Tida går for “down under”. Har vert over 5 måneder her nå, og føler tida har gått kjempefort. I dag var det avskjedsmiddag for alle de internasjonale på skolen, siden alle utenom meg reiser i løpet av den neste veka.

Kana måtte reise allerede i kveld, så det blei mangen tårer på skolen

Store deler av kvelden gjekk på å skrive på flagg/skoleuniformen

Eg satte mine spor igjen på skolen.

Kan ikkje heilt tro at om ein måned har eg vert her i eit halvt år! Tida flyr forbi, føler ikkje det er lenge sida eg klaga på at de ikkje hadde skikkelig melk (eg har det heilt forferdelig her altså!).

Men endelig har eg sommerferie. I dag satt eg siste eksamen, og er offiselt ferdig med year 11. Exam Block var ikkje noe serlig gøy, men eg besto alle fagene (B- i fysikk!). Og det flauste som kan skje under ein eksamen skjedde med ein gutt, han prompa mens alle satt heilt stille. Påfølgene var 10 minutt der alle prøvde å fortrenge latteren, inkludert eksamensvakta. Stakkars fyr!

Største forkjellen fra her til Norge er vel vi har ingen hjelpemiddel. Det betyr ingen elevbok i matte, men i motsetning er lærerene utrolig hjelpsomme. Mattelæreren min løyste eine oppgåva for meg på prøva, er no kjekt det!

Og dykkerlappen er i boks, intruktøren hadde litt problemer å tru det gjekk ann å dykke i Noreg uten å fryse. De meiner nemlig vi må bore hull i isen for å dykke, eg har det morsomt med å la de tru det.

Ein film dere må se om den kommer til fedrelandet Noreg: “The Boys are Back”

Hjelp! Vertsfamilien min har secret santa, og eg har fått bestemor til å kjøpe gave til. Gaveideer?

Her en dag snakket vi om Shrödingers katt på skolen, og jeg ble minnet på hvor mye jeg liker fysikk. Den filosofiske delen vel og merke, matten kan jeg klare meg fint uten. Ahh, filosofi. Det er så mye det. Så mye fint.

Kommentarfeltet på nrk.no krever at du skriver inn en CAPTCHA-kode, altså en tilfeldig kode som vises i form av et bilde, for å få poste. På nrk.no består denne koden av tre tilfeldige bokstaver, som f.eks. “tsp”, “pqm” eller “kke”.

Grunnen til at websider krever sånt er at de vil unngå automatiske spam-programmer som legger inn masse reklame i kommentarene og sånt. Spam-programmer er nemlig ikke så gode til å tyde bilder…

Nå drev jeg akkurat og skulle skrive en kommentar til denne artikkelen her. Den handler om at partikkel-akseleratoren LHC er reparert, og skal startes opp igjen:

Trykk her hvis du vil hoppe over beskrivelsen av selve nyhetssaken.

Big Bang-maskinen har startet igjen

Etter 14 måneders utsettelse har forskerne ved CERN satt i gang igjen maskinen som skal løse gåten om universets opprinnelse.

En eller annen journalist har forsøkt å skjønne hva det er snakk om. Morsomt nok har han skrevet at maskinen skal “gjenskape «The Big Bang»”, og litt lenger ned i artikkelen har han til og med skrevet at den skal gjenskape forholdene som var “like før” Big Bang ^_^.

Big Bang er, for de som ikke vet det, det fysikerne regner med at var slik hele universet – som vi kjenner det – oppsto. En slik eksplosjon ville krevd at hele universet (det er MYE mer enn jorda) var samlet i ett eneste punkt, resten av universet (all energi og materie) måtte med andre ord vært samlet sammen på forhånd og selve verdensrommet måtte blitt krympet. Om det i det hele tatt gir mening å snakke om tid før Big Bang er et åpent spørsmål, og fysikerne driver ihvertfall ikke og eksperimenterer med hva som fantes før universet ble skapt.

Journalisten har tydeligvis både snakket med Røed Ødegaard og funnet noen kilder om dette her da, så han har nok prøvd å skjønne hva det er snakk om.

Men kommentarfeltet er en historie for seg. Folk er redd for dommedag og sorte hull, enda det er ganske opplagt at ingen av dem skjønner essensen av hva fysikerne holder på med med denne maskinen.

Jeg vet at fysikerne faktisk har tatt disse bekymringene på alvor. De har laget detaljerte rapporter for folk, hvor de prøver å forklare temaet på en måte som folk kan forstå, og samtidig gjør grundige utregninger om hvor sannsynelig det er at hver foreslåtte katastrofe skal inntreffe.

Det er litt som å lage en bok om sannsyneligheten for at Obama blir drept av at du heller kaffe i kaffekoppen din.

Den samme vitenskapen som forteller forskerne at det skal skje noe spesielt hvis de bygger denne digre maskinen, forteller oss nemlig at en hel masse enda kraftigere elementærpartikkel-kollisjoner skjer helt tilfeldig i universet rundt oss hver dag, og til og med når elementærpartikler fra verdensrommet treffer atmosfæren vår. Det er bare at vi ikke har kontroll på det til vanlig, og ikke har montert digre apparater for å kikke akkurat der det tilfeldigvis skjer. Hvis dette var så farlig som noen tror, ville universet ha kollapset for lenge, lenge siden.

Men, det nytter såklart ikke å vise en flue veien ut med en pil. Muligens har noen lest disse dokumentene, men flertallet av de som er redd for katastrofe nå, er vel ikke helt “der”, på hverken den ene eller andre måten:
Partikkelfysikk er LANGT over hodene deres pr. idag, og de vet det. Pluss at de er opptatt med å stange hodet i vinduet, og antagelig er en del av dem for redde til å ta seg tid til å lære seg noe grundig nå uansett.

Så kommentarfeltet inneholdt masse dommedagsprofetier, og religion som tema ligger litt i bakgrunnen.

Noen skrev at vitenskapsmenn godt kunne være kristne, og at det ikke var noe irrasjonelt ved det. Og jeg tok litt arrogant til motmæle.

Da jeg hadde skrevet kommentaren min, og skulle skrive inn CAPTCHA-koden for å trykke “Send inn”, så jeg dette:

Trykk på bildet for å se hva det står

Et tegn fra Gud?

Det er 26 bokstaver i det engelske alfabetet (som CAPTCHA-kodene bruker her). Så antallet mulige kombinasjoner av 3 bokstaver i rekkefølge er:

26^3 = 26*26*26 = 17576

Sjansen for å få én bestemt av disse, f.eks. “gud”, er altså:

1/17576

Eller ca. 0,0057%, for de som liker å se sannsynelighet på den måten.

Og jeg kommer ikke på noen andre tre-bokstavers ord som kunne passa SÅ bra til denne saken her. Så dersom dette var den eneste artikkelen jeg hadde kommentert med CAPTCHA noe sted, ville dette vært et ganske utrolig sammentreff. Det er mye mer sannsynelig å få “gud” som CAPTCHA i den første saken man kommenterer på nrk.no, enn det er å vinne førstepremien i Lotto, men allikevel…

Nå er ikke dette den første kommentaren jeg skriver der da. Faktisk har jeg nok skrevet et sted mellom 500 og 1000 kommentarer der. I så fall var sjansen nå et sted mellom (17575/17576)^500 og (17575/17576)^1000 for at jeg skulle unngå ordet “gud” denne gangen også.
(Sannsyneligheten for å unngå “gud” var nemlig 17575 av 17576 mulige, hver gang).

