Ingeniørstudentane på HiO arbeider med “Nettsider for alle”

I artikkelen finn de nyttige tankar. Fin start til tema i veke 49 og til den siste samlinga vår.

“Nettsider for alle” finn de her.

[rvk ]

McDonalds er ute med en lang reklamefilm der de viser norske bønder som er fortvilet over et eller annet. Først tror jeg det er fordi de må gi bort de dyrebare kuene sine McDonalds. Men neida etter en lang og forsåvidt vakker film blir vi presentert følgende setning: ” I over 25 år har norske bønder levert de beste råvarene til McDonalds. Så når når folk sier ting om maten som ikke stemmer, er det ikke rart at vi tar det litt personlig”.

Tar hva personlig? At maten serveres av en stor imperalistisk kjede? At alle hamburgerene bortsett fra Big n’Tasty som er en kopi av Whopper smaker papp? At McDonalds Supersizing er farlig for folkehelsa?

Neida, målet med filmen er å fortelle meg at McDonalds kun bruker kjøtt fra norske kuer. I stedet lager man en film som åpner for at jeg skal tenke på alt det negative som har klistret seg til McDonalds de siste årene.

Når man vet at det er mulig i dag å lage engasjerende reklame nesten helt gratis, er det underlig at McDonalds velger å bruke så mye penger på TV, i stedet for å bruke andre mekanikker. Eller har jeg mistet noe her. Et søk på Facebook på McDonalds og norske bønder ga i hvert fall ingen resultater.

Sigrid og Lise var på Biblioteksvarkonferansen på Lysaker 5.-6. november 2009. Under følger en liten smakebit på det vi hørte med utgangspunkt i Stopp 1/2 onsdag 19. november.

*Kort om ABM og oppsigelsen av avtalen med Biblioteksvar
ABM mener at biblioteksvar  ikke lenger er et utviklingsprosjekt, men en del av den daglige bibliotektjenesten, og har dermed sagt opp avtalen. ABM ønsker dialog med Deichman om Biblioteksvars framtid etter framlegging av statsbudsjettet. Det har vært ønske om en egen post på statsbudsjettet, men det har det ikke blitt….
Dette vil si at biblioteksvar ikke kommer til å fortsette i sin nåværende form, men hvordan det blir vet ingen enda. 

*Ung.no
Nettsiden startet i 2003 med utgangspunkt i Magasinet Ung, og drives av BUFDIR. Den retter seg mot ungdom mellom 14 og 20 år
Ung.no har 100 emner og 200.000 unike brukere pr mnd.!

*Digital sporhund / Tord Selmer Nedrelid
Ute med ny bok  med samme navn som foredraget, tema er søking på internett med journalistisk metode.
-hva gjør man når man ikke vet hvilken kilde man skal søke i?
-hvilken strategi skal man legge opp?

Nettkunnskap: Hva kan du forvente å finne /hvor
Samfunnskunnskap: Det må være noen i samfunnet som har info om dette
Språkkunnskap: Reflekterer forholdet til hvilket språknivå man bruker når man søker

Kildekritikk - hvem står bak en hjemmeside?
norid.no: fordeler de nettadresser som slutter på .no. Kan søke på nettadr, navn, firma etc.
Se også:
Whois.net : kan søke på alle url.ettellerannet…
betterwhois.com : betalingstjeneste
domaintools.com

Google
Lenkekravet: må være en lenke til infoen du søker etter
Tidskravet: det må ligge ute en stund før du får treff  -variasjon på hvor ofte de er innom de ulike sidene
Hurtigbuffer: hvordan denne siden ser ut i Googles database, – når var de innom sist?

The real time web: f.eks Twitter – gir ikke tilgang til like mye info

*Den usynlige weben/dybde weben: infoen ligger der, men er vanskelig å finne pga at søkemotorene ikke har vært innom
*Overflateweben: forsider, førstesider

*Hvordan søke etter en kilde du ikke vet finnes?
         – totrinnsmetoden: søke etter et sted å søke. Et sted som nevner det du søker etter – vær så generell som mulig
         – når du har funnet kilden kan en bli mer spesifikk

Effektive hjelpeord:
Database, Register, Registry, Listing, Directory

Bruk synonymer!
Ex: Brusmarkedet / Mineralvannmarkedet / Leskedrikkmarkedet
Ex: anorexi / anorexia / anorexia nervosa / spiseforstyrrelser / -> gir helt ulike treff

Må prøve de ulike variantene:
Fagspråk, Stilnivå, Synonymer, Engelsk

*Sosiale medier
Jan Tore Dahl og Camilla Holte Wiig / Deichm.

Bakgrunnen for disse to innleggene var kurset “23 ting om 2.0″ som mange av konferansedeltakerne hadde vært med på.

Usosiale medier: bøker, aviser, internett: leseren kan ikke endre innholdet/påvirke innholdet; kommentarer, tagging med mer
Sosiale medier: samproduksjon, kommentarer og tagger, kunnskapsdeling, lav brukerterskel, nettverk, lenkedeling, gratis!
Sosiale bokmerker: Sosial bokmerking handler om å lagre bokmerkene på en offentlig webside og merke dem med stikkord. For å lage en samling sosiale bokmerker, må du registrere deg hos en bokmerkingstjeneste.

*Wikipedia – elsket eller hatet?
Innlegg av Einar Spetz

Undersøkelse om bruk av Wikipedia gjort blant elever og lærere i videregående skole i Stockholm.
Se hele undersøkelsen her: Wikipedia - älskat eller avskytt

Sigrid og Lise

På en helt alminnelig, men dramatisk høstdag for litt over ett år siden skulle våre liv endre seg dramatisk. Vi jobbet i byrået som het GCI Communique der vi planla hvordan vi skulle ta digitale og sosiale medier for alvor inn i en tradisjonell del av kommunikasjonsbransjen. Vi ble plutselig kalt inn til et allmøte der vi fikk vite at våre daværende eiere Burson-Marsteller hadde besluttet å avvikle selskapet. Hva gjør vi nå?

Etter et kvarters stillhet satt Thomas, Fredrik og jeg oss ned for å se på alternativene – det var helt åpenbart – vi måtte fortsette det vi hadde startet og brant for. Sermo Consulting var allerede i støpeskjeen. Jeg flirer i skjegget når jeg tenker på arbeidsnavnet vi hadde – JET PR (forkortelsen for Johnsen, Eriksen og Tangen).

Pangstart
En god blanding av dyktighet, flaks og god timing gjorde at vi fikk en forrykende start. Vi bestemte raskt at vi måtte snu medieoppmerksomheten rundt nedleggelsen av GCI og gikk ut offensivt med beskjeden om at vi satset videre før vi hadde etablert noe som helst. Deretter tok vi frem esset i ermet. En undersøkelse om norske bedrifters bruk av sosiale medier gjort sammen med Cision dundret inn på en dobbelside i DN og spredde seg raskt på nett.

Den offisielle etableringen i Brønnøysund skjedde 1. november og i dagene som fulgte ble alle partnerne, én etter én, ringt opp av spalten “På nattbordet” i DN – Thomas, Fredrik og undertegnede (i omvendt rekkefølge ). Tror ikke det er mange selskaper som har hatt alle ansatte (på det tidspunktet) profilert der.

