Da er drivhuset tømt for alt untatt en klematis som det kanskje er liv i og to potter asparges. Det skal få stå der over vinteren. Ventilluka på baksiden står på gløtt sånn at det ikke skal bli for varmt og tørt når sola står på. Ledningen er tatt inn og kveilet pent sammen. Ovnen og annet er pakket bort.

Og ikke minst – alle tomatplantene er i komposten. Vi har faktisk hatt egenproduserte helt til nå. Og noen av stiklingene jeg tok forrige gang ser ut til å sette røtter og blomsterknopper allerede. Kanskje tomater fra påske til advent skal bli det nye målet?

Det var nesten litt koselig i drivhuset  mens det haglet på taket. Heldigvis var det “oppholdsbyger” nok til at jeg fikk bært tomatplantene til komposten og de 3-4 gjenstående fuchsiaene inn i kjelleren …

Jordskokken som gjenstår tror jeg at jeg satser på at vi skal få tak i seinere også. DVS at vi unngår hard barfrost framover.

Nå skal jeg ta et varmt bad, lese og kose meg litt før jeg strikker ferdig tåa på sokken. Hver sesong, sin sjarm.

Gjenstår:
    Bære inn siste potte
    Spa opp 3 kasser dahlia (og merke?)
    Koble ned og ut vann
    Fylle drivhuset: pottebordet
    Tømme drivhuset for planter – fordele mellom kompost og kjeller (påbegynt)
    Fylle garasjen: hagemøblene, grillen, bøttedammen og blomsterkassene
    Ta inn lukeåpnere, fontene og vanningsanlegg

Og om det da er noe restenergi:
    Rake bort noe lauv (dette har jeg vel slått fra meg. Det ble “klippet” i stedet.)
    Ta opp jordskokk (halvferdig, takket være innsats fra Husets Herre)
    Rake over kjøkkenhagen

De driver på, pelargonene, og det er veldig hyggelig å gå innom på inspeksjonsrunder nå.

Ferie har kommet og gått. Som seg hør og bør skinte sola da vi dro. Og det brukte vi totalt 19 timer på … Det var en begivenhetsrik reise å komme seg fra Kypros.

Først var drosjen 10 min forsinket. Det var ikke noe problem siden vi  hadde god tid til terminalen. Så punkterte vi på veien. Det tok sine 20 min å få byttet dekk, men heldigvis hadde vi fremdeles god tid til terminalen.

Da vi vel hadde kommet oss ombord i flyet uten andre videreverdigheter enn den sedvanlige ventingen informerer besetningen om at den rullende trappen hadde kollidert med flydøra og at vi måtte tilbake til terminalhallen mens de sjekket skadene og vurderte om flyet var flygedyktig (sikkert).

Etter en times venting i terminalen ble vi igjen busset ut til flyet. Vi fikk beskjed om at ny landingstid på Schiphol var satt opp og at vi straks skulle lette. Bakre dør var forsvarlig stengt. Denne gangen kom vi så langt som til å spenne oss fast i setebeltene igjen og takse ut på rullebanen før besetningen kommer med en ny melding: “Navigasjonssystemet starter ikke”. Ny venting. Mens systemene restartes må vi også refylle tankene på flyet. Vi satt iallfall i halvannen time til mens vi håpet at en restart av navigasjonssystemet skulle virke og kontrollrutinene tilsi at vi skulle kunne lette.

Mot alle odds – det gjorde vi. Og overraskende nok kom vi til Schiphol uten andre viderverdigheter. Selvfølgelig alfor seint til flyet vi egentlig skulle ta.

Men – som et effektivt flyselskap med erfaring i forsinkelser hadde KLM allerede booket oss om til et nytt fly med avgang bare 1 time etter landing. Til Oslo … Torp. Noe som ikke var særlig populært da bilen sto på parkeringsplass P4 på Oslo; Gardermoen. Jeg var ikke vesentlig overrasket dagsforløpet forøvrig tatt i betraktning.

Det bar rett til transfereskranken for å forklare at det var vesentlig avstand mellom Oslo, Torp og Oslo, Gardemonen. Hell i uhell (et mønster som allerede hadde vist seg å være bærende) fikk vi booket om til et (tre timer) seinere fly til “riktig Oslo”. Og matkuponger. Kl 23 landet vi endelig på Gardemoen, imponerende nok med bagasjen, klare for halvannen times kjøring hjem …

I dag har jeg vært i drivhuset. Jeg hadde ambisjoner om å tømme det, men det står igjen 6-7 tomatplanter, noen fuchsia, en potte med freesia og noe annet “pjusk”.

Jeg fikk iallfall flyttet inn alle amaryllisene. Det gjenstår å se om jeg får dem til å komme igjen. Nå står de under plantelyset i kjelleren sammen med stiklinger av tomattyvene. Det skal bli spennende å se om dette fungerer. Jeg plukket også selvfølgelig inn alle modne tomater.  En god del av dem putrer p.t. i en kaseroll på kjøkkenet. De skal bli til tomatsaus og serveres med kjøttboller, og stekte poteter/rødbeter også fra egen hage. Det er luksus.

Gjenstår:
    Bære inn siste potte
    Spa opp 3 kasser dahlia (og merke?)
    Koble ned og ut vann
    Fylle drivhuset: pottebordet
    Tømme drivhuset for planter – fordele mellom kompost og kjeller (påbegynt)
    Fylle garasjen: hagemøblene, grillen, bøttedammen og blomsterkassene
    Ta inn lukeåpnere, fontene og vanningsanlegg

Og om det da er noe restenergi:
    Rake bort noe lauv (dette har jeg vel slått fra meg. Det ble “klippet” i stedet.)
    Ta opp jordskokk (halvferdig, takket være innsats fra Husets Herre)
    Rake over kjøkkenhagen 
Til sist ser jeg til min store forundring at jeg – i meget godt lag fra hagegal sin bloggliste – har vært nominert i Rølerbloggen til Den Gyldne Q. Jeg er smigret. Det er veldig hyggelig at noen setter pris på sluddret mitt. Tusen takk!

