Jeg har vært ei fattiglus hele mitt liv. De fem siste årene har jeg vært mer blakk enn noen gang. Du har sannsynligvis hatt mer penger å rutte med enn meg, kjære leser. Jeg har sjelden vært over NULL på kontoen min, og har måttet tenke meg godt om hver gang jeg skulle kjøpe ei bukse. Har ønsket meg nye klær til bursdag og jul, for å slippe det regnestykket, fordi det oftest endte med at jeg ikke hadde råd. Det har hjulpet å være gift med ei veldig tålmodig og generøs kvinne, men det har vært plagsomt å være så lite i stand til å bidra til familieøkonomien.

Tidligere har jeg levd aleine, og vært enda verre stilt. Regninger har jeg vært nødt til å drite i, og ta etterhvert som pengene kom. Og de kom ikke. Jeg har mistet titusener av kroner jeg hadde krav på fra det offentlige, fordi de aldri fortalte meg det og fordi når jeg fant ut av det, var det ingen tibakevirkende virkning for mine rettigheter. Jeg har latt være å søke midler også, fra både trygdeetat, sosialkontor og arbeidsformidling, sikkert hundretusener av kroner, fordi jeg ikke orket tredemølla. Fordi jeg var for svak og syk, og manglet tillit til at mennesker virkelig ville hjelpe meg

Jeg har betalt mye mer til mine kreditorer enn jeg burde, fordi jeg har ikke har orket å se på regningene, og latt dem gå til inkasso. Jeg har opplevd å komme hjem, og finne døra til den 17 kvadratmeter store hybelen min plombert av namsmannen, på grunn av ubetalte regninger.

Jeg har, kort sagt, vært ei fattiglus.
- men det har ikke gjort meg ulykkelig. Det er ingen smerte og lidelse i en tom bankkonto.

Ulykken ligger i å mangle kontakt med seg selv, sin livsfølelse. Smerten ligger i å ikke føle noen ro. Mangel på lykke er en sjelelig tilstand; en mangel på åpne kanaler inn til vår livskraft. Tragedien er å se kjærligheten ligge brakk, fordi vi ikke får tilgang til de kreftene vi vet bor i oss.

De som tror vi kan leve lykkelig i samfunn uten høye idealer, tar feil. Samfunnet trenger likhet, frihet og brorskap i god blanding og balanse. Det gir oss den nødvendige materielle og mellommenneskelige tryggheten til å skape vår egen lykke. Men vi trenger sjelefred også, og der ligger nøkkelen.

Sjelefreden ligger i vår bevissthet; i vår evne til å holde hodet kaldt og kroppen i ro når regningene renner inn, slik at man er i stand til å ta de fornuftige grepene. Jeg var IKKE der, og som følge av det gikk regninger til inkasso, og namsmannen kom på døra. Men så snudde jeg, og begynte å snakke med kreditorer og banker, og da fant jeg en sjelefred som lot meg ta ytterligere grep. Jeg var fremdeles like forbanna fattig, men jeg slapp å plage med selv med dårlig samvittighet fordi jeg ignorerte den vanskelige situasjonen min.

For meg er dette en fortelling om hvordan sjelefred aldri kan oppnås gjennom flukt. Den kan bare oppnås gjennom å se problemene i hvitøyet, og ta ansvar for egne handlinger. Ved å ta ansvar for mine handlinger, skapte jeg det fundamentet jeg trengte for å gå dypere i meg selv, i jakt på lykken. Det høres teit ut; men jeg dro meg selv opp etter nakkehårene!

Det var en lang og utfordrende prosess. Det har tatt årevis. Og det har vært tungt for både meg selv og mine nærmeste. Men jeg er stolt av å ha gjennomført den. Jeg er stolt av resultatet. Jeg er lykkelig.

I dag står det klart for meg at lykke slett ikke skapes av ytre ting. Jeg er fremdeles ingen rik mann, men den store forskjellen ligger i hvordan jeg er menneske i dag. Velstand er ikke det samme som lykke. Lykken skapes av meg og i meg, og den ER meg når jeg lykkes med det. Slik er jeg menneske.

Dette er historien om en helbredelse.

Fra den gang jeg var syv år og gikk i første klasse på skolen, til i går, onsdag den 18. november 2009 klokka 11.00, har jeg vært et offer. Jeg ble mobbet på skolen, og ingen grep inn. Ni år med helvete på skolen skapte et sår som fikk prege årene som fulgte også. Voksenlivet ble fullt av vansker. Dette er noe de fleste mobbeofre opplever. Det er tragisk, men slik er det.

Livet mitt var bygget på et helvete, en verkende smerte og et svik. Inntil i går. I går fikk jeg nytt kjøremønster for mitt liv.

Det tok meg førti år å vende tilbake til den livsfølelsen jeg var født med. Og når det endelig skjedde, var det enklere enn jeg trodde. Jeg trengte bare det rette verktøyet, den rette hjelperen. I går fant jeg henne. Jeg fikk hjelp av ei fantastisk dame på Hamar. Hun heter Sissel Danielsen og er en av to stykker som driver Alma-senteret.

