MOTEKOMMENTATOR: Richard Blackwell var kjent for sin krasse kjendisliste.

Den profilerte, amerikanske motekritikeren Richard Blackwell døde søndag, 86 år gammel. «Mr.Blackwell» er opphavsmannen til den årlige verst-kledde-lista «Ten Titans of Taste-Free Terrors» (sjekk det firedoble bokstavrimet – desken på VG gråter av misunnelse

Blackwells syrlige liste har vært en årlig begivenhet i 37 år, og har blitt referert til av medier over hele verden – ikke minst takket være Blackwells giftige kommentarer med fengende ordspill. På lista over verst kledde i 2008 toppet Victoria Beckham, Fergie, Mary-Kate Olsen, Kelly Clarkson og Amy Winehouse. Her er noen av hans utspill gjennom årene:

• Victoria Beckham: «… in one skinny-mini monstrosity after another, pouty ‘Posh’ Beckham can really wreck-em!»
• Mary-Kate Olsen: «resembles a tattered toothpick trapped in a hurricane»
• Madonna: «The Bare-Bottomed Bore of Babylon»
• Barbra Streisand: «She looks like a masculine Bride of Frankenstein»
• Christina Aguilera: «A dazzling singer who puts good taste through the wardrobe wringer»
• Meryl Streep: «She looks like a gypsy abandoned by a caravan»
• Sharon Stone: «An over-the-hill Cruella DeVille»
• Lindsay Lohan: «From adorable to deplorable»
• Patti Davis: «Packs all the glamour of an old, worn-out sneaker»
• Ann Margret: «A Hells Angel escapee who invaded the Ziegfeld Follies on a rainy night»
• Camilla Parker-Bowles: «The Duchess of Dowdy»
• Bjork: «She dances in the dark — and dresses there, too»
• Spears: «Her bra-topped collection of Madonna rejects are pure fashion overkill»

Festlig mann, R.I.P.

For alle dere som ikke orket å lese alle avisartiklene og nekrologene. Her er billedkavalkaden (klikk «Read more» under).

Den 26. september gikk Paul Newman bort, etter lengre tids kamp mot kreft. Det er nok ikke så mange av oss som vokste opp med bilder av Paul Newman på soveromsveggen. Men etter å ha saumfart nettet etter bilder av ham, skjønner jeg godt hvorfor han var hot stuff for mødre og bestemødre – og idol for gutta. Paul «Blue Eyes» Newman var aktiv på scene og i filmer i over 70 år, helt siden han som syvåring spilte hoffnarr i et skolestykke. Det er ingen tvil om at mannen var griselekker, og slår etter min mening totalt beina under på dagens såpeglatte, rynkefrie, motoroljeflekkfrie unskyldninger for et ekte mannfolk. Se bare på billedkavalkaden av Paul Newman under

!!!

<< SOM GUTTA? Comme des Garçons betyr «som gutta» på fransk, og var på 1970 og 80-tallet preget av unisexklær i mørke farger. Dekonstruksjonismen henger fremdeles med i Commes des Garçons egen kolleksjon for høsten 2008, men stilen er ikke lenger like androgyn.

Høstens designersnadder fra H&M er i boks. Denne gangen er det fra Comme des Garçons, som designes av japanske Rei Kawakubo.

«Commes» har bare rundt et dusin egne butikker på verdensbasis, men ble grunnlagt allerede i 1969. På hele 70- og 80-tallet var merket blant de hotteste i verden, kanskje særlig underground, og var et av de første japanske merkene som fikk gjennombrudd i Europa – kjent for sine innovative «japanske skjæringer», ofte inspirert av ny-wave dekonstruksjonisme i goth’a svart. Om de røde prikkene på pressemeldingen representerer høstens tema, eller er H&Ms egen deko vites ikke. Se mer på nettbutikken til Commes des Garçons. Du kan også se bilder fra høstkolleksjonen til Comme des Garçons her!

Preview for pressen er 8. oktober. Så du trenger ikke å begynne å campe utenfor Oslo City riktig enda

TINA GOES TO COPENHAGEN: Norske Tina Haagensen (Designerspirene) hadde stand på moteuken i Køben.

«USMINKET» var på moteuka i København; på CPH VISION i Øksnehallen, hvor sommermotene for neste år ble vist. I løpet av noen hektiske timer spolte jeg meg gjennom messehallene, og fikk med meg de viktigste hovedtendensene for neste sommer.

