I en alternativ verden

Jeg tok fjernkontrollen og zappet over til en alternativ virkelighet, på den andre siden av solsystemet, mye ligner på vår verden, men mye er også annerledes:

FAKTA

- De færreste blir lykkelige.
Poly-psykolog Trude Frohen tror ikke monogami er en samlivsform folk flest vil ha glede av.

- Vi skal vokte oss for å tro at folk som lever i slike forhold nødvendigvis er lykkeligere. Dette bør ikke idylliseres. Det kan ligge mange slags motiver og skjebner bak, sier Frohen.

Frohen mener at det vi har sett i den filmen «Bare vi to» er det nærmeste man kommer monogami her til lands.

- I «Bare vi to» satte jo regissøren fingeren på noe viktig, nemlig at selv om man har en ideologisk idé om at det er greit å ha et forhold og en partner, henger ikke følelsene alltid med. Også her oppstår det sjalusi og vonde følelser, sier Frohen, som tror det alltid vil være mennesker som vil leve motstrøms.

- Men vi ser at ideologien som vi hadde på tidligere er borte, for folk som eksperimenterer med alternative samlivsformer i dag handler det i større grad om å dyrke eksklusiviteten og tryggheten.

Hun tror ikke barn har godt at av foreldrene har en monogam livsstil.

- Dette er absolutt ingen god oppvekstramme for barn. Voksne kan ta frivillige valg, men å påtvinge barn noe slikt, er svært betenkelig. Barn trenger flere nære omsorgspersoner, sier Frohen.

- Er dette en samlivsform vi vil se mer av i framtida?

- Nei, det tror jeg ikke. Når du spør barn hvordan de ser for seg framtida, svarer 80- 90 prosent at de vil leve i en stjernefamilie, eller i en stamme. En oppløsning av stammen ser de kanskje for seg et sted på veien, men det de klassiske forstillingene om stjernefamilien står sterkt.

*

Vi må være åpne for at folk velger å være monogame, og at de ønsker å ha noen for seg selv. Selv om det høres rart ut, er det viktig å ikke nekte dem dette. Det er en menneskerett å leve som man vil.

(En hver likhet med virkeligheten er tilsiktet og ikke tilfeldig)

Jeg ville være en stor fed løgner hvis at jeg påstod, at jeg ALDRIG var gået hjem fra en fest/byen fordi jeg KUN kunne tænke på mad. MAD MAD MAD MAD.
Jeg har et seriøst forhold til mad, altså som i et forhold. Det har bare aldrig skuffet mig, trøster mig til enhver tid og er aldrig jaloux eller sur. Det perfekte MATCH.

Engang havde jeg et længere forhold til pølsebrød med ketchup. Tidlig morgen og på vej hjem og så lige sådan et par lækre lune pølsebrød med kette med, en super fuldendte aften. Det værste og dog det bedste, er morgenen hvor du vågner med et sæt og tror at nogen har stukket en kniv i dit legeme, fordi at der er blod overalt i din seng. Hvorefter at du får øje på et par halv spiste pølsebrød med ketchup, som du faktisk lå på og som nu er smurt ind i sengen.
Du har det dårligt og bliver liggende mens du ånder lettet op, da det slet ikke var blod. Men fra din ene øjenkrog kan du se at noget stirrer og blinker til dig, de halvspiste pølsebrød. Du tager det ene op og overvejer om det kan være blevet dårligt? Men du hvisker efterfølgende “man lever kun én gang” og tager en bid, for at de så bliver slugt og forsvinder ind i evigheden, svælget. Jeg ville lyve hvis at jeg benægtede dette.

Mit værste forhold og et aldrig helt afsluttet kapitel er nok, da jeg havde et forhold til fisk. En fascination og samtidig en dyb mørk besættelse. Tidlig morgen, på vej hjem og så lige ind og købe tunsalat og hvis at der var fiskefrikadeller i køleskabet, så tog jeg også dem med ind i sengen. Ja, jeg åd tunsalat direkte fra emballagen og fiskefrikadeller råt. En himmelsk oplevelse som kæresten aldrig vil forstå eller kommer til at holde af. Han vil aldrig fatte det, jeg har nu brugt flere kræfter og diskussioner på at klaregøre, at jeg har flere forhold. Jeg har dog prøvet at holde op, KUN for HANS skyld. Jeg prøvede at erstatte det med Ben&Jerrys, men dette forvandlede sig rasende hurtigt til en hverdags narkomani. Fede flødeis i alle slags, lige fra billige til dyre, friske flotte farver til fesne klamme farver og pludselig plus 5 ekstra kilo sidebens fedt. Dette falske erstatnings forhold stoppede lige så brat som det begyndte og jeg begyndte at være tro mod ham der ønskede det. Men bedst som man tror at man er holdt op, så finder de vej tilbage til en og det er lige så stærk som tyngdekraftens påvirkning. For hvor ville jeg bare lyve hvis at jeg sagde “jeg har afsluttet mit forhold til fisk i aftes” (godt han ikke er hjemme).

Jeg elsker simpelthen mad.

Jeg er forvirra, tankene surrer og jeg får ikke tak i dem. Skolen er stress, er skikkelig lei nå. *sukk*

Mamma ligger på sykehuset, jeg liker det ikke. Vil ha mammaen min hjem, vil ha henne hjem frisk sånt så hun var før. *crying*

Føler ikke at jeg strekker til, har så mye som skulle vært gjort men jeg klare det bare ikke skikkelig baad feeling .