Sissel tok meg med på en reise i mitt indre, helt inn til sjela og ut igjen. Underveis i denne prosessen tok vi tak i det voldsomme sinnet mitt, kulden som har ligget under, motstanden som har holdt meg, redselen og smerten. Vi gikk gjennom det hele, helt ned til der roen finnes, der roen og gleden og kjærligheten likevel finnes. Og så tok vi med oss disse gode følelsene opp igjen, og tok for oss alle de vonde følelsene med kjærligheten som redskap. Det var veldig effektivt!

Med kjærligheten som altomsluttende kraft var jeg i stand til å hente frem det største av mine gamle spøkelser; ensomheten. Jeg har møtt den før, og kjempet hardt med den, men denne gangen fant jeg den dype og ufattelig vonde ensomheten til en liten syvårig gutt … en gutt som blir mobbet og som ikke tør si fra.

Å se meg selv slik, så klart for mitt indre øye, var hjerteskjærende. Jeg grein, jeg skreik, jeg brølte over den smerten mitt syvårige jeg følte. Der stod jeg, aleine under et stort mørkt tre, med en ransel på ryggen og en bøyd nakke, skamfull over den evige ertingen til de andre ungene. Helt aleine var jeg, og uten vett til å fortelle min far og mor at jeg var mobbet. Uten evne til å gjøre noe med det. Jeg var så ufattelig ensom og hjelpeløs. Og i går så jeg meg selv for første gang, og jeg forstod for første gang at det ikke var mobbingen som var verst. Det verste var å være aleine med det, å ikke få noe hjelp fra lærerne og ikke ha mamma og pappa å støtte meg til. Det verste var å stå så liten og aleine under det store, mørke treet på skoleveien.

Nå fikk jeg tenne et leirbål i mitt indre, og invitere mamma og pappa dit, og alle lærerne. Jeg fikk fortalt mamma og pappa hva som hadde skjedd, og de holdt rundt meg, der, ved leirbålet i mitt indre. Jeg fikk endelig fortalt dem det, og de fikk holde meg i sin trygghet. De fikk endelig trøsta meg, førti år etter. Og det hjalp. Jeg kunne tilgi dem, og tilgi meg selv at jeg var for liten til å si det den gangen.

Og jeg fikk fortalt lærerne, alle lærerne, hvor kaldt og dumt det var av dem å se disse overgrepene skje, uten å gjøre noe med dem, uten å engasjere seg på vegne av den lille gutten de hadde ansvar for. Jeg fikk fortalt dem hvor ondt det var å sende ham ut i skolegården igjen, når han kom og fortalte at de andre ungene ertet ham. Og jeg fikk tilgi dem også, tilgi dem fra dypet av mitt hjerte. De fikk sitte ved leirbålet og se på hva som hadde skjedd med meg, og jeg skjønte at om de virkelig hadde sett kulden i sine egne handlinger, ville de handlet anderledes, fordi de også bærer ei kilde til kjærlighet i sitt indre.

Jeg tok den lille syvårige gutten til meg, og overtok ansvaret for ham. Voksne meg tok over alt mørket og smerten og ensomheten, og lot den lille gutten bli trygg igjen. Og jeg lot den lille gutten bli en del av min store kjærlighet, tok ham ut av skallet som ble laget den gangen, og lot ham bli fri i min egen kropp. Det var som å bli hel igjen, for første gang siden den gang. Det var som å bli den lille gutten, og likevel; som å bli voksne meg for første gang, fullt og helt.

Det var den beste følelsen jeg noengang har kjent. Så åpen, så hel, så glad og full av kjærlighet.

Slik endte de to timene hos Sissel Danielsen på Alma-senteret. Behandlingen hun brukte var Reisen. Denne behandlingen har virkelig åpnet et rom i meg som jeg har savnet, og som jeg på en måte har visst fantes der. Jeg har bare ikke hatt nøkkelen til dette fantastiske rommet. Men nå er jeg gitt en nøkkel til mitt sanne jeg, så livet vil aldri bli det samme, uansett.

Jeg må innrømme at jeg var redd dagene før jeg kom dit. Jeg hadde lest om denne behandlingsformen, og visste at mennesker hadde opplevd fullstendig helbredelse med den. Jeg var både redd for å bli helbredet og for ikke å bli det. Redd for den totale endringen av meg selv, og redd for å håpe.

Men når jeg gikk ut fra senteret klokka kvart over elleve i går, var endringen total! Og likevel var jeg ikke endret; jeg var mer meg selv enn jeg hadde vært på førti år! Det var en så befriende følelse at jeg gråt av glede! Jeg var full av fryd!

Jeg frydet meg over livet! Alt liv! Hele mitt liv! Hele meg!

Så jeg satte meg i bilen og kjørte hjemover. På veien fra Hamar til Oslo er det masse veiarbeider. Jeg møtte stadig skilt med teksten: “Nytt kjøremønster”, Og jeg følte at det passet så godt. Det var som om de gule veiskiltene ropte at livet mitt hadde fått et nytt kjøremønster. Slik føltes det faktisk. Jeg har fått et helt nytt kjøremønsket å følge i livet mitt.

Og når jeg stoppet på Nebbenes kafeteria for å spise lutefisk, satt jeg og så ut av vinduet, og da parkerte det en tankbil like utenfor. På den stod det “YX Energi”. Og jeg, i min overstrømmende joviale tilstand, måtte smilende innse at også dette var et tegn fra universet (i mangel på en gud bruker jeg “universet”). Mine X og Y-kromosomer er fulle av energi, selvsagt! Hi-hi-hi!

