I stedet for å gjøre bildeanalysen på 25 bilder som skal leveres i morgen, har jeg nettopp sittet å fulgt med å chatten til en liveblogger. I løpet av den godt brukte tiden, slo det meg hvor hvor mye folk engasjerer seg i livet til noen de egentlig ikke veit hvem er. Det er for så vidt relativt latterlig.

Men jeg er jo en hyppig bloggleser selv, så jeg har kanskje ikke noe jeg skulle sagt..

Jeg blir så glad når jeg leser sånne saker som dette på BBC. Vi bor i et land som nå leder når det kommer til fordeling av kvinner og menn i yrkeslivet.

Samtidig så synes jeg det er litt skremmende at det faktisk er vi som er ledende på dette området. For situasjonen i dag er etter min mening langt fra god nok. 7 av 10 ledere er menn. Vi foretar fremdeles tradisjonelle valg.

Vi trenger flere kvinner inn i styreverv og lederposisjoner. Innvandrere har fremdeles problemer med å få relevant arbeid, vi har sett flere eksempler på at CVene deres blir ofte ekskludert allerede i første fase av ansettelsesprosessen fordi de har navn som staves annerledes eller en utdannelse fra et universitet i Kabul fremfor det kjente, kjære NTNU eller Blindern.

Personalpsykologisk forskning påviser at vi helst bare vil ansette til de typer mennesker som likner på oss selv. En dårlig forutsetning for likestilling, med andre ord.

Jeg tror vi er på rett vei, men vi må nok fortsette å kvotere. Kvotere helt frem til vi har godt nok grunnlag for en varig holdningsendring som faktisk gir oss like forutsetninger. Det er kanskje bare en illusjon at noe sånt kan oppnås, men la oss i det minste prøve.

På foreldrerett.no kan man lese et fiktivt fremtidsintervju med “Eiliv” som liksom har vokst opp uten en far, han er sønn av en lesbisk kvinne og ble unnfanget ved inseminasjon. I foreldrerett.no sin verden medfører dette at han er en “inseminasjonsunge” og mobbeoffer.

Egentlig er jeg redd at jeg tar grupper som foreldrerett for alvorlig. Men det slår meg at foreldregruppen, i stedet for å spørre om hva det gjør med en unge å vokse opp med lesbisk mor og ukjent far, burde spørre seg selv: hva gjør mine holdninger med mine egne barn?

Det ligger ikke i barns natur å se forskjell på hudfarge for så å tenke at “hei, her er noe unormalt.” Barn læres til å tro at det er forskjell på folk, og et sted må dette komme fra. Jeg har hørt barn gjenta foreldres rasistiske holdninger, begrunne at de ikke vil leke med de forskjellige på grunn av at “pappa sa det jo, og da er det sånn.” Hva om de ikke hadde hørt pappaen si det? Ville de da tenkt over det?

Jeg ser ingen grunn til å tro at det skal være annerledes med holdninger rundt homofili. Fremdeles er det slik at noen mener dette er unaturlig, og mange av dem begrunner sitt standpunkt i diverse religioner. Andre har ingen spesiell begrunnelse, annet enn frykt for det ukjente og en snever definisjon av “normal.” Det som er felles for disse menneskene er at de ikke er redde for å rope ut hva de mener.

Slik jeg ser det, skaper foreldrerett.no sitt eget problem, og de vil også skape grunnlag for fremtidig mobbing om de viderefører og forsøker å avlære sine holdninger.

Som Arne Johan Vetlesen skrev i en artikkel i Morgenbladet:

Vi trenger ikke lære noe nytt for å tåle hverandres forskjellighet, enn si vår egen. Vi trenger isteden å nekte å bli avlært vår medfødte fargeblindhet.

“Det første bud: det finnes ingen guder utenom Herren Gud.” Jeg var ca syv år, koret het Korissimo og vi sang så fint, så. Jeg tror jeg var utkledd som en kanin.

På grunn av den sangen kan jeg de ti bud. Som med så mange andre kristne greier; fadervår, trosbekjennelsen, diverse bibelvers. Barnelæren skal virkelig ikke undervurderes. Jeg lærte også at man kommer til helvete, lærer man det tør man egentlig ikke annet enn å tro.

For å sitere broren min: “Jeg er ganske lei av Gud og Jesus og de.” Jeg er også lei av å bli belært om hva som er den riktige vei, synd og sang. Ikke minst er jeg lei av det jeg desverre synes er de kristnes tydeligste karakteristika: dobbeltmoralen.