But it’s all going to be OK! Det er i hvert fall noe som ser ut til å gå bra. Tror jeg har falt helt, falt helt for mr.secret. Det går rett vei, håper og tror jeg. *happyface* For en fantastisk følelse det er. Det føles rett, helt 100% rett . me loves him. <3

Prøve nå å ta tak i følelser og problemer. Se frem til vinterferien som startet om nøyaktig 17 dager. Wooppidoo! Me like! Men det vil da si at min vinterferie begynner 20 november altså en fredag men gjett hva? På lørdagen reiser vi til Bergen på KONSERT Eller vi reiser på lørdag for at jeg skal få hilse på familie å litt sånt. Meeen vi skal på byen på kvelden, jeg skal på DISKOTEK! *gliser* Konserten er på søndag, og for de som ikke har fått det med seg så er det Toby Keith som drar oss til Bergen denne gang. Gleder meg noe helt enormt, kan ikke vente. Vi skal vekk, vekk fra alt mas og ting som må gjøres, vekk fra alt en HEL helg :p

Stord ja jeg skal til Stord i helgen. Jeg og min prins skal til Stord å vise oss(eller bare prinsen) frem. Ja jeg skal på utstilling med Ivo. Kjører natt til søndag så vi er fremme før 09.00. Ser frem til å dra nå men jeg er jo ikke klar Ivo ble klippet i går men han må bades også. Prinsen må være ren og pen Så må han klippes litt til, han må jo være perfekt. Prinsen er perfekt han<3 jeg gleder meg, men gruer meg noe vanvittig også. Dennis skal også være med opp, men ikke hjem igjen. Han blir levert til ny eier. Det blir trist, masse tårer, sutring og 1000 hade klemmer. Hvordan skal jeg klare meg uten den lille svar gledes sprederen min?!*griner en skvett* Han får det i hvert fall fin så jeg tror det skal gå bra. Får jo besøke han når vi skal til Bergen

Hugs and kisses Arielle.

Jeg har som sagt begynt å lese den ene boken min om ayurveda igjen, og fant noe jeg hadde lyst å dele.

Livets grunnleggende prinsipper

For å beskrive et system helt nøyaktig, må vi begynne med å undersøke systemets underliggende prinsipper. Moderne medisinsk vitenskap, som har mottatt teoretiske beidrag både fra fysikk, kjemi, psykologi, sosiologi og antropologi, bare for å nevne noen av disiplinene, har store problemer med å knytte disse teoriene sammen til en enhetlig teori for liv og helse. Ayurveda angriper spørsmålet fra den motsatte siden – fra det enhetlige til det oppdelte. Systemet søker et mønster, en systematisk modell av virkeligheten som organiserer livets grunnleggende elementer i et rammeverk, et rammeverk som de mange disiplinene innenfor vitenskap og kunst kan dele. De mest sentrale av alle disse grunnleggende elementene er vårt første prinsipp:

1. Livet er forhold. Ingen er en øde øy. Alle samhandler med omverdenen. På samme måte som vi trenger forskjellige næringsmidler fra utenfor kroppen, påvirker hver enkelt av oss også verden utenfor. Sann helse krever en dynamisk balanse mellom disse mange og varierte “strømmer”, en evig foranderlig balanse som forplanter seg.

2. Det viktigste av alle forhold er forholdet til deg selv. Mange av oss søker utenfor oss elv hele livet i forsøk på å finne den mannen eller kvinnen, jobben, maten, aktiviteten eller andre objekter som på magisk vis vil utfylle våre mangler, perfeksjonere våre imperfeksjoner og gi oss den følelsen av helhet som vi alle ønsker oss i dypet av vår sjel. Men du vil aldri finne noe i det ytre som passer helt, fordi alt utenfor deg selv kan gå tapt. Du kan bare stole fullstendig på din kropp, din sjel, dine følelser og din ånd.

3. Et levende menneske er kropp, sinn og ånd. Hver enkelt del av deg – organer, vev, skjelett, nervesystem, sinn og resten av deg – har sin egen form for bevissthet. Hver enkelt av disse bevissthetene forholder seg til hverandre. Jo sterkere integrert de er og jo finere din intuitive følelse for integrasjonen er, jo bedre er helsen din. Alle våre tanker påvirker kroppens velvære, så alle kjemikaler vi tar inn, og de som skapes i kroppen, påvirker sinnet vårt. Ayurveda er prototypen på et helbredelses-system som verden langsomt retter seg mot: Kropp/sinn/ånd-medisin.

4. Det materielle utvikler seg fra bevisstheten. Organismens bevissthet vil alltid søke å uttrykke seg gjennom materien som utgjør dens kropp/sinn. Omsorg for sjel og ånd står sentralt i Ayurveda. Indiske seere oppdaget av bevissthet eksisterer overalt i universet og at alt i universet som ikke er ren, betingelsesløs bevissthet, er en form for materie. Det materielle universet og alt som er i det, utvikler seg fra – og fortsetter å utvikle seg gjennom – bevegelser i denne bevisstheten. Bevissthet uttrykker seg i og gjennom alt som eksisterer.

Fra bevissthetens ståsted er det ingenting i kosmos som ikke er bevissthet. Men fra et menneskelig ståsted er bevissthet noe begrenset og oppstykket. Dette bevissthetsbegrepet står naturligvis i diametral motsetning til det den moderne materialistiske vitenskap prediker, som hevder at bevissthet utvikles fra materie. Og selv om ayurvediske synspunkter foreløpig ikke kan bevises i hundre prosent konkrete former, bygges det stadig opp vitenskapelige bevis på bevissthetens evne til å påvirke materie.

5. All flyt i alle deler av en organisme samhandler med og påvirker all flyt i organismen. Mennesker som lærer å lokalisere og måle prana (livskraft), merker fort at prana flyter dit tankene flyter. Den som kan styre prana til bestemte lemmer eller organer, vil oppdage at sinnet også dirigeres til samme sted.

Sjel og ånd er begreper som ikke har vært på moten lenge i vestlige land. Derfor er begrepene nesten ukjente for mange av oss. Vi kan bruke ordet “sjel” for å beskrive den delen av ånden som er vår personlige pakke med bevissthet, den delen som kan oppfattes av våre følelser og nære vår bevissthet. Vi kan kalle den ukvalifisert, ubegrenset bevissthet for “ånd”, slik at åndlighet blir den progressive oppvåkningen av vår begrensede sjel til den uendelighet av muligheter som ligger i det absolutters teater.

