Hér er 3 spørgsmål til dig:
1. Synes du at den tidl. statsministerfrue er en celebrity?
2. synes du at Sidney Lee er en stjerne?
3. synes du at Lars Hjortshøj er sjov?
Men hvorfor bliver de så anvendt som kendte?

Interesant med Dan Brown affæren. Hvornår sker det samme for publikum, anmeldere og Quentin Tarantino?

Ærlig undren og sure miner over fjer og høns

Hvis du ikke ønsker å avskaffe TV-tittingen, så kan du prøve følgende: Reflekter over hvor mange timer du maksimalt ønsker å serpå fjernsyn pr. uke og hold deg til dette målet. I begynnelsen kan du f.eks. starte med 14 timer pr. uke, og deretter minske  fjernsynsbudsjettet sakte, men sikkert til du er fornøyd. 

Svært viktig: Skriv opp reelt hvor mange timer du har tittet på fjernsyn. Ellers er det fare for at du overlister deg selv og ser mer på TV enn du har planlagt. Og selv om du overstiger tidsbudsjettet, så gikke straks opp, men stå bare på videre til du virkelig har realisert det du har planlagt.

Bruk disse tipsene for i fremtiden å se mindre og mer bevisst på TV. For å se for mye på TV er ikke bra for oss og gjør oss absolutt ikke lykkeligere. Å se for mye på TV og se for mange kjedelige og meningsløse sendinger gjør oss mindre fornøyd og gjør oss på sikt utilfredse. Fyll heller tiden din med fornuftige ting. Carpe diem – Grip dagen.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

Del på bloggen

Det skjer ofte at vi helt enkelt slår oss ned foran fjernsynet og ser om et eller annet kunne interessere oss. Og så trykker vi automatisk på fjernkontrollen og ser litt her og der og plutselig er det gått to timer. Eller har vi sett et program som har interessert oss og etter at det er slutt blir vi sittende og leter etter et annen sending for å titte videre.

Mye mer nyttig er det hvis du på forhånd vurderer hva du ønsker å se, ser dette programmet og deretter konsekvent slår av fjernsynet. Bli ikke hengende foran fjernsynet og start ikke med å trykke på fjernkontrollen for å gå igjennom alle kanalene på nytt. Se bevisst på TV, idet du kun ser på det som du har bestemt deg for på forhånd.

Til dette trenger du et godt programblad eller en god TV-guide på internett.

Ekstra tips

Observer deg selv når du ser på TV, når du av  ”ren vane” ser på fjernsyn. I mange familier blir fjernsynet satt på til bestemte tider og deretter står fjernsynet på til familien går til sengs. Bryt denne rutinen og bestemm deg hver gang om du vil se videre på TV eller ikke.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

Del på bloggen

En grunnene til at vi ser så mye på TV er sikkert også det faktum at det er veldig komfortabelt. Fjernsynsapparatet står i de fleste hjem foran sofaen i stuen. Her kan du helt enkelt falle ned i sofaen, trykke på fjernkontrollen, og så er du midt inne i et eller annet program eller kan benytte fjernkontrollen til å lete blant alle kanalene etter noe som kanskje kan interessere.

Hvis du vil se mindre fjernsyn, da er det fornuftig hvis du gjør det litt vanskeligere  å starte med å se fjernsyn eller i lengre tid å henge foran fjernsynet. Over tid vil du da bli mer uavhengig av fjernsynstittingen.  

Fjernsynstittingens bekvemmelighet:

• Hvis du har et stort fjernsyn så selger du det, og erstatter det med et mindre.
• Reflekter dessuten over om sendingen virkelig interesserer deg.
• Gjør fjernsynet litt mindre synlig.
• Ffjern  fjernsynet  fra stuen og sett den inn på et mindre komfortabelt rom. På denne måten vil du også hver gang vurdere omhyggelig om du virkelig vil se på TV, eller kanskje foretrekker du å gjøre noe annet.
• For avanserte eller TV-avhengige: Avskaff helt enkelt fjernsynet!

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

Del på bloggen

Tips

Dette tipset er også spesielt viktig for foreldre!  Barn som har spennende alternativer til TV vil av seg selv se langt mindre på TV!
 
En annen grunn til at mange ser så mye på fjernsyn er er at de kjeder seg!

