Antologien Du salla mu dorvu (ditt favn min trygghet) er skrevet av åtte flinke, energiske, ivrige og oppfinnsomme unge og er resultatet av et skrivekurs arrangert av Samisk forfatterforening og Sametinget i 2003. Boka inneholder dikt, noveller, sagn/eventyr og eventyrnoveller som blant annet handler om forelskelse, skuffelse og håp. Boka er illustert av Ulrika Tapio. 

Du salla mu dorvu-antologijja leat gávcci čeahpes, arves, ealjáris ja árveš nuora čállán. Girjjis muitalit divttat, noveallat, máidnasat ja máinnasnoveallat earret eará ráhkástuvvama, behtohallama ja doaivaga birra. Du salla mu dorvu- antologiijja lea vuolgán teavsttain maid gávcci nuora čálle Sámi Girječálliid Searvvi (SGS) ja Sámedikki čállinkurssas 2003:s. Ulrika Tapio lea ráhkadan čáppa ja ivdnás govaid girjái.

ISBN: 978-82.7374-743-3. Davvi girji, 2009.128 s. 195.-

 Temaet for Barsakh (2009) er det så vidt jeg vet ikke skrevet om på norsk før, i hvert fall ikke for ungdom. Den handler om Emilie som er på besøk med familien sin på Gran Canaria. På en joggetur oppdager hun en båt med flyktninger i nød, som er ankommet fra kysten av Afrika. Instinktivt gjør hun det hun kan for å hjelpe, og hun blir kjent med Samuel. Vi får også lese historien fra hans perspektiv.

I løpet av 2006 ankom rundt 30.000 flyktninger bare til Gran Canaria, i følge denne boka. Mange av båtene flyktningene reiser med, er veldig små, og det er utrolig mye som kan gå galt på veien. Som for eksempel at menneskesmuglerne som har sendt dem av gårde, fyller vann på bensinkannene. Dette skjer med båten Samuel reiser med. I avisen leser vi ofte om båtflyktninger og andre former for menneskesmugling. Mange av disse menneskene kommer aldri frem. Denne romanen bidrar til å gi statistikken et menneskelig ansikt. Hva ville du eller jeg gjort i Emilies situasjon? Når man vet at politiet leter etter alle som ankommer øya som flyktning? Les boka og se hvordan det går med Emilie og Samuel. Dette er en bok som ikke skiller seg ut i bokhøsten på grunn av litterære kvaliteter, men som likevel må anbefales, på grunn av en lærerik og viktig tematikk.

Les mer om Simon Stranger her.

I børnehaven lærer de børnene om rummlighed. Om at man skal kunne rumme hinanden selvom man er forskellige og lille Magda har sorte negle.

Det er jo virkelig vigtigt at kunne respektere hinanden for dem vi er. – Så kan alle jo have det rart.;)

I Tildes gruppe ( læs: førskolebørnene ) har de virkelig praktiseret det med rummelighed. – Det er så nok ikke helt på den tænkte måde. – Det er nemlig i forhold til kærester. Der er ingen smalle steder – overhovedet! Tilde har 5 kærester: Nikolaj, Jeppe, Rasmus, Frederik og Tino. Og for at det ikke skal være løgn, så deler de deres kærester på kryds og tværs med hinanden. – Ingen jalousi der!

Det er bare om at være rummelig.;)  

Jeg tænker at det er da virkelig sødt, og jeg tror på, at så små børn kan nære specielle følelser for hinanden. Der er ingen tvivl om at Tino for eksempel har været meget glad for Tilde. Det var så nemt at se. OG det er så sødt!

Tilde glæder sig til skolen efter sommerferien. Og jeg er ret sikker på, at de får en rigtig god klasse. De kun bliver ca 13, så er det allerede nu ret nemt at overskue klassekammeraterne.