- Jeg savner ikke nødvendigvis sexen, men nærheten, sukket hun. Der satt to venner som ikke hadde sett hverandre på evigheter å tok en kopp te. Reltativt nysingle begge to. Det var de som hadde gjort det slutt med sine respektive kjærester, og ingen av dem angret. Så det hadde blitt en del prat om forhold og sex. På den tiden de ble kjent, hadde de begge vært festglade mennesker som hadde hatt mange sexpartnere, men av en eller annen grunn hadde de aldri hatt sex med hverandre. På en fest hadde de sittet å snakket om nettopp det og han hadde sagt at det ville bli sært, de hadde begge hatt sex med venner av hverandre og dessuten var de såpass gode venner. Hun hadde dessuten tenkt at han var på en mye høyere skala enn henne. Hun visste at mange av venninnene hennes syntes han var dritkjekk. – Ja, jeg er enig med deg der, sa han etter litt. – Jeg savner en å holde rundt, en å kunne gi en klem til. Og faen, så varmt det er her inne! Han reiste seg opp å dro av seg jakka. Nederste delen av magen hans kom til syne. Den harde, veltrente magen hans. Ikke det at hun noen gang hadde vært forelsket i han, langt derifra, men det var vel lov å synes at en kompis er kjekk uten at det var noe mer enn det? – Mm.. Men jeg har blitt mer kresen, sa hun og fortalte at hun hadde roet ned festingen og all sexen. – Jeg vil ikke ha sex med hvem som helst lenger, men heller holde meg til en, det er bare å finne han. – Det klarer du vel, sa han og smilte. – Tja, altså jeg veit hvem jeg kan få det av, men for det første så er den personen ikke all verden, verken i senga eller ellers… – Og for det andre? – Jeg er lei av å fake. – Jeg aner ikke om noen av jentene jeg har hatt meg med, har faka, men jeg prøver alltid å gi jenta orgasme før jeg selv kommer. – Ah, så du er gentleman? – Ja, du kan vel si noe sånt, men jeg mener ikke å skryte. – Pff, er bare å skryte i vei det. Jeg synes at om en person er god til en ting, skal man si det til han. – Haha, det veit jeg hvem du har lært av, lo han og de ble sittende å minre tilbake til en svunnen tid, der hun og en de begge kjente hadde holdt på heftig. Etter en liten stund ble de sittende litt i stillhet, hun begynte å ane at det var mulighet for at de muligens kom til å havne til sengs i kveld. Hun tente en røyk og dro inn en dypt drag. Kastet røykpakka bort til han. Han dro en røyk ut med tennene, gliste til henne og tente den. Tok en drag og møtte blikket hennes. – Jeg kunne godt tatt deg nå. – Det tviler jeg ikke på, sa hun og ble litt usikker på om hun skulle la det skje. På en måte hadde hun da satt standaren og fått pult inn den nye leiligheten. Dessuten hadde hun gått i flere dager å vært sinnsykt kåt. Hun hadde vært på nære nippen til å kontakte mennesker, si ja til noe hun ikke egentlig hadde lyst til, bare for å få tilfredstilt seg, men istedenfor hadde hun blitt liggende å fantasere om hete netter for lenge siden. – Såå? – Jeg har sittet å vurdert det lenge, smilte hun. – Haha, har du det? Kult! – Jaa, men jeg er ikke helt sikker. – Vel, kose kan vi i det minste gjøre, sa han og dro litt på smilet, dyttet henne bakover i sofaen og la seg ved siden av henne. Lot hånden skli rundt livet hennes og dro henne enda nærmere. Kysset henne lett på halsen. Hun strøk han oppover ryggen, mens hånden hans forsvant under toppen og oppover mot brystene, utenpå bhen. Leppene deres møttes, først prøvende, før han bet henne i underleppa, tungene flettes. Hun hørte en liten kurring fra halsen hans, skjønte han likte det, og hun tok tak i rumpa hans, dro han enda tettere. Hånden hans skle ned, utenpå pysjbuksa. – Du er varm, kjenner jeg. Hun stønnet lett og lot han fortsette. Hun kjente den stive pikken hans mot låret, lot hånden gli lett innenfor bokserkanten. Ertet han, berørte staken såvidt. Og han lot hånden skli ned i pysjbuksa hennes, skjøv stringen til side og hun spredde beina ørlite grann mer. – Jeg vil ha pikken din jeg, fyll meg opp! Hun tagg han. Så han dro ned bokseren og stakk den forsiktig inn, ikke helt, før han løftet beina hennes opp på skuldrene sine og lot pikken gli sakte ut og inn, men fortsatt ikke helt. Fortsatte å leke med henne. Hun klorte han på låret, ville ha han helt inn. – Du likte det der, sa han og fortsatte, før han tok en hardere tak, og den ene hånden skled opp til høyre bryst, tok en hardt tak og presset seg dypere inn i henne og hun kjente varmen spre seg enda mer i kroppen. Og like før hun kom, stoppet han. – Godt? – Himmelsk! – Snu deg da vel, han holdt blikket hennes, trykket et lett tak i brystvorta, og lot hånden skli nedover magen hennes og stoppet rett før. Hun snudde seg rimelig kjapp, var så klar for mer. Stilte seg på alle fire. Han dyttet henne ned og ba henne ligge, slappe av. Han spredde beina hennes og grep fast i hoftene. Gled inn i henne og fortsatte i samme tak, nesten helt inn, nesten helt ut. Hun måtte tigge, han likte visst at hun gjorde det. Den ene hånden skled ned fra hoftene hennes, klorte henne lett på ryggen og kysset henne hardt i nakken, knurret lett og hun digget det. Hånden han forsvant mellom beina hennes, via magen. Fingret henne mens han kjørte dypere inn i henne. Hele vekten av han over henne, så trakk han seg ut. – Jeg må bare holde igjen litt, sa han og ble stille, før han tok et hardt nytt tak, lente seg over henne og kjørte inn i henne, fingret henne, kjørte på, økte stadig takten. Hun kjente kroppen skjelve, venstrefoten skalv noe vannvittig, en varme hun ikke hadde kjent på lenge brant i kroppen. Hun var gjennomsvett og i det hun skulle til å synke sammen, brølte han inn i øret hennes og brått minsket takten og han sank sammen over henne. De ble liggene litt før han rullet av henne. – Faen, så godt! – Jaa, hun sukket fornøyd og ble liggende å glise. – Såpass?, smilte han. – Hva? – Du har det største gliset jeg noen gang har sett, sa han og blunket lurt til henne. – Ja, jeg har alltid det etter et bra knull. – Det er bra, sa han og de ble liggende tett i tett, kjente svetten renne og hun tørket bort en dråpe som rant nedover pannen hans. Litt senere satt de å tok en røyk, før han skulle dra. Klokken var langt over sengetid og begge skulle tidlig opp dagen etter. – Vi sees snart igjen, sa han. Hun lo en liten latter. – Jeg tenkte ikke nødvendigvis bare på sexen da, sa han og ga henne en klem, før han åpnet døren og gikk ut. – Kjør forsiktig hjem da. – Ja, jeg er dødstrøtt. – Jeg kommer til å sove urolig godt i natt. – God natt, vennen – Godt natt, sa hun og lukket igjen døren, og gikk rett til sengs.

