En liten rapport fra Tempelgruppa i går. Vi visste ikke helt hva som skulle foregå, siden Trine kun har fått inspirasjon til at dette er et arbeid som kan startes energetisk nå, i forbindelse med det fysiske tempelet hun (vi) ønsker å bygge.

For ett års tid siden fikk hun en visjon om å reise et tempel på 12 meter, med 8 sider, og 7 vinduer. I pustende naturmaterialer (halm). Da hun talte om sin idé i tidligere Esoterisk Forum Vestfold kjente jeg “yes” inni meg, “dét skal jeg være med på”.

Tempelet skal være som et slags alternativt gudshus – ikke som en kirke hvor man tilber en gud via presten for å oppnå frelse, men et Gudshus for lysarbeidere/disipler, hvor man ber for menneskeheten og bedriver indre og ytre tjenestearbeid for Hierarkiet og Broderskapet. Bruke kropp, bevegelse, lyd og rytme for å legge manifesterende kraft i arbeidet.

Vi ønsket derfor å danne denne Tempelgruppen i Sjelshuset, vårt allerede manifesterte spirituelle fellesskap, for å komme videre i prosessen. Det har alt vært et møte med denne gruppen tidligere, som jeg ikke fikk vært med på (hadde nettopp kommet fra Bergen og var utkjørt), men jeg har hele tiden visst at jeg skal være med i denne gruppen, og også at jeg skal bidra til å reise dette tempelet.

På det forrige møtet var de tre stykker, men de fant egentlig ingen felles retning. Alle hadde forskellige tanker og forestillinger om hva slags tempel dette skulle være. Èn ønsket å reise et tempel for seg selv, og ønsket ikke noe samarbeid med Hierarkiet. En annen ville ha et eterisk tempel som kunne være med på arbeidsplassen, ut i hverdagen. Altså ikke kompatible intensjoner overhodet.

Det kom bare tre stykker i går, Trine, Mona (jeg hadde ikke møtt henne før) og jeg. Mona resonnerer overhodet IKKE med de esoteriske begrepene, så vi har måttet omgå å påkalle Hierarkiet, Shamballa og Det store hvite broder/søsterskap. En utfordring for Trine og meg selv, som er “godt innbakt” i den tradisjonen, men man må jo møte s ine medmennesker på halvveien av og til. I bunn og grunn er det jo de samme kreftene vi arbeider med, vi bare tillegger de andre ord og navn. Vi kaller derfor på Gud som er Alt, Kraftkilden, Lysets oppstegne mestre, erkeenglene og naturdevaene som samarbeidspartnere og hjelpere i stedet. De som fra de indre verdener skal bidra i vårt jordiske arbeid får nok beskjed om det uansett

Og det var en helt annen dedikasjon i denne nye gruppeenergien, fortalte Trine. Siden alt arbeid starter med å skape en retning. ville vi prøve å finne felles forankringspunkter. Vi tunet oss inn, Trine guidet. Koblet oss på Hierarkiet og videre oppover. Holdt oss åpne for inspirasjon.

Jeg hadde en energiutladning underveis, føttene mine dirret og ristet. Jeg ble kjempetung i kroppen, og hodet skakket til venstresiden. Følte jeg ble dratt ned fra universets stjernehimmel mot jorden, og forsvant dypt inn i den. Kom i direkte kontakt med Moder Jords energi. Veldig fysisk, tung, moderlig (moder, mater, materie) og intenst sterk og gjennomsyret av kjærlighet. Det prikker i hodet og pannen når jeg skriver dette. Fikk veldig klart energibudskap om at Gaia er takknemlig for det arbeidet som skal i gang, og hun vil hjelpe oss med sine naturvesner.

Vi klarte som ny gruppe å finne ti punkter som vi var enige om, med tanke på hva vi føler er riktige steg for tempelbygging, og hvordan det skal foregå! Det vil bli mye fokus på å kontakte naturens devaer for å bygge opp tempelets form. Først nedfelles fra Lyset til det eteriske plan, og deretter skal tempelet bygges med fysisk håndkraft og vår egen svette. Mulig det vil bli portalåpninger for å frigjøre koder og gammel (feminin?) visdom som ligger begravet i jorda fra gamle sivilisasjoner. Konkret healingsarbeid for Gaia.

Ingen av oss vet foreløpig hvordan dette skal foregå. Mona fikk inn ordene “tillit” og “oppmerksomhet”. Vi tolket det som om at vi skal være oppmerksomme på det som kommer til oss av veiledning, og ha tillit til prosessen, slik at vi vil bli vist hvordan disse frigjøringene skal skje, når tiden er inne. Jeg har en følelse av at jeg VET noe mer i mitt indre enn jeg er i kontakt med per dags dato. Føler også at det er noe i min paganistiske bakgrunn som kan brukes på å skape nye ritualer tilpasset den nye tiden. Gleder meg til å tune dypere inn på dette.

Vi ble hjulpet i rett retning av Lysets mestre, det følte vi alle sammen som sannhet ved bekreftende gåsehud på armer, prikkinger i hodet og grøss nedover ryggen. Trampeklapp og jubelrop “der oppe”. Så det virker som om det nå har satt seg en indre kjerne, og vi vil magnetisk tiltrekke oss flere samarbeidspartnere etterhvert som vi legger energi i prosjektet. Om du vil lese mer om vår felles visjon har Trine lagt ut våre intensjoner og idéer fra i går på den private hjemmesiden hennes.

Veldig inspirert Balanse i dag, jeg ser sirkler i min fortid som møter potensialer og sluttes og gjenoppstår med nye muligheter. Og jeg må si, jeg er SÅ god på å manifestere om dagen! Forrige dag at jeg beklaget jeg meg over at jeg savner det holistiske aspektet i mitt åndelige arbeid, kombinert med naturvern? Plutselig sitter jeg i en gruppe som vil bidra med nettopp dette stykke arbeid.

Takknemlig ja

I forbindelse med datoen med hellig tall 09.09.09 følte leder i Vestfold spirituelle fellesskap seg inspirert til å avholde en lysseremoni.

Vi samlet oss kl 20 på Slottsfjellet i skumringen. Mange kjente kom, både fra Esoterisk forum og det alternative miljøet i Tønsberg. En i healinggruppen vår hadde tatt turen helt fra Langesund! Hilste på en del nye folk også, og jeg delte ut noen av de spitter nye brosjyrer fra VSF-senteret.

Til og med den eksterne familien min var representert, i form av mammas kusine Anne Bente, som tilbyr latteryoga. Det viste seg at hun er bestemor til mitt favorittbarn i barnehagen der jeg jobbet i vår. Tydelig at genene våre gjenkjente hverandre, selv om de er nokså utspedd på dette punktet.

Sola gikk ned, vi tente lys som markerte en sekstagget stjerne (for Mesterne) og punktene i merkaba. Jeg talte 33 fremmøtte. Et par stykker gikk rundt og trommet for å etablere sirkelen. Vi tok kontakt med den lokale Deva, som har sitt innstrømningspunkt nettopp her på fjellet. Deretter påkalte vi erkeenglene, og intonerte vokalene for deres korresponderende fire himmelretninger.

Åpnet en lysportal i vår midte, og inviterte mestre og guider til å hjelpe oss med å nedtransformere lys. Vi brukte mye tid på å få denne kanalen åpen og flytende. Visualiserte at stjernen i midten begynte å rotere, bli til pyramideformer, og bli tredimensjonal. Som en roterende merkabah i sentrum av vår sirkel. Brukte denne til å spre lyset videre utover og innover i jorden. Flott tjenestearbeid!