Trykk her hvis du vil hoppe over selve utregningen, og se hva dette innebærer.

En 1000-potens er et jævlig stort tall å regne ut. Men jeg kan prøve meg på litt logaritme-mikkmakk:

(17575/17576)^1000
= e^( ln( (17575/17576 )^1000 ) )
= e^( 1000 * ln(17575/17576) )

Det siste igjen er lik e^( 1000 * ( ln(17575) - ln(17576) ), men på grunn av hvordan datamaskiner regner ut desimaltall, lønner deg seg neppe å gjøre det siste skrittet hvis jeg skal ha mest mulig presisjon. Så jeg plugger rett inn i en kalkulator og får:

e^(-0,056897385580482833516919698809538) = ...
Hvorfor i all verden har Windows XP sin kalkulator ln() men ikke e?

= 0.944691003312 , ifølge denne kalkulatoren.

Her er det avrunding inne i bildet, men det er altså ca. 94,47% sjanse for at jeg fortsatt ikke kom til å støte på “gud”, selv om dette var den tusende kommentaren min på nrk.no.

Det er altså fortsatt usannsynelig, men da er det tross alt ca. 5,53% sjanse for alt mulig annet. Altså for at jeg KOM til å få “gud” minst én gang, enten denne gangen eller en av de 999 tidligere gangene.

Dermed er det omtrendt like stor sjangs for at “gud” ville dukke opp i kommentarskrivinga mi, som det er for å bli valgt tilfeldig i en gruppe på 18 personer.

Det finnes nok flere personer som er i liknende situasjon som meg på nrk.no og andre steder, så at en av oss skal få “gud” er ikke så innmari overraskende. Flaks at det var meg bare .

Dette virket først som et soleklart “tegn fra gud”, men det er altså ikke så ekstraordinært rart som det kan virke som.

Noe som er litt snodig, er at jeg skulle få “gud” akkurat når jeg skrev en kommentar som forkastet kristendommen. For det er ikke så ofte jeg tar rollen som arrogant ateist på NRK.no.

Men på den annen side finnes det veldig mange ord og forkortelser på tre bokstaver, som kunne gitt meg “gud”-aktige opplevelser. Og sjansen for å støte på hver av dem er akkurat like høy som for å støte på “gud”. Istad fikk jeg f.eks. “usb”. Tenk om det hadde vært en data-artikkel jeg kommenterte da? Mange av de 17576 mulighetene er ordentlige ord, som kan gi merkelige sammentreff. Så det er mange muligheter for “fulltreff” her, og tilsammen blir det ganske sannsynelig at jeg får noen fulltreffere.

“Lus”, “kuk”, “fin”, “sur”, “gal”, “opp”, “ned”, “rar”, “lei”, “pul”, “rip”, “ion”, “rom”, “uro”, “vei”, “ull”, “mat”, “lys”, “hef”, “let”, “eva”, “xxx”, “god”, “tro” osv.. Du kan sikkert finne ti ord til selv, og mange fler enn det også, uten problemer.

Og hvert ordentlige ord kan også passe til flere ting. Selv om jeg ikke pleier å disse kristendommen så ofte, kunne jeg jo f.eks. skrevet en kommentar om konspirasjonsteorier, eller om alternativ-messen, eller om engleskolen til Märtha Luise, eller om religiøse fundamentalister i Israel, eller om nakenhet-er-synd -folka på Vestlandet… Om “gud” hadde dukket opp en gang som CAPTCHA når jeg skulle skrive en hvilken som helst av disse kommentarene, kunne det virket akkurat like treffende.

Så samme i hvilken av de 1000 artiklene jeg har skrevet, den 5.53% sannsyneligheten for å få “gud” slo til på, er det god sjangs for at det ville virket oppsiktsvekkende. Det hadde ikke trengt å skje i akkurat denne, selv om det passet bra her også. Og det finnes mange andre ord som også har “gud”-liknende potensiale til å gi meg «åpenbaringer», og tilsammen er sannsyneligheten ganske høy for at det dukker opp ett eller annet ord som gir meg bakoversveis, sammen med en kjempepassende artikkel, en eller annen gang. Det virker faktisk veldig sannsynelig. Selv om det usannsynelige kunne skjedd også selvfølgelig. Det går an å ha dritflaks .

Jeg tror forresten jeg fikk “fis” en gang jeg kritiserte en jeg mente var prippen .

Ja, også er det jo denne her da:

Dette var etter at Israel invaderte Libanon i år, og Israels invasjon er anledningen til at dette var en nyhetssak

Et lite addendum, kveld 21. november:

På byen idag tror jeg jeg gikk rett forbi han som drev den gamle taekwondoklubben min. Han løp forbi meg, på vei til t-banen. Fyren har bil, og pleier så vidt jeg vet ikke å ta t-banen. Og det er over 580 000 mennesker som bor i Oslo, som jeg _kunne_ støtt på. Hva er sjansen for et sånt sammentreff!

Vel, jeg har gått forbi mennesker i byen maaange ganger idag.

Det er mange folk jeg har et forhold til som jeg kunne støtt på der.

Og situasjonen kunne vært vel så rar om jeg så ham på universitetet, i en uventet butikk, eller et av mange andre rare steder.

Det blir litt samme greia .

Det visste du ikke!

Lørdag= leksedag i dag. Og leksedag= sitte-foran-pcen-hele(i hvert fall nesten hele)-dagen. Og som sikkert mange fler enn meg er klar over, er det lett å bli ufokusert når man er i kontakt med en datamaskin, som inneholder så mye mer enn et vanlig hvitt worddokument som det skulle vært skrevet notater fra buddhismen på. Det var en lang og litt rar setning… Poenget mitt er at det er veldig lett å falle for fristelsen til å gjøre andre ting enn skolearbeid, da man først har kommet i kontakt med en datamaskin. MEN i dag har jeg gjort litt nytte for meg, samtidig som jeg har tullet bort tiden! For jeg har nemlig ryddet opp i mappene mine! Og der fant jeg mye rart… Alt fra ting som dette:

(Som er et bilde av en simulering av monohybrid krysning mellom to individer av samme art. Bare sånn hvis du ikke skjønte det med det samme!)

Til (til de grader) kornete bilder fra skolekorkonserter: (dette fra Røde Mølle i Fredrikstad, hvor jeg akkopagnerte(?) en flink fyr som sang, ved navn Egil Ravndal)

Jepp, jeg er den lysende flekken i venstre del av bildet!

Fant andre ting også, som oversikter over forskjeller mellom feks. kristendom, jødedom og islam, og lange utgreininger over hvordan blant annet istiden, andre verdenskrig og ”big bang” gikk for seg. Det var litt artig å kikke gjennom sånne ting, for overraskende mye av disse tinga fra videregående satt (faktisk) igjen i hodet mitt! Og akkurat det gjorde meg litt oppstemt og ga meg motivasjon til å fortsette med notatskrivinga. For er det noe jeg tydeligvis lærer av er det å skrive notater!

