Dette kan gi en liten pekepinn om hva folk bruker Wave til og hvilke muligheter som ligger der.

Selv tror jeg det må være et kjekt prosjektverktøy i begrenset store grupper. En bølge kan nok fort bli lang og uoversiktlig. Men det virker lovende……..

Oversiktlig og grei nettside med de fleste av landets avisforsider – www.forsidene.no

I går skulle X1 og jeg på foreldremøte på skolen til Mikro. I en stresset hverdag måtte X1s jeans lyntørkes i tørketrommelen før avreise. Dette ble gjort og buksene ble tatt på i hui og hast. Resultat?

“Au au au au au au -knappene er varme! Auuuuuu!”

Så hva lærer man av slikt? Metall er glimrende varmeledere.

..det ikke heter ”sjøtt”, ”sjino”, ”sjole” og så videre.

..i Norge bruker vi ikke stor forbokstav når vi skriver substantiver. Unntaket er egennavn.

..om man skriver spørsmål, bruker man  spørsmålstegn på slutten.  Bare ett.

..i det norske språket deler man ikke ordene. Trekk de heller sammen.

..det faktisk er forskjell på når man skal bruke og/å.

..det også er regler for tegnsetting.

Takk for oppmerksomheten.

Når mødre ser en vanskelig datter,

ser vi fedre en intelligent og viljesterk datter.

Jeg er syk – så syk bare en mann kan bli. Kraftig forkjølelse er det definitivt, om jeg har hatt/har svineinfluensa vites ikke. Da den første bølgen kom i sommer slappet jeg fullstendig av og gjør det fortsatt. Hvis mine beregninger var korrekte så mener jeg at jeg kom frem til et tall på at 25% kan bli smittet og for de fleste vil det fortone seg som en forkjølelse (eller vanlig influensa). Sannsynligheten for at du skal dø av det er minimal.

I 2007 døde det totalt 4 242 mennesker i Norge pga sykdommer i åndedrettssystemet, av disse døde 1 902 mennesker av influensa og pneumoni (kilde: www.ssb.no). Jeg går ikke ytterligere inn på kategoriseringen av disse tallene – les selv. Totaltallet har ligget på jevnt 4 000 mennesker siden 1991, så da skal det vær nærliggende og anta at det samme gjelder for influensa. Det vi kan kan slå fast da er at det dør nesten 2 000  mennesker hvert år pga influensa- og lungerealaterte sykdommer. Antall dødsfall er proporsjonalt stigende med alder. Det nye nå er at det rammer yngre mennesker også, men i hvilke grad vet ingen.

At det settes i gang vaksinering er vel og bra. Hvis man har påvist en sammenheng der kronisk syke med svineinfluensa har en større sannsynlighet for å bli alvorlig syk, og med det økt chanse for å dø, skal man selvsagt vaksineres. Men hva med resten av oss som stort sett vil oppleve en sterk forkjølelse?  Ta nå forkjølelsen og slapp av. Det man ikke dør av gjør deg sterkere.

Så langt vet jeg ikke om noen av mine venner og bekjente som har fått bekreftet svineinfluensa. Hvor er dere alle syke? Kan noen snart melde seg.

I 2007 døde det 14 610 mennesker av hjerte- og karsykdommer. Det meste relatert til livsstil. Det skremmer meg mer.

Edit 29/10-09 kl 10:50 Jeg ler meg ihjel. Dette er intet annet enn kaos.

For noen dager siden fikk jeg denne mailen fra Grønn Hverdag, og jeg regner sterkt med at de ikke har noe imot at den blir posta her. Oppfordrer alle mine kjære lesere (ILU) til å melde seg på og ta en pause med en faitrademerket te, sjokolade, kaffe, et glass vin eller en kaliumrik banan.

Eller hva med en dusj med fairtrade-såpe? Sjølpleie med fairtrade-fuktighetskrem? Kosekveld i fairtrade-klær? Mulighetene er mange, slå deg løs!

