Naniwa-no-miya Remains, with the NHK building and Osaka Museum of History in the background

Long before the city of Osaka existed, there was an imperial capital called Naniwa. It first served as the seat of the emperor and his grand palace in 645, and for the second time in 744 (capital cities tended to move regularly as new emperors took power). Thanks to its strategic location, Naniwa developed into an important seaport for trade and cultural exchange not only between different regions of Japan, but with Korea and China as well. Even after the first permanent capital was established in 710 in Heijo-kyo (modern-day Nara), and in 794 in Heian-kyo (modern-day Kyoto), Naniwa acted as the seaport for imported customs and traditions that Japan integrated with its own to form the civilization we know as Japanese.
Besides sea routes, Naniwa was the trading hub for overland routes, much as it remains today. Militant Buddhist influence was be strong here, centering on the Honganji sect, but would finally be violently crushed by Oda Nobunaga in the late 16th century, and in the 17th century Toyotomi Hideyoshi would establish the great merchant’s capital of Osaka.
The name “Naniwa” remains in place names, such as Naniwa-ku (Naniwa Ward), Naniwa-bashi (a bridge on Nakanoshima island), Namba (the famous entertainment district, whose name is a modern reading of the same kanji characters (難波) for Naniwa).
Naniwa-no-miya, which was built two times on two different sites, was one of the grandest palaces in ancient Japan, and when its role as the imperial government center had ended, it served as a diplomatic meeting and lodging place for high-ranking overseas dignitaries visiting Japan. Only a small portion of Naniwa-no-miya remains, which can be seen in a small park adjacent to Osaka Castle Park. Next to the ruins is the Osaka Museum of History, which is the best museum in Osaka and one of the most enjoyable museums I have visited period. It is not only informative but engrossing, as it appeals not just to history buffs but average people who may not know anything about Osaka’s deep history. Additionally, you can enjoy a spectacular bird’s-eye view of the grounds of Osaka Castle and the Naniwa-no-miya remains from the tenth floor of this building. Both of these can be accessed from Tanimachi 4-chome Station (Chuo and Tanimachi Subway Lines).

Photo courtesy of Wikimedia.

Yo!

Bom, vamos começar com uma noticia. A JBC anunciou no Comix Fest, que vai lançar em breve aqui em solo brasileiro o manga Hikaru no Go!
O Manga começou a ser publicado em 1998 pela Shonen Jump. O manga foi criado por Yumi Hotta, e ilustrado por Takeshi Obata (que também ilustrou Death Note e Bakuman).

Hikaru no Go, que significa mais ou menos “O Go de Hikaru”, conta a história de Shindou Hikaru, um garoto que aprende a jogar um tradicional jogo chamado Go, por meio dos ensinamentos de um fantasma que era antigo tutor do imperador. O sucesso dos 23 volumes em manga de Hikaru no Go, foi suficiente para criarem a versão em anime, que com 76 episódios, foi exibida de Outubro de 2001 a Março de 2003.

A história começa quando Hikaru encontra um tabuleiro na casa de seu avô, com sua amiga Akari. O tabuleiro estava manchado de sangue, mas só ele via a mancha. Hikaru tenta limpar a marca de sangue, mas um fantasma diz alguma coisa, e então assustado, Hikaru desmaia. Quando acorda, o fantasma conta sua história para Hikaru. Ele era o antigo tutor de Go de um imperador no período Heian. Devido a um acidente, ele morreu, e sua alma ficou presa dentro do tabuleiro de Go, pois ainda tinha assuntos pendentes.

O fantasma então, de nome Sai, que tem assuntos pendentes com o jogo Go, pede a Hikaru que o leve a um clube de Go. Eles vão, e depois de muita insistência, Hikaru joga com outra pessoa de sua idade, Akira. Na verdade, quem joga é Sai. Hikaru (Sai) vence, e depois descobre que Akira é o filho do maior jogar de Go da atualidade. Só que mal sabia ele que daí pra frente, Akira começaria a persegui-lo.

//EDIT: Como eu respondi pra Gih, que comentou no post, acho que podemos comparar Hikaru no Go com Yu-Gi-Oh. Não estou dizendo que são iguais, definitivamente. Só digo que a história é parecida, já que ambas histórias são sobre garotos que jogam um jogo, “controlados” por um “fantasma” de alguma era antiga. Apesar de Yu-Gi-Oh ser 2 anos mais velho que Hikaru no Go (Yu-Gi-Oh foi lançado em 1996).//

Bom, então é isso.
Espero que tenham gostado das novidades! Em breve mais um mangá para gastarmos nosso dinheiro!

had to return some of my library books today.  couldn’t finish the greek/roman necromancy book in time, so just ended up renewing it.  returned soseki’s “ten nights’ dreams” which i read very quickly.  the story about the lady who asked her lover to dig her grave with a clam shell and subsequently blossoms as a flower a hundred years later is the one that is most memorable.  also returned an anthology of saibara songs.  i didn’t end up doing much with the book.  that’ll have to be something to check out again in the future.

today i was on a mission to find if the library had any of the books referenced in the ‘heian superstitions…” book that i read earlier.  they had some in english translation, some only in japanese and others i couldn’t find at all.  of course, in the process of searching for those books, i inevitably came across many other interesting books in the stacks.  i checked out seven to peruse for this month.  one of them i happened on quite accidentally and is a picture book of different types of japanese ghosts.  it’s amusingly creepy (for example the upside down giant woman head walking on its long hair).  i’m going to have to break out the dictionaries for this one because it’s completely in japanese!other books i found were ‘tales from uji,’ ‘myths and legends of japan,’ ‘eccentric spaces; hidden histories,’ ‘japanese grotesqueries,’ ‘ghosts and the japanese,’ and ‘japanese rainmaking.’