Jøje meg, det ble sju timer iført oljehyre, det.  Oljehyra var tildels unødvendig, siden noen av timene foregikk i drivhuset, som nå er ferdig isolert, “møblert” med bukker og undervanningsbakker og overvintringsplanter og alt det der. For en lettelse!!!  

-sette tilbake rosene og clematisene i uthusbedet
-tømme squash-pallekarmen
-tømme halvtømte jordsekker
-tømme agurkbaljen, tomatbøtta og en chilibøtte i drivhuset
-fylle uthusbedet med jord
-rydde i drivhuset
-såpevaske drivhuset innvendig, spyle drivhuset utvendig inkl takrenner
-rydde sammen div potter og brett fra her og der.
-tømme utendørs tomatbøtter
-tømme potter for ettåringer
-spyle og sette på lagring potter og kar
-sortere ut og sette på lagring skitne potter som skal tas vare på
-sortere ut og kaste de pottene som ikke skal tas vare på
-grovluke det aller verste i Skogsbedet. Det er fortsatt mye igjen, men jeg sier meg ganske fornøyd.
-plante nyanskaffelser som pt står til spott & spe
-koble fra slanger, tømme dem og kveile dem opp i potteskuret.
-koble fra lukeåpneren i drivhuset.
-sette på takpresenningen på drivhuset.
-samle sammen og sette i potteskuret alle plantestøttene.
-fôre drivhuset med bobleplast
-sette på plass bukker, plank og plater i drivhuset.
-barbere engletrompeter for bladverk og sprøyte dem med Decis eller tilsvarende
-bære engletrompeter, pelargoner, Agapanthusen og den mørke Løvemunnen inn i drivhuset.
-få på plass igjen ledninger, timere osv til varme og lys i drivhuset.
-sette grillen til vinterlagring.
-samle all kasteplast i kasteplastsekker.

Slangene gjenstår. Likeså vintersikring av båtmotor samt reparasjon og påsetting av vinterkalesje på båten. Dette er spesifikke manneoppgaver her i huset, men det slår meg at det med slangene kan selvsagt jeg ta.

Nå gleder jeg meg til å pusle med pelliser i drivhuset, med fin musikk på mp3-øret, lunt og godt!

Jeg føler meg som verdens mest heroiske. Det har pissregnet i hele dag, og det er 3 grader ute. Vi iførte oss støvler, sydvest, regnjakke og –bukse samt arbeidshansker, og så gikk vi i gang.  Min kjære jobbet med å få båten opp av sjøen, på plass i krybba og har tømt og spylt og fått tonnasjen klar for vinteren. Alt av puter og annet løst står på garasjeloftet hvor varmen er satt på,  så alt tørker. Vi tok opp tepper og puter fra utestua også, og slipper dermed å vinterlagre klamme tekstiler.

Det første jeg gjorde var å plukke inn resten av utetomatene og de siste erteblomstene:

Sommerparfyme på kjøkkenbenken er deilig  

Jeg kopierer to-do-lista fra forrige omgang, og kan med glede stryke ut stadig flere gjøremål.

-sette tilbake rosene og clematisene i uthusbedet
-tømme squash-pallekarmen
-tømme halvtømte jordsekker
-tømme agurkbaljen, tomatbøtta og en chilibøtte i drivhuset
-fylle uthusbedet med jord
-rydde i drivhuset
-såpevaske drivhuset innvendig, spyle drivhuset utvendig inkl takrenner
-rydde sammen div potter og brett fra her og der.
-tømme utendørs tomatbøtter
-tømme potter for ettåringer
-spyle og sette på lagring potter og kar
-sortere ut og sette på lagring skitne potter som skal tas vare på
-sortere ut og kaste de pottene som ikke skal tas vare på
-grovluke det aller verste i Skogsbedet.  Det er fortsatt mye igjen, men jeg sier meg ganske fornøyd.
-plante nyanskaffelser som pt står til spott & spe
-koble fra slanger, tømme dem og kveile dem opp i potteskuret.
-koble fra lukeåpneren i drivhuset.
-sette på takpresenningen på drivhuset.
-samle sammen og sette i potteskuret alle plantestøttene.

Ideelt sett burde jeg gravd opp det som skal bli det nye staudebedet før frosten kommer for alvor, slik at det kunne ligge der og bli porøst i frost og snø over vinteren, og derved bli mye lettere å jobbe med til våren, men det spørs om jeg rekker det.  Det er ikke barebare å grave bed her, hvor du ikke kan sette spaden noe sted, nesten, uten å støte på solide bjørke- og osperøtter. Usigelig frustrerende.

Vel, jeg har gått med den store spaden og stukket linja i alle fall. Det er en begynnelse. Antakelig burde jeg sette i gang med dette akkurat nå, for jorda er så myk og medgjørlig som bare det. Det spørs fortsatt.

Det store prydgresset, ‘Karl Voerster’, har fått belte rundt livet, for at det ikke skal legge seg så fryktelig ut over hele bedet, og flere av de mindre vintervakre staudene er klippet ned. De peneste frøstandene har fått stå, i alle fall noen av dem.

Alt bråkearbeid, som fordrer trykkluft og høytrykkspyler, er gjort i dag, så vi kan pusle med bobleplast i fred og ro i morra.

