Heeleren som vanligvis ligger rundt omkring i huset og observerer eller sover, har nå forandret seg til et traskende, pipende, bjeffende, gnagende og kravlende-oppover-eier- sine-bein-monster! Jeg har sett tendensene et par ganger tidligere, og da har naboene etterpå sagt at deres hund har vært urolig på grunn av løpetid. Så da er det vel rett og slett hormoner i sving. Foreløpig ingen våkenetter eller oppskrapte dører, så jeg skal ikke klage så høyt,- ennå…

Utendørs er han som vanlig i full vigør. Vi har gått nok en tur sammen med Charlie, og i dag gikk Ferdinand og jeg inn til lavvoen.

Treningsmessig har det blitt mer av det samme som vi har jobbet med den seneste tiden. Innsitter, sitt, dekk og stå med bli, stå under marsj og fri ved foten. Når jeg bruker omvendt lokking er han veldig (les:helt) stabil i bli-posisjonene og jeg kan forlate, vende ryggen til og tulle masse med leken. Uten denne påvirkningen, er det litt vanskeligere, men også her har vi kommet et stykke.

Og så har vi jobbet mer med avlevering av ball. Kjøpte noen små (egentlig litt for små) tennisballer, og Ferdinand avleverer og belønnes med at jeg kaster ut en ny. Han er ballgal og titter stadig forventningsfullt opp på den øverste kommodeskuffen, der han VET at ballene bor. Og vel er disse små, pipende ballene morsomme, men de er ingenting sammenlignet med en tennisball i vanlig størrelse,- som han såvidt klarer å lukke munnen over.

I går var vi en tur på klubben igjen. Som vanlig var jeg tidlig, og helt alene, men det tok ikke lang tid før det var mange både mennesker og hunder der. Utrolig artig etter alle de ensomme hundetreningene Ferdinand og jeg har hatt der borte tidligere i høst før kurset startet. Ferdinand klarte å jobbe godt store deler av tiden, men han var selvfølgelig til tider berørt av noen av hundene der borte. Men dette vil gå seg til. Flere jeg snakket med, sa de kom til å fortsette å komme på torsdagene. Supert!

Nå blir det jevnlige fellestreninger med bare klikkertrenere fra søndag av også, så nå utvikler saker og ting seg i en retning jeg liker Tanken er at vi alle skal jobbe for felles framgang. Det er jo mye å lære av andres erfaringer og tilbakemeldinger, så dette gleder jeg meg også til!

Det er ikke så langt fra ord til handling bestandig; i dag gikk vi tur sammen med Charlie i lysløypa. Ferdinand har vært ukomfortabel i møte med Charlie helt siden han knakk tåa mens de lekte sammen. Vi har derfor lenge snakket om at vi skulle gå tur med guttene sammen. Det å gå tur sammen takler de fleste hunder godt, og det gikk ikke lang tid før de kunne løpe løse begge to. Og det er ingen tvil om at guttene koste seg i hverandres selskap. Bildet jeg fikk tatt av dem var ikke all verden, men det får duge som dokumentasjon… Vi teller en mindre wheaten å være redd for.

Litt trening har det blitt også. Inspirert av Ninas påminnelse om håndtarget, tok jeg et par økter med det i formiddag. Dessverre har jeg nettopp kastet alle ballene unntatt en, og jeg oppdaget fort at en annen ball er det eneste som duger som belønning når han kommer inn med ball. Tennisballer har hatt en bratt økning i verdi i Ferdinand sitt hode. Men håndtarget og avlevering av andre objekter gikk fint.

Ellers har vi trent litt fri ved fot, stå under marsj, sitt og bli og stå og bli. Ferdinand fikk dessuten leke litt med Hanne sine tre cavalierfrøkner på ettermiddagsturen i dag, og han virker faktisk litt sliten. Jeg går ut fra at han bare tar seg en “power-nap”, og er klar for nye utfordringer om en time eller to.

Det er mulig sola skinte på domkirketrappa i går, men jeg så det ikke. Selv om mørketida etter kalenderen først tar til om en ukes tid, gjør fjellene rundt oss det slik at den begynner litt tidligere. Vi markerte inngangen med å spise mørketidsboller i dag. Mørketidsboller er berlinerboller fylt med vaniljekrem og med et tjukt lag mørk sjokolade utenpå. Tidligere var det sjokoladekrem inni også. Uansett er de såpass kraftig kost at jeg ikke har problemer med å klare meg med én slik i året.

Torsdag var det siste kurskveld, og vi jobbet med hopp over hinder, fri ved fot og stå under marsj. Dette kurset er jeg bare så fornøyd med. Jeg har fått masse tips om hvordan jeg best kan utnytte Ferdinand sine kvaliteter, og har nå et nokså klart bilde av hvordan jeg skal jobbe framover. Jeg har allerede meldt oss på konkurransekurs hos Hundevis på nyåret, og jobber fram mot en mulig konkurransestart i juni. Mye skal stemme før jeg utsetter Ferdinand for en konkurransesituasjon, så debuttidspunktet er først og fremst bare et mål å jobbe fram mot. Til da skal han kunne alle øvelsene i klasse 1, kunne jobbe for utsatt belønning o.s.v. Tiden vil vise hvor langt vi kommer.I går jobbet vi som vanlig med fri ved foten. Jeg fikk tips om å ta noen venstrerunder innimellom for å presse Ferdinand ørlite lenger bak. Det lyktes delvis, men jeg må være oppmerksom på at sirklene ikke blir for små, for da plasserer han seg gjerne for langt ut. Det jeg iallefall kan si om fri ved fot, er at han faktisk stort sett holder posisjonen. Så noe må jeg ha gjort riktig. Sitt og bli og stå og bli har vi også trent på, samt utgangsstilling og stå under marsj. Jeg prøvde faktisk en innkalling fra sitt i går også, og den gjennomførte han litt forbauset. Avstanden var ca fem meter, og farten hans kunne vært bedre. Det var mest ment som en test fra min side, og her vil jeg fortsette å jobbe med fart en stund til før jeg kjeder øvelsen.

I dag fikk vi følge med Delko på turen. Her har Delko funnet en pinne, som Ferdinand gjerne vil dele med henne. Hvis man ser på Delko sin nese, ser man tydelig at den dele-tanken er ganske så fjern for den som først fant pinnen. Ferdinand har vett nok til ikke å diskutere slike saker.

