Sorry jenter, helt sant!

Kunne dere forresten gi faen i å blokkere inngangsdøra mi ikledd døve røde “kapper” foran røykmaskiner? Takk. Det var det hele.

“Fashion is a passion <3″

That’s right; 15 år gamle jenter er de nye moteekspertene.

Og ja, dette er mobbing.

Nei, det er ikke slemt.

GTFO!

Jeg har allerede blogget om det en gang, og jeg må gjøre det igjen. Seriøst, jeg skjønner at gutter (og jenter for så vidt) har et behov i løpet av en lang skoledag, til å late vannet. Det er helt naturlig, om ikke en nødvendighet, men det er faktisk mulig å gjøre det sivilisert. Med dette mener jeg at om behovet er så sterkt at man ikke klarer å styre slangen slik at man skvetter og bommer på toalettskålen eventuelt pissuaret, ønsker jeg at dere setter dere. Det er fantastisk lite hyggelig når man hver gang man skal sette seg på skålen for å gjøre andre (litt større ting) må manøvrere seg forbi bekker og små fosser generert av forgjengeren. Når man så etter krumspring og antilopehopp kan man faktisk ikke sette seg, da må man vaske opp kaskader av skvett som ligger og “godgjør” seg under do, på doringen og på dolokket! Det er helt rått at man ikke kan klare å gjøre noe så enkelt som å treffe I do. I doen gutter, i doen. Det hjelper. Jeg skjønner at dere ikke tenker så mye på vaskerne, men tenk litt lengre enn nesen deres. Herre Jemini nå er jeg LEI å denne dodansen jeg etterhvert har utviklet!

Ja da var det vel på tide for tonto å ta seg en tur på byn. Og da mener jeg en SKIKKELIG tur på byn. Og jeg starter “pyntettiden” allerede kl 17. Dusje, finne klær, drikke litt øl mens hår tørker og surfer på youtube etter videoer som viser hvordan man fletter hår.. Ja det er jo MASSE videore ute med denslags OG det ser da enkelt og grett ut! Dette skal da tonto klare!!

HA! nei ikke fa**! Jeg hatyret på i sikkert en halv time med å prøve å flette håret. Klarte sånn ca en gang med selvfølgelig er det mongohåret mitt så teit å glatt at tuster føk ut av fletten før jeg fikk sprayet det! Så var det på an igjen! Også skulle jeg prøve å tupere det. Siden jeg vil ha litt volum i det. Og igjen prøvde jeg å ta etter de videoene jeg hadde funnet på youtube. *tupere, tupere, sprayspray, tupere* Hmm..
Hvor er fletten lurer dere på ja? Og volumet i håret?? Ja DET lurer jeg også på!! Dritthår!

Og sminken!! JEG SKAL ALRIII SMINKE MEG SKIKKELIG FRA NÅ AV!! det går jo ikke!! Jeg tenkte jeg skulle prøve meg på voes flørte sminking! Det så jo lett ut, hun er jo tross alt 9åryngre enn meg så hvis HUN klarer det så skal søren meg jeg klare det! Og hun hadde da sånne fine steg for steg bilder så dette burde være noll problemos! Feil igjen! Har aldri følte meg så dum og frustrert av å være jente som da. Endte opp med standarsminken min.. Kjedelig.. Jeg ville ha grønn flørtesminke!!

Nå hadde jeg brukt over 2timer på å fikse meg! Bortkastet spør du meg. Hadde klart samme resultat på 1/2t..

Uanvei så løp jeg no til bussen og dro til byn for å møte Marita. Så ble det bytur:)

Kvifor trur alle kjendiser at dei har talenter dei ikkje har?

