For mange mennesker i dag tenker dårlig og nedverdigende om  seg selv. Når de gjør feil, i steden for å motta Guds nåde og går fremover i livet, går de rundt med dårlig samvittighet over det som hendte. De lytter til anklagerens stemme. Det blir en byrde for dem og skyldsfølelsen er hos dem som et stort lass på ryggen. Skyld preger mennesket ikke bare emosjonelt men over lengre tid også fysisk. Jeg kjenner mennesker som fortsatt ikke har gitt slipp på sine feilgrep og nederlag og holder fast på skylden inni seg – resultatet er sorg og tretthet, mismodighet og angst. Skyld er rett og slett en blindvei, uansett hva det er, for så snart du har bedt om tilgivelse fra Gud har du fått den av Ham.

[Hebr 10,17-18] sier: “Syndene deres og all deres urett
vil jeg ikke minnes mer. Men der det er tilgivelse for syndene, trengs det ikke lenger noe offer for synd.

Så når anklagerstemmen dukker opp og minner deg igjen på dine dårlige gjerninger kan man være sikker på at den ikke er fra Gud. Når vi gjør feil, som troende, blir vi domfelt av vår samvittighet; vi føler skyld. Det er den Hellige Ånd inni oss som belyser feilgjerningen. Måten å takle skyld på er å be om tilgivelse og omvende deg, da har Gud allerede tilgitt deg.  Men så snart det skjer kommer anklagerstemmen tilbake og minner oss på alt det gale som vi har gjort, om alt det som vi ikke duger til, alle nederlagene og at du bare må sitte på sidelinja. Det er djevelen som prøver å holde deg tilbake fra Guds nåde. Det er anklageren som holder deg unna velsignelsene Gud har for deg. Når du lytter til anklageren setter du grenser for deg selv og hva Gud kan gjøre for/med deg.

Noen av oss sitter igjen med alt for mange slike nederlag som vi har holdt fast ved alt for lenge. Jeg vet at Gud ikke ser på mine dårlige sider. Han ser på mine gode sider. Jeg har tro på min Gud men enda bedre – han har tro på meg. Det er ikke meningen at vi skal fordømme oss selv, så ikke hør på anklagerens løgner – de fører enn helt av sporet Gud vil sette deg på.

[Joh 3,20] – “for selv om vårt hjerte fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt.”

En historie som illustrerer det er som følger:

Det er en liten gutt, kalt Daniel, som er ute å øver seg på å skyte med sprettert. Han skyter på blink ute i skogen men er ikke særlig flink og treffer sjeldent. En dag er han på vei tilbake og får øye på ei and som er ute på vannet. Det er mor Therese sitt kjæledyr og han tenker: “neida, eg treffer sikkert ikkje uansett”. Så han trekker tilbake strikket og lar steinen fly. Det verste hender… han treffer anda midt blink i hode og dyret velter over i vannet død. Han skynder seg for å fiske opp anda og begraver den bak noen trær. Det han ikke visste var at lillesøsteren hans Miriam så hele hendelsen.

Neste dag skal Far ut på fisketur og inviterer barna med, men Mor sier: “Jeg trenger Miriam til å bli igjen å hjelpe meg ta oppvasken”. “Men mamma, Daniel sa at han kan gjøre det!” svarer Miriam og hvisker i øret hans “ikke glem anda!”.

Morningen etter inviterer han barna med til butikken for å kjøpe is og frukt, men Mor sier: “Men jeg trenger Miriam til å bli igjen å hjelpe meg med husarbeidet”. Miriam svarer “Du mamma, Daniel sa at han kunne hjelpe deg istedet” og igjen hvisker  hun til ham “ikke glem anda!”.

Etter noen dager av å ha gjort både søsterens og hans egne rutineoppgaver i huset sier han til seg selv “nå gidder jeg ikke mer”. Han bekjenner hele hendelsen for Mor: “Mamma, eg beklager men jeg drepte anda di ved et uhell, kan du tilgi meg?”. Therese svarer ham: “Jeg vet det, jeg stod i vinduet og så alt som skjedde og jeg har allerede tilgitt deg, jeg ville bare se hvor lenge du ville la søsteren din utnytte deg sånn…”

Gud står i vinduet hele tiden og han vet alt, og han har allerede tilgitt deg. Du mangler bare å legge alt fram for Gud og legge det bak deg. Ikke la anklageren få overtaket, ikke lytt til anklageren. Ikke ta imot fordømmelse før du tar imot nåde. La skylden ligge bak.

Rom 8,1 – “Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus.”

Denne fiskelua er mest sannsynlig besatt av djevelen. Eller Belsebub om du vil. Det kan man tydelig se, spesielt hvis de hvite hoggtennene i overkjeven hadde syntes på bildet.

Det flerfargete garnet på fiskens kropp er Rubin fra Sparkjøp. Liker det retro-psykedeliske-styggpene mønsteret som ble dannet underveis. Resten av garnet er sportsgarn eller noe fra europris.

Lua er strikket etter fiskeluemønsteret fra Knitty, som jeg har linket til tidligere i bloggen. Jeg startet på den tidlig i sommer, etter forespørsel fra kollega Spinnvill, hvis søster ønsket seg en slik. Den har ligget helt fram til for noen dager siden, da jeg fant ut at jeg kunne bruke det Rubin-garnet.

Her er et bilde av hvordan den ser ut på, med Den Trofaste Luemodellen som… ja, modell

Og sannelig min hatt om ikke hoggtennene synes her De er forresten heklet på. Ble ganske fornøyd med denne her egentlig, jeg liker ting som ser litt spooky ut.

—————————————————————————-

Og så har jeg, tro det eller ei, strikket noe helt normalt noe. Og tovet, det er også normalt synes jeg. (ikke for at normalhet man er noe man etter min mening på død og liv skal etterstrebe. Tvert i mot. Jeg vill bare si det)

Votter strikket etter en oppskrift fra Pickles:

Varme Vintervotter

Jeg har brukt Cortina istedetfor Eskimo, gikk helt fint det. Sikkert ikke like mykt og deilig, men sikkert like varme. De er tovet LETT i maskin, men kunne visst med hell tovet litt mer, da mottakeren har en “anelse” mindre hender enn meg. (jeg må ha bæretillatelse for mine) Mottakeren er ei venninne som har hatt bursdag, for bittelitt lenge siden…

Her  ligger vottene og nyter slyngpelargoniens siste dager i verandakassa.Lykkelig uvitende om at de snart kommer til å lage snøballer og holde isskrapen på surrealistisk kalde mandagsmorgener. Brrrrr.

Ellers pusler jeg med litt julegaver og sånn, nok å henge fingrene i altså.

Takk for følget, vi sees snart

Det er flott at mamma tar vare på ting hun fikk som liten, men når vi snakker om dukken Lise blir jeg litt skeptisk.

Hun er 100% plasikk, kan blunke, har opptygde fingre med rød neglelakk, alle leddene hennes er festet med strikk og om du løfter henne faller hodet litt over på siden. Jeg sverger, en gang da jeg gikk inn i ett rom snudde hun seg mot meg (og nei, det var ikke fordi strikken inni henne var løs og jeg slamret døren)… Hun er ond og en dag våkner hun til live… Jeg er overbevist om at hun lusker rundt på nettene med en kniv og planlegger drap.. HUFF!!!!

Er dere redd dukker?? Synes dere Lise så litt vell skummel ut??? (Mulig det bare er meg som er redd ALT her)

Kjære brødre og søstre

Selv om du har hatt en god barndom hvor alt er blitt lagt til rette for at du skal ha en god fremtid, så er ikke det en garanti for at du vil få en god fremtid. Når man vokser opp, så kan man bli utsatt for så mye forskjellig som frarøver deg den fremtiden du skulle ha hatt, men noe av det kanskje mest tragiske er når mennesker blir frarøvet sin fremtid pga mobbing.

Mobbere har bare ett ønske: påføre flest mulig størst mulig smerte og ødelegge mest mulig for flest mulig ved aktiv bruk av løgn.

Når vi hører om mobbing, så er det alltid i forbindelse med noe som skjer mellom mennesker. Den mobbingen vi ikke hører om, men som skjer i like stor grad som mobbing mellom mennesker, er den mobbingen som skjer når Guds barn blir mobbet.

Den ansvarlige for å mobbe Guds barn er djevelen, og i likhet med mennesker som mobber, så har djevelen ett ønske: påføre flest mulig størst mulig smerte og ødelegge mest mulig for flest mulig ved aktiv bruk av løgn. (Joh 8:44)

Ingen mennesker kan være sikker på at de aldri vil bli mobbet, men alle kan sikre seg mot konsekvensene av mobbingen. I likhet med den som blir mobbet av mennesker, så har du som leser dette har nemlig ett ansvar for å velge hva du vil tro på. Vil du tro på djevelens løgner og la deg mobbe og dermed la han få lov til å oppnå sitt mål? Eller vil du tro på sannheten som din Far sier om deg?

Svaret du gir på det spørsmålet er også med på å avgjøre hvordan din fremtid vil bli. For i likhet med et barn som vokser opp med en god barndom hvor alt er lagt til rette for at du skal ha en god fremtid, så er du et barn i Guds familie som er blitt gitt en god barndom hvor alt er blitt lagt til rette for at du skal ha en god fremtid.(Joh 10:10) Men om du velger å høre på djevelens løgner, så kan denne gode fremtiden bli tatt fra deg (Joh 10:10)

Så hva er sannheten om ditt liv, den sannheten som din Far har sagt om deg?

Din Far har planlagt en god fremtid for deg (Jer 29:11). Dette trenger ikke nødvendigvis å være det du mener er en god fremtid , husk på at du er bare et barn og du er ikke i stand til å bedømme hva som er en god fremtid for deg. Men du kan være trygg på at alt som skjer vil være godt så lenge du ikke tror på djevelens løgner om deg, Fars definisjon av en god fremtid er alltid det beste for oss.

Din Far ønsker å snu alt negativt i ditt liv til noe godt (Rom 8:28). Men det er avhengig av at du ikke tror på djevelens løgner om deg.

Din Far vil ikke at du skal være redd, for Han har full kontroll (Jes.44:8) Men om du tror på djevelens løgner og mobbing om at du er forkastet av Gud eller djevelens løgner om at Gud ikke har kontroll, så vil du aldri få oppleve din Fars fulle kontroll.

Din Far vil hjelpe deg gjennom elver av vanskeligheter og utfordringer, beskytte deg når du møter motstand og hjelpe deg til ikke å bukke under når du møter utfordringer (Jes 43:2)

Din Far har gitt deg sin Hellige Ånd for at Han skal bo i deg, vise deg alt, hjelpe deg med alt.(Jes.44:3, Joh 14:16-18)

Din Far har lagt alt til rette for du skal være tilgitt, rettferdig og frisk (Jes 53:4-6). Men legg merke til at Han ikke har lagt til rette for at du skal være udødelig. Det er en forskjell på å være frisk og å være udødelig. Så du vil allikevel til sist oppleve den fysiske død, men du har alt du trenger for å gå igjennom livet uten å bli syk.