I denne boken finnes det 7 små fortellinger om folk som blir sammen, skrevet av kjente forfattere. Sånn som: Endre Lund Eriksen, Sverre Henmo, Anette Münch og Per Knutsen. En av historiene handler om Martin som er forelsket i Anna som er den mest populære i klassen. Anna er litt slem mot Martin, for Martin er veldig god i matte. ”De er bare misunnelige”, sier læreren. En dag får Martin en melding av Anna: ”Jeg syns du er søt. Vil du være kjæresten min?” Har Anna sendt det til HAN! Martin grubler lenger før han svarer ja og sender melding tilbake. Det kommer ny melding inn på mobilen hans: ”Trodde du på det? Det var kødd!!” Martin blir lei seg. Hvorfor skjedde dette akkurat på den dagen det skal være fest hos Anton, hvor både jenter OG gutter er invitert! Men Martin er tøff og kommer på festen, og der er Anna også. Hvis du vil vite hvordan Martin blir sammen med Anna, så må du lese boka!

Mickel er 14 år og liten, derfor kaller alle ham for Mikke Mus. Han liker å spille fotball og er keeper på laget. En ganske god keeper, men så kommer det en ny gutt i klassen. Han heter Tony, er fra Oslo og er veldig god til å stå i mål. Litt for god syns Mickel. Under en kamp mot Larvik slår Mickel til en av Larvik-spillerne. Det var ikke med meningen men det bryr ikke Larvik-spillerne seg noe om. De lover hevn! Neste kamp er det Tony som står i mål, og ender opp på sykehuset etter kampen. Da Mickel ser den ødelagte keeper-trøya skjønner han at det skulle vært han som lå på sykehuset. Mickel lever farlig…

Synne finner en lapp i pennalet sitt: ”Du er søt”. Hvem har lagt den lappen der, tenker Synne. Alle guttene i klassen er egentlig ganske barnslige. Peter sitter og ser ut av vinduet mens han piller seg i nesa. Fredrik har en blyant i hvert øre og skjærer grimaser. Bjørnar sparker fotballen på jentene i friminuttene, og Jørgen er kjent for å få andre elever til å gråte. De skal ha matteprøve etter friminuttet og Synne åpner pennalet. Der ligger det en ny lapp: ”Jeg har likt deg lenge” står det på den. I det Synne leser lappen roper Jørgen: ”JUKSELAPP!” Med det samme hiver en annen gutt seg etter Jørgen og de begynner og sloss, men hvem det var sier jeg ikke…

Du forelsket deg i rammen

Begjærte andres begjær

av din eiendom

Elsket fargene utenpå

Svøpte deg i det synlige

Du bar din ramme på gullstol

Det er ikke dét

Men jeg var inni

Og begjærte bare deg

Jeg var din

Elsket deg

Selv det usynlige

Kanskje aller mest dét

Det er dét

«The Blueprint of Attraction» = alt nyttig vi vet om tiltrekning vi kan si med relativ sikkerhet.

Alt skrevet i denne fargen er eksempler på teknikker og taktikker som utnytter “The Blueprint of Attraction”.

1. «Commonalities»:

• Man tiltrekkes vanligvis til folk som er noenlunde lik som en selv når det kommer til sosial gruppe, valg, vaner, klesstil, sosial status osv. Jo mer «unikt» det dere har felles er, jo bedre (venue-selection, target-selection, klesstil, sexual rapport).

2. Biologisk tiltrekning:

• Jenter tiltrekkes normalt menn med V-formet overkropp. Menn tiltrekkes normalt av kvinner med smal midje (klesstil, trening).

• Man tiltrekkes som regel til mennesker som er kompetente (vibing, banter, value-adaption, klesstil, være komfortabel med sosialt press).

3. Status/Verdi:

• Man tiltrekkes ofte av personer som (indirekte eller direkte) kan gi deg en følelse av tilhørighet, anseelse og aksept (DHV, social proof, push/pull).

• Man har oftere lyst på noe som det før var stor tilgang på, men som nå er vanskelig å få tak i (sexual tension, push/pull, cat-string theory).

4. Følelser:

Følelser som fremkalles av “noe annet” kan ofte feiltolkes som tiltrekning til en person.

Eksempler (target selection er nyttig i alle disse. Å velge targets som befinner seg i de følgende situasjoner er en stor fordel):

• Anspenthet fordi man befinner seg i en farlig eller uvant situasjon (sexual tension, rask eskalering).

