Liverpool er i krise. Fullstendig krise. Klubben som fulgte Man Utd til døra i kampen om Premier League i fjor. Så var klubben dumme nok til å selge en av de beste midtbanespillerne i ligaen, Alonso, og dermed er krisen et faktum. Liverpool FC er en legendarisk klubb med et middelmådig mannskap. I hvertfall hvis klubben har som mål å vinne trofeer. Det er kun Torres, Gerrard og Pepe Reina som holder høy internasjonal klasse.

Som City-supporter fryder jeg meg når andre klubber gjør det dårlig, ikke fordi jeg håper at den konkrete klubben skal gjøre det dårlig, men fordi det blir bedre plass til de fremadstårmende blaa fra Manchester. Men vi City-supportere er vant til det meste, og klager mer enn vi har godt av. Derfor er det litt forfriskende å se at Benitez ikke umiddelbart få¨r sparken. Men at det satses på kontiunitet. Det er viktig i enhver klubb.

Men det er flere av kjøpene og salgene til Benitez som har vært så dårlige, at man kan begynne å lure. Robbie Keane, Degen, Han grekern, Alonso +++ Hadde jeg vært LFC-fan, så ville jeg byttet ut hele ledelsen i klubben, fra de sjarmerende eierne til manager.

Snakket på jobb går for tiden i det nært foreståande julebordet me skal. Så no må helga berre komma fortare enn fy. I år skal me berre vera for oss sjølve, med unntak av middag på Torgloftet. Så no blir det ein kveld/natt med mykje god mat og drikka, aktivitetar som ganske så sikkert teke av (måtte det komma ein 80-tals musikkquiz, slik at eg kan regjera nok ein gong) Ser fram til ein strålande kveld i godt selskap.

Ellers så er det ikkje så mykje spennande som skjer om dagen. Blir mykje avslapping heime med mykje god musikk I hvertfall i mine øyre Men må vel kanskje hiva meg rundt no, da eg fekk eit par meget interessante kokebøker. Er så heldig å ha tilgang til BBC Lifestyle på denna digitalboksen min og her har eg komme over program med Rick Stein og Ainsley Harriot. Bøkene eg har fått er desse:

og

Boka til Rick Stein ser meget interessant ut der han viser detaljert korleis rettane blir tilbredd. No skal eg bli kokk, i hvertfall hobbykokk Gordon Ramsay, watch out

Mykje som skjer på tv fronten i kveld. TV3 har premiere på Dance Your Ass Off. Detta skal eg sjølvsagt få med meg. Får berre sett halve programmet da høgdepunktet i kveld nemleg kampen mellom Port Vale og Torquay begynnar 20.45. Den går framfor alt, så da blir fokus retta mot GullsWorld og radiooverføring.

Come on you Yellows!!

Det er Oslo internajonale filmfestival for tida. Mange gode og spennende filmer. På søndag var jeg og så en av dem sammen med Pappa. The Dammed United er filmen om den legendariske, engelske manageren Brian Cloughs beryktede 44 dager som manager for Leeds utd.

Sjøl om jeg verken bryr meg om Derby, Forest eller Leeds var det en film jeg anbefaler alle andre som liker raske replikker, engelsk humor og fotball.

Beckham? His wife can’t sing and his barber can’t cut hair.

Filmen er basert på boka The Dammed utd. av David Peace og jeg røper ikke akkurat mye av verken filmen eller boka ved å fortelle at de 44 dagene Clough er i Leeds er en spektakulær katastrofe.

“I wouldn’t say I was the best manager in the business. But I was in the top one.”

Brian Clough er en spennende fyr på mange måter. Fotballmessig er prestasjonene hans med Nottingham Forest og Derby ikke mindre enn imponerende! Rekord som ubeseira (42 ligakamper på rad), den andre manageren som vant den engelske ligaen med to forskjellige lag og seier to år på rad i Europacupen.

“If I had an argument with a player we would sit down for twenty minutes, talk about it and then decide I was right!

Litt personlig interesse kommer selvfølgelig også fra det at Clough var overbevist sosialist. Blant annet donerte han store summer til fagforeninger og anti-naziarbeid i tillegg til flere ganger møte opp for å støtte streikende gruvearbeidere. Dette er et tema som ikke er med i filmen (og har heller ingen naturlig plass) bortsett fra en vakker liten slengkommentar om Tories.

Brian Clough døde i 2004.

“Don’t send me flowers when I’m dead. If you like me, send them while I’m alive”

Edit: Sorry for de stygge sitatene. Fikk dem ikke sånn som jeg ville . Noen tips?

Jeg fant et gammelt bilde som vekker mange gode minner fra min tid som fotballspiller på ulike nivåer.

Ikke fullt så spenstig i dag...

Det startet med fotball på løkka, Løkkecupen på Kragerø stadion før jeg var med på lilleputtlaget til Kragerø og deretter gikk gradene oppover i de aldersbestemte klassene. Alltid som keeper.

Som A-lagsspiller spilte jeg for flere lag, Kragerø, Helle, Kroken og Sannidal. Fotballen tok mye av min tid, og den siste A-kampen spilte jeg i 1999.

Bildet er fra en kamp med Helle mot Skien Ball. På slutten av 80-tallet, tror jeg.

Mickel er 14 år og liten, derfor kaller alle ham for Mikke Mus. Han liker å spille fotball og er keeper på laget. En ganske god keeper, men så kommer det en ny gutt i klassen. Han heter Tony, er fra Oslo og er veldig god til å stå i mål. Litt for god syns Mickel. Under en kamp mot Larvik slår Mickel til en av Larvik-spillerne. Det var ikke med meningen men det bryr ikke Larvik-spillerne seg noe om. De lover hevn! Neste kamp er det Tony som står i mål, og ender opp på sykehuset etter kampen. Da Mickel ser den ødelagte keeper-trøya skjønner han at det skulle vært han som lå på sykehuset. Mickel lever farlig…

…og jeg er FM-holiker. Jeg har ikke spilt på tre måneder.