Slenger ved en liten potpourri (?)(fremmedord er tydeligvis ikke min greie i dag…) av gamle bilder jeg synes var litt koselige! Hihi

Endelig. 2.45 i dag leverte eg inn fysikk innleveringa mi på 10 sider! Har aldri jobba så mye på en innlevering før, no er det to veker med ferie! Reiser til Cairns på søndag, skal være vekke til fredag. Kommer ikkje til å kjede meg!

Nå som eg har fullført en term på skolen, tiden her går så utrolig fort. Neste veke har eg vert her i 3 måneder. Innleveringene her er vanskligere her, men vi har nesten ikkje lekser. Er utrolig fornøyd siden eg fikk A i engelsk, muntlig framføring!

Såg min første slange i går, de er ganske vanlige å ha rundt på skoleområdet!

De som går i mitt trinn er seniors neste år, og derfår skal de velge skolekapteiner og slikt. Gjett ken som sto på lista!

Den siste veka før ferien er ikkje mangen som går på skolen. Er de ferdig med innleveringer og prøver skulker de gjerne de to siste dagene.

Dette var det vi gjorde i matte timen i går. Produktivt? Ja

I dag var det 80 elever som møtte opp til første time av heile skolen (er ca. 7-800 på skolen). Eg møtte opp for å fullføre fysikk-innleveringa og tilbrakte dagen på bibloteket. Gjekk ikkje i timane for det var bare 4-5 stk i kver time uannsett.

Dagens lunch gjekk vi sammen å bestilte pizza levert til skolen.

Fikk og en pakke heimenfra, no skal det bli risengryn på familien! De synest det er merkelig eg skal lage grøt av ris, blir no spennande å se om eg klarer å lage det uten klumper!

Etter fleirfoldige timer arbeid, er trebucheen ferdig. Vi har sikkert brukt lengst tid, og har bygd den minste. Foreløpig resultat er 3 meter, men vi skal få det opp til minst 5!

Fra og med denne uken er boken «Hva er KLIMA» tilgjengelig. Jeg har skrevet den sammen med Øyvind Paasche, en god kollega og (fremdeles) venn på Bjerknessenteret.

Kort og godt handler boken om hvordan klimasystemet funker. Hvorfor har det kommet istider med 100 000 års mellomrom, og hvorfor begynte dette for noen få millioner år siden. Og hvorfor blir ikke hvert år varmere enn det forrige når CO2-innholdet i atmosfæren øker for hvert år? Håpet vårt er at boken skal lære folk hvilke drivkrefter som ligger bak vær og klima, så kanskje vi slipper noen av de håpløse utspillene i media (fra journalister, politikere og selvlærte eksperter).

Boken er tilgjengelig for salg hos bokhandlerne, samt på nett:

• Universitetsforlaget
• Norli
• Bokkilden
• Bokklubben
• Tanum
• Ark
• Haugen Bok

Og så var det slutt på min kjennskap til bokhandlere på nett… Boken koster 159 kr og er på litt under 150 sider. Fin liten pocket!

Eg smelter snart. I dag har det nådd 32 grader (en mild sommerdag midt på vinteren), og det er ingenting verre å være innestengt i ett klasserom. Tenk kor herlig det var å komme heim å løpe til nermeste svømmebasseng å hoppe uti?

I helga begynte vi å bygge på fysikkprosjektet våres. Det går framover heldigvis, men dette er resultat etter 3 timers jobb. Og det er bare grunnlaget! 

Seinere på Lørdag dro vi til Gympie der vi tilbringte natta. Vi dro på ein grillfest lørdagskveld, med venner av familien. Her nede er himmelen klar, og du kan se heile stjernehimmelen, og med bål så blei det ganske så koselig! Vi spilte og badminiton, og seint på kvelden ente eg opp med å spille mot to tennisspillere. Er ikkje til å anbefale å spille med sandaler og kjole, men man lærer av sine feil! Og da eg vakna søndag hadde eg fleire myggstikk, de er større her. Men ho eg bor sammen med har ett myggstikk på størrelse med en tennisball! (i omkrins)

Og distre meg klarte selvfølgelig å miste mobilen. Da vi kom tilbake til der vi skulle sove (10 min fra grillfesten) finner eg ikkje mobilen. Vi ringer etter den å hører den ikkje. Vi ringer til de som hadde festen og de såg den ikkje, men vi kjørte tilbake for å leite. Ingen resultat drar eg fortvilt tilbake, for å gå ut av bilen å finne den utenfor bilen på bakken.

Søndagen bar det opp på ett fjell eg ikkje huska navnet på. Og det var bratt. Og det var varmt. Men verdt det! Er litt annerleder å gå på fjelltur her enn i Norge, er nemlig 1 meter brei sti og ganske godt tilrettelagt.

Noe som heller ikkje er i Norge er comboy og indianer tema på butikker. Ikkje spør meg korfår, men eg fikk tre fine striper i ansiktet og poserte med høvdingen. (det er faktisk de norske fargene – rødt, kvitt og blått). Han hadde sikkert en god dag på jobb!

Dagens Australske: Ett typisk australsk uttrykk er “It’s not your cup of tea”. Det blir sagt når du ikkje er så god til noe, eller “Are you having a cup of tea?” når du er lat og har en pause.

I sommer har det vært uvanlig mange drukningsulykker i elver og stryk.

Den siste jeg husker var en 12-åring som mistet livet i en kulp i Lysakerelva på Røa i sommer.

Hvorfor er skummende vann farlig? Jo, fordi Archimedes lov også gjelder der: Når det er mye luft (= skum) i vannet blir selvsagt egenvekten av vannet mindre, siden en volumenehet vann også inneholder luft, ikke bare vann. Luft er lettere enn vann, dermed blir det skummende vannet også lettere enn vanlig vann, og gir lite eller ingen oppdrift. I hvert fall mye mindre enn det man er vant med. (Oppdriften er lik vekten av det væskevolumet som det neddykkede legemet fortrenger).

Det blir umulig å flyte og umulig å svømme i slikt vann, og man synker til bunns. Hadde letemannskapene i ovennevnte ulykke vært klar over dette hadde de kanskje begynt å lete i selve kulpen med en gang – hvor de etter lenger tid enn nødvendig fant 12-åringen.

Dette er også det som kan skje – og har skjedd – med flytende plattformer som står over sjøbunn som kan inneholde såkalt Grunn Gass, et fenomen som forekommer i noen grad utenfor norskekysten, men også andre steder i verden. West Vanguard-plattformen var utsatt for dette, og de som husker bildene fra den huskerat den fløt skjevt mens gassen strømmet opp.

West Vanguard-plattfromen skjevt i sjøen pga gass

Det beryktede Bermudatriangelet er kjent for at båter har forsvunnet uten forvarsel der, og det har vært spekulert i at slike store lommer av gass plutselig kan bryte løs fra mudderet på sjøbunnen og sluke et skip. (For eksempel ved et lite jordskjelv). Det sier seg selv at da vil dette skipet synke rett til bunns. Men dette er altså kun spekulasjoner.

Uansett: Ikke svøm i vann som kan få innslag av skummende vann fra stri elvestrøm – da er du i stor fare for å drukne.

Jess! Da er det 20. August! Hvis dere ikke har fulgt med, så markerer denne dagen starten på mage-trenings veddemålet mellom meg, Odd Bjarne og Jørgen G. Fra idag og frem til 1. desember så ligger det penger og prestisje i å få den beste / lekreste six-packen. Det er mange som har sagt at det er et håpløst prosjekt for min del, men jeg vil ikke si meg enig, eller rettelse, jeg nekter å innse at jeg har tapt før 1. des.