• Følelser påvirket av omgivelsene (venue-selection, bounce).

• Raskere hjerterytme og lignende i forbindelse med fysisk aktivitet (dance floor game).

• Speiling av én, eller flere personers følelser (what you feels-she feels, state, sexual state).

• Følelser fremhentet fordi man fantaserer eller fordi man tenker på en følelse (sexual talk, NLP, hypnose).

• Følelser som er påvirket av inntaket av mat, alkohol, koffein og lignende.

• Følelser man har for én person kan bli feiltolket som tiltrekning til en annen person (amogging).

Se denne hvis du vil vite mer:
http://academicearth.org/lectures/ev…nd-reason-love

Forelesningen har en del mangler, overflødig informasjon og ting som blir dårlig forklart. Dette har jeg fjernet, slik at vi forhåpentligvis bare sitter igjen med en kjerne av interessant materiale, som utgjør “The Blueprint of Attraction”.

Alle kjente teknikker/taktikker som omhandler tiltrekning går ut fra “The Blueprint of Attraction”, og alle nye teknikker er nøtt til å utgangspunkt i den.

Spørsmål eller kommentarer? Trykk på “leave a comment” under;)

- Chrisextreme

Jeg glæder mig til den dag i mit liv, jeg kan skrive om kærlighed. Du ved – ægte, oprigtig, ubetinget kærlighed. Den dag jeg virkelig kan fortælle verden om et andet menneske, jeg er forelsket i og inderligt elsker.

1. Seksualitet og begær + min egen homoseksualitet.

2. Mine tanker om og angst for døden.

3. Forholdet mellem min mor og far, som jeg tror efterhånden er drænet for følelser, lidenskab, forelskelse og kærlighed (jeg vil betragte dem, søge at forstå dem, og jeg vil finde ud af, hvad der får dem til at blive sammen. I skrivende stund aner jeg det ikke).

4. Lone Hørslevs udtalelser om ensomhed + ikke at kunne formulere sig mundtligt men kun på skrift + mine egne refleksioner omkring det.

5. Min inderlige fascination af (og identifikation med) Susan Sontag + min sorg over, hun ikke lever.

6. Mine tanker omkring spiseforstyrrelser.

7. Mine tanker omkring selvmord.

8. Mine tanker omkring forelskelse.

8. Denne splittelse – eller… disharmoni i dét menneske, jeg fremstår som i praksis (ude i “virkeligheden” og blandt andre mennesker), dét menneske jeg selv opfatter mig som, og dét menneske, jeg helt oprigtigt er.

Jeg har så meget at sige. Og så kan man spørge:  “Hvorfor GØR du det så ikke?”, og hvor er det et godt spørgsmål. Jeg tror ikke, jeg er i stand til det lige nu. Jeg ved ikke, hvorfra jeg skal begynde, eller hvordan det skal endes. Goddamn.

Søndagene mine blir ofte hviledager, mimredager, tenkedager. Kanskje litt dagen-derpå-dager med følelser som må veies og kjennes på. I dag gikk tankene tilbake til ungdomsårene (som jeg liker å tenke ikke er så lenge siden, men som stadig blir lenger og lenger siden). Jeg tok hvertfall fram den hvite boksen hvor jeg har spart på noen av de gamle kjærlighetsbrevene mine.  Jeg skal være ærlig, det har blitt noen slike brev, og jeg har spart på de søteste. Sannheten er at jeg nesten kjenner hvordan det var å være forelsket bare av å hente fram minnene og lese ordene som er nedtegnet på små brevpapir lånt av søstrene, alt for å gjøre det finest mulig for meg.  Noen lange brev, noen korte, men en ting viser dem alle: Vi var ikke gamle knottene før vi begynte å fortelle hverandre at vi elsket den andre, og det å sette ord på alle slags følelser var hverdagskost. Det var så enkelt, rett fram og selvsagt den gangen.

Men noe har skjedd på veien, vet bare ikke helt når det forandret seg. Jeg savner det. Jeg savner gule post-it-lapper med innhold som får hjertet til å stoppe.