På slutten av dagens tur traff vi en fire måneder gammel cairn-valp. Og ikke hvilken som helst valp heller, men Solan sin halvsøster. De har samme mor.

Av de kanskje 20-30 bilder jeg tok av henne, måtte de fleste kasseres; dette var virkelig en turbo-prinsesse som ikke hadde tid til å posere for fotografen. Navnet hennes er Tezz, og jeg innrømmer gjerne at jeg falt pladask. Cairn-motet og energien er jeg virkelig svak for, og den dagen rasen får en glatthårsvariant, skal jeg få meg en slik!

Denne krutt-tønna av en valp klarte å leke med både Delko og Ferdinand på samme tid, og det kan vel virke som om de ble litt satt ut av energien hennes

Jeg håper at vi av og til treffer på denne herlige frøkna på framtidige turer også.

Nå har en lang periode med klarvær blitt avløst av regn og vind. Da blir det ekstra mørkt ute, men vi må sørge for å få tatt noen artige økter ute i regnet allikevel. Heldigvis er Ferdinand ganske lett å motivere til å jobbe i ruskevær når han først har kommet seg ned av trappa…

With Christmas just around the corner it is best to start the party mode early in order to build up stamina. With more guests incoming to the island and our own DJ’s set adrift on foreign shores bringing their sound to the masses….

SPLITOOP are one such act who are hot hot hot down under at the moment on a 9 date tour across Oz finishing up with a massive NEW YEARS EVE party in Melbourne which runs for 20 hours over 2 venues… now thats a party…. The boys also have 2 new releases about to come out that have been shaking the dancefloors worldwide in the live sets… Toast Club and Badman. www.myspace.com/splitloop

The Nightflight promoters may have narrowed their events at Dublin’s Button Factory to monthly occassions – but when they host an event they do it with quality –  Hamburgs Tensnake is over on the 11th December. Always reliable for his melodies and analogue synths, vocals and a twist of disco in there too… Top gig not to be missed…. www.myspace.com/tensnake for a taste of the party.

Iirish label FVF are doing the chaitable thing with Marc Ashken’s Movember EP special release and are giving 50% of all label profits directly to the men’s health charity, Movember, with whom the label is working with. See www.movember.com for more information.

The EP consists of three tracks by Marc Ashken and a remix by the Donk Boys. Donk Boys feature with a tech remix of The Second Mouse, perfect for those frenetic dancefloor moments.

RTE PULSE has its hands full with Adam Fogarty constantly activating various projects. Fogarty is about to launch ‘Breakdown Records’. A digital and 12″ vinyl label with international distribution for the 12″ and the obvious digital outlets such as Juno and Beatport for digital releases. The label’s focus will be nu funk and big beat mainly. With a focus on Irish and emerging talent, as well as developing our roster with UK talent – The first release is Johnny Pluse ‘Market Street EP’.  As always the show continues on DAB and online with Adam’s show Breakonomics Sunday 10 – 12 pm on RTE PULSE……

On Friday the 4th of December also on RTE PULSE -  celebrating 4 years of Ceoltronic Radio and 1 year of RTE Pulse being on the airwaves, DJ Will Kinsella will be doing a feature called “a Day with Minus“, based on Minus events at the ADE (Amsterdam Dance Event) in October of this year. Will had back stage access to all the artists and has some exclusive interviews on the show. Magda, Ambivalent, HOBO, JPLS, Fabrio Maurizi some of the Minus crew featured on the show…

If your thinking what do I buy him / her / granddad for Xmas than I am recommending MANDY – The Mix Collection – Renaissance – album currently out but with something on it for all the family at Xmas time! Artists include Claude Vonstroke & Christian Martin to Schneider TM & Kpt. Michi.gan, one classic track to catch on the album is Crowdpleaser & Ly Sander – Walking Home – great opener for all sets. It’s a complete journey with 44 tracks. You can catch Mandy at the Watergate Club in Berlin on the 12^th of December…

Clubs opening all over the place at the moment with Dara O Neil AKA DANCEPIG launching a new club in the very heart of BERLIN in Kreuzberg 4^th of December. With a capacity of 300, a void sound system and my favourite structure of a basement premises. The name of the club is to be Kleine Reise – which means Little Trip in German. The venture also has involvement from the 52 Funk crew now set up in Berlin. December 4^th sees Night guy [Kompakt – Stockholm) and introducing the Kleine Reise residents...Dara O'Neill, Peter Power, Patrick Reddy.  On the 26th Dec
Hoito [FVF - Dublin] is performing. Line ups look strong and reliable with a New Years Eve line up revealed next issue.

Happy Birthday to TP Towers – the Twisted Pepper who made it to 1! Looking forward to many more years of it….

More local clubbing and The Good Bits in Dublin formerly Radio City which plays host to a new night called PUNCH on Saturdays featuring Arveene and new kid under his wing Josh Josh Josh – say what? Guests include Lorcan Mak whose tracks have been play listed all over the world by the likes of Laidback Luke, Brodinski and Sinden. He has just finished a remix for Kitsuné and his debut EP will be available on Anabatic Records very soon. One to watch! www.myspace.com/lorcanmak

December 17^th in Belfast sees SOULWAX performing at the Ulster Hall for a SOULWAXMAS! With support sets to be announced but normally some of their friends Erol Alkan or Justice make an appearance. Oh what a life!

It’s all safe on the dance floors for another edition….

CATCH CLAIRE ON www.powerfm.org Friday nights for DECKS AND THE CITY

Jeg tyner fremdeles kameraet til å ta utebilder uten blitz, men det går nok ikke så veldig mye lenger…

De siste dagene  har vi stort sett jobbet med å holde posisjon inntil han har fått belønning. Jeg har bestemt meg for at dette må sitte igjen ganske så kjapt, så jeg kjører intensivkurs der jeg har slept med meg hunden til utfordrende plasser for å generalisere. I går holdt vi blant annet på utenfor butikken i middagstida. Der var det både løse og fastbundne hunder, mopeder, sykler, biler og mennesker i alle varianter, så han fikk virkelig prøvd seg,-og samtidig bevist at han har skjønt tegninga. “Sitt”, “dekk” og innsitten var det vi øvde på. Etterhvert har vi også tatt med “bli” for disse posisjonene,- delvis med motsatt lokking.