I følge Bibeltilhengernes enkle budskap kommer jeg til helvete, jeg er jo ikke kristen. Alt håp er ute, jeg tror jo ikke på noe! Hvorfor skal Bibelens Gud ha rett til å dømme meg, som har tatt et bevisst valg om hva jeg tror på og hva jeg ikke aksepterer? Hvorfor skal det være så sort/hvitt? Hva skjedde med nestekjærligheten? Det er vel best å droppe den frem til man har skremt flest mulig inn i kirkens rekker.

Jeg kan ikke tro på en Gud som har misjonærer i sine rekker, som gjennom historien har latt så mye ondskap finne sted i hans navn, hvis tilhengere dømmer sine medmennesker over en lav terskel, og som ikke har rom for alle.

Jesus dømte ikke den homofile, tyven, eller hora. Han dømte de rike og mektige, de som ikke tenkte på andre enn seg selv. I dag gjør kirken omvendt. Kan dere forsvare det?

Det blir for enkelt å si at kristendommen er rettferdig fordi alle har anledning til å bli kristne. For om du skal bli det, krever det enten at du er jævlig tøff og takler konservative dommere, eller at du gir opp noe av det du tror på og er.

_______

Jeg vet jeg generaliserer her. Med “de kristne” regner jeg hovedsakelige konservative krefter, de som tror de har rett til å dømme, de som tror de vet best. En alt for stor andel, med andre ord.

Jeg slipper ut tre ganger mer CO2 enn én kineser. Det gjør du også. Sånn i gjennomsnitt i alle fall.

Global oppvarming er ikke lenger til diskusjon, den er et faktum. Og den går raskere enn noensinne.

-Pål Prestrud, CICERO

Jeg er lei av tvilerne. Ja, jeg anerkjenner viktigheten av å sanke informasjon fra et bredest mulig utvalg. Jeg vil gjerne høre de spede røsters som mener noe annet enn “alle andre”. Men i dag er vi vitne økosystemer i endring, oppvarming i alle deler av jordsystemet, økende hyppighet av hetebølger i områder som allerede er varme. Forskerne kaller det ekstremverdier. Jeg synes det er skremmende.

“Men, naturlige svingninger!”, sier de. “Blablablaa…” hører jeg.

Det er klart det finnes usikkerhetsmomenter. Det gjør det da alltid. Beregning av befolkningsvekst, naturens begrensinger i opptak av CO2, konsentrasjoner i atmosfæren, osv. Men det er også klart at det finnes sikre momenter. Deriblant menneskets bidrag.

Om det bare er naturlige faktorer (alt annet enn mennesket og våre dupeditter) som er av betydning for global temperatur skulle vi i denne periode hatt en nedkjøling av verden. Det motsatte av nedkjøling er oppvarming. Wops, det er visst det motsatte som finner sted. Global oppvarming, ekstremverdier, de er altså menneskeskapte.

Det er ikke særlig vits å betvile det lenger. Men det er klart, for dem som kun vil ha det komfortabelt er det en hvilepute å tenke at “hva jeg gjør betyr ikke noe i den store sammenheng”. Enn om alle tenkte sånn.

Ja, jeg er en idealist. Jeg kan ikke noe for det.

For en voldtekt koster nemlig bare 220 Linden dollars.

Jeg fullførte i går boken “The Cult of the Amateur” av Andrew Keen, og kjenner litt på ironien av å skrive om den i bloggen.

Det er i Second Life Linden dollars brukes. Med dem kan man kjøpe mat, forsikring, ja til og med og voldtekt om du foretrekker det.

Men det er jo bare et spill. Et spill så omfattende at det er mulig å leve der, i stedet for å leve i den verden hvor majoriteten av oss fortsatt befinner seg.

Det er kanskje bra at voldtekt kan leves ut i en virtuell verden, kanskje noen gjør det der i stedet for i virkeligheten. Men på en annen side: hva gjør slike muligheter med mennesker? Hvordan påvirkes tankesett og holdninger? Hva skjer med skillet mellom virkelig/virtuell?

De færreste kan gjøre annet enn å synse. Og forskningen på området er dyster, eksempelvis Susan Greenfield og hennes funn på området. Hennes forskning indikerer at våre hjerner påvirkes av den digitale verden. Web 2.0 generasjonen vil for eksempel være i bedre stand til å se virkelige voldelige hendelser – samtidig vil de ha vanskeligheter med forhandlinger og kompromiss, og mangle empati.

Jeg synes “The Cult of the Amateur” til tider er skremselspropaganda, spesielt når det gjelder musikkindustrien. Det kan virke som Andrew Keen hadde et svært personlig forhold til Tower Records, og fortsatt griner litt for at det ble nedlagt. Mer skremmende enn utviklingen i musikkindustrien er tanken på hva Web 2.0 gjør med _oss_. Og ikke minst: med media, virkeligheten.