Alt var så heftig før. Det var snakk om de store følelsene. Enda så ung jeg var. Det var aldri snakk om å lure på om man var forelsket eller ikke. Var man forelsket, så visste man det. Man sov ikke, man spiste ikke, man var fjern og fikk hjertebank av å tenke på den andre. Jeg tror at som 16-18 åring elsket jeg hele personen med kviser, mangler og dårlige egenskaper. Jeg elsket personen bak, og jeg så ikke alt som burde vært der. Og lange forelskelser gav meg alltid drahjelp i elskingen.

Nå finner jeg meg stadig funderende når jeg treffer folk jeg liker, er jeg forelsket? Og jeg finner i grunn ikke noe klart svar. Jeg liker dem, men… Jeg får ikke lenger stor drahjelp av doble hjerteslag eller kaldsvetting i hendene. Det blir til at jeg forsøker å elske dem uten å være ordentlig forelsket. Noe som synes å være en nærmest umulig oppgave. Fornuften tar stadig styringen over følelsene og påpeker mangler, forskjeller og ting som kan gå feil i et eventuelt forhold fremfor å gi meg skylappene jeg hadde i ungdommen. Deilige skylapper som gjorde at jeg bare så det flotte med personen, bare så ting som fikk meg til å sveve av lykke.

Jeg lurer på, har jeg blitt for gammel til å kunne forelske meg? Er jeg så glad i å ha kontrollen over eget liv at jeg ikke takler å gjøre meg sårbar, slippe opp og slippe inn? Vil forelskelser rett og slett bli mildere jo eldre og satt en blir? Eller klarer jeg bare ikke gi meg hen til den følelsesmessige berg og dalbanen fordi jeg er redd for å ikke bli elsket igjen? Fordi DET er altfor vondt å takle?

Jeg tror jeg vet svaret. De ligger nok gjemt i spørsmålene over. Jeg er håpefull, men redd. Jeg er åpen, men reservert. Livet har gitt meg noen erfaringer som har satt spor. Ikke bare gode spor. Livet har lært meg at:

Man blir oftest forelsket i dem man ikke kan få.

Man vil gjerne ikke ha dem man kan få.

Man kan miste dem man er forelsket i, hardt og brutalt, når som helst og hvor som helst.

I kjærlighet og krig er alt lov og det finnes ingen garantier, ingen avtaler bindende nok til å gjøre en skikkelig trygg.

Jeg er redd jeg bare kommer til å elske noen middelmådig i fremtiden, og ikke like mye som de jeg har elsket i mitt tidligere liv. Jeg er redd jeg kan komme til å ta en person fordi jeg trengte noen, ikke ville være alene lenger, fordi tiden og alderen fløy fra meg. Kanskje fordi jeg trengte noen som kunne bli far til mine barn. Jeg er redd for at “når man minst venter det” er nok en klisje som har lite eller ingenting å gjøre med virkeligheten.

Men jeg håper jeg tar feil. Jeg sitter fortsatt barnslig, naiv, filmklisjeaktig og tror på at mannen i mitt liv dumper ned og tar pusten fra meg. At jeg skal få denne evnen til å forelske meg hodestups tilbake og at jeg blir totalt overbevist når jeg ser på denne personen, at det er han jeg vil ha. Jeg håper jeg  ikke kommer til å ta til takke med noe dårligere..

Bilder lånt fra www.bjorg.info

Vi bare må ha påfyll av koffein, ellers kvæler vi hverandre...

Bilder av deg og partneren – som viser hvor godt dere passer sammen? Farlige greier. Kan bli hysterisk eller hæsli eller rått komisk. Her har noen samlet eksempler på noe som bør unngås. Fiskesnøre, f.eks. Eller vannkanten.

Et nyt maleri er færdig og klar på hjemmesiden www.larsjakobsen.com. Maleriet som har fået navnet “frigjort” er inspireret af årstidens farver og indre energier. Du finder også et spørgsmål om forelskelse, som du gerne må give et bud på.