Alt dette er et lite utvalg av den sannheten din Far forsøker å fortelle deg om ditt liv. Om du velger å ha tillit til denne sannheten fremfor djevelens løgner om ditt liv, så vil du også oppleve dette og mer til i ditt liv. Da vil du få den fremtiden og det livet som din Far ønsker å gi deg. Men om du velger å høre på djevelens løgner om ditt liv, så vil du bli frarøvet dette livet som din Far ønsker å gi deg. (Joh 8:44,10:10)

Så hvordan skal du avsløre djevelens løgner og mobbing? Djevelens løgner er alltid det motsatte av Guds ord. Om Guds ord sier at du er et Guds barn fordi du har gjort Jesus til din Herre og Frelser, så sier djevelen at det er ikke så enkelt å bli et Guds barn og det er god grunn til å tvile på Guds ord. Sier Guds ord at du er frisk fordi Jesus har tatt dine sykdommer, så spør djevelen om du kjenner noe til sykdommen. Når du da sier ja, så sier djevelen ”se der ser du, det er ikke så enkelt som Guds ord og enkelte kristne fanatikere påstår”. Sier Guds ord at vårt fremste våpen mot djevelen er kjærlighet og Guds ord, så sier djevelen at det er noe som kristne fanatikere har funnet på og det er ikke så enkelt. Sier Guds ord at du skal elske din neste, så sier djevelen at du må først og fremst søke å bli åndelig ved å utvikle dine nådegaver også tenke på kjærligheten senere.

Dette er bare ett lite eksempel på mange av djevelens løgner og mobbing, men kjernen i alt han sier er at alt går imot Guds ord.

Det er derfor til sist ditt valg og du som har ansvaret for hvordan din fremtid vil bli og om du vil tro på han som mobber deg og vil ødelegge deg, eller om du vil tro på sannheten om deg selv.

Til sist vil jeg benytte muligheten til å minne deg på undervisningen i løpet av uka. Denne gangen skal det handle om sex og seksualitet sett ut ifra det dobbelte kjærlighetsbudet slik 1. Kor 13:4-7 beskriver kjærligheten. Dere kan forvente å finne den på disse sidene en gang før lørdag.

Med deg ønsker jeg deg kjære bror og søster en velsignet uke i Jesu navn.

Utvikling og fremgang i et samfunn vil alltid bære med seg både en positiv og en negativ side. I løpet av de siste 30 årene så er det ikke til å komme forbi at Norge har gjennomgått en rask utvikling. Vi har i dag teknologi som man bare drømte om for 30 år siden, og dette er teknologi som vi kan bruke for å gjøre livene våre enklere. Men vi har desverre også sett at selv om samfunnet har utviklet seg teknologisk positivt, så har det utviklet seg veldig negativt i forhold til medmenneskelige relasjoner. Det er desverre ikke til å komme utenom at Norge i dag er et betraktelig kaldere samfunn enn det var for 30 år siden. Det er desverre ikke til å komme utenom at vi ser en sterk økning i ensomhet, vold, psykisk sykdom og egoisme i det Norske samfunn mens vi samtidig ser en sterk positiv teknologisk utvikling.

Konsekvensene av denne utviklingens negative side ser vi hver eneste gang forsidene på avisene forteller oss om et nytt drap begått av psyisk syke mennesker eller når de forteller om annen menneskelig lidelse og urett. I en slik situasjon så er det naturlig at man spør seg selv  hvorfor skjer dette og hvordan kan Gud tillate at slike ting skjer. Når man stiller spørsmål, så bør man også få svar på de. Vi skal derfor nå se litt nærmere på hvilke svar bibelen vi gi på slike spørsmål.

Når Gud hadde skapt Adam og Eva, så hadde Han også sørget for at de skulle ha det godt i Edens hage.  Selv om det var alle mulige dyr i hagen, så trengte de ikke frykte for noen dyr siden alle bare spiste planter og frukter. (1.Mos 1:30) Dyrene trengte heller ikke frykte for Adam og Eva, fordi de var skapt slik at de også skulle bare spise planter og frukter (1.Mos 1:29). Edens hage var dermed den fullkomne tilstand av fred og glede over Guds skaperverk. Det eneste som Adam og Eva måtte passe på var at de ikke spiste av treet som sto midt i hagen, for gjorde de det, så hadde de fått beskjed fra Gud at de skulle sannelig dø. (1.Mos 2:17)

Denne fredelige eksistensen i hagen ble raskt brutt når slangen ( som i Joh.Ap 12:9 identifiseres som djevelen) klarer å friste mennesket til å spise av det forbudte treet, og dermed gå imot Guds bud. (1.Mos 3) Når mennesket spiste av det forbudte treet, så fikk det del i en kunnskap det aldri var ment å ha del i. For som vi leser i 1.Mos 1-2, så er mennesket skapt for å leve i totalt avhengighet av Gud. Med en kunnskap om godt og ondt, så kan mennesket i teorien ta sine egne avgjørelser uten Gud. Men siden ingen mennesker er skapt til dette ifra Guds side, så er det ingen mennesker som vil være istand til å bruke denne kunnskapen rett og det vil alltid ende opp med å ta feile avgjørelser og fortsette å synde imot Guds bud. I tillegg var denne handlingen en gal handling som gjorde at mennesket ble skyldig ovenfor Gud og valgte side med djevelen, mot Gud. Som en naturlig konsekvens av alt dette ble mennesket fordrevet fra Edens hage. (1.Mos 3:24)

Mennesket var konstruert for å leve i Edens hage, mens djevelen var forvist til å leve utenfor Edens hage. (Lukas ev.4:6). Når mennesket valgte side med djevelen og mot Gud, så ble de fordrevet ut fra Guds rike og inn i djevelens rike hvor de blir hans barn og begynte å leve slik han lever (Joh ev.8:44) Dette ser vi i Joh ev. 8:44 hvor djevelen som er en morder klarer å friste Kain til å drepe Abel i 1.Mos 4:5,8.

 Men selv om mennesket nå var blitt djevelens barn, så fortsatte Gud å elske menneskene og hjelpe dem til å overleve i et land de ikke var lagd for å leve i. (1.Mos 3:21) Men selv om Han fortsatte å elske menneskene å hjelpe de til å overleve, så kunne Han ikke ha noe å gjøre med mennesker som ikke ville ha noe med Han å gjøre. Derfor var Gud nødt til å gjøre noe for å få mennesket til å bli igjen de Guds barn som de var tiltenkt å være før syndefallet. For at Gud skulle klare å berge de som nå var blitt djevelens barn tilbake til å bli Guds barn, så introduserte Han offertjenesten av dyr til å dekke over Adam og Evas synd, pakten med Abraham, tempeltjenesten og til sist Jesu Kristi død og oppstandelse. Gud kunne ikke, og kan ikke i dag, tvinge noen av djevelens barn til å velge å ta imot alt det Han har gjort for å berge oss tilbake til seg. Det var og er derfor helt avhengig av at hvert enkelt menneske selv tar en avgjørelse om å si ja til Guds initiativ.

I vår tid, så har Gud gitt alle av djevelens barn en mulighet til å bli et Guds barn gjennom omvendelse fra djevelens gjerninger (som er brudd på de 10 bud) og valg om å ha en aktiv tillit til hva Jesus har gjort for oss på korset. Men den som ikke tar imot dette, vil fortsette å være et barn av djevelen. Og skulle han dø som et barn av djevelen, så vil han også bli dømt deretter (Joh ev. 3:18)

Det er derfor slik at vi i denne verdenen har to grupper mennesker, den ene er de som er djevelens barn og den andre er de som er Guds barn. Disse gruppene identifiseres på hvordan de lever sine liv, djevelens barns gjerninger er utukt, urenheter, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendeskap, trette, misunnelse, sinne, ærgjerrighet, splittelser, partier, mord, drukkenskap m.m. Guds barn sine gjerninger er kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. (Gal 5:20,21,22)

Gud vil at flest mulig skal ta steget fra å bli djevelens barn til å bli Hans barn (1.Tim 2:4). Derfor tillater Gud disse to gruppene av mennesker å leve side om side i samfunnet i påvente av den dagen hvor Guds tålmodighet tar slutt og Han dømmer djevelen og hans barn for deres onde gjerninger. (Joh åp.6:17) Desverre så medfører dette at mens vi venter på at flest mulig skal ta avgjørelsen om å velge side med Gud, så får djevelen og hans barn mulighet til å utføre sine gjerninger i samfunnet slik vi også ser på den sterkt negative utviklingen i Norge de siste 30 årene med en økning i vold, ensomhet og egoisme. (Matt 24:12)

I denne tiden hvor vold, ensomhet og egoisme øker, så er det tvingende nødvendig at Guds barn står frem med sine gjerninger slik det er beskrevet i Gal 5:22 og 1.Kor 13:4-8. Nå mer enn noen gang er djevelens barn i økende grad synlige i Norge, og da har Norge et enormt behov for at Guds barn blir enda mer synligere med sine gjerninger.

Vi begynte dette med å snakke om at vi oftere nå enn før ser forsider i avisene som forteller om drap som er begått av psykisk syke mennesker. Vi stilte så en del spørsmål om hvorfor dette skjer og hvorfor Gud kan tillate at dette kan skje.

Som vi har sett ovenfor, så skjer dette fordi Adam og Eva valgte side med djevelen i sin tid. Hver gang det skjer et drap i Norge, eller noen lider på en eller annen måte, så er det djevelens barns gjerninger som er årsaken til det. Gud tillater djevelen og hans barn å eksistere enda en tid fordi alternativet er at veldig mange mennesker vil gå fortapt. Gud vil ikke at noen skal gå fortapt, fordi det er mye verre enn menneskelig lidelse på denne jorden. Derfor tillater Gud at dette skjer, fordi alternativet er så mye verre. Men en dag, så vil Guds tålmodighet ta slutt og da vil også djevelen og hans barns gjerninger ta slutt. Frem til da trenger vi desperat at Guds barn står frem i denne verdenen som er iferd med å bli veldig mørk og kald.

17.Mars.2009 ble temaet demon og djevelutdrivelse debattert i en hel rekke debatt program på TV og radio. Dette temaet har ført til en del kritiske røster utenfor det kristne Norge, men desverre også innenfor det kristne Norge. Vi skal derfor i denne artikkelen se litt nærmere på en del tanker rundt dette, i tillegg til å se nærmere på hva bibelen sier om dette temaet. Heretter vil begrepet exorcism bli brukt for å omtale demon og djevelutdrivelse.

* Den katolske kirke har i mange år bedrevet exorcism uten at noen har reagert. Hvorfor er det akseptabelt at den katolske kirke gjør dette, men ikke akseptabelt at frikirkelige kristne gjør dette?

* Om vi går ut ifra bibelens verdensbilde som bekrefter at demoner og djevelen finnes, og som også bekrefter (slik vi snart skal se) at besettelser er mulig. Så betyr det at exorcism er en del av den kristne religion og faller derfor inn under religionsfriheten. Hvorfor skal exorcism i den katolske kirke være beskyttet av religionsfriheten, men exorcism i frikirkelig sammenheng ikke være beskyttet av religionsfriheten?

* Hva er mest logisk om djevelen og demoner finnes? Er det mest logisk at djevelen vil jobbe overtid for å forsøke å få mennesker til å tvile på at han eksisterer, så han kan fritt operere blant ufrelste som han selv vil? Eller er det mest logisk at djevelen vil frivillig inrømme at han eksisterer,og dermed utsette seg selv for problemer og vanskeligheter når han forsøker å få gjennomført sin plan med menneskene? Djevelen beskrives i bibelen som gjennomført ondskap. Prøv å overføre dette på en sak som Joseph Fritzl saken som pågår i media i disse dager. De fleste mennesker vil være enig i at det er gjennomført ondskap å holde et menneske innesperret mot sin vilje og utsette et menneske for alt det som Fritzl sin datter ble utsatt for. I alle årene som Fritzl holdt henne innesperret, så levde han et tilsynelatende normalt liv i samfunnet. Ingen kunne se på han at han holdt sin egen datter fanget i kjelleren og misbrukte henne på det groveste. Det var dermed i Fritzl sin egen interesse å skjule det han gjorde med henne utad og fremstå som normal i samfunnet så han kunne gjennomføre sin plan. Hadde han frivillig vist seg som en overgriper, slaveholder og morder i samfunnet så ville han blitt stoppet med en gang. Når et menneske som Fritzl tjente på å fremstå som et normalt, fornuftig, lovlydig menneske i samfunnet for å kunne gjennomføre sin onde plan med sin datter, så er det vel logisk å anta at djevelen vil forsøke å få flest mulig til å tro han ikke finnes?.