Mange mennesker vet rett og slett ikke hva de ellers skal gjøre. De har ingen attraktive alternativer til fjernsynet. Hvis dette også gjelder deg, så reflekter målrettet hva du ellers kan bruke tiden din til.

Her er noen eksempler:

• Gjør ting med venner.
• Sett attraktive mål og sett igang med å nå dem.
• Start et personlig prosjekt som f.eks. å skrive en bok.
• Bli involvert i frivillig arbeid.
• Les ting som utvikler deg og gir underholdning.
• Mediter eller slapp av (f.eks. med autogen trening).
• Engasjer deg i sportsaktiviteter.
• Sov eller ta en lur.
• Start en spennende hobby.
• Gjør noe kreativt.
• Start en videreutdannelse eller et fjernstudium på internett.

Verden er stor og gir deg uendelige muligheter. Det er så mange ting du kan gjøre istedenfor å se på TV. Gi deg selv helt enkelt sjansen, da vil du sannsynligvis oppdage at du slett ikke har tid mer til å se på TV!

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

Del på bloggen

Vi setter oss foran fjernsynet når vi ikke har noe energi igjen til noe annet. Således forfører fjernsynet  som et middel til å slappe av til å se mer fjernsyn enn vi egentlig vil.

Det dumme med dette er fremfor alt, at fjernsynet ikke lader opp våre energireserver  som andre fritidsaktiviteter. Og derfor kan vi sitte i timesvis foran fjernsynet, og er fremdeles på samme måte som før utslitt.

Det du trenger er alternative aktiviteter for å slappe av og lade opp batteriene dine. Hva kan det være? Her er noen muligheter:

Ta en kort lur

I stedet for å slappe av foran fjernsynet,  kan du f.eks. ta en kort lur eller døse litt av. Eksperimenter litt med lengden på søvnen din. For de fleste mennesker er 30 minutter mer avslappende enn en time. Still f.eks. en vekkerklokk, hvis du har for vane å sovne inn for dypt, og dermed for lenge. Hvis du ikke får sove om dagen, så bare døs litt av og til. Ved smålurer lader du opp batteriene på en sunn måte.

Lær en avslapningsmetode

Kanskje kan det være fornuftig at du lærer en avslapningsmetode (f.eks autogen trening). Med den metoden kan du systematisk slappe av, og også gi slipp på  problemene dine. Avslappingsmetoder er en fornuftig og sunn måte å slappe av på og å lade opp sine egne batterier.

Beveg deg helt enkelt

Når vi har behovet for å slappe av er ikke bare tankevirksomheten vår stressende, men også kroppen vår. I dette tilfellet bør du også få kroppen din til å slappe av. Her vil lett gymnastikk, lett aerobic og stretching hjelpe deg, men uten å presse deg selv. 20 minutter langsomme og rolige bevegelser kombinert med dyp inn- og utpusting vil gi deg kraften tilbake. Hvis du foretrekker det kan du også lære en av de asiatiske bevegelsesmeditasjonene, f.eks. Tai Chi og Qi Gong. Også en spasertur er et hyggelig alternativ til fjernsynstittingen.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

Del på bloggen

Hvorfor ser du så mye og så gjerne på TV? Fra moro skyld? Fordi det gjør deg lykkelig? Informasjonsbehov? Ikke noe bedre å gjøre?

Den egentlige hovedeffekten av å titte på fjernsyn er for mange følgende: Vi kan slappe av, slutte å tenke, blir distrahert, og det hjelper oss til å glemme våre bekymringer, frykt og uønskede følelser. Dermed oppfyller fjernsynet en funksjon som ligner på f.eks. narkotika, alkohol eller beroligende medikamenter. På samme måte kan også fjernsynet gjøre deg avhengig.

Hvordan er det nå så med deg?

• Når ser du på TV?
• Hva slags programmer ser du?
• Hva er hensikten med fjernsynstittingen for deg? (Reflekter om de grunnene du nevner som høres ”fornuftige ut” som f.eks. ”informsjonsbehov”,  faktisk er hovedgrunnen til ditt fjernsynskonsum.  Hvis du f.eks. fem dager i uken ser nyheter, vil du sjelden få vite noe nytt …)
• Og det viktigste spørsmålet: Hvordan kan du  på en annen og kanskje sunnere og bedre måte få det du personlig får fra TV-tittingen?