Intens jobbing
Selv om drømmen om å etablere noe eget var blitt en realitet tok hverdagen oss raskt igjen. 15 timers dager uten lønn for alle mann måtte til å for å jobbe inn nye kunder, etablere sosiale medier som fag i kommunikasjonsbransjen, arbeide frem tjenester og arbeidsmetodikk, og ikke minst utføre de daglige prosjektene sammen med kundene som hadde valgt å satse på oss fra starten. Men det var verdt det!

Lønn for strevet fikk vi raskt i form av en åpenbar hunger etter akkurat vår nisjekompetanse i markedet. “Alle” snakket plutselig om sosiale medier, dialog, Twitter og Facebook. Samtidig var finanskrisen i full gang og markedsbudsjetter måtte kuttes kraftig. Det var på tide med en mer moderne, målrettet og kostadseffektiv måte å drive sin kommunikasjon på for landets mange bedrfiter, organisasjoner, departementer og etater.

Sosiale medier på kartet
Det er ingen tvil om at vi, sammen med noen andre dedikerte sjeler, blant annet i Colt, har klart å sette faget som handler om sosiale medier som en naturlig del av kommunikasjonsfaget og markedsmiksen forøvrig på kartet for alvor det siste året. Gjennom en mengde foredrag, undersøkelser (om journalister og Twitter f.eks.) arrangementer som Us Now og Online Spotlight, mediedebatter (den med Aabø og Kokkvold som høydepunkt), samt hundrevis av kurs og workshops har vi vært med på å endre oppfattelsen fra noe man bruker privat til noe som er viktig og nødvendig også på jobben. Det er vi stolte av!

Voksekramper og gledesrus
Suksess kommet ikke uten litt smerter, og etterspørselen har til tider vært større enn vi klarte å levere. Et luksusproblem kan man si, men det må også håndteres. Løsningen ble Twitter. Der fant vi noen av de beste ansatte en arbeidsgiver kan tenke seg. Inn fikk vi Rikke fra Burson-Marsteller, Christina (en av de beste på kullet) fra BI, Ingeborg fra Institutt fra journalistikk (som ble kjent som første ansettelse via Twitter) og Arnt fra Recommended reklamebyrå (og Norges ivrigste tvitrer). I tillegg utvidet vi vår frilanserstab med kjernekarer og verdensklassetalenter som blant annet Designer-Markus.

Der fant vi også  det som skulle bli Sermo Consulting Sweden. Peter Einarsson & Co hadde etablert et parallellunivers hos broderfolket og vi fant raskt ut at vi skulle “join forces”. Og vips var vi 10 personer i Sermo Consulting i løpet av et halvt år – og vi var nordiske…

Historien i tall
Det første kapittelet i vår utrolige reiseskildring er skrevet og for at ikke dette innlegget skal bli på flere sider, vil jeg forsøke å oppsummere resten av det første året i tall her til slutt.

113 har søkt jobb hos oss
4 har fått jobb så langt (flere vil få det)
629 innkommende telefoner fra mulige nye kunder er besvart
0 utgående telefoner til mulige nye kunder
47 nye kunder har kommet inn (Blant annet Color Line gjennom stor pitch)
102 prosjekter gjennomført

378 personer er kurset
2.683 personer har hørt oss på foredrag
189 personer har gjennomført egen workshop

159 blogginnlegg skrevet
612 kommentarer mottatt
53.976 besøkende på bloggen

29.554 mottatte e-post
18.326 besvart

2.231 venner på Facebook
39.782 følger oss på Twitter

Tusen takk til alle som har bidratt til et så begivenhetsrikt år, alle kunder som har stolt på oss, alle kontakter vi har knyttet til oss, alle som har hørt oss snakke om faget og alle som  hjulpet oss med å gjennomføre prosjekter. Dette er bare starten!

Å tenke på tvers

Bloggformen vil tenke på tvers. Den vil begynne hvor som helst. Med fragmenter, et ord, en detalj. Assosiere, finne, lete, sette sammen, peke, favne.

Pedagogiske miljøer

Let under bildene

{UG}

Gruppeoppgave.

Analysen skal gjøres i form av en diskusjon direkte på bloggen.

Screenshot, 15. okt. 2009.

Se gjennom hele nettstedet. MIT Media Labs website: http://www.media.mit.edu/

Beskriv og vurder enkeltaspekter først.

La faglig beskrivelse være utgangspunkt for en vurdering og påstand om sitens kvalitet eller ikke kvalitet.

Se etter disse tingene:

• Struktur og navigasjon. Menyer, knapper. Hvordan er det å finne frem på siten?
• Layout. Inndeling som går igjen på sidene? Hva er likt? Hva forandres? Gjør det siten kjedelig, uforståelig, spennende?
• Bruk av ikoner, symboler, koder. Hva slags? Er de forståelige?
• Hvordan er teksten brutt opp? Avsnitt, overskifter, kolonner, lister osv. Hvordan er elementene formatert?
• Skrift. Fonter. Serif og sans serif.
• Farge. Hvordan er farge brukt? Som identitet, hierarki, stemning. Fargevalg: beskriv ved hjelp av fargeteori.
• Form. Karakteriser formene som er brukt. Kontraster?
• Forholdet tekst og bilde.
• Hva slags bilder er brukt? Tegning, foto. Informative, forklarende, ekspressive. Metaforisk, metonymisk, synekdoke.
• Fins det animerte elementer?
• Hva kan rytme være i denne sammenhengen?

[NSV]

Det finnes store mengder med gratis programvare på nettet. Dette bildet viser noen få av disse. Dere vil sikkert kjenne igjen noen av dem. Etterhvert som en setter seg inn i digitale medier oppdager en også at en kjenner igjen flere og flere av disse logoene.

Bildet her kan også sees på i et litt annet perspektiv som i forhold til opphavsrett. Mange benytter seg av bildet som illustrasjon i presentasjoner, men det er også eksempler på bedrifter som utnytter bildet i kommersiell hensikt, noe som strider mot opphavsmannen Stabilo Boss lisensiering av bildet.  Han viser til det opphavsrettslige problemet på Flickrkontoen sin. Her kan dere se bildet og diskusjonen som følger denne saken.
[lkd]

Det første dataspillet regnes å være Spacewar, et spill som ble utviklet på MIT i 1962. Da vil noen si NEI det var ikke det første, det første elektroniske spillet ble oppfunnet i 1947… og så kom Chess, NIM, OXO, Tennis for Two. Diskusjonen går på om historien om videospill og historien om dataspill er en eller to historier…

Videospill ble tilgjengelig for det store publikum, først i form av arkadespill, så med konsoller som kunne kobles til tv, mange år før dataspillet som måtte vente på at den personlige computeren ble mulig, rundt 1980. Noen vil si at forskjellen ligger i at de spilles på forskjellige plattformer.
Spacewar var det først spillet laget til bruk på en datamaskin. Det var ikke mange som hadde tilgang til en datamaskin i 1962. Mer om Spacewar HER og HER.