I tillegg har vi øvd på vendinger ved fri ved foten. Også til denne øvelsen fant jeg en mer utfordrende plass å trene på. “Fri ved fot” får vi virkelig til, og det gjør at det blir veldig artig å jobbe med. Men også her må vi generalisere til flere nye miljøer.

Ferdinand har fått seg et par nye hobbyer den siste uka. Hans tilværelse styres jo stort sett av tanker rundt hvordan det er mulig å oppnå litt flere goder her i livet. Han synes for eksempel det er godt å gnage på et bein innimellom. Men det er enklest dersom noen kan holde beinet for han, slik at han kun får gnaningen å konsenterere seg om. Av ren refleks har jeg noen ganger gitt han beinet når det har havnet på gulvet og han ikke har kunnet nå det. Når han foreksempel har ligget i stolen. Nå har tatt det ett steg lengre, og begynt å kaste bein med vilje ned på gulvet fra bia’en ( det er vel omtrent 15 cm ned til gulvet) og forventer at jeg skal hente det opp til han (da holder jeg nemlig beinet en stund…). Jeg har gjennomskuet dyret og lar meg ikke lure lenger.

Den andre hobbyen er å gå noen trinn opp i trappa, for så å mase om godbit for å gå ned. Han tør nemlig ikke gå ned mer enn fire-fem trinn (dette gjelder selvfølgelig bare for trappa vi har hjemme…), men vi har forsøkt å lokke han med noe ekstra godt til å prøve seg på noen flere.

Han er en listig rev den godeste Ferdinand

Jeg snakket med veterinær igjen i dag, for Ferdinand ble tydeligvis plaget av de nye øyedråpene. På fredag kjente jeg at jeg ikke orket presse han til å bruke de mer, siden vi har et annet alternativ. Veterinær var enig i at vi kunne fortsette med den behandlingen han fikk tidligere. Og det gjør meg ingenting å dryppe 3-4 ganger hver dag når hunden synes det er greit,- istedet for to ganger daglig under protester fra “pasienten”.

Siste kurskveld i dag. Hopp over hinder.

Ja, alle gjør vi vel slurvefeil innimellom,- også innen hundetrening. Tabben jeg har gjort meg skyldig i er imidlertid på et sånt basalt nivå at jeg rødmer,- men jeg skal fortelle om det allikevel. Altså; på et eller annet punkt har jeg sluttet å kreve at Ferdinand skal holde posisjon mellom klikk og godbit på momentene “sitt” og “dekk”. Og så har jeg ubevisst, jeg må nesten understreke dét,- delvis kompensert med å bli verdens kjappeste til å avlevere matbelønning.

Med Solan var aldri slike detaljer noe problem; han gikk meg ikke så nøye etter i sømmene, men valgte å overse slikt rusk. Ferdinand, som tilbyr 14 atferder i sekundet, trenger imidlertid helt klare retningslinjer hvis han ikke skal sprette rundt som en gummiball (Og å strekke tiden ved å holde tilbake klikket, har noen begrensninger som ikke vil passe oss). Da jeg fikk denne åpenbaringen i går, var jeg ikke sein med å starte reparasjonsarbeidet: Kommando, atferd, klikk, godbit i posisjon, fri-kommando. Ulike intervaller gir litt frustrasjon (les: bjeffing), men er helt nødvendig hvis vi ikke skal havne i to-sekundersgrøfta. Mange korte økter har allerede gitt resultater.

Man kan jo lure på hvorfor jeg ikke samtidig har gjort dette når det gjelder “stå”, men det aner jeg rett og slett ikke. Jeg ser imidlertid klart at mye bruk av omvendt lokking på bli-øvelser har bidratt til å kamuflere feilen. Når dette er på plass igjen, i tillegg til stimuluskontroll, tror jeg vi har mye gjort.Så det er dette vi har brukt tid på de siste dagene. “Sitt”, “dekk” og stimuluskontroll på “sitt opp”. Ute har vi trent på “fri ved fot” med vekt på vendinger. Her er det ingen problemer.

Ellers har vi gått turer. I går viste gradestokken hele 8 grader på formiddagen, men bakken var fremdeles frossen slik at vi kunne gå på myrene. I dag er det kaldere igjen, men det er fremdeles klarvær. Vi gikk til lavvoen og tråklet oss delvis gjennom skytefeltet på hjemvei. Selv om banen ikke er i bruk på denne tiden av året, føles det litt skummelt å gå der. Omtrent som å legge hånda på ei kokeplate som du med fornuften vet er avslått…

En vanlig morgen ser omtrent slik ut: Vekkerklokka ringer, snooze-knappen trykkes inn et par ganger før Ferdinand kommer sigende ut av buret, strekker de to forbena sine vekselvis oppover langs sengekanten og gjesper høylytt. Jeg klør han litt på brystet før jeg svinger beina ut av senga og starter dagen. En helgemorgen vil han komme først når jeg gjør tegn til å stå opp.

Men de siste dagene har heeleren fått det for seg at det er liten vits i å gjennomføre de første delene av rutinen. Ting går tydeligvis raskere dersom vi hopper direkte til den delen der han går ut av buret o.s.v. Fredag klokka seks, tenkte jeg selvfølgelig at det var noe på ferde og sto opp uten viderverdigheter. I går, lørdag(!) klokka halv sju, begynte jeg å bli mistenksom. I dag klokka sju tenkte jeg: “No way!!!”

På klokkerent “klikkersk” bestemte jeg meg for at ignorering var på sin plass. Og hva skjer ved ignorering? Enten prøver den lille hunden flere ulike atferder, eller så prøver han den samme atferden mer og mer intenst inntil enten hund eller eier gir seg. Ferdinand gikk denne gangen for den siste varianten, og strakte seg mer og mer frenetisk oppover langs sengekanten mens de forserte gjespene lød høyere og høyere. Jeg lå krampaktig avslappet i senga og ignorerte. Etter et par minutter med slik intens aktivitet fra begges side, hørte jeg at motstanderen tuslet inn i sin lille hule igjen. 10 poeng til meg for vel utført enkeltdekk med kraftige forstyrrelser (alle som trener lydighet vet hvor uutholdelig lenge to minutter er…), og 100 poeng til Ferdinand som ikke sto opp før halv ni i dag.

