I disse mørketider er det ekstra koselig å sitte foran peisen omgitt av myke tekstiler. Hvrfor ikke ta med skogen inn også? Nå kan du praktisk talt få skogensdyr i alt fra lampeskjermer og puter til wallstickers. Eller lys formet som bjørketrær. Her er lite utvalg av produkter som kan gi ekstra stemning i mørketiden

Disse herlige produktene er hentet fra butikken Kvist, verdt et besøk.

Foto: Kvist

Do you remember that underground bar? We said the moment we will stop kissing madly when we get out  of there will be something wrong with us.

Det finnes mange forskjellige meninger om sirkus, og om dette er dyreplageri. Jeg skal innrømme at jeg ikke har veldig mye kunnskap om hvordan dyr blir behandla på sirkus, men ser på det som litt dyreplageri. Når jeg var liten synes jeg sirkus var veldig moro, men jeg har ikke vært på sirkus på mange mange år. Exen jeg var sammen med var veldig imot sirkus, og selv om han hadde en sønn, så ville han ikke ta gutten med, for han var veldig imot hvordan dyrene ble behandlet. Og det kan jo ikke være bra for store dyr som elefanter, å bli holdt innelåst i små trailere. Det er vel også blitt sett at dyretrenerne slår dyrene under trening, og de blir bundet fast. En elefant som nesten aldri får beveget seg vil lide – det sier seg selv.
I 2006 gjennomførte Mattilsynet en inspeksjon hos Sirkus Arnardo, og rapporten fastslo at forholdene til dyrene var under enhver kritikk. Dyrevernalliansen viser til flere vitenskapelige undersøkelser som fastslår at eksotiske dyr som elefant og sjøløve har dårlig velferd i sirkus. Dyrene får ikke oppfylt naturlige atferdsbehov, blant annet i form av mosjon og flokkatferd.
Så jeg skal i hvert fall fortsette å holde meg unna sirkus – jeg skal ikke støtte de som behandler dyr på den måten.

Do you remember our first kiss? It was my birthday and it was raining. You were  scared and i was  happy.

Nå kommer Dagens på bloggen min. Hver dag: ny oppdatering.
Dagens har jeg laget for å kunne blogge om små ting som fanger oppmerksomheten min i hverdagen.
Som for eksempel Dagens wow, Dagens wth, Dagens helt osv..
Så her er den aller første: Dagens lovestory!
____________________________________________________________

Som den dyreelskeren jeg alltid har vært, rørte denne videoen meg like mye i dag som da jeg kom over den for flere år siden

Hvem sa at dyr ikke kan tenke, føle og ha minner slik som mennesker?

Cam

Denne veka har vi hatt besøk av Maria Hagerupsen, ho kjenner mange her på Trøndertun, nemleg. Eg har mala litt på henne like så godt. Slikt kan fort skje. Og så har eg hjelpt henne med å lage ferdig nokre kjolar. Vi har mellom anna limt på eit puslespel på ein grøn kjole, og malt på rødhette-eventyret på ein annan. Eg målte også snop på Aurora. Det er Andreas Hopen som har teke dei fleste bileta.

…men jeg har masse jeg må få ut av systemet. Vil ikke klage og syte, men trenger å få det ut.

Jeg er trist. Vet ikke helt hvorfor bestandig, men jeg blir så trist når mennesker jeg er glad i har det vondt. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre, og hva får vel jeg gjort? Jeg kan være her for de, men jeg er jo det, og det vet de. Men hva annet kan jeg gjøre? Jeg blir så trist og lei meg, fordi de betyr så mye for meg. Jeg ville gitt opp livet mitt for de. Urettferdig!

Jeg er forvirra, alt er så vanskelig. Det kan kanskje ikke sees fra utsiden av, men jeg er redd og forvirra. Skjønner liksom ikke hvorfor meg? Hva har vel jeg gjort galt? Hvorfor hater Gud meg? Jeg vil ikke ha det sånn. Jeg vil ikke høre stemmer, eller hallusinere. Jeg vil ikke være feit og missfornøyd med meg selv. Jeg vil ingenting egentlig. Ingenting!

