Jobben min gjør at jeg tilbringer mer tid enn de fleste med å se på bryllupsbilder. Bryllupsbilder er ofte søte, og koselige, men like ofte kjedelige. Derfor blir jeg så lykkelig når jeg ser vakre bilder fra like vakre bryllup. Felles for bildene (og bryllupene) jeg liker er at de reflekterer paret, er personlige, og fanger øyeblikkene. Jeg har flere favoritter, og starter med å dele det som kanskje er mitt favorittbryllup så langt. Fantastisk!

Bildene er tatt av Daria Bishop. Flere bilder finner man her.

etter en rask flørt med Blogspot, fant jeg raskt veien tilbake til WordPress, og flytter heller over til en ny blogg her. Dette blir da et samlingssted for inspirerende ting, funn fra internett, tips, og generelt ting jeg er glad i.

Akkurat nå sitter jeg i hjørnet mitt i leiligheta til Hans og gjengen og drikker kaffe mens jeg hører på Massive Attack. Stemningen rundt Mezzanine-albumet er så utrolig at jeg drømmer meg bort når jeg hører på det, uansett settingen.

“Dream on, dream on” Synger de, akkurat den setningen passer jo veldig godt her jeg sitter og drømmer og faller inn i tanker. Jeg er ikke så flink til å sette ord på disse tankene mine, men heldigvis har jeg et talent for å sette toner på disse tankene. Det som er litt morsomt med dette er at tonene jeg spiller og eller skriver ned ikke er inspirert av musikken jeg hører på, men av tankene musikken gir meg.

Det er altså ofte jeg sitter og hører på Monolithic og blir inspirert til å lage en stemningsfull fin jazz-låt med fine strykere og myk vokal. Tror kanskje det er den største, og kanskje eneste fordelen jeg har som låtskriver, nettopp det at jeg ikke blir inspirert av musikk, men det musikken gir meg, derfor lager jeg ikke musikk som ligner på noe av det jeg hører på.

Det er klart det ligner på musikk som er laget fra før, det gjør omtrent alt av alle band, men det er ikke så sikkert jeg har hørt den låta det ligner på.

Men jeg klarer ikke å lage musikk når det er folk her, det er kanskje min største svakhet, jeg må vente til jeg flytter for meg selv.

I går var jeg på gratiskonsert på Youngstorget, og litt dyrere konsert på Revolver, Cyaneed spilte begge steder og det var jo fett som vanlig. Men det som virkelig imponerte meg var disse gutta. Jeg har ikke skjekket ut myspace-musikken deres selv nå(Massive Attack nå), så jeg vet ærlig talt ikke hvordan de høres ut i studio, men den konserten de hadde på Youngstorget var intet annet enn helt fantastisk.

(Jeg skrev faktisk alt dette mens Hans, Petter og Eva satt på stua, jeg fortjener credz)

Edit: Har nå hørt litt på Mokoomba på myspace, og jeg konkluderer med at det ikke er halvparten så fett i studio som live, men fortsatt greit å høre på.

Soundtrack: Massive Attack – Teardrop

Jag lyssnar på en film, ja jag lyssnar för det är så himla skönt, och så sitter jag i ett linne som inte luktar som jag och det känns lite fint ändå.

Nu ska jag diska det sista och sen ska jag dra igen väskan och bara bestämma vilken väska jag ska ha som handbaggage. Sen väntar en resa längre än helvetet.

Igår var jag på Friska Viljor, det var helt fantastiskt. Tobias är Sveriges kanske roligaste basist att titta på. Jag ska utveckla min åsikt lite senare.

Och igår berättade pappa en sån fin sak för mig. Jag ska få en himlans vacker present. Men den får jag först när jag kommer hem igen. Nu vill jag nästan hem igen direkt.

Högsta önskan just nu:
Att Filter ska trilla genom dörren så att jag kan ta med mig både den och Sonic på resan.

LOL

6 oktober gjestet Jay-Z UKA i Trondheim. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å gå på konserten. For det første var konserten på en tirsdag og for det andre kostet billetten 700 kr! Det er litt i det drøyeste laget.

MEN, det er et stort MEN her: Jeg dro og det angrer jeg ikke på. Det var en forykende bra konsert. I god spontanaktivitetsånd ble billetten kjøpt et par timer før arrangementet, det var nemlig ikke utsolgt selv om UKA teltet kun tar 7000 mennesker.