* For at Fritzl skulle klare å holde sin egen datter innesperret, så var han avhengig av å ha et godt vitnesbyrd i samfunnet rundt seg. Han var avhengig av at flest mulig mennesker trodde på at han var en normal, fornuftig og lovlydig mann. Disse menneskene som trodde på dette ble da selv medskyldige i det som skjedde, fordi de lot seg forføre til å tro på noe som ikke var sant. Når Fritzl kunne gjøre dette, så er det også logisk at djevelen er avhengig av et godt vitnesbyrd i denne verdenen for å få gjennomført sin plan. Og da er det også logisk at han, i likhet med Fritzl som fikk mennesker til å tro på at han var normal, jobber aktivt for å få flest mulig mennesker til å tro på løgnen om at han ikke finnes. Disse menneskene som tror på dette, og formidler dette videre, blir da djevelens uvitende tjenere på lik linje med de som trodde på Fritzl sine løgner og gjorde seg medskyldige i det som skjedde når de formidlet videre et bilde av han som ikke stemte.

* Om djevelen finnes, og Den Norske Kirke advarer mot exorcism, så ender Den Norske Kirke opp med å bli djevelens tjener siden den da ender opp med å forsvare djevelens gjerninger. Om Den Norske Kirke fremdeles er en kristen kirke, så er den forpliktet til å tilby exorcism på lik linje med den katolske kirke og frimenighetene.

Hva sier bibelen om djevelen

Djevelen som frister

Første gang vi leser om djevelen som frister er i 1.Mosebok 3 hvor han klarer å friste mennesket så syndefallet er et faktum ved å få mennesket til å tvile på Guds ord. I Matteus 4:1-12 og Lukas 4:1-13 leser vi at djevelen frister Jesus i ørkenen.

Djevelen bekjemper Guds ord

I Lukas 8:12 leser vi at djevelen aktivt arbeider for å forhindre at mennesker skal komme til tro på Guds ord.

Enkelte mennesker har djevelen til far

I Johannes ev. 8:44 leser vi at mennesker som aksepterer synd har djevelen til far.

Jesus drev med exorcsim

I Apg. 10:38 leser vi at Jesus satte mennesker fri ifra djevelens undertrykkelse. Et menneske som er besatt er undertrykt av djevelen. 

Kristne skal drive med exorcism

I Markus 16:17 leser vi at alle mennesker som er kristne, skal også drive med exorcism. Dette kan vi gjøre fordi vi har fått Den Hellige Ånd i oss slik vi leser i Apg.1:8

Kristne skal være på vakt mot djevelens angrep og forsvare oss med Guds fulle rustning som vil beskytte oss

I Ef.4:27, 6:11-18, 1.Pet 5:8 leser vi at djevelen går rundt som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Han vil forsøke å forføre også oss kristne på en måte som kan være vanskelig for oss å oppdage. Om vi ikke er på vakt mot hans listige angrep mot oss kristne, så vil vi bli fanget av djevelen og oppslukt av han (å bli oppslukt av djevelen er det samme som å falle fra troen slik vi så nærmere på i forrige artikkel). Men om vi er på vakt mot hans listige angrep,  så har vi fått alt det vi trenger for å beskytte oss i form av Guds fulle rustning. Men vi må selv bestemme oss for å ta på oss Guds fulle rustning, akkurat slik vi må bestemme oss for å være på vakt så vi ikke blir forført slik vi leser i Jakob 4:7.

Hvordan kjenne igjen noen som bevisst eller ubevisst er djevelens tjenere?

Alle som er barn av djevelen aksepterer synd slik vi leser i 1.Joh 3:8. Vi ser desverre i Den Norske Kirke hvordan synd blir mer og mer akseptert og Guds ord blir mer og mer forsøkt omfortolket så begrepet synd til sist blir helt borte. Vi kan derfor uten problemer konkludere med at iflg.Guds ord, så er stadig større del av Den Norske Kirke blitt en tjener av djevelen. Når vi også vet at biskoper i Den Norske Kirke advarer imot exorcism (altså de advarer imot det Jesus gjorde og det Jesus befalte andre kristne å gjøre), så blir det enda en bekreftelse på at Den Norske Kirke er i stadig større grad iferd med å bli en ikke kristen kirke overtatt av djevelen. Slik vi så i begynnelsen, så møter vi djevelen første gang i 1.Mosebok når han får mennesket til å tvile på Guds ord. Alle som forsøker å få noen til å tvile på at Guds ord er sant er dermed bevisste eller ubevisste tjenere av djevelen.

Djevelens kamp mot kristne

I åpenbaringen 2:10 og Joh.ev 16:2 leser vi at i den siste tid, så vil djevelen forføre mennesker til å tro at kristne egentlig er farlige og må fengsles og til og med drepes. Men når vi kommer dit, så vet vi ikke er alene i de prøvelsene fordi Den Hellige Ånd er med oss slik vi leser i Joh ev.14:17

Hva da med exorcism?

Alle kristne skal drive med exorcisme i større eller mindre grad. Men det er å anbefalle at erfarne kristne som har tydelige åndens frukt i sine liv og som har vært kristne et par år utfører selve exorcismen. Det er ikke tilrådelig at nye kristne utfører exorcisme før de har fått veiledning fra erfarne modne kristne. Om dette blir fulgt, så vil alle kristne til sist kunne følge Jesu befaling og vi vil unngå uvettig utførelse av exorcismen. Vi vil også da unngå at nye kristne blir forført iløpet av selve exorcismen.

Oppsummering

Bibelen forteller oss at djevelen frister mennesker til å gå imot Guds ord og Guds vilje. Disse menneskene som han klarer å overtale til å gå imot Guds ord og Guds vilje blir djevelens barn. Skulle noen av disse menneskene høre Guds ord og være iferd med å tro på det så de kan bli frelst og bli et Guds barn, så jobber djevelen aktivt for å stjele vekk Guds ord som de er iferd med å begynne å tro på. Vi kjenner igjen disse menneskene på deres holdning til synd. Om de aksepterer synd, så er de en djevelens tjener. Helt fra begynnelsen av så har djevelen forsøkt å friste mennesker til å tvile på Guds ord. Løgn er synd, så et menneske som forsøker å få andre til å tvile på Guds ord vil i seg selv være en djevelens tjener bare pg.a dette.  Ikke alle mennesker er bevisste tjenere av djevelen, for i likhet med de som trodde på Fritzl sine løgner, så er det mange ubevisste tjenere av djevelen.  Jesus drev med exorcism og befalte at alle kristne skulle drive med exorcisme.Alle kristne vil bli forsøkt angrepet av djevelen gjennom fristelser,  om vi er på vakt og bruker Guds fulle rustning, så vil det angrepet bli slått tilbake med en gang. I den siste tiden vil djevelen forsøke å bekjempe kristne ved å overbevise mange om at kristne skal fengsles og drepes for sin tros skyld. VI ser dette allerede foregå i land som Etiopia og Iran. Men når vi står midt oppe i djevelens hardeste angrep, så kan vi stole på at Den Hellige Ånd er i oss. Og er Han i oss, så skal vi til sist seire, for djevelen kan bare få noen til å drepe kroppen men aldri få noen til å ta fra oss den frelsen vi har som Guds barn.

Det å bedrive exorcisme er ikke enkelt siden djevelen er en listig fiende. Det er derfor ikke tilrådelig for en helt ny kristen å utføre exorcisme. Eldre modne kristne som har tydelige bevis på åndens frukter i sine liv bør utføre selve exorcismen og fungere som veiledere for de nye kristne.

Til sist et viktig ord til de som nå skjønner at de er djevelens tjenere og har han til far. Så lenge dere lever, så kan dere enda få Gud til Far. Men det er opp til dere hvem dere vil ha som far, om dere dør med djevelen til far, så blir dere bokstavelig talt sendt hjem til han. Ingen mennesker er skapt for å oppholde seg der han bor i helvete, det vil derfor være en uutholdelig pine å være der. Om dere dør med Gud til Far, så kommer dere rett hjem til himmelen etter dette livet. I tillegg får dere lov til å gå igjennom resten av livet som Guds elskede barn. Det er deres valg, men om dere tar det rette valget å blir et Guds barn, så kan dere lese hva dere skal gjøre på “Hvordan bli frelst” helt øverst i skjermbildet på forsiden.  

Her er en gammel historie fra den gang Jesus var ung, på narkofylla og befant seg på et hotell i utlandet.
Historien har et vulgært språk, så hvis du er en av moralens voktere, eller mindreårig. Så får du ikke lov til å lese denne historien uten at du har noen ansvarlige mennesker tilstede som kan gi deg støtte og oppfølging etterpå. For å unngå at ditt svake sinn ikke blir skadet for evig.

Lucky Strike

Lucky Strike
Alkoholen hadde kicka inn for lengst. Etter å ha vandret fra pub til pub, den ene mer fancy og mer kvalmende enn den andre, fant jeg tilslutt min brune kneipe. Et slitent sted som var mørkere enn en jævla grotte. Veggene var mørke og interiøret var laget av mørkt tre. Baren var en avlang halvsirkel i mørkt tre og spritflaskene hang som stalakitter i stativer oppunder taket. På den andre siden av halvsirkelen satt det en svær svart fyr med to jenter. Jentene så ut til å være spraylakkerte i trynet med sminke, og de stinket antakeligvis av det siste eller nest siste merket av en eller annen billig drittparfyme. Den svarte fyren blunket til meg og smilte med sitt blendende hvite smil over bardisken. Jeg tenkte Colgate og reklamebransje straks jeg så smilet. Kvalmen steg ved tanken. Det var som sagt jævlig mørkt der inne, og ved enden av baren, den enden som ledet inn i lokalet, var det en trapp opp.
“Den trappen der går faen ikke jeg opp”, tenkte jeg.
Det satt en hvit middelaldrende mann på den andre siden av baren også. Han satt sammen med en kvinne, stakkars jævel, han hadde bare en kvinne. Ja, ja. Det kunne vært verre. Jeg satt der aleine på min side. Bestilte en øl og fikk et glass oliven som tilbehør.
Jeg gikk og satte meg ved et av bordene og gikk tilbake til baren for å spørre om ark.

”Har dere papir?”
”Ja” sa bartenderen og rakte meg en serviett.
”Nei, ark”. Bartenderen rakte meg en liten papirlapp.
”Faen, jeg trenger noe større, har du ikke noe større?”
Bartenderen rakte meg en blokk med papir med pubens logo trykt på alle arkene.
”Ta det du trenger”, sa han.
”Har du penn også?”
”Ja, ja” Han fomlet litt under disken og rakte meg en penn.
Jeg gikk og satte meg ved et bord.

”Faen i hælvete. Det går nesten ikke an å skrive i dette mørket” tenkte jeg og lånte et lys fra et av de tomme bordene. Tomme bord var det nok av, faktisk var jeg den eneste fortapte sjelen som satt ved et bord, så dermed var det nok av lys også. Kunne faen meg lyst opp hele bordet med stearinlys om jeg hadde hatt lyst til det. Puben minnet mer om et diskotek om man hørte på musikken. Masete tekno dundret ut av høyttalerne, tekno og gamle råtne discohits. Det kræsjet helt med resten av stemningen, disco, et mørkt lokale og levende lys, like romantisk som et besøk hos tannlegen…
Vurderte i tre sekunder å løpe skrikende ut av døra med henda over øra, men skjønte at det var forholdsvis poengløst å skape en scene.
“Opptre rasjonelt, uansett hvor mye det strider mot din natur.” Det var mottoet for kvelden. Fem spenn for det mottoet. Sist jeg var på denne pøbben satt jeg også og skrev, i den samme ræva belysningen, muligens fra det samme jævla telyset også, og i den samme sinnstilstanden.