Til slutt fremsa vi Den store invokasjonen, og intonerte OM tre ganger.

På dette tidspunkt hadde sola gått ned og mørket senket seg. Noen stjerner var kommet frem på himmelen, og alle de fine folkene var forbundet i et fellesskap. Det ble etterhvert ganske kaldt, så vi samlet oss rundt sirkelen med fakler. Herlig, en forsmak av den nye tidens enhetsfølelse syns jeg.

Bilde: Mario Duguay

Tidligere har jeg vært anonymiteten selv; med skjult nummer, hemmelig adresse og konsekvent bruk av nick og avatar på internett. Jeg har jobbet knallhardt med mitt eget mot, min kraft til å stå for den jeg er og det jeg tror på i all offentlighet.

Mange indre dialoger, mye frykt, og god del tvil og potensielt dramatiske hendelser fra mitt ego av typen “Kan lille jeg klare dette? Hva kommer De Andre til å si?” har kvernet rundt i hodet mitt. Jeg har kjørt svimlende mange runder på fryktkarusellen! Heldigvis gjør jeg ikke dette mutters aleine.

I utgangspunktet var styret i Esoterisk forum Vestfold kun på utkikk etter nye lokaler, da de i Sandefjord ikke helt passet oss lenger. Vi følte at stedet ikke lenger rommet de energiene vi jobber med. Nye eiere, samt en kontaktperson som er håpløs å få tak i. Under Alternativmessa på Eik i mars fikk vi begge sterk inspirasjon på at vi ønsket oss til Tønsberg. Begge to er opprinnelig herfra også, men nå bosatt langt utpå landet midt i hjertet av Vestfold. Vi har hatt en del følere ute med tanke på å skaffe nye lokaler, og var på en visning i Storgata. Dette bortfalt da eier ikke kunne sitte med stedet lenger pga lite besøk, men var et skritt i riktig retning fordi vi fikk fortgang i manifesteringsprosessen ved å bekrefte vår intensjon.

Under forrige lystjeneste ramlet “Villa Møllebakken” ned i hodet mitt, og Trine fulgte opp med handling. Er vi ikke en strålende atrologisk kombinasjon: en fremadstormende Vær som kreativ igangsetter og en perfeksjonistisk Jomfru som følger opp detaljene? Kun få dager etter var vi på visning i den gamle, ærverdige bygningen. Faktisk var det tidligere biblioteket i byen, og jeg husker jeg var der på eventyrstund som lita jentunge. Ingen av oss var vel egentlig klar over at vi skulle starte opp et alternativt senter da vi gikk inn i huset, men for å få det til å gå rundt økonomisk er vi nødt til å kjøre i stor stil:

Sammen med Trine (leder i Esoterisk forum Vestfold) og kursleder Øystein Eide har jeg tatt initiativ til å starte et alternativt senter i min hjemby Tønsberg. Det gamle biblioteket i byen, “Villa Møllebakken”, vil bli åsted for den nye foreningen som vi ønsker å kalle Vestfold spirituelle fellesskap.

Etter at vi var på visning av de nye lokalene nå på tirsdag fikk jeg et tilbud av Øystein om gratis healingsterapi for en av hans studenter. Jeg skulle være klient under en eksamen. Denne timen var i går, og jeg fikk blant annet jobbet masse med min frykt for å stå fram i det offentlige. Fikk også en reell dose med påfyll av lys, hjelp fra Maria Magdalena og masse innstrømning fra de indre verdener.

Hadde et svært konstruktiv møte med Trine seinere på kvelden, hvor vi fikk lagt på plass mye av det vi ønsker å gjøre for fellesskapet. Dette blir en slags øvelse i tempelbyggingen som vi skal i gang med på sikt. Vi er begge preget av bemerkelsesverdig lite frykt eller magevondt i denne forbindelse, så vi blir hjulpet på vei, det er helt klart. Jeg kjenner en stor ro rundt det hele, og sover godt om natta.

Det skumleste var avgjort å sende ut mail med bønn om donasjoner til alle mine kontakter på epost. Egen gruppe på Facebook har jeg også laget, og jeg har informert samtlige nettsteder jeg frekventerer om planene. Rubbel og bit av kjente og ukjente i min omgangskrets er nå informert om mine planer og hva jeg driver med på fritida, så nå er det ingen vei tilbake – jeg er herved en offentlig person.

Velkommen til Vestfold spirituelle fellesskap!

Bilde: Mario Duguay

Tidligere har jeg vært anonymiteten selv; med skjult nummer, hemmelig adresse og konsekvent bruk av nick og avatar på internett. Jeg har jobbet knallhardt med mitt eget mot, min kraft til å stå for den jeg er og det jeg tror på i all offentlighet.

Mange indre dialoger, mye frykt, og god del tvil og potensielt dramatiske hendelser fra mitt ego av typen “Kan lille jeg klare dette? Hva kommer De Andre til å si?” har kvernet rundt i hodet mitt. Jeg har kjørt svimlende mange runder på fryktkarusellen! Heldigvis gjør jeg ikke dette mutters aleine.

I utgangspunktet var styret i Esoterisk forum Vestfold kun på utkikk etter nye lokaler, da de i Sandefjord ikke helt passet oss lenger. Vi følte at stedet ikke lenger rommet de energiene vi jobber med. Nye eiere, samt en kontaktperson som er håpløs å få tak i. Under Alternativmessa på Eik i mars fikk vi begge sterk inspirasjon på at vi ønsket oss til Tønsberg. Begge to er opprinnelig herfra også, men nå bosatt langt utpå landet midt i hjertet av Vestfold. Vi har hatt en del følere ute med tanke på å skaffe nye lokaler, og var på en visning i Storgata. Dette bortfalt da eier ikke kunne sitte med stedet lenger pga lite besøk, men var et skritt i riktig retning fordi vi fikk fortgang i manifesteringsprosessen ved å bekrefte vår intensjon.

Under forrige lystjeneste ramlet “Villa Møllebakken” ned i hodet mitt, og Trine fulgte opp med handling. Er vi ikke en strålende atrologisk kombinasjon: en fremadstormende Vær som kreativ igangsetter og en perfeksjonistisk Jomfru som følger opp detaljene ? Kun få dager etter var vi på visning i den gamle, ærverdige bygningen. Faktisk var det tidligere biblioteket i byen, og jeg husker jeg var der på eventyrstund som lita jentunge. Ingen av oss var vel egentlig klar over at vi skulle starte opp et alternativt senter da vi gikk inn i huset, men for å få det til å gå rundt økonomisk er vi nødt til å kjøre i stor stil:

Sammen med Trine (leder i Esoterisk forum Vestfold) og kursleder Øystein Eide har jeg tatt initiativ til å starte et alternativt senter i min hjemby Tønsberg. Det gamle biblioteket i byen, “Villa Møllebakken”, vil bli åsted for den nye foreningen som vi ønsker å kalle Vestfold spirituelle fellesskap.

Etter at vi var på visning av de nye lokalene nå på tirsdag fikk jeg et tilbud av Øystein om gratis healingsterapi for en av hans studenter. Jeg skulle være klient under en eksamen. Denne timen var i går, og jeg fikk blant annet jobbet masse med min frykt for å stå fram i det offentlige. Fikk også en reell dose med påfyll av lys, hjelp fra Maria Magdalena og masse innstrømning fra de indre verdener.

Hadde et svært konstruktiv møte med Trine seinere på kvelden, hvor vi fikk lagt på plass mye av det vi ønsker å gjøre for fellesskapet. Dette blir en slags øvelse i tempelbyggingen som vi skal i gang med på sikt. Vi er begge preget av bemerkelsesverdig lite frykt eller magevondt i denne forbindelse, så vi blir hjulpet på vei, det er helt klart. Jeg kjenner en stor ro rundt det hele, og sover godt om natta.