the weather today was fantastic.  high in the low 70s and low of 50.  soooo perfect!  there’s something about the turning from late summer to early autumn that makes me feel positive and energetic.  i feel the briskness in the air and can’t help but smile.  while strolling about in the leafy wash of myriad of green colors, i was listening to bark psychosis’ album ‘hex.’  i kept repeating track one (the loom) although track three (absent friend) was also a nice complement to my nature walk.

vegged out most of the rest of the day watching penn and teller bullshit and rifftrax of the 5th element.  it was a silly night overall ^__^

i guess i shouldn’t be complaining too much since it only took about two weeks to apply, interview, and be offered this job, but i’m still extremely relieved.  there’s nothing like a bad economy and wanting to have a full-time job that *only* lasts until march to make employers throw applications like mine in the circular file.  i really lucked out with this job in that their present secretary will be going on maternity leave for roughly the same time that i need work here.  one cover letter expressing this later and i’ve become the best fit candidate for the position.  YAY <3

i’ve been enjoying my time here even while unemployed, too, as i managed to get a university library card (maybe because of my alumni status) and have been reading, reading, reading.  after reading royall tyler’s lengthy ‘tale of genji’ fiction this summer, i was pretty curious about heian life and have been reading some non-fiction related to customs, mythology, and magic practices during that time period.  interesting stuff.

friends stopped here for a few days as part of their lengthy roadtrip and we had a really fun time hanging out yesterday.  i played the part of the tour guide and showed them a thousand different things around campus.  all of us were sore and sunburned by the end of the day.  i guess five hours non-stop will do that.  still…it *was* wonderfully fun.

other than that, been drawing a lot.  found some discount paper at the art shop and have just been doodling away whenever i’m bored.  i wouldn’t say anything’s a great work of art, but it’s really fun drawing random stuff and i seem  to be developing random characters that keep reappearing based on different aspects of my/friends/fictional characters personalities.  i started giving them names like ame onna (雨女), yuki otoko (雪男), etc…they’re very random.

.

Sign at Heian-Jingu (Shrine). Kyoto.

.

For the past week or so I’ve promised various people that I would be posting additional Spring ‘10 Trip Information, including pricing and trip package details, “withing the next day or two”.  I’m talking about the group trips here:  the ~ 2-week  “Cherry Blossom Spring“  and the ~ 1-week  “Kyoto Sojourn“  trips.  General itineraries for each are, in fact, up (see top of this page) and anyone who’s emailed me with any questions, including pricing, has received a prompt response.  At any rate, I’m still not quite ready to publish all that to the world at large, but almost there.  I will have that information up before the end of THIS week.  Promise.     Ishi no ue ni mo san nen.

Kotowaza are Japanese proverbs, “wise sayings”.  I use one just above: Ishi no ue ni mo san nen.   The literal translation is “Sit on a rock for 3 years”.  Loses something between the Japanese and the English, indeed.  It means:  “Have patience. Patience.  Patience…”  I think of this one a lot.

Other favorite kotowaza of mine, which can sum-up an emotion, nail a situation, or remind me of an attitude or outlook I need to adopt — and to which I posit you can, or will, relate — include:

*  Baka ni tsukeru kusuri wa nai. There’s no medicine for (to cure) a fool.

*  Kaze no naka de sodatta ki wa ne ga tsuyoi. A tree that’s grown up in the wind has strong roots.

*  Chi mo namida mo nai. [S/he has] neither blood nor tears.

*  Heh o hitte shiri tsubome. [No use] scrunching-up your bum after the fart.

*  Saru mo ki kara ochiru. Even monkeys fall from trees.

I’ll leave it to you to figure out their respective “inner meaning”, though I believe each is rather obvious.  If you want to guess or have a question, please feel free to comment below.  I’ll be incorporating these and others into one of my stories — it’s a work in progress.

.  .  .

Taikai no itteki . . . Just one drop in the ocean.    Only a moment in time.  C’est la vie . . . C’est la Soul Sonic Boogie.

The kata required for the third grading in SKIF is Heian Nidan (the first of five “Peaceful Mind” kata’s). This post contains a JPEG diagram of the kata sequence and a YouTube video of Sensei Kanazawa, 10th Dan, performing the the kata .

This is a brass bell from the Heian period, and the  Kyuan period within that, 5th year, here which is the year 1149. The only English reference I could find is here although a little digging would turn up some more.

Hung from the roof in temples such as go ju no to, an example in Horyuji here

The writing says “yorimasa no tame ni hiroyuki kore wo tsukuru or Made for Yorimasa by Hiroyuki.

Aplikasjoner for pin’an ni’dan og pyung’ahn cho’dan

På bildene: Hans Erik Hornell og Torkild Hausken. Fotograf: Wendolie Berrospi.

I denne og fremtidige artikler om bunkai vil referanseverket til termologibeskrivelse være hentet i fra bokserien Best Karate av Masatoshi Nakayama.

Dette er gjort av to grunner. For det første er at dette antagelig er den bokserien om kata som er best kjent av karatestudenter flest, i alle fall innenfor shotokan.

Nummer to er at bokserien stort sett bruker rett frem japansk terminologi, samt at bildene er nummererte og satt i sekvenser.

Om du ikke har Best Karate bøkene så vil allikevel artikkel stå på egen grunn. Jeg har i all enkelhet valgt å bruke de bøkene som referansemateriale når jeg henviser til teknikker ved navn.

For øvrig så kan bøkene enkel skaffes til Norge gjennom www.amazon.co.uk, som etter hva jeg forstår tilbyr de rimeligste leverandør av bøkene.