Misbruket begynte i 1993, med Championship Manager på Amiga. I begynnelsen trodde jeg at jeg kunne kontrollere det.

Bare et par timer i dag og. Det går bra.

Jeg var ung, så nattesøvnen var ikke noe stort problem. Jeg kunne alltids ta en kjapp lur rett etter skoletid og vente med leksene.

Så fort en ny versjon var i butikkene, løp jeg. Jeg klarte meg ikke uten siste oppdatering og nye funksjoner. Og ja, dette spillet kjøpes!

Etter noen år, endret jeg innkjøpspolitikken noe. Jeg prøvde å skjule avhengigheten ved å gi meg selv årets utgave til jul, med hilsen fra Julenissen. Denne strategien fungerte perfekt, og ingen fattet mistanke til at jeg hadde et problem.

Jeg fikk samboer og etter hvert kone, og da fikk jeg mer hjelp til å skjule misbruket, helt uten å jobbe for det. Den bedre halvdelen begynte nemlig å gi meg siste utgave av FM til jul! Dermed slapp jeg unna den dårlige samvittigheten også. Det var jo ikke min skyld at hun ville være snill!

Etter hvert ble det barn også, noe som førte til mindre spilletid. Det var nok til det bedre for familien, men jeg har ikke klart å holde meg helt unna, og det har blitt mer periodemisbruk.

Når jeg nå har klart å holde meg unna i 3 måneder, merker jeg suget igjen. I tillegg nærmer det seg jul. FM 2010 er i butikkene, og jeg har siklet på det en stund. Jeg har til og med kjøpt andre spill for å prøve å erstatte hungeren etter FM, men det er ingen ting som varer særlig lenge.

Jeg tror jeg trenger en sponsor. Hva gjør jeg om jeg får det jul i år og? Skal jeg be om å ikke få det? Men det er jo så deilig…

For ei daff helg dette har vore. Hadde ein artig kveld på Torgloftet på fredag der Årdal FK hadde sin årlege fotballfest. Mykje folk og god stemning. God drikka fekk ein i seg også, noko eg merka godt laurdagsmorgon. Vakna med ein helvetes skallebank og den satt i godt utover dagen. Det vart med andre ord ikkje gjort så frykteleg mykje fornuftig.

Fotballen gjekk til helvete også. Torquay hadde den dagen da ballen for alt godt i verden ikkje ville i mål. Dette enda sjølvsagt med at Rotherham putta på sine 2 sjansar og ranet var utført til 20 i stil. Kan ikkje anklaga spelarane for ikkje å prøva, men det hjelpe fint lite når det ikkje blir poeng.

Vart ein skikkeleg familiemiddag i Børtnes med nydeleg biff. Det gjorde godt for ein skranten kropp Men når dei skulle begynne å sjå Skal vi danse, så var det berre å komma seg derifrå. På menyen min stod film og etter litt fundering så vart det å leiga seg Transformers – Revenge of the fallen på epletv’en. Ein heilt grei film med mykje action om ikkje noko anna.

I dag går det i klesvask til den store gullmedalje. Lyte vel hiva seg rundt å vaska kåken også, men trur ikkje eg giddar å gå i gang med det heilt enda. Sofaen fristar litt for mykje akkurat no. Burde vel fått seg ei lita treningsøkt også, men når ein ser ut på vind og regn, så blir ein ikkje så veldig inspirert

Ha ein god søndag folkens!!

En snakkis, for å si det mildt, i fotballverdenen den siste uken har vært skandalen i VM-playoffen mellom Frankrike og Irland. Franskmennene er klare for VM neste år etter at Thierry Henry handset, ikke én, men to ganger i forspillet til det avgjørende målet.

Siden fotball tydeligvis er viktigere en absolutt alt faens annet i den perverse verdenen vi lever i, har alt fra topp-politikere til forfylla fans med ølmager større enn medisinballer diskutert om det skal spilles omkamp.

Kaptein og juksemaker. Skam deg!

Slik blir det naturligvis ikke, ingenting i FIFAs regelbok åpner for ny kamp. Dommere kan ikke se alt, slik er det bare. Selv om det er påfallende at vi har med en svensk kampleder å gjøre her, de er jo som regel ikke helt i vater.

Fransk arroganse er imidlertid noe vi i Spillpikkene både liker og hater. Som regel er den rettet mot engelskmenn, siden de to folkeslagene hygger seg med å krangle seg hese. Når vi snakker om de analfabete potetbøndene litt lenger vest er ikke tricolorens fanebærere fullt så motiverte.

Manchester Uniteds franske landslagsspiller, Patrice Evra, gjør imidlertid et lite forsøk. Han mener folk som vil ha omkamp selvsagt ikke har peiling, men gir dem et aldri så lite håp.

- Når jeg hører at enkelte politikere krever omkamp… de vet ikke om ballen er rund eller oval, og vil sikkert være med til Sør-Afrika for å drikke champagne, sier Evra ifølge db.no.

- Omkamp? Jeg er klar når som helst, på Playstation!

Din frekke kuse, Patrice! Tenk på de politikere som bare har PC, eller foretrekker Xbox 360 for den slags skyld. Hva med de skrudde folka som liker Wii eller DS? Jeg forstår at du har absolutt ingenting å gjøre de 22 timene i døgnet du ikke trener eller spiller kamp. Hva gjør du da? Jo, spiller som deg SELV på FIFA eller PES. Evra vet han er uslåelig mot halvberusete, kaviarspisende politikere, men er det noe å være stolt over? 