Siden vi offesielt er igang, så kan jeg avsløre at jeg har meldt meg inn i SiS Sportssenter, hvor jeg betaler glade 159,- i mnd istedet for 499 på Elixia. Det er buldrevegg (!), klatrevegg, maskiner, frivekter, håndball-, basket- og volleyballbane. Idag startet jeg med å løpe litt, så litt apparater, intervalltrening på håndballbanen (jeg har nesten savnet det gitt) og en del buldring. Noe som er helt KONGE! Jeg har også meldt meg opp til Brattkortkurs, som vil si at jeg får lov til å sikre og klatre uten instruktør i veggen. Kurset er 5-6 september, og jeg gleder meg stort.

Ikveld er det Big Bang konsert på Folken i Stavanger og jeg har planer om å dra dit, så lenge været blir bedre. neee, jeg skal på konsert uansett tenker jeg.

Sånn ellers så jobber vi med matte og fysikk, og det er ganske alright faktisk. Ligger godt an foreløpig, tross at jeg har gått glipp av 1 1/2 forelesning i fysikk. Men da jeg så over notatene proffen hadde lagt ut, så var det vel egentlig ikke verre enn starten av 2FY på VGS. Oppgavene gikk greit etterpå så jeg antar at jeg ikke har glemt så mye som jeg først trodde.

Nå skal jeg spise litt, så jeg skriver litt senere.

Ja, det er mitt nye navn. I følge pizzastedet heiter eg Agnus, i følge lærere er det Angus (det er faktisk ett navn her!) eller angunus. Ikkje spør meg kor de får det fra, men eg er utrolig glad de ikkje prøver seg på andre navnet mitt.
Hadde og mitt første møte med australsk dyreliv utenfor huset vårt. Eg møtte ein “blue tounge”, er ikkje farlig men eg trodde det var ein slage så eg skreik nok til den løpte av gårde.

Fikk også ein pakke heimfra fra Christine! Ein lenge etterlengta kjole + noen overaskelser. Vertsfaren min lo godt da eg forklarte han poenget bak den tomme melkekartongen med lappen: “mmm… Denne var god”. (For dere som ikkje veit, elsker eg skummet melk noe som ikkje finnest her)

Fysikk-klassen min er den rareste klassen man kan tenke seg. I går satt eg å jobbet med ein oppgåve da eg hører fra raden bak meg: “Norway Norway I don’t like ur girlfriend” (de har fått med seg eg er fra Norge. Eg er visst tysk for de fleste andre!). Da eg snur meg, spør de om eg gjenkjente sangen eller om de skulle synge den på norsk? Det var ett mislykka forsøk, og eg fikk meg ein latter!
Og katapulten eg skal bygge er ikkje bare ein katapult, i stedet for ein skeilignande greie på enden, er det ein slynge. Gleder meg til å skrive ein dagbok på 10 000 ord om dette med ein påfølgene raport på 1500! Og ikkje minst å bygge saken, der guttene har planer om å bygge den størst mulig går vi jenter i andre retning og sier “less is more”.

Her er dagens leksjon i Australsk mat. Forrige gang var det vegemite, nå er det “Deepfried Marsbar”. Dette er rett og slett ein fritert marsbar som gir deg sukkersjokk til de grader (Australia er på andre plass på det feitaste landet i verden, men det vises ikkje på kysten). Orker ikkje å spise en heil sjølv, så det blir sånn eg smaker av de andre. Og til slutt må eg si eg føler meg som ein liten student. Vasker klær heilt sjølv, og har ikkje mista ein einaste sokk! (det er faktisk ganske vanskelig når du og den du vasker med bare har kvite sokker…) Men har fått ein flekk eg ikkje får vekk, tips?

Her er en oversettelse av sammendraget til en artikkel jeg nettopp har sendt avgårde til Quarterly Journal of the Royal Meteorological Society:

Tidligere studier har påvist en sammenheng mellom unormalt kalde forhold ved bakken og unormalt svake vestavinder i stratosfæren. Store deler av det nordlige Asia, Europa og Nord-Amerika har vist seg å kjøles ned i den modne og sene fasen av hendelser med svake virvler i stratosfæren. En stor del av disse temperaturendringene er knyttet til endringer i de troposfæriske trykkmønstrene Northern Annular Mode og North Atlantic Oscillation (NAO – Den nordatlantiske oscillasjonen). Den tilstynelatende koblingen mellom stratosfæren og troposfæren kan ha relevans for værvarsling, men bare dersom koblingens tidmessige og romlige natur er kjent. Her viser vi, ved hjelp av 51 år med reanalyse-data, at den troposfæriske temperaturutviklingen relativt til svake virvler i stratosfæren går gjennom en rekke veldefinerte stadier, inkludert geografisk distinkte kaldluftsutbrudd. Helt i starten av svake virvelhendelser finnes det et forløpersignal i form av en sterk høytrykksanomali over Nordvest-Europa. Samtidig opptrer langlivete og robuste kaldanomalier over Asia og Vest-Europa. Noen uker senere, i den modne fasen av svake virvelhendelser, oppstår en mer kortlivet kaldanomali utenfor kysten av Nord-Amerika. Sannsynligheten for kaldluftsutbrudd i de forskjellige fasene og de svake virvlenes livssyklus øker med 50–80 % i fire nøkkelregioner. Dette viser at den stratosfæriske polarvirvelen inneholder informasjon som kan brukes til å forbedre varslingen av kaldluftsutbrudd. 300-årlige preindustrielle kontrollkjøringer av 11 klimamodeller stemmer overens med resultatene våre.

Artikkelen kan lastes ned her.

Det er lyn og torden ute (ja, faktisk!), og i Norge hadde vi stengt oss inne med pledd og kakao. I dag åpna de alle dørene og vi satt å spilte hjerter (kortspillet) mens vi hørte på regnet.

Dere burde være stolt over meg, eg har vert her i seks veker og har mista mobilen bare en gang(heldigvis kom nike-fyren løpende etter meg), og lommeboka en gang. Distre? aldri. Bussen har eg derimot mista fleire ganger, men det er ikkje noe nytt!

Katapulten vi skal bygge ser faktisk litt bedre ut etter litt fysikktimer fra storesøster. Alt vi kan bruke photoshop til! Sjokolade til den som forstår.

Det er selvfølgelig enkelt hvis man kan ta med oksygenet fra jorda. Problemet er at dette er svært dyrt. Å frakte oksygen til månen kan koste så mye som 100 millioner dollar per tonn. Skal man etablere bosetting i et omfang som er nødvendig for å bruke månen som startpunkt for reiser videre i rommet, eller utnytte noen av ressursene der, må oksygenet produseres lokalt.

Oksygen finnes i rikelige mengder på månen, men selvfølgelig bundet i berggrunnen. Problemet har vært å finne en god metode for å frigjøre dette. Til tross for løfter om store belønninger og mange forskergrupper i sving i årevis, har det ikke kommet noen løsninger. Før nå. Den nye metoden, som en britisk forskeguppe står bak, er basert på en avansert form for elektrolyse. Det hele skal kunne konstrueres relativt enkelt. For å produsere et tonn oksygen i året kreves noen tonn månestein og ikke mer energi enn 4.5 kilowatt i timen, omtrent det samme som en gjennomsnitts varmtvannsbereder.