Jim Beam - illustrasjonsfoto

Ikke mye dritt som forandrer seg. Fortsatt like forvirret, belysningen like dempet, interiøret definitivt det samme og pøbben like tom. Ensomheten kom krypende på, slik den kan gjøre når man er i fremmede land, i kjente land, i fremmede eller kjente byer eller hvor faen man befinner seg. Ensomheten finner deg alltid, nyter ikke å rømme fra den. Den kommer sikkert som fluene til hundemøkk.

”Slapp av! Vennene dine er her” sa jeg til meg selv.

Og det var de. Alle vennene mine var der. Jack, Jim, Jose. Alle disse folkene jeg kjente så godt de hang der, oppunder taket, innenfor bardisken. Alle vennene mine var der ja. Demonene var der de også. Den svarte karen med to jenter, den ensomme karen med bare ei jente, bartenderen og meg uten noen kvinnfolk i det hele tatt.
Jim… Det var lenge siden jeg hadde hilst på Jim. Sist gang jeg møtte Jim var på hybelen under skoletiden.
Vi satt og hørte på Velvet Underground, Jim og jeg. Plutselig gikk vi til sengs, Jim og jeg. Fy Faen! Følte meg som en forpult kjeks da jeg våknet. Tørr og usmakelig med et kvalmende fyll på innsiden som presset på for å komme ut. Ut kom det. Gårsdagens middagsrester, Jim og hele røkla.

Jim Beam

Nei, faen. Takke seg til en pils, et mørkt lokale og et glass oliven. Drit i Jim. I hvert fall inntil videre.
Etter noen pils begynte jeg å savne Jim.
”Faen ta, vi har da hatt våre stunder”, tenkte jeg og stakk bort i baren for å hilse på.
“Jim Beam” sa jeg til bartenderen.
”Med is?”
”Ja, hvorfor ikke”.
Nå er det slik at is ødelegger smaken på whiskyen, men Jim Beam er jo bourbon, så det spilte ingen rolle.

Etter noen bourbon og pils følte jeg meg pigg nok til å ta en tur utenfor. Angsten var druknet, i alle fall midlertidig. Snublet litt rundt i den ukjente byen og gjorde det jeg følte for der og da. Ramlet rundt og var åndssvak for det meste. Ved halv fire tiden var jeg tilbake på hotellrommet.

”Hælvete, jeg lukter hore” sa jeg høyt til meg selv.
Jeg lukta som faen. Du vet, billig parfyme. Ikke billig som noe drit i en eller annen jævla bestillingskatalog, men noe mye verre. Etter nervene kommer pulsen. Hele lukta, hele sanseopplevelsen kommer fra pulsen, men først kommer pulsen. Hadde nemlig vært ute for å sjekke pulsen.
”Ikke faen om det her lukter pulsen, dette lukter horehus” sa jeg høyt. Fortsatt til meg selv.
Jeg la meg ned på gulvet og lo.
Ikke en herlig trillende latter, men en latter som kommer fra en sinnsyk mann.
Denslags latter man får etter å ha sjekket pulsen på en storby og etter at man tar seg selv i å vase rundt på et hotellrom og snakke med seg selv.

”Hahahahahaaaaaaaaaa!!!!!” Jeg skreik.
Tente en røyk og skreik litt til. Fortsatt liggende på gulvet. Der lå jeg på et jævla hotellrom og stinket billig drittparfyme.
En samtale fra tidligere på kvelden kom på besøk i mitt vage minne.
”My name is Lucky”
”Like in Lucky Strike?”

“For faen jeg skal knulle deg”, tenkte jeg der jeg lå på gulvet.

Så sovnet jeg. Den evige jævla søvnen…

Lucky Strike

En far og en sønn er på vandring igjennom det ødelagte landskapet. På flukt fra ondskapen og vinteren, på jakt etter det gode.

Romanlesing blir aldri det samme igjen. “Veien” har satt standarden for alltid.

Aktuell bok: “Veien” av Cormac McCarthy.

Tid: Torsdag 19. februar.

Sted: Hos Gustav i Sandnes.

Til stede: Jarle Mong, Rolf Manuel Nese Skadsem, Gustav Kjølberg og Øyvind Sandsmark.

Neste bok: “Jeg forbanner tidens elv” av Per Petterson.

Neste møte: Hos Jarle, torsdag 19. mars.

For at en roman skal være perfekt, skal må fem ulike kriterier være på plass. Romanen er også nødt til å få toppscore på hvert av punktene.

1. Boka må den være underholdende. Underholdningen kan forfatteren skape igjennom for eksempel humor, spenning, tristesse eller drama. Svært mange bestselgere innen litteraturen nøyer seg med å tilfredstille dette kriteriet, spesielt innenfor krim og kjærlighetsdrama.

2. Boka må ha godt språk. Forfatteren skal ha en penn som tydelig skiller han fra andre. Språket må også være bevisst tilpasset handlingen og budskapet i romanen.

3. Boka på ta opp et større tema. Den perfekte roman må handle om noe mer enn det eksakte hendelsesforløpet som utspiller seg fra side 1 til side 472.

4. Boka må må være rik på symbolbruk, metaforer og allegorier. Dette er et svært viktig punkt. Romaner som mangler dette, bør avvises og forkastes. Hvor stor litteraturen er, avhenger svært mye av hvor mye og hvor godt forfatteren benytter seg av disse virkemidlene.

5. Boka må vekke følelser oss leseren. Det kan være sinne, munterhet, frykt, redsel, glede. Romanens kvalitet kan vurderes ut fra hvor sterke disse følelsene er, og hvor lenge de varer etter boka er lest.

Etter å ha lest “Veien” av Cormac McCarthy er det ingen tvil: Boka er perfekt. Den er mer enn perfekt. Den er fullkommen, unik, et mesterverk. Det er den beste boka jeg noen sinne har lest. Glem “Vredens druer”, glem “Haiene”, glem “Mors og fars historie”, “Det gylne evangelium”, “Sult” og andre romaner som Apostrofen tidligere har hyllet og opphøyet i den store litteraturhimmelen.

“Veien” er full av ambivalens. Den er skremmende, den er grotesk, den viser menneskenaturen på sitt verste, mennesket som ikke lenger har noe å tape, mennesket som er desperat etter å tilfredsstille sitt primærbehov, dreper og spiser andre mennesker for å overleve. Det er nifst . Det er realistisk.

Samtidig er “Veien” god og full av kjærlighet. Forholdet mellom faren og sønnen. Det er fortsatt håp for menneskeheten. Gutten er en oase av renhet i ondskapens ørken. Er han Frelseren i en verden som har tapt kampen mot det onde?

Jeg kan ikke få nok av denne boka. Jeg tenker på den hver dag. Går inn på nettet for å se om det er noe nytt om filmen. Det er det ikke. Den kommer en gang i 2009.

De bibelske og religiøse referansene. Noen er åpenbare, andre er skjult. Enkelte drukner i den intense spenningen og driven.

Ely. Hvem var det for en kar? Hvilken kategori tilhører han? Er Han han ond? Er han god? Er han ingenting? Vent litt, her er en åpenbar bibelsk referanse som gikk oss hus forbi i første gjennomlesing. Litt debatt hjelper. Herren er Gud. Profeten Elias, én av to som aldri har dødd. Noe begynner å demre. “Det finnes ingen gud, og vi er hans profeter”, sier han.

Subtile visdomsord faller som hagl, men de smelter før vi får fatt på dem. Vi er for opptatt med å komme videre på veien mot bokas slutt.

I ettertid ser vi det klarere: Djevelen har vunnet kampen mot det gode. Ifølge Ely vil han til slutt være alene på jorda, og da kan han ha de så godt, for det er ingen andre der.

Slik er det hele veien. En gjennomgang av romanen tar timesveis. Nye gullskatter blir oppdaget og spadd opp. Hva er det med navnet på båten? Kan noe gi svar på det? Rolf har lovet å finne det ut. Vi venter i spenning. Hva med de spanske myntene? Vi forstår at penger ikke lenger har noen verdi, men hvorfor er de spanske?

Den siste avsnittet i boka. Full forvirring. Her er det noe stort, men sammen knekker vi koden. Det er livets mysterium oppsummert på noen få linjer. Kampen mellom det gode og onde har alltid eksistert. Lenge før mennesket. Og de store spørsmålene har alltid vært stilt, og de vil alltid forbli ubesvart.

Flere må gjøre knefall for Cormac McCarthy. For en mann, for en forfatter! Selvkritikken kommer. “Nei, dette var ikke en åtter likevel. Jeg burde helt klart gitt høyere.”

Hyllesten varer så lenge at det nesten ikke blir tid til innlegg. Vi må tvinge oss til å gjøre oss ferdig med boka. Det er så mye å si, så mye vi må ha svar på.

“Veien” skulle ha vært tidenes Apostrofen-roman, men blir det ikke. Den ble et offer for lesekrinsen nye avstemmingsregler. “Vredens druer” ble i sin tid snakket opp til 9,5 i snitt. Det fikk “Veien” aldri mulighet til. Karakterene ble gitt før debatten. “Utdrivelse” av Thomas Teglgaard er ifølge enkelte større enn “Veien”. En hån.

Bare Sandsmark har æren i behold.

Karakterene:

Sandsmark – 10

Gustav – 9

Rolf – 8 (Tok selvkritikk)

Jarle – 8 (Tok selvkritikk)

Kydland – 9 (Han var ikke til stede, men avla en god og fyldig bokmelding).

Snitt: 8,8

D

Romanen Mesteren og Margarita begynner med at redaktør i et seriøst litterært tidsskrift og formann i litteraturforeningen “Massolit”, Mikhail Aleksandrovitsj Berlioz, og lyrikeren Ivan Nikolajevitsj Ponyrov, som skriver under pseudonymet “Hjemløs” møtes ved patrarkdammene i Moskva. De får etter hvert selskap av en mystisk utlending, som kommer forbi og overhører samtalen, og interesserer seg for den, fordi den handler om Jesus Kristus som Ivan Nikoajevitsj har skrevet et dikt om, men som Berlioz kritiserer fordi Ivan har skrevet det som om Jesus faktisk ble født og finnes, men det gjør han jo ikke og Berlioz kan sitere mange navn og skrifter for å vise at han har rett. Utlendingen synes dette er litt pussig, for at Jesus har eksistert er jo et faktum, og Berlioz og Ivan synes utlendingen er forferdelig pussig, for han snakker utmerket russisk, men hvor han har lært det fra og hvorfor han har i Moskva å gjøre er helt uklart. Til slutt gjør utlendingen, som for øvrig heter Woland, et merkelig nummer, ved å spørre Ivan hvilket merke han røyker, og på det listige svaret “vårt merke”, trekker opp et sigarettetui nettopp med det navnet på, risset inn gullskrift. På spørsmål om hvor han skal bo, svarer Woland, som for øvrig kaller seg professor i sort magi, at han skal bo i leiligheten til Berlioz. For Berlioz kommer til å dø, han vil få hodet skåret av, og det er allerede helt klart fordi

Annusjka allerede har kjøpt solsikkeolje, ja, ikke bare kjøpt den, men også sølt den ut. Så noe møte blir det ikke.

