Som tilhenger av uoffisielle tverrfaglige kollokvier (tverrfaglighet er muligens oppskrytt for visse teoretikere, men jeg er down med sjangerblanding), liker jeg å høre på andres innspill. Her om dagen kom en skarp kvinne jeg kjenner med følgende observasjon: Voldtektsscener i film og på TV er som generell regel, uspiselige. Scener som skal fremstille det trolig verste noen kan oppleve ender oftest i sensuelle sekvenser som i bunn og grunn er laget for å virke opphissende. Som for eksempel i Requiem for a Dream (forøvrig en relativt oppskrytt film i mine øyne). Hvor enn forjævlig historien er, filmes kvinnenes krenkelser som om det var en pornofilm. Det slo meg at jeg også ser bort under slike scener. Voldtekt blir til sex. Jeg blir dårlig.

Jeg skulle finne et illustrasjonsfoto til dette innlegget, men jeg ble utrolig kvalm mens jeg letet. Det er nok like greit at vi dropper det.