Lykkes dette er vi et skritt nærmere reiser inn i “deep space”. Og så kan du, på skitur en gnistrende vinternatt, kikke opp på fullmånen og tenke, “der oppe står det jammen en liten oksygenfabrikk og putrer”.

Vi har tidligere skrevet om verdens største atomknuser her på Dyadebloggen – og problemene den møtte etter at den startet opp 10 september 2008.
“Large Hadron Collider” (LHC) er en 27 km lang ring i en tunnel på grensen mellom Sveits og Frankrike og er bygd av det europeiske partikkelfysikklaboratoriet (CERN). Den skal sende to stråler av protoner (hydrogenkjerner) mot hverandre på kollisjonskurs med syv ganger så høy energi som noe tidligere instrument er i stand til. Ved disse kollisjonene håper man å lære mer om materiens mest grunnleggende egenskaper, og kanskje lære mer om forholdene ved universitets skapelse.

For å holde partiklene på plass i det lange røret brukes mer enn 1700 superledende magneter, som hver er 15 meter lang og veier 35 tonn, altså litt større enn den jeg som den første her i landet brukte i forbindelse med min hovedfagsoppgave. Kanskje ikke overraskende at hele anlegget koster 5,5 milliarder dollar.

Rett etter oppstarten i fjor oppsto imidlertid problemer med flere av magnetene og koblingene mellom dem, og det oppsto store skader da den betydelige energien som fantes i de høye magnetfeltene gikk over til varme i magnetene og ledningene mellom dem. Siden da har LHC vært ute av drift for reparasjon.

Nå melder CERN at den vil starte opp igjen i midten av november, men bare med halv styrke for å ha en sikkerhetsmargin. Likevel vil energien være tre og en halv gang så høy som ved noe tidligere forsøk, så det er godt mulig at man vil kunne gjøre store oppdagelser. Etter hvert som man får mer erfaring vil man så øke energien.

Da var vi i gang, jeg tenkte å kaste meg på denne bloggbølgen å se hvor den driver meg… Fysikkeksamen nærmer seg med stormskritt og nervene bygger seg opp, klarer man nok en gang å stå den av?

Fysikk er jo forsåvidt et intressant tema, lys, fart, stjerner og sånn. Kunne dog klart meg uten noen av temaene, mange av tingene blir forsket på den dag idag og blir byttet ut i hytt og pine i pensum. Synes synd på gutta som satt å mente at det fantes 12 dimensjoner, men så kom det en kar å “beviste” at det bare var 11. WTF tenker du kansje, vel, det samme tenker jeg. Vi får lese så mye jeg klarer for så å be til 2-3 guder å håpe de gir meg en hjelpende hånd, større mirakler har skjedd.

Det som bekymrer meg mest om dagen er bosituasjonen min til høsten, i tillegg til om jeg i det hele tatt kommer meg inn på skole. Jeg er ufattelig bitter på at jeg må forlate vårt lille rede i Hammergata, jeg tviler sterk på at jeg blir å finne en like fin leilighet når jeg ska leve på studentpenger fremover. Da har jeg 2 alternativ, finne en billig hybel med plass til min tv og et par sko. Eller finne en oppegående gutt/jente som er villig til å se på Liverpool kamp hver helg og en midtukekamp nå og da, og spleise på en 3-roms leilighet. Jeg ser helst at jeg finner en hybel som jeg er fornøyd med, men er åpen for andre alternativ. Hvor mye man får for 4000-6000 kroner varierer her i oslo og om jeg skal bo bra så må jeg nok ha relativt mye flaks for å finne noe som jeg er fornøyd med. Jeg kan kansje ikke være særlig kresen i mitt valg om jeg skal finne noe i det hele tatt, men det får tida vise. Så om du trenger (eller vet om noen som trenger) noen å dele leilighet med, så er jeg en smørblid, pottetrent og relativt renslig ung mann. Jeg røyker eller drikker aldri, utenom om på fredager eller/og lørdager. Om den potensielle leiliheta har lite møbler så har jeg alt for mange.  Nå utvikler dette seg litt til en kontaktannonse så derfor stopper jeg der, men si ifra om du er intressert.

Når det gjelder skole så har jeg søkt hele 10 skoler, 9 av dem i oslo, oddsen sier vel at jeg skal komme inn på en av dem ettersom alle er åpent studie. Jeg er livredd for at jeg ikke skal komme inn på noen skole, men om jeg skulle gjøre det så var det mange linjer som hørtes meget fine ut. Den jeg håper mest på er Materialer, Energi og Nanoteknologi, aner ikke hva det innebærer men om det er på Universitetet så må det jo være godt for noe.

Sommertid = Jobbetid, jeg skal jobbe på min gamle jobb på lageret på Tromsø Skipsverft. Det er en ganske koselig jobb, der sitter jeg på lageret å bestiller ting som trengs til arbeiderene som er der. Det er ikke verdens mest givende jobb, men det er mange koselige folk som jobber der i tillegg til at jeg får ofte sjekke om det skjer noe nytt på mitt kjære www.liverpool.no. Gode penger er det og, noe jeg trenger mye av etter som jeg skal være seriøs student en god stund fremover. Om du har tid må du gjerne komme innom lageret på besøk på en kopp kaffe eller om du trenger skruer store som armen til en 12 åring. Jeg har også skipsmaling om du trenger PERMANENT neglelakk…

Nå er det blitt sent og jeg nærmer meg siste episode av “Two and a Half Men”, jeg har også begynt å gå tom for ting å skrive så nå blir det mest fjas. Jeg skal oppdatere det så ofte jeg kan med ting fra mitt fascinerende liv og urbane livsstil, du må gjerne legge igjen en kommentar om du vil, eller la være. Jeg blir etterhvert å lage anmeldelser på ps3-spill, filmer, tv-serier og middager. Kansje jeg blir å lage et par videoer også, det må nok litt arbeid til for å nå mitt mål som norges mest populære blogger.

In case i dont see you, good morning, good evening and good night… (Om du finner ut hvor jeg har hentet denne frasen fra legger du igjen din email, så skal jeg sende deg en liten godbit )

Magical creature…

Innenfor fysikken finnes det dem som forsker på hvorvidt og eventuelt i hvilken grad framtiden kan påvirke nåtiden.

En kveld i november satt jeg i en dyp lenestol foran et sprakende peisbål. Jeg stirret meditativt inn i flammene da jeg fikk en nærmest fysisk fornemmelse av at Sjelefrenden satt i lenestolen ved siden av meg. Hun gjorde ikke det. Hun var hundrevis av kilometer unna. Stolen var tom. Men fornemmelsen varte ved og ble sterkere heller enn svakere. Opplevelsen av at hun var til stede uten å være det, fylte meg med ærefrykt.

Etter denne opplevelsen bærer jeg på en irrasjonell overbevisning om at én eller annen gang før jeg dør, skal jeg sitte foran et sprakende peisbål sammen med Sjelefrenden. Da skal sjelene våre danse gjennom natten!

Vel overstått påske.