It (Web 2.0) seduces us into acting our most deviant instincts and allows us to succumb to our most destructive vices. And it is corroding and corrupting the values we share as a nation.

The Cult of the Amateur anbefales. I en blogg.

Tabloid handlet i går om jakt. På dyr. Ja – den der som finner sted hver eneste høst, vet du.

I går ble to sivile drept i Mogadishu i kamper mellom statlige tropper og islamister. Fire av fem i Zimbabwe lever under fattigdomsgrensen, og rebellgrupper i Darfur varsler om brudd i fredsforhandlinger. Darfur, hvor det per dags dato foregår et folkemord.

Sånn ellers har godeste Bush begynt å bruke skremmende mye tid på å snakke om Iran, med en retorikk som har svært mye til felles med den vi bevitnet i 2003 (har vi glemt det allerede?!). Flere tusen mennesker har blitt drept i Afghanistan dette året. Ja, senest i går fant store kamper sted.

For ikke å glemme Irak. Landet som Bush for bare noen dager siden snakket om som en suksess, et sted hvor deres strategi virker. Det var selvsagt derfor han sendte enda 4 000 soldater dit…

Og som sagt. I går handlet Tabloid altså om jakt. Om dyrs følelser, deres redsel og lengsel. Tabloid som et eksempel på norske mediers prioritering.

Jeg bare nevner det.

Minst!

En nødvendig motreaksjon på pastor Torps konservative bevegelse.

Si ja!

Vi bør bli fler enn dem.

Kjønnskvotering er handler om å snu tankegang, det skjer ikke så lenge menn får styre alene.

Kjære Aarebrot, jeg har noen tanker knyttet til ditt primitive utspill.

To tanker i hodet samtidig, hørt om det? (Det blir nesten multi-tasking, ooh!) Det er fullt mulig å kjempe for eksempel for afrikanske kvinner, samtidig som man fokuserer på bedring av posisjon i eget land.

Av erfaring vet jeg også hvordan det er å være jente og skulle jobbe på gulvet i en avdeling hvor 98% er menn. De arbeider med oppgaver de ikke trenger å bruke hjernen for å utføre, dermed får de mer tid til å lytte til diverse kroppsdeler.

(jeg vil ha alle kvinner, alle kvinner vil ha meg…)–>

“Jenter vil ikke ha drittjobber”, skriver Aarebrot. Begrepet drittjobb brukes litt vel relativt her, for vil menn ha bokstavelige drittjobber? Om oljearbeid er en drittjobb, er i alle fall bleieskift det.

Det er ikke mange som begynner “på gølvet” og går gradene derfra. Hvilke arbeidsoppgaver man får avhenger av utdannelse, den er basis for hvor langt man kan komme og hvor man begynner i hierarkiet.

Det er som med fjellklatring, menn buser frem på gammeldags (“fysisk styrke – avgjørende”) måte og vil møte problemer ettersom kvinner nå begynner å kunne sin teknikk. Nei -det er ikke snakk om å hoppe til sengs med riktig person.

Det handler om å lære seg å klatre, arbeide, på best mulig måte. Til slutt avhenger det ikke lenger av kjønn. Og det må jo være målet.

Frp vil styrke lokaldemokratiet og la lokalbefolkning velge egen politisjef.

Godeste Stalleland mener en sånn ordning er “spennende” og sier videre at man uansett risikerer litt av hvert i et demokrati.Han er bekymret for politiets ressurssituasjon (som om dette forslaget vil bedre den?!). Samtidig mener han at man må prioritere vinnings/hverdagskriminalitet, og at andre saker må nedprioriteres for å få dette til.

Det er jo klart, folk flest lar seg vel ikke påvirke av store narkotikaligaer og trafficking, de er mer opptatt av at noen har stjålet bilstereoen deres.

Drømmesituasjonen! Staut sheriff og fanger som i det minste ikke har det bedre enn folk flest.

Scenario: Tonje og Gustav sitter i sofaen med hver sin pc på fanget. Den ene spiller WOW, den andre er dypt engasjert i Stortingsquizen. Tid for nerdy-quality-time!

For et par dager siden oppdaget jeg nemlig _Stortingsquizen_. Ryktet om den spredde jeg selvfølgelig videre til mine venner og kjente, for dette kan man virkelig ikke gå glipp av. I alle fall ikke vi som er statsvitenskapsnerder.

Det ble jo selvfølgelig konkurranse om å komme høyest mulig på highscore-listene. Og jeg må innrømme at jeg satt lenge for å slå mr. Jørgen himself. Det ble omsider oppnådd , men i dag hadde han faktisk slått meg igjen.