Det skumleste var avgjort å sende ut mail med bønn om donasjoner til alle mine kontakter på epost. Egen gruppe på Facebook har jeg også laget, og jeg har informert samtlige nettsteder jeg frekventerer om planene. Rubbel og bit av kjente og ukjente i min omgangskrets er nå informert om mine planer og hva jeg driver med på fritida, så nå er det ingen vei tilbake – jeg er herved en offentlig person.

Velkommen til Vestfold spirituelle fellesskap!

Bilde: Mario Duguay

Aller helst vil jeg bare gå hjemme og kose meg, men verden rundt meg krever at jeg er tilstede… Sjekk dette ukesprogrammet for nr.21 i rekka:

Mandag i barnehagen, ute to timer i striregnet. Pga personalmangel fikk jeg mer ansvar enn før, med egen barnegruppe, så det var en liten utfordring. Støttekontakt på kvelden. Handla, støvsugde og vaska klær.

Tirsdag på skolen 9 -14. Deretter på biblioteket for å finne info om rødlistearter. Kikka på et potensielt nytt lokale til Esoterisk forum i sentrum. Drakk kaffe med ei venninne & bebisen hennes. Kjørte innom opphavet, og til slutt vandret jeg tre timers skogstur på sommeravslutning / styremøte med NiT på kvelden.

Onsdag laga jeg powerpoint-foredrag om det feminine prinsipp, samt avholdt dette på Esoterisk forum etter Helligånds-lystjenesten sammen med “Livets gyldne elv”-meditasjonen. Rett videre til båtvakt fra kl 22 – 05. Fikk jobbet med oppgave til skolen om alderstypiske trekk 0-18 år gjennom natta. Nøt soloppgangen ved vaktslutt.

Torsdag: overnatta hos foreldrene mine for å slippe å kjøre strømpetrøtt hjem i morgenrøden. Kjøpte soft-is med jordbær-strø. Solte meg på verandaen. Et etterlengtet pusterom. Begynte å fundere over hva Jesus bedrev tida med de førti dagene fra han sto opp fra graven til han steg opp til Gud på Kristi himmelfartsdag.

Fredag skal jeg være støttekontakt igjen.
Lørdag har vi klassefest, med iransk mat.
Søndag skal jeg holde hviledagen hellig, om alt går etter planen!

Føler meg krysspollinert; har en blomstrende bjørkeallergi og PMS. Utover det er jeg blid og fornøyd. Gleder meg til neste uke, da er det fri fra alt av skole, praksis og annet. Lillebror og dama skal på sin første langhelg uten babyen, og tante Balanse skal være trillepike.

Noterer meg at jeg uten å være bevisst på det selv blir koblet fra mange ting og påvirkninger om dagen. Tv´en som røyk, min ustabile internettlinje, og at jeg melder meg av mange nyhetsbrev med spirituelle visdomsord. Leser heller ikke så mye kanaliseringer eller åndelige blader og bøker nå. Svarer sjeldent på tråder på diskusjonsforum. Finner ikke inspirasjon på å delta i det som er rundt meg, utover det rent praktiske. Avvikling. Det er som om jeg frigjøres for all ytre stimuli, slik at jeg kan gå dypt inn i meg selv.

Spent på hva jeg vil finne!

Esoterisk healing-utdannelse denne helga. Vi er egentlig seks elever i gruppa, men tre stykker meldte frafall samme dagen som vi starta. Lurer på om gruppa vår holder på å rakne i sømmene, eller om vi blir testet på vårt samhold…

Poenget med healing i den nye tidsalderen er at det skal foregå i grupper i følge mesteren Djwal Kuhl. Menneskeheten skal samarbeide mer, søke fellesskapet, ikke lenger være så individuelle og egostyrt. Sammen er vi sterke, kan man si at mottoet er (jeg må forøvrig jobbe med min rommelighet).

Healingkraften styrkes naturligvis ved at flere lysarbeidere forener sine sjelskanaler i en felles antahkarana for å stå i energistrømmen. Merker det også godt bare når vi mediterer flere sammen eller har lystjeneste, at det er mer levende bilder, opplevelser og sterkere inntrykk.

Men vi ble nok akkurat de deltagerne som var meninga. En fin gjeng, oss tre som det endte opp med. Kanskje de mest dedikerte av oss, eller de med mest esoterisk erfaring fra før av – uten at dette er en konkurranse i healing! Det går allikevel raskere å undervise oss når læreren ikke er nødt til å utdype alle esoteriske ord, uttrykk og teknikker. Så det passet fint at vi bl.a. mediterte på 1. og 2.innvielse, foretatt av Kristus i et tempel. Gjenkjennelse i situasjonen for min del, jeg ville nesten ikke komme tilbake til hverdagsbevissthet etterpå.

Vi overnattet i køyesenger på en leirskole, rolig beliggende ved havet. Bestilte pizza og hygget oss med alkoholfri lørdagsmoro: tibetanske bjeller, kirtan og messingboller. Merket at det ikke var første gang jeg spilte på sånne, fikk teken raskt. Skaper så nydelig vibrasjoner. Den gamle munken i meg har nok brukt slike i et tidligere liv. Siden jeg skulle overnatte i verdens smaleste seng sov jeg urolig, men drømte at jeg var på Pleiadene og kanaliserte på urspråk. Der og da forsto jeg budskapet, men i våken tilstand glemte jeg dessverre betydningen.

Artig nok tenker jeg på dansk etter disse helgene, siden læreren vår er fra Danmark. Vi lærte om regler for gruppearbeid, jeg forsto noen nye esoteriske sammenhenger, prøvde ut flere avanserte triangler (holdt fire stykker på en gang!) og holdt sterke energier. Har i alle fall kost meg, selv om jeg kom inn i noen tøffe indre prosesser etter hodetrianglene for nervesystemet. Var helt utslitt, orket nesten ikke røre på meg etterpå. Men det gjorde riktig godt å komme seg vekk fra uggne ting som skjer på familiefronten.

Tror allikevel jeg holder på å bli sjuk igjen, for femte gang i år. Mye utrensing for min del altså…

For dere som lurer på hva jeg gjør om dagen, siden Fredfylt oppdateres så sjelden, så er jeg i hvilemodus. Eller, som man sier i disse påsketider, i oppstandelsesmodus. Føler meg litt våryr, og har lyst til å forelske meg

Jeg har fri fra skole og praksis, og bruker tida på å være hjemme, innendørs. Tåka og sørpeføre gjør valget enkelt. Vender oppmerksomheten innover, mot stillheten i hjertet. Kjenner at dette kan være siste mulighet på lenge til å være bare meg selv.

33 blir et supert år, det føler jeg. Fra jeg flytta høsten 2007 og til nå har jeg akklimatisert meg. Jeg har ventet lenge på å få komme hit, har arbeidet målrettet og bestemt, jeg har selv manifestert denne stunden. Nå bare nyter jeg. Høster fruktene, selv om det bare er vår og ennå er ingen frø for året satt i jord, hihi.

Dessuten har modemet mitt gått i stykker igjen, samme feil som sist, så jeg venter på ny boks i posten over påske. I mellomtida får jeg være gratisgjest på naboens trådløse nettverk, så ting går litt treigt med spøkelsessignaler gjennom veggen. Men da er det desto større grunn til å skru av Mac´en og gjøre andre ting. Sikkert en grunn til at slikt skjer meg om dagen.