Ta en Fairtrade-pause med Klimaklubben 20. oktober

Klimaklubben oppfordrer alle medlemmer til å ta en Fairtrade-pause 20. oktober! I en Fairtrade-pause slapper du av med et Fairtrade-merket produkt. Den 20. oktober konkurrerer de nordiske landene om å få flest pausedeltakere. Oppfordringen kommer fra Grønn Hverdag og Fairtrade Norge. Målet med kampanjen er å gjøre en innsats for at bønder og plantasjearbeidere i fattige land skal få bedre arbeids- og levekår.

Samtidig konkurrerer Sverige, Danmark, Finland og Norge om å få flest pause-deltakere. Akkurat nå ligger Finland best an med 64 312 påmeldte, med Sverige hakk i hæl. Norge har forløpig jumboplass med 10419 deltakere. Klikk her for å melde deg på eller send FAIRTRADE til 2242. Da får du en sms-påminnelse om Fairtrade-pausen på dagen den 20. oktober, samt muligheten til å bekrefte at du hadde en pause via sms. Husk også å tipse venner, familier, kollegaer og bekjente!

Restitusjonsdrikk

Vi har nemlig stats her i grisebingen og vi ser at you the people er interessert i kosthold og treningsmetodikk og slike ting. Vi tar sats og kliner til med første ordinære post om temaet – kanskje tilogmed det blir flere? Vårt system er veldig lettfattelig, og opererer egentlig med verdiene {sulten | kan-godt-ta-litt | godtesjuk | !sulten} (utropstegn betyr not (engelsk) på datageekspråk – som jeg kan). Hvordan dette håndteres kommer egentlig helt av seg selv som vi snart skal se.

Jeg snubla over denne posten som handler om kosthold – og sånt kan en jo se her og der. Cred til de som gidder, men for meg virker det som å være lenka til kjøleskapet (og da er ikke sofaen langt unna – er du først nedi der – ja da har man en tendens til å bli blivende as it were). I min bransje fins det noe som heter over-engineering – og for mange vil godeste Martine sitt opplegg kanskje bli litt sånn. Vi har en langt enkelere metode.

Akkurat som vi har belyst temaet væskebalanse trur vi det omtrent sånn når det gjelder spising og denslags (jamfør 4-verdisystemet over):

Er du sulten? - Spis

Er du ikke sulten? – Da kan du godt la være

Har du lyst på noe? – Vel, tell etter hvor mange snavel du har trødd i deg først og bruk huet.

Godtesjuk? – Salt eller søtt? That’s the question. (Husk at synthdigg er en fin kilde til E-vitaminer)

Så, akkurat som min inspirator så skal jeg nå ta for meg fredagens kosthold i detalj. Da måtte jeg jo sykle igjen siden Stein-Bjarne nå faktisk var jøger for en gangs skyld Here goes:

Frokost: !sulten – ergo nichts (kaffe da selvfølgelig)

Mellommåltid: Hæh? (kaffe da selvfølgelig)

Lunsj: (ca kl 12) Baguett fra kantina – sånn med ferdig smelta ost på, og en vaffel to boot! Champfood! (kaffe da selvfølgelig)

Mellommåltid: Gi deg med det derre a’? (kaffe da selvfølgelig)

Satan-så-sulten-jeg-er-fort-som-faen-gafling-før-turen: En pære – første og beste – det skreik i magan

Restitusjonsdrikk: 2 høstøl fra Mack - one shop stop

Middag: (ca kl 9) Noe schnitzelgreier av gris(uh-oh) sikkert med rødvin, pottis og noe erter og sånt også.

Mellommåltid: Jeez, again with this shit. Jeg er altså stappings nå….

Kveldssnavel: Ostepop, høstøl, potetgull, rødvin. Perfekt. Litt sjokolade for the sweettooth.

Kveldsmat: Hey, altså, unger spiser kveldsmat. Dessuten er jeg sprekkeferdig av alt snopet.

Jeg overdrev litt på nest siste punkt, og følte meg omtrent slik jeg kan tenke meg at høygravide damer føler seg. Selv de beste kan misse iblant.

Dere kan se to nye typer måltider i forhold til min inspirator. SSSJEFSFGFT-typen, eller SJEFS-typen (obvious) som vi liker å forkorte det til, er noe som må gå fort. Det første og beste du ser, helst en sizeable chunk. Det andre inngår i gruppen SNOPGAFLING, som er det man gjør når man adresserer verdien godtesjuk i verdisettet i vårt system. Merk at det utgjør ca 25%, og skal således ikke kicke inn hele tida. Da er du på ville veier. Gir du etter da – vel, behold the birth of a kjøkkentanks.