Når ble video- og dataspill big business?
I 1972 blir Ataris arkadespill Pong en stor suksess. I 1975 kom hjemmeversjonen Home Pong av videospillet. Det kunne kobles til tven. Home Pong ble også en stor salgssuksess. Pong regnes som starten på video game industrien.
Se video av spillet HER.
Prøv en variant av Pong: Air Hockey

 Gameplay er viktigere enn grafikk
De første spillene hadde ikke særlig avansert grafikk, vil vi si, men “…grafikkens betydning for et dataspill er overdrevet. Det viktige er spillbarhet,…” oppsummerer en rapport fra medietilsynet, 1998, s 156-7. Hva så med å vurdere den visuelle kvaliteten i dataspill? (kompetansemål i K&H) Må vi ikke først vurdere spillbarheten? 
De fleste ville hevde at erfaringer med media er en forutsetning for å kunne forstå uttrykket og foreta en kritisk bedømmelse, skriver Eva Liestøl i Dataspill – Innføring og analyse, s 141. Prøv for eksempel Tetris (1985), “the most addictive video game ever”, hvis du tør. 
Et vellykket spill har som oftest enkle oppgaver som gir deg tiltro til egen mestringsevne. Du setter igang. Det viser seg at det ikke var såååå enkelt, men du vil prøve en gang til – et vellykket spill utløser en formidabel mestringsiver. Det er lett å tre inn i, vanskelig å tre ut av.

For videre dykk inn i videospillenes historie:  HER.

[NSV]

Vi inviterer venner, kjente, ukjente, konkurrenter, og alle som føler at de berøres av de forandringene teknologien åpner for til fag og fest torsdag 27. august fra klokken 16:00. Ideen med Online Spotlight er å bidra til en felles reise i hva som rører seg nå i 2009. I år vil vi noe mer med den store bakgårdsfesten vår torsdag 27. august, og har besluttet at det blir både fest og fag med flere bidragsytere vi er stolte av å ha med oss. 275 har allerede meldt seg på, så her blir det fullt hus!

Online Spotlight er et felles initiativ fra selskapene Red Media, Astrups, Sermo og Eyego. Vi tilbyr ulike tjenester innen kommunikasjonsbransjen – men har til felles å være nokså små, lærevillige og opptatt av de muligheter ny teknologi byr på. Dette blir ikke nok et foredrag, seminar eller konferanse – Online Spotlight skal være en kreativ møteplass hvor du kan delta slik du ønsker. Målet er kommunikasjon, kunnskapsdeling og kontakt, middelet er personlig, brukerstyrt og kreativt.

FAGDELEN
Dørene åpner kl 16:00 med enkel servering for en sulten mage

Vi har satt sammen en fagdel som vil være både nyttig og inspirerende inn i høstens arbeid. Formen på arrangementet blir ikke det sedvanlige foredraget som du er vant til fra andre steder. Vi har invitert spennende fagpersoner til å holde interaktive sesjoner der du kan delta, spørre og lære. Du kan også delta i oppspillet og gjøre deg kjent med temaene på bloggen i tiden frem til arrangementer.

Som innledning kommer Christian Brosstad fra SpareBank 1 for å fortelle oss om den personlige banken: Sosiale medier i praksis, hvor han belyser erfaringer på godt og vondt. Blant mange rangert som en av de som har kommet lengst blant store bedrifter i bruk av sosiale medier. Han er både inspirerende og morsom å høre på. I tillegg kommer en rekke flinke folk som også vil dele på sine kunnskaper (sjekk programmet her). Vi som arrangerer vil også bidra faglig. Du kan også være med på å påvirke hva vi skal ta opp – kryss av dine valg på påmeldingsskjemaet!

FESTDELEN – Kl. 18:30 – den tradisjonsrike BAKGÅRDSFESTEN!
De to siste årene har det vært opp mot 300 personer som har kost seg i bakgården vår. Vi tilpasser årets fest litt til tidene: Fortsatt serveres mat og drikke, men vi vil tillate oss å dele ut bonger for de første rundene og ta en VELDIG hyggelig pris ut over det. Festen er en flott anledning til å diskutere mer fag med bidragsyterne eller bare utvide nettverket og feste.

Mer informasjon og påmelding:
http://www.onlinespotlight.no/

Sted: Pilestredet 27h (i bakgården, inngang St. Olavsgate)
Dato: 27. august 2009
Tid: Fra 16:00 (fagdel starter 16:30 – fest starter  18:30)

Når man diskuterer tenåringers bruk av medier, uttrykkes det ofte en oppfatning om at de er for opptatt av tekstmeldinger og nettmedier til å bry seg om tradisjonelle medier. Men stemmer virkelig dette?

Ved å legge slike oppfatninger til grunn når man skal utvikle en strategi omkring tenåringer og medier, gjør man potensielt et par grunnleggende feil. For det første økes følelsen av at tenåringer er en slags mystisk gruppe som er helt annerledes enn oss. Og for det andre er det ikke nødvendigvis riktig. Det er lurt å begynne med å stille spørsmålstegn rundt slike oppfatninger. Ofte er resultatet at man kan nå tenåringer gjennom akkurat de samme kanalene man når foreldrene deres gjennom.

I rapporten ”How Teens Use Media” slår Nielsen hull på flere myter, og presenterer harde fakta om amerikanske tenåringer:

- Tenåringer ofrer IKKE fjernsyn for nye medier: Faktisk ser de mer på tv enn noen gang før. I USA har tv-tittingen økt med 6 % de siste fem årene.

- Tenåringer elsker internett – men bruker langt mindre tid på surfing enn voksne: Tenåringer er månedlig på nett i snitt 11 og timer og 32 minutter – langt under snittet på 29 timer og 15 minutter.

- Tenåringer ser mindre på video enn de fleste voksne, men lar seg lettere engasjere av reklamer: Tenåringer ser 35 % mindre på video på nett enn voksne i aldersgruppen 25-34, men husker reklamebudskap bedre når de ser tv-program på nett enn på fjernsyn.

- Tenåringer leser aviser, hører på radio og liker reklame bedre enn andre: Det er 44 % større sjanse for at tenåringer som husker en tv-reklame sier at de liker den.

- Tenåringer spiller videospill, men er like begeistret for musikk- og bilspill som de er av voldelige spill: Bare to av de fem mest populære spillene siden 2005 har voksen aldersgrense.

- Tenåringers favoritt tv-program, nettsider og sjangerpreferanser i alle medier, er som regel de samme som for foreldrene deres: Amerikanske tenåringers favoritt på tv i 2008 var American Idol; på nett var Google den mest populære siden, og generell drama er den foretrukne tv-sjangeren for tenåringer over hele verden.

Med andre ord er tenåringer normale folk. De også.

(Foto av Flickr-brukeren escapedtowisconsin, brukt under en Creative Commons Attribution-lisens.)

Talking Nation er et agentbyrå med spisskompetanse på design, reklame, film og digitale medier samlet på ett sted. Samarbeid med teksforfattere og andre dyktige fagfolk gjør at vi fremstår som alle andre reklamebyråer. Forskjellen er at ingen mennesker er ansatt i Talking Nation, vi benytter oss av frilansere og våre kontakter innenfor bransjen. Erfaring fra tidligere ansettelsesforhold og tidligere utførte jobber gjør at Talking Nation har et stort nettverk som vi benytter i alle kundeforhold.

Målet med Talking Nation er å skape enda bedre og bredere markedsaktiviteter for nye og gamle kunder, på en enklere, men mer kostnadseffektiv måte. Navnet er en konsekvens av hva vi ønsker med dette byrået, – vi vil få hele Norge til å kommunisere på best mulig måte. Det vil si at uansett hvilke behov du har, kan våre medarbeidere bidra til at vi finner den miksen av de fagmenneskene du trenger, som best ivaretar dine markedsføringsbehov.