Jeg fikk også anledningen til å hilse på noen av de norske designerne som stilte ut i messehallene, blant annet Simen Staalnacke fra Moods, Mette Møller, Tine Mollat og Tina Haagensen.

NOSTALGI: Mette Møller sine klær frir til oss på et emosjonelt plan. Fra kolleksjonen for sommeren 2008.

GJENBRUK AV TRENDER

Designerne viste et bredt bilde. Mange mindre designere satset på en slags improvisert glamour, som ofte består av både nostalgi og futurisme. 50-tallet mikses med japanske skjæringer, eller ny-rave sko i day-glo fager til et preppy college- eller sportsantrekk. En del designere leker med «vintage»-looken, ofte i enten sommerblekede pasteller eller Blendahvitt, eller i fagerike, taktile stoffer (silke, resirkulert skinn, fuskepels, strikk m.m.) med bohemsk vri. Den siste er hakket mer original og redaksjonell, og kommer sikkert til å bli en hit blant stylistene. Sport og industri inspirerer til praktiske no-fuzz work-wear og crispy sportsklær. «Utility chic» er også tilbake, mange med den rette dosen arkitektoniske trackbacks,  funksjonelle finesser – og et hint av sexy powerdressing. Økologi og fair trade vokser også videre. Heldigvis.

SPÅR MOTER: CIFF lager alltid trendskisser for hver KOMMENDE sesong. Denne er for årets høst/vinter. 

NOEN NAVN I FARTA…

Mette Møller viste en søt sommerkolleksjon, bl.a. med en retro halterneckkjole ironiske trykk, brente sommerfarger og noen fine jakker med kule ballongermer. Veldig chic’e! Salget gikk bra for alle de norske designerne jeg snakket med.  Andre interessante navn var merket Guðrun & Guðrun, som hadde noen morsomme angora-og-tyll-skjørt (ikke så pent laget, men de skal ha credit for ideen) og Odd Molly hadde en veldig delikat og søt, men likevel etnisk fargesprakende, kolleksjon med søte kjoler og tunikaer (jeg har hørt rykter om at det ikke går så bra med salget deres for tida, men jeg vet ikke om det er sant – klærne burde i alle fall bli kommersielle vinnere!). Jeg likte også klærne fra tyske Antonia Goy. 

ODD MOLLY: Svensk designer med sans for løssluppen romantikk.

HERREMOTE

Herremoten var variert, men det var likevel noen store linjer. Mange designere, både mindre uavhengige og innenfor områder som mainstream sport og fritid, fortsetter å fremelske den 60-talls inspirerte looken til Peter Doherty & Co. – komplett med små hatter på snei og drainpipe jeans. Men denne gangen er det en litt mer sporty variant av Pete som dukker opp (som om han hadde byttet ut crack-pipa med cricket, eller noe sånt), med friske, syrlige sommerfarger og grafiske print som striper, blokker, ruter og ornamentikk, eller motiver som gir assosiasjoner til røffe tegninger i en skissebok. Ganske kult. Selv Tommy Hilfiger og Fred Perry har spritet opp i det siste, og mange er også helt klart inspirert av dem. Og snart kommer 70-tallet for gutta også…

MIXED MEDIA: Grafiske print og striper er hot innen klesdekor for tida. Her fra danske Psycho Cowboy.

Her er utdrag fra en rapport fra arrangørene om årets moteuke i København; Copenhagen International Fashion Fair (CIFF). Den er på dansk, som jeg regner med at de fleste forstår:

Næste års sommertøj kom i hus

Over fire messedage er moden blevet endevendt i både Bella Center og Forum Copenhagen. CIFF og Gallery kommer ud med flotte besøgstal efter en modeuge, der blev præget af stor international interesse.

Den københavnske modeuge er tilendebragt, og både CIFF i Bella Center og Gallery i Forum Copenhagen kan se tilbage på fire hektiske messedage. Indkøberne har været fuldt optaget af at få næste års sommertøj i hus, hvilket har skabt travlhed blandt udstillerne.