Gjennom dagen er det jevnt tilsig av kaffe. Dette for å holde blodnivået i koffeinomløpet på et nogenlunde akseptabelt nivå. Koffein er et slags vidunderstoff som attpå til er lovlig.

Hva da med karbs, proteiner og mineraler og alt det derre? Vel i et balansert, sunt, variert kosthold kommer disse tingene av seg selv. Se bare på variasjonen: Fra vann (på sykkelturen) til rødvin (med kaffe som hovedelement) på drikkesiden, fra sjokolade til erter på foret.

Rødvin og øl hjelper dessuten på sinnets munterhet. Det trur jeg pottitgull og sånt også gjør. Mentalt skal man også være frisk og sunn.

Ting og tang trenger ikke være vanskeligere enn man vil.

Lykke til.

Vi bruker en del avansert terminologi her på bloggen, og med noget ujevne mellomrom kan det fort hende vi tar oss tid til litt folkeopplysing og forsøker å bringe kunnskapsnivået opp i landet.Vi bidrar jo gjerne, hjelper til å løfte gamle Noreg som kunnskapssamfunn.

Vi har samlet en del sentrale ting her, men det er jo et spesifikt tema. Vi tar ikke mål av oss å lage en ordbok, men poster heller litt “good vendings”og ganske avanserte spesialuttrykk om behovet melder seg. Og det har det gjort!

By request i dag er altså begrepet “Dørstokkmila”. Det er altså en slags metafor på hvor vrident det kan være å knø seg ut av sofaen. Se for deg at dørstokken er ei mil lang – og tenk hvor mye arbeid det ville vært å f.eks. sykle hvis du måtte gå en mil først. Attpåtil i sykkelsko. Den mentale barrieren kan være like tung, som Stein-Bjarne ivrig har demonstrert så langt, selv om han kanskje har sagd av et par km på dørstokken. Men det jo ennå et stykke. Hvilket skulle være bevist.

Wikipedia forklarer det slik, og har attpåtil litt ekstra trivia.

I tillegg til de som  søker etter Tante Grønn og gamle damer (hvem er disse som hele tiden søker etter gamle damer egentlig?), er det en del andre som leter etter noe på det store internettet og havner inne hos meg. Listen over ord folk har søkt på er lang og innholdsrik. For tiden ligger min venninne Mona rett over filtfigurer på listen over søkeord. Yatzy er også en populær inngangsport. Men for tiden må både venninner, yatzy og filtfigurer se seg slått.

Grønt munnbind

Nå er det nemlig munnbind som gjelder. Virussikkert munnbind, influensamunnbind og munnbind influensa er det som får lesere hit for tiden. Er ikke helt sikker på om det var akkurat det de lette etter. Men får jo håpe at de tenker seg en ekstra gang om før de tømmer apotekene for munnbind i hysterisk svineinfluensaangst. Har ikke sett noen med munnbind på gaten ennå, i alle fall.

Og til de som søker etter “naaken dame”, det finner dere ikke her. Verken feilskriving eller nakenhet. Sånn er det bare.

(Bildet er lånt fra nrk.no)

Jeg har dårlig samvittighet. Jeg får ikke blogget så mye som jeg skulle ønske. Jeg får ikke fulgt opp gode kommentarer på bloggen. Jeg er i samme bås som mange andre bloggere, med andre ord. Nok klaging. Her er litt reklame:

Altså, jeg blogger nå direkte fra Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Her sitter jeg som innleid konsulent, og skal hjelpe til i ansettelsen av en ny lydbokprodusent. Har du hørt om denne tjenesten før? Det hadde ikke jeg, før for en uke siden.  Her leses det inn både skjønnlittære verker, sakprosa og faglitteratur. I tillegg trykker de blindeskrift, selvsagt. Du skulle sett det monsteret av en maskin. Man putter inn vanlige bøker i den ene enden, og ut spyttes de i blindeskriftvarianten i den andre.