Skal en tur sørover i fylket i dag på fullmånemeditasjon i værens tegn med Esoterisk forum. Passende nok er det tema “guddommelig kjærlighet –  Kristusprinsippet, død og oppstandelse”. Kort foredrag om hjertesenteret - dets kvaliteter, utvikling og oppgave. Samt å tale og lytte fra hjertet og øvelse i nærvær. Møtte ei på Alternativmessa forrige helg, som det viser seg også er på Iluna, som jeg skal samkjøre med. Muligens kommer enda et medlem fra samme diskusjonsforum.

Og i morgen reiser jeg til Oslo, med tog for en gangs skyld siden det ikke går lilla busser. For å møte lysfamilien min i et sosialt treff. De andre gangene vi har møttes har vi hatt en agenda hvor vi skulle jobbe med et tema, selvutvikling, “prestere noe” eller gå inn i prosesser. Nå blir det kun sosialt samvær for å bli bedre kjent, og det behøves med det som står foran oss av lysoppgaver mot 2012.

Om alt klaffer blir det øl seinere med to gode venninner, opprinnelig fra Akasha. Hvem mener fortsatt at det er skummelt å treffe folk man har blitt kjent med på internett? Så mange fine og vakre mennesker jeg har møtt der som jeg nå verdsetter å ha i livet mitt. Slike personer som jeg ønsker å ha der, uten at jeg føler meg tvunget til å møte dem en gang i mellom bare fordi det er lenge siden sist.

Kali la ut dette sitatet om venner på Akasha, fritt oversatt fra et sitat av C. Raymond Beran:

Hva er en venn? En venn er et menneske du våger å være deg selv sammen med. Din sjel kan være naken hos ham. Han tolererer dine masker, men ønsker bare ditt sanne jeg. Han vil ikke at du skal være bedre eller verre. Når du er sammen med ham føler du det slik en fange føler når han har blitt erklært uskyldig. Du trenger ikke å være i forsvar. Du kan si hva du vil, så lenge det kommer fra ditt genuine selv. Han forstår de motsetningene i din natur som får andre til å misforstå og fordømme deg. Med ham kan du puste fritt. Du kan slippe løs din overfladiskhet, din sjalusi, ditt hat og små glimt av grusomhet, frekkhet og absurditeter – og ved å vise ham disse løser de seg opp som skum på hans lojalitets hvite hav. Han forstår, du trenger ikke å være varsom. Best av alt er at du kan tie sammen med ham. Lyd eller stillhet er like verdifullt. Han liker deg. Han er en ild som renser deg helt inn til beinet. Han forstår. Du kan gråte sammen med ham, synge sammen med ham, le sammen med ham, be sammen med ham. Gjennom alt, og alltid underliggende, ser, kjenner og elsker han deg. En venn? Hva er en venn? Bare en, jeg gjentar, en du våger å være deg selv sammen med.

Lillebror ringte og tilbød overnatting fra fredag til lørdag mens jeg skriver, så da får jeg gratis storbyferie i Oslo, møtt masse venner og en sniktitt på bebis. Fine ferien, flotte flyten.

Muligens et merkelig tidspunkt å ta opp døden på. 1.mars er jo første vårdag, hvor årstiden lover oss nye begynnelser og vekst… Kan hende er det nettopp derfor disse tankene presser på, siden vinterens ufruktbare isøde og mørke går mot slutten? Jeg spiller Lux Aeterna fra “Requiem of a dream” og reflekterer.

For dette er et tema som har kommet til meg med full styrke i de siste månedene. Først gjennom min esoteriske heallinggruppe i januar, der vi har lært hva slags healing vi kan gi til døende. Her foretok vi en regresjon, hvor jeg gikk tilbake til et tidligere liv som munk i Tibet. Jeg fikk se min egen dødsprosess, og hvordan jeg trakk sjelen min ut av kroppen og opp gjennom kronen.

Min fysiske lysfamilie skal jobbe sammen som medium på en mediumaften i midten av mars. I dag så jeg på Facebook at en venn fra barneårene, som er på min alder, døde på fredag av et kraftig hjerteattak på sitt hotellrom mens han var på ferie i Thailand. Sånt setter livet i perspektiv en fredfull søndag. Jeg skal finne fram den tibetanske boka om livet og døden som jeg har stående i bokhylla. Fikk den for mange år siden av en venn, men har aldri tittet i den.

De siste par ukene har det bare strømmet på til meg med bøker om dette med døden (“Ørnen og Rosen” av Rosemary Altea), filmer (“Seven pounds” og “Ghost Town”) og artikler som denne: Døden og dødsprosessen

Enhver spirituell tradisjon i verden har, innenfor sin mytologiske og mystiske struktur, kunnskap om hvordan å takle dødsprosessen. Hinduene har den, tibetanerne har den, og den ble undervist i Hellas gjennom allegoriene om Hades, Persefone, Demeter, om å krysse elven Styx med båt og betale for reisen med to mynter. All denne læren kom fra det gamle Egypt. (…) Alle disse tradisjonene oppmuntrer deg til å øve til den dagen du skal dø som en del av din spirituelle praksis, slik at det ikke kommer som noe stort sjokk, og du trer inn i underverdenen totalt uforberedt. I vesten, hvis du skal på ditt livs viktigste intervju, ville du ikke forberede deg til intervjuet på forhånd? Hvis du skulle til et fremmed land hvor du måtte bevege deg gjennom et tøft terreng, ville du ikke kjøpe et kart og studere det først? I forbindelse med død og dødsprosessen i vesten går få inn i dette i det hele tatt, selv mennesker som gjør spirituelt arbeid. Dette er imidlertid en spirituell praksis som er vel verdt å gjøre.

Jeg føler, som artikkelforfatter, at vi i Vesten er altfor separert fra døden. Det er ofte forbundet med frykt og uvitenhet. Døden fjernes fra oss ved at man ofte dør på sykehus, fraktes til et begravelsesbyrå som ordner alt og legges i jorda. Vi har ikke noe konkret forhold til prosessen slik man hadde i gamledager, da folk faktisk døde hjemme i sin egen seng omgitt av sine nærmeste.

Det å dø er den mest naturlige ting i livet, og den ene av to ting alle mennesker har felles: vi fødes, og vi dør. Å gjøre denne overgangen til en verdig, og hellig, begivenhet føles stadig viktigere for meg.

Alle praktiserer vi meditasjonsteknikker hvor vi visualiserer hvordan det ville være å være på det eller det stedet, hvordan det ville føles, hva vi ville se, etc. Ingen av oss utfører spirituelle praksiser rundt hvordan det ville være å ta sitt siste åndedrag, og hvor vi da vil være. Hvordan vil det faktisk være når jeg tar mitt siste åndedrag og forlater denne inkarnasjonen? Enda det er en av de mest dyptgripende meditasjonene du noen gang vil gjøre, er det ingen av oss som gjør dette.

Kanskje er det enklere for meg å ha et ubekymret forhold til døden, eller forbundet med mindre frykt enn for ikke-spirituelle, siden jeg tror på reinkarnasjon? For meg betyr ikke døden slutten, men begynnelsen på – eller fortsettelsen av – sjelens evige liv.

I dødsøyeblikket gjennomgår du en reise inn i ditt eget underbevisste sinn hvor du stilles ansikt til ansikt med overveiningene av valgene du gjorde i dette livet, og med konsekvensene av disse valgene. I noen spirituelle tradisjoner er et aspekt ved denne reisen en domsavsigelse av vesenet som gjennomgår reisen, og til en hvis grad stemmer dette med virkeligheten. Dommen kommer fra den delen av deg som projiserte seg selv inn i den tredimensjonale virkeligheten for å skape den personligheten som vi oppfatter oss selv som her. (…) Tjenesten til oss selv ved å gå den spirituelle veien i dette livet er realiseringen av tilknytningen vi oppmuntres til å etablere til materielle nytelser, og illusjonen ved disse tilknytningene. Gjennom å følge denne veien gjennom dette livet forbereder du deg allerede til reisen gjennom slørene for å oppnå realisering på det femdimensjonale planet.