Mange tykkjer at avstanden mellom musikk- og filmbransjen er liten. Mange musikere trur at, “Hey, eg har stått på scene, eg kan synga, eg kan lata som om eg lagar musikk fordi eg likar det og ikkje fordi eg elsker penger, så kvifor kan eg ikkje spela i ein film?” Det er tydeleg at dei sjølve trur at dei er gode skodespelarar. Men kvifor lar regissører folk som Britney Spears, 50 Cent eller Eminem, eg bryr meg ikkje ein drit om 8 Mile fekk bra kritikk, eg hatar den filmen med kvert fiber i min kropp, få prøva seg på storskjermen?

Pengene styrer ikkje livet ditt, det vil eg ikkje påstå, men dei styrer uten tvil Hollywood og filmindustrien. Om ein regissør ikkje lager ein film, tener han ikkje penger. Om han ikkje har talent, må han skaffa populære personer, som folk likar. Eller, som folk med penger likar. Tenåringer har penger. Tenåringer har dårlig smak, med mindre dei er kule. Eg er litt av ein hykler.
Så, om ein regissør ikkje har talent, og ikkje har råd til dei beste skodespelarane, og veit at han ikkje kjem til å vinna noko med gode skodespelarar som ikkje er på A-lista, kva gjer han/han? Skaffer seg ein dårlig skodespelar som er kjent og drar inn masse penger på ein heilt anna karriere.

Møt Shady Talez, eller Chyggete fårtællinger, som eg så fint har oversatt den til. Namnet på filmen er illevarslande nok. Det at Eminem er i hovudrollen framkaller brekninger i meg. Det at filmen skal vera i 3D gir meg sjølvmordstanker. Det at den blir samanlikna med The Twilight Zone og Creepshow gjer meg forbanna.

Det kan godt vera at nokon av dykk ser fram til å se Frøken Babyface som hovudrolleinnehaver ein 3D-splatterskrekkfilm hvis namn oversettes fritt til Chyggete fårtællinger. I så tilfelle føler eg med dykk. Eg kan alltids håpa på at dette blir ein suksess, som Dogma (kven skulle tru at Alanis Morissette skulle vera så god), men eg tviler.

Når du sitter på skolen og klipper film fra 08.15 til 16:00-17:00 hver dag i en hel uke, går det fort litt penger i kantina. Spesielt når en kuver-Leverpostei på 22 gram koster 10 spenn. Fy fader, azz!

Halloween er faen meg det teiteste jeg vet om! Fakta!

Den amerikanske TV-kanalen CW’s nye serie, “The Vampire Diaries,” basert på, du gjettet det, en serie ungdomsromanseromaner, har ikke gjort seg bemerket med å være av høy kvalitet. Hverken skuespillet eller manus kan anklages for å være spesielt bra. I dette klippet, fra ukens episode, ser vi dog seriens beste skuespiller – Ian Somerhalder – uten at det gjør saken spesielt mye bedre. Konseptet “sexy drittsekk-vampyr (som drikker sprit fra flaska?!) og tenåringsjente (i trusa) leker seg med rus, vandalisme og hverandre” (som egentlig ikke er problemet her, hadde det bare vært gjennomført bedre), er akkompagnert av tidenes mest grusomme cover av Depeche Modes “Enjoy the Silence.” Æsj. Det er vel det her det går i for tiden, eller? Props for produktplasseringen fra Apple og en påminnelse om at kjærligheten suger (“painful, pointless and overrated”). Det er en ungdomsserie, tross alt.

Forleden ble jeg fortalt av en ung og fremadstormende fyr at de (eneste) som tjener penger på blogging er unge jenter som skriver produktomtale. Dette heter visst “rosa-blogging” på fagspråket. Rosa = jenter og sånn = sminke og greier. Selvskrevent. Dermed må jeg jo prøve. Hvem vet, kanskje det blir jeg som får holde foredrag for næringslivstopper og trendforskningsbyråer til våren? Kanskje det blir meg. Jeg vet at det finnes mange slike blogger, men på et underlig vis har jeg klart å unngå å lese dem, det nærmeste jeg har kommet er kanskje denne, uten at jeg vet noe om innteksgrunnlaget der. Men ja, produktomtale, altså. Best å ta noe som er friskt i minnet.

