Poopoo Pidoo

Dette er altså en parfymeomtale igjen. Duften, en EdP, med det nostalgiske navnet (dere husker Marilyn Monroe?) er utgitt av det franske merket Ego Facto, og parfymørens navn er Dominique Ropion, en nese med atskillig på merittlisten, bl.a. flere for Burberry, YSL, Lancôme og Frederic Malle. Liste for de interesserte her.

Notene er av Luckyscent oppgitt til å være:
Citrusnoter, appelsinblomst, heliotrop, rispudder, amber, tre, musk.

På meg starter den lett og søtt og friskt transparent, med en liten bitter undertone, helt tydelig appelsinblomst og sitrus. Ganske raskt blander en myk, søt, hyggelig og merkelig velkjent duft seg inn. Jeg leter etter en blomsterduft i det kjente, men kan ikke fiske fram noe som treffer.Kan det være rispudderet, tro?
Appelsinblomsten blir værende med etterhvert som duften utvikler seg, og blander seg med en deilig, ganske lett amber og musk. Jeg har ikke nok nese-erfaring til å klare å identifisere noen tresorter bortsett fra kanskje en lett røyknote, men det er i alle fall sikkert at denne i utgangspunktet lette og sitrusluftige duften utvikler seg i dybden med tida.  En femme fatale maskert som yndig uskyld.

Denne duften er det helt i orden å bruke til hverdags / på jobb, men det er en sånn en som, når du kommer nær den, og huden kanskje er blitt oppvarmet, er sexy på en veldig, veldig feminin måte, og jeg kjenner tydelig at det er greit å ta på noe med blonder underst når denne duften er dagens eller kveldens valg.

En liten oppdatering en time seinere: jeg lurer på om denne rett og slett ikke minner litt om Chanel #5 i drydown.

Jeg fikk pakke fra TPC i dag, jeg. To prøver jeg hadde glemt at jeg hadde bestilt 

Serge Lutens:

Chene

Fille en Aiguilles

De befinner seg nå hhv på høyre og venstre håndledd, og jeg sitter her i en tilstand av stereo-nytelse, med muligens sterkest slagside mot venstre. Wow!

Jeg har vært i Oslo i vel et døgn igjen, og kom nettopp hjem. Denne gangen hadde jeg tid til å kikke meg rundt og shoppe litt også, og hadde med kollega som var svært støttende hver gang jeg mente at jeg trengte noe. Gode greier     Høyest prioritet denne gangen var Standard-butikken, siden man har en nevø som så inderlig ønsker seg latebæsj til jul. Slike ønsker må selvsagt oppfylles, og det ble med litt forskjellig annet fra den butikken også 

Jeg begynte forresten raidet hos MAC på Glassmagasinet, så nå er mitt behov for øyeskygger atter en gang tilfredsstilt for lang tid framover. Gull, bronse og sølv. Jeg sier ikke mer. Lekkert!

Så var vi innom Steen & Strøm og ble swept away av en svensk parfymeselger av Guds nåde. Han kapret oss ved Chanelprøvene, snakket og dusjet og forklarte og holdt på så vi ble aldeles svimle og begeistret. Jeg fikk med meg en prøve på Cristalle eau verte, som blir omtalt separat ved første høve.  I tillegg ligger her papirprøver på Chance og Cristalle, som begge er nydelige dufter. Chanel er i det hele tatt nydelig. Sukk 

Svensken avsluttet, da han hørte at jeg er en Dune-dame, med å svisje oss bortom Diors prøveflasker, hvor han holdt et lengre og sterkt engasjert innlegg m/ekstatiske håndbevegelser som akkompagnement, om Midnight Poison, og overrakte en godt sprayet prøvestripe. Jeg har aldri en gang overveid disse poison-parfymene, aner ikke hvorfor, men denne virker skikkelig vidunderlig, så den kommer på lista over de jeg skal anskaffe prøve på.

Hos la Prairie fikk jeg tigget til meg en prøve på den nye Platinum, omtalt hos Alt Godt, og tok med prøvelapper derfra også, men de “taler” ikke til meg sånn umiddelbart. Vi får se når jeg har sniffet litt.

Det er nydelig å være hjemme igjen. Her skal sofakrølles i kveld, og så er det hjemmekontor med bærbar på kjøkkenbordet og utsikt til ivrige småpipper i morgen.

Jeg har fått med meg at Bibap har skrevet en omtale av denne, men det eneste jeg husker derfra er strengt tatt bildet av han parfymørkjekkasen. Derfor “blindtester” jeg i kveld, og pensler en god dose fra prøverøret over på venstre håndledd.  Vel, jeg har jo lest omtaler før, men jeg har et skikkelig tykt og solid teflonlag i hjernen, så jeg tør ikke vedde på at jeg husker noe som helst.

