Første dag av brukermøtet på Mastemyr er over og det var en fornøyd gjeng som gikk til middag på kvelden. Programmet hadde vært passe variert og hadde noe for enhver. Når jeg nå sitter her på morgenen og oppdaterer denne posten kommer en av deltakerene forbi og sier at det var kjempespennende i går.

På bildet er det Ove Sundby og Lise Wolden fra ABM-U som snakker om Konsortier – kun for de store og sterke?

Sundby og Wolden snakker om konsortier

Det ble to aktive dager på Mastemyr. Andre dagen var det prallelle seminarer hvor funksjonalitet i periodika og søkeløsninger ble gjennomgått. Slike sesjoner er alltid veldig nyttig og man får inn mange ønsker som man kan ta hensyn til ved videre utvikling av Mikromarc 3.
Fredagen ble avsluttet med en time tips & triks og de fleste holdt ut til siste slutt.

En del av innleggene som ble holdt skal i ettertid gjøres tilgjengelig i elektronisk format og fda vil jeg også legge linker til de her.

3. og 4. september starter sesongen for fullt for meg igjen. Da er det Mikromarc brukermøte for fagbibliotekene og har du enda ikke meldt deg på er det fortsatt mulighet. Brukermøtet arrangeres på Mastemyr rett utenfor Oslo. Se hjemmesidene til Bibliotekenes IT-senter AS for nærmere info og påmelding.

Selv har jeg ferie hele august og vil være tilbake den første uka i september da brukermøtet starter opp. Vi sees der.

Før helga kom det ikke bare Forskningsmelding, men også en svært omfattende tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner. Med mildest talt mye lesestoff både på dag- og nattbord fra før, har vi bare søkt oss gjennom på “bibliotek*” og serverer noen smakebiter, med fare for at de er fullstendig tatt ut av sine sammenhenger. Men dermed innbys Plinius og andre til finlesing og analyser:

Om mistilpassing i yrket (omfatter arbeidsledighet, undersysselsetting og irrelevant arbeid for ferske folk i jobb), kan vi lese at  “… kandidater i religionsfag hadde det laveste omfanget av mistilpasningsproblemer [sic!], mens kandidatene i litteratur- og bibliotekfag hadde det høyeste med 41,5 %“.

Kvinneandelene ved UB-ene er på 81,6%, et stabilt tall siden 2005. Ved vitenskapelige høyskoler er den i dag 76,8%, men ved statlige høgskoler hele 86,5%. Til (eventuell) trøst (for hvem?) må det sies at kvinneandelen bibliotekstudenter ved norske læresteder for tida “bare” er 76,3%, men at den har økt med 0,5 prosentpoeng siden 2005.

Mer alvorlig er det likevel at antall bibliotekstillinger ved norske universitet har gått tilbake fra 345,8 i 2005 til 332,3  i 2008 (= -3,9%).  Samtidig som det totale antallet stillinger har økt fra 12 338,9 til 13 486,7 (= + 9,1). Omtrent samme negative utvikling finner vi ved de vitenskapelige høyskolene, mens ved de statlige høgskolene holder bibliotekstillingene noe mer tritt med totalen: Fra 216,7 til 224,0 (= + 3,4%) , mot totalen 5 550,3 – 5 936,8 (= + 7%).

Et hyggelig resultat er derimot at norske forskere er  “Mest fornøyd … med bibliotekressursene og med sine egne kontorer”.

Men det fins altså langt flere og mer “nedbrutte” tall som vi ikke har med her. Skriv, analyser og diskutér:

I dag har jeg vært på Stiftelsen Arkivet i Kristiansand. Dette er en bygning som for mange er et symbol på ondskap og grusomheter. Under krigen var dette kjent som torturens høyborg. I dag er det blant annet et museum her. De bruker Mikromarc på biblioteket og jeg var her for å holde kurs for en ny bibliotekar.

Den tyske bibliotekindeksen BIX benytter fire hovedområder og 17 indikatorer for måling av fagbibliotek. Hvilke av disse indikatorene er det mulig å beregne ut fra den norske bibliotekstatistikken i ABM og SSB?

De konkrete indikatorene er:

RESSURSER OG INFRASTRUKTUR

• User area in sqm per 1,000 members of the primary user group ABM,
  kan beregnes
• Employees per 1,000 members of the primary user group ABM,
  kan beregnes
• Expenditures on literature and information per 1,000 members of the primary user group ABM,
  kan beregnes.
• Percentage of Expenditure for Information Provision spent on the electronic Collection ABM
• Opening hours per week ABM

FAKTISK BRUK

• Library visits per capita of the primary user group
  a: physical ABM
  b: virtual (tests ongoing) ABM
• Market penetration (active borrowers as a percentage of the primary user group) not used in 2005 ABM,
  kan beregnes
• User trainings per 1,000 members of the primary user group ABM,
  kan beregnes
• Immediate media availability (immediate loans as a percentage of total loans, including reservations/loans) Nei
• User satisfaction rate (online-survey, tests ongoing) Nei

EFFEKTIVITET

• Library expenditure per Capita (= active borrowers) ABM,
  kan beregnes
• Ratio of acquisition expenditures to staff costs Vet ikke
• Employee productivity (sample: media processing) Nei

UTVIKLINGSINNSATS

• Staff training lessons Nei
• Percentage of university means allocated to the library Nei
• Percentage of library means received through third-party funds and special funds ABM,
  kan beregnes
• Percentage of library staff providing and developing electronic services Nei

 Det er altså ikke mulig å bruke SSBs tallmateriale til å beregne noen av indikatorene i BIX.

Foreslå (minst) en ny indikator i hver hovedgruppe. Gi en kort begrunnelse for (minst) en av de fire:

Femten av de sytten indikatorene i BIX er intensive, og altså tilnærmet uavhengige av bibliotekets størrelse. Det ville vært en fordel med flere indikatorer som tar høyde for størrelsen på biblioteket.

Infrastruktur: Innen infrastrukturen så ville en indikator for komfortabelt møblement eller leseplasser (antall sofaer, stressless stoler) vært interessant og som kunne gitt seg utslag i brukertilfredshet (se faktisk bruk).

Faktisk bruk: Felles nasjonale standarder for nettbaserte bibliotektjenester. Bedre indikatorer for å måle besøk på biblioteket og hva brukerne gjør der, bortsett fra å låne bøker, f. eks. referansespørsmål – biblioteket som kunnskapsbase.

Skal utlånet først brukes som et produksjonsmål, virker det rimelig å vekte det som lånes ut. Kvalitetsutlån bør favoriseres – slik at biblioteket blir belønnet for å følge den overordnede instruksen om å satse på kvalitet og allsidighet istedenfor å fokusere på høye utlånstall. Dersom det skal være det viktigste, så kan man jo heller satse på å fylle biblioteket med krimbøker og DVD-filmer.

Effektivitet: Hvordan bedre indikatorene for effektivitet? Koster det som det smaker? Bibliotek bør heller være en effektivitetsfri sone.

Utviklingsinnsats: Hva med en indikator som kan synliggjøre biblioteket i samfunnet? Antall nevnelser i media, deltakelse i prosjekter, skolearbeid, beslutninger tatt utenfor biblioteket etc. Utvikling av bibliotekets posisjon som kulturformidler. Det hadde vært noe å måle det.

Norges Handelshøyskole Biblioteket (NHHB) Nettside: http://www.nhh.no/bib/