Døden blir noe å feire, helt enkelt, på samme måte som en fødsel.

Mennesker i Irland har den mest perfekte måten å håndtere døden på. Når personen har dødd, er de forsiktig plassert i en kiste, som så er plassert i stua i hjemmet deres, og en tre dagers feiring følger. Mens personen kommer tilbake til kroppen sin hver dag på tidspunktet for døden, finner de seg selv omringet av alle vennene og slektningene sine som feirer dem for den de var. Hvilken bedre måte å forlate tredjedimensjon på en denne?

Det er en kjensgjerning at etter hvert som tiden for døden nærmer seg, altså det øyeblikket hvor vi tar vårt siste åndedrag, tillates personen som de var nærmest tilknyttet på en kjærlig måte, som allerede har gått over i fjerde dimensjon, å veilede den døende gjennom prosessen. For en person som gjør spirituelt arbeid er det den som initierer, mesteren, i den ashramen (den spirituelle gruppen) vedkommende er en del av, vil komme å veilede eleven sin tilbake til ashramen.

Gjenforening, fullbyrdelse av en syklus, sluttføring av en fysisk periode, overgangen til det åndelige, reisen Hjem.

For det spirituelle mennesket, er veien som leder til døden en kjent vei. Personen har brukt et helt liv på å opprette forbindelse med høyere plan, og gjenkjent seg selv mer som ånd enn som inkarnert menneske. Den har tilbrakt mange timer i meditasjon, hvor den har løftet sin bevissthet slik at den kan forbindes med det guddommelige. Den omfavner det faktum at vi har mange inkarnasjoner i det tredimensjonale feltet, og de inviterer inn i sin bevissthet igjen de mange gangene de har dødd tidligere. Døden representerer ingen frykt for denne personen, fordi den vet at død er liv og liv er død. Døden er ingen slutt, men heller en hjemkomst hvor deres sjels prakt venter med åpne armer for å ønske dem velkommen tilbake.

Mens jeg har skrevet dette merker jeg at jeg har lyst til å leve så kraftfullt, heftig og intenst som jeg bare kan. Jeg vil være livlig, levende og livsglad, samtidig som jeg husker døden. Nettopp derfor vil jeg gjøre så mye ut av hvert jordiske sekund som jeg kan til å bruke det fysiske til å manifestere sjelen min gjennom.

Og til slutt i artikkelen, et lite hint om jordas oppstigning:

Akkurat som et menneske bruker syv dager på å gå over i en annen dimensjon, går Gaia gjennom den samme prosessen. Jeg føler at dette er det oppstigningen virkelig dreier seg om. Oppstigning handler om å legge bak seg et gammelt kjøretøy som går i oppløsning og du blir født inn i et nytt kjøretøy i en høyere dimensjon.

En virkelig tankevekkende artikkel!

Memento mori

Møte i Esoterisk Forum i aften, nymåne og soleklipse samtidig. Først guidet vår leder oss gjennom en kjærlighetsmeditasjon, deretter fikk vi ligge på myke madrasser med teppe over for å få healing. Føler meg priviligert og velsignet som først kan motta masse healende lys, for siden å gi det videre.

Sannhetens tjeneste sto for tur i aften, med fokus på den grønne 5.stråle for konkret viten, under sannhetens mester Hilarion. Viste fint lite om denne oppstegne mesteren fra før, annet enn at han forbindes med tredje øye og det feminine prinsipp. Dette er en stråle jeg ikke helt har fått taket på tidligere, den representerer logisk tenkning, sannhet, vitenskap, visjoner og rikdom. Ikke aspekter jeg føler meg veldig påvirket av, for å si det mildt. Strålen styres av lord Hilarion, men også Athene som lady påvirker denne.

One of the greatest masters of the Fifth Ray, the ray of truth, is Pallas Athena. Most often though of as a mythological Greek goddess, she is in fact an Ascended Lady Master. She was the muse that sponsored Francis Bacon (the true author of the works attributed to Shakespeare) and his circle of Elizabethan authors. All the healing Masters, including Mother Mary and Archangel Raphael, serve on the Fifth Ray.

I to uker har vi hatt en kanaliseringssirkel på Iluna, som avsluttet i går. Vi har øvd oss på å ta inn budskap først, for deretter trekke en lapp og se hvem ordene var ment til. Både for å trene på å ta inn, og styrke intuisjonen. Trådstarter mente det ville være passende om alle 14 som deltok personifiserte hver sin greske gud eller gudinne. Jeg skulle være Athene, tidligere minoisk solgudinne, som ble absorbert inn i det greske panteon til gudinne for visdom, strategi og krig.

I denne sirkelen kom jeg opp i en liten konflikt, hvor det var jeg som på en måte ble antagonist. En uvant rolle for den konfliktskye fredselskeren meg. Jeg antar at min mangel på internett forrige uke kom av at jeg følte kommunikasjonen ble brutt, og ga seg fysisk utslag i dette gjennom Ventelo (ISP). Hadde noen indre prosesser på dette med å kjenne på “stridigheter”, som ble løst ved at jeg følte Athenes styrke som kriger. Hun lærte meg å ikke ta det personlig eller la det gå inn på meg. Sirkelen var ment som en øvelse, derfor strategisk og klokt at jeg fikk kjenne på en harmonisk løsning i et beskyttet miljø. Slik kan jeg enklere gå ut som lysets kriger og møte verden.

Fin synkronisering at vi derfor skulle fokusere på Hilarion i dagens lystjeneste, som har sitt eteriske ashram, Temple of Truth, på Kreta. Jeg fikk i tjenesten se Athene stå med en fakkel i hånda (litt sånn olympisk ild-aktig) og holde sannhetens evige flamme. Underveis var det et parti hvor vi skulle kjenne hvilket nivå av innvielse og dedikasjon vi var klare for, og jeg ble vist en nydelig indre film. Athene og Apollon sto bak meg på hver sin side og holdt meg på skuldrene i tempelet. Hilarion, som et praktfullt lysende vesen med et sverd (se illustrasjonsfoto av St.Paul, en av hans inkarnasjoner) slo meg til ridder. Hilarion sa til meg “du skal nå gå videre på lysets innvielsesvei”. Fikk plassert en diamant i tredje øye, for overblikk og klarsyn av ham.

The emerald, the diamond, the jade, and the quartz crystal focus the light of the Fifth Ray. The emerald is a symbol of the abundant life. It is used to focus the All-Seeing Eye of God as well as to provide great protection. Jade’s calming effect is a balm for everyone, and it is especially helpful for hyperactive children. Its molecular structure harmoniously holds the green ray’s quiet peace.

Da jeg kom hjem måtte jeg google Hilarion, og fikk lese at han som oppstegen mester hjelper blant annet sannhetens lærere, healere, religiøse ledere og misjonærer. 5-stråle mottas forøvrig av Venus, hvor jeg har hatt tidligere liv. Han hjelper også sjeler å motta den hellige ånds healinggaver.

To master the Fifth Ray, one must first achieve balance in the power, wisdom and love of the first three rays as well as the Divine Mother’s white light on the Fourth Ray. Obtaining this mastery leads to the balance needed to be an effective scientist, musician or healer.