Første 10 minutter:
Tørr, medisinsk, kamferaktig (?) åpning. Sjokoladeaktig, honning? Noe søtt, tørt, forvirrende noe. Minner meg om barndommen hos bestemor ?!   Si meg, er det blomster i denne i det hele tatt? Den blir søtere og søtere og egentlig mindre tørr, men så er det en note nedi der som stadig vekk er medisinaktig. Kan det være oud i denne også?
Den minner om noe jeg har forsøkt før. Ambre narguile fra Hermessence-kolleksjonen, ja. Amber er identifisert. Og vanilje, selvsagt.

Holder stand.  Duftene altså. Den barndomsnoten forsvinner igjen, og det lett medisinske kommer og går, og etter et par timer synes jeg at jeg kjenner noe som minner om blomsterert. Den forsvinner igjen og gir plass for sjokolade igjen, tørrere og bitrere nå.  Konklusjon: God, interessant og ganske deilig, men ingen må-ha for meg.

Nå må det være mulig å kikke. Inn til Bibap for fasit, og hun skriver:

Vanilla absolute, saffron, orris, banana wood, hay absolute, amber

Høy! er det det som er bestemor-assosiasjonen? Vi hoppa jo masse i høyet på låven, og høy dufter jo søtt, som marikåpe, liksom. Artig.  Det er kanskje safranen, da, som står for det medisinske. Banantre har jeg ikke noe forhold til. Ahhhr, jeg ønsker meg et note-sett.

Bibap har illustrert med den lekre parfymemannen. Så dekorerer jeg med damer og høy, jeg da  

Bibap sendte meg nylig en prøve på denne, og valget falt på den da jeg på slutten av dagens hagedont skulle velge noe godt å lukte av når jeg skulle i butikken en tur.

Jeg tok den på uten å sjekke noter først, og det er alltid litt artig. Førsteinntrykket er: det lukter kjempegodt, og det minner veldig om noe jeg ikke klarer å gripe.  Jeg kjenner noe “grønt”, men ikke sånn vårgrønt og lett, akkurat, – det er mer krydret og lett bittert og – hvordan skal man uttrykke det – jo:  seriøst og alvorlig, på en måte. Ikke søtt. Jeg vet at jeg har kjent akkurat denne komponenten i andre parfymer, men klarer ikke å indentifisere den. Så, jeg sjekker. Akkurat: vetiver.
Jeg begynner å google, og husker når jeg ser det hos Osmoz; jeg kjenner igjen noten fra YSLs Rive Gauche, TDCs Sel de vetiver, Hermenessence Vetiver tonka , Chanels Allure,  for å nevne noen skikkelige lekkerbiskner.

Men det samlede inntrykket, –hva er det jeg kjenner ?  Jeg snuser og grubler, går gjennom alle den duftende vegetasjon jeg kan komme på men jeg må gi meg, og lete hos de flinke folka som skriver reviews på Basenotes, og der! er det en som klarer å beskrive nøyaktig den duften jeg kjenner:

to me, this smells just like the inside of an old, dimly lit, wooden church

Så lenge har jeg sunget i kirkekor, at akkurat denne egenduften som er helt karakteristisk for gamle trekirker, forbindes med noe hyggelig og trygt, og med skjønnhetsopplevelser.  Så, slik kan man oppleve den olfaktoriske forbindelsen mellom å være korsanger og interessert i parfymer.

Noter iflg Basenotes:  Haitian vetiver, vetiver Bourbon, Cypress wood, musk, Cashmere wood.

Duften ble lansert i 2006, og parfymøren heter Nathalie Lorson, som også har skapt andre dufter for Lalique,  og for Jil Sander (Man Pure), Boucheron (Jaïpur Saphir) og Mandarina Duck (Pure black) og flere andre.

Mange synes flasken er veldig fin. Det synes i grunnen ikke jeg, men duften er god nok til å kunne figurere på en ønskeliste.

Jeg har skrevet om noen av Montales dufter etter at jeg begynte å bestille prøver i sommer.  Boise fruite,  Wild aoud,   Louban,  Pure gold,  Sandal sliver, Amber & Spices og  Aoud leather.

I tillegg har jeg testet Aoud Lime, Aoud Rose petals, Red aoud og White aoud. Så vidt jeg husker…  Jeg har testet Montale med og uten oud/aoud en god del, kan du si.

Til å begynne med reagerte jeg mest negativtpå oud-en. Jeg opplevde den som voldsom og til dels påtrengende, og den medisinske åpningsnoten var nesten helt ubehagelig, men bare nesten, og jeg klarte ikke å slutte å tenke på disse duftene. Oud er “dragende”.

I andre Montaleprøvebestillingsomgang tok jeg for meg Red, White, Black, Rose petals og Lime.

For å gjøre meg ferdig med Lime først som sist; for meg var den “meh”. Ikke verst, men ikke mer.
Red og White og Rose petals må jeg ta egne omtaler av, tror jeg.

Men, Black aoud

Den åpner med skikkelig motstand; krast, kraftig, rått. Det er medisinsk og det er lakris av den ekte typen som gjør at munnen snurper som av vin med skikkelig garvesyre. Det er noe barskogsaktig som ikke er mose. Kvae, kanskje – men veldig flyktig.  Barsk, ikke en duft man får solgt i forbifarten på tax free.