Nå er det full fyr i ovnen til glede for valne fingre og tær, jeg har hengt opp meiseboller utenfor uthuset til glede for småfaulene, og lørdagsfreden senker seg.

Igjen litt gjort – litt fra lista og en del utenfor. Både inne og ute. Inne har jeg vasket og Husets Herre har laget en del middager (fryser til travlere tider) og ute …

Blant annet har jeg nesten tømt kjøkkenhagen for salat og sånt som vi ikke rakk å spise, plukket kvist etter bjørkene og kjørt plenklipper for siste gang. Trillebåra ble også kjørt inn og jeg flyttet og delte en stor tue tulipa tarda. (Som stylterottene oppdaget i sommer, etter at de – tulipanene altså – hadde fått stå urørt i fire sesonger. )

En stor sjau med sortering og kasting av plastpotter fikk jeg også tatt. Nå har jeg bare potter som jeg har flere av samme slag av. Det gjør stablingen lettere. Jeg tar vare på Plantasjens blå staudepotter siden de er dype og firkantede. De passer fint til det meste som skal avles opp i størrelse før utplanting – og er temmelig fotostabile. Og så prioriterer jeg større plastpotter til oppotting av stueplanter. Jeg forstår i fra Plantasjens omsetning at stueplanter som man har så lenge at de krever ompotting ikke er ønsket. De vil vel heller selge nytt, tenker jeg. 

Apropos Plantasjen – jeg var innom der med den døde thujaen fra hekken . Vel.. den var ikke steindau, men heldigvis “død nok” til at de aksepterte reklamasjon. Jeg fikk til og med penger tilbake. Undrenes tid er ikke forbi. Dog – jeg brukte dem sporenstreks på en potte sånn at Veltepetteren min (en enorm vindusblad) får noe tungt å støtte seg på. Det var en potte fra utelagret og ergo fikk jeg 50% på den. Det er jeg fornøyd med.

Jeg klarte selvfølgelig heller ikke å dra derfra uten litt stæsj. Denne gangen en ny orkide (jupp – har dilla) og noen 10-kroners potteskjulere. Jeg er ingen shabby chic-/fransk landstil-dame, men hvite potteskjulere, det har jeg. Og de som ikke ER hvite de blir hvite ved hjelp av antikkhvit spraylakk.

BTW – det ble en dendrobium denne gangen. Det første bildet er mest korrekt i fargen.

Og så blir det spennende å se til våren – om jeg klarer å få til en HEL hekk etter 3 år med planting… Jeg håper Plantasjefolka snart skjønner at åkregrodde thuja som de graver opp og slår netting rundt BLIR dårligere enn de som er pottegrodd fra starten av. Iallfall når ankerrøtter og sugerøtter ikke finnes på plantene de selger. Enda lette jeg og plukket de med minst synlig kuttede røtter og størst mulig klump – i april, i følge kvitteringen. 

Det var iallfall godt å være ute i så fint vær. Det som gjenstår nå ute i hagen må vente til jeg synes jeg ikke gidder mer tomat – først da får jeg plass i drivhuset. Det blir nok mot slutten av måneden, tenker jeg. Da blir det en stor ompottingssjau av amaryllis også. De ser ut til å ha vokst godt på undervanningsbrett i drivhuset med sporadisk gjødsling.  Jeg blir uansett ikke arbeidsladig da vi har en del material som burde kuttes til tennved i garasjen …

Gjenstår:

    Bære inn siste potte
    Spa opp 3 kasser dahlia (og merke?)
    Koble ned og ut vann
    Fylle drivhuset: pottebordet
    Tømme drivhuset for planter – fordele mellom kompost og kjeller
    Fylle garasjen: hagemøblene, grillen, bøttedammen og blomsterkassene
    Ta inn lukeåpnere, fontene og vanningsanlegg

Og om det da er noe restenergi:

    Rake bort noe lauv (dette har jeg vel slått fra meg. Det ble “klippet” i stedet.)
    Ta opp jordskokk
    Rake over kjøkkenhagen 

I kveld har jeg jobbet slik:

Nærmere bestemt tenker jeg på referenget:

Den går hit, den går dit,
den går runt en liten bit

Den startar på ett kick,
det är en makalös manick

(Resten av teksten finnes her)

Så i dag har jeg fått spadd opp halvparten av dahliaene (bare avbrutt av å spa over et av bedene i grønnsakshagen, ta inn hageslangen, starte plenklipperen og la den klippe 1/3 av plena, samle litt lauv og luke litt villjordbær på villspor). Da hadde det blitt så mørkt at jeg knapt nok fant igjen sekatøren mellom hver gang jeg skulle klippe stilker.  Så jeg dumpet dahliakassene i drivhuset til tørk og ly for nattefrosten og tok med meg den siste potta med fuchsia inn. Planløst og lite systematisk, men det ble da noe gjort likevel. Og midt på plena utenfor stuevinduene ligger en diger haug stilker.

Gjenstår:

    Bære inn siste potte
    Spa opp 3 kasser dahlia (og merke?)
    Koble ned og ut vann
    Fylle drivhuset: pottebordet
    Tømme drivhuset for planter – fordele mellom kompost og kjeller
    Fylle garasjen: hagemøblene, grillen, bøttedammen og blomsterkassene
    Ta inn lukeåpnere, fontene og vanningsanlegg

Og om det da er noe restenergi:

    Rake bort noe lauv
    Ta opp jordskokk
    Rake over kjøkkenhagen

Kom meg ut en tur i dag også. Så jeg fikk kastet ut de to mest slitne tomatene. I år forsøker jeg noe nytt – jeg stikker tomater. Jeg skal jo uansett ha lys på i planterommet, så hvorfor ikke forsøke. De jeg sådde ble avsindig seine dette året, så kanskje jeg kan komme igang litt fortere neste år på denne måten. Skal stikke physalisen også. Iallfall er det verdt et forsøk.