Kan du heller ikke heller gjøre noe konstruktivt med den arrogante ræva di? Lag noen brett på LittleBigPlanet for eksempel, gi de få trygdemisbrukende irer som har klart å få sine desperate klør i en PS3 på avveie noe å glede seg over. Helvete, nå ble jeg litt for Dickens.
 

For øvrig mener jeg JRPG bør ødelegges.

- Kaptein Pikkhard

I morgen, lørdag 21. november, arrangerer Viking en testemonialkamp for å hedre Viking-helten Thomas Pereira etter 13 år i klubben. For alle Vikingsupportere er denne kampen OBLIGATORISK!!! Han er forresten den andre fotballspilleren i historien som får en slik kamp i Norge!

Snakkes på kampen!

Thierry Henry handset Frankrike til fotball-VM i Sør Afrika. I ekstraomgangene mot Irland, og etter at Frankrike langt fra hadde levert en overbevisende kamp, tok den franske kapteinen ballen med hånda, først en gang, så en gang til for å legge den litt bedre til rette, før han la opp til vinnermålet som sikret Frankrike VM-billett. På den måten sikret han seg også plass i historiebøkene på linje med Diego Maradona, Marion Jones og Ben Johnsen  som en av de store jukserne i idretten.

Fair play blir ofte fremhevet som et ideal både på fotballbanene og ellers i samfunnet. I dette ligger at man skal vise sportsånd og medmenneskelighet når man oppnår en urettmessig fordel som medfører ulempe for en annen part. Som regel snakker man om en direkte handling fra den som får fordelen, der vedkommende kan velge selv om handlingen skal omsettes i resultat eller ikke.

foto · Wise

Henry handset og sentret i løpet av noen tiendels sekund. Handlingen kom spontant fundert i hans eget grunnleggende verdisyn. Refleksen i venstrehånda der kapteinsbindet var festet resulterte i en urettmessig fordel og scoring til Frankrike som verken dommere eller andre hadde muligheten til å avdekke der og da. Publikum, motspillere, TV-kameraer, pressefotografer og journalister derimot så hva som egentlig skjedde, og i ettertid blir en slik urettmessig handling svært vanskelig å fraskrive seg. Da nytter det lite å være brydd, flau eller unnskyldende ovenfor omgivelsene.

Da Maradona handset mot England i 1986 var det litt verre. Til tross for TV-bilder og fotografier måtte man vente lenge på tilståelsen og bekreftelsen på det alle egentlig hadde visst hele tiden. Bevis er en ting, det personen som utfører handlingen vet og gjør i ettertid er en annen. Før eller siden kommer behovet for å bli tilgitt fram i dagen, gjerne lenge etter at personen selv er “glemt” i andre sammenhenger enn de kontroversielle. Ben Johnsen dopet seg til verdensrekord og OL-gull i 1988, siden har mange fulgt i hans fotspor, til tross for at Johnson i ettertid er strøket fra alle resultatlister. Doping er i ferd med å rive ryktet til sykkelsporten i fillebiter. Er det koblingen mellom næringsinteresser og idrett som virker inn? Det diskuteres om å etablere “profesjonelle skilag” utenfor skilandslagene etter modell av sykkelsporten. Er dette virkelig en god idé?

I samfunnet forøvrig blir det stadig tydeligere at “fair play” egentlig ikke betyr så mye. Undersøkelser viser at det kan gå lang tid før noen prøver å hjelpe en person som ligger tilsynelatende livløs på gata. Folk haster videre og vil helst ikke bli involvert. Piratkopiering av musikk og film viser at allmennheten i liten grad tar notis av hva som er mitt og ditt. I næringslivet kopieres og stjeles andres ideer for å oppnå suksess, og de store overkjører de små i jakten på større inntjening. I arbeidslivet er det den sterkestes rett som gjelder. Fremhev deg selv og det du står for først, og så deg selv en gang til. Det går så langt som at enkeltpersoner og selskaper bevisst påfører andre mennesker fysisk skade i forsøket på å oppnå en kortsiktig urettmessig fordel. Ignorering av sikkerhetsbestemmelser og hviletider, dumping av giftig avfall, barnearbeid, kidnappinger, væpnede ran og voldtekter er bare noen få slike områder.

Grensene tøyes daglig for hva som anses som akseptabel risiko i forhold til måloppnåelse. Alle er selvsagt imot krig og sult og nød og sånn når vi sitter i sofakroken, men hvem spør seg selv om den nyeste mobiltelefonen er satt sammen av komponenter produsert ved hjelp av slavearbeid, eller om mindreårige barn på luselønn har pakket eskene til de nye joggeskoene du nettopp kjøpte? Og ser du virkelig etter “fair trade” proukter når handlevogna skal fylles i butikken?

Slik sett er Thierry Henrys hands bare en bekreftelse på det vi alle vet: De fleste hadde valgt samme aksjon dersom det var de som hadde valget. Faktum er at i idrett står usportslig opptreden (gamemanship) like høyt som sportslig opptreden, det er bare ikke politisk korrekt å si det. Dessverre gjenspeiler dette seg helt nede på aldersbestemt nivå, og derfor kommer det stadig nye Maradonaer og Henryer som handser seg til neste sluttspillkamp fremfor å utvise fair play.