Så stilner motstanden, og fram stiger en varm, sexy mørk, litt farlig rose på en seng av patchouly.  Duften varer og varer, og ettersom jeg tester den flere ganger, kjenner jeg at åpningsnotene, som jeg (som Bibap) til å begynne med fikk bakoversveis av, blir noe jeg vil ha mer av.

Aoud/oud er klart vanedannende.

Det er underlig med Black aoud, –det er vanskelig å definere akkurat hva som skiller den så klart fra de andre jeg har testet. Det er noe med at den liksom ikke forsøker å gjøre seg til og være “deilig”, tror jeg. Den er sånn: jeg er som jeg er, du får tilpasse deg.  Den er kompleks og komplisert samtidig som den er enkel.  Det er rose over patchouly, sandeltre og labdanum, og så den vanskelig beskrivbare oud-en, som ligger der og flyter gjennom de andre notene i alle de timene duften varer. Det er lenge.

Jeg har vært skråsikker før, men jeg tror faktisk at dette kan være en must have i stor størrelse. Kanskje. Det er så mange dufter der ute.

I dag kom det to pakker til, og nå er Jicky EdP,  l’Heure Bleue EdP, Samsara EdP, Shalimar EdP og Mitsouko på plass.

De er så søte hos The Perfumed Court; de sender alltid med sukkertøy 

Mer eller mindre velkvalifiserte uttalelser kommer etterhvert.

Nå braker det løs i vårt parfymeri på Kvadrat! Laura Merciers produkter er for første gang å finne utenfor Oslo!!!

Den store makeupkolleksjonen til den annerkjente franske makeupartisten er spekket med de råeste farger og unike produkter av ypperste kvalitet. Kom innom og opplev høstens hotteste makeup!

Mitsouko EdT i bitteliten prøveflaske kom fra bortsida av dammen i går.  Duften ble lansert i 1921, og er altså en klassiker.

Jeg var veldig spent, siden mange visstnok har store problemer med å bære den.  Første gang jeg sniffet den var med nesa rett i prøveflaska hos Steen&Strøm, og da grøsset jeg. Men, det er en berømt og klassisk chypre med en av parfymeverdenens mest tiltrekkende innpakninger, så jeg måtte jo prøve.

Noter iflg Basenotes:
Toppnoter: Bergamott og rose
Hjertenoter: Jasmin, krydder, fersken.
Bunnoter: Eikemose, trenoter.

Now smell this opplyser om disse notene:
Bergamott, jasmin, rose, fersken, eikemose,pepper, kanel og vetiver.

Liten sprut på håndleddene og litt i utringingen i dag morges. Første halvtimen var det sterk, ubehagelig,  litt krass gammeldameparfyme som hadde hovedrollen.
Under gammeldamefernisset kjente jeg imidlertid tydelig chypre-kjennetegnene som jeg synes er så vanskelige å beskrive. Det er noe crispy, nesten salt, tørt, papir- og røykaktig aromatisk noe, som jeg elsker.

Jeg tok ikke notater i morges, men jeg kan ikke minnes at jeg kunne skille ut verken bergamott eller rose.  Ut på formiddagen begynte krassheten å trekke seg tilbake og frukt og blomster sildret forsiktig inn i chypre-inntrykket.  Dette oppdaget jeg etter å ha bedt et kollega om en “uavhengig bedømmelse”. “Joh! god!”, sa hun, men hun mente jeg burde tatt på en større dose. Kanskje det?
Krydder? Vel, muligens noe muskat-aktig?  Når huden varmes opp kommer noe av krassheten fra i morges tilbake, men nå på en ganske behagelig, integrert måte.

Det er kraftige saker, dette her, selv om det er en EdT. Jeg sprutet altså ganske forsiktig litt før åtte i dag morges, og nå som klokka nærmer seg tre utvikler den seg stadig. Nå er det fersken og treverket som tar scenen. Jeg kan kjenne teak og mahogny, tror jeg.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal mene om denne. Den føles litt farlig og veldig voksen, og jeg kjenner at det vil kreves en begrunnelse for å bære den, på en måte.   Tror jeg må oppdatere denne her etterhvert som jeg prøver Mitsouko flere ganger.

Oppdatering: i ettermiddag meldte min elskede etter å ha sniffet litt i utringingen: “mmm, som noe hos bestemor og bestefar. Mat? Nei! høy?! honning?!”

Høy?

Hmmm

Det kom et veldig lite prøverør med en svartgrønn, litt tyktflytende væske i, fra Aus Liebe zum Duft i Tyskland.

Beskrivelsen hos Luckyscent, inneholdende mange formuleringer a la “vi vet ikke, altså, men vi har hørt at…” og “nudge nudge, wink wink!”  tilser at denne parfymen skal fange duftkvalitetene ved hasjisj – uten ulempene ved politi på døra og sånn.
Røykaktig, rund, dyp. En myk, dyp, distinkt duftrus.