Ikke ta meg for alvorlig. Jeg tok ikke meg selv alvorlig når jeg satt der og så den tankbilen, men jeg frydet meg likevel over å tenke slik; litt lykkelig lekende med det nye livet mitt. Og det er jo virkelig sant; jeg er full av energi! Full av fryd og ro og kjærlighet! Jeg har ei kilde i meg, ei sjelekilde som gir mitt liv et helt nytt kjøremønster.

Jeg tror man må ha opplevd det selv, for å fatte hvor jublende sterkt det er å endelig finne helbredelse for et sår som har verket i førti år.

Igjennom alle menneskesinn; en horisont,
en solnedgang vi aner over knivseggen
der barndommens land ble skåret
mot voksenlivets krav om flukt …

- fra den riktige verden
og inn i nabolagene der galskapen,
der ensomheten, der frykt og
fortvilelse bor, der frådende raseri
åpner sine avgrunner i oss.

Flyktninger med kniver var vi,
men nå er vi vendt tilbake
til barndommens ekte landskap,
og vi bærer nysmidde døpeskjeer
i landet der alle sjeler bor.

- Hattfjelldal 6.november 2009
(til Cecilia og Heikka)

Stopp litt og legg merke til hva du føler om kontrasten av min overskrift og den refererte overskriften “baby overlevde med mirakelmedisin”. Provoserer det? Sannsynligvis. Hvilket budskap tror du denne baby-artikkelen har? Vi snakker nå om underbevisste budskap, ala de som finnes i reklame. Kanskje akseptans og preferanse for legemidler er sentralt?

Når du har forstått at de underbevisste budskapene er formålet med all media, har du skjønt veldig mye som de fleste ikke har. I dette tilfellet er det med en nydelig baby, som med mors følelsesladde uttalelser, betraktelig forsterker effekten av det underliggende budskapet. (I andre sammenhenger er en av de vanligste forsterkningsfaktorene til “subliminal messaging” seksualitet, hvilket er synlig over alt.) Synes du jeg er splitter pine gal som kan skrive noe som dette? Tenk isåfall en gang til.

Medias formål er å styre befolkningens grunnleggende holdninger og verdisyn gjennom underbevisste budskap i diverse innpakninger. “Subliminal messaging” og “mind control” er en milliard-industri.

Legg merke til i artikkelen hvordan legemiddelindustrien roser den “fantastiske medisinen”, men utelater å nevne potensiell medisinavhengighet for å holde symptomet i sjakk i fremtiden. For selve åraken til symptomet bryr man seg lite om. De fleste tilfeller hvor syntetiske kjemikalier ender tragisk, hører man bare om i blant.

Når det er snakk om fremtidens medisin, energi-medisin, som korrekt betrakter kroppen som en bioelektrisk organisme og ikke en kjemisk kjøttkake, så smører mediene tykt på med dritt, og passer på å bare skrive om svindlere. For det underbevisste budskapet nå er å indusere frykt for alternativ medisin. De utallige personene som har svært positive opplevelser her hører man lite om, for energi-medisin bidrar jo til å gjøre legemiddelbransjen konkurs.

Dog, ved akutte tilfeller kan man være nødt til å ty til kjemikaliene, inntil man har kommet seg såpass på beina at man får gått over til de rene variantene. I den refererte saken er kjemikaliet presentert som en redning, som isåfall selvfølgelig er positivt, men poenget her er å legge merke til det underliggende budskapet som i folks underbevissthet baner vei for akseptans av legemidler.

En sykdom eller et symptom klassifisert som “uhelbredelig” bør utvides til “uhelbredelig i det moderne samfunns medisin”, en korrupt og falsk industri som stort sett ikke har den fjerneste anelse om hva et menneske er og vårt egentlige potensial. Den som gjør det til sin livsoppgave å finne dette potensialet vil kunne overgå sykdom og lidelse permanent, og vil heller ikke trenge energi-medisin. Dessverre er det ytterst få mennesker som vet og/eller forstår dette.

For den refererte artikkelen bør jeg nevne at vårt DNA er langt fra statisk, hvilket “moderne medisin” vil at vi skal tro.

Referanser
«Mirakel-medisin» reddet dødssyk baby
Baby fikk medisin som bare var testet på mus
Ny vurdering av straffeloven etter VG Nett-avsløringer

Kari postet dette på Iluna: Her to kanaliseringer fra Jonette Crowley oversatt av Solfrid SolEra, som ihvertfall føles veldig gode og riktige for meg.

Fly eller falle? Fem Verktøy for Krisetider

White Eagle, Kanalisert av Jonette Crowley
Copyright 2009 Jonette Crowley

Hilsninger til dere alle, dette er White Eagle. Bruk et øyeblikk på å sette pris på den du er. Føl at du spiller og fyller en viktig rolle i denne verden. Føl at Hjertet ditt åpner seg fordi du er takknemlig for deg selv. Legg merke til det utstrålende Lyset og klarheten som du er.

Det er utstråling og stråleglans i dine øyne og i ditt Hjerte og Sjel. Personligheten din er også utstrålende. Det kan være konflikter, kaos, krisetider, og du er sterk fordi du vet hvem du er. Enda bedre enn det, du liker hva du vet om den som du er.