Den kollektive hukommelsen er sannsynligvis Fair Plays eneste skikkelige våpen. Det at spillere som Maradona, Zidane og Henry blir husket for de valgene de tok og de aksjonene de lot passere. Maradona var kanskje verdens beste fotballspiller gjennom tidene, men det er fair play at Pele har denne statusen i dag, og at Zidane og Henry ikke en gang er alternativer i denne sammenhengen.

Kanskje er det håp for fair play likevel?

I går ble de siste VM-lagene klare. Det var få overraskelser, men det er litt trist at en hands fra Thierry Henry avgjorde kampen mot Irland. At Irland i det hele tatt greide å komme tilbake og vinne kampen 1-0 på bortebane er så imponerende at det er tragisk at en slik hendelse avgjør kampen, som burde blitt avgjort på en skikkelig måte.

Ellers er jeg overrasket over at Russland tapte kampen om VM-plass mot Slovenia, og selvo m jeg gleder meg over at den tidligere kanrifuglen, Robert Koren, er VM-klar kommer jeg til å savne et russisk lag i fremgang som spilte fantastisk fotball i EM.

Også kampen mellom Russland og Slovenia var dramatisk. To russere ble utvist, og Slovenia gikk videre på bortemål. At det var Terje Hauge som dømte kampen er jo interessant…

Jeg synes ikke vi skal dømme Henry for hardt. Ingen spillere ville gjort noe annet. Og det er dommeren sitt ansvar å ha oversikt. Jeg skulle likt å se den spilleren som i ekstraomganger ikke gjorde noe liknende. Dessuten ville vel de fleste spillere ikke gitt lyd fra seg. Men det er trist at det avgjør kampen, og aktualiserer debatten om videodømming.

Nå er det også på tide at Norge kommer til mesterskap. Jeg savner spenneingen med å ha landslaget i EM og VM. Det er fantastisk. Håper Drillo kan få det til.

Nå har jeg akkurat kommet meg hjem fra ukas fotballtrening meg gutta på jobben. Jeg elsker det! Det er fantastisk moro, jeg har til og med nesten lært meg noen navn… Flink meg! Og jeg tror vi vant =d Men egentlig aner jeg ikke for jeg teller ikke mål, men det gjør gutta.. Jeeez, for et konkurranseinstinkt…I dag var vi 11 stk, har hørt det er ny rekord, ikke dumt..

Nå skal jeg kose meg med eplekaken jeg og lille bakte i går med god samvittighet! Dere er hjertelig velkomne til å være misunnelige, dere får ikke smake uansett!

I dag våknet jeg til en trist nyhet, nemlig at en av mine City-helter Uwe Rösler får sparken i Viking. Som fotballgal Manchester City- og Lillestrøm-fan er det tungt å se at en av de store fra Citys forrige periode i toppen i engelsk fotball ikke har hatt mer suksess som trener.

Uwe Rösler feirer vinnermålet mot Oldham

Uwe skulle selvfølgelig ALDRI hatt sparken i LSK. Han gjorde en god jobb, stabiliserte laget på høyt nivå. Så kom Tom Nordlie, og resten er historie.

I tillegg til å være en meget god trener i LSK, så var han også spissen som på tampen av sin karriere kom inn som spiss i klubben og skøt et kriserammet lag til fornyet tippeligakontrakt. Det som kanskje imponerte meg mest var at en mann som hadde spilt Champions League i Tyskland og hadde spilt i England klarte å jobbe så hardt som han gjorde. Han løp etter alle ballene.  Siden fikk han, og overvant han kreft, og er i dag et levende eksempel på hvor langt man kan nå med viljen i behold.

I Manchester City er Uwe Rösler kjent for en vannvittig innsats på banen, og at han putta mye, samt for en t-shirt av Uwe hvor han sitter i et nazizstisk fly og teksten er: Uwe’s grandad bombed Old Trafford.  Historien skal ha det til at han elsket den…

Lykke til Uwe..

Hei igjen alle sammen!
Har jo lovt dere at jeg skal skrive oftere, så her kommer et lite innlegg om min fantastiske lørdag.

På lørdag fikk jeg være med Ryan og hans foreldre, Jordan og hennes foreldre og Mark (Jordans kjæreste) til UVA, for å se en college kamp mellom UVA (University of Virginia) og BC (Boston College). Jeg sto opp rundt klokken halv åtte, og ble hentet rundt kvart over åtte. Det tar rundt 3 timer å kjøre til Charlotteville, og vi ville få med oss bandet øve, så derfor dro vi tidlig. Vi var fremme i elleve-tiden, og såg bandet øve i rundt en time. De hadde band day fredagen og lørdagen, det vil si at high school elever som er i marching band får komme og delta på to øvinger og så spille under lørdagens kamp. Der var mer enn 500 elever i år! Og UVA sitt band er 280, så nesten 800 marsjerte samtidig! Det var sinnsykt.

Etterpå gikk vi rundt the campus en liten stund, og gikk innom the bookstore, som har alt du kan tenke deg av gensere, t-skjorter, joggebukser, og supporterutstyr for UVA. Jeg hadde tenkt å kjøpe meg en genser, men moren til Ryan insisterte på å  kjøpe en genser og ei joggebukse til meg i bursdagsgave. Og det hjelper ikke å protestere med henne..
Jeg fikk velge selv hva jeg ville ha, og jeg valgte en knall oransj hettegenser og ei blå joggebukse. De er så utrolig komfortable! (Og ja, det er fargene til AaFK, snakker vi praktisk da eller?)
Etter dette gikk vi ned til huset til Jordan sin søster. Hun går på UVA, og bor 2 min unna stadion. Hun spiller i bandet, så vi fikk ikke se henne før kampen. Men her kommer konseptet tailgating inn. Det er rett og slett en sammenkomst før kampen der man fyller et bord med mat, og setter opp campingstoler rundt, også spiser man, kaster ball, snakker og har det rett og slett veldig sosialt. De fleste gangene kjenner man ikke de som er rett ved siden av seg, men du snakker med de uansett. Jeg begynner også å bli ganske flink til å kaste en fotball. Og ja, det er avansert, jeg sliter med å få ballen til å gå i spiral. Men jeg skal klare det i løpet av året! Nytt mål folkens!