Konserten i seg selv var magisk og man kan faktisk ikke si det bedre enn Tor Lindqvist og Christian Sandvik som jobber for UKA “Rita Ottervik er Trondheims ordfører. Hun kunne ta en tidlig kveld. Det var nemlig Jay-Z som styrte byen denne kvelden.”

Om prisen var helt forsvarlig er jeg vel ikke helt sikker på, men at det var verdt tiden som jeg var i teltet, det var det definitivt.

Enligt min mening finns det fantastiska människor och inte riktigt lika fantastiska människor. Skillnaden mellan dessa två personlighetstyper handlar om hur de väljer att förhålla sig till samhället med sina yttre och inre egenskaper. Fantastiska människor har en förmåga att kombinera sitt inre med sitt yttre och bli till en genuint intressant person som är lätt att tycka om, medan inte riktigt lika fantastiska människor ständigt finner brister på det ena eller det andra. Att kunna kombinera sitt inre med sitt yttre är en fantastisk gåva få förunnad och av många en talang som är svår att överhuvudtaget leva med. Inte riktigt lika fantastiska människor mår dåligt över små petitesser som hindrar dem ifrån att leva sitt liv fullt ut; detta håller dem tillbaka inte bara socialt, utan i allt som dessa personer väljer att uträtta. Människan har ett val, ett individuellt val som yttre faktorer inte kan påverka. Antingen väljer man att vara en fantastisk människa som lever sitt liv fullt ut, oavsett vad omvärlden tycker. Detta val leder till att man lyckas förblinda omvärlden med sin yttre och inre skönhet. Väljer du däremot att vara en inte lika fantastisk människa så kommer du aldrig vara nöjd med dig själv. Du kommer aldrig känna dig bekväm i rollen som dig själv och detta kommer leda till att du står tillbaka som dig själv. Du och enbart du har ett val, vill du leva nu? eller väljer du helt sonika att lita på att även döden för ett sorts liv med sig?

x

En fantastisk låt som bare må deles.Får så kick av denne:)

I dag har jeg kjøpt nokia n97 wiii. Min Sony Ericsson hadde en liten ulykke, for å si det sånn. Så da blei det Nokias fantastiske konge-telefon Den er dritrå, veldig fornøyd!

 Bilde er henta fra google.

på torsdag ca. kommer mine nye Nike Shox også fantastisk uke or what?! Skal til Pål til og med <3

…och med den en massa melankoliska och eftertänksamma tankar.

Vad tänker man då på, kan den frågvise undra?

Ja, oftast är det väl existensiella frågor, såsom varför man lever i vardagens rutin när man ändå har en ändlig tid, här på Terra Nostra. Varför inte bara leva och inte bry sig om morgondagen…?
Ja, den vet vi ju alla icke-miljonärer svaret på, eller hur?

Nåja, man kan väl låtsas i alla fall? Då låtsas jag att denna dag är början på resten av mitt fantastiska liv och det måste ju firas, eller hur?
Så, fram med tårtan och “Let’s Party!”

När tårtan tas fram, dansar råttorna på bordet?

Carpe Diem!

Mat er viktig. Mat er godt. Det kan være vomfyll og kjedelig til tider, men det kan også være en mulighet for kreativtet og enorm glede. De fleste av oss klarer fint å svare på hva deres favorittmat er, om ikke én ting, så er det opptil flere. Noen er standard ting som de fleste liker, som pizza, taco, en god biffmiddag, kinamat, pasta eller hva det måtte være.

Men jeg tror også en del av oss har minst en matrett, eller en versjon av en matrett som ikke alle andre har. Det kan være den minste ting som å ha ketchup på pizzaen, eller større modifikasjoner i matretten som gjør den unik fra det vanlige. I mitt tilfelle, når jeg har brødmat, liker jeg veldig godt å ha på brunost med jordbærsyltetøy. Ikke bare syltetøy og heller ikke kun brunosten, men begge deler på samme skive. Det er også kritisk at syltetøyet er OPPÅ osten og ikke under.