Duften har virkelig en rik, dyp, fengslende (!) kvalitet ved seg, og de notene som er listet opp; kaffe, oud, tobakk og hasj (man har da vært en tur i Køben i sin “utagerende” ungdom…) er tydelige for meg.  Jeg synes også at jeg kan kjenne vanilje, noe patcholi-aktig, duften av eviggrønt, røykelse. Jeg får lyst til å ta på meg en kaftan, tenne noen røykelsespinner og stearinlys, la håret henge og høre litt indisk musikk.  Duften minner meg i grunnen om fjortistida, hvor man svermet for George Harrison og sitarmusikk og hadde null erfaring med rusmidler av noe slags, men røykelse, det hadde vi. Og hibiscuste  :-)

Dette er en virkelig deilig duft, som liksom omslutter meg i en sky av nytelse – bra sillage med andre ord, og absolutt unisex vil jeg si, men ikke noe for de som liker de lette, friske, fruity-florale, selv om den – etter at første wow-reaksjon har lagt seg, er langt lettere og mindre overveldende å bære, enn man skulle tro.

Interessant!

Et bittebitte lite prøverør ankom fra Tyskland i dag, og jeg har akkurat tatt et par dråper på håndleddet.  Førsteinntrykket er deilig, tydelig bergamott og sitron, kanel også – og patchouly, men jeg kan ikke helt gripe rosen.  Den kommer sivende etter hvert, antar jeg. Og, det gjør den. To timer på øyet ser ut til å gjøre susen; noe absolutt roseaktig har overtatt scenen, men ikke den kjølige rosen som feks finnes i Hermenessence “Rose Ikebana”, den er varmere, mer krydret.  Det skal bli spennende å forsøke den “fullskala”, dvs. på nydusjet hud (i dag var det en vaniljerest etter morgenens påføring av Dulcis in fundo der, og det kan forvirre), og med mer enn én dråpe.

Jeg tror for øvrig at jeg begynner å få taket på den særegne chypre-kvaliteten. Det er en blandingsduft – eller fornemmelse snarere, jeg kjenner den igjen fra feks Y – som er litt tørr, eller pudret og ligger nedi bunnen og er bakgrunn nå, og det må være eikemose, labdanum, vetiver og vanilje.  Jeg får nesten sjokoladefornemmelser. Kokesjokolade.

Andy Tauer beskriver duften slik:

Une rose chyprée is an oriental rose on a chypre base.
It is an elegant perfume built around two natural extracts from rosa damascena: The absolute and the steam distilled essential oil. 15 ml Rose chyprée contains one pound of fresh rose petals, steam distilled in the traditional way.

Its heart is lifted by spicy Bay and hot cinnamon and a fresh accord built around bergamot, lemon and Clementine essential oils.
Green Bourbon geranium oil lets the rose petals shine and contrasts with the dark resinous accord in the base, built around labdanum, oak moss, patchouli, vetiver and vanilla.

Jeg har egentlig ikke så meget at berette, bortsett fra det med parfyme da, så jeg kan jo fortelle at jeg har bestilt en ny batch med prøver. Eller, strengt tatt to batcher. Det var vel egentlig Kirsitn som fikk fyr på meg igjen, etter at jeg har vært litt sånn lunken og lei av alle disse duftene en stund.

Joda, altså – jeg fikk nyhetsmail fra Aus Liebe zum Duft i går. Veien ble deretter svært kort til bestilling av følgende prøver:

• Profumum – Aqua e Zuccero
• Nasomatto – Black Afgano (høhøhø, den lukter sikker nydelig      )
• Andy Tauer, Memorables collection – Une Rose Chyprèe
• Aqua di Parma – Magnolia Nobile
• Amouage – Epic Woman
• Parfum d’Empire – Wasamba

I dag ble jeg sittende og grave inne hos Velduftende, som har drevet rose/aoud-forskning i sommer og høst. Etter at jeg har brukt Louban i noen dager er jeg nemlig helt hekta på både rose og oud/aoud, og må ha mer.  Så, i dag stakk jeg innom hos The Perfume shoppe, det kanadiske vidunderet som selger meg fem prøver for 15 canadiske dollar og ingen frakt. Der bestilte jeg disse her, –alle fra Montale:

• Aoud queen roses
• Black aoud
• White aoud
• Red aoud
• Aoud rose petals

Det er farlig med sånn prøvebestilling, for det er så rimelig og lettvint. Men, pyttpytt, jeg røyker jo ikke lenger, så jeg har råd til det.
Spennende! Jeg gleder meg til å sniffe og kose meg.

Sånn på hårfronten har det i det siste gått to ting opp for meg:

1. Håret mitt krøller seg hovedsakelig om sommeren.
2. Håret mitt er nå så (ukrøllete/utstrukket og) langt at jeg har begynt med den gammelkjente bevegelsen; håndflata bak i nakken og vippe håret opp fra under kragen, og har funnet fram ting til å få samlet det på bakhodet med.