Denne tjenesten bedriver ikke aktiv markedsføring. Ennå.  Håpet er at jeg kan hjelpe litt på med denne posten.

Ps. Synes du denne posten var kjedelig, så kan jeg godt namedroppe litt for å kompensere: Marit Christensen tusler rundt i gangene her. Håper du synes det ble litt mer spennede lesning nå?

Jeg var innom fjasete Hilde nå nettopp, og fikk en sjokkerende beskjed midt i fleisen. Det fantes aldri noen Brontosaurus! Jeg er sjokkert, jeg er vantro, jeg har ikke ord. En liten flik av verden min raser sammen idet jeg leser om hvordan han som oppdaget Brontosauren strengt tatt oppdaget kroppen til Apotosarus og rasket med seg hodet til en Camarasaurus og klasket det på.

Hva slags vitenskapsmann er dette? Tenkte han overhodet ikke på konsekvensene av sine handlinger? Ringvirkningene av å skape en dinosaur? Tenkte han ikke på at engang i fremtiden ville barn sitte klistret til skjermen og le og gråte med Lillefot som mister mammaen sin til en skrekkelig skarptann og blir skilt fra besteforeldrene og så må legge ut på en farlig vandring for å komme til dalen der alle de andre langhalsene, som jeg (og sikkert ALLE andre også) da vitterlig trodde var Brontosauruser inntil wikipedia fortalte meg noe annet er? Hadde han virkelig ikke evne til å forstå hvor hjerteknusende det er for disse barna å oppdage at Brontosaurusen Lillefot aldri eksisterte?

Det fantes aldri en glad Brontosaurus Lillefot. Bare en glad Apotosaurus:

Min yndlingsdino dro avsted til fantasiland, og alt jeg sitter igjen med er en Apotosaurus. Det klinger ikke rett, det høres feil ut, det stemmer ikke. Jag är besviken, Othniel C. Marsh. HÖR NI?

LearningNet har en artikkel om Peer 2 Peer University.

.. an online community of open study groups for short university-level courses. Think of it as online book clubs for open educational resources.

Endelig er boken tilgjengelig for fri nedlasting fra MIT pres:

Opening Up Education
The Collective Advancement of Education through Open Technology, Open Content, and Open Knowledge
Edited by Toru Iiyoshi and M. S. Vijay Kumar

Given the abundance of open education initiatives that aim to make educational assets freely available online, the time seems ripe to explore the potential of open education to transform the economics and ecology of education.

Contributors: Richard Baraniuk, Randy Bass, Trent Batson, Dan Bernstein, John Seely Brown, Barbara Cambridge, Tom Carey, Catherine Casserly, James Dalziel, Bernadine Chuck Fong, Richard Gale, Gerard Hanley, Diane Harley, Mary Huber, Pat Hutchings, Toru Iiyoshi, David Kahle, M. S. Vijay Kumar, Andy Lane, Diana Laurillard, Stuart Lee, Steve Lerman, Marilyn Lombardi, Phil Long, Clifford Lynch, Christopher Mackie, Anne Margulies, Owen McGrath, Flora McMartin, Shigeru Miyagawa, Diana Oblinger, Neeru Paharia, Cheryl Richardson, Marshall Smith, Candace Thille, Edward Walker, and David Wiley

Trent Batson ved MITs Office of Educational Innovation and Technology, tar i Campus Technology opp det vedvarende spørsmålet: Trenger vi universiteter for å lære?

Hvis vi bare ser på læringsverdien av høyere utdanning og ikke “personlig utvikling”, viser han til at antallet tilbud som høyere utdanning er alene om, kan ha blitt kraftig redusert de siste årene. Bibliotekene, samlingene, forelesningssalene og laboratoriene synes å ha mistet mye av sin tradisjonelle verdi.

Men når spørsmålet om nødvendigheten av formell utdanning stilles så ofte, kommer det av ordene høyere utdanning selv har begynt å bruke på sin undervisning:

We talk about “content” as if it’s a commodity you can buy on Amazon. We talk about “delivery” as if FedEx could teach the course. We have devalued collaborative work by shouting “plagiarism” if students turn to each other for help or flout copyright laws, therefore leading to the delusion that young learners can (indeed should) learn alone.