En annen ting som er vanlig er oppbygging av maten og hvordan den blir spist. Når jeg spiser wraps, er den en helt spesifikk måte å sette sammen ingrediensene inni wrappen. I rekkefølge er det: kjøttdeig, salsasaus, mais, rømmemix, eventuelle grønnsaker og mozzarella til slutt. Den er også veldig fint linet opp, mens broren min fyrer alle ingrediensene oppi en haug i uvilkårlig rekkefølge før han moser sammen lefsen til alt renner ut. Jeg kunne aldri spist wrappen min slikt. Søsteren min har en helt rar måte på å spise risengrøt på. Hun tar oppå kanel, sukker og smør for så å røre alt rundt til hun får en brunlignende grøt. Far min har en dyp tallerken og spiser ett og ett lag før han tar på nytt lag med sukker og kanel. Merkelig, men de liker det sånt. den merkeligste versjonen jeg har sett var det  en barndomskompis som hadde. Det var en veldig merkelig drikk som han elsket og som jeg til dags dato aldri har møtt som gjør det samme. Han blandet husholdningssaft sammen med, nei ikke vann, men med melk. Melk og saftkonsentrat. Jeg måtte spy bare av synet av den rosalignende drikken. Men han synes det var godt og jeg tipper han storkoste seg med sin egen drikk som kun han likte.

Så uansett hvor rart eller uvanlig det er, så er det noe veldig hyggelig med å lage maten akkurat slik du selv elsker den. Den skal være akkurat slik og det er slik du liker den.

FANTASTISK!

Så hvordan er din unike matversjon? Fortell gjerne.

Dette blir skrevet med mye creds til Alex på jobben. Da han kom litt for sent på jobb en lørdag etter ølfest med jobben kvelden før, ankom han med røde øyne og den feteste sovesveisen jeg har sett på lenge!

Selvfølgelig klarer alle å få til en form for sovehår. Antennen, floken, sammenklemt og generelt all over the place. De aller fleste dagene består som regel av sjampoonering av håret i dusjen og balsam for dem som bruker dét og. Voks eller gelé for gutter og hårføning og rettetang for jenter, i tillegg til en hel del med finpuss og perfeksjonering før man føler det er akseptabelt å vise seg offentlig. Jeg gjør det jeg også, selv om det ikke er på nivå med de sykeste metroseksuelle à la Jan Thomas, men jeg fyrer i noe greier i håret om morgenen og sjekker speilet av og til hvis jeg er på badet i løpet av dagen. Men det er kanskje alt stresset og tiden som blir lagt ned i hårfiksingen som gjør at det av og til er digg å bare la håret leve sitt eget liv en dag.

Bekymringer blir byttet ut med det helt motsatte. Bare se på babyer. De har sovehår i flere år på rad, så det er mye vi kan lære av babyer! Her er noen typer sovehår som er vanlig:

Har ikke tid-sovehår:

Dette er når du vokner opp alt for sent og så vidt har tid til å hive på en bukse og en genser før du fyker ut døren for å rekke det du skal. Det kan ende med litt panisk retting i vinduet på bussen, men det er ikke til å unngå at sveisen er litt på skeiva resten av dagen.

Søndags-sovehår:

Denne tar vel de fleste av oss en gang i blandt håper jeg. Du våkner opp etter klokken 12 på søndagen, kanskje i bakrus. Du hiver på deg en jobbebukse, hiver deg foran TV’en eller spiller TV-spill med noen venner resten av dagen. Eller kanskje du sitter på Facebook under et teppe i sofaen. Uansett er verken dusjing eller noen som helst form for å forlate huset en del av dagen. Så slapp av, nyt mesterverket i speilet uten å bry deg og fryd deg i glansen av sovehår til mandagen kommer.

Ikke bry deg-sovehår:

Dette er Rolls Roysen av sovehår. Dette involverer å faktisk gå ut blandt folk og gjøre ting i dagslys, men uten at du bryr deg om et Picasso-lignende monster av en hårfrisyre.

Klarer du å handle i butikken, gå i byen eller møte opp på jobb eller skole med halve håret 90 grader sidelengs, da har du klart det store.

Drit i at alle ser på deg, du viser bare at du har det bra med deg selv uten å alltid være like forfengelig.

NB! Husk at dette ikke gjelder den falske, reklameproklamerte new wave stilen med hårprodukter som skal gi deg en LOOK av sovehår. IKKE akseptabelt —–>

Når Alex kom på jobb den lørdagen tror jeg den var en miks av alle 3. Han hadde forsovet seg, det var helg, men han måtte på jobb. Men allikevel brydde han seg ikke og kjørte stilen. Respekt!