1. Vi lovte dere noen verktøy til krisetider. Nummer en er alltid nummer en – Selvaksept.

Du kan lese dette i alle ”hvordan-å” eller ”Lær å” (engelsk: how-to)” bøker i hver eneste bokhandel på Jorden, men det betyr ikke at du er noe bedre til det av den grunn.

Selvaksept. Først og fremst må du tilbringe litt tid med å se på deg selv. Du kan ikke akseptere deg selv hvis du er der ute og gjør alt og alle ting for verden. Selvaksept begynner med at du faktisk ser på seg selv. I krisetider er det første skrittet å overgi seg til det som er. Ikke nødvendigvis være enig i det, men ikke gjøre motstand eller kjempe imot det. Det setter deg på plass i deg selv. Det tar deg bort ifra konflikten.

Så, la oss si, “Hvem er jeg? Hva føler jeg? Hva tenker jeg på? Kan jeg akseptere de tingene som er prektige, storartede og kjempefine ved meg? Kan jeg akseptere de tingene som er ubetydelige og små (som gjør meg liten og som ikke er så flott, storartet og prektig) ved meg?” Det kan bli vanskelig. Når du er fokusert på din litenhet eller mørke, så kan du ikke se storheten din. Når du fokuserer på storheten din, så fornekter du av og til litenheten din. Mørke, skygge og Lys – alle må til for å lage et fotografi. Du er alle. Overgi deg til det som er. Selvaksept.

Tenk på tre ting som er storartet (flott/prektig/herlig) ved deg, som er kjempefint, fremragende, som du er stolt av. Hver enkelt av dem har en vibrasjon. Uansett hva de er, la frekvensene til en og en av disse kvalitetene gå inn i cellene dine, en om gangen, inntil de smelter fullstendig sammen med den som du er.

Tenk på tre ting ved deg som er din skyggeside, ting som er litt mørke ved deg, som du egentlig ikke ønsker at folk skal kjenne til. Tenk på spesielle ting – men kun tre ting. Disse er også frekvenser, og rene frekvenser kan ikke skade deg. De er annerledes enn de andre frekvensene i deres kvalitet og tone (klang/betoning). En og en, aksepter disse tre tingene som kvaliteter som smelter sammen og oppløses i cellene dine. Aksepter dem som en frekvens som blir deg. Selvaksept.

Legg merke til hva du føler. Ødela disse mørke tingene de storartede tingene, eller fikk de deg til å føle deg mer hel, stabil, fullstendig og ærlig? Når du ikke bare aksepterer ideen, men også energien i hele deg, alle deler av deg, er du sterkere. Disse energiene er der hele tiden, men du tilbringer tid med å bygge opp vegger for å holde de mørke tingene ute. All energien som du bruker på å bygge veggen kunne benyttes til kun å være Lys.

Aksepter alle deler av deg, hele deg. Hvis du var fullkommen ville du ha vinger og en harpe. Ingen ba deg noensinne om å være fullkommen, de ber deg om å være deg selv til fullkommenhet (være den som du er)! Føl soliditeten og styrken i deg selv nå.

Selvaksept, nummer en, et verktøy i krisetider

2. Nummer to er Fokus.

Hvis du fortsetter å fokusere på alle ting som du tror går galt, eller verre, de tingene som kan gå galt, vil du ødelegge enhver følelse av fred du har klart å oppnå. Du styrer og er ansvarlig for ditt fokus. Et villedet fokus er et villedet liv. Hvis du fokuserer på å bidra (og å dele), overflod, selvaksept, aksept av andre, kjærlighet og takknemlighet, vil du trekke disse tingene til deg. Når du fokuserer på hva som kan gå galt, hva som har gått galt, er fokuset ditt som nesen din. Du går dit nesen din går. Du går hvor ditt fokus er.

Nummer en er Selvaksept, fordi du må ha et selv før du kan fokusere. Velg ditt fokus ellers vil det bli valgt for deg. Hvis du forstår tettheten i menneskelig bevissthet akkurat nå, hvis du ikke velger ditt fokus så er det høyst sannsynlig at det ikke er der hvor du ønsker at det skal være. Det er høyst sannsynlig at det går til den minste eller laveste fellesnevner (engelsk: lowest common denominator). Det går til slammet i bunnen av dammen.

Det er viktig at du forstår og blir klar over at du velger ditt fokus, og det er ikke demokratisk. 99.9 % av menneskene kunne være fokusert på alt det som går galt. Det er ikke en demokratisk prosess – så gjør det ikke.

3. Nummer tre er å Ta Sjanser. Vær ørnen som hopper utfor klippen. En sjanse eller en risiko er kun en risiko før du gjør det. Har du ikke befunnet deg i en situasjon som ser ut til å være risikabel? Du sitter på denne berg- og dalbanen, og den verste delen av turen er den delen som går oppover den første høyden. Straks du går ned, er det den beste delen fordi du overgir deg til tyngdekraften.

Risikotaking er å gjøre ting annerledes enn du har gjort dem tidligere, behandle folk annerledes enn du er blitt behandlet, forsøke noe som du ikke har oppskriften på. Hva er det aller farligste i krisetider? Det er å tilnærme seg den nye horisonten i det gamle redskapet eller kjøretøyet (vehicle). Du får ikke et nytt redskap med mindre du er villig til å forandre deg. Forandring er sannsynligvis det aller vanskeligste å gjøre i krisetider, men risikotaking og forandring er det aller viktigste.

