ensretting « WordPress.com Tag Feed

David mot Goliat

Vidd — Mon, 11 May 2009 16:59:04 +0000

Som David mot Goliat
palestinske steiner mot Barak og Sharon
URO

Pressas samfunnsrolle er å avdekke og ikkje bidra til å skjule.
Kjetil Haanes 2007-12-05
styreleiar i Norsk Presseforbund
nestleiar i Norsk Journalistlag (NJ)

Det er ikke mye han har å slå i bordet med, David Ray Griffin, når han kommer til Oslo og Litteraturhuset torsdag. Alt professoren bærer på er sannheten. De andre – media og politikerne – har makten, bukta og begge endene. Om de anser ham som for truende, kan de bare holde seg vekke, boikotte ham eller fabrikere enda flere giftige løgner om David, 9/11 Truth-bevegelsen og det vi står for.

Den vanligste strategien i forhold til David Ray Griffin er å ignorere ham helt og holdent. Det gjorde de under pressekonferansen i Kristiansand for to år siden, selv om NRK radio visstnok har opptak av Griffins foredrag.

Ser vi bort fra at makten ikke ønsker å ta innover seg det som bevegelsen for sannhet etter 11. september har på hjertet, er det rimelig klart at kronargumentene våre er sterke som stål:

Bush-administrasjonen var en forbrytersk bande av løgnere.
Deler av WTC7-kollapsen foregikk i fritt fall, noe som utelukker andre forklaringer enn spengning.
Forskere har publisert funnene av nanosprengstoff i ruinstøvet etter Tvillingtårnene i et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift.

David Ray Griffin har samlet de aller klareste bevisene for at Bush-administrasjonen løy om 9/11 i en rekke bøker, bl.a The New Pearl Harbor, The 9/11 Commission Report : Omissions and Distortions og Debunking 9/11 Debunking. Bøkene er så godt som fullstendig ignorert i norske massemedier, til tross for at de er grundige, lettleste og ytterst velskrevne. Det de beviser er at Bush-administrasjonen var uærlig i sine umiddelbare forklaringer av det som skjedde 11. september og hvem som sto bak, samt i de senere rapportene og «uavhengige» granskningene.

Norske massemedier har hele tiden – faktisk – opptrådd 100% Bush-lojalt og Bush-dogmatisk i forhold til de offisielle forklaringene og teoriene om 9/11. Det spiller heller ingen rolle om avisen vi snakker om heter Fremskritt eller Klassekampen. Når det gjelder 9/11 har vi en unison Nasjonal Samling. Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen sier det enklest og klarest, senest søndag 10. mai 2009:

«Ja, de hos oss som følger dette, har ikke noe tro på disse teoriene. Oversender innlegget til debattredaksjonen.»

Vi vet også så altfor godt hva debattredaksjonen gjør med slike innspill: Den opplyser høflig om at Klassekampen daglig mottar en rekke kronikker og leserinnlegg, noe som for 9/11-skeptiske skribenter med nødvendighet innebærer at ordene ikke kan komme på trykk. Den eneste logiske konsekvensen av dette må være at vi – for å komme på trykk i Klassekampen – må oppfordre alle andre i Norge til å slutte å sende inn tekster til debattredaksjonen. Noe som selvsagt blir helt absurd.

Det er denne Bush-lojale eller zionistiske kjempen David er oppimot. Det er lite annet vi kan gjøre enn å fortsette å slenge steiner mot Goliat. Han faller i alle fall i myten.

Journaliststyrt folkemening?

raagraaum — Sun, 22 Feb 2009 11:20:16 +0000

I bloggen Sosialdemokraten har nest siste innlegg fra Bjørn Jarle Rødberg-Larsen ført til en serie s

Mediaeventyr

skyggen — Thu, 27 Mar 2008 21:30:47 +0000

I mange år har norsk venstreside forkrøplet samfunnet med utspekulert hatstemplingsjournalistikk. En stor del av norsk presse har som hovedanliggende å distribuere antipati og sympati.

Hovedhensikten blir der å distribuere emosjoner, felle dommer, styre antipati og sympati- og dermed utøve makt. En stor del av media i Norge er full av fordommer. Årsaken er at media reflekterer eiernes politiske interesser, påvirkning av sittende regjernings innflytelse og fortjenestemotivet.

Sympatien deles ut til de som media er enig med. De fremstilles gjerne som uskyldige ofre for dem man er uenige med. Antipatien deles ut til de media er uenige med og ikke har de politisk korrekte oppfatningene. For å bekjempe meningsmotstandere best mulig, brukes emosjonelt ladede beskrivelser og spekulasjoner fremfor fakta. Noen media har langt på vei forlatt sine tidligere mål om sannferdig journalistikk og formidling av nyheter. I steder har de blitt formidlere av eventyr, kulturtrender og motemeninger. Kilder kontrolleres ofte ikke, de skiller klinten fra hveten og trykker klinten.

Ensretting
Lovpriser pluralistisk norsk kultur, men vil ha

* EN kringkastingsorganisasjon styrt av staten og ingen andre,
* EN skole og ingen private skoler,
* EN statskirke og ingen frikirker.

Valgfrihet vil sosialist-partiene ikke ha dersom den ikke passer deres fanatiske maktutøvelse.

Minoriteter tolereres kun i den grad de har samme oppfatning eller motstandere som media har, ellers ikke.

Pressestøtte
gis med begrunnelse i å opprettholde mangfoldet i norsk presse og dermed grunnlaget for at ytringsfrihet og at alle partier skal kunne komme til orde.

Den påståtte motivasjonen stemmer ikke med hvordan reglene og praksis for pressestøtte. Den har ikke normale inntakskriterier, og like tildelingskriterier i forhold til opplag og avistype. Resultatet er at – noen får lite elller ingen pressestøtte, andre med politisk korrekte meninger får uforholdsmessig mye.

Slik sett virker pressestøtten konkurransevridende til fordel for politisk korrekte media. Derfor burde ESA-domstolen ta tak i dette.

Maktmål for media
Men tilbake til journalistikken som lider av den gamle sosialistsyken.

Folk skal lære å tenke på kommando, føle på kommando, og ha de politisk korrekte holdningene. Det var det som var vitsen med det tidligere kringkastingsmonopolet. En stat, en kringkasting, en skole og en statskirke. La ikke folk få smaken på frihet.

Slik sett er sosialistene interessert i å opprette “Tankepoliti” i ren 1984-stil. Den motbydelige hatstemplingsjournalistikken (slander) er fremste våpen.