Jan Thomas hjerter Max Factor, har jeg skjønt. Og han føles som et perfekt sted å starte. Det som slår meg er dog at jeg ikke hadde stolt på mannen til å sminke meg. Det blir litt som å la en frisør style deg, ikkesant? (…) Skomaker, bli ved din lest, og alt det der. Var ikke Jan Thomas skuespiller i utgangspunktet? Det er lett å drive vekk fra produktet, skjønner jeg nå. Vi prøver igjen.

Kvinna, venninna og, vel, venninna og noen fler har snakket om mineralpudder en stund nå. Og jeg har observert stadig flere referanser til “mineraler” i fjernsynsreklamen. Hvilke mineraler som det refereres til vet jeg ikke. Kan det være svovel? Magnesium? Fluor? Ikke vet jeg. Men tanken er vel at siden de er bra for kroppen, så er de bra for huden. Og er det noe vi er ute etter, så er det jo fin hud. Kroppens største organ og alt det der (og for de som stadig får organer fjernet, er det jo stadig viktigere å ta vare på de som er igjen). Jeg fikk låne et slikt dyrt mineralpudder av en søt pike en gang, det var faktisk ganske stas. Men på veien til å kjøpe mitt eget ble jeg forhindret av en av de pene damene i hvit frakk på Glasmagasinet. Mineralpudder var ikke noe for meg, ble det hevdet. Make-up pudder med mineraler, derimot! Dét var bra. Da jeg snublet ut derfra en halvtime senere for å møte en av de tidligere nevnte venninnene, kjente jeg at ansiktet kjempet for å komme seg fri fra pudderlaget. Det var rett og slett litt vanskelig å smile. Men venninna mente at jeg så veldig pen ut. Så da var det kanskje verdt det. Dagene gikk og jeg brukte pengene som skulle byttes inn i mineralpudder på brokkoli og prosecco. Men praten om dette mineralpudderet gikk fortsatt. Helt til en dag da Kvinna satt i stuen min og sminket seg for å male byen rød, som det heter. Da dukket det plutselig opp et mineralpudder. Og det er her Jan Thomas kommer inn. Det var nemlig pudderet han bruker. Det må man vel kunne forvente av makeup-ansvarlig, ikke sant? Samtalen som fulgte gikk omtrent slik:

Venninna: Å! Har du kjøpt deg mineralpudder?
Kvinna: Ja, eller, det er hvertfall mineraler i det.
Venninna: Hvilke?
Kvinna: Vet ikke. Det er den billige typen. Eller, det var ikke så billig. 250 spenn? 150? Jeg husker ikke. Det skal visst være bra for huden.
Venninna: Hvertfall ikke dårlig, da.
Kvinna: Nettopp. Men jeg er ikke så fornøyd.
Venninna: Er det dårlig?
Kvinna: Altså, det dekker veldig bra. man blir jo fin.
Venninna: Ja, du er dritfin nå! Men du har jo alltid fin hud, da.
Kvinna: Du har ikke sett meg på et par uker. Jeg har vært nervøs for å gå på jobben fordi jeg har hatt så mye kviser.
Venninna: Shit!
Kvinna: Ja, det må være pudderet sin skyld. Det er helt sjukt.
Venninna: Æsj. Så nå er du kvisetryne, liksom? Pga. Jan Thomas.
Kvinna: Ja, jævla drittsekk.
Venninna: Jævla kvisetryne! Haha. Det skal jeg kalle deg fra nå av.

Så. Pudderet er dritt. Ingen vil være kvisetryne, tross alt.

Nå har det vel for søder gått for langt!