Av annet fikk jeg tømt vanningssystemet og tømt bøttedammen. (Ingen frosk denne gangen!) Vannlilja residerer nå i vinterbøtta si. Begynte også å koble ned noe av slangestyret. Men da ble det mørkt og kaldt.

Jeg lar bare jobblista følge innleggene framover tenker jeg…

Gjenstår:
    Bære inn siste potte
    Spa opp 3 kasser dahlia (og merke?)
    Koble ned og ut vann
    Fylle drivhuset: pottebordet
    Tømme drivhuset for planter – fordele mellom kompost og kjeller
    Fylle garasjen: hagemøblene, grillen, bøttedammen og blomsterkassene
    Ta inn lukeåpnere, fontene og vanningsanlegg

Og om det da er noe restenergi:
    Rake bort noe lauv
    Ta opp jordskokk
    Rake over kjøkkenhagen

Her går det framover i mikrofart!

Over her er høstkosen min – en duftende miltonia. Jeg har ennå ikke klart å få noe annet enn phalaenopsis til å gjenblomstre – men det er jo ingen grunn til å slutte å forsøke.

Man skal som kjent hive seg rundt når ånden er på besøk. Resultatet her i dag ble at jeg fikk inn alle utepottene – så nær som én – inn i drivhuset. Det var ikke så mange i år. En håndfull potter med fuchsia, en pellis, en cyclamen og en potte med freesia. Jeg trodde jeg skulle klare å lure den i år, men det frodige lauvet i potta tatt i betraktning er det nok den som ler sist – i år igjen.

Den gjenstående er en kjempefuchsia som intill videre får residere ved inngangspartiet, tett ved husveggen, omtrent inne i en rhododendron. Der er det erfaringsvis frostfritt temmelig lenge.

I drivhuset er det nå stappa i påvente av utkastelse av tomater. Jeg stresser ikke med å flytte inn i kjelleren sålenge jeg uansett må ha varme på i drivhuset. Så det blir nok ikke tømming der før mot slutten av måneden.

Og siden jeg var godt i gang og uansett ute skrubba jeg noen potter, fjerna noen gamle solsikker og resten av bondebønnene. Og da hadde det blitt mørkt, gitt.

Gjenstår:
    Bære inn siste potte
    Spa opp 3 kasser dahlia
    Koble ned og ut vann
    Fylle drivhuset: pottebordet
    Tømme drivhuset for planter – fordele mellom kompost og kjeller
    Fylle garasjen: hagemøblene, grillen, bøttedammen og blomsterkassene
    Ta inn lukeåpnere, fontene og vanningsanlegg

Og om det da er noe restenergi:
    Rake bort noe lauv
    Ta opp jordskokk
    Rake over kjøkkenhagen

Jaja – vi får se …

Som sagt – hagelysten kom seint i år … Men i går fikk jeg forsendelsen fra planteliste.net i jorda. Det som kom var:

    Uvularia grandiflora
    Paeonia anomala ssp. anomala
    Echinacea purpurea ‘Razzmatazz’
    Echinacea purpurea ‘Vintage Wine’
    Caryopteris divaricata
    Brunnera macrophylla ‘Mr. Morse’

Den siste har jeg virkelig hatt lyst på lenge, men jeg har ikke klart å følge med når den har vært tilgjengelig. Tusen takk til Bjørnar som lette fram et eksemplar til meg til tross for at han var utsolgt! Har nå både Jack Frost, Mr. Morse, Looking Glass, den vanlige og variegata. Enda “mangler” jeg noen flotte varianter som f.eks Starry Eyes og King’s Ransom. De jeg har trives godt hos meg – så da kan jeg gjerne ha noen flere.

Solhatt er derimot ikke noen favorittplante akkurat, men avdøde Christo Lloyd hadde veldig rett når han sa at dersom man planter med tanke på sommer og høst så kommer vårplantene “av seg selv”. Jeg tror han med det mente at vi er så utsultet på planter om våren – og at vi gleder oss sånn til våren – at vårbeplantning blir det alltid hos et hagemenneske. Det er verre å huske å plante høstplanter på våren/sommeren… og når høsten kommer lengter vi bare etter å komme i hus… Så jeg forsøker å kjøpe høstblomstrende når jeg ser dem. Så jeg har slyngende stormhatt, ormedrue, tidløs, phlox, aster og solhatt… Dessverre har jeg ikke tenkt på at sånne planter helst bør plasseres i de områdene man passerer/ser om høsten. Det er ikke de bedene lengst borte i hagen, for å si det sånn. Nuvel .. noe skal man ha å flytte på siden også.

Plantingen av de nyankomne viste seg å innebære litt luking av krypfredløs  og dermed ble det også en liten overfladisk makeover (les: omrokkering) i et par av de radioaktive bedene. Og så luket jeg masse Tanacetum (Matrem) fra skogsbedet og tynnet i frøplantene av fløyelstjæreblom og revebjelle. Ikke så verst på en drøy time, synes jeg. Og siden det regner i dag slipper jeg å vanne de nyomplantede.  

I dag har jeg vært i drivhuset og plukket inn en stor bolle med tomater og en annen med bondebønner. Det blir nok en liten porsjon tomatsuppe med chilli av de førstnevnte. Hva jeg skal kjøre med bønnene lurer jeg på. Kjøleskapet er nå fullt av bønner, rødbeter, gulrøtter og potet.