Tenk igjennom disse spørsmålene i all ro. Spesielt i svaret på det siste spørsmålet ligger veien til mindre og mer bevisst fjernsynstitting.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

Del på bloggen

Avhengig av hvilke undersøkelse du støtter deg på så sitter en normal voksen person i Vest Europa  3 til 4 timer foran fjernsynet. Hvis vi antar at 3 timer er det normale, så blir det 21 timer i uken, i måneden 84 timer og 1092 timer i løpet av et år. Hvis vi går ut ifra at vi er ca. 16 timer våken i døgnet, så tilbringer en voksen person i løpet av et år ca. 68 dager med kun å se på fjernsyn.

I løpet av en gjennomsnittlig levealder på 80 år vil en 20 åring ha sittet ca. 11 år foran fjernsynet i løpet av  perioden på 60 år. For øvrig ser allerede mange barn heller ikke et mindre antall timer på fjernsyn enn de voksne, i mange tilfeller mer.

Hvor mye tid bruker du å se på TV?

La oss være ærlige: Hvor mange timer per uke ser du i gjennomsnitt på TV? Hvis du er litt usikker, kan du jo de neste dagene notere ned ditt fjernsynskonsum.

Ta en titt på følgende tabell for å se hvor mange dager ditt konsum er pr. uke, pr. måned og pr. år, og hvor mange prosent dette opptar av tiden du er våken.

 Hvor mange dager i året tilbringer du foran fjernsynet?

Gjør TV  oss lykkelige?

Hvis fjernsynet gjør oss lykkelige, da ville det jo ikke være noe å innvende mot mye fjernsynstitting. Men vær nå ærlig. Føler du deg fornøyd, tilfreds og fornøyd etter å ha tittet på fjernsyn? Står du opp og har på følelsen, at det virkelig har vært godt for deg personlig, mentalt, åndelig og oppbyggende for din videreutvikling?  

For de fleste mennesker er det dessverre ikke slik, isteden har de fleste en bismak i munnen, til og med litt dårlig samvittighet fordi de vet at de kunne ha brukt tiden sin til noe bedre.

Hvis du har på følelsen av at du bruker for mye tid til å se på TV, så tenk deg om en gang til hvordan det ville være, hvis du regelmessig kunne brukt denne tiden annerledes, f.eks.:

• for å realisere drømmene dine,
• med tilfredsstillende aktiviteter og som gir livet mening,
• for å lære og å videreutvikle seg eller
• med mennesker som betyr noe for deg.

Hva ville du ha endret i livet ditt? Sannsynligvis svært mye.

Du trenger ikke å stoppe opp fullstendig fra en dag til en annen med å se på fjernsyn. Det vil trolig være et altfor drastiske tiltakl, som heller ikke er nødvendig. Men kanskje er det fornuftig hvis du bare bruker litt mindre tid på tv-tittingen, og heller gjør ting som på lengre sikt bidrar til mer personlig tilfredsstillelse?

Men hva kan jeg gjøre?

Men hvordan handler du konkret for å begrense TV-tittingen? I de neste dagene får du noen tips for å hjelpe deg.

Andre artikler i samme serie:

Å se bevisst på TV – Slik bruker du fjernsynet riktig!

En mer bevisst TV-titting – Tips 1:Gjør deg bevisst hvorfor du ser på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 2:Finn andre måter å slappe av på

En mer bevisst TV-titting – Tips 3: Opprett alternativer for fritiden

En mer bevisst TV-titting – Tips 4: Å gjøre det mindre fordelaktig å se på TV

En mer bevisst TV-titting – Tips 5: Vurder nøye på forhånd hva du vil se

En mer bevisst TV-titting – Tips 6: Vær forsiktig med serier

En mer bevisst TV-titting – Tips 7: Lag en personlig avtale om et ukentlig fjernsynsbudsjett

En mer bevisst TV-titting – norske seervaner

Del på bloggen

Hvis du har vanskeligheter i øvelsen med å forestille deg ting i tankene, så kan du bruke et NLP-triks. Følg instruksjonene til øvelsene og bare lat som om det funger. I NLP kalles dette av ”as-if-framming”.

Hvis du ikke bryr deg om virkeligheten, men later som om alt allerede er slik du ønsker, kan det skje  at realitetene bekrefter  oppfatningen din av seg selv. Tro kan flytte fjell.