CIFF blev besøgt af 28.408 indkøbere, og messeledelsen på Copenhagen International Fashion Fair er godt tilfreds med resultatet:

- Vi betragter det som et godt resultat, at så mange indkøbere har valgt at besøge CIFF i forbindelse med modeugen, der bare vokser og vokser. Der er ingen tvivl om, at denne modeuge har cementeret Københavns status som Nordens modemetropol. 

Gallery fordobler internationalt besøgstal

Nyeste skud på stammen, Gallery i Forum Copenhagen, som blev afholdt for tredje gang, tiltrak ikke færre end 11.298 besøgende, hvoraf 3.284 er fra udlandet. Dette svarer til en fremgang på ikke mindre end 50% i forhold til august sidste år.

Også pressen var særdeles interesseret i Gallery; Mere end 1000 pressefolk lagde vejen forbi Forum, hvor Gallery denne gang kunne byde på 152 udstillere.

Læs mere på www.ciff.dk og www.gallery.dk

Dagbladet skriver i dag om den nederlandske trendforskeren Li Edelkoort (57), og hennes medvirken til en internasjonal designutstiling på arkitektkontoret Helen & Hard i Sandnes.

«Edelkoort har vært kurator for utstillingen ‘A World of Folk‘ i Sandnes, som åpnet i juli i forbindelse med kulturbyen Stavanger 2008. Det er her hun har fått øynene opp for norsk design», skriver avisa. 

FLERE HALLINGKAST?

Jeg stusser litt på et av utsagnene hennes: - Dere må ikke være så sjenerte. Vær enda mer norske – se etter det unike som er deres eget, sier Li Edelkoort (57), som jobber i trendprognosebyrået Edelkoort.

Har ikke tendforskeren fått med seg at det er typisk norsk å være sjenert? Dette er jo vårt fremste varemerke! Jeg lurer litt på hva hun vil at vi skal være mere av… Hun fortsetter:

- Regjeringen deres burde gjøre mer for å dytte norsk design opp og fram. Forsiktigheten er deres svakhet. Men nå som vi har satt fingeren på problemet, kan vi ta det opp til debatt.

GENETISK BELASTET

Hm. Nettopp. Vi nordmenn er av natur for forsiktige. Når skal regjering og norsk moteindustri ta coachingtimer for å lære å tro på – og selge – en av landets viktigste ressurser, design – ikke minst med tanke på fremtiden. Oljen kommer til å ta slutt, og det er viktig å begynne å satse på det vi er gode til på andre felt. 

- Norsk design er ikke det samme som dansk og svensk. Den er mer autentisk og ekte, og har en renhet og bærekraft som jeg ikke finner på samme måte hos de andre skandinaviske landene. Jeg tror dere kan komme langt – med en liten dytt i ryggen, avslutter trendforskeren.

Enig, det er virkelig ikke noe i veien med norsk design. Det kan være alt fra middelmådig eller smart til helt genialt. Men det var det dyttet, da. Hvem skal gi oss det?

(Og kan du si i fra på en skånsom måte, helst uten å skrike, når det skjer, eller?)

MOODY: Moods of Norway er blant mindretallet av norske klesmerker som satser kommesielt og internasjonalt. Disse gutta sliter verken med sjenanse eller forsiktighet, og har skapt big-business på egen hånd. 

P.S. Sjekk for øvrig ut nettsidene til SNITT – magasin for visuell kommunikasjon, som utgis av Grafill.

MATADOR: Den som er med på leken får tåle steken (for anledningen en Columbianer).

Som tidligere nevnt her i USMINKET-bloggen og på Nettavisen, har jeg tilbrakt deler av sommeren i Spania. Helt sør i Spania, i byene rundt Malaga og Marbella.

Vi hadde leiebil, og kom oss rundt på alle de fete strendene med de beste strandbarene. Mellom alle SMS’ene, som egentlig skulle til glamourmodell Katrine, ble det også tid til shopping og yaughtspotting i Puerto Banus, og svimlende sightseeing opp til den lille fjellbyen Ronda. I 35 plussgrader opp over en bratt fjellside med hårnålssvinger, og en smal fil i hver retning. Byen Ronda ligger cirka 45 minutters kjøring nord for Marbella, og huser bl.a. en av Spanias eldste tyrefekterarenaer. Den er fremdeles i bruk hver september, og hotellene i byen er derfor fullbooket for september måned for flere år fremover.