I dag ble jeg straffa for at jeg er en tjukkas. Når jeg tenker meg om, visste jeg vel at den dagen ville komme før eller siden. Jeg cravet en sjokolade i forelesningspausen så jeg gikk til automatene i kantina, hvor jeg bestemte meg for en deilig Caramello. 15 stive kroner for en knøttliten sjokolade. Ja, men jeg ville virkelig ha litt deilig sjokolade med rennende karamell inni. Jeg la på pengene, valgte nr. 33 og så at greia sjokoladen lå i roterte. Knekk. Trodde bare slikt skjedde i zitcoms. Sjokoladen satt fast. “Takk for handelen”. D’oh!

Minst fire biler er i løpet av natten blitt utsatt for innbrudd på Øreåsen/Høyden-området.
Politiet ønsker tips fra publikum.

- Vi har hatt, så langt som vi vet om, fire bilinnbrudd i et relativt lite område i løpet av natten. To innbrudd er gjort i biler som stod oppe ved Høiden Autosenter, ett i en bil utenfor Meny i Øreåsveien, og ett i en bil nede i Lyngstien, sier politibetjent Viggo Hansen ved Rygge lensmannskontor til moss-avis.no.

Les resten av saken: http://moss-avis.no/article/20090930/NYHET/940566055/1044

Ja, vi kan legge en ny gaa gate, legge opp flere teite statuer og hevde Moss er en forbedret by.  Men som vi alle kan se, Moss blir bare vaerre og vaerre uansett hvilket astetisk forandringer vi gjoer her i byen…

…går til “4-stjerners middag halv åtte”. Langt ifra noe original rant dette her – fullstendig klar over det – men programmet må allikevel belønnes for sitt ytterst jævlige konsept. Hvem faen er interesserte i å se sklia Venke Knutson røyke vannpipe med creepy hengefjes Jørn Hoel mens han etthundreprosent talentløse mammagutten fra Hotel Kesam synger duett med ei som ingen aner hvem farken er? Hælle måne! TV-historie in the making, det der!

Det virker for hvert maaned som gaar, at Moss blir bare mere og mere raeva med tanke paa kriminalitet og dritt som skjer i byen.

For eksempel, ta en titt paa www.mossavis.no en gang i blant, blir bare vaerre og vaerre jo, grovt tyveri, bevaapnet ran, grovt vold, dop og narkolanging +++!

Jeg var foedt i Moss den gang i tiden, bodd i USA for femten aar og kommer tilbake og ser at hele byen har gaat paa trynet.  Alle jeg har snakket med staar meg enig og inroemmer at Moss er blitt mye vaerre.  Hvorfor? Ja, si det du.

Jeg er glad i Moss, har mange gode venner her som jeg bryr meg om og dattera mi skal flytte hit fra Fredrikstad…  Er trist og tenke paa at de vi bryr oss om befinner seg i saan dritt.  Trur vi alle maa bli litt mere engasjert i hva som skjer rundt om kring istedenfor og sitte paa raeva vaar og bitche om det. Men hva kan vi gjoere?  Hva skal vi gjoere naar det effekterer oss direkte?  Jeg staar nesten tomt paa ide’er, men noe maa skje.  Hadde vaert litt fint med litt mere politi synlighet rundt om kring byen?

Enig?  Uenig?  Noen meninger?  Noe dere vil si?

Jeg liker WordPress mye bedre enn blogg.no, blogspot.com og resten av all den dritten som finnes der ute. Jeg vet med meg selv at jeg blogger egentlig for og få ut meningene mine, for at folk kanskje skal begynne og tenke annerledes og slike ting. Jeg skal blogge på denne bloggen nå fremover, dvs. marlenefashion.blogg.no er ute av drift og jeg vet ikke når den kommer i drift igjen. For dem som ikke vet hvem jeg er, så får dere vite det litt senere, jeg må nemlig fikse design, få meg header osv. Så kos dere! og jeg lover dere, at jeg skal lage en bra blogg denne gangen!

Utenfor leiligheten i Sannergata, søndag 13.09.09, kl. 02:30. Ukult.