Hvem bruker Talking Nation?
Vi er attraktive for ambisiøse virksomheter og organisasjoner som vil være i forkant og hele tiden møte markedets kontinuerlige krav til tilpasningsdyktighet. Evne og den nødvendig faglig tyngde til å tenke nytt og viljen til å nå målene er noe av vårt fortrinn. Våre kunder er både offentlige etater og private selskaper. De kjøper alt fra enkeltstående små jobber til store kampanjer i flere kanaler som web, avis, DM, tv m.m.

Hvordan kan Talking Nation hjelpe deg?

Vi henter inn de forskjellige medarbeiderne fra oppdrag til oppdrag, på den måte slipper vi fordyrende team. Våre kunder kan når som helst ønske å skifte ut en del av teamet, dersom kunden skulle ønske dette. Samtidig har vi i etterkant av hver jobb, gjennomgang av utført arbeid og måling av resultat, med en presentasjon til kunden. Dette gjør vi for å levere etter beste evne til hver enkelt kunde.

Jeg skal ikke påstå at jeg var den første i Norge som blogget om Twitter, ei heller var jeg den første nordmannen som ble medlem. Men jeg var forholdsvis tidlig ute med å tippe at Twitter ville slå an i et blogginnlegg på det som da var GCI Communiques blogg. Det er deilig å ha rett, og når politiske partier, TV-kjendiser og sportsidoler nå har inntatt Twitter, og tjenesten blir populær selv for mannen i gata, ser bjellesauene i den digitale nettflokken etter nye beitemarker.’

FriendFeed kan være neste stopp. I løpet av de siste 24 timene har i overkant av 100 nye abonnenter lagt meg til på FriendFeed, for min kollega Marius er tallet enda høyere: 202 var antallet mailer i hans innboks som varslet om at “XXXXX has subscribed to your FriendFeed.”

Selv om jeg har hatt konto på FriendFeed et drøyt år, så har jeg egentlig aldri tatt tjenesten ordentlig i bruk, men jeg ser at det er både fordeler og ulemper med tjenesten. Det er enklere å følge diskusjoner på FriendFeed enn på Twitter, men samtidig blir mengden støy større siden man også kan legge til alle sine andre sosiale medier-kontoer.

Johan Høgåsen-Hallesby i SecondBrain har skrevet en strålende god sak om “To FriendFeed or not to FriendFeed,” som også oppsummerer mitt eget syn på tjenesten akkurat nå. Når det er sagt, så vil jeg definitivt gi FriendFeed en sjanse, så legg meg gjerne til som følgesvenn der også.

Du finner alle i Sermo Consulting på FriendFeed her:

Marius Eriksen: http://friendfeed.com/meriksen
Rikke Moe: http://friendfeed.com/hvorforikke
Thomas Tangen: http://friendfeed.com/thomastangen
Ingeborg Volan: http://friendfeed.com/ingeborg
Fredrik Johnsen: http://friendfeed.com/frjohnsen

• Hvem er du – journalisten eller bloggeren?
  

• Hvor vil du være – på sidelinjen, applauderende og imponert over dem som holder utviklingen tilbake? Eller ute på banen – der det skjer – med draktnummeret godt synlig på en rak rygg?
  

• Hva vil du være – konfronterende, nær og personlig? Eller det noe mindre forpliktende – ironisk distansert og uvitende?

Som en journalistvenn av meg nylig påpekte i en diskusjon om det vi begge tror er et faktum – nettdebatten er samfunnsdebatten: “Det som skjer nå, i disse ukene, er uhyre spennende. Mange av oss kommer fram fra gjemmestedene og står for noe. Det i seg selv er skrekkinngytende for mange som “setter premissene” – eller satte premissene – for den tidligere samfunnsdebatten”.

Papiravisene har i dag en svært begrenset spennvidde sammenlignet med de siste årenes teknologi. Radio og tv er også innhentet av tidens tann. Internett kjenner ingen plass- eller tidsbegrensninger som gjør det nødvendig for redaktører å foreta valg på hva som skal “på” og ikke, I dagens tradisjonelle medier, foretas filtreringen – eller selekteringen om du vil – av redaktører før sending. I digitale medier blir denne filtreringen foretatt av det man kan kalle en slags kollektiv lederartikkel valgt av leserne – etter sending. Det eksisterer heller ingen begrensninger hva lengde angår, og journalistene står fritt til å inkludere den informasjonen de mener er relevant. Tilleggsinformasjon kan det lenkes til. Kommentarfeltene gjør det mulig med umiddelbare tilbakemeldinger og de beste sakene topper siden.

Bloggere og tvitrere – hvem er vi?

Hege Skjeie må gjerne harselere over- og likestille tvitring med små fuglepip man sender ut til omverdenen når man tenker korte tanker. Ved forsøksvis å diskvalifisere – og i ytterste konsekvens gjøre et mislykket forsøk på å stigmatisere oss som er blant landets 6000 kvitrere og anslagsvis 300.000 bloggere – oppnår Skjeie kun én ting; hun tilkjennegir sin uvitenhet. Mange av oss er vanlige mennesker, medborgere og representanter for en stilletiende majoritet, som inntil nylig ikke har hatt en stemme. Av den grunn har vi heller ikke hatt store muligheter til å påvirke nyhetsbildet, til tross for at mange av oss har hatt- og har saker av stor medieinteresse på hjertet.

Å være der det skjer

Selv om jeg etterhvert har blitt en habil bruker av både sosiale- og digitale medier, så er jeg fortsatt som en menigmann å regne i nettdebatten om samfunnsdebatten (og kan hende bærer denne bloggposten preg av det). Jeg tror allikevel at jeg kan være med på å gi et godt og realistisk bilde av hva fremtidens journalistikk må innebære for at den skal overleve, og at sosiale medier ikke må undervurderes som en viktig kanal for flere enn journalistene selv.

Min lille historie starter i februar mens jeg sitter og ser programmet Reflektor på Tv2. Denne kvelden følger tvteamet en narkoman kvinne i Stavanger og hennes mor, kun avbrutt av korte innslag av Hanssen som nettopp hadde vært i Sveits for å få økt sin kunnskap om gratis heroin. Som pårørende til en rusmisbruker, og som ansatt i psykiatri/rusfeltet, fulgte jeg programmet med argusøyne. Det skal ikke underslåes at jeg etterhvert ble kraftig provosert over den populistiske vinklingen i programmet.

Det virket nokså opplagt at programmet var godt regissert av Hanssens PR-rådgivere, for å skape en opinion til fordel for gratis heroin. Denne vinklingen gjorde at jeg ble sittende oppe til langt på natt og forfatte et saftig blogginnlegg her i A Curly life, om gratis heroin sett fra et pårørendeperspektiv. (Forøvrig et perspektiv jeg aldri hadde sett belyst tidligere)

Vanen tro ble det postet sent på natt. Allerede før jeg hadde stått opp neste dag, var innlegget re-tweeted flere ganger, og mange hyggelige kommentarer ventet både på Facebook, i bloggen og på Twitter Kort sagt vekket det et engasjement og en slags Twitter-dugnad jeg på ingen måte var forberedt på.