Selv har jeg et veldig blandet syn på tyrefekting. Jeg er fascinert av kostymene, men misliker dyreplageriet sterkt. Kultur blir stadig brukt som en begrunnelse for en lang rekke bestialske handlinger mot både mennesker og dyr verden rundt. Jeg synes vi bør bestrebe oss på å justere våre kulturelle tradisjoner ettersom ny viten og nye hensyn dukker opp. Selv om jeg forstår at tyrefekting har en stolt tradisjon i Spania, synes jeg personlig at det er en bestialsk form for underholdning. Jeg kunne derfor ikke få meg til å kjøpe billetten til tyrefekterarenaens museum, som bl.a. er kjent for å ha en imponerende samling av matadordrakter med heftige, ornamentale broderier. Sukk. I stedet tok jeg meg en liten spasertur langs juvet i Ronda, og grublet litt over fenomenet med matadorer og tyrefekting.

RONDA: Bygget på klipper for å forsvare en bro. Utsikten fra mitt hotellvindu.

For ærlig talt, disse  matadordraktene er da utrolig feminine. Mens dette med å drepe en okse er så macho. Og i det disse overpynta jåledokkene stikker lansene sine inn nakken på oksen, er det alltid med et like kniks i hoftene. Litt sånn: «Der tok jeg deg. DUMMEN!»

UTSTYRSFREAK: Som for alle andre «sportslige» machoaktiviteter, er tyrefekting en arena der det gjelder å ha utstyret i orden.

FEMININ?: Matadorens drakt er egentlig ganske feminin. Kort bolero og bukser med høyt liv setter fokus på lår og rumpe. 

THINK PINK: Rosa strømper og bringebærrød kappe. Denne outfitten er jo sensasjonell

Men til tyrefekterarenaen strømmer turistene fra hele verden. Dit går de altså for å se en knøttliten mann i en stram bukse med veldig høyt liv  (og en svær hatt med en enorm rosett som ser ut som den kommer ut fra garderobeskapet til Tante Fiolett!) gjøre alt for å irritere vettet av en stakkars okse ved hjelp av et digert flagg i rosa sateng. For så å stikke spisse gjenstander inn i den til den forblør og dør av utmattelse. 

Selv er jeg mer interessert i draktene. Rent bortsett fra at jeg synes det er vittig at en så macho «sport» som tyrefekting har fått en så blomstrende innpakning, er håndverket på draktene verdt et nærmere blikk. Fantastiske broderier som slynger seg i rosetter og bladverk nedover ermer og bukseben. Snitt som sitter som spytta på matadoren, men likevel sitter som støpt og nyrensa etter utallige rundkast med en frådende okse med lange spisse horn. Den dramatiske kappen og effektfulle rendene, som skaper heftige linjer når matadoren suser rundt på arenaen, er virkelig skredderkunst.

Det begynner å demre for meg, at det kanskje er spanjolene som dro med seg skredder- og broderikunsten til Mexico og USA, derav cowboydraktenes tilsvarende overdådige broderier. Spania koloniserte Mexico i 300 år, og Texas var i lang tid en del av denne kolonien. Når man ser på rockestjernekostymer fra den legendariske cowboydress-designeren Manuel, er det mye som kan minne om «scenekostymet» til matadoren. 

MANUEL: Legendarisk designer for stjernene, inkl. Madonna, Johnny Cash, Dolly Parton, Beatles og Elvis.

KONGELIG GARDEROBE: Noen av Manuels dresser for Elvis.

Både Matadordrakten og Flamenco-kjolen er gode, gamle schlägere i Spania, og har inspirert en rekke internasjonale designere i en årrekke. John Galliano er født i Gibraltar, som ligger et stenkast fra Marbella – forutsatt at du kan kaste en stein bortimot 100 kilometer. I fjor høst dukket han opp på catwalken med – ja, du gjettet riktig – en matadordrakt.

DON GALLIANO: John ankom med stil på visningen i fjor høst.

Under moteuken i Madrid, viste den spanske designeren Carlos Diez «red carpet»-kjoler med ildfullt temperament. Og designeren Francisco Montesinos lagde til og med en matador-inspirerte drakt for damer. 

SPANSK DESIGN:  Carlos Diez lager temperamentsfulle premierekjoler. Fra sommerens kolleksjon.

