar tuffa situationer. Tänk dig att du var han! Hur skulle du uppföra dig? Hur skulle du känna dig?

Fortsättning följer… Såklart!

Marie Hagberg

Citera gärna men ange källan:http://dejtingkonsulten.wordpress.com

Vad kan du göra då? Det finns en punkt kvar – din personlighet! Män attraheras främst av utseendet. Kvinnor attraheras främst av personligheten.

De flesta män har lite svårt att förstå det här men för en kvinna är ditt utseende oftast inte så viktigt. Visst om du väger ett ton, aldrig duschar och låter tänderna ruttna, kan du skrämma bort damerna.

Men som sagt var, för de flesta kvinnor är det din personlighet som räknas (såvida du inte är stenrik, gammal och döende).

Charm, karisma, intelligens och personlighet kommer ta dig mycket längre än ett bankkonto i Schweiz och stora biceps. Lyckligtvis kan din personlighet överbrygga det andra.

Marie Hagberg

Citera gärna men ange källan:http://dejtingkonsulten.wordpress.com