Lyng+fukt+frost gir helt fantastiske små iskreasjoner!

Det har ikke blitt veldig mye trening de siste dagene, men litt hold av apport i utgangsstilling, fri ved fot, sitt og bli og dekk og bli har vi fått til mellom slagene. Jeg har lagt kommando på utgangsstilling nå som den er slik jeg vil ha den. Hold av apport gikk bra. Han hadde ikke mulighet til å bevege seg bakover, for jeg sto med en vegg i ryggen. Det har jeg gjort de siste dagene ved utgangsstilling også, for en stund kunne det virke som om Ferdinand ville rygge helt rundt meg før han fant det for godt å sette seg. Men nå går det altså bedre. Jeg vet godt hvordan dette har skjedd, så jeg tar det med ro.

Framover er jeg nødt til å skjerpe meg når det gjelder innlæring av stimuluskontroll. Vi får altfor mye unødvendig rot innimellom, og jeg er overbevist om at det er fordi jeg er for slapp på akkurat dette punktet. Jeg blir bare nødt til å ta meg selv i nakken.

Dagen i dag har så langt blitt brukt til en tur til lavvoen sammen med eldstejenta. På søndag formiddag er det mange mennesker og hunder langs løypa, så Ferdinand fikk gå en del i bånd. Heller ikke i dag var det problemer ved passering av andre hunder. Jeg er så glad for at vi er kvitt bjeffingen, selv om jeg godt vet at det ikke betyr at Ferdinand føler seg helt komfortabel ved hundemøter. Den siste delen av turen gikk vi inn i skogen, slik at han fikk springe løs et stykke.

Hvis jeg er riktig flink, skal vi vel trene litt stimuluskontroll på “sitt opp” i ettermiddag. Om jeg ikke er fullt så flink, blir det litt fri ved fot med vendinger og temposkifter, pluss litt bli-øvelser. Kanskje blir det begge deler.

Til tross for lite lys, blir det en del fine turer i godværet for tiden. Men det er virkelig bikkjekaldt ute,- og langs elva er det enda kaldere. Ferdinand er virkelig i storform om dagen. Han løper avgårde i stor fart, og har helt klart blitt både hurtigere og mer bevegelig på ganske kort tid. Jeg kan se at han har fått mer muskulatur i alle bena, og den skadde foten er nå nesten like tykk som den andre bakfoten. Han mangler fremdeles pels på et par områder etter sår som har grodd, og jeg er usikker på om den vil komme tilbake.

Temperaturen i Ferdinands hode synes å være omvendt proporsjonal med temperaturen utendørs,- i alle fall når vi trener. I går var det igjen fri ved fot og bli-øvelser som sto på tapetet. Hjemme brukte jeg lekbelønning og matbelønning om hverandre. Det fungerte ganske greit. Da vi kom på kurset på kvelden, var det bare matbelønning som var aktuelt. Ny plass, en ny hund, samt lite søvn fikk det til å koke i topplokket til Ferdinand. Da er han bare “herlig” å jobbe med. Vi fikk da til litt fri ved fot, innsitter og sitt og bli innimellom bjeff  og streiftokter. Men jeg innrømmer glatt at jeg må bli flinkere til å “hente han ned”, og det innebærer også at jeg må jobbe med min egen holdning når dette skjer. For, ja, jeg blir berørt.Jeg håper det løser seg slik at vi får trent sammen med noen andre hunder snart, for det trenger Ferdinand sårt. Han klarer seg fint med andre forstyrrelser, så det er de store, skumle hundene vi trenger å trene blant. Det virker som om de mindre hundene er helt ok å forholde seg til for vår lille helt.

Til tross for utfordringer både her og der, er det faktisk herlig å være hundeeier om dagen. Ferdinand er frisk og glad og viser stor framgang i treningen. Et lite minus for at han dro meg opp klokka 06.00 i morges,- just because!

Ikke sjelden må billedskarphet vike for motiv i bevegelse. Lukketiden til kompaktkameraet setter en del begrensninger…Det er forøvrig ikke snø, men rim som ligger på bakken på bildene.

Vi har ikke møtt Delko på turene våre siden dagen da Solan døde, men i dag var vi på samme sted til samme tid. Og det er så artig å se på Ferdinand, som vanligvis trekker seg unna store hunder, når han på lang avstand spaner inn Delko og løper henne imøte. Og det er så herlig å se hvordan den digre hunden leker med en liten tass. Vi er nok litt svake for Delko både Ferdinand og jeg.

De siste dagene har vi gått til lavvoen på formiddagen. Nå er det bare ti dager til sola forsvinner helt, og da er det fint å være ute i det lille lyset som er midt på dagen. Jeg skal ikke late som om jeg ikke merker mørketida; selv om jeg er stuptrøtt og gjerne sovner før elleve på kvelden, våkner jeg veldig motvillig når klokka ringer 07.00 neste morgen.

Treningsmessig har det blitt mye fri ved fot de siste dagene. Jeg prøver å være bevisst på å belønne rett posisjon. Samtidig har jeg begynt å legge inn noen vendinger og temposkifter når det går riktig bra. Venstrevendinger er litt vriene, og et par ganger har liv og lemmer stått i fare når jeg nesten har snublet over en hund som ikke helt har skjønt tegninga. Jeg synes forøvrig han klarer seg godt.

Jeg har dessuten lagt merke til at Ferdinand har fått inntrykk av at man skal rygge et par skritt før sitt. Vi har derfor gått helt tilbake i innlæringa, og trent inn en sitt uten noen form for “ornamentering”. Ferdinand er utrolig flink til å finne slike egne varianter, så jeg må være bevisst på å blåholde på kriteriene. Mens jeg var i gang, kjørte jeg samme opplegg på dekk og stå også. Rygging er forøvrig den atferden Ferdinand stadig faller tilbake på. Det er takken for å aktivt prøve å unngå “sitt” som såkalt default-atferd…

I tillegg til dette har vi trent på bli, og dessuten brukt tid på å leke opp noen nye leker. Slitasjen er stor!