WWW.larsjakobsen.com

Dette er en bok som det er umulig å legge fra seg, og vanskelig å beskrive! Jeg kan oppsummere noen av ingrediensene: en ung og en gammel mann (de kjenner ikke hverandre), hvorav den gamle kan snakke med katter. Han kan forresten også få det til å regne igler, når han blir sint. Murakami veksler mellom drøm, virkelighet og magiske elementer i romanen. Noe annet som gjør det som gjør det så spennende å lese boken er at den veksler mellom to parallelle historier. Til sammen skaper disse ingrediensene en fantastisk leseropplevelse som jeg ikke har noe problem med å kjenne meg igjen i. Selv om fortellingen foregår i Japan, er følelsene og de menneskelige erfaringene universelle. Temaene er den eksistensielle ensomheten, sorg, kjærlighet og vennskap. Det beste er, at hvis man forelsker seg i dette universet, har forfatteren skrevet mange flere bøker man kan glede seg til! Og han skriver fortsatt.

Et bilde av en du savner veldig.

Et bilde av deg på bursdagen din.

Et bilde av deg meg tilgjort ansikt.

(jeg vil haaaaa!!!!!)

Et bilde av deg i et liv som er over, men som du skulle ønske fortsatt eksisterte.

Et bilde av deg i et liv som er over, og du takker gudene for det.

Et bilde av barnet inni deg.

Et bilde som får deg til å smile.

Et bilde som får deg til å le.

Et bilde som får deg til å gråte.

Et bilde med noen du er glad i.

Et bilde som beskriver deg.

Et bilde som viser hvordan du møter utfordringer.

Jeg er forresten dritforelska, så jeg har det jævlig bra!:D

Mvh

KÆRRIS!

Hvordan føles det å være levende? Helt herlig dere!

Kjenner at jeg lever! Kjenner følelser inni meg som ikke har vært der på mange år. Man kan kalle det lykke, men hvis jeg mener at jeg kjenner endorfinene danse i kroppen. Tror du jeg er inne på noe da?

Herregud, jeg digger denne følelsen. Hvilken følelse? Forsiktig, gryende forelskelse kanskje?

Ja, det er nok det. Men helt ute av trening, vet jeg ikke helt hvordan jeg burde opptre, heller ikke helt hva som er passende eller hvor mye jeg bør la han vite det. Men  han vet, belive me. Etter å ha lest bloggen min, var han neppe i tvil om hvem jeg snakket om.

I går var første gangen siden festivalen at vi møttes, selv om det har blitt noe timer på telefonen! Sverger til Netcom`s  Free Talk. Ellers hadde det nok blitt rimelig dyrt

Jeg hadde det kjempekoselig. Han kom klokken 19 på kvelden, spiste og pratet. Han dro en gang mellom 02.30 og 03.00. Tror kanskje han synes det var greit? Joa, etter antall timer så skulle jeg tro det.

Han er en hyggelig kar

Det jeg nå skal dele med dere er den fantastiske teorien om jenter og forelskelser jeg og ei venninne laga når vi var 15 og hjertene våre konstant banka for en eller annen gutt.

Hvor sann den er får være det samme, det er et moro minne!

1: Du blir betatt, sant? Du syns en gutt er så herlig, og har veldig lyst at dere skal bli bedre kjent osv.

2: Du blir småforelska. Altså du blir bedre kjent med fyren og liker ham bare bedre og bedre.

3: Du blir skikkelig forelska, å han e alt du vil HA. Du lever i lykkerus og på skyer og alt det der klisserigreiene.

4: Du blir BESATT! Det er nå du er i fare for å enten bli skikkelig såra, vi snakker så såra at ei bøtte med iskrem ikke hjelper i det heeele tatt. Du er så å si “forhekset”.

Det kan jo ende godt også da såklart. Du ender kanskje opp med å si “jeg elsker deg” i tide og utide og slike rare greier.

Got it? Er du med? Capiche eller?

Altså, de fleste jenter er håpløse romantikere. Slik jeg har forstått det i hvert fall. Hvordan det er med gutta har jeg ikke peiling på, men de kan i hvert fall være forelsket og bli såra de også. Det er jo alltids en trøst, av og til i hvert fall.