Jeg skjønner ikke åssen noen holder ut med meg. Skjønner ikke åssen vennene mine holder ut med meg. Skjønner ikke åssen David holder ut med meg. Men de gjør det. Han gjør det. Vennene mine er de mest verdifulle i verden. Og David’en min, han er bare fantastisk. Helt utrolig. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort, eller hvor jeg ville vært uten dem, eller uten han. Er evig takknemlig for at dere er dem dere er <3

Gruer meg til skolen i morra. Det er så flaut, for Janka driver å gir meg feil svar hele tida. Og det er så flaut å vise til lærer’n når jeg har feil svar. Og jeg kan ikke fortelle han at det ikke er mine svar, men Janka sine svar. Han kommer til å tro jeg er spikk spenna gæren! Noe jeg forsåvidt er da, men han trenger vel ikke å vite det?! Eller hva med alle kommentarene hennes ang lærer’ne da, som får meg til å le. Litt rart å plutselig gap skratte midt i timen, sånn uten videre. De skulle bare visst de, hva som virkelig ble sagt av Janka. De hadde sikkert ledd de å…

Stakkat Max har vært på operasjons bordet i dag. Han har mistet manndommen sin, dakkaaar…så nå går det i antibiotika og smertestillende for han. Men han er så flink atte. Glad i Max’en min jeg <3

Hmm..nå ble det et langt surrete innlegg om alt og ingenting..er det noe dere vil lese om?? Let me know!!

fra en moromail jeg mottok i dag:

Shanghai designer Zhili Liu har designet lamper inspirert av fugler.

 Sparrow

Doves

Vi har fået en opfordring fra Roben & Knud… De synes ikke vi skriver nok dyreindlæg, så det har vi gjort noget ved nu!

En enkelt gang har jeg set en grøn regnskovsfrø – jeg ved faktisk ikke hvad den hedder, men det er den som man typisk har set i National Geographic. Den er overvejende grøn og har store orange øjne med sorte pupiller og så er den blå på underkroppen. Den er rigtig flot og for mig symbolet på det tropiske dyreliv og dets mysterier.. En aften hvor vi skulle grille sad der en frø der lignede dens farvestrålende tropiske fætter… eller måske var det dens kone? den var nemlig  mindre farvestrålende som hunner i naturen nogle gange er, men ellers mindede den meget om den førnævnte.

Den grønne larve huserede på skaftet på et af vores rengøringsredskaber. Da jeg så den larve fik jeg straks associatoner til Ringenes Herre… Se lige dens pansrede brynje og det faretruende gevir – alle gode kræfter må samle sig for at kunne nedbryde den onde fyrste…

En lørdag formiddag gik vi forbi der hvor vores udlejere bor. De driver en slags dyrelægeforretning og har en stor glasdisk tæt på indgangen til forretningen. De vinkede os over da de ville vise os en lille tigerkilling de havde der i disken. Det er faktisk en lidt sørgelig historie, og det er også ulovligt at have dem i fangenskab. Ejerne fortalte historien således. En mand fra Mayagnastammen var kommet ned i forretningen med den lille tigerkilling og forklarede at han havde en bror der var kommet galt afsted med sin arm, som nok var brækket og han ville derfor høre om han kunne sælge den lille tiger. Javier som ejeren hedder forklarede at den slags jo er ulovligt og at den bør sættes ud igen men han endte alligevel med at give manden et mindre pengebeløb for at hjælpe ham og vil så selv sætte tigeren ud i regnskoven igen.

Jacob

Jeg tror dette er det søteste og snodigste dyret jeg har sett på lenge. Jeg går helt i fistel! De heter forresten fennec foxes.

I want one!

Omforladels for at jeg blogger så dårlig for tiden, jeg må si jeg merker det på kommentarene. Men til dere som likevel er innom: Dere gromme mennesker gjør at jeg bare er 7 følgere unna 50 på Bloglovin!  Nå gir jeg meg ende over! Tusen takk!