Internett og teknologi har bare gjort endringene mer synlig:

Our making education into a commercial transaction by our ways of referring to education has dug us into a deep hole. We would not have known how deep if the digital revolution hadn’t shown us.

Batson svarer selvsagt på spørsmålet om vi trenger høyere utdanning: Lærende trenger mentorer eller veiledere som er regelmessig tilgjengelig over et visst tidsrom.

Higher education doesn’t need to respond to the question “Why go to college?” so much as it needs to change how it frames its own knowledge-building process.

College is more necessary than ever. In a flood, the hardest thing to find is drinking water.

Nå er det jaggu på tide at Natron får sin fortjente renessanse.  Det kan virke som dette flotte produktet har helt gått i glemmeboken. Hvorfor og hvordan skjedde det egentlig? Er det kunnskap som har gått tapt med Husmorskolen?

Sånn til generell opplysning så er Natron er en av bestanddelene i bakepulver. Det blir også brukt som syrenøytraliserende middel i medisin og som brannslukkende middel.  Jeg ramlet over denne tråden på Underskog hvor jeg blant annet lærte at Natron kan brukes til å bleke tennen med, samt hele 60 andre ting. Dette er jo informasjon som er gull verdt for en vordende husmor.

Teleplan har på oppdrag fra Energibedriftenes landsforening (EBL) og Abelia estimert den samfunnsmessige lønnsomheten ved økt bruk av bredbånd. Den anslås til mellom seks og ni millioner årlig, hvorav en milliard er på utdanningsområdet.

Blant annet kan læringsressurser på nett spare 2-300 MNOK pr år + kvalitetsgevinster (fleksibilitet, vedlikehold, individualisering m.v). Studenter kan spare 5-600 MNOK pr år i reiseutgifter. Foiler fra Teleplans Asgeir Myhre kan lastes ned fra EBLs omtale av Bredbåndsdagen 2008.

Lucky Fab Lab i Næroset skulle bli en av de 200 feltforskningsstasjonene rundt om i verden for Massachusetts Institute of Technology (MIT), slik som bla. Fab lab i Lyngen. Planene er skrinlagt etter et forprosjekt, pga manglende engasjement fra regionalt næringsliv og Kunnskapsdepartementet. I tillegg har MIT Fablab i Lyngen  den siste tiden opplevd negative holdninger rundt sin drift og kommersialisering.

The Times Higher Education omtaler en ny rapport fra HEFCE – Higher Education Funding Council for England, som viser at utdanningsinstitusjoner er enige om at rangeringene ikke er gode, men de lar dem likevel styre egne strategiske valg.

Rapporten konkluderer med at rankinglistene har alvorlige metodologiske mangler, likevel øker deres inflytelse.

In many cases, compilers changed methodologies frequently. “It could be argued that league tables count what can be measured rather than measure what counts,” and rankings reflect reputation more than quality or performance, the authors assert. The findings highlight a lack of transparency about the way the league tables are compiled.

Many staff agreed that league tables often reflected “idiosyncratic” views of what constituted a “good” university. Because such views could be at odds with governmental or institutional priorities, such as widening participation, lifelong learning or community engagement, the rankings could give rise to perverse incentives.

It has often been suggested that league table indicators largely reflect a traditional and dated notion of higher education and are inappropriate to measure the performance of a sector as diverse as that found in the UK today.

Since the inception of league tables, six institutions have always appeared in the top ten. According to the researchers, this consistency can raise suspicions: “Compilers have stated that specific ranking outcomes that contradict this overall pattern are carefully scrutinised and subject to a ‘reality check’; this suggests that publishers have preconceived notions of which are the ‘best’ universities before publishing their rankings.”

Vemod spurte meg: Hva skal egentlig til for at man får spise Guds ostekake og pusle med perler hele dagen i dette landet?