Har blitt en stund siden jeg blogget sist nå. Mye har hendt i det siste, mye som sviver og mange vanskelige tanker å ta tak i.
Var på jobb i helgen, greit nokk men begynner å bli lei en del ting… Men så skal det jo også være sakt at jeg trives. Kjekke mennesker og en koselig plass. De som spilte i helgen var bra, ikke noe å si på det. Men jeg er rett og slett psykisk trøtt og sliten for tiden. Humøret svinger får topp til bunn hele tiden. Prøver å smile og late som ingenting men det er ikke alltid lett. Ting er ikke alltid lett, men det hadde vært en fordel om ting var litt letter litt oftere.
Har funnet ut en del ting i helgen. En god del ting. Er faktisk hodestups forelska, tror jeg i hvert fall. Mr. Secret er bare verdens herdigste. Finnes ikke noen ting vont i han. Han er alt jeg ønsker meg i en mann. Kan ikke ønske mer. For en gang i livet så har jeg det fint, fint med noen av det andre kjønn. Føler at dette er veldig rett, selv om jeg hadde lovet meg selv at jeg ikke skulle ha noe mannfolk så leeenge.
Håper dette komme til å fungere, men gjør det nå det? Kommer det noen gang til å bli meg og mr. Secret? Tiden vil vise. Tid er noe jeg har nokk av men føler jeg ødelegger meg selv mer og mer med å vente. Jeg er så usikker, usikker på hva han tenker og når det skal bli oss. Blir det noen gang oss? Tror ikke at Mr. Secret noen gang ville gjort meg med noen ting som helst men har noen eksen som har ødelagt meg ganske mye. De har vært utro og dette henger igjen. Så alt for mye. Jeg tviler ganske fort på mannfolk, men føler jeg ikke har noen grunn for å tvile på mr. Secret. For det om så sitter det der, langt inne og gjør ubeskrivelig vondt. Håper virkelig at han forstår dette og prøver å få meg til å komme over dette. Jeg er sikker på (eller tror kan jo aldri si at en er sikker når det er snakke om andre personen men jeg føler meg sikker) at han aldri kommer til å være utro mot meg, så det har ingenting med han å gjøre men tvilen er det. De vonde minnene sitter der og ødelegger meg. Men jeg håper så inderlig at dette skal gå, for jeg er virkelig glad i han. Villig til å gjøre alt for at dette skal fungere.
Ellers så har jeg fått verdens beste telefon. Karen Maria kommer hjem! Har ikke sett henne på 1,5 år nå og savner henne maaase  Skal bli kjekt å se henne igjen, ta en tur ut på byen på lørdagen og håper vi kan treffes en dag i uken også og bare snakke å henge sammen Den samtalen gjorde meg glad, virkelig glad.

Ellers så er det som sakt mye som sviver i hode mitt. Så dagene er så som så men det går greit. Bare 1 måned igjen på skolen nå. Skal bli digg med ferie kjenner jeg. Men først er det eksamen i religion og kjemi 1.
Vi blogges

Efter min pakke faldt jeg i søvn. Nanna var der, og på en eller anden led havde vi mødtes igen og snakkede sammen. Jeg fortalte jeg havde savnet hende og efter et spørgsmål i bekræftigelse sagde hun ligeså. Vi gik sammen og talte. Om stort og småt som jeg kun oplevede det inden vi begyndte at ses mere, og det nu knuste forhold blev en realitet. Vi holdt om hinanden og havde det rart.
Det virkede til at vi var i et hus nogenlunde som hvor min faster bor her i byen. Nanna fulgte efter mig hvor hun kunne og jeg havde faktisk intet imod hendes stille nærvær uden det store fysiske kontakt. Vi talte om hvordan hinanden havde det og hun virkede glad for at se mig, ligeledes med at jeg var glad for at se hende. På et tidspunkt ringede Kristian. Om jeg ikke ville hjælpe med et stykke de var ved at sætte op? Jeg sagde ja, havde glemt alt om Nanna og tog ned til ham. Da det viste sig at det var meningen jeg skulle have 15minutter af stykket og forberede alt til, takkede jeg dog nej, Jeg kom i tanke om hende derhjemme og skyndte mig at ringe. Ingen svar. Jeg cyklede hjem med en god fart i ryggen og fandt huset tomt. Hun var væk. Jeg ringede til hende og hun fortalte at hun var rejst et sted hen jeg ikke husker, men ikke syntes langt væk. Hun ville være tilbage om en to-tre dage. Jeg slappede af igen.

Tankebogsnote: Drømmen er efterhånden meget udvisket og der mangler derfor dele af historien og tanker samt deslige, men jeg synes det var en god drøm til trods for at den ikke ville kunne gøre sig gældende, føler jeg.