Hah. Jeg aner ikke hva som går av meg for øyeblikket. Kanskje er jeg forelsket? Eller bare glad? Eller full? Eller bare rar som vanlig? Du kan få velge hva du vil tro selv, men det eneste jeg har fått i meg er sukker i form av smågodt som jeg vet om selv.

Jeg sykler på bestemor sin sykkel, og selv om hun egentlig ikke er bestemoren min er hun nesten det, iallefall når jeg får låne sykkelen hennes.
Bakken er myk under hjulene, og jeg blir våt rett gjennom tøyskoene i det jeg farer over terskelen. Det springer to harer over veien, fisken vaker og foran meg ligger ikke annet enn åpent landskap. Jeg vet ikke om jeg skal være glad for å endelig kunne tilbringe fem dager i ro og mak, eller redd for å leve fem dager uten det jeg føler jeg er mest avhengig av; kontakt med omverdenen. Det kan fort bli kjedelig uten mobildekning, internett eller kjente mennesker i mils omkrets. Men så husker jeg hvorfor jeg kom hit.

Jeg kommer helt inn til hytta, og pløyer gjennom bokhylla på jakt etter interessant lesestoff. Sett bortifra Donald-pocketer som har blitt lest så hardt at sidene begynner å gå i stykker og Jo Nesbø-krim, finnes det lite å velge mellom. Jeg priser meg lykkelig for at jeg har med meg iPoden og min egen lille samling av utleste men gode bøker.

Jeg ligger på sofaen og leser til øynene blør før jeg setter meg utenfor med ei brødskive med gulost og appelsinmarmelade. Det virker som om sola har gått ned en gang for alle, men kaldt er det ikke. Det er helt vindstille.
Ei nesten ubrukt Shimano-stang står langs veggen, og utpå kvelden bestemmer jeg meg for å teste fiskelykka. Det vaker og det hopper, og det virker nesten som om fisken bare erter meg, for biter gjør den ikke.
Jeg røyker for å holde myggen borte, men kleggen kommer allikevel, og når lufta begynner å bli rå og tåka legger seg langs bakken, pakker jeg sammen sakene og går hjemover. Det er rart hvordan jeg bare har vært her en dag og allerede ser på hytta som “hjem”.

Jeg skulle være her oppe for å få tankene på avstand, men hva godt gjør vel det? Situasjonen jeg står overfor er like reell når jeg drar tilbake. Derfor setter jeg meg i godstolen, har Susanne Sundfør på lav styrke, og tenker på ham. Og det skal ikke være noe problem, for jeg vet hva jeg tenker og jeg vet hva jeg mener, men siden når har fornuft spilt noen rolle i saker som denne?

Neste dag regner det, og det gjør ingenting.
Men om natten fryser jeg.
Jeg fryser så fælt at jeg skjelver, men samtidig føles det ut som om hodet står i brann, og jeg snur puta om og om og om og om igjen, men den er like varm på begge sider, og det gjør så vondt, men jeg vil ikke hjem. Jeg vil ikke hjem fordi uansett hvor dårlig jeg føler meg, er det bedre å føle meg dårlig her oppe enn hjemme.

De siste dagene lever jeg ikke på annet enn ibux, paracet og vannet jeg skyller tablettene ned med.

Jeg hører på radioteaterets hørespill, skriver med blå kulepenn, skulle ønske jeg var forelsket, og legger kabal.
Det var Bjørn Werner som gjorde det.

Har du blitt kjent med noen på nettet? Dette er ei tynn og bra bok om Emma3 og ToreHund som møtes på nett. Emma går i tiende. Hun er ukul, skoleflink og ensom.  Hun skjuler kroppen sin bak uformelige gensere, og ansiktet gjemmer hun bak fett hår. Egentlig vil Emma være kul og tøff – og den kule Emma lever hun ut gjennom chattesiden Hei. Her heter hun Emma3 – og her møter hun ToreHund!

De chatter masse, men etter en stund hører ikke Emma mer fra Tore. Emma blir frustrert og lei seg, men kanskje er det like greit siden Emma ikke har vært helt ærlig om hvem hun er og hvordan hun er..