Og Virrvarr er ikke gnien. Hun deler gjerne mentalsykehusets hemmeligheter med de mindre opplyste. Slik blir du lagt inn på galehus:

Ikke alle veier fører til Hvitt Rom. Det er strengt tatt seks:

1. Fastlegen. Du bestiller legetime og sier ting som de er. (Eventuelt det legen vil høre, om du bare vil ha gratis ferieopphold på statens vegne ^_^) Fortell hvor lite du sover om natten, hvor stresset og fra deg du er, gråt en skvett og vis gjerne frem tegn på selvskading. Forklar at du er redd for å være alene, og trenger en time-out. Vips- så har du en rekvisisjon!
2. Psykologen din. Har du en hjernekrymper allerede, er det bare å møte opp og si: «Jeg er helt på tur. Du må legge meg inn.» Vedkommende sitter med hele rullebladet ditt, og synes nok du er mye galere enn det du har skjønt selv. Du kan gråte pent, smile dumt eller rable usammenhengende, psykologen fikser det som skal til. Pakk tannbørsten og gjør deg klar til et par uker på lukket avdeling.
3. DPS. For de unvidde betyr dette Distriktpsykiatriske senter, og befinner seg på ditt lokale sykehus. Orker du ikke vente på fastlegetime og mangler en psykolog, kan dette være en plan. Du møter opp og trekker kølapp, så skal et team med behandlere avgjøre om du skal legges inn eller ei. Ulempen med dette er at det er litt «Hvor gal er du?»-idol, og folka der skal ikke legge inn alle de har samtale med.

   Mange steder har de beskjed om å bare ta inn de sykeste på grunn av plassmangel. Her kan du velge to strategier for å «gå videre»: Enten så setter du deg i fosterstilling og hyler som en toåring i verste trassalderen, eller så pugger du svarene på alle psykiateres sjekkliste før du går. De spør alltid om det samme. Gi slipp på all verdighet og diskresjon.

   «Stemmer i hodet?» «Jess.»
   «Selvmordstanker?» «Jess.»
   «Har du tanker om å skade deg nå?» «Jupp.»
   «Føler du deg verdiløs?» «Åja.»
   «Tror du at alle du kjenner ville hatt det bedre uten deg?» «Helt klart.»

   Spar de virkerlige problemene dine med spennende halliser, skyldfølelse for den minste ting og hvor abnormt lite mat du spiser til psykiateren på sykehuset. DPS må høre det DPS vil høre. Begrens deg på sånne ting som forfølgelsesvanvidd og voldelige tendenser (med mindre der er reelt). Du har ikke lyst til å sitte på isolat og ha Securitas-folk utenfor døren din døgnet rundt når du først er innlagt.

4. Ambulanse. Denne er enkel og smertefull. Skad deg nok til at ambulansen må hente deg. Du blir lagt inn på akkuttavdelingen på somatisk, så triller de sengen din opp på galehuset når du kvikner til. Ulempe: Du kan risikere at ingen finner deg eller at du ikke får sagt fra til noen når du har skadet deg, og at ambulansen først kommer når det er altfor sent.
5. Politibil. Er alle løsningene over for slitsomme og omstendelige? Kle deg naken, mal rumpa blå og løp en tur på Karl Johan. Blott deg for barnehagebarn. Kle deg ut som Snurre Sprett og legg deg i Sinsenkrysset. Du har enveisbillett til galehuset og en spennende tur i politibil på null komma svisj. Ikke noe byråkrati her i gården.
6. Tvangsinnleggelse. Denne oppskriften er ganske lik oppskriften over, bare at du ikke trenger å bli utagerende. Det holder lenge at du begynner å sove på verandaen i studentkollektivet, snakke med duene og slutte å vaske deg for at noen av vennene dine skal begynne å diskutere muligheten for å tvangsinnlegge deg. Å bli tvangsinnlagt med vilje, er litt som å behandle kjæresten dårlig så han skal dumpe deg og du slipper den vanskelige samtalen. Fastlegen og psykologen kan også tvangsinnlegge deg om de synes du begynner å bli litt vel rar. Ulempe: Du har ingenting du skal ha sagt i forhold til når du vil ut av galehuset igjen. Artig: Du får kjøre politibil, siden ambulansepersonell ikke digger å hente folk som ikke vil hentes.

Da skulle det ikke være noen tvil om hvordan man skaffer seg opphold på et asyl nær deg.

(Virrvarr er fortiden litt permitert og litt galehuspasient. Det blir dårlig med kommentarsvaring fremdeles, er hun redd.)