Dette innlegget skal ikke i all hovedsak handle om fotball, men det gikk opp for meg i går kveld, da jeg koset meg med Start – Stabæk-kampen. Humøret steg i takt med Stabækmålene, i hendholdsvis fra juniortalentet Rogne etter et perfekt hjørnespark av Daigo og et nydelig kontringsarbeid av Nannskog og Palmason. Så langt tyder dette på en perfekt fotballkveld. Helt til Start setter inn både 1-2 og 2-2. Fy faen, jeg ble forbanna. Små, irriterende ting som fucker med humøret mitt. Ikke så ofte det skjer Stabæksupportere, som med f.eks Vålerenga eller Brann, men det er skjedd et par ganger denne sesongen.

Det er ett av tusen irritasjonsmomenter. Her er fem ting, rangert fra minst ille til verst:

5. Å finne ut at du har glemt noe når du er halvveis til bussen. Man har gjerne dårlig tid når man farter bort til bussen, men i tillegg å komme på at man har glemt lommebok eller mobilen er nedtur. Enda mer suger det om man MÅ rekke den bussen for å komme tidsnok til en avtale. Alt topper seg om bussen er forsinket, og du faktisk hadde hatt god nok tid til å hente det du har glemt.

4.  Å gå i sokkelesten og tråkke i noe vått havner på en god fjerdeplass. Det er ubehagelig og man vet aldri hva slags drit man har satt føttene sine nedi. Å gå rundt med våte sokker er det verste – seriøst.

3. Å søle alt vannet man har på nattbordet over mp3-spiller, mobil og annet festlig. Man gjør mye rart i søvne. Jeg veier med armer, ringer med mobilen og skrur på tv-en. Alle de morgene jeg våkner opp med vann over halve sengen og mobilen har tatt seg et bad på nattbordet har jeg svært  lyst til å kaste bæsj på noen.

2. Uannonsert besøk. Det kan være riktig så hyggelig å få besøk. Selvsagt. Men det er noe som heter mobil selv om man “bare er i nabolaget en tur”. Hva om jeg nettopp kom hjem fra jobb og helst vil dure opp en film eller hva som helst?

1. Nettet/tv-en dør når jeg ser på fotball. Scenario: Jeg flekker frem vglive.no og skal kose meg med øl og venner. Vi er godt inne i første omgang og motstanderlaget er i angrep. Plutselig forsvinner alt av signaler i noen minutter før jeg får skåringsvarsel på mobilen fra TV2sporten om at det er blitt et mål. Signalene kommer tilbake og det står 1-0 motstanderens favør. Jævla irriterende. Ikke bare er det blitt mål men jeg aner ikke HVORFOR engang.

Som barn elsket jeg og fly. Jeg likte å se på bakken når vi tok av og landet. Det var moro og spennende når vi akselererte for å lette, når ryggen blir presset bak i setet. Ingenting var bedre enn en fin flykoffert som reiseknask. Og av en eller annen grunn så smakte brusen bedre på de miniboksene som de hadde ombord. Flyreisen var i det hele tatt en ting jeg gledet meg til, nesten mer enn ferien i seg selv.

Nå derimot er jeg scared mengizless av å fly. Når jeg skal reise en lengre strekning går jeg selvfølgelig inn og finner meg den billiste flyreisen jeg kan finne, som alle andre. Jeg reserverer og betaler, og har ingen tanker om det i det hele tatt. Like før jeg skal reise pakker jeg, og drar til flyplassen. Setter meg i setet mitt i ro og mak mens jeg ser litt på min phonasje. Ingen redsel i det hele tatt. Men så, når flyet begynner å bevege seg, blir jeg stiv av skrekk. Helt moorwen mengascared…

Jeg vet ikke hvorfor denne frykten for å fly har kommet helt plutselig. Den er ufattelig irriterende. Jeg flyr ikke alt for mange ganger i året, maks ti ganger kan jeg tenke meg. Men det er ti ganger for mange om man tror man skal dø hver gang man skal ut å reise.