Jeg bør, mao klippe meg. Men, jeg har ikke lyst – det er herlig å ha “utslått hår”. Men, jeg bør, for det kler meg ikke særlig godt slik det er nå. Shait. 

Så har jeg visst en hang til lister i dag.

Nåh.

Jeg har slaktet alle drivhustomatplantene. Sparte agurkplantene siden årets siste 3 agurker var på vei til å bli store. Etter at høstkulden plutselig har satt inn, og jeg har glemt både å lukke drivhusdøra og sette på varme der ute, spøker det nok for de avlange grønne, så jeg kan vel bare kaste plantene i morra, tenker jeg.
Så må drivhuset vaskes og isoleres, for i vinter skal det holdes frostfritt, formedelst engletrompeter og bevaringsverdige pelliser, og dessuten skal de tre chilibuskene mine stå varmt nok til alle de nåværende grønne fruktene er blitt gule og røde.  Det tar tid.  Når jeg ser på kalenderen og reisevirksomheten framover, for ikke å snakke om at nå stunder det til med høstfestlighetene, kan jeg ikke helt se hvordan jeg skal rekke alt. 

Det ble lite om været. Det tåler vi nok.

Nå har vi endelig fått inn Patykas flotte økologiske produkter i hyllene på Kvadrat!

Kom innom og opplev den flotte serien. Vi har masse brosjyrer og prøver!

Dette er en av Montales dufter uten oud. Den er en floriental – hovedsakelig på den grønne siden, som skal gi en forfriskende vårfølelse – som i en blomstrende frukthage, og notene skal til sammen gi en opplevelse av liljekonvall.

Jeg tester denne i dag, etter å ha hatt prøven liggende i ammoboksen i et par måneder.

Noter iflg Lukcyscent:
Violet leaves, Italian bergamot, Mandarin tree leaves, Lime, Indonesian vetiver, Mysore Sandalwood.

På meg starter den sterkt sitrus-/blomsteraktig og helt klart earl grey, –helt etter oppskriften. Så kjenner jeg helt tydelig den lett bitre, men søte limeskallsyrligheten (ja, –søt,syrlig,bitter), veldig behagelig, før det hele samler seg i en litt pregløs, men absolutt ikke frastøtende, earl grey med melonaktig twist. Litt som e-godt, faktisk, eller Villa Farris.  Jeg kjenner ingen liljekonvall, og det virker som den kommer til å bli liggende der på godterinivå ganske lenge, uten å merkbart bevege seg i retning av vetiver eller sandeltre – i alle fall ikke den første timen.

Det blir nok med prøven for meg her. Søt og behagelig, og kjedelig er min dom.

Jeg leser en fin bok om dagen; Huset ved moskeen, av Kader Abdolah. En velskrevet beretning om livet og menneskene i et hus tilknyttet landsbyens moske. Levende, nydelige beskrivelser av folk og tepper og mat og frukt og sukkertøy og trær og fugler og politiske spørsmål i en “hverdagslig” kontekst, samtidig som man føler tyngden av framtida – det vi vet nå. Dette foregår i tida før sjahen flyktet og Khomeini tok makta.

Men altså, –det er en beskrivelse der, av en ung imam som kommer til huset for å be om hånden til datteren til stedets aldrende imam. Det beskrives at han har svart turban som står litt på snei, virker veldig selvsikker, og dufter av roser.

Hele stemningen i boka, og så denne roseduften som ung-imamen har parfymert seg med – får meg til å kjenne helt tydelig at jeg må finne fram Montale-duftprøvene.

Aoud og roser!

Aoud, eller oud, har denne underlige kvaliteten ved seg, at den både er ram og frastøtende, og dyp, varm, sensuell, spennende. På en gang. Blandet med rose blir det noe helt eksotisk og forlokkende noe. Jeg tror helt ærlig at jeg aldri har vært så lenket med nesa til håndleddet noen gang, som da jeg testet Montale-prøvene mine. Nå, som jeg leser denne boka, må de fram igjen.

Rosebildet har jeg lånt herfra.

Denne høsten skjer det noe veldig spennende i vår butikk på Kvadrat. I slutten av september starter vi med økologisk hudpleie!

Økologi er i sterk internasjonal vekst, og vi ønsker å satse på økologisk hudpleie og økologiske dufter fordi vi tror at forbrukerene ønsker seg et alternativ til dagens utvalg i skjønnhetsbransjen.

Det er en ting som har vært veldig viktig for oss når vi har vært ute i verden og sett på de forskjellige alternativene på markedet: Den beste økologiske kvalitet forenet med absolutt luksus (ja takk, begge deler!).

Vårt valg endte på en serie med navnet Patyka. Patyka er en fransk hudpleieserie som er sertifisert økologisk av Ecocert (www.ecocert.com), som er et annerkjent og respektert sertifiseringsorgan for økologiske produkter. Patyka mener vi forener god økologi med god luksus.