Finn ut av hva din toleranse(grense) for forandring er. Hvis du er ganske komfortabel med store forandringer, sett alle kluter til og stå på! Hvis du ikke er komfortabel med store forandringer, del de opp og gjør små forandringer. Hvis du er redd for en stor risiko, del den i to og ta halvparten av en stor risiko.

Unnskyldninger og utflukter er ikke akseptable. Å komme med utflukter er en fattig manns grunn til å forbli fattig. Å komme med utflukter er en fattig Sjels grunn til å forbli svak. Å komme med utflukter er en tenårings grunn til å klandre og bebreide resten av verden.

Ta Sjanser, ikke kom med utflukter og unnskyldninger!

4. Nummer fire er Å Nyte hele den pokkers greia! (Enjoy the heck out of it!)

Dere er ikke alle puritanere, pilegrimer eller mormonere. Ta sjansen, stol på deg selv, ha et smil i ansiktet og se hvor berg- og dalbanen tar deg hen. Av og til når du står ovenfor krisetider, er det aller første du mister ditt gode humør. Hvis dette er et problem for deg, så finnes det faktisk vesener i Det Hvite Broderskap som er spøkefugler (engelsk: jokers). De er hoffnarrene; deres jobb er å være en klovn. Hvis du oppdager at du er alt for alvorlig fordi problemene dine er verre enn de noensinne før har vært, påkall Det Hvite Broderskaps hoffnarrer. Be ham eller henne eller noen få om å være der. Få dem til å komme og få deg til å le! Du trenger glede, humor, godt humør!

Ingen av de andre verktøyene, Selvaksept, Fokus, Risikotaking betyr noe hvis du ikke nyter det og trives. Ren glede, latterlig glede, humor, godt humør! Hva er det aller viktigste ved Dalai Lama? Han smiler og ler. Det aller viktigste er ikke at han er en åndelig leder; det aller viktigste er at han er en mann av Lys.

Folk av Lys tar lett på seg selv. Humor og godt humør er deres nummer en samhandling med dem selv og verden. Hvis det er en åndelig lærer som er melankolsk, dyster, mørk, trist og tørr, og svært alvorlig og kaster kritt på deg hvis du misforstår eller ikke forstår det, finn en ny lærer. Hvis din indre visdom får deg til å gjøre alle disse store tingene for verden, og du er beklemt og nedtrykt over dem fordi du er så fokusert på å ”gjøre dette”, ”be her” – hvis du ikke nyter det, så slutt. Du bygger ikke glede i denne menneskelige kilden, du bygger mer av det samme. Glede.

Dette er i virkeligheten ikke et steg, men vi ønsker å invitere deg til å slutte å dramatisere ”hva så!” (engelsk: what’s so). ”Hva så!” er bare ”hva så!” Vi vil gjerne at du ikke skal dramatisere det gode eller det onde, fordi det tar sannheten bort ifra det. Akkurat som med Selvaksept, så hjelper det ikke å dramatisere dine storartede og store ting og ikke akseptere dine svakheter.

Så, et hint for å få alle disse verktøyene til å fungere, er å se i hvor stor grad du er avhengig av drama og at det faktisk er en falsk følelse av glede. Den er ikke gledesfylt, den er hul. Den tar deg bort i fra ektheten og virkeligheten.

5. Nummer fem er Å Bidra (engelsk: Contribution/Bidrag).

Som du vet, når du gjør noe for andre, så får det deg ut av elendigheten din. Problemet er at når folk fornemmer at det er vanskelige tider, så slutter de å gjøre noe for andre mennesker. Du slutter å handle med ditt åpne hjerte, du slutter å gi til veldedighet og veldedige organisasjoner, og du slutter å bidra (være en bidragsyter). Å være en bidragsyter sprer glede, og glede går i alle retninger. Hvis du er bekymret, gi. Hvis du er redd, gjør det. Hvis du er paralysert, handle. Bidra, uansett hva det er. Hvis du liker å synge, så syng. Bidra.

Krisetider er kun så kritiske som du tenker at de er, og å fly er mye morsommere enn å falle. Ser du hvor nærme de virkelig er? Å falle og å fly – ingen av dem har noe å stå på; begge skjer i luften, begge ender til syvende og sist på bakken. Hva er forskjellen mellom å falle og å fly? Bestemmer du retningen eller er det tyngdekraften som bestemmer? Det er forskjellen. Når du flyr bestemmer du retningen og på grunn av det må tyngdekraften vente. Hvis du ikke bestemmer retningen i livet ditt, overtar tyngdekraften.

Vi vil gjerne snakke om noe annet som kan hjelpe deg til å bli et bedre menneske, og det er hele vitsen med venting. Av og til er venting perfekt, fordi tiden ikke er inne nå. Av og til venter du på at noe annet skal komme og redde deg. Du venter på at ungene dine skal flytte hjemmefra. Du venter på nok penger til et eller annet. Du venter på året 2012. Vær så snill å la det å vente være din venn. Venting er en vidunderlig ting når den brukes korrekt.

