Nå er sola her, og veiene begynner å bli bare så da har jeg ingen unnskyldning for å ikke jogge lengere. Damn. Nei da. Jeg har virkelig kjempe lyst. Kjempe. Jeg holdt på å spørre om noen ville være med, men jeg tror ikke jeg er klar for at noen skal se hvilken dårlig forfatning jeg er i. Men en dag.. En dag. 

Jeg med Anna som manager skal lage en mini fremmed ordbok. Med helt nye fremmeord som ingen har hørt før, men de skal bli en hit. Bare hør på dette – Ostemørdørd. Det blir ikke stort bedre enn det! Det er mulig å forhåndsbestille om noen er interessert. Noen?

Tidligere har jeg kommet med gode tips, så jeg føler det er på tide med et nytt et. IKKE spytt i handa med folk i fylla! Det kan bli løfter som ikke er like morsomme dagen derpå. Jeg må jogge! Og hvis du har tenkt å drikke veldig lenge, spis før du begynner og spis mens. Hvis ikke kan du ende opp med å se dobbelt, og det er ikke til å anbefale. Hvis du gjør dette kan du drikke så mye du vil!

Jeg gikk bort til speilet, men så ikke ut.

Så jeg gikk bort til vinduet i stedet!

Må fnisende konstatere at jeg ikke var den eneste som begynte å stusse da Georg Apenes kalte Martin Engeset “bornert”. Blogget om det for et par uker siden.

Sjekket nettopp statistikken til Bokmålsordboka, mitt foretrukne web-ordoppslagsverk. Og “bornert” er det mest søkte ordet sist uke, sist måned og tredje mest søkt bare i dag. Snakk om et ord som kommer til heder og verdighet igjen!

Saken om Georg Apenes som først ble ekskludert, så av-ekskludert (reinkludert?) i Fredrikstad Høyre har avstedkommet mye diskusjon. Og jeg har lært meg et nytt ord.

For Apenes skjelte ut partikollega og stortingsrepresentant Martin Engeset som “inkompetent, selvopptatt, bornert og en skam for sitt parti” i NRK Dagsnytt (har ikke funnet lenke til akkurat dét innslaget).

Ordet bornert kjenner jeg ikke fra før. Det gjorde ikke Martin Engeset eller NRKs Knut Olsen heller. Jeg moret meg veldig over dette innslaget i Dagsrevyen (gå inn etter 1:45 av innslaget), der det kommer fram at Engeset har slått opp i fremmedordboka for å finne svaret.

Olsen: Så nå vet du hva det er?

Engeset: Ja, nå vet jeg hva det er.

Og så er det ingen av dem som tar seg bryet med å forklare hva i all verden “bornert” betyr!

For å rydde opp i mysteriet: Ordsiden.no og Bokmålsordboka definerer ordet omtrent likt, som noen som er sneversynt eller trangsynt. Men hvor ofte ordet er i bruk, kan vi vel se av google-oppslaget for ordet bornert. Der dukker Aftenposten.no-artikkelen om Apenes og Engeset opp som tredje hovedoppslag, rett bak ordboka og et leksikon. Aftenposten har i alle fall vett til å forklare fremmedordet.

Av latin digressum fortidsform av digredi avvike, gå bort av gredi gå.
Sidesprang fra et hovedemne, sidebemerkning.

Fra gresk syn- med. sammen og thesis setning.
Sammensetning, sammenfatning til en helhet.

Av gresk sidero jern dromos vei, bane, rute og fobus frykt.
Sykelig angst for tog og jernbane.

Gjennom fransk integrité av latin integritas hel, ren av integer perfekt, komplett.
Selvstendighet, ukrenkelighet, helhet.

Fra latin implicitus sammenfoldet av implicare vikle inn av im- inn og plicare folde, brette.
Underforstått, indirekte medregnet.

Fra gresk metaphora overføring av meta mellom phero jeg bærer.
Ord eller uttrykk som blir brukt i overført betydning.

Av latin prae foran, forut og mittere å sende.
1 Forutsetning, vilkår.
2 Grunnlag, begrunnelse.

I henhold til forrige indlæg omkring “badevægte”.. Her til morgen står jeg på badeværelset og smider et barberblad i toiletspanden. Da slår det mig.. Det er jo lige så absurd en betegnelse som badevægt. Som jeg sagde til kæresten; Jeg vil da ihvertfald ikke anbefale at man bruger den iht. det den hedder.

Nogen bud på hvorfor det skal være så knudret? Jeg savner en lille bog jeg fik for nogle år siden der hedder: “Og uden omsvøb tak” der handlede om at forumlere sig enkelt og præcist. Den kunne folk der opfinder genstande til badeværelser godt have brugt.

Det er det jo ikke? Den vejer ikke et bad…
Der findes godsvægte, brevvægte, og så bagevægte. Den sidste er jo heller ikke vildt præcis men beskriver dog hvad den bruges til.
Nu skulle man tro at det blot er en enlig svale når jeg forleden i en boligudstyrsforretning så ordet badevægt. Men nej.. Hvis man googler ordet kommer der en mængde hits frem.
Egentlig burde det hedde en personvægt. Men hvis man googler det, får man en udstyr frem der i højere grad minder om hvad læger, sygehuse og sportsklinikker anvender.

Så jo.. Der findes badevægte, selvom de ikke vejer dit bad. Sprog er mærkeligt, derfor elsker jeg det.

“Kulturkløster” er et nytt ord som blir brukt i dagens Sandefjords Blad. Her tar man det engelske ordet “cluster”, altså “klynge”, og gir det en ny stavemåte.

Jeg er egentlig sterk tilhenger av å gi brukbare fremmedord en norsk skrivemåte. Vi har liksom sluttet å skrive “chauffeur” og “mayonnaise” på norsk, selv om det ble brukt tidligere. Men jeg synes en forutsetning er at ordet skal være godt innarbeidet i språket.

Kløster er jeg ikke helt sikker på – hva synes dere?

Fra fransk pénible av peine straff, smerte.
Pinlig, vanskelig, lei.

Fra gresk av misos hat og gyne dame.
Kvinnehat.

Fra latin injuria urett, krenking, fornærmelse av juris genitiv av jus rett, rettferdighet.
Ærekrenkelse, fornærmende uttalelse.

Fra gresk nemesis vrede, guddommelig hevn av nemein gi det som er passende.
1 Skjebnens rettferdige gjengjeldelse.
2 Uttrykk for ens verste fiende.

Fra gresk gastos mage og nomos lov, norm.
Finere kokekunst.

Fra latin explicitus utfoldet, forklart av ex- ut og plicare folde, brette.
Klart sagt, tydelig, uttrykkelig, direkte gitt.

Fra fransk á part særskilt.
uvanlig, sjelden, underlig, særs god.

Fra latin kongruere støte sammen, møtes, enes.
Likhet, samsvar, formlikhet.

Fra fransk av latin complere fylle.
Utfyllende.

Fra gresk ephemeros som varer bare en dag.
Kortvarig, forbigående, med et kort liv.

Av gresk pro- for og polis by.
Harpiksholdig blanding produsert av honningbier til byggingen av bolet. Fargen varierer fra gul til mørk brun. Propolis brukes som legemiddel for sine bakterie- og soppdrepende egenskaper, og i fiolinferniss.

Fra latin pro forma for formens skyld.
Rent formelt, på papiret, for syns skyld, uten virkelig betydning.