Å begynne i en ny jobb kan være utfordrende og spennende. Jeg er sosialt anlagt, men jeg har noen querks. Jeg er ikke så flink i store sammenhenger, og sikkert som de fleste andre, trenger jeg folk jeg kan relatere meg til. Alder er ikke så viktig i den sammenhengen. Men jeg innser at jeg har et handikap i den nye jobben min. Jeg har ikke kjæreste. Jeg har ikke tenkt til å kjøpe leilighet, jeg har ikke nettopp kjøpt leilighet, jeg aner ikke hvordan en sparkler en vegg og jeg har heller ikke store lysten til å finne det ut. Jeg bryr meg ikke om diamanter og gifteringer og i allefall ikke om bryllup. Jeg har ikke barn, og heller ingen tanker om å få barn i nærmeste fremtid (om jeg ikke skal forsøke litt kunstig befruktning – så lite action som det har blitt i det siste, er det eneste løsningen i så fall…) Så hva gjør man? Er det dette som er det livet som venter etter en er ferdig som student? Går man på universitetet i flere år, setter seg inn i intrikate fislosofiske teorier, historiske epoker, samfunnsorganiseringsmåter og paradigmer for å ende opp i en kjedelig 8-4 jobb (takk gud for fleksikortet!) med kolleger som kun snakker om “markedet” og å “selge i samme markedet”? Kan man angre? Finnes det en angreknapp?! Jeg vil ikke være her! JEG KAN IKKE VÆRE HER!