Siden sist har det skjedd noe forholdsvis oppsiktsvekkende på 911-fronten. En dansk kjemiker, ansatt som lektor ved Københavns Universitet, har funnet et high-tech nanosprengstoff i fire prøver av støvet fra WTC. Resultatene har blitt publisert i et vitenskapelig tidsskrift, The Open Chemical Physics Journal, noe som betyr at det ikke kan være noen overfladiske svakheter med dansken og medforfatternes arbeid, da vitenskapelige artikler går gjennom en omfattende kvalitetssikring fra tidsskriftets side. Her er dekningen til den danske kanalen TV 2 News:

Her er sammendraget, introduksjonen og konklusjonene til artikkelen. Tusen takk til signaturen Carl Showalter som gjorde meg oppmerksom på linkene.

Som vi kanskje husker, har den offisielle forklaringen bak de tre sammenraste bygningene rettferdiggjort å fjerne en lang rekke demokratiske rettigheter i hele Vesten, og å starte flere kriger. I tillegg har tilliten og kommunikasjonen mellom skandinaver og muslimske innvandrere blitt skadelidende, noe som er kjipt.

Dersom det viser seg at en eller flere av bygningene ble sprengt, kan det selvfølgelig bety en lang rekke ting, men jeg kan ikke forstå annet enn at det innbefatter at jeg og alle andre på et eller annet nivå har blitt lurt. Med artikkelen over har fysikk- og kjemi-nerdene på universiteter over hele verden blitt blandet inn i debatten, og de gutta der har aldri en omtrentlig omgang med virkeligheten. Det kan godt være at fagmiljøet finner feil i påstandene til den nevnte rapporten, det ville ikke akkurat vært første gang at noe slikt skjer. Jeg vet ikke hvor kompleks og entydig identifikasjonen av sprengstoffet er, og – merk – normalt må man vente til et forsøk er etterprøvd av andre forskere, med samme konklusjoner, før noe er “bevist”.

I tillegg kan det stilles spørsmål ved prøvetakningen, men det blir jo strengt tatt flisespikkeri. At amerikanerne faktisk ikke hadde en skikkelig politietterforskning av 911, sikkert delvis fordi de hadde en militær agenda som de ønsket å følge, kan bli et mareritt for de ansvarlige hvis hele landet plutselig begynner å stille viktige spørsmål som det ikke finnes gode svar på. Men dersom nerdene beviser noe, kan det selvfølgelig ta lang tid før media, politikere og folk flest aksepterer dette, noe man har sett i tilfellet klimaforskning.

Videoen er i nærheten av å være “viral”, da den har blitt sett av 85.000 på fem dager. Jeg tar ikke stilling til spekulasjonene han kommer med – hovedpoenget er at det er påvist sprengstoff, og at man nå kan vente tålmodig på at andre kilder bekrefter eller avkrefter dette. Samtidig håper jeg temaet kan diskuteres litt mer blant vanlige folk – det er ikke bra hvis det er kun de mest aggressive eller folkesky elementene som våger å fremme en debatt som mange tross alt interesserer seg for. For å sitere Time Magazine (igjen sitert av Wikipedia):

The population of world No. 2 [the 9/11 Truth Movement] is larger than you might think. A Scripps-Howard poll of 1,010 adults last month found that 36% of Americans consider it “very likely” or “somewhat likely” that government officials either allowed the attacks to be carried out or carried out the attacks themselves. Thirty-six percent adds up to a lot of people. This is not a fringe phenomenon. It is a mainstream political reality.

36% av amerikanerne vil si omtrent 100 millioner mennesker.

Her er kanskje videoen som fikk dansken interessert i problemstillingen:

Hvordan en naturvitenskapelig teori kunne bli forvrengt og tolket som new age-religion, noen anekdoter, en kontrovers og en poplåt.

(Redigert versjon tidligere publisert i Argument (nr. 3/2007).)

The end of science

Forrige århundres første decennier var en gullalder for atomfysikken, og markerte samtidig et brudd med et deterministisk verdensbilde hvor “fremtidige sannheter vil finnes i sjette desimal”, som fysikeren Albert A. Michelson utbasunerte i 1894. På dette tidspunktet trodde man Newtons mekanikk og Maxwells elektromagnetisme ville gi svaret på de fleste fysiske fenomener. Fysikerne snakket om the end of science, og mente de etablerte teoriene var spikret en gang for alle.

Albert A. Michelson

Kvantemekanikkens århundre

Men så dukket Max Planck og Albert Einstein opp rundt århundreskiftet (nærmere bestemt 1900 og 1905) og innførte kvantebegrepet – og siden den gang har ikke fysikken vært den samme. Planck og Einsteins arbeider markerte starten på et paradigmeskifte innen fysikken, og den selvsikre tonen fra slutten av 1800-tallet ble erstattet med allmenn forundring og vantro, men også med entusiasme og nysgjerrighet etter hvert som det ene bruddet med klassisk teori fulgte det andre: Elektroner oppførte seg som bølger, lys som partikler (og omvendt), naturen måtte beskrives statistisk, den var uskarp og partikler kunne tilsynelatende befinne seg i ulike tilstander samtidig. Det hele var svært forvirrende.

Da disse observasjonene skulle fortolkes, var det en ny generasjon fysikere, med danske Niels Bohr i spissen, som utgjorde den vitenskapelige avantgarden som skulle snu vår oppfatning av verden på hodet; det er nettopp Bohr og Werner Heisenbergs fortolkning som har blitt stående siden som den nærmest offisielle versjonen av kvantemekanikken. Denne fortolkningen omtales i fysikken som København-fortolkningen (1927), og har siden fungert som et usedvanlig kraftig verktøy i forrige århundres utvikling av såvel eksperimentell og teoretisk fysikk som utviklingen av ny teknologi. Forutsigelsen av antimaterie, forståelsen av radioaktivitet (som førte til utnyttelse av kjernekraft), halvleder- og superlederteknologi, interaksjonen mellom lys og materie (som ledet til oppfinnelsen av laseren) og kvantefeltteorien som anvendes i elementærpartikkelfysikken er noen av milepælene. Estimater anslår at 30% av USAs BNP i dag består av produkter som anvender kvantemekaniske prinsipper.

Werner Heisenberg (t.v.) og Niels Bohr nyter en dansk frokost.

Kvantemystikken

Det er med andre ord en teori som funker som bare det. Likevel er kvantemekanikken den grenen innen fysikken som etter all sannsynlighet har blitt mest misbrukt av kvakksalvere og sjarlataner, new age-mystikere og parapsykologer.

Dette paradokale fenomenet – at en naturvitenskapelig teori som har et industrielt potensiale, blir omfavnet og dyrket innenfor alternative miljøer – fortjener å bli behandlet seriøst, av ulike grunner. Rent umiddelbart er en fysiker opptatt av fagets omdømme, som forkludres hver gang media forveksler en kvakksalver med en kvantefysiker, hver gang Amazon selger en useriøs bok om emnet (det flommer over dersom noen er interessert), eller hver gang det dukker opp pseudodokumentarer som f.eks. What the bleep do we know? Også med hensyn til de menneskene som utnyttes av ulike vrangfortolkninger, er det på sin plass å se nærmere på kvantemystikkens historiske opphav. En helt vesentlig innflytelse på den aura av mystikk som fortsatt omgir kvantemekanikken kan tilskrives enkeltpersoner som har hatt sin helt personlige og forvridde tolkning av fysikken. Men også noen av de mest seriøse fysikerne som ellers har holdt sin faglige sti ren, kan ha bidratt til denne mystikken med mer generelle, filosofiske betraktninger rundt teorien.