Deretter forteller Woland historien om hvordan Pontius Pilatus forhører Jesusja Ga-Nostri på den fjortende dag i vårmåneden Nisan, og da historien er fortalt, går Berlioz fra parken, sklir på noe solsikkeolje og får hodet skåret av. Det har skjedd akkurat som professoren forutså.

Dermed begynner en burlesk fortelling som overgår det meste som er skrevet i verdenslitteraturen. I gårsdagens post gjorde jeg rede for hvordan delene som omhandler Pontius Pilatus er skrevet. I dag er det hendelsene i Moskva jeg skal skrive om. De er rake motsetninger. Skildringen av Pontius Pilatus er strengt realistisk, med en nøytral og pålitelig forteller som holder seg strengt til saken, og skriver uten ironi,  humor, sarkasme eller andre underholdende virkemidler. Skildringen av det som skjer i Moskva er absurd, med en svært så skiftende og upålitelig forteller som tøyser og tuller og kommenterer, og som har et sant overskudd av alle slags underholdende virkemidler, og spesielt ironi, humor og sarkasme.

Romanen er bemerkelsverdig for i delen med Moskva er det svært lang tid som leser å finne ut av romanens indre lover og regler, hva som egentlig har lov til å skje og ikke skje. Den bæres bare av de mange artige opptrinnene og mesterskapet de er skildret i, det er ustyrtelig morsomt, men hva det er for noe, er neimen ikke lett å skjønne. Man er langt over hundre sider i romanen før man blir introdusert med romanens egentlige hovedpersoner, Mesteren ser ikke ut til å gjøre stort og Margarita kommer ikke ordentlig med før i del to, og om man ikke vet på forhånd eller klarer å gjette seg til at Woland er djevelen selv, så har man liten mulighet til å orientere seg.

Men selv når alt dette er på plass er det vanskelig å skjønne hva som egentlig er poenget med romanen og alle opptrinene, hva som er meningen med romanen, og hva man skal tenke om den. Woland og de to hjelperne hans, katten Begemot, eller Behemot, som det kanskje skal skrives, og den underlige Korovjev, de ser ut til å være i stand til å utføre hva som helst, og er aldri truet og ser heller ikke ut til å ha noe motiv med det de gjør. Når man tenker seg om, ser man imidlertid at de som får unngjelde gjerne har oppført seg dårlig. Berlioz har uttalt seg skråsikkert om at Jesus ikke finnes, noe han ikke vet noe om, Stopja Lichodejev har turet og drukket når han på kostelig vis blir sendt til Jalta, de mannlige publikummerne på Varieteteateret i Moskva blir grådige når penger daler ned fra taket, de kvinnelige blir like grådige når de kan bytte inn sine gamle klær i det nyeste nye fra Paris, de blir alle straffet, særlig finurlig kvinnene. Og slik kan man ta de ene etter de andre, de er korrupte, grådige, mistroiske, sleipe og løgnaktige, men de fleste får bare et kort møte med våre venner, djevlene, og forsvinner så ut av romanen for hundrevis av sider. Vi får ikke bli særlig kjent med noen av dem, vi får ikke tenke “der fikk de sin straff!” eller sett at “der lærte de jammen noe”, både straffen og opptrinnene er mest av alt morsomme, og ser egentlig meningsløse ut.

Den eneste som til å begynne med har noe handlingsdrivende motiv i romanen, er lyrikeren Ivan Hjemløs, som etter at han har sett vennen Mikhail Berlioz bli overkjørt av trikken som utlendingen hadde forutsagt, blir svært oppskaket, og gjør alt han kan for å fange både utlendingen og de to hjelperne hans som plutselig dukker opp. Jakten ender ikke særlig godt, men den er ustyrtelig komisk, der han underveis tar seg en svømmetur i Moskva-elven og ender opp i undertøyet, med et stearinlys i hånden og et ikon om halsen, og vill i blikket inn på en litterær festaften, før han til slutt ender på galehus. Der er også noen kostelige scener om hvordan han forsøker å overbevise pleiepersonalet om at han slett ikke er gal, mens det derimot går omkring en svært farlig mann i Moskva, en mann som hadde vært til stede da Pontius Pilatus forhørte Kristus, og sa at oljen var sølt akkurat der Belioz skled! 

Her er de andre postene om romanen

I. Mesteren og Margarita i Judea (om delen av romanen som foregår i det gamle Judea)

II. Mesteren og Margarita i Moskva (Denne)

III. Mesteren og Margarita i litteraturhistorisk sammenheng (om romanen i litteraturhistorien, russisk- og burlesk litteraturhistorie)

IV. Mesteren og Margarita i samtidens Sovjet (om romanen i samtiden, Stalin-tidens Sovjet)

V. Mesteren og Margarita – filmen (om TV-serien som ble laget i Russland i 2005)

I dag fullførte jeg lesningen av en fantastisk roman. Det er en fantastisk roman som kan gi en rikere forståelse av ordet “fantastisk”, den er fantastisk på alle sett og vis, sjelden har en så komplisert roman så godt latt seg beskrive i et så enkelt ord. Fantastisk.

Jeg vil velge en litt uvanlig tilnærming til denne romanen, som jeg har lest halvannen gang tidligere, først en gang ordentlig, og så en gang til i hastverk for å diskutere den i en liten lesering vi hadde her i Bergen for en stund siden. Denne gangen leste jeg den meget nøye, med den russiske originalen i den ene hånden, og den utmerkede oversettelsen til Erik Egeberg i den andre. Det har vært ett kapittel til dagen, og det har vært noen gledens timer sammen med den. Den kan anbefales på ny og på ny, opptrinnene er fornøyelige, og hva det egentlig er med den er like forunderlig hver gang. Jeg skal som sagt velge en litt uvanlig tilnærming.

Jeg skal fokusere på den delen av romanen foregår i Judea den 14′de dag i vårmåneden Nisan, omlag i år 30, eller så, der en viss Pontius Pilatus spiller den udiskutable hovedrollen, og Jesusja Ga-Nostri, Levi Matteus og Jude fra Kariot er redusert til biroller. Det er historiske hendelser, den mest kjente historien i verden, og Bulgakov skriver den som om han dikter den på ny. Og han gjør det med en realisme som om han selv var til stede og så hva som skjedde. Og ikke bare så, men hørte, luktet, følte og sanset, i tillegg til å ha full tilgang til hovedpersonen Pontius Pilatus’ tanker.

Det er en kunst å skrive skjønnlitterært om historiske hendelser. Man skal ikke ha studert mye historie for å skjønne at hva man kan si om historiske overleveringer, er at det i alle fall ikke forteller historien slik den egentlig var. Og dess lenger bakover man går i tid, jo større blir forskjellen mellom fortellingen og historien. Med korsfestelsen av Jesus Kristus har vi også problemet at fortellingene om hendelsene ble skrevet ned noe sånt som 30 år etter at de var skjedd. Det blir som å skrive nå det som skjedde i 1979, om om man gjør det aldri så samvittighetsfullt, vil det være vanskelig å få det akkurat som det var. En annen fin måte å se disse problemene på, er å lese om en begivenhet man selv har vært til stede på, det er jo sjelden beskrevet slik man selv opplevde det.

For de som var til stede ved korsfestelsen av Jesus var det langt fra noe spørsmål om hvilken verdenshistorisk betydning dette skulle få. Ja, alt dette kan jeg nå skrive såpass klart, nettopp fordi forfattere av format Mikhail Bulgakov har vist det for oss. I forhøret mellom Pontius Pilatus og Jesusja Ga-Nostri – tenk å være til stede på det! – så er hovedproblemet til Pontius Pilatus kjedsomheten i Jersjalaim, den voldsomme heten og ikke minst en fryktelig migrene. Han har ikke det minste lyst til å forhøre denne merkelige mannen, som går rundt og sier at alle folk er gode, og som kanskje kan bli en trussel mot det romerske overherredømmet. Kan tro. Og Pontius Pilatus ser naturligvis også dette, det er helt hipp som happ om denne Jesusja Ga-Nostri blir korsfestet eller ikke, så mange ganger under det lange forhøret får vi et innblikk i tankene hans, der han tenker han bare skal dømme eller frikjenne ham, og komme seg inn og hvile.

Vi kjenner naturligvis til hvordan det går. Bulgakov avviker ikke fra kildene, som jo er det nye testamentet, Jesus blir dømt, men ikke for helt det samme som i evangeliene, og mengden velger etterpå å frikjenne Barabas, heller enn Jesus. I Bulgakovs roman er dette helt opplagt, siden Barabas er en opprørshelt, mens Jesusja bare er en nokså ukjent pratmaker som attpåtil snakker i mot de lærde. For Pilatus ville det på alle måter være bedre å henrette Barabas, siden han kan være farlig, men det er nå en gang folket som bestemmer, og de velger Barabas.

Innimellom alle disse delene fra Judea foregår den andre delen av romanen i datidens Moskva. Kapitlene fra Judea kommer midt inni. Og midt inni er det et langt kapittel om hvordan Jesusja ikke bærer korset til skalleberget, men blir kjørt dit, og på ny er den fryktelige varmen hovedsaken. Levi Matteus, skriveren, blir her en hovedperson. Han er fortvilet over at han ikke klarer å frigi Jesus ved å drepe ham, vi får til og med se hvordan han lykkes i å stjele en kniv fra en brødbod, men han rekker ikke å ta igjen opptoget med de tre dømte. Og på skalleberget får ingen utenforstående lov til å komme. Om selve korsfestelsen er Bulgakov ganske riktig mest opptatt av heten og insektene, og nevner ikke engang nagler, det er ikke dem som dreper, hvis de i det hele tatt ble brukt. Og den romerske soldaten stikker spydet i Jesus ikke for å kontrollere om han er død, men for endelig å drepe ham. Det følger et voldsomt og nesten overnaturlig tordenvær med regn og storm, og i dette er det Matteus skjærer den korsfestede ned og fjerner ham.

Men det er altså verken Jesusja Ga-Nostri eller Levi Matteus som er hovedpersonene her, det er Pontius Pilatus. Og han finner ikke ro etter det som har skjedd. Den døde som mente alle mennesker var gode kommer til ham i drømme, og forsikrer ham der om at ingen henrettelse har skjedd, det kan ikke være tale om noe slikt. Hele uroen til Pontius Pilatus er i det hele tatt ganske mystisk, og det er denne som – på like mystisk vis – knytter disse hendelsene fra antikken, sammen med noen riktig fantastiske hendelser i samtidens Moskva. Og om dem og resten av romanen, skal jeg skrive i morgen og de neste par dager.

Her er listen over postene:

I. Mesteren og Margarita i Judea (Denne)

II. Mesteren og Margarita i Moskva (om den delen av romanen som foregår i Moskva)

III. Mesteren og Margarita i litteraturhistorisk sammenheng (om romanen i litteraturhistorien, russisk- og burlesk litteraturhistorie)

IV. Mesteren og Margarita i samtidens Sovjet (om romanen i samtiden, Stalin-tidens Sovjet)

V. Mesteren og Margarita – filmen (om TV-serien som ble laget i Russland i 2005)

For en del år tilbake så ble det laget en serie filmer med Harrison Ford i hovedrollen som Indiana Jones. I en av disse filmene, så skulle Indiana Jones jakte på den hellige gral. I god gammel Indie stil var det alltid en slem arkeolog som også jaktet på det samme. Så også i denne filmen. I en av filmens siste scener får vi se Indiana komme inn i gral rommet sammen med den andre arkeologen og dennes følgesvenner. I dette gral rommet er det en stor mengde beger og ett av disse begrene er den koppen,den hellige gral, som Jesus skal ha drukket av på den siste nattverden. Indianas motstykke, den slemme arkeologen, går automatisk ut ifra at det begeret som Jesus drakk fra må være det fineste begeret med mest diamanter. I stor forventning om å bli udødelig drikker han, men istedenfor får han lide en smertefull død som blir grafisk fremstillt med den tids film teknikker. Når Indiana så blir tvunget til å finne den hellige gral, også tvunget til å drikke av den for å se om det rett hellig gral, så velger han det begeret som er et enkelt beger skjært ut av et stykke tre. Dette begeret har ingen pynt, ingen diamanter, ingenting som skulle tyde på at Guds egen sønn skulle ha drukket av det. Det viser seg ganske fort at Indiana har valgt det rette begeret, han fant den hellige gral.