Jeg elsker hunder, har alltid gjort det og kommer nok alltid til å gjøre det Det er så mye selskap i hunder…ingenting er vel koseligere enn å bli møtt av en logrende glad hund når man kommer hjem. De skjønner når man er lei seg, og de blir glad hver gang noen vil kose eller leke med dem! Jeg ønska meg alltid hund når jeg var liten, og vi fikk faktisk en golden retriever, men mamma var allergisk så vi måtte gi den bort, det var en utrolig trist dag. Etter det fikk vi katt som levde hos oss i 13 år, og jeg elsker katter også, men det er litt mer moro med hunder. For noen år siden fikk foreldrene mine en curly, det er en allergi vennlig hund, og hun er familiens maskott, og jeg elsker henne så høyt!!

1 Curly Coated retriever
Det er sånn hund vi har, og den er utrolig nydelig, snill og god. Det er den eldste av retrieverne, men ganske sjelden i Norge.Vår hund er aktiv, selskapssyk, rolig og litt sær! Hun er veldig tålmodig og det er aldri noe mas med henne. Hun elsker å bade, leke med pinner/bamser og kose!

2 Leonberger
Dette er en stor hund, men jeg synes de er nydelige. Det er en rolig, selvsikker og livlig hunderase. Trofast mot sin eier.

3 Nova Scotia duck tolling retriever
Disse hundene er utrolig nydelige og har veldig pent ansikt. Det er Canadas nasjonalhund, men er ikke så veldig vanlig i Norge. Rasen krever mye trim, og jeg har hørt den er krevende, passer ikke for folk som ikke er så vant til hunder. Den kan være skeptisk mot fremmede og for vilter med barn.

4 Weimaraner
Stor og atletisk hund, de er veldig vakre med den sølv/grå fargen sin. De er gode jakthunder, er livlige og litt sta! Trenger mye aktivitet.

5 Husky
Dette er utrolig vakre hunder med nydelige øyne. De er selvstendige, snille og sosiale. Trenger mye mosjon.

Av forskjellige grunner har jeg vært nødt til å ta en liten ufrivillig “ferie” fra blogging og redigering. Det medførte også at jeg ikke fikk deltatt i forrige ABC-runde. Disse bildene dekker heldigvis både H og I. De er nemlig tatt på Hjelpesenteret som Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus i Oslo.. det såkalte “Kattehuset på Mosseveien”. Alle disse kattene, og mange med dem, venter på at noen kan gi dem et nytt og godt permanent hjem. Mens de venter, får de omsorg og kjærlighet fra ildsjelene som på frivillig basis driver senteret.

Visst er Hjelpesenteret langt å foretrekke for disse kattene enn å måtte klare seg på egen hånd der ute, men ingen ting kan vel måle seg med kjærligheten fra en egen familie.

Kanskje du kan forbarme deg over en eller flere av disse?

Selv kan jeg ikke ha fler katter enn de som allerede er medlemmer i familien vår. Det finnes imidlertid flere måter man kan bidra med hjelp.

For eksempel kan du fjernadoptere katter. Det koster ikke mer enn kr 50,- pr katt pr måned. Ikke store beløpet, men inntektene Hjelpesenteret får på denne måten gir mange katter den maten, omsorgen og veterinærhjelpen de ofte så sårt trenger. Selvsagt står du fritt til å betale mer enn minstebeløpet hvis du skulle ønske det.

Ellers vil Hjelpesenteret sette stor pris på å få alt fra lyspærer, tørkepapir og vaskemidler til det som er mer målrettet mot katter som mat, sand, leker, tepper osv.

Ofte får de inn hunnkatter som venter kattunger, eller som allerede har fått kullet sitt. Dermed er det ikke bare voksne katter senteret har for omplassering.

De fleste av ungene er noen koseklumper de lux, men noen kan trenge litt mer håndtering før de av egen fri vilje kryper opp i fanget ditt. Den hvite kattungen dere ser over, er en av de sistnevnte. Den setter stor pris på en skikkelig kos og lek, men trenger en smule mer håndtering for å bli trygg på å bli holdt fast.

For ildsjelene som har vakt på senteret kan det være vanskelig å få gitt alle kattene den en-til-en-tiden de fortjener. Det betyr at du også kan hjelpe ved bare å ta en tur ut dit for å kose med kattene. Slik sosialisering kan være gull verd!