Hei,
Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal skrive som overtittel på denne her. Men vet dere hva som irriterer meg virkelig mye? Når advokater og psykologer tror at de kan bestemme over mitt liv. Min “far” har anket den sak som de ble enige om i sommeren 2007. Det de ble enige om der var at meg og min lillebror skulle ta opp til min “far” i to helger, og ferier – HVIS VI ØNSKA DET, men nei nei, han får det til å høres ut som om det er noe vi skulle uansett hva. Kan han ikke bare stoppe det? Det går meg inn i grand skauen mye på. Jeg hater det. Jeg vil ikke gå rundt å være depressiv, å være redd, se meg over skulderen hele tiden. Jeg vil ikke tenke over at det hele tiden er en risiko for at vi skal opp å besøke en maktsyk psykopat vær sommer. Jeg hater den tanke. Jeg vil ikke opp å møte ham igjen, jeg vil holde meg langt vekk fra ham. Jeg vil ikke se ham, jeg vil ikke være alene med ham uten noen andre rundt meg. Jeg er redd for min egen far. Hvor psyko kan det bli. Det er jo ikke sånn det skal være. Jeg ville ønske at stadsforvaltningen ikke gjorde noe i det tildfeldet her. Jeg respekterer det de gjør, for noen ganger skal stadsforvaltningen gå til handling, fordi det er noen som er psyko i hodet og skal ha tatt deres barn fra dem. Men nå er de ved å gjøre det omvendte, ta barna fra en passe ok mor og gi dem til psykopaten. Er det ikke litt feil?
Jo, selvfølgelig savner jeg Norge. Men det har da aldeles ikke noe å gjøre med personene, det har noe å gjøre med landskapet, naturen, området, Fredrikstad er tross alt mitt hjemsted, men jeg vil aldri bo i Norge mer. Og JA, jeg og min forlovede har allerede planlagt en tur når han har fått en bil og kjørekortet. Men aldri i livet om jeg ville kontakte ham så. Jeg vil aldri se ham igjen, bare glemme alt om hans eksistens og leve lykkeligt til mitt liv er over.
Jeg håper vi vinner den saken her, virkelig.
~ Dine

Sitter du på en kafé i Norge, er ikke sjansen akkurat minimal for at du kan overhøre noens samtaler om hva som skjedde på låste rom på helgas fest, eller venninner sammenligne erfaringer. Her, derimot, er nok saken liiiiitt annerledes. Får feil personer høre at du har hatt sex utenfor et ekteskap, kan du faktisk slite med å bli gift senere, er jeg blitt fortalt. Wow!

Å ta med seg kjæresten på rommet er heller ikke noe som er normalt her; i de fleste hus blir det krevd at man skal være i fellesrom der man kan bli sett og hørt. Overnatting, måtte det være i samme seng eller på hver sin ende av huset, er omtrent like sannsynlig som at det skal begynne å snø i helvette, eller Ixtepec om du heller vil det. Ikke særlig sannsynlig, med andre ord.

Når jeg forteller dem at i Norge har de aller fleste over en viss alder både overnatting med kjæresten og mer eller mindre åpenhet med foreldrene angående sex og prevensjon, detter omtrent hakene deres ned til gulvet – og erklærer at “når jeg flytter hjem, blir de med. Norge er verdens kuleste land!!!”. Hadde noen i familiene deres funnet ut at de har sex her, kan jeg love deg at det hadde blitt rabalder.

Nå er dette selvfølgelig litt verre når det handler om jenter enn når det handler om gutter, for Mexico er jo tross alt et veldig mannsdominert land. Jenter som drikker seg fulle, jenter med mange kjærester, eller bare kjærester generelt, og jenter som har sex er alt veldig upopulært og malo, malo, malo. Gutter som oppfører seg likedan, er derimot okay. (Ooi, nå slo det meg at Norge kanskje ikke er så likestilt som vi vil ha det til, likevel. Er ikke tankegangen litt lik i Norge også?)

Flaks at jeg er så englebarn at det ikke er noen fare for at jeg skal bli sett på som noe dårlig menneske, da. Her blir pappaen min nesten litt småsnurt når jeg ikke vil drikke med han. “JOOOda, ta nå et glass”. “Nei, jeg er trøtt og vil hjem.” “Herregud, klokka er bare 5, ta nå en drink!”

Weee, nå vil sikkert noen reagere på at jeg skrev mer eller mindre et helt innlegg om sex, men det er nå en gang en del av kulturen dét og – og jeg skal jo lære den å kjenne! Fiiiint, bilder og innlegg fra helgas fester og happenings kommer senere. Jeg kjøpte meg forresten en ny kjole (igjen) i dag, og gaver til Maria og Kornelia (og siden dere ikke sa hva dere ønsket dere, kjøpte jeg bare noe random. Deres feil hvis dere ikke liker gavene!), så nå føler jeg at jeg har brukt nok penger på en stund, i alle fall til de tre skoparene jeg har bestilt meg kommer, heeehee. Hadee ♥

Og forresten: hva skjedde med to-og-et-halvt musikktips i sist innlegg når jeg nærmest bad på mine knær etter det? Mange som var innom, og kun TO (!!!) skrev opp en sangtittel?! (Regner nemlig ikke med mamma sin “80-talls-musikk forever”-kommentar.) Makan.

Det er nå et halt år siden Amy sovnet stille inn i armkroken min. Det er 4 og et halt år siden Morfar gikk fra oss. 2 og et halt år siden Marillian forlot denne verden. Det føles som om det skulle vært i går. Ingen kan fortelle meg at det er en mening med alt, for det er det rett og slett ikke.

 Det kan ikke være meningen at lille Amy skulle dø 4 år gammel bare noen uker etter å ha satt 2 herlige valper til denne verden. Det kan ikke være en mening med at Morfar skulle dø av kreft bare noen og 50 år gammel. Det kan heller ikke være meningen at både meg og Marillian skulle bli påkjørt og bli skadet for livet, både psykisk og fysisk. Marillian ble fysisk skadet og måtte forlate denne verden, men min sorg og de dype sårene etter å ha mistet Marillian vil aldri gro.

Men det er noen du lærer å leve med. Du må lære å leve uten dem som ikke er her mer. Det tar tid med det går på et vis. Det er en lang prosess som det ikke finnes noe fasitsvar på, heller ingen snarveier. Alle må gjennom den en eller annen gang.

Savner dere alle sammen <’3

De e slutt, d e over og førbi.
D va itj såless, vi hadd tenkt at d skojll bli.
Alt æ sett igjænn me, d e minnjan å e drøm.
Om at du ska kom t bake for bestandi.

En av mine beste venninner er i ferd med å forelske seg. Hun er usikker, rødmende, lykkelig, forvirret.

Hun har blitt såret før. Hun er redd for å bli såret igjen.

Jeg forteller henne at hun ikke kan være fanget av sin egen smerte for alltid, at smerte er til å lære av og gå videre. Jeg forteller henne at det er verdt å finne ut av.