Så hvorfor ikke ta en dag der du frir deg fra hårfengselet vi lever i? Plutselig skjønner du at det er mye hyggeligere å kose under teppet foran TV’en med Tøffe-Thomas i joggebukse og sovehår, mens Stive-Ståle med slips og dress stitter foran en pult med stålhardt hår og leser e-mail fra jobben.

For en gangs skyld: Suit down and let the bed hair rule!

FANTASTISK!

For sikkert mange, og i hvert fall for meg, er det å bli vekket om morgenen av vekkerklokken noe av det verste som finnes. En hærlig natt med drømmer og behagelighet blir brått avbrutt av den gjenkjennelige, heselige alarmen. Så tenk deg de få gangene dette skjer: du våken plutselig og det er stille i rommet. Du får angst og tror at nå har du gjort det store, forsovet deg til jobb/skole. Etter sjokket snur du hodet mot vekkerklokken og prøver å åpne øynene som minner om en nyfødt kattunges; halvblind og mysende. Da oppdager du at klokken tikker 04.34 i skinnende, røde, digitale tall. Angsten blir omgjort til en hellig lettelse, vel vitende om at kroppen kan ha minst en time eller to med ekstra søvn.

Og det er nettopp denne type søvnen som er den beste. Kroppen trodde den skulle våkne, men du har fått et frikort til å bli liggende. Dette blir som gratis, uskyldig “snoozetid” hvor du ligger i halvsøvne og kan fortsette å drømme den digge drømmen du hadde.

FANTASTISK!

Denne er forholdsvis sjelden, men de gangene det skjer (sannsynligvis av overtrøtthet eller en internvits dratt litt for langt) er det jo en følelse som er HELT…

FANTASTISK!

Innetemperatur er viktig. Selv om ovnen står på likt hele tiden, er det ganger hvor du fryser og ganger du svetter. Men store problemet er det ikke. Hiv av deg genseren når du svetter, eller ta på tøfler eller kryp under teppet hvis det er for kaldt. Uansett svingning går det greit å fikse det. Helt til tiden er inne. Leggetid…

Jepp, før du skrur av lyset og kryper til sengs, må du først finne ut av hva den optimale sove-komfort-variabelen er. Har du noen gang våknet opp med frysninger eller svettetokter midt på natten? Da har du enten hatt et pledd for mye, eller sovet litt for naken. Dette er ikke lett. Man må ta i beregning vifter, ovner og generelle temperatursvingninger i rommet i løpet av natten. Hvis du i tillegg har en sengepartner må man også beregne den doble kroppsvarmefaktoren og to ekstra svette ben under dynen.

Men skulle du våkne opp og føle deg ukomfortabel, er redningen nær. Bare gi deg selv et lite rull sidelengs og plant det ene benet utforbi, og gjerne oppå dynen og du er “home free”.

FANTASTISK!

Noen liker å shoppe, andre ikke. Men følelsen av å ha kjøpt noe nytt er alltid digg. Et nytt klesplagg, en gadget for oss gutter, eller en hårbøyle for jenter som liker det. Men uansett slår det ikke følelsen av å ha kjøpt det perfekte skoparet. Faktisk er den julepresangen jeg husker best og har best minner fra, er den gangen jeg var 13-14 år og fikk akkurat det basketskoparet jeg hadde ønsket meg.

Ikke bare er det følelsen av å ha noe nytt, men det å åpne skoesken og kjenne lukten av “box fresh shoes”, er utrolig. Skoene er som fløyel på fotsålene og man kan sprade rundt midt i byen og ikke bry deg om du ikke har dusjet siden sist helg, eller har et kastemerke av en kvise midt mellom øynene. Det eneste du tenker på er at du har de kuleste skoene ever, og selv Jules Winnfield hadde nikket av respekt: “Man, that is Fonzy cool”

FANTASTISK!

Å klippe seg hos frisøren er noe jeg vanligvis drøyer til MacGyver roper på meg helt tilbake fra 80-tallet og sier: “Hey man, what an awesome mullet”. Da er det på tide å klippe meg. Men en liten fordel med å ha en tante som er frisør og har egen salong hjemme er at jeg slipper unna med å betale 100 kroner istedet for 400-500 spenn.