Tomas fortalte meg en gang at vingene er godt testet, vingene er så sterke at de blir bøyd oppover så langt at vingespissene møtes. Og da skal det bra mye trykk til for å ødelegge de. Jeg mener jeg har hørt at flyene kan fly lenge med bare en motor, og at de kan seile til en sikker landing om begge motorene blir ødebelagt. Og jeg regner med at de norske flyselskapene har ekstremt gode rutiner med sjekking av fly, og kontrollerer ofte at alt er som det skal.

Men i den siste tiden viser det seg at relativt velstående land har hatt ulykker med sine fly. Da tenker jeg på Air France-ulykken, det flyet som landet i Hudson River og et og annet fly i Spania. Det er på toppen av det hele flere nesten ulykker i NORGE. Da er hjelper det lite hvor enn gode rutiner vi har i Norge. Det hjelper også lite at det er mye tryggere å fly enn å kjøre bil. I bil har jeg i det minste kontroll over min egen skjebne, til en viss grad.

En av de verste opplevelsene jeg har hatt i fly  var da jeg og Wictoria dro til japan. Vi valgte selvfølgelig den billigste flyreisen vi fant. Det viste seg å bli den verste flyturen jeg har vært med på. Vi skulle reise med Aeroflot, et russisk flyselskap. Turen fra Oslo til Moskva var i og seg selv ganske dårlig, elendig standard på flyet, sure russere, skittent og lut. Turen fra Moskva til Tokyo og tilbake var og med Aeroflot, men det var en annen type fly men helt overkommelig.

Turen fra Moskva til Oslo derimot. Det var ikke til å tro.

For det første var hele Moskva flyplass en dass, skittent, stygt, sure folk som ikke kunne engelsk. Det var nesten ikke mat og få, og det vi klarte å få tak i viste seg å være fordervet. Mmmm, fordervet russerskinke. Fem fine timer i helvete rett og slett. Endelig fikk vi ”Og to gate” på skjermen, men da vi kom dit var det bare et skilt med gatenummer og en kjellerdør med hengelås. Det viste seg at det var dit ned vi skulle, men først måtte de finne nøkkelen til hengelåsen som hang på døra. Jeg husker ikke om de måtte klippe den av, men det tok lang tid før de fikk den opp i alle fall. Etter det bar det ned mange trapper og mørke ganger før vi til slutt kom til en ny dør. Den ene ansatte for Aeroflot kom etter og tok fram et trebord og en billettmaskin fra et mørkt hjørne. På dette tidspunkt var jeg 100 % på at jeg kom til å dø på denne flyreisen.

Flyet så egentlig helt middels ut utvendig, men i det vi kom inn hold jeg på å freake totally mengiz! Det stinket drivstoff i hele flyet, det så ut som flyet aldri hadde blitt vasket, og alle setene lå framover. (det vil si at de ikke kunne stå av seg selv, du måtte vippe opp setet for å sitte i dem). Vi hadde plass helt bakerst. Setene var ekstremt trange, og det var heller ikke mye plass framover. Sitte plass rett ved siden av nødutgangen, det må jo være bra. Da redder vi oss i alle fall om vi må nødlande. Den tryggheten varte helt til vi tok av, da datt det ned et panel fra døra. Og hele turen var det e susende lyd, som tydet på at døra ikke var tett. Og jeg var livredd for at den skulle bli revet opp og vi skulle bli sugd ut eller værre…

Som du sikkert har fått med deg overlevde vi flyreisen, men det var på hengende mengahåret. Det var meng og skjær flaks at det flyet kom helskinnet fram. Og jeg kommer ALDRI til å fly med noe som heltst russisk flyselskap igjen.

Og flyskrekken må jeg vel leve med resten av livet, inntil de kommer opp med teleporteringsteknologien.

”Beam me up, Scotty”

Bildet er fra crashet i Hudson River.