I går dro vi på klubben på brukshundtreninga. Det var tre personer der i tillegg til meg, men Ferdinand var den eneste hunden som trente. Vi hadde god plass, og det er jo hyggelig, men vi drar jo primært på klubben for å trene blant andre hunder. Ferdinand og jeg hadde et par fine økter, men han stresset litt i pausene. Det har vært snakk om å få istand en gruppe som kan trene sammen utenom de faste treningene på klubben, og jeg håper virkelig at det er fler enn meg som faktisk kan tenke seg å møte opp på slike treninger. Vi har mye å lære av agility-folket som har klart å få til et helt annet treningsmiljø.

Fredag ble det ingen trening på lille Ferdinand. Det blir fort mye trening når jeg endelig har frisk hund. Men det er viktig å ha noen hviledager innimellom, og jeg tror sant å si at Ferdinand trengte det. Etter øyekspedisjonen sov han stort sett resten av dagen.

I går fikk jeg kjøpt et nytt lager av tennisball i tau. De varer ikke så lenge, men Ferdinand avskyr gummiball i tau. Han er nemlig veldig flink til å riste lekene sine, og etter å ha fått en gummiball én gang over snuten er det knapt så han vil se på et slikt torturredskap igjen.

På ettermiddagen tok vi en liten økt med fri ved fot og sitt og bli, men Ferdinand var veldig ukonsentrert. Jeg vet det er løpetid i strøket, så det er mulig dette er forklaringen.

I dag dro vi på hundevis’ sitt hundetreff. Ferdinand fikk gå sammen med dachs’en Lana som vi kjenner fra kurset, og cavalierene Pernille og Diamant. Jeg har registrert at Ferdinand har hatt en stadig økende interesse for Lana på kurskveldene, og det var tydelig at det først og fremst var henne han ville leke med. Lana liker visst best å løpe alene, men de fant da ut av det. Diamant ville gjerne leke med heeleren på slutten av turen, men det ville ikke Ferdinand…

Vi hadde avtalt å kjøre med June og Leah hjem, og vi fikk tatt en fin treningsøkt mens vi ventet på at de skulle bli ferdige. Fri ved fot , innsitt og stå under marsj. Ferdinand var veldig tent, og jobbet veldig godt.

Da vi kom hjem fra tur tidligere i dag traff vi nabohunden Lita ute, og de to hundene fikk løpe litt sammen på tunet:

Og nå sover udyret…

I dag tok Ferdinand og jeg bussen over til Tromsøya i håp om å få med oss noen solstråler. Og vi dro ikke forgjeves. Vi tok bussen til Kurbadet og gikk fra Charlottenlund, via Prestvannet, bak klosteret og til Holt-skogen. Jeg pådro meg en hodepine på turen. Siden jeg også har tett nese og vond hals, fryktet jeg det verste. For å finne ut av om dette var noe å bry seg om, gikk jeg i raskt tempo oppover den lille slalåmbakken i Bak-Olsen for å teste formen. Diagnose: frisk som en fisk!

Jeg koblet Ferdinand når vi kom til kirkegården og så gikk vi ned til byen for å se etter tennisball i tau. De lekene Solan har “lekt” med i flere år har heeleren forandret fra “god som ny” til “kasserbar” iløpet av et par måneder. Vi fikk imidlertid ikke tak i ball denne gangen, så jeg får ta en tur til dyrebutikken på kjøpesenteret senere.

I går holdt vi oss til skogen her hjemme. Her er det mange turer å velge i, og forløpig kan vi gå overalt i skogen. Ferdinand er virkelig i storslag om dagen, og selv om vi går i ukjent terreng tør han å løpe ti-femten meter ifra meg. Han har nok fått noen hormoner i kroppen som hjelper på selvtillitten og motet.

I går kveld var vi igjen på kurset. Denne gangen var det tre som hadde møtt. Bare svart og tan-hunder. En dvergpinscher, en dachs og min heeler. Fordelen med at få møter på kursene, er at hver enkelt får bedre oppfølging. I går jobbet vi med fri ved fot, sitt og bli samt innkalling. Vi jobbet lenge med fri ved fot, og jeg belønnet bare med lek, så da vi etter en kort pause kom til “sitt og bli” kokte det i hodet på heeleren. Etter et par-tre gode repetisjoner, oppsto en rekke feilkoblinger i hjernen til Ferdinand og han tilbød alt annet enn “sitt” i en vill fart og et vilt kaos: rygging, dekk, utgangsstilling, stå, bjeff og spetakkel. Han fikk hente seg inn i buret, og innkallinga gikk bra.

Hjemme trente vi på stå under marsj og hold av apport. Dette går etter planen, og jeg har nå lagt kommando på stå under marsj. Jeg rygger fremdeles, og kommer til å gjøre det til øvelsen er bombesikker. Jeg skal bli flinkere til å variere belønninga,- både på denne øvelsen og generelt. Det er så lett å lage seg mønstre som man ubevisst følger.

Det har vært deilig høstvær de siste dagene. Sola har sluttet å komme hit til Tromsdalen, men himmelen er rosa på morgenen og blekblå på dagen. Selv om gradestokken viser rundt fem varmegrader, er det barfrost. Det betyr at vi kan våge oss ut på frosne myrer og utforske nye områder. Ferdinand koser seg vilt og uhemmet der han bykser og løper i full fart over det åpne terrenget. Noen fartsfylte bråstopp-og-løpe-inn-til-eier-innkallinger har vi fått til på turene.

Det har blitt en del annen trening de siste dagen også. Å holde apport går framover. Jeg belønner før han begynner å bevege seg bakover, så får vi se om han tar tegninga når jeg igjen skal begynne å forlenge tiden han skal holde. For enkelhets skyld sitter han foreløpig i front.

Å løpe ut til musematte har vi igjen fått flyt på, så her er det bare å utvide tid og avstand. Utgangsstilling/ innsitt og fri ved foten trener vi også en del på. Jeg belønner fri ved fot med både godbit og leke. Ferdinand har en tendens til å trekke ekstra framover når jeg belønner med bare leke, men samtidig mister han litt intensitet dersom han bare belønnes med godbit. Her må vi finne en balanse. Helst vil jeg belønne mest med lek,- fordi både Ferdinand og jeg synes det er mest morsomt

Sitt, dekk og stå med bli har vi trent på med omvendt lokking og forsøksvis med lekbelønning. To ganger har han klart å belønne seg selv, så det blir rapp over fingrene til meg.