Ellers ble lite gjort – kastet ut et par tomatplanter, høstet litt dillfrø og blomkarsefrø og klippet litt dahliaer. Jeg har ennå et håp om at det skal bli mildere igjen før hufsa tar dem.

Til slutt pellet jeg ned mine karelske jomfruer. Jeg trodde jo jeg skulle få noen fine knoller av dem, men i pottene var det bare sånne små nettingpotter uten røtter. Jaja… jeg har vel egentlig nok å overvintre uansett. Heretter blir det nok TVkos og fyr i ovnen, kjennes det ut for. Det har også sin sjarm og er ekstra godt etter å ha vært ute i kulden.

Jeg har egentlig ikke så meget at berette, bortsett fra det med parfyme da, så jeg kan jo fortelle at jeg har bestilt en ny batch med prøver. Eller, strengt tatt to batcher. Det var vel egentlig Kirsitn som fikk fyr på meg igjen, etter at jeg har vært litt sånn lunken og lei av alle disse duftene en stund.

Joda, altså – jeg fikk nyhetsmail fra Aus Liebe zum Duft i går. Veien ble deretter svært kort til bestilling av følgende prøver:

• Profumum – Aqua e Zuccero
• Nasomatto – Black Afgano (høhøhø, den lukter sikker nydelig      )
• Andy Tauer, Memorables collection – Une Rose Chyprèe
• Aqua di Parma – Magnolia Nobile
• Amouage – Epic Woman
• Parfum d’Empire – Wasamba

I dag ble jeg sittende og grave inne hos Velduftende, som har drevet rose/aoud-forskning i sommer og høst. Etter at jeg har brukt Louban i noen dager er jeg nemlig helt hekta på både rose og oud/aoud, og må ha mer.  Så, i dag stakk jeg innom hos The Perfume shoppe, det kanadiske vidunderet som selger meg fem prøver for 15 canadiske dollar og ingen frakt. Der bestilte jeg disse her, –alle fra Montale:

• Aoud queen roses
• Black aoud
• White aoud
• Red aoud
• Aoud rose petals

Det er farlig med sånn prøvebestilling, for det er så rimelig og lettvint. Men, pyttpytt, jeg røyker jo ikke lenger, så jeg har råd til det.
Spennende! Jeg gleder meg til å sniffe og kose meg.

Sånn på hårfronten har det i det siste gått to ting opp for meg:

1. Håret mitt krøller seg hovedsakelig om sommeren.
2. Håret mitt er nå så (ukrøllete/utstrukket og) langt at jeg har begynt med den gammelkjente bevegelsen; håndflata bak i nakken og vippe håret opp fra under kragen, og har funnet fram ting til å få samlet det på bakhodet med.

Jeg bør, mao klippe meg. Men, jeg har ikke lyst – det er herlig å ha “utslått hår”. Men, jeg bør, for det kler meg ikke særlig godt slik det er nå. Shait. 

Så har jeg visst en hang til lister i dag.

Nåh.

Jeg har slaktet alle drivhustomatplantene. Sparte agurkplantene siden årets siste 3 agurker var på vei til å bli store. Etter at høstkulden plutselig har satt inn, og jeg har glemt både å lukke drivhusdøra og sette på varme der ute, spøker det nok for de avlange grønne, så jeg kan vel bare kaste plantene i morra, tenker jeg.
Så må drivhuset vaskes og isoleres, for i vinter skal det holdes frostfritt, formedelst engletrompeter og bevaringsverdige pelliser, og dessuten skal de tre chilibuskene mine stå varmt nok til alle de nåværende grønne fruktene er blitt gule og røde.  Det tar tid.  Når jeg ser på kalenderen og reisevirksomheten framover, for ikke å snakke om at nå stunder det til med høstfestlighetene, kan jeg ikke helt se hvordan jeg skal rekke alt. 

Det ble lite om været. Det tåler vi nok.

Det var rim i gresset i dag tidlig. Et tydelig varsko om at vi bør se fram til å parkere gressklipperen for sesongen og å bære inn hagemøblene. Og sette på varmen i drivhuset for de siste tomatene – og tømme bøttedammen for vann og frosk. Potteplantene og dahliaene vil nok holde ut et par uker til ennå. Jeg spar ikke opp dahliaene før det har vært såpass frost at bladene er “svidd”. Knollene er jo beskyttet av jorda så det skal en del til før de blir frostskadet. Enn så lenge kan jeg nyte blomstrene utenfor kjøkkenvinduet.

Apropos knoller. Dette betyr at jeg snart må tenke på å ta opp potetene. Og ta inn gresskarene. Jeg sådde to frø hver av tre sorter. Men har fått 5 gresskar av én sort, 2 av den andre sorten og ingen av de store … Er det rart planlegging er vanskelig? Rødbeter og gulrøtter må også opp. Jeg trenger egentlig en litt fuktig (jord-)kjeller for lagring av sånt, men det har vi ikke. Det er en av de tingene som “skulle ha vært annerledes dersom vi hadde bygd selv”. Det er noen punkter på den lista kan man si … F.eks “vann på gårdsplassiden”, “vaskerom med skyllemuligheter rett fra gangen”, “bod med plass til avfallsortering”, “kjøkkenhage synlig fra kjøkkenvinduet”… Lista er lang. Nuvel. Vi har det da bra der vi bor. Egentlig.

Det ser forresten ikke ut til at jordskokken skal klare å blomstre i år. Iallfall ikke om denne natta er et forvarsel om hva slags temperaturer de kommende dagene. Den har klart å blomstre med noen få blomster i årene før. Uansett – den trenger jeg ikke å tenke på å ta opp på lenge ennå. Ikke før jorda fryser.