Takket være @hvorforikke og hennes kontakt med @geirbore, redaktør i dt.no, ble et utdrag av innlegget samt en lenke til bloggen lagt på førstesiden av dt.no dagen etter. Underveis i prosessen holdt @geirbore kontakt med meg via @replies og direktemeldinger på Twitter, før vi gikk over til mail og jeg ble satt i direkte kontakt med journalisten som skulle skrive saken. Etter at saken var publisert, kunne @geirbore fortelle meg at saken var lest av mange og at det hadde startet en debatt med mange kommentarer. Med god hjelp fra @hvorforikke (som før dette var en kvinne jeg bare hadde hørt om via bekjente), ble blogginnlegget spisset og sendt til flere av landets aviser. Det endte etter hvert med et oppslag i Dagsavisen – både i papirutgaven og på nettet.

I tillegg fanget journalist i VG @hakonhoy (Håkon Høydal) opp innlegget på Twitter. Via ham ble det satt i scene et intervju av meg i VG, som endte med tre oppslag – hvorav ett kom i papirutgaven og to på VG-nett. I denne prosessen opprettet jeg – som en direkte følge av den voldsomme responsen – Erfaringsbloggen, som VG generøst både omtalte og lenket til i den siste saken på VG-nett. Parallelt opprettet jeg gruppen Erfaringsbloggen på Facebook (med over 100 medlemmer i løpet av få dager).

Før VG-saken kom på trykk, ble jeg via avisen kontaktet av Inger Lise Skog Hansen, forskningssjef i FAFO og medlem av Hanssen mye omtalte utvalg. Vi hadde en lang og god telefonssamtale om utvalgets mandat (jfr min kritikk av utvalgets sammensetning) Vi avsluttet i vennlig enighet om å holde kontakten underveis og ha lav terskel for å ringe hverandre. Bedre eksempel på demokrati i praksis, skal man lete lenge etter!

Og nettopp dette gjør at jeg i dag fremstår som en (tidligere- og nåværende) konsument med påvirkningskraft i ulike medier. Dessuten liker jeg å tenke på meg selv (og andre med meg) som reprodusenter. Jeg er dessuten en likeverdige kommentator -  for ikke å glemme en av mange synlige produsenter i dagens mediabilde.

Når gammeldagse og surmagede bedrevitere og/eller journalister – som opplever internett som en trussel mot sensuren de selv påberoper seg å være bekjempere av – er det ikke sjelden man er vitne til hvordan bakvasking og pekefingere rettes mot blogger som inneholder LOL, katter og tenåringsprat. Helt tilfeldig (selvsagt) glemmer de ofte å nevne blogger som Revolusjonært roteloft, Vox Publica og Psykisk.

Som @thomastangen i Sermo Consulting så korrekt uttalte det i Provoserte frem twitterkronikk: “Det er ikke Twitter sin feil at mye blir uinteressant, bare folk kan gjøre innholdet uinteressant, og flere politikere (og mange kjendiser) bidrar sterkt på den fronten.” Det er altså ikke viktig hvilken software du bruker – WordPress eller Twitter – men hvordan du bruker den.

Det skulle ikke forbause meg om så mye som 90% av alle blogger viser seg å være uinteressante for den gemene hop. Uten mukke, tror jeg så mye som 90% av alt som står i avisen også kan regnes som uinteressant. Det samme gjelder for radio og tv. Kan hende jeg virker negativ ved å generalisere og fremheve de dårlige avisene (hvor det meste er reklame og søppel). Men herved utfordrer jeg de bedrevitende og gammelmodige til å reise kjerringa: Finn den beste bloggen – ikke den verste. Først da er det rimelig å ta den diskusjonen!

Det samme gjelder for mikroblogging som Twitter og sosiale medier som Facebook. Om alt du ser og leser er kjedelig, vel, da følger du feil mennesker. Om du ikke liker liveoppdateringer om “hva jeg hadde til frokost” (som faktisk reflekterer en viktig dimensjon ved menneskelig kommunikasjon), så begynn heller å følge @astronewth som kan berike deg med en lenke til et fabelaktig bilde av Almahata Sitta 15, et meteorittfragment i sudanesisk ørken. Da vil du kanskje til alt overmål være heldig å få oppleve mer enn du kan håndtere av intellektuelle og kosmiske termer. Men, hey, selv @astronewth – Eirik Newth for dem som skulle være i tvil – tvitrer at: “er dessverre ikke på Utsira i påsken, men har da i det minste skaffet Utsirasild. Yummy…”

Drammen videregående skole stenger facebook for elevene. Ja, du las riktig. Lærerne mener her at facebook og MSN tar vekk oppmerksomheten til elevene. Det skriver Drammens Tidende  i dag.

I stedet for å henge med ungdommen i deres hverdag, stenger de den ute.

Jeg finner meg selv i å spørre, i tiden der pedagogikk er lærernes største kamprop: Hvorfor henger ikke lærerne med?

Det nytter ikke å stoppe ungdommen, facebook, MSN eller sosiale mediers raske fremgang i dag. Jeg skjønner at skolen da tar til den enkle løsningen og forbyr- mulig grunnet på manglende kunnskap og ressurser. Men har de noen gang tenkt pedagogisk, og spurt seg om de kan bruke facebook i undervisningen i stedet?

Personlig mener jeg at en god del fag kan implementeres med facebook. IT (selvfølgelig), Media, historie, matte, norsk, engelsk… jeg kunne fortsatt. En god pedagog burde kunne finne muligheten å utvikle faget sitt sammen med ungdommens interesser.

Her kunne læreren opprettet sider for fagene sine, invitert elvene på debatt, lagt ut faglig innhold tilgjengelig for alle elevene, lagt ut bilder fra klassehverdagen (med tillatelse fra foreldre og elever naturligvis), linket til sider elevene kan finne mer informasjon om fagene, og annen informasjon- om lekser og svarene på spørsmål i prøver elevene har hatt om dagen. Kanskje lurer elevene på ting andre elever kan svare på?

Og MSN: Hvilken fantastisk måte å kommunisere med sine elever? På fritid og i hverdagen. Dersom eleven sitter fast i hjemmelekser eller pensum, hva hadde vært bedre enn å ha hatt en lærer tilgjengelig på MSN de kunne spørre?

I en skolehverdag, mange steder preget av mobbing av både “dumme” og for smarte elever, kanskje MSN kunne vært måten elevene kunne spørre live i undervisningen.

Kanskje burde Drammen videregående skole ta seg en kikk på denne nyhetssaken fra VG: Facebook og Twitter gjør deg mer effektiv.

I tiden fremover har vi i Sermo fått hyre til å lose Color Line gjennom det digitale farvannet. Det var vår spesialkompetanse på digitale og sosiale medier som gjorde at vi, i kamp med flere store byråer, vant dette prosjektet — med gjøset til topps.

Etter oppstarten av Sermo i november, har vi stevnet frem og allerede rukket å vinne flere små og store kunder. Vi har gått for fulle seil, og det er tydelig at vår spisskompetanse — å kombinere rådgivning innen digitale og sosiale medier med tradisjonell PR-filosofi — er etterspurt. Vi ønsker å gjøre våre kunder i stand til å bli en naturlig del av den nye mediehverdagen, og denne filosofien får virkelig vind i seilene nå sammen med Color Line.

Som landkrabber skulle man kanskje tro at vi nå var på dypt vann og tynn is, men vi heiser spinnakeren og hever ankeret med optimisme og selvtilit. Vi skal ikke være blindpassasjerer, men heller kaptein — og styre skuta stødig gjennom smul og stormfull sjø.