Her presenterer vi deg for noen øvelser som kan hjelpe deg bedre til å håndtere dine hverdagslige problemer. I de fleste av disse øvelsene trenger du evnen til  å produsere bilder i ditt indre. Du har allerede øvd på dette tidligere. Tren denne ferdigheten igjen og igjen. Selv om du kanskje i begynnelsen føler at du ikke klarer det, skal du ikke gi opp, fordi denne praksiseringen gjør deg til en mester!

Våre interne bilder og ideer er forbundet med følelser

Kanskje har du erfart følgende: Du har sett et forferdelig bilde i avisa som ikke vil forsvinne fra tankene dine. Igjen og igjen tenker du på det. I tankene forsterker vi ofte den dårlige effekten, idet vi legger vekt på de detaljene som er mest forferdelige. Våre interne bilder, lyder eller følelser kan vi forandre og utforme. F.eks. et mentalt bilde kan være større eller mindre, lysere eller mørkere i farge eller sort/hvitt. Egenskapene til våre interne bilder, lyder og følelser kalles i NLP submodalities. Idet du bruker submodalities av de interne bildene og forestillingene dine,  kan du forandre dine opplevelser og dine følelser. Dette gir deg muligheten til målrettet å påvirke dine følelser.  Hvorfor ikke prøve en av følgende oppgaver:
 

Slik endrer du ubehagelige bilder i hodet ditt

Ubehagelige opplevelser festner seg ofte i tankene våre som bilder. Igjen og igjen ser vi det som skjedde som en film i oss. Men slike bilder kan du endre i tankene dine, slik at  den negative kraften fra bildet blir fjernet.
 

Gjør ubehagelige bilder mindre

1. Lukk øynene og forestill deg bevisst det ubehagelige bildet. Samtidig vil negative følelser oppstå i deg. Gjør deg bevisst disse følelsene og tillat dem et øyeblikk, selv om det er ubehagelig.
2. Forestill deg deretter et lite svart og hvitt fjernsyn som står til venstre nede ved føttene dine.
3. Nå tar du det ubehagelige bildet og skyver det til fjernsynet, slik at du kan se bildet på skjermen på fjernsynsapparatet, lite og i  svart/hvitt. Hvis du ønsker det kan du også skyve fjernsynet langt bort fra deg slik at du kan knapt ser det. Hvordan endrer følelsen seg som du forbinder med erfaringen? Deretter åpner du øynene og beskjeftiger deg med noe annet.
4. Gjenta trinnene en til tre ganger til du merker at forandringene fra det opprinnelige bildet til bildet på fjernsynet skjer automatisk, og du også føler deg vel når du tenker på de ubehagelig opplevelsene fra tidligere.

Brenn ubehagelige bilder

1. Lukk øynene igjen og hent frem det negative bildet i tankene. Føl bevisst følelsene  du forbinder med bildet.
2. Tenn i tankene dine en fyrstikk og hold den bort til det ubehagelige bildet. Se hvor sakte det starter å brenne i et hjørne, hvordan flammen langsomt  spiser seg igjennom hele bildet, slik at bildet blir ødelagt mer og mer av flammen og det til slutt kun er litt svart aske tilbake.
3. Tenk deg en vind som blåser igjennom forestillingen din og bærer bort den svarte asken av bildet ditt, og lar deg være tilbake uten den ubehagelige opplevelsen. Deretter åpner du øynene dine og beskjeftiger deg kort med noe annet.

Gjør ubehagelige bilder mørke 

1. Lukk øynene igjen. Se på nytt på det ubehagelige bildet. Vær oppmerksom på dine følelser, selv om det gjør vondt.
2. Forestill deg hvordan bildet blir mørkere og mørkere som om du sakte skrur ned lysstyrken til knappen på fjernsynet – så lenge at du ikke gjenkjenner bildet.
3. Gjenta denne øvelsen inntil det ubehagelige bildet mister sin intensitet og virkning. Da gjør det ikke vondt lenger.