Hjelpesenteret har besøk av veterinær en gang i uken. Det betyr ikke at alle kattene kan få hjelpen de trenger der og da. Noen må kjøres til og fra veterinærklinikker i Oslo-området. Dette er også en ting senteret setter stor pris på å få hjelp med.

Noen av kattene som kommer til Kattehuset hadde hatt mye bedre av å få være i et midlertidig fosterhjem i stedet. Dersom du av ulike årsaker ikke kan ha en firbent i huset på permanent basis, kan dette være en god løsning.

Som oftest er kapasiteten på Hjelpesenteret fylt til det maksimale, og dette gjør at mange katter nødvendigvis må avvises i første omgang.. uansett hvor mye de trenger til hjelp. I slike situasjoner kan man bidra veldig mye ved en kort periode å stille sitt hjem til rådighet for en hjelpeløs firbent. 

Jeg bør vel også fortelle at det ikke bare er å dra til Kattehuset og få med en av kattene hjem. Senteret er opptatt av at de alle skal få det så godt som mulig og forsikrer seg derfor om at du vil kunne gi dem en god framtid. Nesten alle er “utekatter” og det betyr at utemulighetene der du bor må være relativt trygge. Ellers må du betale en liten sum for å overta katten ferdig kastrert/sterilisert og identitetsmerket. For tiden utgjør dette beløpet kr 600,- og ligger laaaaangt under det du eventuelt hadde måttet betale for tilsvarende hos din egen veterinær.

Jeg håper dette lille innlegget kan bidra til at noen av dere finner tid og anledning til å gi en hjelpende hånd til de firbente ved Hjelpesenteret eller til dyrene som befinner seg på et tilsvarende senter i nærheten av der du bor.

På Petunias temablogg vil du finne link til flere innlegg i denne ABC-serien.

(Før markøren over bildene for EXIF-info, og klikk for å se dem i større format. NB – Alle bildene er tatt inne uten  blitz.)

Sko som både jeg og katta ville hatt glede av. Den ene kanskje mer enn den andre. Bildet er fra all4humor.

…han er altså så fiiin! Jeg er så innmari glad for at jeg har voffse – vel er det forpliktende, tidkrevende, dyrt og til tider litt pes, men alle de positive sidene veier opp for det hele. Flotteste hunden min

For det første så er jeg helt enig med Johan Golden og Atle Antonsen som i en årrekke i sine radioprogram, nå sist Misjonen, har ment at hest er kjedelig, for ja, det er det, de, den, hun, han..et eller annet..For meg er hest like underholdende som å se betong tørke.

Hest er her for å gjøre to ting, bli til mat og lim.

Photo : Brock McFadzean

At folk går man av huse for å dresse seg opp og dra på hesteveddeløp er rett og slett skremmende. Selvfølgelig hvis man har en fetish som til sier at må hive seg inn i finstasen og og putte et fuglerede på hodet, så vær så god. Men verden kan ikke være sånn. Vi kan ikke drive på hylle et dyr som er mest kjent som det som holder treplanker sammen før man slår spikeren igjennom.

Og ja, jeg vet at mange av dere som drar på disse “samlingene” er der kun for alkoholen sin skyld. Da vil jeg si at det finnes bedre måter å bli drita på. Personlig har jeg aldri tatt turen til noe som likner på et hesteslepp med alkohol, men rapportene fra de som har tatt seg bryet med å stikke på diverse races her nede i Australia er jo at det er en million mennesker og alle står i barkøen til enhver tid. Og med et to drink maximum per kjøp, så trenger man ikke være filosof Morten Harket for å skjønne at dette er bortkastet tid.

Gjør slik som majoriteten av verdens befolkning gjør, sleng på deg en fotballdrakt og stikk på din lokale pub. Kort vei til underholdingen, kort vei til baren og kort vei til toalettet når nøden blir som størst.

Det store løpet til slakteriet

Hest er og blir lim og en av 24 kjøttsorter i fårepølse. Slutt å bruk tid og penger på hester, la slakteriet heller gjøre det.

Er det rart jeg blir irritert?