Jan Kverneland, direktør for e-commerce i Color Line sier: — Sermo Consulting kjenner denne sfæren bedre enn de fleste i Norge, og kan vise til gode caser fra både inn- og utland. Derfor mener vi også de er best skikket til å være Color Lines digitale loser i dette farvannet.
Maritime uttrykk for nybegynnere

Det er ikke noen hemmelighet at etterspørselen etter kunnskap om sosiale medier er stor i Norge, og derfor er også Sermo Consulting i vekst. Men det er ikke bare her i landet våre tjenester er etterspurt, og blant annet flere selskaper i USA har kontaktet oss. Bakgrunnen er at de kjenner enkelte av oss fra tiden i GCI Group (nå Cohn & Wolfe), og også hva vi står for.

Selv om dette selvfølgelig er en kompliment, så har vi rett og slett ikke kapasitet til å yte full service på begge sider av “dammen”. Derfor har vi i dag ansatt Geoff Livingston, som tidligere har drevet et mindre digitalt PR-byrå i Washington. Dette byrået skifter i dag navn til Sermo Consulting USA.

- Jeg har kjent Sermo Consulting og deres tidligere prosjekter i flere år, og det blir en glede å jobbe med det jeg mener er kanskje det beste miljøet innenfor sosiale medier i Europa. Sammen kan vi gjøre Sermo Consulting til en global aktør, sier Livingston i en pressemelding som sendes ut i USA senere i dag.

Livingston er kanskje mest kjent som forfatteren bak boken “Now is Gone“, som han ga ut sammen med Brian Solis for et drøyt år siden.

Geoff kan nås på Twitter, @GeoffLiving.

Dette var altså en aprilspøk, men se ikke bort fra at det er en viss sannhet i det allikevel. Takk til Geoff for sporty opptreden.

I Dagens Næringsliv i dag skriver konsernsjef i Creuna Arne Hjeltnes et innlegg om endringene i kommunikasjonslandskapet. Han gir et godt bilde av dagens utfordringer, der selskaper kutter kraftig i reklame- og markedsbudsjettene og skriker etter alternative metoder for å nå målgruppene sine. “Forbrukaren er fri og det er uavgrensa tilgang på alt, heile tida”. Nettopp!  Jeg er enig i alt han skriver, men pirkete som jeg er reagerer jeg på to spesifikke ord — markedsføring og kommunikasjonsrevolusjon. Disse to ordene viser dessverre at det er et stykke å gå, når selv de som er blant de beste i bransjen i bunn og grunn tenker tradisjonelt.

Markedsføring har i følge Wikipedia et tradisjonelt fokus på produktene. I praksis vil markedsførere velge ut en eller flere målgrupper, posisjonere bedriftens produkter eller tjenester mot målgruppen, og bruke prissetting, kommunikasjon og atferd til å skape assosiasjoner som gir bedriften en verdifull plass i kundenes bevissthet. I mitt hode er dette en systematisering av monolog. Av den grunn blir det feil å bruke ordet markedsføring i sammenheng med dialogen som føres på Internett. Kommunikasjon derimot er mer presiserende. Det er som jeg sier hver gang jeg holder et foredrag eller har et møte med en kunde; det handler ikke lenger om deg, men om dem (målgruppen). Det handler ikke om teknologi, men om kommunikasjon. Internett er ikke en kanal, men en plattform. Dette er ikke en ropert, men et høreapparat. Og kanskje det vanskeligste av alt — det er ikke lenger vi folk er opptatt av, men jeg. Målet er ikke å kontrollere samtalen, målet er å muliggjøre, inspirere, lære og ikke minst engasjere målgruppen. Det siste kan markedsføring være eksepsjonell til. Det andre kan kun kommunikasjon og dialog bidra til.

Kommunikasjonsrevolusjonen er et annet uttrykk jeg bet meg fast i. Revolusjon er en fundamental, akselererende endring og knyttes ofte til samfunnsendringer. Det har ikke vært en revolusjon i kommunikasjonsfaget. Endringen er rett og slett ikke fundamental nok. Den er drevet av forbrukeren over tid og ikke av bransjen, og må derfor sees på en naturlig prosess og tilpassing til markedet. Vi er derfor en del av, og midt inne i, en evolusjon. Evolusjon er en mer langsiktig og gradvis endring, i motsetning til revolusjon. Vi mennesker har snakket med hverandre over hekken i noen generasjoner. Vi har sittet til bords i selskaper og konversert. Vi har spurt fremmede om veien. Vi har engasjert medmennesker gjennom dialog lenge. World Wide Web er tjue år i år, og siden inntoget av dette fenomentet har vi gradvis overført vårt dagligliv til denne plattformen. Det er ikke noe hokus pokus med nye medier, sosiale medier, sosiale nettverk, debattfora eller plattformen Internett som kommunikasjonsfasilitator. Den er der, tilgjengelig for alle, hele tiden, bedrifter, organisasjoner, privatpersoner og politikere. Det er bare å bruke vanlig høflighet og ydmykhet, så er også du klar for den nye mediehverdagen.

Men, du er på rett spor og milevis forran tradisjonelle PR- og reklamebyråer. Framtida ER nett no. Men driveren er ikke søk og sosiale nett. Det er ikke det folk flest bruker tiden sin på. Driveren er deg og meg, og sammen skaper vi kommunikasjonsevolusjon.

Syng med den gamle REM-klassikeren “It´s the End of TV As We Know It!”

2008 var et toppår for TV som dominerende medium – herfra blir det utforbakke for TV-kanalene. Toppåret var begynnelsen på slutten.

Hvorfor? Fordi TV ikke lenger eier seerne. Den tekniske infrastrukturen er langt fra klar til å levere nett-TV til alle, men utviklingen går fort.

Jeg skriver denne artikkelen nå fordi fotballen er det første hjemlige eksempelet på at tradisjonell TV mister grepet. Men det fins også internasjonale eksempler. Nettjenester som Hulu og Joost vil vinne kampen om rettighetene fordi de vil kunne levere et bedre produkt til flere seere, og har allerede vist at de kan levere inntekter.

TV-kanaler aggregerer innhold. De har kjøpt rettigheter og produsert programmer, deretter sender de dem i låste sendeskjema etter eget forgodtbefinnende – når det er opportunt for TV-kanalene, det vil si på det tidspunkt som passer dem, og ikke nødvendigvis når det passer seerne.

Hittil har ikke TV-kanalene vært særlig villige til å betale for eksklusivitet for programmering i nye distribusjonskanaler. For eksempel har ikke TV Norge og SBS betalt for retten til å distribuere for eksempel ratingvinneren CSI på sin egen nettjeneste. Det ville for det første kannibalisert den kanalen de tjener mest penger på (TV). Dessuten ville de på kort sikt måtte betale en høy pris for den ekstra distribusjonskanalen.

Fra TV-kanalenes synspunkt har Hollywood vært grådige. Kanalene vil blant annet at innholdsprodusentene i Hollywood skal kreve mindre betaling for innholdet sitt i nye kanaler, der inntektene foreløpig er lave. Sett fra Hollywood har det imidlertid vært lite aktuelt å være med på å ta risiko og betale for utviklingen av nye distribusjonskanaler for norske eller andre TV-selskap.