På en måte skal det bli deilig med dette siste hageblaffet før jeg kan ta en vinterpause med god samvittighet og bruke tid på annet håndarbeid. Jeg skal innrømme at for tiden er selvlæring av sokkestrikk er mer interessant enn hagearbeidet.

Ikke før hadde akvariumet fått sin glass-sand for algedannelse, og første vannfylling var gjort, -

….så ble lyset borte!

Men heldigvis:

Sikringsskapet var der sikringsskap skal være, og et par nye sikringer og Driver`n lyste som før!

Over helgen skal vi fylle de første jordsengene!

Det første Avocadofrøet har fått sin første sprekk! Vil det bli spire?

….og det begynner å komme nye røtter på avleggere som er satt i vann!

men det er ikke bare planter i Driver`n!

Det er krypere der:

Det er “slimere”:

..og det er noen som satte seg fast inne i platene for mange år siden!

Klarer du å finne den?

8,9 og 10 klasse hadde drøftinger om hva som kjennetegner en tynn  tekst:

..og så gikk de ut i Drivern og tok notater til en tynn tekst.

Deretter drøftet de hva som gjør en Tykk tekst:

På bakgrunn av notater og flere turer ut i Drivern, skrev de hver sin tykke tekst!

Her kommer et eksempel:

Først den tynne teksten:

Drivhuset:

Drivhuset har planter. De er grønne.

Drivhus er et hus. Solen kommer inn i drivhuset.

Så den tykke teksten av samme elev:

Drivhuset:

Drivhuset er veldig viktig i Norden og andre europeiske land for å kunne dyrke planter/ vekster og lignenende som er vant til varmere klima enn det vi er i stand til å gi dem i f.eks Norge.

Det som skjer inni et drivhus er at alle vegger og tak er dekket av glass. Det gjør slik at færre solstråler slipper ut etter at de har kommet inn gjennom glasset. Og dess flere solstråler som kommer inn, dess varmere blir det. Det fungerer på samme måte som atmosfæren.

Ofte er det planter, blomster og ligndende man  finner i et drivhus. Bladene er oftest grønne, men blomsterhodet kan ha andre farger.

Jeg var nylig i et drivhus og det luktet ikke spesiellt godt. Det var sannsynligvis fordi det var jord og planter der som hadde dødd før jeg kom.

Men jeg må si at jeg får undringer om hvem som oppfant drivhuset. Hvordan han eller hun fikk ideen og hvordan han eller hun satte denne ideen ut i livet?

Orkideer er vanlig i drivhus. De har ofte en lang stilk og bærer nydelige blomster.

Men hvis det er overskyet eller det er natt, hvor vil da plantene få varmen fra? Jo, det er ofte lamper som utsråler sterk varme ovenfor blomstene. Slik kan de få varmen de trenger uavhengig av vær eller tid.

Uheldigvis har jeg bare vært i et lite drivhus uten mange planter. Men tenk om du en dag gikk inn i et stort drivhus, med planter og blomster overalt og i alle størrelser og fasonger. Det er noe jeg må gjøre en dag.

Det finnes også store frø man kan putte i vann. Etterhvert vil de slå røtter i vannet og bli blomster. Det anbefefales.

Som jeg sa på begynnelsen av teksten er det ofte Norden og Europa som har drivhus, men jeg er rimelig sikker på at det brukes i hele verden.

Drivern er fornøyd med slikt! – og lyser sikkert i hele natt!

Nyvasket og re-vitalisert ligger Drivern der, som en liten juvel i mørke tidlig-høst morgener!

Heldigvis finnes kollegaer som ønsker å delta, og som er villig til å prøve ut muligheter, så allerede er de første plantene på plass for ” rotdannelse”

og i dag ble Drivern rensket og vasket innvendig også!

I dag ble Driver`n vasket og skurt og spylt! Ble bra det!

Her blir det glimrende lys og varme for Dvergguramiene!

Neste gang blir det å “renske opp” inne i Drive`n:

og det må gjøres endel silikonreperasjoner…..

Det blir høst, og det blir drivhus!

Nå skal vi lage et Growy sted å være i !

Gammel hage har grodd tett til rundt:

og inne er det nokså grufsete:

så noe av det første som må gjøres er å vaske av veggene:

og lage ekte drivhus inne:

…reparere skader, før vinteren får lov å bryte enda mer ned!

og kanskje gjøre kjøkkenhagen ute klar til vårens poteter og kål?

Dette skal bli gøy! Vår egen skolehage!

Det kan vel egentlig ikke kalles et drivhus men ei Gorm bokhylle fra IKEA med selvsnekra vegger, dør og tak slik at plantene i våres fikk all varmen og solen. Jeg startet friskt i vår med reddiker, oregano, persille, drill, salvie, koriander, basilikum, sukkererter, vårløk og gressløk men lærte fort at det ikke funket. Jeg bor slik at jeg kun har en balkong å dyrke på og jeg var nok litt for ambisiøs i vår. Til neste år blir det store krukker med de urtene jeg bruker mest, dvs basillikum, oregano, gressløk, dill og vårløk. Men det kan godt være at jeg ombestemmer meg …. jeg er jo dame…

I morges gikk jeg på verandaen og høstet basilikum. De har vokst seg kjempestor i solen i sommer og jeg gleder meg til å bruke av den gjennom vinteren.

Eg veit ikkje om foreldra mine vil vere samde, men eg vil sjølv påstå at eg aldri gjekk gjennom dei store trassperiodane i oppveksten. Samanlikna med dei som stod og spydde i blomsterbedet, var eg ein engleungdom. Ikkje har eg vore i klammeri med domstolane heller. Men på eitt eller anna tidspunkt må ein ta igjen det som ein gjekk glipp av i ungdommen, elles vert ein ikkje eit skikkeleg menneske. Mitt forseinka ungdomsopprør kjem no, og eg har med byrg og resolutt småangst bestemt meg for å gjere noko som eg ikkje har lov til.