Et eksempel på misbruk av moderne fysikk.

Pauli og Jung – atomer og arketyper

Wolfgang Pauli tilhørte miljøet rundt Niels Bohr og var en av de aller mest sentrale aktørene i utformingen av den nye fysikken på 20- og 30-tallet. Pauli var beryktet innen fysikkmiljøet som en nådeløs kritiker av ufullstendige resonnementer, med en nærmest giftig, sarkastisk humor. Anekdotene om Pauli er utallige, og det var nok ikke tilfeldig at han ble tildelt rollen som Mefistofeles ved en intern oppsetning av Faust under en kjernefysisk konferanse i København i 1932. Pauli var hele sitt liv å regne som en konvensjonell vitenskapsmann, men rystelser på den hjemlige arena skulle vise seg å slynge ham ut i mystiske og metafysiske spekulasjoner, som han etter hvert dyrket parallelt med sin fysikerkarriere. Etter å ha opplevd sin mors selvmord, et mislykket ekteskap og påfølgende alkoholproblemer i løpet av kort tid, kom han i kontakt med psykoanalytikeren Carl Gustav Jung, og sammen innledet de et tverrfaglig samarbeid som tyve år senere kuliminerte med artiklene Arketypiske forestillinger som impuls til Keplers naturvitenskapelige teorier av Pauli og Synkronisitet som akausalt sammenfattende prinsipp av Jung. Med Paulis hjelp falt brikkene på plass for Jungs teori om arketyper; han så en kontinuitet fra Platons idéverden via Keplers fascinasjon for geometriske harmonier til Paulis forsøk på å vise hvordan den fysiske verden og arketypiske symboler representerte komplementære sider av en større helhet. I og for seg var dette spekulasjoner som lå langt bortenfor den gjeldende fysikkdiskursen og også i de ytterste randsonene av Jungs etter hvert svært innflytelsesrike teori om det kollektivt ubevisste. Da tidsånden senere endret seg, og ulike former for nyreligiøsitet blomstret opp, skulle det imidlertid vise seg at Pauli og Jung hadde skapt et fundament for langt luftigere tolkninger av kvantefysikken.

Carl Gustav Jung (t.v.) og Wolfgang Pauli

Kritikk av København-fortolkningen

I hvilken grad Pauli delte sine spekulasjoner med kollegaer, er vanskelig å si. Selv om samtidens oppdagelser fordret et vidsyn og en åpenhet for radikale ideer, og alle de store kanonene – Einstein, Bohr, Heisenberg og Schrödinger – diskuterte fysikkens filosofiske konsekvenser uten blygsel, er det også et adelsmerke blant mange fysikere å utvise en pragmatisk eller instrumentalistisk holdning til faget sitt. “Shut up and calculate!” er et sitat som både tilskrives Richard Feynman og Paul Dirac. I en uformell meningsmåling ved en kvanteinformasjonskonferanse i 1999, hvor deltakerne ble spurt om hvilken fortolkning av kvantemekanikken de stolte mest på, valgte 50 av de 90 spurte å ikke ta stilling til dette. Selv om det bemerkelsesverdig høye tallet kan skyldes misforståelser av språklig art, sier det også noe om en motvilje og en skepsis til høyttravende filosofiske fortolkninger blant fysikere. Det mest oppsiktsvekkende ved denne uhøytidlige undersøkelsen var likevel ikke at fysikere er skeptisk anlagt, men at København-fortolkningen kun fikk støtte av åtte deltagere. Den mest populære fortolkningen (30 stemmer) var en hypotese som ble lagt fram av en amerikansk doktorgradsstudent på 50-tallet. Det er en hypotese som fortsatt kan sette sinnene i kok hos sindige fysikere, men som har blitt godtatt av enkelte innflytelsesrike teoretikere.

For nesten nøyaktig 50 år siden, den 1. mars 1957, leverte Princeton-studenten Hugh Everett inn en 36 siders flis av en doktorgradsavhandling, “On the Foundations of Quantum Mechanics”, en avhandling så kontroversiell at den ble dysset ned og forble tabu blant fysikere de neste femten årene. Everetts veileder, den nå 95 år gamle John A. Wheeler, som hadde jobbet sammen med Bohr i København på 30-tallet (han var også Richard Feynmans doktorgradsveileder) forsto både hvor kontroversiell, men også hvor original, Everetts avhandling var. Wheeler var spesielt opptatt av å oppnå Bohrs anerkjennelse, og sammen med Everett brukte han lang tid på å omskrive og reformulere hypotesen, slik at den skulle bli spiselig for det etablerte miljøet. Likevel møtte de liten forståelse når publikasjonen var ute; den ble blant enkelte kun referert til som “that insane paper”, så den foreløpige enden på visa ble at Everett valgte å forlate fysikken; han begynte å jobbe i Pentagon istedenfor, hvor han visstnok brukte tiden på å reprogrammere og effektivisere alt datautstyret.

Hugh Everett

Kontroversen

Men hva var det egentlig som var så opprørende ved denne avhandlingen? Kort fortalt kritiserte Everett København-fortolkningen for ikke å gå grundig nok til verks i forklaringen av observerte data. Tankeeksperimentet Schrödingers katt, som ifølge København-fortolkningen sier at et kvantemekanisk system kan være i en superposisjon så lenge det ikke blir observert (katten kan være død og levende samtidig), men kun en tilstand vil kunne observeres (vi åpner boksen og katten er enten død eller levende), blir av Everett tolket dithen at observatørens sinn splittes idet vi åpner boksen, og en del ser en levende katt og en annen del ser en død katt. Formulert på en annen måte sier denne hypotesen at universet forgrener seg og en uendelig rekke hendelser med ulike utfall vil føre til et uendelig antall parallelle universer.

Selv om Everetts avhandling ikke ble tatt på alvor da den ble publisert første gang, og den siden har blitt beskyldt for å være ufalsifiserbar og dermed uvitenskapelig, skulle den få sin renessanse på begynnelsen av 70-tallet blant enkelte radikale fysikere, selv om kontroversen fortsatt besto.

Som en digresjon kan det nevnes at da Everett ble gjenoppdaget og avhandlingen hans republisert i 1972, ble den introdusert med et sitat fra forfatteren Jorge Luis Borges’ novelle Haven med stier som forgrener seg, som i ettertid framstår som en underlig allegorisk profeti for det som skulle komme:

“I motsetning til Newton og Schopenhauer trodde [han] ikke på en homogen og absolutt tid. Han trodde på en uendelig serie av tider, på et voksende og svimlende flettverk av divergerende, konvergerende og parallelle tider. Denne vev av tider som nærmer seg hverandre, forgrener seg, avkuttes, eller som gjennom sekler ikke kjenner hverandres eksistens, omfatter alle muligheter. I flertallet av disse tider eksisterer vi ikke. I andre eksisterer De men ikke jeg, i atter andre jeg men ikke De, og i noen eksisterer vi begge. I denne nutid, som skjebnen gavmildt har skjenket meg, har De kommet til mitt hus. I en annen tid har De, mens De gikk gjennom haven, funnet meg død. I en tredje tid sier jeg disse samme ordene, men da er jeg et bedrag, en synkverving.”