På formiddagen i dag var vi hos veterinær for å utelukke eventuelle reaksjoner på det nyeste øyepreparatet. Ferdinand syntes tydelig det var ubehagelig de første dagene vi brukte den nye salven , men nå er det helt ok å dryppe øynene. Jeg regnet derfor med at det skulle være i orden, og det var det. Jeg fikk også vite at det var helt normalt at bruddstedet er ømt opptil et halvt år etter at skaden har oppstått,- spesielt når det er kaldt. Da slapper jeg mer av med at han tidvis hopper på tre, og regner med at det går seg til etter som tiden går.

Veterinærbesøket gikk ellers veldig bra. Ferdinand var litt anspent i forhold til andre hunder på venterommet, men slappet mer av etterhvert. Ingen bjeffing eller knurring. Han var ikke spesielt interessert i å gå inn på undersøkelsesrommet, men lot seg lokke. På bordet fikk han litt godis av veterinæren, og selve undersøkelsen gikk fint. Jeg skulle selvfølgelig ønske at han var helt avslappet og logrende, men det er vel litt mye å forlange.

Veterinæren lurte forresten på om Ferdinand snakket nordnorsk. Visstnok forandrer østlending seg til nordlending når jeg henvender meg til hr. hund? Verre ting har vel skjedd…

De siste dagene har jeg forsøkt å finne ut hvor vi ligger an med alt som vi ikke har fått trent på på lang tid. Det er rart med det,- men når en deltar på kurs, blir det til at en stort sett trener på ting relatert til kurset, mens andre saker  havner litt i bakleksa. Det betyr at Ferdinand ikke har fått trent på enkelte ting på et par måneder, og de siste dagene har jeg prøvd å få et slags overblikk over hva vi kan og hva vi må jobbe litt for å hente fram.

Rygging får vi bra til i front. Han må belønnes ofte, men jeg tror ikke det skal så mye til før han igjen kan rygge ved fot innendrørs. Innkalling når vi er på tur sitter som det alltid har gjort. Denne gutten mangler rett og slett fantasi til å tenke seg at noe kan være mer spennende enn den trygge, gode eieren sin. Vi får se hvor lenge det varer… Sitt, stå og dekk er ok, men det trenes det jo jevnlig på. Vi må nok jobbe litt mer med stå-kommandoen og trene litt generelt på stimuluskontroll.

Ellers har Ferdinand fått bevise at han trenger et repetisjonskurs i å springe til musematte. Han springer ut et stykke, men jeg skal øke både avstand og tid etterhvert.

I dag kjørte jeg en hel apportøvelse også. Belønnet først for å sitte i utgangsposisjon med apport, og la deretter apporten foran meg. Ferdinand hentet apporten og satte seg i utgangsstilling,  men her er det en del å ta tak i; heeleren vil gjerne bevege seg bakover når han holder apport. Han kaster litt på hodet, sitter etterhvert på skinka og siger bakover. Dette skal jeg prioritere litt framover. Planen er å øke kriteriene på å sitte og holde apport. Motsatt lokking er våpenet.

Jeg sjekket også status på starten på luktdiskriminering. Vil ha han til å snuse og peke på pinnen, men her er det krise. Ferdinand vil gripe og tygge. Har prøvd å gjemme pinnen litt under kvist og kvas, men er ikke fornøyd med måten han jobber på. Motivasjonen til å jobbe med dette nå er ikke spesielt stor, så det ligger an til at vi venter litt med dette.

I tillegg til dette har vi jobbet med innsitt og fri ved fot. Begge deler går veldig fint, og i dag fikk jeg for første gang den skikkelige godfølelsen når Ferdinand og jeg trente. Vi er på god vei til å bli et team slik Solan og jeg en gang var. Det tar tid å trene såpass at jeg kommer dit (kanskje har noen hundetrenere denne følelsen helt fra begynnelsen av?), men fy filler’n, så herlig motiverende det er!

Tiden bare flyr avgårde, og da blir det plutselig vanskelig å huske hva vi har bedrevet de seneste dagene. På torsdag var vi i alle fall på kurs. Marita var syk, så Louisa var vikar. Denne gangen var vi bare to som stilte opp på kurset. Det forundrer meg stadig at folk ikke dukker opp. Vel,-uansett; denne gangen viste Louisa hele klasse 1 programmet før vi satte i gang. Vi jobbet med fri ved fot og dekk og bli. Begge deler gikk fint for vår del. Disse tingene har vi trent litt på hjemme også. I tillegg har det blitt trening på bakpartskontroll med rygging, kloss og venstrevendinger samt stå under marsj. Ferdinand er flink.

I går var vi en på tur med ei venninne og hennes to små barn. Det var veldig hyggelig, og heeleren oppførte seg eksemplarisk.

Nå anser jeg at Ferdinand er i såpass god form at vi kan ha vanlig lengde på turene igjen. Det hender han hopper på tre, men det går fort over igjen. Han elsker å hoppe rundt i lyngen, og da ser jeg aldri at foten plager han. Det er forresten fascinerende og gledelig å se hvordan kroppen hans har forandret seg i rekordfart etter at han kunne begynne å bevege seg litt igjen. Og det er ubeskrivelig deilig å ha en heeler som “virker”!

Men,- har de sperret inne vannet?

Denne uka har vi besøk, så da blir det mye skravling og lite blogging.  En liten oppdatering må allikevel til, så jeg får notert ned hva vi har trent på de siste dagene.

Ferdinand løper nå løs på skogsturer. Han halter fremdeles litt innimellom, så jeg har valgt å begrense turene noe i lengde. Av og til lurer jeg litt på om han halter av gammel vane, men siden jeg skal konkurrere med han i framtiden, tar jeg ingen sjanser.

Av LP-trening, har vi øvd på bakpartskontroll,- både rygging og kasse. Rygginga satt langt inne, men ble raskt hentet fram igjen. Innsittene er greie, men litt upresise uten kasse eller musematte. Sitt opp har vi trent på. Kontakt og fri ved fot har vi også repetert. Her har jeg delvis belønnet med lek,- noe som fungerer superbra, men som foreløpig viser seg å være for sterk kost for foten. Stå under marsj begynner å ta form, og han blir stående mens jeg beveger meg bakover med omvendt lokking. Dekk og bli med omvendt lokking behersker han også fint innendørs.