Passer ypperlig, nå som jeg utdanner meg til nettopp esoterisk healer. Det skal sies at jeg den siste uka har jobbet med å balansere nettopp disse tre strålene, som nevnt i dette blogginnlegget.

The Fifth Ray is also the ray of precipitation. It conveys the qualities we use to make things happen physically, and it governs the technology and science we use to improve our lives. It is the ray of music and the harmonies of the inner spheres and of sound, which brings forth all of creation. It is key to the science of the spoken Word, which we can use to heal and to precipitate the divine plan, bringing it to physical completion and wholeness.

Dette er nok en mesterstråle jeg skal bli bedre kjent med.

En herlig avslappende helg, tilbragt ved hjemmets lune arne. Fikk levert to paller med sprakende ved på fredag av huseier, så her har jeg sprengfyrt i komfyren. Behagelig for frøsapinnen meg med tilnærmet middelhavstemperatur innendørs, har gått rundt i t-skjorte og strømpis for en gangs skyld.

Siden begge støttekontaktbarna mine fikk meg med på fysiske aktiviteter denne uka trengte jeg å bare ta det helt med ro. Streetdance og svømmehall på to dager, det blir mye for mye fysisk trening for en bedagelig yoga-bærte som meg. Åpent møte i samfunnshuset om selvforsyning av energi (inspirert av den danske øya Samsø), samt et langdrygt naturvern-styremøte, gjorde meg matt. Teppe, bok, kaffe, sjokolade, meditasjon, katt – med vilkårlig omrokkering på disse elementene gjennom helga.

Kong Vinter manet fram digre fonner med snø også, noe som gjorde valget om å holde seg innendørs veldig enkelt. Måtte dog tvinge katten ut i snøføyka et par ganger for å la ham gå på do, og i går kveld måtte jeg faktisk bære ham inn siden han ikke hadde snudd i tide på sin aftenstur. Godt jeg kunne fjellvettreglene da og lyttet til erfarne gårdsfolk! Snøen har gjort det lyst og trivelig, slik som jeg føler meg innvendig. Lagde snølykt ute i furulunden i går og brant telys. Vakkert. Må huske å legge ut meiseboller i dag, småfuglene sliter nok litt med å finne mat i den knedype snøen.

Fikk ånden over meg til å ommøblere litt på meditasjonsrommet, så der har jeg tilbragt store deler av helga. Har funnet en esoterisk meditasjon for å styrke sjelskontakten som jeg gjør hver morgen, og en annen for å balansere hjertets trefoldige flammer for de tre første stråler om kvelden. Lørdagskvelden gjorde ei venninne og jeg Doreen Virtues chakra clearing og sendte lys til hverandre. Fikk også inspirasjon til å gjøre yoga hjemme igjen, det har jeg ikke hatt overskudd til på flere måneder. Det har ikke vært noe store greier, bare et par runder med Surya Namaskar (solhilsen), skulderrulling og Savasana (dødstille). Bølgepust og frigjøring av spenninger i magen, og så vekselspust og meditasjon.

Veldig harmonisk, har jeg følt meg. Har lest selvutviklende artikler i Visjon om 2012 og den nye tidsalder. Det er så godt å vite at jeg er på vei, uten at jeg bruker all min viljekraft til å få ting til å hende. Tidligere har jeg ment at det å være født under Værens viljestyrte Mars har vært en god ting, siden jeg starter nye prosjekter. Men jeg merker også at det er en utfordring, siden jeg så raskt blir utålmodig og vil ha ting til å skje. Dette er noe jeg må lære meg å veie opp mot hverandre. Å være aktiv, men å la universet handle gjennom meg. Ta meg tid til å lytte innover, slik at jeg hører sjelens stemme. La meg være i ro, slik at jeg er i fred. Hvile i mørket, slik at jeg kan holde lyset. Små nyanser, som ikke alltid er like enkle å sjonglere.

I dag skal jeg lese i “esoterisk healing”-boka Alice Bailey, tenker jeg. Studere ordene til tibetaneren er ikke lettilgjengelig stoff. Tidligere har jeg bare sovnet når jeg har forsøkt å studere pensum i healingutdannelsen, men nå er jeg rede. Uka er helt åpen, mild og lysende. Det lukter aking med Støtteungen, eller kanskje en skitur? Balanse krøller tær og nyter.

Har befunnet meg i en hjerteboble med mine venner fra esoterisk healing-utdannelse denne helga. Langt fra folk, ved ei strand på ei halvøy utafor Sandefjord, på et leirsted drevet av Normisjon. Det har gjennom tidene vært mye bønn og gudsdyrkelse her, derfor er det sterke, gode energier på stedet. Her var jeg i fjor vår og fikk deeksha av Morten Eriksen og hans team på Lysreisen. Siden det også var fullmåne denne helga, og stiv kuling som ristet på området, ble det ekstra kraftfullt.

Læreplanen var å rense de tre øvre chakras, sjelens energisentre. Fikk triangler som vi benyttet til selvhealing ved å se et eterisk dublat av oss selv. Hadde også om livs- og dødsleie i den nye tid. Rett og slett hvordan gjøre overgangen til den andre siden enklere og mindre traumatisk for den døende. På den måten kan det være enklere å huske hva man gjorde i sitt foregående liv når man gjenfødes siden. Vi hadde en lang meditasjon innledningsvis, der vi gikk tilbake til et tidligere liv. Et liv som skulle ha relevans til det vi lever nå. Hva lærte man i det forrige livet som kan brukes her? Vi skulle se livet fra man var barn, til ungdom, så voksen. Deretter dødsøyeblikket, de indre verdner, gjenfødelse og hva ens livsoppgave er nå, i relasjon til det livet man levde den gang.

Ikke overraskende så jeg meg selv i Tibet under regresjonen. Men jeg var guttunge, og bodde i ei fattig jordhytte med mange dyr rundt. For å komme ut av fattigdommen ble jeg sendt til et tempel for å bli munk. Her vokste jeg opp, omgitt av skriftruller og meditasjon, og ble en god leder for de andre munkene. Vi mediterte, gikk rundt i landsbyene hvor vi healet og formidlet buddhas lære. Hele inkarnasjonen var tilbaketrekning, fred, tilstedeværelse, stillhet. Da jeg skulle dø lå jeg i en stor seng med tunge eikerammer, og det var samlet mange rødkledde munker i stille bønn omkring meg. Det brant lys i hele rommet. Vi var alle glade, fordi jeg hadde hatt et rikt liv i buddhas tjeneste, og nå skulle jeg få reise Hjem.