I denne delen skal vi se på det som er referert til som teknikk nummer 1 – Hidari gedan’barai i fra Heian 1 i Best Karate bok nummer 5.

Før vi kommer til selve applikasjonen ønsker jeg å se på det som antagelig er den mest alminnelige forklaringen på bevegelsene som inkluderer teknikk nummer 1 og 2.

Gedan’barai – oi’zuki

Sett i sammenheng til hverandre blir ofte gedan’barai forklart som en blokkerende handling før en kontring med en oi’zuki, men vi kan stille spørsmål om hvorvidt det finnes begrensninger som gjør denne forklaringen effektiv i en realistisk setting.

Første problemstilling er hvorvidt vi vil ha tilstrekkelik avstand for å kunne utføre den nevnte kombinasjonen. I og med at de fleste voldelige episoder starter på samtaledistanse er det lite trolig at en har den nødvendige avstanden, eventuelt reaksjonstiden en trenger for å kunne utføre en oi’zuki[i].

Selv om vi øker distansen mellom angriper og forsvarer vil det allikevel være problematisk å gjennomføre en gedan’barai og oi’zuki som kontring slik det er alminnelig undervist.

Hva betyr egentlig gedan’barai?

De aller fleste teknikker som definerer blokkeringer benytter uke som suffiks, som soto’uke og uchi’uke. Gedan’barai som teknikk bruker ikke dette suffikset, men blir allikevel omtalt som nedblokk[ii].

Bryter vi ned komponentene i uttrykket finner vi gedan som omtales som en nedovergående retningsangivelse. I tillegg er uttrykket brukt til å definere det som generelt er den lavere delen av kroppen[iii]. Uttrykket barai er en suffiksform av harai som er en kortform som betyr å feie av[iv].

Satt sammen kan en oversettelse forstås som å feie nedover.

Det er denne tolkningen av uttrykket som danner grunnlaget for bunkai for bevegelse nummer 1 i heian shodan.

Applikasjon

Applikasjonen som vi ser på i dette tilfellet er presentert som den prinsipielle bunkai.

Det finnes selvfølgelig masse alternativer til denne applikasjonen, og i de tilfeller det vil bli naturlig vil vi komme tilbake til disse i senere artikler. Utover dette så finnes det også alternative metoder for å utføre en teknikks prinsipper på, ofte omtales som henka’waza.

Hvor det er naturlig vil vi selvfølgelig gå nærmere inn på dette.

Mest av alt, anbefaler vi på sterkeste å huske at kata bør være en praktisk kunst, og den beste lærdom kommer gjennom praktisk erfaring. Legg bevegelsene til grunn og eksperimenter med forskjellige mulige applikasjoner.

Bunkai

Når vi skal feie nedover, så må det første spørsmålet vi stiller oss være hva skal vi feie nedover? og videre hvordan går vi frem?

Vi har gjennom teknikken gedan’barai ett par tilgjengelige alternativ, selvfølgelig betinget ut i fra situasjonen.

I praktiske øyemed er det aldri ett spørsmål om rett bunkai, men heller ett spørsmål om å tolke en situasjon korrekt og deretter bruke en best mulig tilpasset applikasjon.

I så henseende er de neste eksemplene kun ment som forslag til utøvelse av teknikken, og ikke forslag til løsning av en slik uønsket situasjon om den skulle oppstå.

Alternativ vinkel på bildene.

Når en gjennomfører teknikken er det viktig å sørge for å manipulere de bevegelige delene av motstanderens kropp. Fronthånden i teknikken vår, den som feier nedover, må være i stand til å flytte det den forsøker å feie vekk, eksempelvis hodet. Teknikken er betraktelig verre å gjennomføre mot kroppen.

I det vi gjennomfører teknikken mot hoderegionen kan det å rulle underarmen vår over motstanderens hake gi en attraktiv effekt i teknikken som gjør det enklere i føre han nedover mot kneet vårt.

Ett mulig tillegg til applikasjonen er å bruke ansetningsbevegelsen som en åpning for å levere ett albueslag som kan gjøre hovedteknikken enklere å utføre.

Henka’waza

Om vi bruker prinsippet i bunkai ovenfor, så kan en mulig henka’waza være å gå rundt motstanderens hode om en ikke kommer inn på fremsiden.

I forbindelse med denne utførelsen er det viktig å huske at om eventuelt motstanderen har fått festet grep så kan han dra deg med ned.

I tillegg er det vesentlig å huske at denne teknikken kan også brukes på motstandere med lite hår, da man kan bruke øret som alternativ. Som ett tredje alternativ forsøk å stikke pekefinger inn i munnen til motstanderen og dra han etter kjeven. Bare vær oppmerksom på å unngå å bli bitt av motstanderen. Denne metoden omtales ofte som en fiskekrok av åpenbare grunner, og teknikken er blant annet synlig i shotokan kataen hangetsu. I tillegg finnes det en historie om hvordan Chotoku Kyan overvant en motstander ved å bruke denne teknikken[v].

Igjen kan ansetningen være med på gjøre hovedapplikasjonen enklere. Her ved å vri hodet til motstanderen for å gi ett enklere grep og for å starte bevegelsen i applikasjonen.

Fumi’kae som bunkai

Å utføre en fumi’kae er oftest den praktiske forklaringen som blir gitt på teknikkene i heian’shodan for å få de til å passe sammen med en blokk og kontring forklaring. Kort fortalt er det å utføre en fumi’kae den japanske definisjonen på å bytte fot, med andre ord vi beveger oss inn mot målet med å trekke fremste fot tilbake og sett bakerste fot frem. Jeg har valgt å lande på oversettelsen kryssende skritt[i].