Jeg har nå fått et ikon på høyre siden for dyrevennlige bloggere! Det anbefaler jeg alle som er glad i dyr til å bli med i! Det er Hilde Christina som har startet dette, og alle som ønsker å ha dette ikonet på sin blogg må ta kontakt med henne først. Hun prøver å få flere mennesker til å kutte ut produkter som er testet på dyr – noe som er utrolig bra gjort. Jeg liker mennesker som engasjerer seg og bryr seg om dyra! Jeg bruker selv ikke så mye sminke, men skal bli enda mer obs på hva jeg kjøper framover, og ekte pels vil jeg aldri gå med.
Dette er et kjempebra tiltak!!

Denne videoen er hysterisk morsom!! Jeg elsker å se artige klipp med katter og hunder, og her er mange gode samla. Jeg fikk meg en god latter!!

Publisert: 14:48

Jeg kom meg til DPS på fredag. Det var en fryktelig vanskelig time hvor veldig mye vanskelig med tatt opp, men som vanlig gråt jeg ikke. Orker ikke skrive om det… Men vi pratet blant annet om det som skjedde på torsdag og hvorfor jeg reagerer som jeg gjør i sånne situasjoner (orker ikke forklare situasjonen så ga henne en utskrift av blogginnlegget mitt, men hun vet fortsatt ikke at jeg har denne bloggen…). Vi fant ut at neste gang så skal jeg bare løpe, fordi det faktisk er det kroppen gjør seg klar til når man blir redd. Vet ikke om jeg kommer til å klare det ettersom jeg har hørt alt for mange ganger at “Du bare flykter fra problemene dine!” og at jeg bare har blitt løpt etter og blitt slengt i bakken. Orker ikke utdype mer, er så utslitt…

På slutten av timen ble jeg veid ettersom jeg har sagt at jeg har gått kraftig veldig ned i vekt. Vekta viste 55kg, men det var vist noe i veien med den så den viste for mye, men ingen viste tydeligvis hvor mye.
“Hvor høy er du?”
Jeg var borte og svarte
“1,63″
“Hva sa du?”
“163″
Men egentlig er jeg 164,5cm, men tror ikke det spiller så stor rolle egentlig, en halv 1,5cm fra eller til. Selv tror jeg forresten at jeg veier rundt 49-50kg en plass, var nemlig det jeg veide før jeg begynte på medisiner. Sa det, men da sa hun: “Du har ikke på deg 5kg med klær.” Noe jeg syntes var veldig rart ettersom hun jo før hadde sagt at vekta veide for mye. Uansett: Det er den vekta jeg skal veies med fremover så da må jeg vel forholde meg til det, selv om jeg egentlig ikke vil siden jeg ikke liker at utstyr ikke fungerer. Tenk om jeg hadde en eller annen spiseforstyrrelse hvor jeg følte meg for tykk? Da kunne jeg jo kanskje føle at jeg var enda feitere og måtte enda mer ned i vekt (men jeg vet ikke for jeg har aldri hatt det, så om noen føler seg provosert eller liknende er det ikke meningen).

Hele helga har omtrent gått med til å ligge i senga og sløve, spesielt fredag, da klarte jeg ikke å komme meg opp av senga etter DPS, det var rett og slett for vanskelig. Jeg lå der med tårer i øyene og orket ingen verdens ting. I går var omtrent likedan, men da leste jeg en del i “De gales hus” og gjorde da faktisk noe. I dag har dagen hittil vært helt lik, men jeg skal prøve å få lest noe fag og håper jeg får det til.

Føler at jeg sakte, men sikkert ikke klarer meg selv lenger… Jeg klarer for eksempel ikke få i meg mat lenger. Ikke fordi jeg vil gå ned i vekt, det er noe jeg absolutt ikke vil, jeg vil opp noen kilo. Problemet er at jeg ikke klarer å lage meg mat, til og med det å lage frokostblanding er for vanskelig om dagen. Jeg vet jeg trenger mat, men klarer ikke… Det går greit de dagene jeg er på universitetet, da får jeg i meg mat fordi jeg kjøper i kantina og jeg spiser om jeg får mat servert. Men hjemme der er ting annerledes, i stedet for å lage meg mat sitter jeg bare å utsetter og utsetter og får det aldri i meg. For eksempel spiste jeg på lørdag og fredag i alt: To glass med Cultura (vann og te har jeg drukket en del av så det fører jeg ikke opp), 2 boller, en sjokolade (sånn liten), en potetgullpose, en neve solsikkekjerner, 8 klementiner og nesten en hel tallerken med grøt. Jeg skjemmes over meg selv, det er alt for lite og jeg vet det. Og jeg vet at hvis jeg ikke får i meg nok mat blir det bare enda verre. Trøsten er nå likevel at jeg lå rett ut på ryggen de dagene uten å bevege meg nevneverdig slik at jeg heller ikke forbrente så mye.