Jeg så at sjelen forlot kroppen nedenfra og opp, gikk ut av kronechakra. Husker dere hvordan Slimer i Ghostbusters så ut? Slik var sjelen formet da den gikk over. Min sjel var ikke grønn, men helt transparent, som en lysende boble. Den svevde mot et lys i det fjerne, og her ble jeg møtt av noen lysvesner. Siden jeg hadde hatt veldig lyst til å gifte meg med ei dame i landsbyen, men ikke kunne det fordi jeg var munk, ble jeg healet på hjertesenteret mitt. Det så omtrent ut som bildet jeg har lagt med som illustrasjon. Etter å ha blitt healet opp, var jeg igjen klar for en ny runde i menneskeham, den nåværende kroppen min. Dette livet skal være som lysarbeider. Jeg skal holde en lyssøyle, dele dette lyset og vokse ut jordvingene hos mine medmennesker, fikk jeg vite. Neste skritt blir å vekke folk, ved å være et fyrtårn som sveiper over de jeg møter, gjøre dem mer åpne og veilede dem mot deres indre guddom. De som er klare for å våkne opp nå vil bli trukket mot meg, nesten magnetisk. Jeg skal bruke freden, tilstedeværelsen og bevisstheten jeg oppnådde i det forrige livet til å plante disse frøene i andre. Jeg skal ta i mot folk i terapi, og så en behandlingsbenk…

Vår lærer hadde i nyttårsuka vært på samling med Living Heart og virket nesten nyforelska. Mellom de esoteriske øvelsene hadde vi innslag av musikk, der vi skulle stå og se hverandre dypt inn i øynene og klemme tett inntil. For stive, kjølige nordmenn som behøver mye space var dette en utfordring! Jeg hadde først veldig motstand på dette, men det var et trygt sted å gå inn i disse følelsene. De vakre sangene til Shaina Noll passet godt til øvelsene, og gjorde det nært og personlig. Skapte mye nærhet og gruppesamhørighet, disse øvelsene, og vi kommer til å fortsette å bruke dem på samlingene våre. Jeg har også planer om å ta disse videre til andre grupper jeg møter. Vi har så uendelig godt av å løsne opp på stivheten vår og tilføre kulda vår mer hjertevarme! Hvis vi virkelig ønsker å skape en ny jord med enhetlig broder- og søsterskap er det aktiv utøvelse av ubetinget kjærlighet som er veien å gå, føler jeg.

Dagene etter at jeg forlot hospiteringen har vært som en liten oase av frihetsfølelse. Selv om jeg halve desember var sjuk, og så i juleferien også bare gikk hjemme, så er det noe eget  ved å vite at man har ingen plikter. Jeg har veltet meg frydefullt i vissheten om at jeg er min egen sjef, som bestemmer over mitt liv, og kan gjøre hva jeg lyster, når jeg ønsker. Tusler rundt i morgenkåpe med tekoppen min og rolig musikk. Titter ut av vinduene på lyset som skifter over jordene, leker med Shanti og tar livet fullstendig med ro. Puster dypt med magen, har fokus innover. Lytter etter den indre stemmen, sjelen som hvisker og ser nøye på tankene som dukker opp. Rolighet er mitt nye favorittord.

Møtte moren min på “Harrababbel” på onsdag for at hun skulle få se det nye kjøpesenteret vi har fått i kommunen. Til og med eget selvbetjent vinmonopol, ohlala! Vi tok en kopp te på Gamle Stasjon, og hadde kvalitetstid. Jeg skulle på biblioteket med autisten min, og plukket opp henne på veien. Mamma satt på med oss inn til byen, og fikk høre på alt det festlige hun sier. Nå hadde hun fått seg ny BH av ei venninne i julegave, og holdt på å dåne av det ordet. Brystholder, hva var nå det for et påfunn, hun er jo bare 13 og har ikke noen bryster å holde på? Hehe, rare jenta.

På bibliotektet var det utstilling av gamle saker. Autisten hadde mange betraktninger om det. En kar som presenterte seg som iraner (og luktet alkohol) lurte på om jeg kunne hjelpe ham med noe på dataen, og nevnte noe om norsk sjokolade. Jeg hadde noen minutter til overs, og tenkte kanskje han behøvde en innføring i tekstbehandling eller noe. Da jeg kom bort til pc´en så jeg at han var inne på en nettdatingside, Møteplassen. Han hadde forelsket seg i bildet til ei nydelig ghanesisk jente som hadde laget profil der, og lurte på om jeg kunne hjelpe ham med å gifte seg med henne. Jeg forklarte at han da måtte opprette en brukerprofil og kontakte henne. Han bablet fortsatt om norsk sjokolade-jente. Jeg fikset i alle fall et brukernavn til ham og ba ham skrive en hyggelig melding til henne, så kanskje hun ville svare. Han skjønte ikke det, trodde visst at siden hun hadde bildet sitt online så var det bare å hente henne inn i stua for ham… Kall meg bare Fredfull Giftekniv!

Søytebanen kallet i går kveld, med den andre adhd/autisten. Niåringen. Jeg må finne noen bedre kallenavn på dem, det blir så tungvint å kalle dem for støttekontaktbarn 1 og 2. Forslag, anyone? Vel, han hadde bandyskøyter, og jeg mine gamle Viking´er fra hurtigløpsglansdagene mine i tenårene. Masse folk på isen og deilig temperatur. Møtte på en gammel kamerat av foreldrene mine fra min barndom, som jeg ikke har sett på kanskje 25 år. Han syntes det var så artig å se meg som voksen, og tilbake på skøytebanen. Støtteungen og jeg klarte å stavre oss 5 ganger rundt banen, med flere kakaopauser underveis. Det må til, men da var guttungen jammen sliten også, og ville hjem.

Snakket med mora hans om hva vi kan gjøre videre sammen dette året. Det er greit å få på plass noen rutiner, slik at vi har en fast ting å gjøre hver uke. Vi hadde jo 4H-prosjektet i 2008, men det var en del til og fra siden han var aspirant. Da kreves ikke så mye, skal være mest for lekens skyld. Disse møtene er kun en gang i måneden, så vi skal være med på det fra mandagen av. Dessuten begynner det dansekurs på Bajazz i byen som han gjerne vil ha meg med på. Streetdance, faktisk, for aldersgruppen 9-12 år.

Her er er lite utdrag av hvordan dét kan se ut:

Joda, jeg gikk på jazzballett i mine barneår, samt turn, danseskole og swingkurs. Så jeg har jo gjort sånt før. Men det er noe annet nå som jeg har bikket de tredve, godt og vel. Hva slags musikk spiller man? Åssen klær brukes? Har jeg fortsatt moves´a inne? Uansett er det deilig å røre på seg, dans er bra trening og koordinasjon. Og et streetdance-kurs ment for niåringer burde jeg kunne klare å henge med på også, uten å tape ansikt totalt

I helga er det andre weekend av esoterisk healing-utdannelsen. Skal ta for oss de tre øvre chakras, og lære selvhealing. Det blir bra!

Den siste natta i de 12 hellige netter gjorde meg ikke så veldig mye klokere på året som kommer. Husker kun et veldig langt svømmebaseng, med enorme mengder vann.

I det minste har jeg fått flyt på den stagnerte følelsen av å sitte fast, blokkeringen som manifesterte seg på nyttårsaften i de frosne vannrørene mine. Ved å akseptere at jeg har en vanskelig følelse kan jeg gi slipp på den, transformere den, integrere den. Og da skapes det rom for nytt å vokse fram. I alle fall tenker holisten i meg at det er slik. At den fysiske verden omkring meg er et speil på det som rører seg i mitt indre.

Tror forløsningen kom at av jeg i løpet av helga tok en beslutning om å avslutte hospiteringen på forsterket enhet. Skal dit i morgen for å greie ut om saken, gjøre opp for meg på en ordentlig måte og forlate stedet med et smil. Alle disse drømmene jeg har hatt gjennom nesten en måned må jo ha hatt med underbevisste prosesser i meg å gjøre også. Det kan ikke bare ha vært drømmedivinasjon på 2009, for da ville vel sinnet mitt blitt smårart av å bale med alle tankene som oppstår i løpet av dagen?

Nå ser jeg fram til ei natt uten tankefrø. For det blir jo et slags prestasjonsjag å skulle huske, og skrive ned, drømmer kontinuerlig over tid. Om en liten stund skal jeg lese gjennom alle drømmene jeg har blogget, både her på Fredfylt og på Månesurfing. Kan hende er det noe som utkrystalliserer seg, som kan gi et hint om hva året har i vente, eller om jeg bare må – nettopp, vente og se. Uansett har det vært en lærerik måned, hvor jeg føler at mitt innadvendte fokus har gjort meg avbalansert og mer sjelfull.