Selv om dette er absolutt en mulighet, så er det ikke hva jeg ville ha presentert som en prinsipiell bunkai. Det er trolig mer passende å definere bruk av fumi’kae i forbindelse med forklaring av kata for en oyo.

I dette tilfelle en prinsipiell utnyttelse av tai’sabaki som kan hentes ut i fra kataen. I så tilfelle kan denne typen forklaring også benyttes mot sirkulere sparketeknikker uten faktisk måtte blokkere den innkommende teknikken.

Wado’ryu sin åpningssekvens

Innen alle de forskjellige stilartene som benytter denne kataen finnes det ett utall med mindre variasjoner. Imidlertid skiller wado’ryu, samt en del shito’ryu stilarter sin versjon seg markant ut i forhold til resten. Dette gir grunnlag for å se på alternativ bunkai til kataen.

Teknikkene som benyttes i åpningssekvensen i wado’ryu sin pinan’nidan har varierende terminologi avhengig av kilde, og vi har benyttet den japanske terminologi mahamni’no’nekoashi, tettsui’otoshi’uke som alminnelig vil bli oversatt til fallende hammerblokk, i lang kattestilling. Denne teknikken erstatter da teknikk 1 hidari gendan’barai i blant annet shotokan stilartene.

Vi forutsetter at de som har spesiell interesse av dette avsnittet primært vil være studenter av wado’ryu og shito’ryu, og derfor har inngående kunnskap om hvordan kataen utføres som soloform og detaljene i bevegelsene. Vi vil derfor ikke gå nærmere inn på utførelsen av selve kataen, men konsentrere oss om den mulige bunkai.

Trolig tar teknikken sikte på å vise oss forsvar mot det å bli holdt fast i ett bjørnegrep.

I utgangspunktet kan kanskje ett bjørnegrep se relativt harmløst ut, da den ikke aktivt gjør annet enn å holde en person fastlåst. Imidlertid bør en alltid være oppmerksom på hvorfor noen vil utføre ett bjørnegrep på oss, for er låsen sikret er man i realiteten forsvarsløs mot innkommende angrep i fra andre. Eksempelvis kan en bli påført ett bjørnegrep og løftet på plass hvor en medhjelper vil kunne med letthet gå til angrep på oss.

I tillegg kan en risikere å bli løftet opp og eksempelvis kastet i asfalten.

Det er også en kort distanse å gå for å endre ett bjørnegrep til en langt farligere nakkelås.

Wado’ryu bunkai

I utgangspunktet håndterer teknikken forsvar mot ett forsøk på ett bjørnegrep hvor angriperen ikke har fått sikret grepet.

I vårt andre tilfelle håndterer teknikken forsvar mot ett bjørnegrep hvor angriper har sikret grepet rundt forsvareren.

Med hensyn til å åpne ett sikret grep er det viktig at vi er forberedt på utføre teknikken både til venstre og til høyre, uavhengig av at kataen kun viser bevegelsen mot venstre. Den armen vi først sikrer ett grep rundt motstanderens fingre på er den siden vi beveger oss mot.

I det man utfører denne teknikken mot ett sikret grep er det viktig å huske på å assistere utførelsen med andre teknikker for lettere å kunne få tak i motstanderens fingre, for eksempel ved å forsøke å skalle bakover mot motstandrens ansikt, eller å trampe mot skinnledd og fot.

I de tilfeller en står ovenfor en mannlig overfallsmann kan en også forsøke eventuelt å gripe skrittet med en hånd samtidig som man løsner grepet hans. Sistnevnte krever da koordinering i henhold til motstanderens grep, avhengig om det er fingrene på venstre heller høyre hånd vi tar tak i.

[ii] Se www.stavangerkarateklubb.no/index.cfm?id=171141.

[iii] Se www.stavangerkarateklubb.no/index.cfm?id=171141.

[iv] Se www.stavangerkarateklubb.no/index.cfm?id=N171142.

[v] Se artikkelen om Chotoku Kyan tilgjengelig på sunflowersamurai.wordpress.com.

[vi] Se www.freedict.com/onldict/jap.html, se fumikomu og kae.

Há um tempo atrás li em uma das comunidades de karate do orkut um post que chegou a gerar certa polêmica a respeito do kata, o poste fazia a tal pergunta :

- Qual a importância de treinar o kata?

Realmente ,para os que não estão familiarizados com essa parte do treinamento se faz essa pergunta , seria o kata somente uma luta imaginária , que persiste ainda nos dias de hoje por simples respeito as origens do karate?   A resposta é não!

Sei que é difícil aceitar que o treino de kata é tão importante quanto o kumite ,ainda mais nos dias de hoje , que qualquer leigo sabe o que é um vale tudo , uma competição que desmistifica , ou pelo menos quase , tudo o que foi dito pelos “antigos mestres de artes marciais”.

 Para entender melhor vamos fazer o seguinte ,dividiremos os praticantes de karate em 3 categorias , pois é , eu notei nesse meu tempo de karate , que existem vários interesses dentro do dojo , são estes :

- O praticante ; tem sempre um colega que gosta de colocar seu dogi , movimentar seu corpo nas aulas, suar , e sai do dojo com a sensação de bem-estar, geralmente são pessoas de certa idade , as vezes até mesmo jovens , que procuram uma atividade física associada a um esporte de combate com o objetivo de adquirir uma auto-confiança , seu objetivo é a melhora de sua condição de vida/saúde.

Dificilmente você vê esse colega se preparando exaustivamente para uma competição ,o que ele quer mesmo é praticar , muitas vezes se deve ao fato de não ter tido a oportunidade na juventude por diversas condições.