Jorge Luis Borges

Koestlers grep – og resten er historie

Det var imidlertid andre bøker, i helt andre sjangre, som virkelig skulle åpne opp for mystiske tolkninger av kvantefysikken som lå hinsides fysikernes egne interne diskusjoner. Nå var det hippiene, hipsterne, kunstnerne og new age-folket som skulle vise seg å omfavne både Paulis spekulasjoner, Everetts parallelle universer og kvantemekanikkens kontraintuitive natur med den største entusiasmen. En anerkjent forfatter og en en eks-fysiker, Arthur Koestler og Fritjof Capra, er to av de mest kjente kvantemystikerne fra 70-tallet.

Den enkleste måten å redegjøre for Arthur Koestlers Tilfeldighetens røtter, også utgitt i 1972, er ved å vise til Platons hulelignelse, eller H.G. Wells’ De blindes land som Koestler refererer til i boka. Budskapet er at det finnes andre sjikt av virkeligheten som vi av og til kommer i kontakt med – det overjordiske eller paranormale. Dette høres kanskje ikke spesielt originalt ut, men Koestlers grep er at han bruker kvantefysikkens oppdagelser som forklaringsmodell for disse fenomenene. Her dukker Pauli og Jung opp igjen, sammen med en rekke andre obskure navn fra parapsykologien. Med Koestlers bok åpnet dørene seg for en hel industri, og størst popularitet oppnådde Fritjof Capra med Fysikkens tao (1975), som tross alt er mer troverdig enn Koestler, men tidstypisk nok inspirert av inntak av psykedeliske stoffer, og ellers basert på mistolkninger av Bohr og Heisenbergs interesse for østlige religioner. Felles for disse bøkene, og de spin off-produktene som har dukket opp i etterkant, er at de anvender fysikken ukritisk som sannhetsvitne i utforskningen av alle mulige og umulige virkelighetsoppfatninger og filosofiske grublerier. Alt fra clairvoyance til små dagligdagse drypp av synkronisitet (f.eks. at kjæresten din ringer akkurat når du tenker på han/henne), vardøger og déjà vu, alt dette skulle nå forklares ved hjelp av mer eller mindre tilfeldig valgte naturvitenskapelige termer, selv om det ikke forelå hverken teoretisk belegg for eller noen form for eksperimentelle bevis. Og situasjonen har neppe blitt bemerkelsesverdig bedre siden 70-tallet. Et kjapt søk på internett viser at kvantemystikkens tykke skodde fortsatt ikke har lettet: Her finner vi det vi måtte ønske oss av healing og kvantemedisin, pseudovitenskapelige bøker og filmer, alt med en nyreligiøs tro på at fysikken med sine stadig mer abstrakte hypoteser har stilt sin garanti til rådighet for de villeste spekulasjoner.

Arthur Koestler

Baby Genius – en siste digresjon

Hugh Everett kom aldri tilbake til fysikken igjen, selv om han gjorde enkelte halvhjertede forsøk. Han levde et stille liv som dataprogrammerer og fikk to barn med sin kone, Nancy. I 1982 døde han av et hjerteinfarkt, 51 år gammel. Datteren Elizabeth utviklet schizofreni og tok sitt eget liv i 1996. Hans kone døde av lungekreft som følge av mannens ekstreme kjederøyking i 1998. Nå er det bare sønnen Mark Everett som er i live. Han er musiker. Etter morens død satt han seg ned og skrev et trist og vakkert album (Eels – Electro-shock blues) om familien sin som var borte. Låta Baby Genius er en siste hilsen til faren:

baby genius
look how you’ve grown
where do you go from here?
didn’t we have some good times
after all is said and done?
small body and small mind
big head and big headaches
my back is broken
baby genius
find a new ride

Referanser

N. Blædel: Harmoni og enhed – Niels Bohr, en biografi, (København: Carlsbergfondet, Rhodos, 1985)
C. G. Jung og W. Pauli: Atom and Archetype: The Pauli/Jung Letters, 1932-1958, (Princeton: Princeton University Press, 2001)
F. Capra: Fysikkens tao, (Trondheim: Regnbueforlaget, 1985)
A. Koestler: Tilfeldighetens røtter, (Oslo: Hilt & Hansteen, 1991)
M. Tegmark og J. A. Wheeler: 100 Years of Quantum Mysteries, (Scientific American, februar 2001)
Eels: Electro-shock blues, (Dreamworks, 1998 )
E. Shikhovtsev: Biographical sketch of Hugh Everett, III, (http://space.mit.edu/home/tegmark/everett/, 02.04.07)

Bildemateriale ærbødigst lånt fra følgende nettsider:

http://www.answers.com/topic/albert-abraham-michelson

http://www.ashp.cuny.edu/nml/copenhagen/

http://www.crystalinks.com/what_the_bleep.html

http://www.paranormal-info.com/L-irruption-de-mondes.html

http://space.mit.edu/home/tegmark/everett/everett.html

http://lunettesrouges.blog.lemonde.fr/2005/11/page/3/

http://www.zenker.se/Books/koestler.shtml

http://www.gigwise.com/profile.asp?contentid=6610

Etterord

Siden dette ble skrevet har BBC produsert en dokumentarfilm der Mark Everett bokstavelig talt går i sin fars fotspor; i denne filmen prøver han å forstå noen av farens teorier og ikke minst finne ut av sin egen fortid. Her er et klipp fra dokumentaren, og under en fullversjon av Everetts mest personlige og gripende låt fra dokumentaren:

Nei, det er ikke Conficker denne gangen. Det dreier seg om virus i batteriene. Visste du ikke at det kan komme virus i batteriet til laptoppen din? Ta det med ro, det er ikke datavirus, men slike som er en bunt av genetisk materiale og som kan formere seg hvis de kommer inn i en levende celle. Forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har tatt i  bruk et virus som kalles M13  og genmanipulert det slik at forskjellige ioner av metalliske forbindelser fester seg på det. Dette bruker de så til å lage elektroder til Li-ion-batterier ved å la virus som er dekket med aktuelle metallbelegg koble seg til karbon nanorør og danne mikroporøse ledende matter som kan brukes som elektroder. Li-ion-batterier er oppladbare batterier som blant annet brukes i  bærbar elektronikk, og etter hvert også i elektriske kjøretøyer. Kanskje den neste elbilen på Stortinget får virus i seg.

Fordelen med dette er at prosessen foregår ved romtemperatur (unntatt produksjonen av karbon nanorørene) og uten andre kjemikalier enn vann, mens de elektrodene som brukes nå krever mye kjemikalier og høy temperatur ved produksjonen. Og dette er et eksempel på at nanoteknologi kombinert med mikrobiologi kan brukes til å produsere komponenter som ellers ville være vanskelig å få til.

Nanoteknologi dreier seg om biter av materie som er så små at de ligger i området mellom klassisk fysikk og kvantefysikk. Da får mange stoffer helt andre egenskaper, slik som nanorør av karbon, som kan beskrives som flak av karbon som er ett atomlag tykke og rullet sammen til rør med en diameter på noen titusendeler av et menneskehår. Dette er av samme størrelse som virus, som er store organiske molekyler, og de lar seg altså kombinere. I dette tilfellet kan man si at viruset griper fatt i nanorørene og binder dem sammen til tynne flak med ønskede egenkaper.