Patyka tilbyr innovative og avanserte produkter i alle prisklasser. Alt fra effektive anti-aging produkter, til dusjsåper og sjampo for hele familien. Patyka var i tillegg først ute i verden med 100 % økologiske parfymer. Serien har over 600 utsalgssteder i verden og åpnet sin egen forretning i New York i fjor høst, og kommer nå endelig til oss!

Vi kommer til ha å mange kjekke aktiviteter med Patyka utover høsten, så følg med på bloggen og på vår nettside: www.koch-parfymerier.no.

Torsdag 8. og Fredag 9. oktober får vi besøk av Patykas egen representant i Norge. Hun vil være tilstede i butikken for å svare på alle spørsmål og gi kyndig veiledning i verden av økologisk hudpleie.

Er du nysgjerrig? Kom å besøk vår butikk på Kvadrat og ta en prat med oss, og få med deg en prøve hjem på disse fantastiske produktene! Jeg har nå brukt produktene selv i to måneder, og må virkelig si at disse produktene, i tillegg til å være sertifisert økologiske, er fantastisk gode og virkningsfulle. Deilige dufter, herlige konsistenser og et kjempeflott resultat på huden. Dette må bare prøves! Kom innom!

]]> http://kochparfymeri.wordpress.com/2009/09/03/kanskje-h%c3%b8stens-flotteste-duft/ Wed, 02 Sep 2009 22:57:16 +0000 Kjetil http://kochparfymeri.wordpress.com/2009/09/03/kanskje-h%c3%b8stens-flotteste-duft/

Nå har vi endelig fått Acqua di Parmas nye eksklusive duft Magnolia Nobile i hyllene våre på Kvadrat. Magnolia Nobile er en lett blomstrete og raffinert blomsterduft som er utrolig flott skapt, og kan appellere til de alle fleste kvinner. Duften er ganske utradisjonell for å være en blomsterduft. Den finnes ikke tung eller overveldende, som kan kanskje skulle tro av en duft som har Magnolia som hovednote.

Duften er bygget opp med bergamott, cedertre og sitron i toppnoten som er en frisk og energisk overraskelse. Hjertenoten (duftnoten som vil vare lengst på huden) inneholder konsentrert essens av Magnolia, og absolutter av Jasmin, Rose og Tuberose som vil gi en rund, varm og glødende duftopplevelse. Duften avsluttes på bunnoten med sandeltre, vetiver og vanilje. En rett og slett flott duft! Vi har på følelsen at det kanskje kommer til å bli høstens må-ha duft

Alle er velkommen innom butikken for en gratis prøve på Magnolia Nobile. Dere som leser bloggen og ønsker å kjøpe duften, får med seg en liten gave fra Acqua di Parma hvis dere forteller oss at dere har lest innlegget på bloggen

I dag kom pakken fra Gimle. Jeg fortet meg hjem fra jobb 

Fin eske.

Seriøs eske

Fin flaske i eska!

Gimle parfymeri sendte ikke med en eneste liten prøve. Det kunne de godt ha gjort, synes jeg. Men bortsett fra det:  veeeeldig happy!  Fine bursdagsgaven fra fine mannen!  Det er akkurat plass i parfymeskuffen.

Catania:
Søt, ikke treaktig vanilje, vivendel (kaprifolium), jasmin, bittelitt liljekonvall (muguet). Det skal være noe uspesifisert hesperides (sitrusnoter) her, men det kan jeg ikke kjenne.
Forsvinner kjempefort. Ferdig med den. Neste!

Amalfi:
Søt og frisk og kjedelig. Jeg kan så vidt ane noe agurk, eple og mynte.
Noter: cucumber, mint, apple, jasmine, violet leaves, lily of the valley, violet, musk.
Forsvinner også kjempefort.

Salina:
Lett grønn/syrlig.  Jeg kan ikke egentlig skille ut noen av de oppgitte notene, vel – kanskje litt bringebær.
Noter: clove, orange, green leaf, purple freesia, iris, peach, raspberry, musk.
Forsvinner også kjempefort.

Ingen av disse duftene har en eneste interessant knagg, ikke som jeg kan kjenne i alle fall.

I en parfymeomtale var det en som brukte uttrykket “A loud and resounding meh.”  Det synes jeg passer her.

Eller  – som uttalen noen har lagt inn hos Luckyscent sier:
“The reason they made a sample deal on these is because you’d have to give them away. Smells like shampoo bases. Whole line. Air freshners, Glade products and generic hotel shampoos come to mind.”

Denne hadde jeg tenkt jeg bare skulle prøve uten å notere noe i dag, og så komme tilbake til den om noen dager og ta den opp igjen. Det går ikke. Jeg må fortelle nå, for jeg ble så overrasket.

Noter:
Bergamott, Egyptisk geranium (pelargonium graveolens), artemisia, Oud, teak, patchouli fra Sumatra, tobakk, amber.

Jeg stålsetter meg i forhold til forventningen, som skapes av navnet (jeg sjekket ikke notene før jeg tok den på),  om rå, skarp og brutal oud. Førstesniff er derimot – manneduft. Altså, mannecologne, noe mose og furunålsaktig, kamferaktig friskt og veldig tiltalende noe. Javel?