Bra start på året!

Trodde jeg hadde skrevet ned drømmene i natt, men det må ha vært mitt astrale jeg som gjorde det. Syntes så tydelig jeg lå og rablet ned noe i halvmørket, men i Nattboka er det blankt, foruten tankefrøet. Jaja, det står vel oppført i Akasha-arkivet…

Siden det nå er gått såpass lang tid siden jeg sto opp er mye fjernt for meg. Det eneste jeg kommer i hug er et digert kattedyr som hadde kommet seg inn i huset mitt. Rommet der det gjemte seg var et stort lager med masse rot, og jeg ante ikke hvor det blodtørstige dyret var. Hvis jeg skulle hente noe på lageret (siden jeg drømte måtte jeg jo det både titt og ofte) måtte jeg snike meg stille inn for ikke å vekke det. Jeg ble til slutt oppsatt på å skyte villkatten, fordi jeg ikke orket å smyge meg rundt.

Resten av drømmen var meg og en viltvokter på jakt i kriker og kroker med muskedunder. Da vi endelig fikk skutt, og traff, viste det seg at vi måtte skyte og skyte for å drepe dyret. Hver gang vi trodde det var dødt, spratt det opp igjen og var like vilt og hissig. Jeg hadde ingen problemer med å ta livet av trusselen i drømmen.

En gammel blogg med nytt navn har behov for en retning. Åndelig utvikling og guddommelig forening er selvsagt mitt overordnete et mål, men så lenge det finnes uenigheter som løses med voldelige konflikter blant menneskene på Jorda har vi lysarbeidere en oppgave å gjøre. Mitt viktigste fokus er verdensfred, gjennom kjærlig veiledning i bevissthet og forståelse. Jeg vil derfor skrive om mine viktigste inspirasjonskilder helt i starten av det nye året.

Jeg avsluttet året som gikk med å lese en biografi om Mahatma Gandhi, “store sjel”, ført i pennen av Torbjørn Færøvik. Den tidligere Asia-korrespondenten kan sine saker, med 25 års praksis som utenriksjournalist, blant annet fra NRK, hvor han var verdensreporter i 1996/97. Han har skrevet en innholdsrik bok om et av mine forbilder på fredsveien. Tidligere har jeg blogget om Gandhis topp 10 tips for en fredelig verden.

There are many causes that I am prepared to die for but no causes that I am prepared to kill for.

Her så jeg for meg fru Justitia, og siden dette var natten for Vektens tegn er det vel en relevans der.

Igjen figurerte en eks i drømmen, M. Denne er faktisk født i vektens tegn, så det kan hende han derfor hadde noe å bidra med. Husker at jeg var opprørt pga at han var så fraværende i forholdet, og jeg fikk trøst av en annen blogger (Frøken Makeløs). Hun ga meg kjærlighetsråd og en lang, god klem.

Deretter var jeg i et kjøkken sammen med mange ukjente mennesker, men de var mine venner. De satt rundt et kjøkkenbord, og det sto en oppvaksmaskin under bordet. Det var forferdelig rotete på kjøkkenet, oppvask og matavfall fløt overalt. Jeg ryddet og ryddet, men vennene mine løftet ikke en finger for å hjelpe. De bare satt der, røkte og skravlet. Jeg syntes godt de kunne ha hjulpet til, og bråkte høyt med kjeler og lokk når jeg satt inn i maskinen. En gammel klassekamerat av meg reiste seg opp og holdt et foredrag om et eller annet latterlig, men jeg husker dessverre ikke hva det var.

Eks´en som jeg hadde fått råd om dukket plutselig opp og hjalp meg med å rydde, men nå var han blitt til en annen eks, D. Men vi var altså sammen i denne drømmen. Huske vi klina masse, og prøvde å få disse late vennene til å gå ved å gjøre de flaue siden vi var så intime foran dem. Så var vi ute og gikk tur, da vi fikk øye på en hest som tuslet ved siden av. Han stakk hodet sitt ned i søla, som om en struts. Dette hadde vi ikke sett før! Hesten tok sats, og plutselig var han nedi jorda med hele seg. “Det er det merkeligste”, sa jeg, “håper ikke han setter seg fast der!”. En annen hest kom løpende i en fantefart. Han hadde en guttunge på ryggen, som var festet med en tynn hyssing. Det virket som om den løp løpsk. Jeg så at tråden var i ferd med å ryke, og ble redd for at gutten skulle skade seg. Idet tråden røk landet gutten i armene mine.

Muligheten for “drømmedivinasjon” for 2009 går mot slutten for denne gang, etter at jeg har drømt meg gjennom zodiaken både for personligheten og på sjelsplan. Holder på til over helga, så har jeg for en gangs skyld klart å fullføre et prosjekt

I natt overnattet jeg hos opphavet, siden noen rør hadde fryst i pumpehuset hos meg. Skal man tolke det som dårlig start på året at vannet (= følelsene) fryser til is? Eller, som ei venninne foreslo, at det betyr at man ikek har flere følelser igjen å rense/forløse. Det er i alle fall pyton å bo på gård uten vann! Man blir virkelig påminnet om hvor vant man er med å bare kunne skru på ei kran, så fosser det ut varmt eller kaldt etter ønske. Hvilken luksus – slike fasiliteter hadde hverken konger eller dronninger for bare hundre år siden…

Nattens tankefrø var: Jeg vet at kjærligheten er et univers, og at jeg kun fatter dens atom. Jeg lover å verne dens rene ekteskap med jorden. Men det har ikke vært stort å huske for meg i natt, altså for stjernetegnet i Jomfruen. Dessverre, for budskapet var vakkert!

Når jeg ikke sover hjemme blir alt litt kleint og feil, så jeg får ikke slappet nok av til å gjøre drømmearbeid, er min teori. Det eneste jeg minnes er at jeg befant meg øverst i et høyhus, men så gikk brannalarmen og jeg lurte følt på hvordan jeg skulle komme meg velberget ned. Det var i virkeligheten en diger lastebil som sto og tuta hemningsløst uti gata for et eller annet. Jeg bråvåkna med hjertet i halsen, som naturligvis ikke er noen god måte å våkne på…

Lang setning som tankefrø:

Jeg føjer mig af fri vilje og uden klage i at blive bortstødt fra min plads, om jeg skulle vige eller vakle for nogen prøvelser, som rammer mine nærmeste.

Antar det menes at man skal støtte sine nærme når de har det tøft, hvis ikke fortjener man ikke å være dem nær lenger? Det er det Astrid Lindgrens Skorpan i “Bröderna Lejonhjärta” sier “Vet man vad som är fel och inte gör någonting åt det, är man ingenting annat än en liten lort”.

I natt har jeg drømt om Smaragd, flere ganger faktisk! Men husker ikke så detaljert hva det dreide seg om. Jeg har skrevet i Nattboka mi “Smaragd kanaliserer Swedenborg”, og dette visst jeg fordi jeg leste om det på bloggen din. Hehe, dette var visst natta for å astralbesøke blogger! Det neste jeg har rablet ned er “kom for seint til gym på ungdomsskolen, fordi vi shoppa”. Husker ikke hva det gjaldt heller.

I natt husker jeg ikke så mye fra drømmene. Bare at jeg var på en buss (igjen…) og skulle kjøpe billett, men hadde ikke vekslepenger. Bussjåføren sa at det kom til å bli kontroll inne i en tunnell, men stempelet hans virket ikke, så jeg satt egentlig bare og ventet på å bli tatt billettløs.