Bøker og CD’er om NLP

Alder, Harry & Heather Beryl, NLP in 21 Days, A complete Introduction and Training Program To Neuro-Linguistic Programming
Andreas, Steve, Praxiskurs NLP
Bandler, Richard, Get the Life You Want: The Secrets to Quick and Lasting Life Change with Neuro-Linguistic Programming
Baviare, Steve,  Teach yourself  NLP
Dilts, Robert, Professionelles Coaching mit NL
Knight, Sue, NLP at Work, Neuro Linguistic Programming, The Difference that Makes a Difference in Business
Lerøy,Eva Løkeland, Du bestemmer!
O’conner, Joseph, Coaching with NLP
O’Connor, Joseph, Seymour, John, Training with NLP(Neuro-Limguistic Programming, Skills for Managers, Trainers and Communicators
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming for Dummies
Ready, Romilla, Neuro-linguistic Programming (NLP) Workbook for Dummies
Robbins, Anthoney, The Edge: The Power to Change Your Life Now
Robbins, Anthony, Lessons in mastery
Robbins, Anthony, Live with Passion! : Stategies for Creating a Compelling Future
Sawinski, Egon, NLP im Alltag
Stubsjøen, Sigurd, Tenk deg til suksess
Swarz, Aljoscha A., Praxisbuch NLP: Denk dich nach vorn! 
Torbergsen, Turid, Coaching
Åldstedt ,Trine,  Alt sitter i hodet 

Del på bloggen

Så har jeg taget konsekvensen af alt det skidt der sendes på TV: Fjernsynet er røget ud.

Faktisk er det et par måneder siden det skete, men det er først nu jeg har fundet ud af hvor befriende det egentligt er. Man slipper for at zappe ind i programmer som:

Robinson ekspeditionen, De Unge Mødre, Vild Med Dans,  Single Liv, Paradise Hotel, Baronessen Flytter Ind, 2900 Happiness, Big Brother, Talent 09, X-fucking-Faktor og alle de programmer med talentløse mennesker der hyldes for deres middelmådige underholdningsværdi og er glemt dagen efter deres ansigt ikke ses på skærmen. HØR NU HER: Vi er 5 millioner mennesker – hvor mange talenter regner I med der vupti dukker op? Og ikke nok med at man skal krumme tæer over deres scenepræstationer – så fylder omtalen af dommere og deltagere også uendeligt meget i aviserne i dagene efter!

“Ja, ja – men så kan du jo bare se nogen andre programmer”. JA! Det kan jeg – men der er bare ikke mange at vælge i.  Problemet er jo ikke nødvendigvis TV-mediet: men nærmere at der åbenbart findes utrolig mange mennesker der synes at den bedste sendetid skal bruges på intetsigende, smagløs underholdning. Der er jo “penge i lortet”. Vi kan da ikke være os selv bekendt! Hvad er det for en retning vi bevæger os, når underholdningen består i at sidde og grine af mennesker der følger deres drøm, men bare gør det utrolig dårligt? Og det bliver endnu sjovere når dommerne (forbillederne?!?) sidder og sviner de dårlige deltagere til (hvilket som regel også er dem der ikke rigtigt kan gøre for det, eller kan se det selv).

Er det sådan vi vil lære vores børn at man opfører sig overfor andre mennesker? Er det virkelig så vigtigt om det er Bubber eller Basim der danser bedst tango??

Mere Viden Om! Mere Horisont! Mere BBC – Vores Planet! og endelig mere Peter Lund Madsen på Dannelsesrejse!

I går var bare ikke en heldig dag for mig. Jo, smertemæssigt var det en af de gode dage, men det er vand ved siden af det der ventede herhjemme…

Jo, mit kære husalter – øh… tv… gik i stykker klokken halv seks i aftes, 2 år og 1 måned gammelt, dvs. ikke dækket af garantien længere. Total panik, ned i bilen, indtil byen, hente lidt penge i bankens hæveautomat og så ned i Føtex, der var et tv på tilbud til knap 3300 kr. 32 tommer samsung, fint det vil jeg have. Yes det var yderligere sat ned, så det kostede kun knap 3000 kr. Så nu står det her hjemme og jeg kan igen se nyheder. Derfor LAD VÆR med at købe et PROSONIC tv, de holder ikke mere end 2 år.

Nå ja, det var skam ikke det eneste… da jeg kom ud af Føtex med min nyerhvervelse, så så jeg at der var nogen der havde lavet en rids i min bil… arhhhhhh…

Møg dag, så i dag har jeg taget tidligt fri og holder fri torsdag og fredag, det trænger jeg sgu’ til.

Det har stort set været en god weekend. Slappe af, besøg af kæresten, ro på osv. Og jo, jeg spiser stadig slik, men lige nu har jeg mere en fornemmelse af, at det er en dårlig vane, end at det er liv og død. Så det skal også nok falde på plads på et tidspunkt.