Akkurat, ja. Bergamott. Og geranium, som står for rosebiten her, selv om jeg ikke helt føler at jeg kjenner roseduft sånn til å begynne med. Og artemisia. Joda, jeg kjenner igjen artemisia fra hagen, selv om jeg har klart å beskjære livet av to flotte eksemplarer av arten.  Det er imidlertid et syn og en duft jeg liker svært godt, så den må innføres i hagen igjen.  Nuvel.

Også i denne duften ligger den skarpe noten som jeg forbinder med iris og noen patchouli’er, under der og “truer”, men i første omgang får den ikke brutt gjennom.

Den første halvtimen er denne simpelthen bare svalsøtbitterfrisk og deilig. Den holder seg tett til huden; selv om jeg vifter ganske livlig med håndleddet en halvmeter fra nesa, når duften ikke fram. Jeg må inntil, men da blir inntrykket til gjengjeld sittende i hodet en stund.

Mmmm! nydelig      Jeg har nettopp lest “Snømannen” av Jo Nesbø, hvor det er en karakter, Karianne Bratt (?), som dufter så godt av noe han beskriver som nesten maskulint, ikke søtt. Det kunne vært denne.  Jeg lurte så fælt på hvilken duft hun brukte at det forstyrret hele plottet for meg en stund.

Den stikker litt, men på en måte er det bare spennende med denne. Kan det ha noe med den artemisiabitterheten som er så særegen, og det at denne duften er veldig maskulin, å gjøre, tro?

Så forsvinner stikket nesten helt, og tydelig trenote/amber trer fram, samtidig som det meste av det furukamferfriske forsvinner. Vaniljeaktig, aromatisk, med et lett, svalt roseslør.  Kan en duft være varm og sval samtidig?  Tydeligvis.

Etter tre timer: Aromatisk. En anelse mer treaktig enn forrige notering – og en anelse tobakk, men furuskogen kommer og går. Min kjære snuste på håndleddet mitt for en liten halvtime siden, og reaksjonen var “Øhhhh-skog?Furu?”  Noe sier meg at denne kommer til å være merkbar i morra tidlig også.

Denne liker jeg virkelig.  Jeg har litt “min”-følelse.

Hos Sakecats duftprosjekt ser jeg at det testes i ulike temperaturer (riktignok på Aoud Damaskus, men dog). Det skal jeg jammen gjøre også. H*n skriver at den medisinske noten av oud ikke merkes i det hele tatt nesten når det er kaldere, og derfor har jeg bestemt meg for å teste alle Montalene jeg har til vinteren. Det blir spennende 

Sterk, metallisk rose. Nesten ubehagelig, men bare nesten.

Etter 10 min myk, deilig rose. Jeg kjenner igjen oud-følelsen fra de andre, og patchouli også, men de er mykere og lettere å forholde seg til her enn i de andre.

Noter: Fiolblader, tyrkisk rose, olibanum(frankinsence), oud, musk,   sandeltre, patchouli

Musk og sandeltre mykner opp det intense metalliske i rosen og den barske oud’en. Fiolbladene står for den grønne, florale noten, som nesten bikker over i iris-skarphet her – det er mulig at oud+fiolblader utgjør denne virkningen.

Etter en halv time synes imidlertid rose, musk, olibanum, og sandeltre å “vinne”, mens viol, oud og patchouli ligger under og utgjør dybde uten å slå helt gjennom.

Neste fase: rose og røyk. Nesten bålrøyk. Røykelse.  Legger seg til ro, og kommer tilbake med fornyet styrke. Mmmmmm!!!!!

Sanselig. Dyp.  Mystisk. Tørr. Myk. Ren. Mørk. Sexy. Denne liker jeg.  Jeg ser at de skikkelig garvede (eller i alle fall en av dem) usteder slaktkarakter på Basenotes, men jeg for min del er nå i alle fall fornøyd  :-).

Tidligere Montale-omtaler finner du her.

Oppdatering 10 timer etter at jeg tok den på: uforandret de siste 4-5 timene; mindre rose og mer sandeltre/musk nå, dog. Tegner til å bli en natta-over-duft.

Amouage er en parfymefremstiller fra Oman, og firmaet ble grunnlagt for 26 år siden av hans høyhet Sayyid Hamad bin Hamoud al bu Said etter ønske fra hans majestetet Sultan Quaboos bin Said, som altså regjerer over sultanatet Oman. Formålet var å løfte fram landets tradisjoner for parfymeframstilling generelt, og dessuten å kunne gi parfyme som gave til høyt ærede gjester.  De var også opptatt av å fortelle verden om parfymeingredienser som særlig kan finnes i Oman, nemlig frankinsence av særlig høy kvalitet, og den sjeldne “rock rose”.