For innholdseierne har det vært smart. Nå ser vi flere vinduer for deres produkter, som Hulu, eller for den saks skyld VGlive, som gjennom både brukerbetaling og reklameinntekter faktisk er i stand til å betale for produksjonen av innholdet – eller er villige til å investere i å bygge opp kanalen.

Det er bare et tidsspørmål før tidsforskjøvet TV-seing og nye distribusjonskanaler for levende bilder (både på web og mobil) vil ta så store reklameinntekter vekk fra TV-kanalene at de ikke vil kunne betale for eksklusivitet.

Kanskje er det fremdeles tid for TV-kanalene om de klarer å tenke offensivt som NRK, som for eksempel eksperimenterer med torrent-distribusjon. Hulu og deres konkurrenter bruker fremdeles tid på å komme gjennom rettighetsmølla i markeder utenfor USA. Men norske TV-kanaler må svare raskt for å møte utfordringene, og bruke kunnskapen om norske TV-seere godt – for deri ligger deres eneste fortrinn.

Det begynte som en grasrotaksjon, ble plukket opp i IT-mediene, og har spredd seg fra Norge til resten av verden. Et kollektivt “opprør” mot Microsofts utdaterte nettleser Internet Explorer 6 har nå gjort sitt til at til og med bransjeorganisasjonen IKT-Norge gir sin fulle støtte til å få norske bedrifter og privatbrukere til å oppgradere programvaren. Vi i Sermo Consulting applauderer aksjonen, og viderebringer hele pressemeldingen fra IKT-Norge. Samtidig oppfordrer vi alle andre til å gjøre det samme. For ordens skyld kan vi jo nevne at hverken Microsoft eller IKT-Norge står på kundelisten vår. Har du ikke oppgradert fra IE6, så gjør det nå!

————————————————

IKT-Norge støtter nettkampanje for oppgradering av nettlesere

IKT-Norge har med spenning fulgt nettkampanjen flere norske nettaktører og “internettvenner” har dratt i gang for å få nettbrukere til å oppgradere fra IE6 til siste versjon av nettleseren. Nettlesere er en viktig faktor i den videre utviklingen av Internett som en sentral del av samfunnet, dersom brukere sitter med gamle nettlesere vil det kunne være en betydelig barriere mot utstrakt bruk av moderne og innovative nettjenester.

- Vi mener dette er et bra tiltak som bidrar positivt til utviklingen av Internett. Det er avgjørende for utviklingen og bruk av moderne nettjenester at brukere har oppdaterte nettlesere, sier prosjektleder i IKT-Norge Torgeir Waterhouse.

Kampanjen som har hatt fokus på IE6, den meste brukte av de eldre nettleserene, er et imponerende eksempel på hva som kan oppnås med rett kombinasjon av kompetanse, vilje og gjennomføringsevne.

- Dette initiativet viser nok en side ved kompentansen og insikten i det norske it miljøet. Her viser man god forståelse for at store brukergrupper trenger målrettet informasjon og veiledning for å holde nettleserene sine oppdatert, sier Waterhouse.

IKT-Norge mener det er interessant og viktig å se på om kampanjen kan utvides slik at tilsvarende tiltak kan gjennomføres mot brukere som benytter gamle versjoner av andre nettlesere.

- Vi synes resultatene er imponerende, og kontakter pådriverene bak kampanjen for å ta en prat om å utvide den til å gjelde alle nettlesere. Moderne nettjenester og innovativ bruk av nettet betinger at folk har oppdaterte nettlesere, sier Waterhouse.

IKT-Norge mener det vil være et viktig tiltak dersom flere nettsteder har kode som råder og bistår brukere å oppgradere til siste versjon av sin nettleser siste versjon slik kampanjen legger opp til.

- Vi mener det gir troverdighet til kampanjen at brukere får hjelp til å oppgradere til siste versjon av den nettleseren de allerede bruker. Dersom det kommer en generell kampanje rettet mot alle gamle nettlesere på alle relevante operativsystem håper jeg at også offentlige nettsteder vil delta, sier Waterhouse.

Det er nok mange som bruker gamle versjoner av nettlesere på arbeidsplassen, og her er det selvfølgelig en litt annen prosedyre for oppgraderinger. Det er viktig at bedriftene ser at nettleseren er et sentralt verktøy, og at moderne nettlesere kan være avgjørende for at ansatte som trenger å benytte nettjenester i sitt arbeid.

- Vi håper at de rette ansvarlige på arbeidsplasser som fremdeles bruker gamle nettlesere lar seg inspirere av dette og setter nødvendig testing og oppgradering på agendaen, og selv om ikke alle får oppgradert umiddelbart er det viktig at alle etablerer en plan for å være oppdatert på så sentral programvare som nettlesere sier Waterhouse

For mer informasjon, ta kontakt med Torgeir Waterhouse, tw@ikt-norge.no, mobil: 41612096

Les også på Digi.no,  Teknisk Ukeblad

At antallet Twitter-brukere i Norge har eksplodert de siste månedene er neppe en overdrivelse. Men hvor mange norske brukere er egentlig på Twitter i dag? Tjenesten har så vidt jeg vet ikke mulighet til å søke geografisk, og dermed blir dette ren spekulasjon, men siden jeg ikke har sett noen andre prøve seg, gjør jeg et forsøk. For et drøyt år siden, i romjula 2007, var det i underkant av 400 Twitter-brukere som oppga “Norway” som “location”, i følge TwitDir. Denne tjenesten har ikke vært tilgjengelig siden slutten av november, men vi har i hvert fall et utgangspunkt.

I Storbritannia økte Twitter-bruken med svimlende 974 prosent i 2008, i følge Hitwise. Samtidig skriver Twitter selv på sin blogg at antallet aktive brukere totalt har økt med 900 prosent i løpet av 2008.

Dermed kan vi vel anslå at antallet nordmenn har økt med et sted mellom 900 og 1000 prosent også? I såfall er det omtrent 4000 nordmenn på Twitter i dag, og da tar jeg alle mulige forbehold om at regnekunnskapene aldri har vært de beste.

Samtidig gir et søk på Google på “site:twitter.com location+norway” 5.770 treff, men jeg ser at det er flere, blant andre Arbeiderparti-politiker Helga Pedersen, som dukker opp flere ganger.

Et forbehold er selvfølgelig at det er mange som ikke har “Norway” som sted, men jeg tror denne ytterst uoffisielle researchen gir et utgangspunkt. Så hva tror dere? Er jeg “spot on” eller “way off”? Kan vi konkludere med at det er omtrent 5.000 nordmenn på Twitter?

Som bekjent av gutta i Sermo, og som sosiale medier-entusiast, ble jeg invitert til vårens happening: Nordenpremieren på filmen Us now med påfølgende paneldebatt og deretter Oslo tweet-up og social media meet-up med fest på Posthallen. Happeningen gikk av stabelen 4.mars,  ble en herlig kontrast til min egen arbeidshverdag som offentlig ansatt.

Us Now er et dokumentarfilmprosjekt om kreftene bak massesamarbeid, myndigheter og Internett. Us Now forteller historiene om nettsamfunnene som utfordrer de eksisterende samfunnshierarkiene. Filmen gir et innblikk i hvordan de ledende tenkerne innenfor deltagende styring tror fremtiden til myndighetene blir.