Alle som har vore inne på kontoret mitt, veit at ventilasjonen der er mest proforma. Året rundt må døra stå open med ei vifte som blæs luft inn frå korridoren. Men ingenting er så gale at det ikkje er godt for noko: På denne måten får eg nemleg med meg alt sladderet og alle faglege samtalar på gangen. Dessutan får eg lov til å vere turistkontor for forvirra studentar som forvillar seg til bygg 4 når dei eigentleg skal til bygg 5. Mannen med den opne døra er nemleg den fyrste dei spør om vegen når dei blandar saman Institutt for språk- og kommunikasjonsstudium (oss som tilbyd fonetikk, lingvistikk, swahili og meir til) med Institutt for moderne framandspråk (som engelsk- og spanskstudentane og mange fleire eigentleg vil til).

Eg prøvde ein gong å be vaktmeisteren om å regulere ventilasjonen, men oppnådde ikkje anna enn at han låste seg inn på kontoret, stod eit par sekund under lufteholet, og gjekk igjen.

Men tilbake til saka og det forseinka ungdomsopprøret mitt. No er det nemleg juli, og den siste tida har sola steikt meir her i Trøndelag enn ein sunnmøring er skapt for. Dragvoll har glastak, og er i praksis eit drivhus. Rett nok kan taket opnast, og det har berga oss mang ein sumar tidlegare, men utanfor hjå oss i bygg 4 er taket stengt. Døra ut til brua skal også vere stengd. Dermed er det heller ikkje like mykje framdrift for den frisklufta som me elles kunne ha fått gjennom korridoren. Grunnen til at alt skal vere stengt i dette området, er at dei driv og fiksar bygg 1 på hi sida av brua.

Og her kjem det som eg ikkje har lov til: Eg har opna vindauga mitt! Ja visst, vindauga, det som vender mot den delen av drivhuset som bygg 1 finst. Ingenting på den veggen skal vere ope. Men no har eg opna vindauga mitt!

Eg har altså vore ulydig som ein ekte tenåring, og med fullt overlegg. Støyen frå arbeidet i bygg 1 strøymer innover bokhyllene, og kven veit kva slags støv som kjem (eg har ikkje sett noko støv, men noko må det vel vere som gjer at me ikkje får lov til å opne vindaugo på den veggen). Saman med vifta og ein trass alt litt kaldare korridor har eg dermed klart å få temperaturen på kontoret ned til 30 grader. Men fyrst og fremst har eg prova for meg sjølv at også eg er i stand til å vere ein ramp.

Mellom diverse arrangement og litt sykdom-ish-ness og masse jobb, har jeg fått (tatt) litt tid i hagen. Det blir mest sånt som man ser der og da. Så i går kunne jeg observeres i kalosjer, pysjamasbukse, konebanker-singlet og morgenkåpe midt inne i et bed, med rumpa i været på jakt etter noe særdeles innbitt vassarve.

Bot for kropp og sjel.

Så noen korte meldinger fra hagen og drivhuset:
   Tomatene har kommet i bøtter og er plassert, men mangler vanning og  – for en del – støtteanordninger. De første blomstrer nå – tomat til jul!
    Har sjekket statusen på to av de clematisene som ikke har kommet opp i år. I den ene potta var det noen få røtter igjen, men ingen krone, så den levner jeg lite håp. Den andre hadde bra røtter og bra krone på røttene, så jeg håper ennå.
    I grønnsakshagen skjer det ting, men ikke med sukkerertene. Så jeg vurderer re-såing i ertekassene i stedet. Salaten kommer bra – må tynnes. Jeg kommer aldri til å få sånne sirlige rader som man ser i bladene – jeg kan bare innse det med én gang.
    Stylterottene har begrenset seg noe. Ikke rart når kornåkeren er en halvmeter høy og ikke medfører risiko for konfrontasjon med meg. All såpespona vasket bort. Så sterilan som rådyrmiddel fungerer muligens, men ikke godt nok. Den som har mest utbytte av det er nok lilleborg…
    Har luket en masse oransjerøde valmuer. De er flotte i 14 dager på denne tiden, men kunne noen vennligst opplyse dem om at det også skal være plass til andre planter i bedene?
    Jeg/vinteren har drept skvallerkålen min. Jeg visste ikke det var mulig, men det eneste livet som fantes i potta nå var en meitemark. Og den som var så fin. (Varigert, altså!)
    Den ene peonen har fått “peony wilt” – peonvisnesyke. DVS at stengelen mugger nede ved jorda før skuddet dør. Hjelp! Forskøke å vanne/strø med atamon kanskje? Det er uheldigvis en plante som står i bed med andre peoner også.
    Rosene er nydelige i år. I den tørre sandskråninga er det for det meste hardbarka rugosa; sorten, r. alba, ‘Hansa’ og ‘Rosarie de’l Hay. Men også noen andre; ‘William Baffin’, rosa magnifica,  ‘Therese Bugnet’ og ‘Scneezwerg’. Disse siste trives ikke og ber om flytting, men jeg vet ikke helt hvor. Uansett har Therese (på tross av iherdig stylterottetopping) klart å komme med en helskjønn, perfekt rose. I det andre bedet regjerer husmorrosa og ‘Henry Hudson’. De er et nydelig par hvor HH sine knopper med rosaskjær matcher perfekt med de mindre, rosa blomstene til husmoderen. Det grovere rugosabladverket ser også flott ut til de små pimpernellbladene – ulike i størrelse, tekstur og farge. Hadde de bare vært piggfri også …. Ellers ser det ut som at jeg må vente på blomster på kinarosen en stund til. Foreløpig er de bare knehøye.
    Andre høydepunkter på denne tiden er irisene. Det harde regnet har slått ned og brukket en del så i år har jeg fått forsøkt dem i vase. De har faktisk overraskende bra holdbarhet – og blomstringsevne – i vase. Til og med små knopper klarer å slå ut!
    Nå venter jeg bare på neste stjerne: peonene. Det ser lovende ut med knopper på de aller fleste sortene. Bondepeonen hjemmefra har allerede startet showet.
    Ellers står prosjektene i standby. Snånn ca – nei ganske nøyaktig – ingenting gjort. Jaja. De er vel der seinere også, frykter jeg.