Men det som jeg savner hos en vanlig frisørsalong, er å sette seg ned i stolen med vasken bak meg, med en smukk frisørjente som masserer inn hodebunnen med varmt vann og en sjampoo med ingredienser fra den dypeste Amazonasjungelen. Plutselig blir en stresset dag og tanken på at et halvt laken snart forsvinner ut fra kontoen øyeblikkelig glemt av en hodebunnsmassasje fra himmelen.

FANTASTISK!

Første del av 100 kommer nå, og minner på om at listen er i ingen spesiell rekkefølge. Noen dager kan være kjipe, så det mulig at noen dager ingenting fantastisk kommer til meg, men andre dager kan være flere. Så følg med!

Det å sove er for meg en viktig del av livet. Det er noe det beste jeg vet, og en god søvn bør følges opp av like bra “utstyr”. Så hva kan vel måle seg med (spesielt en kald vintersnatt) å tatt seg en varm dusj, ny boxer og krype under en vinterdyne trukket i det mest følsomme, nyvaskede sengetøyet man kan oppdrive? Følelsen er umiskjennelig. Rommet er kaldt, og det føles liksom enda litt kaldere de første 30 sekundene etter man kryper under dyna. Men så setter varmen inn og følelsen av det nye sengetøyet er så hærlig at man vil ligge der til julemorgen.

FANTASTISK!

Etter en drøy måned med bloggtørke er det på tide å spre mine tanker og vittigheter igjen til verden. La oss kalle denne ventetiden for en 30 dagers karenstid (alle i GE bør ta denne) til alle dere som har ventet på mer fra The Wiggah.

Så hva har skjedd siden sist? Vel, ikke stort. Skolearbeidet har tatt seg opp og jobbingen har avtatt i lik porporsjonalitet. Sommeren er over og depresjonstiden er på gang. På den positive siden blir det vel mer tid til blogging og TV-sesongen er på topp nå om høsten med nye sesonger å se frem til. Når mørket faller på kan det være vanskelig å finne gleder når savnet fra sommerens svale bris, varme solskinn og lettkledde damer falmer til et vagt minne. Så jeg tenkte at utover høsten og vinteren skal jeg komme med en liste (forhåpentlig daglig) hvor jeg gir min mening om små eller store ting i hverdagen som er fantastiske. Den nye bloggserien “Fantastisk” starter i dag, men en realistisk tanke om at det finnes minst 100 fantastiske ting i livet:)

Här kommer en underbar artist med en helt underbar låt. Texten är av Åsa Jinder, som också tillhör mina favoriter. Egentligen letade jag efter en helt annan låt med CajsaStina Åkerström, hörde den på radion tidigt i morse och varje gång jag hört den tidigare har jag stannat upp och tänkt att jag gillar den. Trodde den  hette “Här i ett nu vill jag leva”, men vid närmare efterforskning fann jag att den hette “Dagen är vaken”. Den är fin tycker jag, CajsaStinas röst är fantastisk, den berör och texterna hon gör är oftast helt underbara.

Tänkte att jag skulle dela den med er här på min änglasida. Med detta gick jag emellertid bet eftersom den inte fanns att hitta på YouTube. Säkert kommer den inom kort, så då får jag väl återkomma med den vid ett senare tillfälle.

Här får ni i alla fall njuta av CajsaStinas klara stämma och en av de finaste kärleksvisor som finns att uppbringa i modern tid  – “Av längtan till dig”.

Vill med hjälp av denna låt önska er alla en trevlig dag. Njut av livet, det går ej i repris!

Mandagsfølelsen. Ekkel, kjølig og snikende. Et hugg og du er deltaker i mandagsshowet.

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å dele min entusiasme for J.K Rowlings arbeid. Hun skriver fantastisk, hun har en uuuuutrolig fantasi, og selv om hennes bokserie strekker seg helt til en syvende bok,  har ikke historiene tapt seg. Ingen Hotell Cæsar tvist, dør du så dør du, du kommer IKKE tilbake.  Ingen helt søkte innviklinger for å krydre historiene til det ekstreme. Hun spiller på ren og god magi som kan sende alle sammen på en smilende lilla paraplybåt til fantasiland.