Hvis du ønsker å gjøre et eller annet, og det ikke er flyt i det, er ikke svaret å presse på og bekymre seg. Det er å se med ditt fokus, din intuisjon, ditt selv, og si, hvor er denne flyten? Det er alltid flyt (engelsk: flow). Finn flyten. Den går kanskje i den retningen du trodde den burde og skulle gå. Å finne flyten vil hjelpe deg til å vente når du skal vente og handle når du skal handle.

Det finnes i virkeligheten to former for venting. Det er en passiv venting; å vente på at noen andre skal gjøre det. Passiv venting er farlig fordi du har oppgitt eller avstått fra energien din, ditt initiativ. Husk hva vi sa om å fly og å falle. Når du ikke aktivt bestemmer retningen, tar tyngdekraften over. Passiv venting er bare å be om at tyngdekraften skal bringe deg ned på bakken.

Aktiv venting er der hvor venting er et valg, ikke en unnskyldning eller utflukter. Aktiv venting er å bruke stillheten i livet til lett å få det som du ønsker deg. Når du blir stoppet i et eller annet i ditt liv, skal du virkelig se deg om og se om du på en eller annen måte venter passivt eller om du venter aktivt.

La oss sammenfatte:
Selvaksept
Fokus
Ta sjanser
Nyte
Bidra

Tusen takk.

It does not fully acknowledge or apply all the evidence that…

Touch heals
Sound heals
Light heals
Scent heals
Foods heal
Thoughts heal

and further…

Breath heals
Words heal
Emotional release heals
Meditation heals
Prayers heal
Fasting heals
Exercise heals
Massage heals
Posture heals
Spinal alignment heals
Affirmations heal
Visualization heals
Natural environments heal
Aromas heal
Subtle energies heal
Flowers heal
Pets heal
Dolphins heal
Hypnosis heals
Placebos heal
Expectation heals
Acupressure/ puncture heals
Letting go heals
Forgiveness heals
Laughter heals
Tapping the body heals
Feeling-already-healed heals
Chanting heals
Mantras heal
Remembering good times heals
Whatever puts one in “flow” heals
Herbs heal
Minerals heal
Unshakable belief heals
Color heals
Earth energy heals
Sun energy heals
Movement heals
Dancing heals
Hugs and kisses heal
Appreciation heals
Generosity heals
Gratitude heals
Happiness heals
and
ultimately…
LOVE heals!

and compare this to…

Pills heal
Injections heal
Radiation heals
<Anything that makes money> heals

Let us wake up from the dis-empowering belief that doctors are the only ones who can cure us. Let us once again take custody of the infinite natural healing abilities…each one as unique as we are…that is our Divine inheritance.

Only love,
Nithya Shanti

Mange voksne indigoer vet at de har noen slags åndelige gaver, men  bruker dem ikke fordi de er redde. De er ikke helt sikre på hva de skal gjøre eller tviler fremdeles på om de faktisk har en gave.

Du er forvirret og vet ikke hva du vil gjøre med gaven din, selv om du mottar meldinger om at det er på tide å ta dem i bruk. Du blir stadig vekk bedt om hjelp av folk rundt deg som vet at du har gaver som kan hjelpe dem. Til tross for henvendelsene du mottar er du fortsatt ikke sikker på hvordan du skal gå fram, så du gjør ingenting.

Men siden du ikke tar i bruk gavene eller de spesielle egenskapene du har bekymrer du deg. Og ett av de største bekymringene sentrerer omkring det å bruke din gave på den rette måten. At du identifiserer den riktig, og når du bruker gaven, påfører du ingen andre noen skader. Din forsiktighet grenser til tvil og mistillit til deg selv, og fører deg til å ikke gjøre noe som helst.

Selv om du er redd, mottar du fortsatt budskap om at det er på tide at du skjønner at du er healer, medium, lærer, formidler, mentor, veileder eller hva det nå måtte være. Du får høre at du må våkne opp. Det er på tide å forbinde seg med de gaver du har på disse områdene og bruke dem – for verden trenger deg og er klar for deg.

Noen bærer kanskje på minner fra tidligere liv om forfølgelse, andre ikke er sikre på hva gaven deres er, og mange ønsker bare å gjøre ting på best mulig måte. Men i bekymringens kjerne er frykten om at du enten ikke gjøre det rette eller ikke er i stand til å hjelpe andre, og du lider som en konsekvens av dette.

Husk at som helbreder eller lærer er alt du kan gjøre å utstråle healing og lærdom. Du kan ikke tvinge andre til å akseptere eller tro på noe, det er opp til dem selv å velge.

Alt du trenger å gjøre er å uttrykke din vilje til å bruke dine gaver, stille deg til disposisjon, og universet vil lede deg til hvordan du gjør det. Hjertet ditt vil hjelpe deg med å identifisere dine gaver; bare still spørsmålet og lytt til svaret. Bruk Dhyana-meditasjon for å øke intuisjonen.

Eller det kan hende at du blir tilnærmet av fremmede som ber om healing fra deg, eller som vil fortelle deg hva din gave er. Hvordan vi helbredes har endret seg, og åndelig arbeid begrenser seg ikke lenger til det åndelig fellesskap.

Alt du foretar deg setter et energetisk avtrykk, så la ånden få vite at du er klar og følg veien som åpnes for deg. De som behøver deg og vil ha nytte av dine gaver vil bli ledet til deg. Og du vil gi dem akkurat det de trenger utfra den rette energetiske vibrasjonen.