Kampen begynte klokken tre, så klokken halv gikk vi opp til stadion for å få med oss pre-game showet til bandet, introduksjonen til CAV-man, som er en 60 år gammel mann som rir ut på banen på en hest (fordi skolen ble grunnlagt av Thomas Jefferson, og maskoten er en cavalier, og fordi de kaller seg “The Cavaliers”. Derfor er logoen en V med to sverd i kryss under.) Kampen i seg selv var utrolig spennende. BC ledet gjennom hele første og andre quarter, før UVA fikk touchdown rett før half-time. De hadde også ett field-goal, så nå ledet UVA 10-7. Stillingen holdt lenge, og vi trodde virkelig at de skulle vinne, men 2 minutter før slutt fikk BC en touchdown. Så UVA tapte 10-14. Litt nedtur, men det var en utrolig spennende kamp.

Det største høydepunktet i kampen, var nok da jeg kom på storskjermen!! Først la vi merke til at de viste de som satt tre rader bak oss, og vi spøkte med at de like gjerne kunne vist oss. To sekunder senere ser jeg meg selv på skjermen! Det var dødsartig! Senere kommer det også en mann bort til meg og Ryan og spør om han kan ta bilde av oss for nettsiden, fordi vi såg ut som skikkelige fans! Haha, det ironiske er at jeg aldri har vært på storskjerm før, og når jeg for en gangs skyld drar til en stor stadion, finner de meg med en gang! Utrolig kult

Etter kampen gikk vi ned igjen til huset og hadde post-game tailgating. Samme konseptet, bare etter kampen, haha. Vi kastet mer ball, men det var blitt ganske mørkt, så til slutt kunne vi ikke se ballen lenger, og fant ut at vi burde slutte før noen knakk nesa. Vi møtte også Sarah-Marie etter kampen, som er en av mine beste venner her. Hun er i color-guard i bandet, og er mest sannsynlig den mest talentfulle drilleren jeg noen gang har møtt. Beklager Julie, hun slår deg. Hun hadde vært med på band day, så det var utrolig koselig å treffe henne. Vi hang i sikkert to timer etter kampen, før vi begynte å kjøre hjem. Jeg var dødstrøtt, det var vi alle, så jeg og Ryan la oss i baksetet og sovnet. Vel, jeg sovnet, og jeg tror han gjorde det en liten stund også. Han klarer vanligvis ikke å sovne i bil eller buss. Han har fortalt senere at han satt i en time og dillet med håret mitt mens jeg sov. Han er så herlig!

Men nå må jeg begynne på lekser, dette var en avsporing. Har heldigvis ikke så mye i dag, men har matteprøve i morgen. Vi skulle egentlig ha den på mandag, men den ble visst for lang, så læreren delte den opp over to timer. Det funker for meg, slipper å stresse med alt for mye arbeid på en time.

Vi snakkes senere alle sammen!
Kommer sikkert en del innlegg fremover, om thanksgiving, bursdag osv!

Love you all ♥
Elise

Hvor herlig er det ikke å gi deng i alt hjemme og dra på Danmarks tur en langhelg, med alt tilrettelagt for hele turen? Det er bare helt fantastisk skal jeg si deg. Dette er jo noe jeg kan skryte av at jeg faktisk har gjort. Turen var mega bra!!

Poenget med turen var å sjekke ut steder hvor Lande If ønsker treningsopphold neste år i mars/april. Vi fant et sted hvor vi likte oss veldig godt, og håper at vi får gjennomført det i det minste. Tror det kan bli kjempe bra, hvis folk gidder å bli med.

Som jeg skrev over, så var hele turen tilrettelagt. Det var rundt 45 mennesker som var med på turen fra forskjellige lag i Norge. Noen trøndere, noen fra steinkjær og mye annet. Veldig mange koselig folk.
Vi fikk mye øl, gratis ØL (så det ble mye øldrikking, lønsj og middag og i badeland). De serverte også mye gammeldansk, men der takket jeg pent nei. Det luktet ikke bra, og tror ikke det smakte like bra heller :s.. Er du fan av gammel dansk?

Vi hadde en liten fotballcup, vi vant vel ikke akkurat… men jeg knea ballen i mål, så da redda det den kvelden Også fikk vi besøk av Kristian Kjelling som fortalte oss hvordan han havnet i Aalborg. Du kan jo si at jeg ble skikkelig overgira! Jeg fikk med meg to bilder hjem og, så da ble det enda mer STAAAAAAS!! Er det flere enn meg som er fan ? Skal se om jeg får lagt inn et av bildene  i løpet av kvelden!!

Håper dere har hatt en kjempe fin helg (????) hvertfall, og nå er det ikke lenge til neste helg igjen! Blir nok kjempe bra!

Akkurat no: inglis

“For nokon er fotball kjedelig, for nokon er det gøy. Fotball er stygt og verdilaust for nokon, men nokon synst det er vakkert og verdifullt. For nokon er det leik og moro, for andre er det ein seriøs jobb. Nokon bryr seg ikkje, og noko ser på fotball som eit spel på liv og død. For meg, er fotball alt.“
(lite utdrag av ein tekst eg helde å skriv)

Kem har vunne sir du? Vel, æ ser ganske enkelt på det. Æ e seint ute, og det e bare for at æ e lat, men RBK har vunne serien! Godt? Ja, gulle e hjemme!