Como colega de treino ou até mesmo sensei ,devemos respeitar esses praticantes , mas não ignorar que as 2 horas de treino que eles participam , deve ser ensinado um karate sério, como digo , um karate de verdade.   O kata é justamente o que eles procuram ,a falta de interesse se dar por conta que muitas vezes os sensei não falam ou mostram a real importância , vejam bem , notem que depois de alguns anos de treino suas pernas ficam musculosas , torneadas , mas claro , o karate tem como principio de técnicas as diversas “BASES”, zenkutsu dashi, kiba dashi e varias outras , e em um kata mais simples você executa no mínimo 23 vazes essas bases, isso trabalha os grupos musculares inferiores , bases e chutes desenvolve os grupos do abdome que é responsável pela sustentação do seu tronco e conseqüentemente uma postura melhor, os socos e defesas trabalham seus braços e tórax , em fim , treinando kata você está praticamente “malhando ” e com o mínimo de risco saúde , claro que deve ser bem orientado.

 Coordenação motora ,melhorando o equilíbrio , a disposição , o relaxamento muscular e o auxílio na recarga das energias , depois de um dia de trabalho daqueles.

-O atleta ; preparada para superar seus limites com o objetivo de ser melhor hoje do que foi ontem , a questão nem sempre é a medalha mas sim o desafio , ama o que faz e faz com todo o orgulho , o problemas está as vezes na forma de como faz .

 O atleta geralmente é levado pelas regras ,sejam elas da competição , federação da qual é filiado e até do seu dojo , não é segredo pra nenhum karateka que as regras de competição limitam o karate dentro do “koto”(arena onde é realizado o kumite), golpes como hizagueri (joelhada) , empi (cotovelada) e varias outras técnicas que fazem parte do repertório do karate , na maioria das vezes , atletas ou supostos atletas descartam essas técnicas dos seus treinos , pelo fato de que as mesmas não são permitidas em competições e sendo assim , limitam seu karate .

O kata é ou será uma das vitimas dessa retaliação ,no Pan americano que foi realizado em 2007 no Rio de Janeiro ,muitos notaram que não houve a modalidade de kata , com a desculpa de não ser atrativo ao publico , e em algumas confederações existem competições somente de kumite , claro que existem as de kata , mas a proporção é inferior, e com isso muitos atletas negligenciam os treinos de kata já que o que vale é a porrada propriamente dita . Se essa moda realmente pegar ,na minha opinião o fim do kata no karate está próximo , hoje como muitos falam os praticantes querem uma arte marcial fest food , que tenha o minimo de esforço e o máximo de assimilação em um curto período de prática.

 Agora vejamos , o que é necessário para um bom rendimento do atleta ? Muito se pergunta ,”força ou técnica?” Não existe isso no karate de força ou técnica , existe “força e técnica”, o soco , chute , bloqueio do karate é feito com esses dois elementos, velocidade vem da força , técnica direciona a força e velocidade , ou seja , as duas trabalham jutas. Antigamente não existiam academias de musculação ,não se tinha o conhecimento do funcionamento do corpo como hoje , e para o desenvolvimento muscular e a pratica das técnicas do karate se treinavam o kata , dai pensamos :      Então não é mais necessário praticar o kata , já que existem vários outros meios de se conseguir o mesmo trabalho. Será?!

 Realmente existem varias outras maneiras de atingir alguns dos treinamentos que o kata oferece, mas deve se lembrar que kata foi feito para o karate , musculação , suplementos , etc são complementos para o atleta , porém se o atleta se dedicar exclusivamente aos complementos ou numa proporção maior que o treino de karate ele estará se desequilibrando . O kata tem diversos deslocamentos diferentes no ENBUZEN (mapa de deslocamento do kata), no kata suas técnicas tanto de defesa quanto de ataque partem de uma posição baixa e estática , e sabemos que nessas condições desenvolver a velocidade e dinâmica é bem mais difícil, o que irá se tornar bem mais fácil e prático quando estas técnicas partirem do seu KAMAE particular.

Nem sempre numa máquina de musculação é possível se treinar 100% as técnicas.     Devemos somar nossos treinos , substituir em ultimo caso e nunca subtrair.

-O karateka ; Muitos pensam que o karateka não gosta de competições, que pode fazer coisas fabulosas com seu karate em matéria de técnicas , outros até se intitulam karatekas , falam que pregam a paz , trata o karate como uma religião do qual ele é um fanático , mas a coisa não é bem assim.

Primeiro, filosofia de karate se aprende treinando , na minha opinião karate é 100% filosofia e 200% treino , ficar sentado lendo livros ou fóruns na net podem até lhe trazer certos conhecimentos históricos , técnicos , mas dizer que é karateka por que leu todos os livros referente ao assunto está muito enganado . Tem homens que abrem mão de muitas coisas importantes para os que o observam de longe, que mesmo passando por dificuldades não abrem mão dos seus sonhos , esses são os determinados .

Sim , o atleta com certeza pode ser descrito com essas características, mas existem alguns praticantes que são mais que isso , eles querem aprender , conhecer , estudar , aprimorar sem nenhuma recompensa aparente , eles não só se aprofundam no que praticam , mas também na cultura que originou a arte em questão .

 Esses homens se entregam de corpo e alma , passam por cima de preconceitos , certas vaidades e as vezes até famílias, parece duro ler isso , mas é uma questão de escolha. Pra esses praticantes eu dou o nome de karatekas , pessoas que não querem lucro , não querem fama , apesar desta surgir em alguns casos , o que os karatekas querem é viver dentro do que escolheram.