I tillegg til alt dette, har det høyst gledelige og fantastiske skjedd at Ferdinand har sluttet å ville bjeffe på hunder vi møter på tur. Det er nesten for godt til å være sant, og jeg håper at han ikke plutselig finner ut at det er en uvane han vil hente fram igjen.

I dag gikk vi til myra ved stadion. Ferdinand var i storslag og sprang rundt og undersøkte alle de spennende duftene langs stien. Det virker som om han tåler det godt, men jeg skal innrømme at jeg har hjertet i halsen når han prøver seg på fartsfylte og vågale stunts i skråninger og kratt. Jeg tror ikke vi skal prøve oss på noen lengre tur denne uka, men utover i neste uke skal vi nok være helt tilbake på normalen både når det gjelder turer og trening.

I går var vi en tur på klubben i håp om at det skulle være noen andre hunder der. Ferdinand fikk bjeffet på et par lagottoer i farta, men det var det. Folk var opptatt med å losse utstyr til utstillinga til helga. Jeg har andre oppgaver, så jeg trente litt med Ferdinand istedet. Det ble både stå med omvendt lokking, stopp, litt fri ved fot samt utstillingstrening.

Litt utstillingstrening ble det på turen i dag også. Vi trenger jo forstyrrelser, og da vi traff på en barnehage på tur, dro jeg fram utstillingsbåndet og benyttet anledningen. Ellers har jeg nå fått klipt alle klørne, unntatt én. Og, ja,- det var en utfordring å la den ene stå uklipt tilbake! Jeg liker å fullføre det jeg har påbegynt. Ferdinand blir stadig mer komfortabel, men jeg skal prøve å være flink og sette av tid til å fortsette å trene på dette. Senere i dag skal jeg børste gjennom pelsen til Ferdinand og trene litt håndtering samtidig. Jeg har tenkt meg til Kroken i kveld også, men etter de siste ukenes fravær av hunder der har jeg ikke store forhåpninger om at folk stiller til trening i dag heller. Vi får nå i alle fall trent litt. Kurset i dag er avlyst, og da må vi jo finne på noe annet.

Miljøtrening, ja. Det finnes vel ingen bedre plass å miljøtrene en hund på andre hunder enn på selveste hundeklubben. Det var i alle fall min tanke da jeg bestemte meg for å dra på klubben kun med det for øye å være blant andre hunder. For å være sikker på at det var noen der, la jeg opp til å stille opp på fellestreninger. Vel; tirsdag, på brukshundtreningen, traff vi ingen. Vi fikk låne cavalieren Pepsi av Hanne mens hun var på møte, og det er jo bedre enn ingenting. Ferdinand liker godt å være sammen med Pepsi, men Pepsi vil allerhelst være sammen med eieren…

I går stilte vi opp på agility-treninga. Der var det litt flere hunder, men de forsvant da det ble trommet sammen til møte. Ferdinand reagerte som forventet med bjeff og bråk når han så de fremmede hundene, men på avstand gikk det greit. Synd vi fikk så liten tid, for Ferdinand pleier å bli mer interessert enn skeptisk når han får litt tid på seg.

Ellers går det slag-i-slag med små turer, hjemme-alene-trening, håndtering og litt lp. Nå hopper Ferdinand såpass sjelden på tre at jeg har økt lengden på turene ute. Hjemme-alene-treningen går litt opp og ned. Jeg var ute ti minutter i går, men da bråkte han litt innimellom. Andre ganger har han ikke lagd lyd overhodet. Fortsette å trene. Håndtering går veldig greit, men jeg er spent på hvordan han vil reagere når en fremmed mann skal undersøke han.

Vi har stort sett trent på det samme denne uka: kontakt, sitt, dekk, sitt opp og bapartskontroll. Dessuten har han fått litt utstillingstrening. Vi trente litt på klubben i går også, og det gikk stort sett fint.

Ferdinand prioriterer å spise bark og flis...

Ja, da er vi virkelig på vei tilbake, og det er så mye å ta tak i på alle fronter. Jeg har bestemt meg for at de lange skogsturene er det vi skal legge minst vekt på,- i og med at den fysiske opptreningen må ta litt tid. Miljøtrening rundt andre hunder kan vi ikke vente med. Ferdinand skal tross alt inn i en hall med ca 1500 hunder om bare et par ukers tid, og da må han være litt sikrere enn det han er i dag. I går morges da vi gikk en liten runde, var heeleren tydelig berørt av både biler, sykler, barnevogner og hunder. Jeg var rask til å male fanden på veggen, for med unntak av andre hunder har han ikke vært spesielt berørt av slike ting tidligere.

Da vi gikk senere på dagen, reagerte han nesten ikke i det hele tatt på de samme tingene. Han bjeffet litt på en hund som var på “hans” område, men ellers gikk det greit. Og slik har det vel vært med de fleste ting; øvelser vi ikke har trent på i denne tiden, som innsitt, måtte jeg begynne nesten på nytt med. Men etter noen repetisjoner er han tilbake der han var da uhellet inntraff. Så det skal tydeligvis ikke så mye til før gammel kunnskap hentes fram igjen på alle områder.

...før han legger seg foran ovnen...

Vi har trent mye de siste dagene. Sitt, dekk, sitt opp, innsitt, fri ved fot, utstillingstrening og håndtering på bord, samt håndtering spesifikt med tanke på kloklipp. At dette skulle gå i lås var helt uventet, for jeg har da klipt klørne hans på de tre potene jeg har hatt tilgang til gjennom hele perioden. Kjedelig, men jeg må jo bare trene det inn igjen.

I tillegg til denne innendørstreningen, har vi gått mange små turer i nabolaget, til butikken o.s.v. og hilst på folk vi møter. Vi traff Charlie ute i går også. Ferdinand var tydelig berørt, men vi sto og prata så lenge at han til slutt slappet av og gjerne ville leke. Jeg lurer litt på om han kanskje forbinder Charlie med smerten han fikk i foten, for jeg har aldri sett han så krypende overfor han tidligere. Vel,- kuren er den samme uansett, og de guttene kommer nok til å herje sammen i framtiden også.