De fleste som har fulgt med på debatten rundt snåsa mannen, alta mannen, vers til å stoppe blod, healere og mennesker som helbreder i Jesu navn har forstått at interessen for det åndelige er økende i samfunnet vårt. Når til og med politikere står frem og sier de tror på en åndelig virkelighet, så skal det hardt gjøres at man selv helt fornekter en åndelig dimensjon. Det kan godt være du er en av de som fremdeles holder fast på det verdensbildet at alt som finnes er den fysiske verden, men da er du medlem i en gruppe i Norge som blir mindre og mindre for hver dag som går. Og når alt kommer til alt, kan du helt ærlig si du vet helt sikkert at det ikke finnes en åndelig virkelighet? Prøv å tenk etter om ikke du har opplevd noe en eller annen gang i ditt liv som du ikke kunne forklare ut ifra den fysiske virkeligheten?

Selv om vi ser en økende erkjennelse av den åndelige virkeligheten i Norge, så er den åndelige virkeligheten ikke noe nytt. Allerede når denne verdenen ble skapt måtte de første menneskene erkjenne at det var noe mer i livet enn det rent fysiske. Men den åndelige virkeligheten som Adam og Eva opplevde har siden den gangen forandret seg kraftig pga syndefallet, vi må derfor gå til Efeserbrevet 6:12 for å kunne forstå hva det er Norge nå begynner å erkjenne når stadig flere forstår at det er noe mer enn det rent fysiske.

Efeserbrevet 6:12 forteller oss at den åndelige vireligheten er noe langt mer enn “gode” krefter som stopper blod eller helbreder sykdommer. Den åndelige virkeligheten er forklaringen på veldig mye av denne verdens problemer, men også konflikter som oppstår i mellom menneskelige relasjoner uten noen fornuftig forklaring.

Ta eksempelvis ett ektepar som har lovet hverandre evig troskap ved alteret. Men etter et par år, så har plutselig den ene ektefellen vært utro og ekteskapet ryker. Alt dette startet fordi den ene ektefellen en dag lot seg friste og handlet på den fristelsen. Ekteskapet er Guds vilje, så en slik fristelse ville aldri komme fra Gud. Ett brutt ekteskap er djevelens vilje, så den fristelsen kom fra han. Men han har ikke noe makt i seg selv, så han er avhengig av at vi handler på de tankene han gir oss. En slik fristelse begynner som en tanke og fullføres i synd imot Guds vilje. Ett annet eksempel er ett ødelagt vennskap. Vennskapet har kanskje vart i flere år, men så skjer det noe, et hardt ord, en avtale som ikke ble holdt. Alle kan gjøre feil, og vennskap er Guds vilje. Men det er når man har gjort en feil djevelen kommer på banen og planter inn tanken om at den ene handlingen var så grov at den kan du ikke tilgi at vennskapet blir brutt. Når den ene parten handler på denne tanken og ikke tilgir, men bryter vennskapet, så har djevelens vilje blitt oppnådd fordi vi tillot det.

 Kanskje du har forstått dette allerede? Kanskje du har kjent på uforklarlig angst, sett fenomener du ikke kan forklare som har skremt vannet av deg? Kanskje du har opplevd noe i den fysiske verden som ble veldig smertefullt, men samtidig helt uforståelig hvorfor det ble slik? Da har du opplevd det Efeserbrevet 6:12 beskriver som verdens herskere i dette mørke, ondskapens åndehær i himmelrommet.

Så hva skal vi da gjøre for å beskytte oss mot ondskapens åndehær i den åndelige virkeligheten? Om du er ufrelst, så er du helt uten beskyttelse. Da er du, dine mellommenneskelige relasjoner, din fysiske og psykiske helse et lett offer for ondskapens åndehær. Da har du ingen mulighet til å avsløre hvilke tanker som er plantet i deg av djevelen og heller ingen mulighet til å unngå å handle på de tankene. Dette i seg selv øker din synd og din skyld for Gud for du blir lurt til å synde mer og mer. Det første du da må gjøre, er å bli et Guds barn så du kommer inn under Hans beskyttelse. Hvordan du skal gjøre dette kan du lese mer om under “hvordan bli frelst” helt øverst på forsiden.

Om du allerede er frelst, så er det veldig viktig at du er klar over de angrepene du blir utsatt for i den åndelige virkeligheten. For selv om du er et Guds barn, selv om du er under Hans beskyttelse, så vil djevelen prøve å lure deg med tanker som går imot Guds vilje. Han kan ikke gjøre noe annet enn å lure deg til å ta til deg disse tankene, for at du så skal handle på de. Men om du ikke er klar over de angrepene du blir utsatt for, så vil du bli lurt til å handle på de tankene djevelen gir deg. (Efeserbrevet 6:11) Men det positive med å være en kristen er at din Far har gitt deg ALT du trenger i sitt ord og i form av Den Hellige Ånd, for å avsløre djevelens angrep.

Så hvordan skal du beskytte deg selv, du som er en kristen?

Dette bringer oss tilbake til historien fra Indiana Jones filmen som vi begynte med. Vi lever i en verden full av selvhjelps produkter hvor det ene skinner klarere enn det andre og lover mer enn de andre. Noen av produktene sier de kan stoppe blod om du sier ett vers, noen lover sjelefred om du gir penger, noen sier at akkurat den forkynneren, akkurat den religionen har funnet sannheten og vil gi deg fred, glede og kjærlighet. Alle disse produktene vil gi deg en åndelig smertefull død på lik linje med den falske gralen i Indiana Jones filmen.

Midt oppe i alle disse produktene, så finnes den ekte gralen, det ekte selvhjelps produktet som faktisk gir deg den hjelpen du trenger. Den skinner ikke, den roper ikke høyt om løsningene den har å by på og ofte er den ganske støvete fordi den sjelden blir brukt, selv i kristne hjem. Dette ene selvhjelpsproduktet er Guds ord. Guds ord er den ekte hellige gral som viser hvordan du skal leve, hvorfor du skal leve slik og hvordan du ikke skal leve. Men best av allt, så viser den deg hvordan du skal stå imot djevelens listige angrep.

Efeserbrevet 6:16 og 6:17 forteller oss at for å stå imot djevelens listige angrep, så må du ha tillit til Guds ord. For å ha tillit til Guds ord, så må du vite hva Guds ord sier, for vet du det ikke så kan du ikke skille Guds ord fra djevlens angrep i dine tanker. Da vet du heller ikke hva du kan ha tillit til. Når du vet hva Guds ord sier,  må du tro at når Gud sier f.eks at du ikke har fått fryktens Ånd så du skal bli ledet inn i trelldom igjen, men barnekårets Ånd som gjør at du roper Abba Far,(Rom8:15) så mener Gud det Han sier og det er noe du kan stole på. Når du da har tillit til Guds ord, vet hva Guds ord sier, så forsvarer du deg selv mot djevelens angrep på samme måte som Jesus gjorde i ørkenen.

Legg først merke til hva Jesus ikke gjorde. Han utførte ingen teknikker, Han gikk ikke inn i noen kirke, Han kjøpte ikke noen bøker av noen forkynnere, Han gikk ikke inn i en 40 dagers 24 timers bønn og faste aksjon, Han begynte ikke å besverge djevelen og binde han, Han løp ikke til prestene for å få hjelp, Han ba ikke kontinuerlig 24 timer i døgnet og gav heller ingen tiende for å bli fri fra angrepene.

Istedenfor så brukte Han det enkleste av alle selvhjelps midler, Han siterte sin Fars ord slik de er skrevet ned i bibelen. 

Vi leser i Matteus 4 at hver gang djevelen fristet Jesus, så svarte Jesus med å sitere Guds ord. Jesus brukte Åndens sverd (Ef 6:17) for å bekjempe hvert eneste angrep djevelen kom med, og hvert eneste angrep som ble møtt med Guds ord ble også slått tilbake så Jesus vant og djevelen tapte. Nøyaktig samme måte er det du som er kristen skal leve på. Når du vet hva Guds ord sier, har tillit til Guds ord, så kan du også identifisere tankene og fristelsen fra djevelen. Når de kommer, så svarer du de med Guds ord, fremfor å la de få fotfeste i ditt sinn og friste deg til å handle på de.

Da vil du i likhet med Indiana Jones ha valgt å drikke av den ekte hellige gral. Men i motsetning til Indie, så har du valgt å drikke av den eneste hellige gral som finnes-Guds ord slik det er skrevet i bibelen.

Det kommer en tid i livet hvor en må stoppe og opphøre å eksistere.

En svart bjørn skremmer meg, den ser meg ikke, den skremmer meg fortsatt. Vi befinner oss i Katthult, Småland. Emil-land. Det er vinter, i alle fall snø. Det er kanskje gamle dager, urørt natur med hvitt teppe rundt oss, oss som i meg;  jeg er alene.

Den snuser i motvind på en ås med trøtte, nedsnødde trær. Ser meg ikke. Jeg snur, løper, bildet visner ut.

Lys igjen, fortsatt snø og fortsatt frykt for bjørnen. Jeg løper forbi et lavt trehus som er langt eldre enn meg. Det bor mennesker der, en familie jeg kjenner, syke speilbilder av faktiske minner. Jeg roper “bjørn!”, vil jeg tro, men det ble ikke med meg da jeg åpnet øynene. Det er mulig jeg var inne i huset. Noe om barrikader, lukkede dører og dødsangst var kanskje plassert her, men det er visket vekk og skrives bare her som en antagelse, hva som burde ha skjedd.

Etter en tung bakke med utrødd nysnø er jeg hjemme. Min familie og jeg bor i ruinene av et slott. Det er ikke snø der inne, selv om bygningen mangler tak. Det er mose på veggene. Var det musikk til opplevelsen ville den roet seg nå. Jeg møter familien min, trygghet. Det renner en elv gjennom vår bolig, 10-15 meter under der jeg står. Det er stri, og i den svømmer to målrettede bjørner. Svarte bjørner. De har sett oss, eller først og fremst meg. Sviktet av trygghet, panikk. Jeg tror ikke jeg ville eller vil huske resten.

Her er en gammel historie fra den gang Jesus var ung og befant seg på et hotell i utlandet.
Historien har et vulgært språk, så hvis du er en av moralens voktere, eller mindreårig. Så får du ikke lov til å lese denne historien uten at du har noen ansvarlige mennesker tilstede som kan gi deg støtte og oppfølging etterpå. For å unngå at ditt svake sinn ikke blir skadet for evig.