Men som vanlig må de fleste klage på et eller anna, det e jo RBK vi snakke om, og da kommer da årets tre “fiaskoa”.

1. Europa exit: Vi tapte mot et lag som ingen i Norge (eller kanskje resten av verden) har hørt om, Quarbagh. Og når RBK gikk ut hadde det ikke nåt å si at ingen av de andre norske lagan kom sæ til Europa, for det e jo bare Rosenborg(h) som har no der å gjøre.. Veeel, da får vi kanskje en liten reprise med både trønderfotball og moldenseran i Europa til neste år, så slepp folk å mase. Husk, det e bare i 1999-2000 sesongen at vi har hadd to lag i CL, og det va da de samme som i år havna på første og andre plass da også.

2. Cup-exit: 5-0 mot Molde! For å si det sånn, en jevnspilt affære til Steffen bomma på straffen. Men, e en grei måte å se den her kampen på: ALL marginan som har vært me RBK den her sesongen havna mot dem i den her, og Molde fikk fortjent gå videre.
Men, me da tilsammen 3 tap (Quarbagh, Molde og Start) på en sesong, så mene æ det går greit å ikke ha the double i år! Ikke at Molde vant cupen heller, så det hjalp dem liksom ikke så veldig mye det heller (selv om det va ganske klart at dem ville ha vunne om dommern ikke hadde røkt sokkan sine rett før kampen. Æ heie IKKE på Molde, men det der e en kamp dommern må ta ansvar for).

3. Den tredje fiaskoen får være no relativt teit.. Vi spille for kjedelig sies det.. Okei, for all del, mas ivei. Men en kjedelig sesong for mæ e en sesong der man ikke score masse mål, har få tekniske spillera, score kun de viktigste målan for å vinne, ingen harde langskudd, ingen fancye chippa, en forsvarsfirer som hold sæ på egen 16.. Og kor mye av det her stemme for årets RBKlag? Ja, score de målan man må for å vinne, og score mange flere i sluttfasen av kampan enn i starten av kampan.. MEN! I år har vi EN kamp uten mål i tippeligaen (TIL på hjemmebane), så til tross for at ti av tyve seiera har vært ett-måls seiera, så har vi scort hele 60 mål! Det e bare to mindre enn det Molde har, og det e dem vi høre har levert festfotballn i TL i år.. Forsvarsfirern våres e vel kanskje en av de mest aggresive i Europa! 3 av 11 spillera e igjen når RBK angrip, og en av dem e keepern! Våre to svenske Michael-backa e helt fantastisk til å komme opp på kantan for å legge inn (tilsammen 6 assist fra backan), drible sæ videre (se Lustigs Zidane-finte i siste kamp) og score mål (Vadim me 3, Lustig me 4). Som svar til alle som mene det e kjedelig fotball: Vi score nesten mest, vi slepp inn nesten minst, og vi holde bare på å bygge opp et lag. Vi kommer til å bli sterkere, vi kommer til å bli bedre, og vi kommer til å slå hele verden (det æ håpe på iallefall :p).

Men, e ikke bare positivt. Må jo være litt realist og trekke frem et par punkta som ikke e så bra..

Så vil årets største nedtur, et RBK ut av Europa, et Norge usett i et globalt fotballperspektiv, også gjenta sæ til neste år? Mitt svar: mest sansynlig. Til neste år vil vi ha mista flere spillera, da henholdsvis minst en midtbanespiller i PC-Skjelbred, Annan eller Sappi. Årets toppscorer i tippeligaen blir nok fristaness for mange klubba til neste år, og da kan vi fort miste vår sikreste målscorer (la oss være litt ærlig, Steffen score ikke så mye mer..) som vil ikke bare hindre et videre løp ut i Europa, også på hjemmebane i Norge. Vi har to sidebacka som nok blir veldig frista til å forlate landet i Lustig (me tilsammen 8 målpoeng i TL) og Dorsin (som allerede har vært en tur ut av lande), + vår stopper/def.midt Demidov som har spilt en så bra sesong at han e tadd opp på landslaget! Bare synd han blei skada… Jarstein e en mann for fremtida, men kem blir brukt når vi får den svenske storkeepern til trønderstaden? Vil vi ikke bare miste Espen (kontraktslutt) og Alexander (til OB), vil vi også miste en Rune uten spilletid? Og sist men ikke minst, vår fantastiske trener! Har bygd opp et defensivt sterkt lag, et lag med attityd, kondis, styrke, finesse, taktisk klokskap… Han har bygd opp et bra Rosenborg, men igjen miste vi trenern til landslaget.. E det kanskje best å bare ikke ha gode trenera, så man har kontinuitet?
Nei, det siste va bare lett frustrasjon. Men nei, vi blir ikke å se Rosenborg i CL til neste år, vi e et lag som behøve forsterkninge, og det e nok bare et spørsmål om tid før vi miste flere enn dem vi allerede har…

For å summere opp litt av trenerfrustrasjon: Vi må ha en ny trener snart, og da helst FØR sesongstart. En trener me mye av samme filosofi som Erik hadde før han. Janne har blitt lyst som trener, men æ e litt imot å hente en trener som kommer fra et lag i samme liga og en av medaljevinneran.. Og vi kan jo umulig ta en dansk trener, for når Danmark ikke vinn VM til neste år sparkes sikkert demmes trener, og da vil dem gå rett mot RBK… Æ vet ikke, e mange muligheta, men han burde være skandinavisk, ha vunne titla, ha samme filosofi som Erik.. E det en mann som e sånn der ute? Skal vi se til en trenerfremtid for Roar Strand, Jan-Derek Sørensen, Andre Bergdølmo eller nån andre storheta som har spilt i Rosenborg? Skal vi ansette Kåre Ingebrigtsen som hovedtrener, til tross for at han blei me Bodø Glimt ned? Kommer Nils Arne tilbake? Mange spørsmål, men bare et svar. Og æ håpe virkelig det svare kommer før sesongen starte. Vi klare ikke et trenerbytte midt i sesongen no særlig bra, det nekte æ å tru..