Det ble flere ganger under paneldebatten – og festlighetene etterpå – referert til at visningen var som å misjonere til en allerede overbevist menighet, og at det kanskje er andre målgrupper man bør ha fokus på å overbevise og opplyse. I så måte representerte jeg den sistnevnte gruppen. Både filmen og debatten etterpå gav meg mange interessante perspektiver rent faglig – men også personlig.

Filmen refererer til en type åpenhet som er svært interessant med tanke på det økte fokuset på brukermedvirkning i norsk helsevesen – og i psykiatrien spesielt. På den ene siden ser jeg for meg at en slik åpenhet om kvalitet og effektivitet (eller mangel på sådan), vil føre til et økt press på oss som utførerer av tjenestene. Dette vil gjøre det mer utfordrende å levere, men vil også aktualiserer temaene faglighet og yrkesstolthet. Således vil det kunne virke vekstfremmende (for mange av oss).

På en annen side ser jeg store utfordringer knyttet til å bli et fullendt shoppesamfunn, hvor de svakeste allerede har problemer med “å fylle handleposene”. Hvordan kan de sikres muligheten til å påvirke og bli hørt? Den direkte påvirkningsmuligheten idylliseres i filmen. Frem til de to eldste nålevende generasjonene har vandret heden, vil onlinedemokratiet føre til økte forskjeller og bære med seg et preg av Darwinisme.

Personlig er jeg en stor tilhenger av de siste årenes demokratisering av informasjon. En utvikling som i all hovedsak er å oppfatte som positiv. Selv er jeg blant dem som svært aktivt benytter meg av den ufiltrerte tilgangen det åpner for, hva informasjon gjennom media angår. Både i nettaviser, temasider og i bloggersammenheng gis vi mulighet til å påvirke gjennom å kommentere og legge ut egne innlegg i debatter. Denne demokratiseringen har også en bakside vi ikke kan se bort i fra (selv om den ikke gjelder flertallet). Muligheten for å blamere både seg selv og andre.

Mange opplever internett som et intimt og oversiktelig sted, uten å tenke over at de når ut til langt flere enn de egentlig er klar over. Noe som i ytterste konsekevens kan være direkte skadelig for dem selv. Jeg har vært vitne til hvordan mennesker i offentlige fora, danner sin egen opinion mot urettferdighet i barnevernet eller i skolevesenet. Dette blir deres egen lille verden hvor terskelen er lav i forhold til å tilkjennegi sin egen eller andres identitet (og som ikke er tilgjengelig for korreksjon av opponenter med en annen mening). Onlinedemokratiseringen har sine definitive utfordringer. Filmen og debatten brakte med seg mange tanker om konskevensene av åpenhet og muligheten for påvirkning.

Sermo hadde i samarbeid med Halogen, invitert kunder, samarbeidspartnere og øvrig nettverk til visning, debatt og fest. Noe som i praksis betydde at potensielle konkurrenter også var invitert og representert. Jeg har tidligere skrevet om både misunnelse og lojalitet i A curly life, og må straks innrømme at det var en uvant – men høyst besnærende tanke – det å dele også med sine konkurrenter.

Som nevnt innledningsvis, ble dette en kveld utenom det vanlige for mitt vedkommende. Som en slags utenforstående – og kanskje som den eneste som ikke har sitt daglige virke innen media – opplevde jeg å være en del av en sammenheng som var preget av storsinn og nysgjerrighet. En kveld med mange spørsmål om hvem jeg er – ikke hva jeg er, slik jeg er vant til i min bransje. Folk var interessert i min historie og bakgrunnen for min deltagelse. Flere enn dem jeg kjente fra før, tok ansvar for å presentere meg for folk det kan være lurt for meg å kjenne fremover. Jeg opplevde at konkurrenter delte erfaringer og at de oppriktig gledet seg over andres suksess. Jeg opplevde at folk hadde et genuint ønske om å gjøre den andre best mulig, for så å finne innfallsvinkler til å inngå samarbeid som alle kan tjene på.

Headingen for denne kvelden var forøvrig også interessant: Us now. Det er lett å få assosiasjoner til felleskapstanken i sosialdemokratiet. I virkeligheten er vi med stormskritt på vei mot en form for individualisering som krever mindre fysisk omgang og mindre reell samhandling. Det er nok et tankekors…

Det er på nettet som i virkeligheten, at ingen er bare det du ser. Derfor har jeg ikke vært på min siste Tweetup eller Social Media Meetup. Now is gone – det er Us now som gjelder.

Som kunde, samarbeidspartner eller del av vårt nettverk ønsker vi deg hjertelig velkommen til vinterens store happening for deg som er nysgjerring på hvordan det nye medielandskapet endrer seg, og selvfølgelig for deg som allerede er sosial medieentusiast.

Vi er stolte over å kunne presentere Norden-premieren på filmen “Us Now” som handler om nettopp hvordan Internett har endret måten massene er med på å påvirke samfunnet og hvordan vi som deltakere på nettet er med på å utfordre hele kommunikasjonstankegangen.

Us Now er et dokumentarfilmprosjekt om kreftene bak massesamarbeid, myndigheter og Internett. Us Now forteller historiene om nettsamfunnene som utfordrer de eksisterende samfunnshierarkiene. For første gang får vi et innblikk i hvordan de ledende tenkerne innenfor deltagende styring tror fremtiden til myndighetene blir.

Les mer: http://www.usnowfilm.com/

Hvor: Sal 2, Vika kino i Oslo  (film + debatt) og Posthallen (fest)
Når: 4. mars fra klokken 15.30 – 18.30 (film + debatt) + 19:00 – sent (fest)
Vil du være med? Send oss en mail på usnow@sermo.no

Filmen vil vises fra 16.00-17. 00. Paneldebatten vil vare fra 17.15-18.15. Filmens regissør Ivo Gormley vil være til stede og presentere filmen.

Debatt: Velkommen til Facebook-demokratiet
Vi stiller spørsmålet: Kan vi alle regjere? Hva er konsekvensene av sosiale medier for det politiske Norge, for den norske staten, bedrifter og organisasjoner? Hvilke demokratiske muligheter ligger i de sosiale mediene? Og hvilke utfordringer står vi overfor i Facebook-demokratiet?

UsNow
Arrangementet åpner med en visning av dokumentarfilmen “Us now” (Skandinavisk premiere), om de vidtrekkende implikasjoner sosiale medier vil få for samfunnet vårt.

Filmen viser dette gjennom en rekke eksempler fra Storbritannia på hvordan borgere har gått sammen om å styre større og mindre prosjekter og hvordan sosiale medier påvirker oss allerede i dag. Filmens sentrale spørsmål er nettopp: “Can we all govern?”

FEST: Etter film og debatt fortsetter vi til Posthallen der det blir fest utover kvelden – Oslo Tweet-up og Social Media Meet-up Winter 2009. DJ, rimelig barmeny og generelt hyggelige priser i baren.

Panel
Bård Vegar Solhjell, blogger, kunnskapsminister og nestleder i Sosialistisk Venstreparti
Heidi Nordby Lunde, blogger og Høyre-politiker
Jan Omdahl, mediekommentator Dagbladet
Lillian Olsen, daglig leder Halogen AS
Thomas Tangen, partner Sermo Consulting AS

Arrangør er Sermo Consulting og Halogen, i samarbeid med Cision og BI