Lucky Strike
Alkoholen hadde kicka inn for lengst. Etter å ha vandret fra pub til pub, den ene mer fancy og mer kvalmende enn den andre, fant jeg tilslutt min brune kneipe. Et slitent sted som var mørkere enn en jævla grotte. Veggene var mørke og interiøret var laget av mørkt tre. Baren var en avlang halvsirkel i mørkt tre og spritflaskene hang som stalakitter i stativer oppunder taket. På den andre siden av halvsirkelen satt det en svær svart fyr med to jenter. Jentene så ut til å være spraylakkerte i trynet med sminke, og de stinket antakeligvis av det siste eller nest siste merket av en eller annen billig drittparfyme. Den svarte fyren blunket til meg og smilte med sitt blendende hvite smil over bardisken. Jeg tenkte Colgate og reklamebransje straks jeg så smilet. Kvalmen steg ved tanken. Det var som sagt jævlig mørkt der inne, og ved enden av baren, den enden som ledet inn i lokalet, var det en trapp opp.
“Den trappen der går faen ikke jeg opp”, tenkte jeg.
Det satt en hvit middelaldrende mann på den andre siden av baren også. Han satt sammen med en kvinne, stakkars jævel, han hadde bare en kvinne. Ja, ja. Det kunne vært verre. Jeg satt der aleine på min side. Bestilte en øl og fikk et glass oliven som tilbehør.
Jeg gikk og satte meg ved et av bordene og gikk tilbake til baren for å spørre om ark.

”Har dere papir?”
”Ja” sa bartenderen og rakte meg en serviett.
”Nei, ark”. Bartenderen rakte meg en liten papirlapp.
”Faen, jeg trenger noe større, har du ikke noe større?”
Bartenderen rakte meg en blokk med papir med pubens logo trykt på alle arkene.
”Ta det du trenger”, sa han.
”Har du penn også?”
”Ja, ja” Han fomlet litt under disken og rakte meg en penn.
Jeg gikk og satte meg ved et bord.

”Faen i hælvete. Det går nesten ikke an å skrive i dette mørket” tenkte jeg og lånte et lys fra et av de tomme bordene. Tomme bord var det nok av, faktisk var jeg den eneste fortapte sjelen som satt ved et bord, så dermed var det nok av lys også. Kunne faen meg lyst opp hele bordet med stearinlys om jeg hadde hatt lyst til det. Puben minnet mer om et diskotek om man hørte på musikken. Masete tekno dundret ut av høyttalerne, tekno og gamle råtne discohits. Det kræsjet helt med resten av stemningen, disco, et mørkt lokale og levende lys, like romantisk som et besøk hos tannlegen…
Vurderte i tre sekunder å løpe skrikende ut av døra med henda over øra, men skjønte at det var forholdsvis poengløst å skape en scene.
“Opptre rasjonelt, uansett hvor mye det strider mot din natur.” Det var mottoet for kvelden. Fem spenn for det mottoet. Sist jeg var på denne pøbben satt jeg også og skrev, i den samme ræva belysningen, muligens fra det samme jævla telyset også, og i den samme sinnstilstanden.
Ikke mye dritt som forandrer seg. Fortsatt like forvirret, belysningen like dempet, interiøret definitivt det samme og pøbben like tom. Ensomheten kom krypende på, slik den kan gjøre når man er i fremmede land, i kjente land, i fremmede eller kjente byer eller hvor faen man befinner seg. Ensomheten finner deg alltid, nyter ikke å rømme fra den. Den kommer sikkert som fluene til hundemøkk.

”Slapp av! Vennene dine er her” sa jeg til meg selv.

Og det var de. Alle vennene mine var der. Jack, Jim, Jose. Alle disse folkene jeg kjente så godt de hang der, oppunder taket, innenfor bardisken. Alle vennene mine var der ja. Demonene var der de også. Den svarte karen med to jenter, den ensomme karen med bare ei jente, bartenderen og meg uten noen kvinnfolk i det hele tatt.
Jim… Det var lenge siden jeg hadde hilst på Jim. Sist gang jeg møtte Jim var på hybelen under skoletiden.
Vi satt og hørte på Velvet Underground, Jim og jeg. Plutselig gikk vi til sengs, Jim og jeg. Fy Faen! Følte meg som en forpult kjeks da jeg våknet. Tørr og usmakelig med et kvalmende fyll på innsiden som presset på for å komme ut. Ut kom det. Gårsdagens middagsrester, Jim og hele røkla.

Nei, faen. Takke seg til en pils, et mørkt lokale og et glass oliven. Drit i Jim. I hvert fall inntil videre.
Etter noen pils begynte jeg å savne Jim.
”Faen ta, vi har da hatt våre stunder”, tenkte jeg og stakk bort i baren for å hilse på.
“Jim Beam” sa jeg til bartenderen.
”Med is?”
”Ja, hvorfor ikke”.
Nå er det slik at is ødelegger smaken på whiskyen, men Jim Beam er jo bourbon, så det spilte ingen rolle.

Etter noen bourbon og pils følte jeg meg pigg nok til å ta en tur utenfor. Angsten var druknet, i alle fall midlertidig. Snublet litt rundt i den ukjente byen og gjorde det jeg følte for der og da. Ramlet rundt og var åndssvak for det meste. Ved halv fire tiden var jeg tilbake på hotellrommet.

”Hælvete, jeg lukter hore” sa jeg høyt til meg selv.
Jeg lukta som faen. Du vet, billig parfyme. Ikke billig som noe drit i en eller annen jævla bestillingskatalog, men noe mye verre. Etter nervene kommer pulsen. Hele lukta, hele sanseopplevelsen kommer fra pulsen, men først kommer pulsen. Hadde nemlig vært ute for å sjekke pulsen.
”Ikke faen om det her lukter pulsen, dette lukter horehus” sa jeg høyt. Fortsatt til meg selv.
Jeg la meg ned på gulvet og lo.
Ikke en herlig trillende latter, men en latter som kommer fra en sinnsyk mann.
Denslags latter man får etter å ha sjekket pulsen på en storby og etter at man tar seg selv i å vase rundt på et hotellrom og snakke med seg selv.

”Hahahahahaaaaaaaaaa!!!!!” Jeg skreik.
Tente en røyk og skreik litt til. Fortsatt liggende på gulvet. Der lå jeg på et jævla hotellrom og stinket billig drittparfyme.
En samtale fra tidligere på kvelden kom på besøk i mitt vage minne.
”My name is Lucky”
”Like in Lucky Strike?”

“For faen jeg skal knulle deg”, tenkte jeg der jeg lå på gulvet.

Så sovnet jeg. Den evige jævla søvnen…

Det å være en kristen har mange fordeler, som f.eks så er du et Guds barn istedenfor et vredens barn. Du vet at du har en Far i himmelen som har satt sin Hellige Ånd i deg for å hjelpe deg, og styrke deg gjennom livet på jorden så du kan komme hjem til sist. Og du får det privilegiet det er å oppleve når mennesker blir født på ny av Den Hellige Ånd også blir dine nye brødre og søstre. Men det har også sine bakdeler, og mange ganger, så gjør vi kristne den feilen at vi lar de negative aspektene av det å være en kristen trykke oss ned og skremme oss.

Jeg ble frelst for 7 år siden 11.September.2001, etter en del år som frelst, så begynte jeg å skrive mye i avisene i Tromsø om tvil, tro, frelse, Gud, synd, dom, nåde. Jeg holder fremdeles på med det, men etterhvert som jeg har vokst som kristen, så har jeg også begynt å tenke at jeg som kristen skal stå for kristne verdier i media også i rene sekulære saker. Derfor har jeg nå begynt å ytre meg i avisene om alt fra asyl politikk til vern av liv i trafikken og nødvendigheten av å samarbeide og vise hensyn. Og da er det man får oppleve litt av negative aspektet ved å være en kristen.

Siden jeg begynte å skrive i avisene for mange år siden, så har jeg opplevd en del telefoner og e.mail som har vært merkelige og noen som har vært veldig tydelige trusler. Sekulære ufrelste mennesker har MYE imot kristne som tør stå frem i media og fronte kristne verdier og moral. Og det har jeg også i den siste tiden fått erfare. Jeg har fått vite at siden jeg er en kristen, så har jeg ingen rett til å uttale meg om andre ting enn tro og Gud. Jeg har fått vite at siden jeg er en kristen, så vet jeg ingenting om andre ting enn tro og Gud. Og jeg har fått vite at siden jeg er en kristen, så må jeg holde meg til det, ellers skal enkelte personer ” komme hjem til meg og brekke penna mi…”. M.a.o Det å være en synlig kristen, er ikke altid positivt.

Men i slike situasjoner, så blir jeg bare sterkere når jeg opplever det negative ved å være en kristen. Fordi når jeg opplever denne type motstand, så vet jeg at jeg har gjort djevelen veldig urolig. Og er djevelen urolig, så jubles det i himmelen, fordi da er Guds rike på fremmarsj. Derfor er jeg faktisk stolt over å være en kristen.

Ja du leste rett, jeg er stolt over at jeg er et Guds barn, jeg ser på det som min rett til å ytre meg i media om ALT mellom himmel og jord, for på den måten være med på å påvirke samfunnet med kristne verdier og moral. Og jeg er taknemlig over at Gud faktisk bruker meg så mye, at djevelen blir så urolig slik jeg ser det i disse dager på reaksjonene hos enkelte mennesker.

Mitt håp, er at flere kristne skal bli stolt over å være kristne. Mitt håp er at flere kristne skal se at de ikke står alene, derfor trenger de ikke være redde, derfor kan også de ytre seg i det offentlige rom.

Jeg håper å få se flere kristne som er stolte av at de er kristne i fremtiden.

…. men det går jo ikke!

- hva skal kristenfundamentalistene snakke om da???

Gud????

les mer i Vårt Land

Mange ganger kan Gud virke veldig langt borte, vi står i situasjoner hvor det virker som om Jesus for lenge siden har forlatt båten og overlatt oss til seg selv. Men nettopp i slike situasjoner er det viktig å se på sannheten og ikke på situasjonen. Situasjonen forteller oss at Jesus har forlatt oss, situasjonen sier at vi er iferd med å synke i bølgene og Jesus trakk kanskje Peter opp men Han har glemt oss. MEN SANNHETEN sier at Jesus er der, Han er der sammen med deg selv i angsten, i stormen i problemene og Han har trukket deg opp fra vannet for lenge siden, fordi Han trekker opp ALLE som synker og som ønsker å bli berget. Men du må selvfølgelig ønske å bli berget….

Hvordan kan vi vite at dette er sant og at ikke situasjonen er sant ?

Har du sett på hvordan rovdyr jobber når de skal angripe en flokk med f.eks sau ? Først sikter de seg inn på det individet i flokken som er svakest, det individet som er sykt eller ser ut til å være litt utenfor flokkens indre kjerne. Når de så får jaget det individet bort fra flokken, så slår de til og angriper og dreper. Om dette individet i flokken hadde sett på sannheten, som er at han har en stor flokk med med sauer som kan hjelpe han, så hadde han ikke trengt å bli pint ihjel og drept av rovdyrene. Men istedenfor velger han å se på situasjonen ( i dette tilfellet rovdyrene ) fremfor sannheten.

Bibelen forteller oss i 1.Peters brev at djevelen går rundt som en brølende løve og ser etter noen han kan oppsluke. Slik rovdyrene jobber, slik jobber også djevelen. han ser etter det mennesket som lever på avstand fra Gud, det mennesket som ikke er frelst, det mennesket som er frelst men som er iferd med å gli vekk fra Gud og tilbake i synd eller bare er iferd med å gli vekk fra  Gud. Så flekker han tennene sine og brøler det høyeste han kan og slynger alt han har av løgner mot dette mennesket han har sett seg ut. Løgner som sier at dette mennesket ikke er noe verdt, at dette mennesket er forlatt av Gud, at Gud ikke finnes, at kristne er bare hyklere, at bibelen ikke er sann, at ingen menigheter er god nok å gå i, at noen predikanter er forferdelige mennesker osv. osv. I seg selv har ikke djevelen makt til å få noen til å tro på løgnene han slenger mot mennesker, men når mennesker velger å reagere som sauen og se på rovdyrene fremfor sannheten, så får djevelen makt over det mennesket enten det er et kristent eller et ufrelst menneske. Og om djevelen først får makt over det mennesket, så kan det mennesket bli både pint, plaget og kanskje forført så langt bort fra sannheten i Guds ord og Guds menighet på jorden at han til sist går fortapt i synd fordi han er blitt døv for sannheten og blitt ledet inn i synd igjen.