Til slutt vil æ bare avslutte me ei helt unaturlig, ubrukelig, uforståelig og unødvendig setning: En fotballtreners liv e ikke det samme som ei kråkas kamp mot måka!

Det er laurdag og det er ikkje så mykje som skjer. Utanom fotball da. Dagen starta klokka 08.00 med avgjerande VM playoff kamp mellom New Zealand og Bahrain. Første kamp enda 0-0 så alt låg til rette for ein spennande retur på Wellington stadion i New Zealand. Kampen vart sett på lerret hjå ein god kamerat og eg måtte ta med kortet mitt. Håpa på Bahrain men dei måtte ta til takke med eit surt 1-0 tap. Dei hadde ein god muligheit til å gå vidare, men makta å bomme på straffen som dei fekk tildelt i 2. omgang.

Dei neste timane vart brukt til å sjå nyaste episode av Friday Night Lights og White Collar. FNL har eg virkeleg fått sansen for. Var litt usikker på korleis denne sesongen skulle bli, men er så langt godt nøgd med det eg har sett.

Neste som står på plakaten er kampen mellom Shrewsbury og Torquay. Superlaget mitt fekk endeleg sin første siger på 12 kampar for 2 veker sidan og har i mellomtida gått vidare til 2. runde i FA-cupen. Håpar at dei fortsetter den gode trenden dei har hatt i det siste.

Dagens middag skal bli gratinerte muslingar. Har vore hjå ho mor og fått oppskrift, så da gjenstår det å prøve å få laga dette like godt som ho gjer. Tvilar på at eg evnar det, men skal no gjera eit forsøk. Denna retten er noko av det beste eg får. Er ofte brukt som forrett, men eg får no sjå kor mykje mat eg får utav dette. Gledar meg som ein unge

Kvelden blir avslutta med filmen The Descent. Ein skikkeleg kveppefilm som eg gledar meg til å sjå igjen.

God laurdagskveld og drikk med vet dei som skal ut

Hei folkens.

Hadde min aller første fotball-trening på lang lang tid i går. Kan vell helt ærlig si at kondisen min befant seg hvertfall 6 fot under for å si det slik ;p

Var et helt tiltak å komme seg fra sofaen og tv´en jo XD

Men når vi først kom i gang med kampene så var det jo vanvittig morsomt da

Så nå skal jeg spille fotball hver torsdag fremover (Hvis bare motivasjonen og kondisen holder seg stabil)

Kan jo også nevne at jeg er X-røyker og at dette er grunnen til den dårlige kondisen min XP

Hva er din unskyldning? 

Gode nyheter! Jeg overlevde! det var kjempemoro å spille. vi var 10 stk, så det ble 2 lag med 4 på banen og en innbytter. Selvfølgelig ble det meg og 9 gutter, det var jo ikke helt uventet. Det ble mange av type: “Kom igjen nå gutta! … og jenta..” Men jeg er helt vant med å være en av gutta, så det går helt fint. Ellers kan jeg medele at jeg har ingen anelse hvem som vant, men siden ikke dere vet heller, så sier jeg selvfølgelig: VI VANT =D Guttene var veldig søte og sa unnskyd hver gang de sparket ballen på meg litt over middels hardt, men jeg tåler da litt. En av guttene prøvde å være veldig forsiktig med meg, men da dyttet jeg han inn i veggen og tok ballen fra han, tror han prøvde å ta hevn resten av kampen =P

Tilslutt må jeg vel nesten også nevne at stakkars Lars (jeej, jeg kan navnet på noen) fikk ballen rett på det stedet gutter helst ikke vil ha ballen, og lå og krøllet seg på banen en liten stund.. Stakkar.. Til tross for at jeg i grunn aldri har spilt fotball virket guttene nokså imponert over fotball-skillsene mine, evt noe de bare sa for å være høflige, men jeg velger å tro det første. Nå har jeg vel i grunn lovet å være med neste uke og så jenteandelen øker betraktelig, men det er helt greit, det var stas. Dette blir fra nå min faste onsdagsaktivitet! Jeeej, jobben betaler =D

Da har det skjedd, FFK har snublet stygt. Mange vil nok si det så kraftig at de har gått skikkelig på trynet. Etter kampen på fredag bestemte jeg meg egentlig for å ta en selvpålagt pause fra å lese om eller holde meg informert om hva som skjedde med norsk fotball for en stund. Jeg har vel i mitt tidligere innlegg fortalt litt om smertene som oppleves rundt en kamp. Det ble skrevet en god stund før den fryktelige opplevelsen på fredag. Jeg er ikke god nok skriver til å kunne beskrive med ord smertene jeg følte under, og etter den kampen. Men det er vel rimelig åpenbart at den topper opplevelsen jeg beskrev i det tidligere innlegget med meget god margin.

Når det gjaldt den selvpålagte pausen, så varte den fram til jeg kom hjem. Så var jeg i gang med å sjekke nettavisene, VGD norsk fotball og FFKSupporter.net. Det må være en stor grad av ønske om selvpining inne i bildet. Men strengt tatt var det ikke dette jeg skulle skrive om. Det føler jeg meg som sagt ikke dyktig nok til. Jeg mangler ord.

