No skin det sol, e høgste svealiå
no bli det vår, det kjinne e so vel
det søng så tongt, kring alle dalasiå
å synnavinn’ han kjem og gjer me sel
Når sola skin, da bli det fint e fjellå
då ska e dit, å hør kor bekkjin søng
å kliv te topps, e brattast berjestellå
å vera tårt, å tåg å tågbærløng

æ kjinne lokt, tå gras kring alle haua
å sola skin, å bjøllin kling so kløkt
å tjørnnin legg, så blank der e ska laua
me berg ekreng der e kainn sol me trøkt

å du å du, kor sår å sæl e stoinna
når sola skin, frå kvite høgde ne
da vært æ vår’n, hainn e kje længer oinna
at e får levva slik ein somar te

Hans Hyldbak