 Tem uma frase que diz: ” O verdadeiro ensinamento das artes marciais é empregar o máximo de energia naquilo que se propõe a fazer”.

 Há karatekas que gostam de competir , que gostam de treinar de modo tradicional , que detestam o “karate esporte”, que apóiam e contribui para o “karate esporte “, apesar de diferentes todos tem algo em comum , um karate forte , uma força de vontade inabalável , um caráter justo e se precisarem usar o que treinaram durante anos tenha certeza que a coisa ficará feia !

O kata para o karateka é o “TODO” do karate , lá tem tudo que ele precisa e tudo que ele quer aprender , se dedicar a aprender detalhes a fim de passar para seus alunos do modo que é e não do modo que parece ser , para ele o kata é seu aquecimento , seu treino e seu momento de relaxamento . Existem duas coisas que põe a mente do karateka em linha quando ele está confuso , makiwara e kata!

Bem , eu queria mostrar a importância do treino do kata , mas acho que acabei abordando outro assunto , me desculpem mas, acho que me empolguei um pouco.    Em fim , minha mensagem é o seguinte , karate sem kata pode ser qualquer outra coisa, só não é karate! 

 Pesquisem , peçam ao seu sensei pra falar algo sobre , tentem entender o que realmente tem nesse treino , e PROCUREM TREINAR O KATA REFERENTE A SUA ATUAL FAIXA!

Como eu disse no post anterior , a série Heian é a mais importante , parece ser simples , mas é base de tudo que vocês irão treinar , do 1º Kyo á o 9º Dan os Heian se farão presentes e se vocês não derem a devida importância com certeza terão muito trabalho pela frente para corrigir os erros.

Oss!

Postei aqui o segundo kata , Heian Nidan para ajudar o pessoal iniciante mas, que já está no nível adianta no seu dojo , e sempre lembrado que os vídeos aqui postados não servem para os autodidatas , karate tem que ser praticado no dojo , KARATE SEM MESTRE NÃO EXISTE, E SE EXISTIR NÃO FUNCIONA!

Heian Nidan – JKF

I had traveled to Kawasaki, about 30 minutes by train from Tokyo, to attend the Kanamara Festival, but ended up first in the Kawasaki Daishi (Heikenji Temple), instead of the Kanamara Shrine.  Clearly, I am quite ignorant and can’t tell the difference between a Buddhist temple and a Shinto shrine – fail!

On the way to the temple, just outside the main gate, you will find a colorful street with stores selling food, snacks, souvenirs, trinkets, daruma dolls, etc.

Kawasaki Daishi is the center of worship for devoted followers and spreading the teachings of the Buddhist priest Kukai (774-835), also well known by his posthumous name, Kobo Daishi, which means “the great master who spread the Buddhist teachings”.  During the Heian era, Kobo Daishi introduced Shingon Buddhism to Japan, and is still considered the founder of these teachings in Japan.

The Dai-Sanmon (Main Gate) gate was built in November 1977 to commemorate the 850th anniversary of the founding of the Kawasaki Daishi.  On the gate rest images of Yakushi Nyorai (The Medicine Master Buddha) and the Four Heavenly Kings.

The Statue of Prayer and Peace was erected to commemorate the 1,150th anniversary of Kobo Daishi’s death and with the Displaying of the Image Festival, held on October 7, 1984.

Hakkaku Gojunoto (Octagonal Five-Storied Pagoda, Restoration Pagoda) was completed in the same year (1984).  This five-storied pagoda is built in a simple and solemn octagon in compliance with the form of the Shingon School.  An octagon is a building form which is akin to the circle, symbolizing broad-mindedness and wholeness.  There is also an analogy with devotion to Buddhism through Shakamuni’s teaching of the “Eight Right Ways”.

The Dai-Hondo main hall was destroyed by fire during the war in April 1945 and rebuilt in May 1958.  Constructed of steel and concrete, it is a splendid cathedral of the Showa period with an architectural style of the Heian period.

In the temple grounds, you will also find the Crane Pond and the Prayer Hall for Safe Driving (really!?).

• Grab hair at the temple if possible – it hurts far more there than other parts of the head.
• Twist – don’t pull. It hurts far, far worse! Try it on yourself. Grab a fistful of your own hair at the temple and compare the misery of twisting vs. pulling. Now, for some relief, try it on the top of your head.

.. Stod det å lese i Aftenposten på nett.  Jaha tenkte jeg, hvilken bananrepublikk er det vi snakker om nå? Til min store forskrekkelse leste jeg at det var i Norge denne begivenheten hadde funnet sted. ( artikkelen i Aftenposten )

Norgespatriotene og dets leder ønsker å stenge Norges grenser for mennesker fra ikkevestlige land, kaste ut mennesker som allerede bor i Norge og legge ned alle moskèer. I en verden stadig mer globalisert og internasjonalisert til det beste for alle, også Ola Nordmann, så vil da Norgespatriotene reversere alle disse prosessene. Norgespatriotene gjør det ganske klart at de ønsker et Norge for nordmenn og en verden skilt av hudfarge og religion.  Da lurer jeg på et par ting. For om man ønsker å skille folk basert på hudfarge og religion så må man vel også som en logisk konsekvens holde adskilt varer og tjenester også? I så fall må Øyvind Heian (leder av Norgespatriotene) parkere bobla han kjører for den er produsert i Mexico. Han må slutte drikke kaffe for den kommer fra Midtøsten, Afrika eller Søramerika. Han må ta av seg klærne han går i fordi de er mest sannsynelig produsert i Sørøst Asia et sted.  Det jeg forsøker si er at segregering, raseskille, proteksjonisme og nasjonalisme er noe piss som hører hjemme i forrige årtusen.