Jeg er begyndt at se Min fede familie. Det er lidt en blandet landhandel for mig. Jeg bryder mig ikke så meget om den fake-reality, nogle shows vælger (eller uheldigvis kommer til at ligne). Ægte mennesker i ægte situationer med ægte problemer – og indøvede replikker og “kan I ikke lige komme gående i en række, en gang til?”. Yrk!

Til gengæld kan jeg godt lide noget af det simple ved selve kostrådene. Spis mindre. Bevæg dig mere. Spis en masse frugt. Hvis du spiser kød, så spis dobbet så meget grønt samtidig med. Jeg eksperimenterer med de råd, og kan måske selv bruge dem.

I går havde jeg så fornøjelsen af endnu et afsnit af “Tab eller vind”. Fornøjelse og fornøjelse. Jeg kan godt lide, at der er en følelse af hold-samarbejde. Bortset fra at det samarbejde så bliver smadret, når de stemmer hinanden hjem. (“Jeg elsker dig, men du taber for lidt.”) Og alting bliver reduceret til Det Hellige Tal. Den der har tabt mest, er ugens vinder. Også selvom tallet er alt, alt for stort. Målet er et her-og-nu-vægttab, ikke noget der kan holde resten af livet. Yuk!

Efter at have skrevet her i går fik jeg udrettet to ærinder, der hver især er vigtige for min økonomi. Yes! Styrken i først at brokke sig hvor andre kan høre det, og så gå ud og gøre det, der skal gøres. Jeg var dog også nede nok til at vælge at “tage fri”, og ikke anstrenge mig specielt meget.

Kost i går:

• 12.35: yoghurt + müsli, 1 banan, 1 stk. rugbrød + pølse
• 15.10: 2 kugler is
• (lur)
• 20.15: lam + kartofler, 1 banan
• 1.05: 2 stk. rugbrød + pølse, 1 banan, peanuts, 1 banan

Motion i går:

• en gåtur på en lille halv time

Ramlede ved et tilfælde ind i et afsnit af “Luksusfælden” i går. Uoverstigelige økonomiske problemer. Uvillighed til at gøre noget ved det, fordi store økonomiske ændringer medfører følelsesmæssige problemer. Læne sig op af bankens villighed til at låne penge ud. Det løber mig koldt ned af ryggen. Og minder lidt for meget om min egen situation, hvor hver eneste måned giver underskud. Her til morgen er jeg ked af det, og jeg tænker, om det skyldes tanker om min økonomi.

Ikke fordi jeg ikke prøver at gøre noget for at ændre min situation. Men gør jeg nok? Tager jeg alvorligt hvor stort problemet er? Sætter jeg følelsesmæssige ønsker over økonomiske realiteter? Hm.

Nå. Men jeg kan da i hvert fald være tilfreds med, at jeg selv lavede dagens store måltid i går, og at det derfor blev både billigt og lækkert.

Kost i går:

• 12.44: 1 banan, 2 stk. rugbrød + pølse + tomat
• 17.30: lammeculotte + kartofler, 1 banan, peanuts, ostepops
• 21.01: 1 banan, ostepops

Jeg så “Supersize vs superskinny” i går, og prøvede at være lidt kritisk. På den ene side synes jeg godt nok vi bliver præsenteret for nogle ekstreme situationer og nogle sindssyge idéer. Helt ærligt, lykken er at få erstattet en forkert kostplan med en anden forkert kostplan? Men der er også nogle tankevækkende øjeblikke, og jeg kan godt lide, at man synes 19 kg vægttab på 12 uger er helt fint for en, der måske vejer 200 kg.

Mål denne uge:

• At spise netop 3 måltider om dagen (hvor et måltid varer max 1 time)
• At blogge om hvad jeg har spist
• At hvis jeg spiser andet end 3 måltider, eller spiser hvidt sukker, at jeg så afmærker det, når jeg blogger om det

Det er på sin vis også et mål i sig selv, at jeg ikke opfinder nye mål for hurtigt. Det perfekte vil være, hvis mine mål går hen og bliver mine vaner, og vaner er 3-4 uger om rigtigt at sætte sig.