Så derfor er det så utrolig viktig at vi ser på sannheten, og ikke på situasjonen. Og sannheten er at Jesus er der, selv om det virker som om Han ikke er der. Og nettopp fordi Han er der, og du velger å se på Han og la Han lede deg gjennom dødskyggens dal, så vil Han lede deg i trygghet til de grønne engene på andre siden hvor du finner hvile uten at djevelen får makt over deg. Så om du er i en situasjon nå hvor det virker som om Jesus har forlatt båten for å la deg være igjen og synke i bølgene, så må du IKKE tro på at Han har forlatt deg. Du må IKKE tro på djevelen som slenger løgner mot deg nå i håp om at du skal bli ledet vekk fra sannheten, vekk fra Jesus, i håp om at du skal gi han makt over deg så han til sist kan lede deg til fortapelsen og forføre deg inn i synd. Se IKKE på djevelen og hans løgner, selv om det virker som det er sannhet. SE PÅ JESUS OG SANNHETEN, HAN VIL ALDRI NOEN GANG SVIKTE FORDI HAN ER SANNHET.

Men hvordan kan vi vite at det er sant at Jesus er der selv om det virker som om Han ikke er det ? Vi kan vite det fordi Guds ord forteller oss det.

Vi leser i Rom 8:31-35 at ingenting kan skille oss fra Jesu Kjærlighet, og Gud er for deg. Og når Gud er for deg, og ingenting kan skille deg fra Kristi kjærlighet, så kan ingen angst, ingen ensomhet, ingen økonomiske problemer, ingen sykdom, INGENTING kan skille deg fra Kristi kjærlighet. Og når Kristi kjærlighet er med deg, og Gud er FOR DEG. Så VIL Gud at du skal bli berget ut fra den situasjonen du er i i dag. Men DU MÅ se på dette og TRO dette, ikke hva djevelen prøver å overbevise deg om.

Da..og bare da vil du pg.a Kristi kjærlighet komme igjennom de prøvelsene du står i pr.av i dag.

Må Gud velsigne deg rikelig og la deg kjenne at du er elsket og at Herren er med deg.

Til sist…til deg som er ufrelst….hvorfor hører du på djevelens løgner ? Hvorfor lar du rovdyrene skille deg fra sannheten og ut i mørket hvor de får makt over deg ? De vil deg ikke noe godt vet du, bare ondt. Men Gud vil deg noe godt om du vil bli i sannheten, om du vil bli frelst og bli et Guds barn.

Føler du deg fristet ? Er det dager i ditt liv, eller kanskje store deler av ditt liv, hvor du begynner å tvile på om du virkelig er en kristen fordi det er så mye i ditt liv som du synes ikke kan forenes med Guds ord ?

2.Kor 5:17, Efeserbrevet 4:24 forteller oss at den som har tillit til at Jesus Kristus er frelser fra synd og Herre i sitt liv, er en ny skapning. Vi har vært inne på dette temaet før, men det er så viktig å forstå hva dette betyr at jeg tillater meg å gjenta meg selv litt. Den som er en ny skapning pg.a frelsen, er helt 100% ny og har ingenting fra det gamle livet i seg selv lengre. Men hvorfor føler du da av og til at det er noe galt i ditt liv som kristen fordi det er så mye..ja i mangel av et bedre ord…skittent i ditt indre ?

Utifra de to bibelstedene vi har sett på i avsnittet ovenfor, så kan ikke denne følelsen du har være pg.a noe i ditt indre. Fordi du er helt ny i Jesus Kristus. Så det må være en annen forklaring på hvorfor du føler at det er noe i ditt liv som kristen som ikke helt stemmer.

Efeserbrevet 6:16 er veldig viktig i denne sammenhengen. I motsetning til hva mange kanskje tror, så blir ikke livet som en kristen helt problemfritt. I det øyeblikket du ble en kristen, så ble du også erklært fiende av din gamle herre som er djevelen. Før du var en kristen og du var en del av hans flokk, så var du ingen trussel for han fordi du da var en lydig slave av han. Men nå som du er en kristen, så har du skiftet side fra mørket til lyset, og da er du en fiende av han. Så han vil gjøre alt han kan for å prøve å få deg til å tro at han kan ødelegge ditt nye liv så du kan tro at du må vende tilbake til hans mørke onde flokk. Men han kan ikke klare dette om du ikke tillater han  å klare dette, og du kan bare tillate han å klare dette om du velger å tro på hans løgner om deg.

Fordi det er det som er tilfelle, når du føler deg som en kristen som ikke får til og leve rent for Herren, eller du føler at det er mye i ditt indre liv som er urent, så er det et resultat av at du har begynt å tro på løgn fra djevelen. Om f.eks du før du ble kristen hadde et problem med pornografi, og nå har fallt tilbake til gamle synder, så er det ikke fordi Herren aldri satte deg fri ifra det problemet når du ble frelst. Da er det fordi du er blitt lurt av djevelen til å tro at du fremdeles har et problem med pornografi, og den løgnen har lurt deg til å begynne å leve som om du fremdeles hadde et problem med pornografi.

Et annet eksempel er tankene våre, kanskje du før hadde et stort problem med hat ? Hat er en følelse som ikke trenger å settes om til handling om vi ikke bestemmer oss for det. Om du er en kristen, så er du en ny skapning. Når du da føler hat, så er det den onde som prøver å lure deg til å tro at hatet kommer fra deg for så i neste omgang lure deg til å handle på den følelsen i den tro at hatet som handling er en del av deg.

Så hva skal du gjøre for å ikke la deg lure av den onde ? Det er her Efeserbrevet kapittel 6:10-18 kommer inn i bildet.

Om du har tillit til sannheten om deg selv som en ny skapning, som rettferdigjort i Jesus Kristus, som et Guds barn fyllt av Den Hellige Ånd. ( vers 14 ). Om du er bevisst at djevelen er din motstander, men at du pg.a din stilling som et Guds barn fyllt av Den Hellige Ånd ( og den fylden er noe som skjer for alle i frelsen, til og med for de som ikke er pinsevenner ), som en ny skapning kan stå imot djevelens løgner. ( vers 15 ) Om du fremfor alt har tillit til Guds ord som den høyeste sannheten, og tillit til hva Guds ord sier om deg som en større sannhet enn dine følelser og andre menneskers meninger ( vers 16 ). Om du bruker den tilliten til en daglig bevissthet om deg selv som en ny skapning, frelst, rettferdigjort et Guds barn, og aktivt tar i bruk Guds ord som et middel til å lede deg i hverdagen i alle utfordringer du kommer opp i ( vers 17 ).

Så vil du ikke kunne klare å la deg lure av den onde, og da vil du oppleve et kristen liv hvor du ikke føler at du ikke klarer å leve rett for Herren men da vil du oppleve et kristen liv som et Guds barn, helt ren, helt ny skapning. Mener du da som et syndfritt Guds barn spør du kanskje ? Ja som et syndfritt Guds barn, MEN IKKE som et syndfritt Guds barn som aldri gjør feil. Fordi du vil fremdeles gjøre feil som et syndfritt Guds barn.

Men til sist en VIKTIG detalj. Kanskje du nå tenker at det du skal gjøre som jeg har beskrevet fra Efeserbrevet til deg ovenfor her, er en veldig slitsom og krevende ting ? Legg merke til vers 14 og vers 15 og Efeserbrevet 1:13-14.

Den Hellige Ånd er ikke noe som er forbeholdt pinsevenner, fylden av Den Hellige Ånd er ikke noe som er forbeholdt pinsevenner. Den Hellige Ånd og fylden av Den Hellige Ånd er for alle mennesker som er et Guds barn gjennom frelse av nåde ved tro. Den Hellige Ånd får du i det øyeblikket du blir frelst, og du kan be om å bli fyllt ( ikke døpt, men fyllt. Dåpen i Den Hellige Ånd er en karismatisk misforståelse som vi skal komme tilbake til senere ) når tid som helst.

Så du er ikke alene, du skal ikke ta på deg Guds fulle rustning alene, fordi du hadde aldri klart å gjøre det alene. Men sammen med Den Hellige Ånd, som du som kristen har i deg, så klarer du det. Fordi Den Hellige Ånd er Gud, og for Gud er ingenting umulig. Men du må ta avgjørelsen om å velge å ta på deg Guds fulle rustning slik jeg har beskrevet ovenfor her, da og bare da vil du klare å stå imot djevelens løgner. Gjør du ikke det, så vil du ikke klare å stå imot djevelens løgner og da vil kristen livet ditt ikke bli enkelt.

For ei tid tilbake var eg i ein diskusjon med nokre andre kristne vener, då ein av dei kom med påstanden at det var djevelen som hadde skuld i at vi synda. Sjølv sa eg med ein gong at dette var feil, då det er vi som har skuld i vår eigen synd. Han sa at djevelen trekker og lokker, og dette trur eg han har rett i. Men når alt kjem til alt, så er det den som gjev etter for freistingane som har skuld i synda. Vi kan ikkje seie “The Devil made me do it,” like lite som vi har rett til å seie at “fylla har skylda.”

Det synet som kom fram i diskusjonen (frå min kristne ven) var, utan at han ordla seg akkurat slik,[1] at synd og vondskap ikkje kan eksistere utan djevelen. Eg meiner dette er feil, og at synd og vondskap ikkje er eit spørsmål om djevelen, men om vår hug, vår vilje.

Josva (og Moses) sa ikkje “pass dykk for djevelen,” men gav menneska valet mellom død og liv. Det er vi menneske som har valet, vi blir ikkje “styrt” av Djevelen. Det betyr sjølvsagt ikkje at han ikkje eksisterer eller at han ikkje kan freiste, men at det ikkje er han som “styrer” oss til å gjere det vonde. Nei, det vi må ta for oss er hjarta, vår frie vilje. “Ta vare på hjarta framfor alt du tek vare på,” skriv Salomo, “for livet går ut frå det.” (Ord 4:23)

Enkelte meiner at utan djevelen, ingen vondskap. Men eg trur ikkje det stemmer. Mennesket har fri vilje, og mennesket kunne bestemt seg for å fylgje sine eigne interesser og sin eigen vilje, “kjøtet,”[2] istaden for å fylgje Gud.

Noter/referansar:

1. Enkelte kan sikkert seie at eg difor ikkje bør skrive dette, fordi det ikkje nødvendigvis er slik at han meinte dette. Og at eg difor driv med stråmannargumentasjon. Og det kan kanskje stemme. Men eg skriv ikkje hovudsakleg om han, men om den logiske konsekvensen av dette. For å sitere Morten Magelsen:

[I]ngen eier et etisk prinsipp eller en teori i den forstand at det er opp til ham selv å bestemme hvilke konsekvenser det skal få. (…) Det er logikken, ikke viljen, som avgjør hva som kan utledes fra etiske prinsipper.

2. Med “kjøtet” meiner ikkje Paulus kroppen, men heile mennesket fokusert på seg sjølv, og ikkje Den andre, for å låne eit uttrykk frå Levinas. Med “Anden” meiner han at mennesket er fokusert på Gud, på sanninga, på Den andre. “Dei som lever slik kjøtet vil,” skriv Paulus, “traktar etter det som høyrer menneske til, men dei som lever etter Anden, traktar etter det som høyrer Anden til. For det kjøtet vil, er død, men det Anden vil, er liv og fred.” (Rom 8:5f, NT05)