...og nyyyter varmen

Siden vi trener såpass mye, er Ferdinand mer fornøyd og benytter tiden utenom til å hvile. Og da trener vi mer; på å være alene hjemme. Siden det endte med at han var hjemme alene i bur mens Solan ennå levde, starter vi treningen med bur nå også. Førsteprioritet er at han faktisk kan være en stund alene, så får vi eventuelt fjerne buret etterhvert. Det er ikke sannsynlig at han skal være ofte alene over lange tidsrom, så dersom han trives best med å være i buret, skal ikke jeg presse på for noe annet. Selv om det selvfølgelig vil føles bedre (for meg) om han kunne bevege seg fritt i huset.

Jeg gikk en tur inn til lavvoen i Tromsdalen i går. Jeg klarte å legge turen til en tid på dagen som gjorde at jeg fikk skygge hele turen. Det er noe av det jeg liker minst med området. Turmulighetene er fantastiske, men når sola står lavt, ligger dalen i skygge store deler av dagen.

Ferdinand har fått sine turer ute. De har blitt noe kortere enn de anbefalte ti minuttene, for han halter eller hopper på tre stort sett hele tiden. Det er først nå vi kan begynne å danne oss et inntrykk av hvordan Ferdinand blir å ha som enehund. Nå har jo stakkaren vært “innesperret” over en lengre periode, så det er litt tidlig å trekke noen bastante konklusjoner. Men jeg tror det er trygt å si at vi må legge ned arbeid i miljøtrening og soialisering framover. Det kan uansett aldri skade.

Ferdinand liker å ligge i ting som er akkurat passe. Her har han funnet kassen til min urgamle symaskin. På bildet kan man også få et inntrykk av hvor stort det største såret på poten var. Og enda har det grodd en del. Jeg har vel kanskje sagt det før, men infeksjonen som ikke ville gi seg, var det som skremte meg mest i forbindelse med bruddet. Det var marerittaktig å fjerne bandasjene en periode.

Ferdinand har trent på dekk, sitt opp og fri ved fot de siste dagene. Han er flink, men så har vi bare trent inne på stuegulvet. I tillegg har vi trent på håndtering. Han er fremdeles redd for føttene sine, og dagens kloklipp ble en utfordring. Det er ikke annet å gjøre enn å fortsette å trene mye på håndtering og stell framover. Ute har vi trent på kontakt, for det hadde han visst glemt… Heldigvis husket han det raskt når han kom på at jeg alltid har noe godt i lomma!

I dag er det fire uker siden vi tok farvel med Solan. Noe av det siste jeg sa til veterinæren før jeg forlot veterinærsenteret var at jeg skulle ønske jeg aldri skulle ha hund igjen. Men så hadde jeg jo allerede lille Ferdinand, så det “ønsket” ble aldri oppfylt. Men jeg husker at den følelsen var så sterk. Sammen med et barnslig krav om at jeg ikke ville ha en ny hund,- jeg ville bare ha Solan. Det er jo det som er så fælt med døden. Den er endelig enten vi vil eller ikke.

Noen dager senere hadde vi besøk av en gutt på tre og et halvt år. Han er redd hunder, men var allikevel veldig opptatt av at Solan var død, og hvor han ble av etterpå. Han stilte de samme spørsmålene kanskje tjue ganger mens han var her. Og så spurte han om jeg skulle få en ny hund. Og jeg har alltid tenkt at to hunder er akkurat passe, så jeg svarte ja. Men først nå merker jeg at interessen for en til hund begynner å våkne. Og da melder alle spørsmålene seg. Er det lurt å skaffe en til valp nå? Neppe. Går det an å finne en stødig, trent voksen hund som ville passe oss? Kanskje med mye flaks. Hadde det ikke vært OK for Ferdinand å ha en til hund sammen med seg? Det er jeg overbevist om. Hvilken rase? Heeler, kelpie kanskje, pinscher? Tror det blir hanhund innen to år, men skulle gjerne hatt en trygg voksen hund allerede i dag for Ferdinand sin del. Jeg er overbevist om at hunder fyller funksjoner i hverandres liv som vi mennesker ikke kan. Men når det er sagt, tror jeg nok Ferdinand har et ganske bra hundeliv selv uten en hundekamerat i hus ,- i alle fall når han blir helt frisk igjen, og slipper kompostbinge og bandasjer…

Arkivfoto av Ferdinand med proff bandasje.

I dag har jeg syndet litt og hatt en liten treningsøkt med Ferdinand ute. Gressunderlag er jo mykere enn stuegulvet inne, så jeg tenkte det fikk våge seg. Vi gikk ut i den tiden ungene kommer hjem fra skolen, og tok noen enkle kontaktøvelser og litt fri ved fot. Ellers har han trent sitt, dekk og stå, samt å holde apport til “takk” innendørs. Vi er litt redde for at bandasjen vi legger skal være for stram, så vi la en ny bandasje i dag da det virket som om han plagdes litt. Såret ser fremdeles bra ut, og jeg regner med det vil være helt grodd iløpet av en dag eller to. Det skal bli godt å slippe å ha det å tenke på.

Endelig en herlig høstdag i Tromsø. Det var kanskje ganske bra vær i går også, men da la jeg ikke så godt merke til det. Men ellers har det altså regnet og snødd de siste drøye tre ukene. Og, ja, det hvite som ligger på fjellene i bakgrunnen er snø.

Det var deilig å gå i skogen i solskinn. Fine høstdager er noe av det aller beste som finnes. Til og med Ferdinand har hoppet rundt som en våryr kalv når vi har vært ute, så han gleder seg tydeligvis også over godværet.

I dag har vi faktisk trent litt på kontakt og fri ved fot inne. Bare de første skrittene, så det er ikke snakk om noen stor belastning for foten. Vi skulle gjerne trent bakpartskontroll mer spesifikt, men det får vente. Jeg mener også at han har ganske god bakpartskontroll som det er, så det er ingen krise at vi ikke får øvd mer på dette nå. Dessuten har jeg berørt alle føttene etter tur. Det går som regel bra, men plutselig får heeleren det for seg at dette er både skummelt og vondt. Vi må bare fortsette å prøve.

Ellers er gutten i godt humør i dag,- til tross for at han sleper rundt på verdens største bandasje. Intet kan glede oss mer!