Det har vært en avslappende hagehelg med bittelitt 17.mai-preg. Akkurat sånn som jeg vil ha det. Så bortsett fra en liten båttur på lørdag har jeg putla rundt i hagen med ikke-bråkete aktiviteter.

Jeg fikk endelig tømt kjelleren. Så nå strutter tomatene i drivhuset. Og jeg lurer på hvorfor jeg ikke gjorde det tidligere, selvsagt. Alt blir seint i år, ser det ut for. Menmen. Får forsøke å komme igang litt tidligere neste år. Lurte faktisk på om jeg ikke skal forsøke ta stiklinger av tomatene til høsten, på samme måte som jeg pleier å stikke physalis? Om jeg stikker dem i oktober når lufta går ut av sesongen må jeg holde liv og lavt tempo i dem i 5 måneder. Det kan kanskje være like greit det framfor frø? *Fundere* Kan være forsøket verdt. Til neste år må jeg også anskaffe agurk ‘Crystal apple’/'Crystal lemon’. Det var en fin sort. Jeg blir visst dessverre for sein i år.

Og så sådde jeg. Både litt pynt (mest blomkarse) og masse forskjellig grønnsaker. Jeg er ikke flink på direktesåing, men jeg øver. Det som derimot selvsår seg så det griner er koriander, ramsløk og dill. Så krydderurter får vi iallfall nok av.

Ellers har jeg bare koset meg. Ryddet litt ved komposten slik at utsikten fra naboen nå iallfall er litt bedre. Der bør det opp en levegg av noe slag. Jeg lurer på en ferdigkjøpt med noe vintergrønt ved siden av, eller en hjemmeflettet med humle. Det må iallfall være noe som tåler fuktig jord og som kan konkurrere med korsknappen.

17.mai brukte jeg til å henge opp CDer. Stylterottene er faste gjester for tiden. Noe oktoberbergknapp, phlox, clematis og geranium spesielt bærer preg av. Og som ikke det er nok så jeg en elg rett utenfor hagen for to kvelder siden. Det var en fjorårskalv som ikke hadde mer enn nødvendig respekt for mennesker. Vel – den har ikke satt sine klauver på innsiden iallfall. Håper CDene holder stylterottene unna såpass lenge at kristtornene mine får kommet seg igjen. Note to self – kjøp kyllingnetting og lag turbaner til kristtornene.

Og så rakk vi litt grilling (mannen gjorde forsøk på å tenne på huset gjennom å få gnist i grillkullsekken – heldigvis ikke vellykket) og litt kake. Jeg laget nøttebunn med youghurt og motefromasj. Ble ikke helt enig med gelatinen, så det ble “flak” i fromasjkremen, men etter mengden som ble fortært å dømme så falt den i smak likevel.

Har hatt en lang hagedag i dag. Og snart har jeg vann i drivhuset. Har gravd og lagt ned slange 3/4 av veien. God trening ble det også.

Men tomatene er ikke pottet opp ennå. Og ertene heller ikke sådd. Derimot har jeg båret ut fuchsiaene fra kjelleren og over til drivhuset. De var heldige og vi har gått inn i lettskyet vær med “solfaktor” så de formelig strutter.

Og så har jeg funnet liv i den ene Catalpaen. *hurra!!!* Og flyttet den varigerte humla (for en diger pælerot!!!) og sådd gresskar. Ikke så verst, synes jeg. Håper humla overlever både transplantasjon og amputasjon. Neste post på programmet blir å grave ned resten av slangen, samt å få dahliaene i jorda.

Av hagekatastrofer kan jeg nevne:
    Kjerrehjulet ramla ned fra lekestueveggen og brakk en krossved og rev sund en klematis (tilstanden er alvorlig, men stabil for begge involverte).
    ¤#&”#¤&#¤%&”!¤&/¤&%¤s stylterottene har vært på besøk og tatt de siste tulipanene, gitt flere dagliljer en “crew cut” og snøyd den fyllte hvitveisa.  Den er så stor at den overlever iallfall. Jeg tror jeg må kjøpe en økonomipakke med sterilan og forsøke.
    Jeg holder også stylterottene ansvarlig for at en stor grein av solbærtreet har brukket. For tiden holder jeg de ansvarlig for alt som går galt i hagen – til og med det som tørkedør i drivhuset.

Jaja.  Tomater og dahlia får vente. I går var det dykking og i morgen blir det dykking. Forhåpentligvis med noe tørrere tørrhansker enn jeg hadde på “dykk” nr 2 i går (måtte avbryte på grunn av vann på feil plass).

Hagen er iallfall fin på denne tiden – halvferdige prosjekter og stylterotter (gid det hadde vært sylterotter) til tross. Våren er flott og nå blomstrer primula, lamium, påskeliljer, vårkjærminne for å nevne noen. Morelltreet og plommetreet er snøhvite. Jeg håper bare på varmt og stille vær slik at vi får en fin pollinering.