Men kanskje jeg skulle fortelle disse tingene til meg selv først. Hjertet mitt har ikke akkurat vært åpent for innkommende søknader de siste to årene. Det har nok vært en nødvendighet, men nå tror jeg ikke det er det lenger.

Jeg kan tro det alt jeg vil, jeg finner ikke hjertet mitt. Jeg har ikke tilgang. Det er inntørket. Det er utilgjengelig. Det vil ikke se andre mennesker enn det allerede ser.

For jeg har kjærlighet, både av det romantiske slaget og andre varianter. Det er ikke redselen for å være alene som plager meg. Det er ikke slik at jeg trenger å være på utkikk heller. Faktisk har jeg aldri egentlig vært på utkikk, jeg har bare levd, og noen ganger plutselig sett noen, og de meg.

Nei, det som plager meg er at jeg ikke ser andre på den måten lenger, og at jeg vet hvorfor. Jeg har blitt redd. Jeg vil ikke ha vondt, jeg orker ikke å risikere mer enn jeg allerede gjør. Det kunne ha vært annerledes.

Det har vært annerledes. Jeg har ikke funnet igjen ordene for å beskrive hvordan jeg pleide å være, hvordan jeg er når hjertet mitt fungerer. Men jeg kjenner meg selv der, jeg vet hvordan det er, og jeg vil tilbake dit. Det kan bli en langsom prosess, og det er i orden. Kanskje jeg ikke vil risikere like mye som jeg gjorde før. Det er også i orden.

Redselen kan ikke få styre meg. Det er ikke det redsel er til. Og smerte er til å lære av og gå videre. Kan jeg si det til henne må jeg vel også kunne si det til meg selv.

Filmen var Shortbus. Regissøren sier det best: Det handler ikke om sex, men om seksualitet.

Jeg har sett denne filmen før. Det var på kino sammen med min daværende kjæreste, og vi var enige om at det var en god film og uenige om hva som gjorde den god. Det var et slikt sjeldent øyeblikk som hjelper meg å forstå hvorfor folk kjøper bøker om mars og venus – mens jeg hadde sittet og snufset hadde han fått stå.

Shortbus er en vakker film. Det betyr ikke at den bare viser vakre ting og mennesker, men at den viser det vakre i de menneskene som er med – estetisk sett er den både variert og rett og slett tilfredsstillende. Det samme gjelder handlingen – vakre, feilende, søkende mennesker. Lyden er også god, soundtracket står høyt på ønskelisten min.

Underholdningsverdi: Høy. Men ikke se den for underholdningens skyld.
Het: Ja.
Høydepunkt: Raseriscenen med dukkebenet. Eller muligens den amerikanske nasjonalsangen.
Verdt å se: Absolutt. Flere ganger.

Jeg liker særlig denne scenen:

Jeg kunne sunget navnet ditt på vei til butikken, du kunne danset i fottrinnene mine, jeg kunne tyvlånt parfymen din og smilt av alt du sa. Jeg kunne, men hjertet mitt har tørket inn. Jeg slipper å se det dø, jeg begynner bare det jeg orker å se slutten på.

Savn dreper den lille flammen,
men får den store til å vokse.

Mine kjærester og jeg bor i tre forskjellige land. På sikt ønsker vi å bo sammen på full tid, men inntil videre vil det være perioder hvor vi er fra hverandre og hvor vi ikke kan kommunisere direkte kropp til kropp, ansikt til ansikt, men må møtes på telefon eller på Internett.

For å holde forholdet ved like er det viktig å møtes jevnlig, snakke sammen, dele fantasier og å fortelle om dagene våre. Mellom å si for mye og for lite er en fin balansegang. Savnet av berøring tvinger oss til å bli kjent med de andres tanker uten at kroppene er der og forstyrrer med sine lyster, lengsler og behov. Etter at Skype og Flatrate-telefonen kom er behovet for å fylle hvert øyeblikk med ord eller lyd redusert. Å lytte til hverandres pust og vår felles stillhet blir også en del av samtalen. Vi kan være to eller tre som møtes i samme rom selv om vi befinner oss i hvert vårt land.

Når vi er sammen med lukkede øyne føler jeg oss nærmere enn om vi skal se hverandre via webcam. De bildene vi skaper i hodene våre er mye sterkere og mer intense enn det som noensinne kan vises på en skjerm.

Noen dager er vi helt uten kontakt, fordi dagene våre ikke matcher i hop eller fordi internett eller telefon ikke er tilgjengelig. Viktig at forbindelsen er der for å holde kontakten, ikke for å kontrollere den eller de andre, og for å bekrefte at du finnes, eller at den andre finnes for deg. Av og til er det ikke så mye som skal til forforholdet holdes ved like.

Ofte når vi møtes igjen etter å ha vært borte fra hverandre lenge kan vi være lenge stille. Bare gå ved siden av hverandre, åpne oss opp for hverandre, ta den tiden vi trenger før vi er i samme rom igjen. Ikke å haste i gang med å prate, men la samtalen få vokse i oss. En samtale begynner ikke med at noen snakker, men med at noen lytter.

For meg er det slik at jo lengre det er siden vi har vært sammen er det akkurat som en strikk som strekkes… Over en måned begynner avstanden gjøre vondt.

Noen ganger sammen alle tre. Noen ganger er jeg sammen med M og andre ganger er jeg sammen med R. Noen ganger er også mine kjære sammen uten meg. Akkurat nå er M på besøk hos R, og jeg for meg selv. Likevel er jeg ikke alene. Jeg lever i dem. de lever i meg.

Hva bruker du for å holde kontakten når dine kjæreste er langt borte? Hva bruker dere for å gjøre avtaler? Hvor lenge kan dere være uten kontakt før det begynner å bli et savn? Hvor lenge kan du være borte fra din partner før du føler savnet? Hva savner du mest når dere er borte fra hverandre? Hva er det beste med å være borte fra hverandre?

*

Les mer om polyamori og åpne forhold på http://polynorge.no

Jeg har kvalme lige pt. Ikke den der sygdomsrelaterede og nej – er skam heller ikke gravid.

Der er kvlame, der signalerer 1. at jeg nok ikke hel får spist. Min apetite er lig nul. Min mave rumler og laver knuder af sult, emn med det samme jeg putter noget i munden, vokser det og jeg kan ikke få noget som helst ned. Det gælder også chokolade -men dog ikke kakao.