Morgendagen står i globaliseringens navn. Multikulturalisme er veien videre, proteksjonismen er klar for å parkeres på den ideologiske kirkegården. I dag er kebaben mer norsk enn grillpølse i brød. Vi drikker deilig rødvin fra Sør-Afrika og spiser det beste kjøttet fra argentinske okser mens snekkeren fra Polen fikser taket på huset vårt. Vaskehjelpen fra Fillipinene kommer inn døra samtidig som vi er på vei til å besøke bestemor på gamlehjemmet der hun blir pleiet av sykepleiere fra India. Norge er i ferd med å falle sammen dersom vi ikke regner med nye landsmenn som kommer og bosetter seg i Norge. Blant etniske nordmenn har man i dag et fødselsunderskudd. Det fødes for få barn slik at folketallet ville gått ned. Samtidig som det fødes for få barn så blir den gjennomsnittlige befolkningen bare eldre og eldre. Dersom denne utviklingen her får lov til å fortsette så vil vi med tiden oppleve et samfunn hvor flesteparten av oss bor på gamlehjem mens den andre delen av befolkningen er fullt sysselsatt med å pleie den gamle delen av oss. Hva slags samfunn vil det være? Norge trenger arbeidsinnvandring og for meg er det revnende likegyldig om de kommer fra Sverige eller et land langt langt bortenfor så lenge de er kvalifisert til å gjøre jobben.

Jeg vil også få benytte anledningen til å spørre Heian og Norgespatriotene hva de ønsker å gjøre med andre- og tredjegenerasjons nordmenn, født og oppvokst i Groruddalen med norsk pass og avtjent militærtjeneste for konge og fedreland? De er mørk i huden, går i moske for å be til Allah og spiser Halalkjøtt men er også kretsmester i langrenn, elsker isfiske og fjellturer. Skal de sendes ut av landet? Og i så fall til hvilket land?

Humoren må vel være at mange av mine venner som ikke har en ti-generasjoners stamtavle fra Indre Trangvik er langt mer norgespatriot enn hva jeg opplever meg selv å være. Kanskje noe å tenke på for Heian og Norgespatriotene?

• Bunkai: Opponent agresses from the front, you sidestep either way, putting your hands up between you and him. Grab hair with either hand, try to position yourself beside uke (optimally at 90 degrees), pull the hair with a twisting motion toward you then lock your arm out in a down-block position. If there is no hair to grab or you can’t get to it, grab clothes or arm or face and do the same move. This may be combined with or followed up by a punch or push from the free hand.

• Bunkai: The previous hair pull and lunging punch/push failed to down the opponent. Grab hair/clothes/etc… with right hand and pull down at 90 to 180 degrees from his strong line. During this scuffle, if he manages to grab the arm you are grabbing him with, do a release #1 or #4 from aikido (depending on which arm he grabs with), countergrab his arm and twist it, then punch or push with the left arm.

• Bunkai: the left low block is a repetition of the pulldown one way and if it fails pull down the other way. The rising blocks are alternately grabbing hair, twisting as you pull down, and rising forearm smash into the jawline.

• Bunkai: the left turn executed from the preceeding high block position is a leg throw, similar to taiotoshi in judo. This can be accompanied by or followed with a punch or push with the free hand.

• Bunkai: repetition of the preceeding pull-downs.

• Bunkai: opponent aggresses from the front. grab arm and hold down with one hand, try to position yourself at 45 or 90 degrees to the opponent to expose head/neck targets, and strike with the free hand.

• grab hair, pull head down, and punch/push
• if that doesn’t work, try it on the other side
• if he grabs your arm while you are doing this pulldown, release, countergrab, and punch/push
• if you need to up the severity of your response, grab hair and jawjack him with the free forearm.
• while you’re trying that you might get an opportunity to turn into a leg throw
• or you might just cover his hands and shuto with the free hand.

Kid’s Judo:

• standing pancake (kubinage)
• bridge&roll escape from munegatame
• cross face or quarter-nelson turnover
• newaza randori

Aikido:

• Ichikata 2-hand grab techniques
• rank requirements
• releases #1&3 and their chains
• randori

Stick&blade:

• warmup with menuchi suburi
• men-kote-do-tsuki
• kote-men
• honteuchi, gyakuteuchi, hikiotoshiuchi (paired practice)
• tsukezue, suigetsu

Karate-do with Pat P.:

• Kihon
• Heian1 and bunkai
• Sanchin

On the blog:

• Heian Shodan – The fine art of pulling hair
• Vital points for striking
• Ma-ai month review
• Preview of next month’s aiki principle

…and much, much more! Subscribe now for free updates.

This is another case of something nice passing right below my nose and not seeing it. I am not really interested in tables so it makes  sense to me I wouldn’t notice it  but when I photographed it I really noticed for the first time the detail and quality of craft.

The legs are shaped after birds legs and are called sagi ashi in Japanese. The sagi is Japanese for heron. There is shell inlay detail. The surface of the top is cracked and  gives the impression of being very old and crackled. It is in fact a device employed during the making of the table. There is a type of mesh that shrinks less than the lacquer embedded in the table so when the lacquer dries and shrinks it will give the impression of an old cracked surface.It is a Taisho,  early 20th. century, reproduction of a Heian period piece. The Heian period ended roughly 850 years ago. The picture of the table in the book is of a Muromachi period table of the same type.