Det jeg derimot føler at jeg kan sette ord på er mine tanker om veien videre for FFK og alle de som føler noe for klubben. Men hvem av oss har ikke en mening om den i disse dager? Ut i fra det jeg leser litt rundt omkring, så er det noen. Så hvorfor skal jeg bli en ny stemme i dette koret? Der jeg må jeg bare innrømme at jeg gjør det kun for meg selv. Fint dersom noen skulle få noe ut av det, men først fremst en måte å ordne egen frustrasjon og egne tanker på.

Først og fremst mener jeg at FFK som klubb og organisasjon har beveget seg i feil retning over lengre tid. Her må jeg bare få klargjøre at jeg svært begrenset tilgang til det indre liv klubben. Og må da forholde meg til det jeg finner av ulike kilder på nettet. Problemet med retningsvalget mener jeg bunner mye i et særdeles utydelig (utad) manifest på hvilke retningslinjer klubben skal styres etter. FFK er, sånn som jeg ser det, Fredrikstads ubestridte merkevare nummer en. Det vil si at man må se på FFK som mer enn bare en fotballklubb. På godt og vondt er det representanter for hele byen. Det gir klubben et spesielt ansvar i forhold til grunnprinsipper. De må ha en god plan for hvordan den skal fylle dette mandatet. En kan selvfølgelig argumentere for at FFK aldri har bedt om denne “æren”. Men selv om det er ufrivillig, kan de nok neppe løpe fra mandatet. Det er jo tross alt hovedgrunnen til FFKs sentrale plass i Fredrikstad. Det manifestet jeg ettersøker bør være meget verdibasert.

Nå når det har gått noen dager bør vi også snart komme ut av den destruktive klagestrømmen som har eskalert til uante proposjoner. FFK har over meget lang tid vært de sterke meningers klubb. Det kan i hvert fall spores tilbake fra forrige nedrykk fra “det gode selskap” i 1984. Dette har, etter egen mening, vært hovedgrunnen til at veien tilbake har vært laaang. La oss lære av historien og ikke gå i samme felle igjen. Det blir fort sånn at fokuset blir liggende på feilene som er gjort. Jeg håper fokuset så fort som over hodet mulig kommer inn i den konstruktive veien videre.  Man kan lære av feil, men det har ingenting for seg å dvele for lenge ved dem.

Nå bør ulike fraksjoner innad i klubben og blant supportere legge fra seg dommerkappen, og ta på seg legefrakken.

Du gjetter aldri hva jeg skal nå… Jeg skal spille fotball med folka fra jobben. Jeg er en smule redd merker jeg=P Overlever nok… Krysser fingrene og staser på det kommer i det minste EN jente til.. Referat kommer når jeg er hjemme .. Wish me good luck =S

Det er så mye man kan gjøre i denne byen.

Så mye å se, så mye å oppleve. Så også på nattestid. 

For Bangkok sover aldri, det er alltid noen som er våkne, noen som griller bananer langs veien, noen som sitter med ølflasker på fortauskanten, noen som kjører tuk-tuk. 

Også er det de stedene som våkner om natten. Som døser på dagtid, men kvikner til når det mørkner. 

Suan Lum Night Bazaar er et sånt sted.

Når kontorarbeiderne presser seg inn på undergrunnsbanen etter endt dag, da begynner basarselgernes arbeidsdag for alvor. Lange, trange gater huser hundrevis av boder, boder med sengetøy og silkesjal, smykker og sko, små elefantfigurer og t-skjorter som sier “I love Thailand”. Og plutselig, hvis du velger riktige gater, tar til venstre her, og så to ganger til høyre, da står du plutselig framfor den lengste ølserveringen du kan tenke deg.

Og så hører du lyd, og du snur deg, du ser at en søt jente på en stor scene, hun holder en mikrofon, hun synger, mens Liverpool og Manchester United konkurerer om oppmerksomheten på storkjermen bak henne.

Ølen er dyr, men inntrykkene er så mange, det må fordøyes, og selvom den er dyr, ølen, så er den stor. Stor, og verdt hver krone. 

————————————————

(It’s so much to do in this city, so much to see, so much to experience. So also during night-time, because Bangkok never sleeps. It’s always someone awake, someone who fries bananas on the streets, someone who drinks beer on the sidewalk, someone who drives a tuk-tuk back and forth looking for customers. 

And there is the places that only wake up when the darkness has settled. Suan Lum Night Bazaar is one of these places. When the official working day for the office workers finally has come to an end, it has only started for the bazaar-vendors. On long, narrow streets, hundreds of shopping stalls are lined up, they offer bed sheets and shoes, silk scarfs and plastic rings, noodles and t-shirts saying “I love Thailand”. 

If you happens to choose the right lanes, one left, two to the right, for example, if you happens to do that, you will face the longest line of beer sellers ever. And when you stand there, trying to decide between Chang and Singha and Heineken, between pints or pitchers, bottles or glass, then you hear a sound, you turn around, you see a cute girl standing on a huge stage, she is singing, a band behind her is playing, all of them competing for attention, because above their heads, Liverpool and Manchester United are playing soccer.

And at this stage, the impressions are so many, that you definitely need the beer you are waiting for, it doesn’t matter that the one you chose was the most expensive one, it’s big and it’s worth it.) 

Favorittlaget mitt, Leeds United, som har feriert i de lavere divisjonene de siste årene er igjen i støtet. Mye takket være den dyktige manageren Simon Grayson. Godt spill, mange mål og de troner alene øverst på  toppen av tabellen. Se tabell her.