Du har fått disse gavene slik at du kan bruke dem – la deg selv bli guidet i riktig retning nå. Ikke vær redd, du kommer aldri til å gjøre noe feil eller utstråle energier til folk som ikke trenger dem. Enhver person som krysser din vei vil dra nytte av nettopp dine gaver og din energi, og du vil selv dra nytte av å bruke de gavene du har kommet for å dele med verden.

Sjelen er ofte en lydløs partner på vår livsreise. Den bidrar ikke med sine meninger eller sin veiledning med mindre den blir spurt, og den snakker ikke med mindre den blir tiltalt. Likevel er det på grunn av sjelen at vi er her; for uten sjelens tilstedeværelse har vi ingen livsreise, og uten kroppen kan ikke sjelen manifestere i tredje dimensjon. Så hvorfor lar vi ikke sjelen spille en større rolle i vår healing og oppstigning, tilby bedre veiledning og innsikt – spesielt i de tider da vi mest trenger hjelp?

Jorda og den tredje dimensjonen har alltid vært et rike for “frakoblete” mennesker. Det er dette man kan kalle syndefallet, utstøtelsen fra Edens Hage, separasjonen der vi fjernet oss fra Kilden, slik at vi kunne gjenoppleve forbindelsen. Sjelen er vår åndelige hukommelse, som vi kan gjenopprette minnet til på ethvert tidspunkt, men vi må være villige til å åpne denne forbindelse. I veien står vårt ego, som mener at sjelen er fienden og at den ene må overvinne den andre.

Og i alt dette er sjelen lydløs, den tilbyr ikke sin veiledning og informasjon, selv om den har massevis å gi oss. Sjelen tukter ikke, kritiserer eller dømmer oss når vi åpenbart ikke gjør det som vi vet må gjøres, eller når vi ikke oppfyller våre kontrakter. Sjelens taushet er frustrerende og forargende. Hvis den er vår partner, hvorfor taler den ikke? Fordi vi ofte føler oss maktesløse glemmer vi at sjelen vet hvor kraftige vi er og at når vi trenger hjelp, vil vi be om den. I mellomtiden er sjelen skråsikker på at vi vet hva vi gjør.

Vi oppholder oss i vibrasjonen av vår karma før vi endelig kommer til et punkt for helbredelse. Uten vår egen helbredelsesvilje venter sjelen stille på at vi skal kalle på den. Idet vi blir klare til å vende oss mot sjelen har energien beveget på seg og vi er rede til å samarbeide med sjelen. Inntil dette øyeblikket oppstår venter sjelen på oss, for den vet at vi har så mye tid som vi behøver for å uttrykke vår vilje før vi forener våre livsveier og går i partnerskap med den. Og når den tid kommer vil ikke sjelen lenger være stille.

Bilde: Mario Duguay

Tidligere har jeg vært anonymiteten selv; med skjult nummer, hemmelig adresse og konsekvent bruk av nick og avatar på internett. Jeg har jobbet knallhardt med mitt eget mot, min kraft til å stå for den jeg er og det jeg tror på i all offentlighet.

Mange indre dialoger, mye frykt, og god del tvil og potensielt dramatiske hendelser fra mitt ego av typen “Kan lille jeg klare dette? Hva kommer De Andre til å si?” har kvernet rundt i hodet mitt. Jeg har kjørt svimlende mange runder på fryktkarusellen! Heldigvis gjør jeg ikke dette mutters aleine.

I utgangspunktet var styret i Esoterisk forum Vestfold kun på utkikk etter nye lokaler, da de i Sandefjord ikke helt passet oss lenger. Vi følte at stedet ikke lenger rommet de energiene vi jobber med. Nye eiere, samt en kontaktperson som er håpløs å få tak i. Under Alternativmessa på Eik i mars fikk vi begge sterk inspirasjon på at vi ønsket oss til Tønsberg. Begge to er opprinnelig herfra også, men nå bosatt langt utpå landet midt i hjertet av Vestfold. Vi har hatt en del følere ute med tanke på å skaffe nye lokaler, og var på en visning i Storgata. Dette bortfalt da eier ikke kunne sitte med stedet lenger pga lite besøk, men var et skritt i riktig retning fordi vi fikk fortgang i manifesteringsprosessen ved å bekrefte vår intensjon.

Under forrige lystjeneste ramlet “Villa Møllebakken” ned i hodet mitt, og Trine fulgte opp med handling. Er vi ikke en strålende atrologisk kombinasjon: en fremadstormende Vær som kreativ igangsetter og en perfeksjonistisk Jomfru som følger opp detaljene? Kun få dager etter var vi på visning i den gamle, ærverdige bygningen. Faktisk var det tidligere biblioteket i byen, og jeg husker jeg var der på eventyrstund som lita jentunge. Ingen av oss var vel egentlig klar over at vi skulle starte opp et alternativt senter da vi gikk inn i huset, men for å få det til å gå rundt økonomisk er vi nødt til å kjøre i stor stil:

Sammen med Trine (leder i Esoterisk forum Vestfold) og kursleder Øystein Eide har jeg tatt initiativ til å starte et alternativt senter i min hjemby Tønsberg. Det gamle biblioteket i byen, “Villa Møllebakken”, vil bli åsted for den nye foreningen som vi ønsker å kalle Vestfold spirituelle fellesskap.

