Hva: Et møte om Polyamori i Norge.
Hvor: Oslo. Når: 22 og 23 november 2008. Seminaret blir på dagtid fra tidligst klokken 11:00 og slutter senest klokken 17:00. Eventuelt går vi ut og spiser etterpå.
Hvem: Først og fremst de som allerede er i polyamorøse forhold.

Det er nok av temaer å diskutere: (her noen forslag)
Polyamori til hverdag og fest
Polyamori og åpne forhold
Polyamori og swinging (likheter og ulikheter)
Polyamori: barn og familie
Polyamori i film, litteratur og musikk
Polyamori og seksualitet
Trofasthet og variasjon
Ensomhet og flersomhet
Sjalusi og kompersjon: to motpoler

Mer presist program kommer vi med nærmere.

Vi møtes for å snakkes, dele våre erfaringer og historier.

Hva kan du bidra med?
Hvilke temaer er du spesielt opptatt av?
Kjenner du noen som du kan tenke deg å ta med?

*

Skriv til polyamori at gmail.com

*

Hvis du er interresert i mer opplysninger om dette, send en e-mail . Skriv litt om dine erfaringer og forventninger i sammenheng med polyamorøse forhold.

Uten at vi kan love noe, skal vi også se om det er overnatting for gjester/besøkende som kommer langveisfra.

Det er også mulig å melde seg inn i PolyNorge. Her vil du få mer informasjon.

Mvh

*

Paris finner oss filtret inn i hverandre. Neonreklamen blinker i vinduet, og skyggene våre blander seg av egen vilje. Sukinakis nakenhet gjør deg sjenert. Hun gir deg sine bryster uten forbehold. Gaten vi går i er for liten til å avbildes på kartet. Det morer henne å bo i et hus uten adresse, i en etasje som ikke finnes.

På murene er det malt sommerfugler, så levende at vi hvert øyeblikk kan lette og fly mot Spania eller Marokko. Beruset, uten å ha drukket. Forelsket, men ikke i hverandre.

Tiden strekker seg ut. Hver dag varer en uke. Hver time varer et døgn. Hvert minutt varer 65 sekunder. Ikke bare i dybden, men også i bredden. Sukinaki lokker oss ut på glattisen, og tvinger oss nærmere. Jeg og hun og han. Vi tre. Arm i arm.

Det ligger sigarettsneiper, istykkerrevne aviser og knuste ølflasker på veien hjem til hotellet. Vi vandrer mellom hundeskitt og betrakter dem som en kunstutstilling av Andy Warhol, Claes Oldenburg eller Henry Moore.

Under kjolen har hun ingen truser. Men det er det ingen andre enn jeg og hun og du som vet. Spesielt liker jeg skulpturene som er så glatte at vi kan speile oss i overflaten. Ansiktet hennes fordreid som en ondskapsfull Macbeth og han ligner Jack Nicholson i The Shining.

Gaten finnes ikke, og taksameteret er forlengst skrudd av. Neonreklamen har sluknet og tiden lar oss være alene, ennå en stund.

*

Fredrik Hossmann