Vi fortsetter reisen videre gjennom Harry Potters intriger, kriger, piker, sniker og ulike dilemmaer som alle liker. Den andre boken i serien heter ”Harry Potter og Mysteriekammeret”, og dreier seg da selvfølgelig om et kammer som er fullt av mysterier. Harry går sitt andre år på Galtvort  og nok en gang begynner mystiske ting å skje. Harry begynner å høre stemmer som kommer fra veggene, noe som selvfølgelig ingen andre hører. I det han tror han begynner å bli gal, tusler han, Ronny og Hermine rett inn på et åsted. På veggen henger Nasks katt, Fru Hansen, stiv som en dørkarm. Ved Fru Hansens harde kropp, står det med fet rød skrift at Mysteriekammeret er igjen åpnet av Smygards arving. Du kan bare tenke deg hvilke fantastiske spinnerier som kommer videre ut i historien.

Boken er en spennende bok for en hvilken som helst skapning som kan lese, forstå og elske fantasien.  Den er spesielt spennende for de som lar fantasien snike seg inn i øre- eller nesegangen, og lar den krølle seg rundt hjernen som en lodden katt som trenger kos.

Åpne øynene, nesen og ørene.

God mandag!

Det er fredag og om ca 6 timer er det FERIE. Hele kroppen fryder seg. Sola skinner, noe jeg velger å tolke som et løfte om fine dager hele august. Det hadde vært fint det. Det beste med å ha ferie nå er egentlig at alle andre begynner å komme tilbake på jobb etter en ferie med mye regnvær… Ja, jeg fryder meg litt ondskapsfullt.

I dag er det fredag som betyr glamourøsfredag hos Glamourbibliotekaren . Jeg er ikke så veldig glam i dag, men har dongershorts og rutete fin topp. Men jeg har feriefølelsen inne, og akkurat nå er den mer enn glamourøs nok for meg.

God helg og god august!

Jørn Jensen er ute med en ny serie om gutten Modo. Første bok ut heter “Flukten fra Zakka” der Modo må flykte fra å bli slave på den onde Zakkas slott. Han flykter ut i skogen der han møter karkene, som er sjeler som bor i trærne. Før han flyktet hjemmefra ga faren han et oppdrag, finn Poppa den vise. Han har laget et magisk speil som kan hjelpe i et opprør mot Zakka. I bok 2 “Dverghula” møter Modo på en sigøynerfamilie som lar han sitte på til dvergene, der han tror Poppa bor.

Bøkene er veldig spennende med gode bilder. I alt er det kommet tre bøker i serien, og det er planlagt tre til i løpet av 2009. Hvis du liker bøker som Dragerherren-serien og bøkene om Sarin vil du like disse kjempegodt!

Sjekk om Flukten fra Zakka er inne!

Sjekk om Dverghula er inne!

Hvor vi ordner sikringene og finner et lite stykke paradis på jord.

På turen til Antibes sluttet pluteslig vår kjære Nora-GPS og snakke til oss. Etter litt undring over problemet forstod vi at det slett ikke var fordi hun var lei oss, men at vi hadde klart og kortslutte lighter-uttaket. Instruksjonsboka til bilen er selvfølgelig kun på spansk så det måtte fintenkes og letes litt før vi fant frem til sikringen som var gåen. Når sant skal sies måtte vi vel egentlig ringe en spansktalende Opel-eier i Larssen-slekta. Med de tekniske problemene ute av verden var Nora klare for føre oss inn i Italia og helt frem til porten på Villa Favorita i Alba, Piemonte.

Straks vi stanset på utsiden av den herskaplige jernporten svingte den opp, og ønsket oss velkommen inn som et signal om at dette blir staselig. Vi ble godt mottatt av Roberta og Giovanna med en omvisning fra jacuzzien, inn i alle stuene, kjøkkenet og til slutt rommene som det var å velge å vrake i. Det vil si at Larssen-Reitens gikk for himmelsengen i det gule rommet mens Støen-Tyribergets valgte balkongen på det rosa rommet.

Etter at bagasjen var på plass ble det servert en flaske av husets egne vin mens Roberta instruerte oss i hvordan vi skulle finne frem til det beste i Alba og booket vinsmakinger til de neste dagene for oss. Kvelden ble tilbrakt på Osteria del Teatro og det ble spist de herligste retter fra det Piemontiske kjøkken. Dagen etter startet med en elegant frokost før vi bega oss ut på leting etter de beste vinene i området, men det er en annen historie.

Si hva du vil om spanske storbyer, fransk mat, sol og strender, men bedre enn dette blir det ikke.