Etter at vi var på visning av de nye lokalene nå på tirsdag fikk jeg et tilbud av Øystein om gratis healingsterapi for en av hans studenter. Jeg skulle være klient under en eksamen. Denne timen var i går, og jeg fikk blant annet jobbet masse med min frykt for å stå fram i det offentlige. Fikk også en reell dose med påfyll av lys, hjelp fra Maria Magdalena og masse innstrømning fra de indre verdener.

Hadde et svært konstruktiv møte med Trine seinere på kvelden, hvor vi fikk lagt på plass mye av det vi ønsker å gjøre for fellesskapet. Dette blir en slags øvelse i tempelbyggingen som vi skal i gang med på sikt. Vi er begge preget av bemerkelsesverdig lite frykt eller magevondt i denne forbindelse, så vi blir hjulpet på vei, det er helt klart. Jeg kjenner en stor ro rundt det hele, og sover godt om natta.

Det skumleste var avgjort å sende ut mail med bønn om donasjoner til alle mine kontakter på epost. Egen gruppe på Facebook har jeg også laget, og jeg har informert samtlige nettsteder jeg frekventerer om planene. Rubbel og bit av kjente og ukjente i min omgangskrets er nå informert om mine planer og hva jeg driver med på fritida, så nå er det ingen vei tilbake – jeg er herved en offentlig person.

Velkommen til Vestfold spirituelle fellesskap!

Bilde: Duguay

Sånn rent helsemessig burde jeg nok egentlig holdt meg hjemme i dag pga bihulebetennelse, men det var både styremøte i lokallaget og årsmøte for fylkeslaget i Naturvernforbundet.

Som offisielt valgt delegat følte jeg at jeg måtte være med på begge deler. Og det angrer jeg ikke på, det kom nemlig ei ny jente dit som bor i nærheten av meg, jobber for “Grønt rett hjem” og driver med øko-landbruk. Jeg har møtt henne en gang tidligere, på en cafédebatt i regi av Fivh. Vi fikk sugd tak i henne og vervet henne til styret vårt. Så nå kan jeg samkjøre til styremøtene og skaffe meg billig øko-mat!

Registrerer fornøyd at nettverket mitt i nærmiljøet utvides stadig. Bare den siste måneden har jeg tilfeldigvis møtt tre nye mennesker i hjemkommunen som jeg skal møte igjen. Har ikke lenger behov for å møte de “gamle 3D-vennene” utelukkende fordi jeg trenger menneskelig kontakt. Jeg tiltrekker meg uten anstrengelse mennesker jeg merker passer meg mer ved at vi har felles interesseområder, lignende vibrasjonsfrekvens og byr hverandre på utviklingsmuligheter.

Tok forøvrig ansvar for helsa mi og meldte fra på praksisplassen at jeg blir hjemme ut denne uka for å fullstendig helbrede meg. Skal kose meg med godtjukke boka “Shantaram”, og trøste pusen som har fått spolorm. Han skal få en medisin som skal dryppes i nakken (for at han ikke slikker den bort), og som det visstnok er så futt i at den dreper alt av organismer og annet utøy. Det står på pakningen at fertile kvinner bør bruke hansker, så særlig organisk er nok medisinen ikke.

Kan hende får jeg nytt modem snart også, slik at jeg kan surfe på noe raskere enn ei analog linje…

Dagen i dag er 1 Veien (Eb på Yukatek Mayaspråk). Både denne dagen og hele denne 13 dagers syklus (Trecena) som starter i dag, preges av Veiens energi:

Å helbrede sår som er skapt, og å avslutte motsetninger mellom individer og nasjoner, er temaer som ofte kommer opp i trecenaer som er preget av Veien (Eb). Ting som omhandler helse og sykdom kommer også gjerne opp til overflaten. Dette er en tid for forståelse og helbredelse. Kvinner, eller ting som har med kvinner å gjøre, er også fremtredende i denne Trecena. Veiens energi bygger seg opp fra i dag og er på en bølgetopp 29. mars, 30. og 31. mars.  Deretter avtar den gradvis.

Bente B

Det skjedde noe rart i energisystemet mitt da jeg så Angelic Human Race, en aktivering av noe slag? Her skal det sjekkes ut nærmere!
Ser de har en egen hjemmesiden, The Humanity Healing Foundation.

Trommesirkel med Eirik Myrhaug:

Med eller uten tromme; kom og delta i kraften og helbredelsen som ligger i trommens magi. Eirik leder gruppehealing.

Mandag 1. desember kl. 18. 45 – 20. 45. Deltakelse kr. 300,-.

Selvbiografi skrevet av Borghild Robertsen fra Manndalen i Kåfjord. Hun er født i 1930 og boka skildrer oppveksten i Kåfjord og dramatikken rundt evakueringa. Hun flyttet senere til Sokkelvik i Nordreisa.

Robertsen er læstadianer og har en sterk og personlig gudstro som preger boka. Hun vektlegger drømmenes betydning, helbredelse og englevakt. Boka er rikt illustrert med fotografier og inneholder noen dikt skrevet henne selv.

Les: På boktoppen i Tromsø (NRK Sámi radio)

ISBN: 978-82-992199-6-9. Cassiopeia, 2008. 152 sider.