Saksopplysning: Se bildet nedenfor. 31 av 50 plasser på highscore-listen historisk sal tilhører Jørgen. Generelt sett har han svært mange listeplasseringer. Det krevde øvelse å slå meg, skjønner jeg?

http://quiz.tinget.no

Viel glück!

WOW

- men ikke som i “waaaoo.”

Her er det nemlig World of Warcraft det skal dreie seg om. Et multi-user-online-ett-eller-annet-spill, hvor man for eksempel må fly i en halv time.

WOW – en av de tingene jeg virkelig _ikke_ har peiling på.

Men! Jeg har overhørt litt WOW-spilling i det siste. Og for en totalt utenforstående kan det være underholdning. Viktige ingredienser: en dose fantasi og litt ironi for smakens skyld.

“Æ har gjort den questen, men det var med en annen character,” klinger det på breitt trøndersk. Den andre parten svarer med “hm. jaah. hmm…” Lyder som kanskje kjennetegner en skrantende forståelse?

“Æ æ dø. For tusende gang! Det æ ingen som redde mæ, typisk. ” Hørt en del ganger her i stuen..

I en annen sammenheng sier den ene “we’re already killing things, soo..” noe som får den andre til å innse at “okay, I’ll wait, then.” Til tider snakker man nemlig bare engelsk. “I was a bad, bad, boy.” Ooh!

Det jeg faktisk kan like med WOW er at man kan velge å være tøff krigerdame med utseendet i behold. Det jeg for eksempel ikke liker er ting i samme sjanger som bildet nedenfor.

Jaok. Jeg er kanskje ikke så krevende på underholdningsfronten for tiden. Men er ikke det bra, da?

“Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?”

En av bøkene jeg har lest i det siste, og som gjorde solid inntrykk. Mens jeg holdt på med denne var jeg betatt, lei meg, frustrert og rett og slett litt sinna. Trodde dette var en “lett” bok når jeg begynte, så feil er det visst mulig å ta. Alvoret tyngdet, men Johan Harstad er dyktig og har en skrivestil og fortellerteknikk som passet perfekt. Traff meg ca midt i hjertet. Boka var blant dem jeg kommer til å ha i bakhodet i lang tid fremover.

“Det var en produksjon som til og med gjorde meningsløsheten forlegen.”

-Hovedpersons kommentar til det å produsere tresauer i en nedlagt fabrikk på Færøyene. En fabrikk ombygd til institusjon for dem som ikke riktig enda føler seg klare for å sette seg inn i et samfunn som ikke er omsluttet av trygge betongvegger, og som består av så alt for mange mennesker. Eller for dem som har møtt veggen. Skikkelig.

Jeg er allergisk, jeg får vondt, jeg takler det ikke. Ikke i det hele tatt, ikke på noen måte, i absolutt ingen grad. Jeg er redd de formerer seg, de blir flere. Ta tre -betal for en halv, på Hennes & Mauritz. Batteri er nok ikke inkludert, så vi får håpe de går tom for strøm eller utrydder seg selv.

Hva får noen til å ville fremstå som totalt hjernedøde, oppmerksomhetsstyke, patetiske plastikkjenter? “Hei, jeg er egentlig bare et skall, bak øynene mine er det et stort hulerom og akkruat nå er jeg klar for så mange rusbrus du er villig til å spandere på meg, om jeg får mange nok så danzzer jeg og synger sangene jeg har skrevet, for de er så brrra lizzm!” Du vet sånne påskeegg som man blåser ut innholdet av, og maler utenpå..?

Rusbrusjenter. Heslig.

“..neste gang går jeg på BI-kjelleren” snerret den blonde, meget sure og ikke minst ufyselig fulle jenta til meg når hun fikk vite at vi ikke hadde mer rusbrus igjen -og jeg sa at den tjenesten måtte hun gjerne gjøre oss. Hun gikk.

Denne episoden fikk meg til å tenke litt på hva slags mennesker jeg så alt for ofte observerer som går på BI. Jeg skulle virkelig ikke ønske det var sånn, men det er noe med BI-elever og deres tendens til å betale seg til ting. Som vi også snakket om i dag; en overraskende stor del av jentene der er glamour-modeller… Og hva krever det? Jo- litt silikon og diverse bleking av hår, for ikke å glemme hva annet man kan oppnå med litt narkose og en kniv. Og ikke minst vilje til å betale for dette.Vi får virkelig ikke håpe gjengen i Nydalen etter hvert greier å kjøpe seg makt. Synd at for mange av dem kan si “jæ tar over etter pappa lizzm”.

(og ja, jeg vet at noen normale går på BI. Jeg kjenner et par stykker i alle fall)