2. jeg kan ikke overskue hvordan jeg nogensinde skal få det hele på plads. Jeg føler mig som en hjemløs -en rodløs. Jeg har valgt at blive væk fra mit hus – finde andre steder at overnatte. Jeg mangler et sted hvro ejg kan finde ro og hvile og være alene.

I huset står alle H´s møbler. Han er ved at gøre klar til at rykke ud. Der er SÅ meget jeg skal have gjort – købt ind og sat på plads. Ting de skal laves og udbedres – at det helt tager pusten fra mig. På den ene side “glæder” jeg mig til at komme i gang – på den anden side har jeg lyst til at sætte mig mit på stuegulv og vræle.

Jeg må snart have lavet en plan for hvad jeg skal ha købt og hvor meget det maks må koste. Jeg skal have lavet en liste over ting der skal laves og hvornår.

Ind imellem strejfer mine tanker fremtiden. Mænd. Forhold. BDSm.

Så giver maven et stort rumlende skrig fra sig. For hvordan i alverden tør jeg dette igen. Hvordan tør jeg stole på mine egne følelser, når nu de denne gang har blegnet væk.  Når nu jeg fuldt og fast troede  at jeg havde fundet min soulmate, min eneste.

Og forhold… Ikke om jeg på vilkår har lyst til at gennemleve dette igen. Hvordan tør jeg tage den risiko?Vil der nogensinde igen dukke en mand op, som jeg føler stærkt for – som jeg tør forelske mig i. Som jeg tør indvie i ungernes liv. Kan jeg nogensinde lade en anden mand dele samme adresse? HVordan sikre jeg mig at der aldrig igen kommer et efterspil, som det jeg oplever nu. Hvor jeg føler mgi magtesløs g samtidig som en kæmpe røv og egoist, da jeg hele tiden er nød til at tænke mig og mine før ham og hans?

BDSm… ja og sex.  Her kollapser mit indre korthus helt. KValmen får overtaget helt og aldeles og frygten sidder i mig. Ikke fordi H har gjort mig ondt eller noget i den stil. Bare frygten for at åbne mig til en anden. Frygten for at dette var mit livs eventyr i en henseende og nu er det så slut. Og resten af mine dage vil jeg så klare mig vibrende til minderne eller tælle loftsbrædder i et halvhjertet forsøg på menneskelig varme fra en total uduelig fætter. Vil jeg nogensinde igen opleve magien, det berusende? Vil en anden kunne tage mig helt derud? Andre har da slået på mig, men H var der altid. Enten havde jeg ham ved min side – holdende min hånd eller også stod han ved mit hoved – talende og støttende. Aldrig alene var jeg.

Men jeg har jo heller ikke lyst til at fornægte mig selv resten af livet. JA – I kan jo godt høre at derer mange ting der kværner rundt i hovedet af mig. Og svaret står ikke bøjet i neon. Jeg VED godt at det er alt for tidligt at tænke den slags tanker – og min fornuft og andre siger mig – at ja ja … en dag er du klar igen. Den dag kan ejg bare ikke lige se komme. Faktisk tiltaler etiketten 45 år og single mig hulens godt.

Nu har jeg drukket min kakao. Det hjalp ikek synderligt på kvalmen

Helg overstått. Jeg kan like høst i sommerskrud. Ikke minst når 14 jenter er samlet og en venninne skal drikkes ut. Etter det tilsynelatende obligatoriske og grenseløst kleine karaoke/video/musikkinnspillingsinnslaget (med kostymer ob-vi-ous-ly) ble det en runde tipsytrening, lunsj på tjuvholmen og champagnekurs. Deretter hopping fra 5′ern på Ulvøya, og sjømat i hagen til M&M på Holtet. Fine greier. Fin gjeng, fine ting, fin svømmetur etc. Flere av jentene som var med i går har jeg oppriktig savnet. Som for eksempel min tidligere partner in crime, samboer, sørlending og felles håndballnerd Lissi.

En ting har fått meg til å gruble en del. På Ulvøya var det tid for spørrelek. Den vordende måtte svare på hva hun hadde gjettet sin kommende hadde svart på en rekke spørsmål. Pikante sådanne (så klart) Og det var ikke svarene som ble gitt på spørsmålet om hvor ofte de hadde sex, som var noe spesielt oppsiktsvekkende, men heller reaksjonene rundt. Og det gjorde at tematikken hang i hele kvelden. Hvor ofte har man egentlig sex når man er i et forhold? På noen virket det som om det var noe man alt i alt helst ville slippe, mens andre ble snurte hvis man ikke fikk noe 3 ganger i uka.

I den opphetede debatten ble andre forespurt, og jeg la ut et tweet, sånn for å se om det var noen respons å få. Det er mulig det ble tolket som TMI og fylletvitring, so be it, men det som vakte min nysgjerrighet var at jeg fikk to svar som tilhørte det statistiske toppsjiktet så langt. Twitter er jo rimelig gjennomsiktig, og jeg skjønner at man ikke vil si: -Næ, vettuhva, jeg lager sex en gang i måneden, hvis heldig. Står det bra til deler man gjerne under fullt navn, hvis ikke er behovet for å dele ikke fullt så presserende. Så da må en anonym poll til, for dette er virkelig noe jeg lurer på.

Ellers så har jeg lagt med noen snaps fra en glorious dag (minus abbaintroen) Og jeg ber mine venner bite seg merke i at jeg, dersom jeg noen gang skulle giftes, ville sparke en forlover uten å blunke, hvis utdrikkingen inneholdt pinligheter i det offentlige rom. Andre sanksjoner ville også blitt tatt i bruk

Noen ganger så tenker jeg på hvor utrolig mange mennesker det er i verden. At alle har et liv, egne tanker og meninger, familie og venner, oppturer og nedturer. Så tenker jeg på hvor mange av disse menneskene jeg kjenner. Jeg har over 700 “venner” på Facebook. De fleste går egentlig bare under kategorien “bekjente”, men det finnes jo ikke på facebook. Uansett, så vet jeg hvem alle disse menneskene er. Og så kommer alle de andre. Familie, klassekamerater, kollegaer, folk jeg har møtt på ferier .. Det blir mange, mange mennesker til slutt det!

