mannen på gården. trenger jeg si mer?

i går bestemte jeg meg for å kjøre bil til trondheim i stedet for å ta fly. ole kjøpte min flybillett, og et kvarter før avreise slang jeg klærne i bagen og dro avsted. entusiastiske satte vi oss inn i bilen, Lars, Bent, Christine og jeg, klare for 18 timer i bil. oh yeah, roadtrip!

det ble en tur fylt med musikk, latter, enda mer musikk, koselig prat på tur gjennom mørke skoger, allsang og en tur innom Bolleland.
<3

det koseligste på turen var stoppet i Larvik. gode, gamle Larvik. med mamma, pappa, anette og ellen cecilie. jeg var så glad for å se de igjen, alle sammen, og kjenne på magen. jeg tror babyen hørte meg si hei, så blir den kanskje ikke like redd for meg når den kommer ut. jeg må innrømme at jeg er litt redd for det, at den ikke skal bli glad i meg hvis den ikke får se meg nok. det er jo ikke så lett for babyen å ta et fly på besøk til den byen jeg ender opp i til neste år.
jaja, det er vel dumt å ta sorgene på forskudd. nå er jeg i hvert fall helt sikker på at det blir en baby, for magen er stor og fin!

i trondheim gjør vi oss klar for 80’s party på Samfundet, og en shoppingtur på Fretex. dette blir en bra helg!

…før vi vender tilbake til Solborg og Hakkebakkeskogen. da sier jeg bare: goodbye life, hello Hakkebakkeskogen.
17 forestillinger på to uker. jeg håper det går fort, for helt på slutten kommer mamma og pappa på besøk. det gleder jeg meg til, veldig.
det er rart hvordan man føler et sterkere forhold til foreldrene når man får litt tid fra dem. jeg er så utrolig glad for at jeg har akkurat de foreldrene, og de to helt utrolige søsterene. jeg er heldig!

<3

Leste denne artikkelen på dagbladet.no i dag, og jeg er helt enig. Man kan ikke endre ting på en forestilling som har vært den samme i 50 år!!!!!!!

Det er jo det som gjør det så koselig, at alt er det samme……….