The story behind this table will show you how small the antiques world is. The dealer where I photographed the table is selling it for the second time.  It was originally bought by three Osaka based  dealers who paid 1,000 yen, what was then the  price of constructing a new house. They then found out it was a reproduction and sold it to the dealer where I photographed it, albeit for a lot more than 1,000 yen. He then sold it and bought it back at the Wakakusa auction last week for a very good price.

Today is Hinamatsuri or Dolls Day (aka Girls Day). Hina means “doll” and matsuri means “festival” by the way. It’s always on the 3rd day of the 3rd month. In Japanese households you may see exquisite dolls representing the Emperor and Empress and their court on a red stair-like display. They’re all dressed in the traditional dress of Heian period.

I was lucky enough to have part of the display (just the emperor and empress, 2 lanterns and few other items) and my mom and I would put it up in February all the way until Hinamatsuri. For any boys out there, there is also a Boys’ Day on May 5th (i.e. the 5th day of the 5th month) so don’t feel left out.

I’m not sure why but they tend to refer to both Girls’ and Boys’ Day as Children’s Day now. When I was young they didn’t do that. Maybe they didn’t want to make one gender feel left out on either day.

Anyways, here are some pictures of Hello Kitty representing Hinamatsuri.

Courtesy of love janine

Courtesy of jrosenkr

Courtesy of zoemack

Courtesy of love janine

If you like my blog, please…

This is a Heian period Ko Tokoname vase. For more on the Heian period click here, here, or here. The vases with 3 incised rings are called sankinko. There are also vases with 2 rings, one ring and no ring. How many rings is an indicator of age. There is also a connection to Bhuddist telling of the future in the rings. On this particular point I am unclear. If you search “sankinko” most references point to the Bhuddist aspects of it. If you count from the space above the top ring as one, the next, between the top and second ring as two, the next between the bottom and middle as three, the space below the bottom as four and the foot area, that is to pick up the vase and look at the foot and count it as five you will have the corresponding areas mentioned in the fortune telling references. The Japanese words that correspond to the different areas are 1)= chi, earth, 2)=mizu, water, 3)=hi, fire, 4)=kaze, wind, 5)=sora, sky.  These are not in the order from top to bottom, that is to say #5,  the foot of the vase isn’t sora, sky. I am unsure of this aspect.

These vases have an interesting aspect to them. They went through a period of being shunned when it was discovered some of them were used as cremation urns. The vases used for that purpose have holes in them, to drain liquids, again, a point I am unclear on. I don’t understand what the liquid would be that needed to be drained. People selling antiques then started to repair the holes and sell the vases. The point being there are a lot of these vases around with holes that have been repaired. They are worth less than one with out a hole or one that hasn’t been repaired.

Now, as a side note. In my village, which is off the beaten track, the bodies aren’t cremated. They are buried. This is a fact I found out about after asking why the candles that line the path from the deceased person’s house to the cemetary wern’t lit. If the body is buried the candles are left unlit. If the body is cremated they are. My lay understanding is the spirit uses the candle light as a guide.

The last three pictures are of the main auction I attend every month. The pictures are from a local magazine, Naranto is the name. The dealers would have a collective heart attack were I to whip out a camera. They are very sensitive to things they are selling being photographed, a fact I found out the first time I attended the auction and started to take out my camera.

The photos show the auction taking place in the alternative venue. It happens there on weekends and holidays as the main room isn’t available during these times. I prefer the alternative venue as the catered lunch is seafood based. At the main place, in a hotel ballroom, the catered lunch is meat curry with rice. I don’t eat meat so I end up lunching on sweet bean paste rolls. Not the best to keep your mind alert.  The photo shows the inner circle of bidders. I usually pace around the outside looking at the baskets as they pass. In one of the photos there are a number of large Imari chargers about to go up on the block.

To get into this auction group you need to be accepted into  a sub- group, the minimum size of a sub- group being 3 with some of the groups having 10 or more members. The group is mainly for insurance. You join and make a commitment to guarantee  the purchases made by everyone in the group. If one of the group doesn’t pay their bill for purchases everyone else is responsible. A product of this set up is groups tend to shill bid for the members in their group, withdrawing from the bidding when the person selling the item has hit the price they want. The antidote to this is to not let yourself be pushed up by members of the persons group, difficult for me as I don’t know who is who.

• a wedge-like block similar to the ‘cowcatcher’ that we teach at Mokuren.
• an iriminage-like clothesline throw with a great hip bump as insurance
• shomenate throwing the attacker straight down his weak stance line.
• a groin strike (notice how the off-hand follows to stay in the center of the relationship)
• a gedanate-like throw
• a pick-up type scooping throw
• a kubiguruma-like throw
• a form of oshitaoshi (ikkyo)

It seems as if the first move of Heian Yondan could be one of those universally-applicable techniques.

• Short takedowns, including kubinage, head-pull-hip-push, sumiotoshi, snapdown to crossface, knee tap, knee push&roll, and farside roll
• randori

• Short takedowns, as above
• udegarame from tateshiho
• ouchigari, kouchigari
• randori

• suwari tekubiosae (yonkyo) discussing catching uke early vs. late during the build-up of his power
• R7→kaitennage→oshitaoshi→hikitaoshi
• randori

• warmup with menuchi suburi
• men-kote-do-tsuki
• kote-men
• honte uchi (paired practice)
• gyakuteuchi (paired practice)
• tsukezue

• Timing and the ebb and flow of power
• Benefits of belonging to a martial arts organization
• First moves of Heian Yondan as another universal technique
• …and much, much more! Subscribe now for free updates.

The kata required for the first grading in SKIF is Heian Shodan (the first of five “Peaceful Mind” kata’s). This post contains a JPEG diagram of the kata sequence and a YouTube video of Sensei Kanazawa, 10th Dan, performing the the kata .