Kost i går:

• 16.11: 1/2 pizza
• 17.28: 1 banan
• 21.03: 2 stk. rugbrød, pølse, tomat; 3 kugler is; ostepops
• 0.23: 1/2 pizza, 1 banan, peanuts

Også kravene til vår kommunikasjonsatferd har forandret seg radikalt. Selv når vi ikke sitter foran skrivebordet vårt, kan vi stadig vanskeligere undra oss ekstern tilgang via e-mail, mobiltelefon og SMS.

Dette ville vært i orden, hvis forventningen med stadig å være tilgjengelig kun hadde vært begrenset til vår arbeidstid, men vi blir mer og mer også privat konfrontert med forventningen. Til slutt har vi mobiltelefonen i lomma. Og raskt dannes kravet om, at en »i det minste i nødstilfeller« skal være tilgjengelig.Dermed havner du i den påfølgende paradokse situasjon:

 
Tydligst viser denne utviklingen seg allerede i seminarer som jeg holder. Tidligere sto deltakerne i pausen sammen ved kaffen og kakene. I dag leter de i hvert ledig øyeblikk etter et hjørne. Straks lytter de til telefonsvareren og foretar raskt en telefonsamtale med en viktig kunde eller en medarbeider. En kommunikasjon med andre deltakere i pausen finner knapt sted.  

 Tell sammen antall kryss, som du har merket i spalten »stemmer«.

Analyse:

0-3 kryss      Du er meget rolig. Men spørsmålet er om du i fremtiden vil være voksen nok for forandringene.

4-8 kryss      Du ivaretar den riktige balansen mellom tilgjengelighet og utilgjengelighet.

9-2 kryss      Du er infisert av tilgjengelighetssyndromet og lar deg diktere av dens livsrytme.

Dette kan vi overbevise oss om på alle offentlige plasser. Der flere personer står eller sitter sammen, kan vi være sikre på, at en mobiltelefon ringer etter kort tid. Knapt har det ringt, før eieren vender seg vekk fra personen som han/hun akkurat snakker med og gir sin oppmerksomhet til den usiktbare samtalepartneren. Derfor min tese:

Fra boken “Balance your life” av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Det er de utroligste ting der kan få danske politikere (og danskere i almindelighed) på barrikaderne.

De sidste par måneder har høj som lav mulet over udsigten til ikke at kunne se en forestående landskamp mellem Danmark og Sverige.

Nu lader det så til at rabalderet har fået en række af de leverandører der udbød kampen til at flytte den til en kanal som de fleste af os vidst nok skulle kunnne se. (Jeg fandt den forleden da jeg så de viste Formel 1 fra Monaco).

Men skal jeg være helt ærlig syntes jeg det er synd for folkesjælen og det er synd for sammenholdet. Argumentet for at fodbolden skal vises på en af de landsdækkende kanaler er ellers at det styrker sammenhængskraften i Danmark. Men jeg tror det gør det stik modsatte.

Problemet er at når vi alle får kampen på en kanal vi alle kan tage, ja så bliver vi også hjemme og ser kampen. Vi undgår dermed at møde og danne fællesskab med mennesker som vi ville have gjort det hvis vi gik ud og så kampen. Så jeg tror ikke en døjt på at vi hænger bedre sammen af at kampen vises på en national eller seminational kanal. Nope. Hvis I spørger mig skulle vi flytte den til den mest nichede kanal af dem alle, og så ellers håbe på at folk samledes hos dem der så havde kanalen.

Heldigvis behøver der ikke være tvang indblandet. Det kan ske helt frivilligt. Prøv at tænke tanken: Hvem af dine venner og familie har du forsømt på det sidste? Hvem trænger du til at styrke sammehængskraften med? Hvem ville du egentlig gerne dele en oplevelse med, og skabe et nyt minde I kunne dele sammen?

Og sørg så for at være sammen med den/de personer når Danmark – Sverige ruller over skærmen den 6. juni.

HERMED OGSÅ EN INVITATION.

Har du lyst til at se fodbold sammen med mig, hos mig eller et andet sted, den 6. juni så skriv her i kommentarsporet. Jeg vil gerne lære mine læsere at kende.

TV und Movie T-Shirts

Fede t-shirt design med Buddy, Lost, Dr. House, A Team og mange andre kendte serier og film. Alle t-shirt design kan også trykkes med individuel tekst og kombineres med flere end 65 produkter. Shirtcity.com/tv