Stemmene og den syke delen av meg sier at jeg må gå mer ned i vekt slik at neste uke når jeg veies så har jeg gått ned så mye at de legger meg inn. Jeg tenker jeg vil egentlig legges inn nå. Der lager de nemlig mat til en slik at jeg får det i meg. Problemet er bare at hvis jeg går mer ned i vekt så kanskje de fokuserer mer på vekttapet enn selve depresjonen og da får jeg kanskje dårligere hjelp. Dessuten har jeg ikke pass til kaninen min om jeg skulle bli innlagt en måned, og jeg vil ikke at han skal få lite oppmerksomhet eller sitte i bur mens jeg er borte. Å bli innlagt fungerer ikke nå, men det er kanskje den letteste løsningen og derfor den virker fristende. Det er garantert flere som trenger oppholdet mer enn meg, for nå har jeg verken skremmende hallusinasjoner eller er suicidal (selvom jeg av og til tenker det, men jeg klarer å slå det fra meg). Blir som en sa til meg: “Det er lettere å gi opp enn å fortsette”. Akkurat nå frister det mest å gi opp, ettersom jeg ikke føler at jeg kommer noen vei. Men i det lange løp vet jeg at jeg har bedre av og fortsette og bli bedre, så jeg skal kjempe med nebb og klør for å komme meg dit. På den annen side er det jo lov å ikke ha det bra hele tiden…?

Føler at det jeg har skrevet nå bare er tull og at jeg ikke klarer å få ut noe fornuftig og at dere som sikkert det sikkert ikke kommer til å skjønne noen verdens ting. Vurderer nå å skrive et helt nytt innlegg, men orker rett og slett ikke…

Stemmene maser, hodet er fult av tanker, mange flere tanker enn det som kommer frem her, husk at jeg ikke orket å skrive ned alt. Derfor det enorme fokuset på vekt og mat, som faktisk bare er en liten mikroskopisk del av alt jeg sliter med om dagen… Der var bare det som var lettest å skrive om akkurat nå… Kanskje fordi jeg har blitt påvirket av “De gales hus” hvor hovedpersonen slutter å spise? Vet ikke…

Orker ikke skrive mer… Tror jeg går å legger meg på senga igjen…

Tidligere var jeg mye inne å så på Petas hjemmeside og syntes de gjorde et så bra arbeid at jeg en gang skulle begynne å donere penger til dem. Det har jeg enda ikke fått gjort, og er i grunnen glad for det.

Mye av det PETA står for er jeg helt enig i.
Dyr skal ikke gjennomgå tester fordi vi mennesker er for feige til å stille selv.
Dyr skal ikke pines og plages.
Dyr har følelser og er vidunderlige skapninger som er like mye verdt som oss mennesker.

Grunnen til at jeg har så stor sympati for dyr, nesten større enn jeg har for medmennesker, er rett og slett fordi de ikke har noe de skulle ha sagt.
De er hjelpesløse på alle måter. Ikke kan de snakke og ikke kan de forsvare seg.

Men for en liten stund tilbake så jeg en dokumentar om PETA, der noen hadde filmet fra et av møtene dems.
Flere syke ting kom fram.
De mener nemlig det at alle dyr skal være frie, de skal ikke leve i fangenskap og derfor ikke has som kjæledyr.

Men det blir litt for mye av det gode mener nå jeg.
Hadde alle dyr vært frie, hadde nok ikke jeg satt her å skrevet dette innlegget.

Lille Pus

Hva mener du?