“Rock rose” har jeg googlet, og ser til min forundring at den på Ebay – hvor det selges frø, omtales som en populær cottage garden plante (bl.a. i Norge), hjemmehørende i Europa – men i bruk i parfymeindustri, bl.a. i Oman. Cistus salviifolius/salviebladet rock rose er den som omtales her. Jeg vet ikke om den på Ebay og den de har i Oman er den samme. Til venstre her plukker man i alle fall rock rose i Oman. Bildet har jeg “lånt” herfra, hvor du kan finne ytterligere informasjon om parfymeframstilling i Oman.

Duften er en edp (eau de parfume), som var med i juni-prøvepakken fra Luckyscent, hvor også Reflection Man var med. Omtale av mannevarianten kommer muligens etterhvert.

Jeg har prøvd den i morges, penslet noen strøk på håndleddet, og her er mine inntrykk.
Denne gangen har jeg først testet og sniffet, og så har jeg sjekket for noter etterpå.

Den åpner kraftig, sterkt, med blomster. Hvite blomster. Etter hvert klarer jeg å identifisere  magnolia og fresia. Det er også “noe grønt” her, men jeg er ikke i stand til å identifisere noten(e) mer presist enn det.

Åpningen er såpass sterk at jeg rykker litt tilbake, og blir sittende og “piske opp” luften over håndleddet med den andre hånden. Da strømmer det opp en utrolig deilig, flyktig duft. En sommerfølelse – du vet når du lukter på freesia og skjærsmin og liljekonvall, –hvor du sniffer og sniffer og det er så utrolig deilig, men du ikke helt får grepet duften og bare må sniffe mer og mer? Sånn følelse får jeg. Intens.  Sommermorgen. Junisommermorgen med fuglesang og dugg og sola kommer hvert øyeblikk – følelsen.  Hvis omgivelsene opplever duften slik vil jeg gjerne være bæreren

Så endrer duften seg ganske raskt. Etter den første sterke, friske, florale deiligheten tar en ny kvalitet over – eller kommer snarere i tillegg. Noe vanskelig definerbart, lett bittert. Ikke ubehagelig. Vann??  Noe som ligner gummi?

Etter et par timer er styrken forsvunnet. (Edit: den kommer og går.) En lett, litt fet blomsterduft er tilbake. Jeg blir ikke klok på denne tilleggskvaliteten, så jeg går til kilden og finner oversikt over notene hos Amouage.

Jeg vil ikke påstå at jeg kan identifisere noen av disse bunnotene isolert, men det kan tenkes at duften simpelthen er så dyktig blandet, at alt går opp i en høyere enhet uten at noe stikker seg ut.

Flasken er aldeles lekker, synes jeg. I likhet med alle flasker hos  Amouage. Bare ta en titt på oversikten i boutiquen deres. Duftene for kvinner har mer firkantede flasker, mens de maskuline er mer rektangulære på høykant. Så varieres farge og metall, og korkens utforming, men ellers holder man seg til samme tema.

Jeg fortsetter min utforsking av Montale-prøvene som kom fra Luckyscent før ferien.

Notene er oppgitt til å være:
Orange blossom, neroli, Egyptian jasmine, mandarin, apricot, white musk, vanilla and patchouli.

Kategorien er ikke nevnt noe sted jeg kan finne i alle fall, men floral, evt. fruktig floral bør vel være et sted i nærheten, tenker jeg.

Førsteinntrykket er kraftfullt feminin, søtsyrlig,
på grensen til overveldende – en duft man tar på med en viss forsiktighet. Jeg assosierer til lett luksuriøs sommer, solvarm hud, sololje/-krem (Piz Buin?) , jasmin, noe fruktig, og ser for meg en vakker, hvitblomstrende hage i varmt kveldsmørke. Duftene flyter mellom trærne, og jeg hører lave stemmer og latter et stykke unna,
kanskje fjerne bølgeslag. Ganske romantisk altså. 

Etter en halvtimes tid gir den verste voldsomheten seg, og duften blir mer såperen, lettere. Musken trer fram, samtidig som friskheten holder seg. Jeg aner noe fruktig, noe grønt, og det er ikke noe “dirty” her for meg, men noe mørkt og “mystisk” nede i bunnen et sted er det, litt bittert. Patchouli, antakelig.

Så holder duften seg. Jeg tok den på i går kveld ca. kl.21:00.  Nå er klokka kvart på to (altså dagen etter), og duften er svakere, men ellers den samme som rundt midnatt. En utpreget linær og holdbar duft, vil jeg dermed si.

Jeg ser på Basenotes at man omtaler dette som en “a light floral fragrance with rose notes and no aoud”. 
Så “light” vil jeg ikke si jeg synes den er, og min nese kjenner ikke rose her, men nå er min nese ikke så finstilt som mange andres heller.  Den minner meg mest av alt om Chloé fra Lagerfeldt. Det er nok jasminen som er ganske framtrendende, som skaper den assosiasjonen.

Jeg tror neppe dette er en duft jeg vil kjøpe, verken i decant- eller fullstørrelse. Den er – ikke kjedelig akkurat, eller er det kanskje det jeg synes, men forsøker å være høflig?