Så må man jo spørre seg selv da .. Hvor mange mennesker kjenner jeg egentlig? Hvor mange mennesker vet jeg hvem er – og hvor mange vet hvem jeg er? Hvor mange mennesker har jeg forandret livet til – på godt eller vondt? Og hvor mange mennesker kommer jeg til å bli kjent med i fremtiden? Det er utrolig mange spørsmål å stille rundt dette emnet! Men det store spørsmålet er selvfølgelig ;
Hvor mange mennesker kan man kjenne?

Hva tror du? Finnes det noe grense på hvor mange mennesker man kan kjenne?

Og forresten – jeg gleder meg til høsten jeg!

Kanskje burde vi skrive anbefalinger for våre kjærester, slik at de kunne ta dem med når de skulle møte nye?

Jeg, undertegnede, som har vært sammen med Nina siden mai 2008 kan anbefale henne på det sterkeste. Hun har et vinnende vesen og er kreativ både i og utenfor sengen…

Eller kanskje skulle vi lage et diplom?

Herved overrekkes dette diplomet til deg, min kjæreste for at du er åpen og at du ikke prøver å holde meg fast, men har tillit til at jeg kommer til deg fordi jeg elsker deg, ikke fordi jeg ikke for lov til å elske andre…

Hvis du, ærlig og åpent, skulle anbefale din kjæreste, ikke fordi du skulle le og si, hin beholder jeg for meg selv, og dette er hva du/dere går glipp av. Men hvis du skrev en anbefaling i ønske om at din kjære skulle få mer kjærlighet…

Hva ville du skrive da? Ville du vektlegge hins romantiske aspekter? Eller hins erotiske evner? Eller hins følsomme sinn og skarpe intelligens?

Jeg ser for meg en eksamen i omfavnelse skriftlig og kyssing muntlig, med valgfag som erotiske fantasier og hvordan åpne forholdet ditt? Avlevering av oppgaver i onani og tilfredstillese av partner muntlig. Eller hva med en gruppeoppgave i gjensidig romantisk kjærlighet?

Kanskje karakteren ble lagret i et stort arkiv slik at du kunne følge utviklingen din. Aldri er du bedre enn ditt siste forhold. Hvor du satte dine mål, og du ble målt i forhold til dem?

Jeg ser for meg forholdsførerkortet. Hvor du går i gradene fra hamster og marsvin til første kjæreste av samme eller motsatt kjønn (ettersom hva du velger som din tiltrekning) Ditt første par-forhold og din første triade er også forskjellige kategorier. Underveis blir det stadig tatt blodtester for å se at du verken er for mye eller for lite beruset i forhold til hvilken klasse (a, b eller c for tungtransport) forholdet ditt befinner seg i.

Så står du der foran en mulig date. Dere leser hverandres anbefalinger og der hvor det er telefonnumre kan dere ringe til venninner eller venner, email-utvekslinger med tidligere eller aktuelle elskere eller elskerinner, og få vite hva de synes hvordan hin er, den nye som du skal gå inn i et forhold med.

Nei.

Hvis jeg skulle skrive en anbefaling for min kjære er den for oss, slik at først og fremst vi skulle se hvem jeg elsker, og hva jeg ser i hin. Hin ville nok få andre anbefalinger av andre, men det at de andre av våre partnere kan møte hverandre og si gode ord om oss kan også få vår kjærlighet til å vokse.

Jeg merker at når jeg får være ute og flørte eller elske med noen andre er det et punkt hvor jeg vender til bake til mine faste partnere. Da er jeg bekreftet at jeg er verdt å elske av noen andre, den energien tar jeg med meg inn i forholdet mitt.

Mine elskede er et indisium på at jeg også er verdt å elske.

Dine elskede, uansett om forholdet er over eller om de er med deg i dag er også et tegn på at du er verdt å elske.

At et forhold er over behøver ikke å bety at det var mislykket, men at dere har utviklet dere videre, og hvorfor skulle ikke du være takknemmelig for at du fikk være en del av den utviklingen?

Våre kjærester er også en del av oss, og vårt bilde av hvem vi er og hvem vi søker mot. Ofte er det lett å se visse mønstre i hvem vi har forhold med. Ikke alle som vi tiltrekkes seksuelt av, som vi ønsker å leve med. Når vi ser de menneskene vi velger å være sammen med for det de er, leter frem de gode kvalitetene i hver enkelt blir å velge den ene vanskeligere.

Flere ganger har jeg blitt spurt: Hvem elsker du mest, hvis en av de kjærester var syke… og du hadde bare medisin til en, hvem ville du gi medisinen til?

Heldigvis var den jeg snakket med sist en mor, og det var noenlunde lett å replisere: hvis bare et av barna dine kunne overleve, hvem ville du velge da?

Da hun ikke klarte å finne noe svar var hun kanskje litt nærmere å forstå hva som er nøkkelen til å elske flere. Det er å ikke sette mennesker opp mot hverandre som motsetninger, men å se hvordan de er som seg selv. Og å, hvis det er mulig, å oppleve dem som medspillere istedenfor motstandere…

Så står jeg her, foran deg og jeg spør: vil du elske meg slik jeg er, og la meg elske deg slik du er, uten at vår kjærlighet til andre verken blir en trussel for oss eller at vår kjærlighet gjør at vi må velge bort de andre?

Svarer du ja vil jeg gjerne bli kjent med deg. Med eller uten papirer. Helst møter jeg dine venner og venninner, kjærester og kjære, elskere og elskerinner, tidligere eller nåværende. Alle er de en del av deg, og noen blir kanskje en del av vårt forhold, akkurat som vi i deres.

Hvis forholdene dine var eksamener og du skulle gi karakter? Hvilke karakterer hadde du gitt deg selv? Hvilke karakterer hadde du gitt din partnere? Hvis du skulle lage en forholds-cv hvilke ville du ta med, og hvilke ville la bli igjen? Hvis du skulle skrive en anbefaling av dine kjæreste hva ville du fokusere på? Hvis noen skulle skrive en anbefaling av deg tror du den ville ligne på hva du hadde skrevet om deg selv?

Les mer om polyamori og åpne forhold på http://polynorge.no