Har du noen gang vært på en gudtjeneste i statskirken, eller et annet luthersk kirkesamfunn, hvor et barn er blitt døpt? Da har du sikkert hørt presten erklære at det døpte barnet er blitt et Guds barn (frelst) gjennom dåpen.  Men er dette riktig? Er det virkelig frelse i dåp?

Om det var frelse i barnedåp, så ville vi kunne forvente at barnedøpte har fått Den Hellige Ånd slik det heter i dåps ritualet. Og riktig nok så står det i 2.Kor.1:22 at den som blir et Guds barn, har fått Den Hellige Ånd som pant på sin frelse. Men det står også i Rom 6:22 og Gal 5:16-25 at om vi har fått Den Hellige Ånd, så vil dette vise seg i helliggjørelsens frukt i våre liv. Om det er frelse i barnedåpen, så blir det  vanskelig å forstå hvorfor så mange barnedøpte lever liv som ikke viser helliggjørelsens frukt.

Når vi da går til 1.Pet.3:21, så finner vi ut hvorfor så mange barnedøpte ikke lever som viser helliggjørelsens frukt. For i 1.Pet 3:21, så ser vi at det er ingen frelse i dåpen, og er det ingen frelse i dåpen, så får du heller ikke Den Hellige Ånd i dåpen. Vi kan da si at et barnedøpt barn er ikke frelst, og er ikke et Guds barn pga dåpen.

Så hvordan blir man da et Guds barn? Og hvorfor finnes det en stor gruppe barnedøpte som i dag lever liv som viser helliggjørelsens frukt og samtidig er bekjennende kristne?

Frelse og mottagelsen av Den Hellige Ånd som produserer helliggjørelsens frukt, kommer av den enkeltes avgjørelse om å velge å stole på at Jesus Kristus er Guds Sønn som frelser fra synd. Vi leser i Johannes ev.3:16 hvordan Gud selv, i Jesus Kristus, vektlegger at det er det enkelte mennesket som selv må velge å tro, ingen kan tro til frelse for et annet menneske. Og om noen velger å ikke tro, så er vedkommende allerede fordømt. Men alle kan fremdeles ta avgjørelsen om å tro så lenge de er i live, ta avgjørelsen om å gå fra å være fordømt av Gud til å bli et elsket Guds barn.Derfor kan ikke foreldre tro for barnet når det blir båret frem til dåpen, og derfor blir ingen barn frelst i barnedåpen.

Frelsen, eller sagt på en annen måte, det å bli et Guds barn, er altså avhengig av at den enkelte tar en avgjørelse om å stole på Jesus Kristus som sin frelser fra all synd. Dette er noe alle kan gjøre, uavhengig av alder. Derfor er det mulig at et barnedøpt barn senere i livet kan vise helliggjørelsens frukt og være en bekjennende kristen, fordi han/hun har en eller annen gang i løpet av sitt liv tatt en avgjørelse om å stole på Jesus som sin frelser. 

Men hva da med dåpen? Trenger vi ikke den? Jo vi trenger den, men alt må begynne et sted. Det betyr at du begynner med å erkjenne at du er en synder, som trenger frelse, så bestemmer du deg for å stole på at jesus Kristus har dødd for din synd og tar en avgjørelse om at du vil slutte med synd. I det øyeblikket er du frelst og har Den Hellige Ånd som vil la helliggjørelsens frukt komme frem i ditt liv. Så langt skjer dette uavhengig av dåpen.

Men du trenger et ytre bevis på det nye forholdet mellom deg selv som et Guds barn og Gud som din Far. Dette ytre beviset er dåpen (1.Peter 3:21). Ikke misforstå nå, du er frelst selv om du aldri skulle døpe deg. Fordi frelsen er utelukkende basert på din egen avgjørelse om at du trenger frelse, og du stoler på at Jesus Kristus kan gi deg den frelsen. Men du trenger å bekjenne din frelse for omverdenen, bekjenne at du har blitt ett Guds barn ved å bli døpt som et ytre bevis for omverdenen og for åndeverdenen. Men du trenger også å bli døpt som et bevis for deg selv, for din egen samvittighet, at du er frelst og står i en pakt med Gud som Hans barn. For når du har en håndgripelige hendelse i minnet ditt som bevis på pakten mellom Gud og deg, så hjelper det deg til å få visshet om din frelse.

Men hva da med alle de som er barnedøpt, men som så senere i livet er blitt frelst. Skal de døpe seg på nytt? Er det ikke en dåp ? (Ef 4:5)

Når frelsen er utelukkende basert på din egen avgjørelse om at du trenger frelse, og tillit til at Jesus gir deg denne frelsen, så er ikke din frelse avhengig av at du døper deg på nytt om du er døpt som barn.

Men siden den dåpen du ble døpt med som barn, ikke er en virksom dåp siden den ikke fører til frelse, så vil du heller ikke synde om du døper deg på nytt som et ytre bevis på din frelse.

Så spørsmålet om du må døpe deg på nytt, om du er døpt som barn og er blitt frelst senere i livet, må være opp til den enkeltes samvittighet. Det viktige er at om du døper deg på nytt, så synder du ikke.

Men det er også viktig her å understreke at om du er barnedøpt, og føler behov for å døpe deg på nytt og gjøre det. Så vil du synde om du så skulle velge å døpe deg en tredje gang. For det er bare en dåp, den dåpen som er et ytre bevis på din egen frelse.

Mange i dette landet har aldri blitt barnedøpt, for dere er situasjonen litt anderledes. Når dere innser at dere trenger frelse, og tar avgjørelsen om å stole på Herren Jesus som deres frelser, så trenger dere for deres egen del og forholdet til Gud å døpe dere. Det er absolutt å anbefalle å døpe dere i dette tilfellet. Men husk, dere er frelst selv om dere allikevel ikke vil døpe dere, men det er absolutt å anbefalle.

Hvordan skal så dåp foregå? Skal vi døpe i basseng, eller i en døpe font hvor vi tar litt vann på hodet? Bibelen gir ingen klare formaninger om dette, men mye tyder på at det var vanlig med full neddykking av de som ble døpt. Derfor kan vi si at dåp i basseng er mest likt bibelens beskrivelse av dåp. Men dåp med å ta vann på hodet er ikke synd, fordi det er handlingen som er viktig, ikke hvordan du gjør det.