I resten av Europa og USA er det helst den amerikanske drømmen det går på – vi lar oss oftere inspirere av cowboyer enn tyrefektere, til tross for at begge yrkesgruppene sysler med okse-relaterte aktiviteter, ofte ikledd kappeliknende klær, masse broderier og store hatter. Flere internasjonale designere satset på cowboyinspirerte klær i sine herrekolleksjoner for sommeren 2008.

Flamencodansernes kappeskjørter og senoritas med bustete hår og bondefletter, er også spanske inspirasjonskilder, som aldri helt går av moten.

NUMBER NINE: Westernjakke med skinnfrynser og smale knebukser.

GAULTIER: Urban kugutt i kortbukser, fra Gaultier.

ETRO: Jazzy ensemble fra Etro, som også gir spanske assosiasjoner.

CAVALLI: Det er noe Buffalo Bill-aktig over denne kreasjonen for sommeren fra Cavalli.

YOHJI YAMAMOTO: Jakke med cut-outs, som er typiske for western-wear, for sommeren 2008.

Med skyggelua på Solsiden – USMINKET sjekker tre aldrende herrers valg av cap

I’M NOT LOVING IT!

Det går rykter i Hollywood om at den gamle ringreven Paul Newman (83) har fått lungekreft, skriver EOnline, uten at dette bekreftes av management eller den gamle helten selv. Men en ting som i alle fall er sikkert er at det finnes mange måter å se cool ut i cap, selv om du begynner å dra litt på åra. Dette er ikke en av dem. McDonalds gikk for alvor ut av moten med Super Size Me i 2004. Men selv med oppskårne eplebiter og minigulrøtter som friske mottiltak, er Mækkærn fremdeles ikke helt stuerein. Nedbrenning av regnskoger, helseskadelig frityrolje, masseproduksjon av emballasje, og skyhøye klimagassutslipp, er ting som har lett for å sette seg litt i håret. «Old Blue Eyes», gå heller for noe som er litt mer «age appropriate».

BRITISH ECCENTRIC

Den prisbelønte skuespilleren Peter O’Toole (77) er alltid den perfekte britiske gentlemann, her med en cricket cap for noen år tilbake. Det er morsommere å se eldre mennesker med personlige klær, enn utstyrt i reklamecaps og kjedelige collegensere, Men ikke alle kan være eksentrikere, som O’Toole, right?

THE APPRENTICE

Donald Trump (62) har latt seg imponere av hip hop-folkas box-freshe, hvite klær og sko, og satser på full matchings, med hvitt og lyseblått fra topp til tå. Paradoksalt er dette kanskje et antrekk som du, med en litt strikt sjef, faktisk kunne ha blitt sparka for å komme på jobben med. Men det er kanskje ikke Trumps største problem her i verden. 

Man kan si mye om stilen til ekteparet Blake Fielder-Civil (26) og Amy Winehouse (25) de siste par årene. Skitne, oppspiste negler, blodflekkede bandasjer, tanntrøbbel og i luftige antrekk for nattlige spaserturer, har bare vært noen av bunnpunktene fra «Amy Winehouse Stylingguide».

Men en sjelden gang tar hun seg en kattevask og hiver på noen nye «rags», før hun kommer krypende ut fra under en mørk kommode og myser mot sollyset. Musikalsk låner Amy mye fra 60-tallets soul og blues. Men hvem har de rappa stilen fra, her?

 HVOR TAR HAN DET FRA? «USMINKET» TIPPER VILT …

!!!

HVOR TAR AMY DET FRA? «USMINKET» TIPPER VILT …

Amy Winehouse har ved to anledninger stilt i høringa mot Blake Civil-Fielder, for å vise sin støtte til ektemannen, skriver Dagbladet. Ved slike anledninger skjerper hun seg alltid litt i klesveien, og gidder til og med å dra en hundebørste gjennom høysåta. Men selv om hun for det meste er ganske trashy i stilen, så hender det hun glimter til. Og hun har noen kule stilikoner. Eller?

!!!

På torsdag 29. mai hadde Baron von Bulldog visning og hårshow i samarbeid med L’Oréal. Tema var anti-glamour, machismo og dekonstruksjon. Arrangementet var en blanding av tradisjonell catwalkshow, action haircutting og høytopplesing av spesialskrevne eventyr om fallerte glamour- og kjendisstjerner. En av landets tabloider hadde på lørdag en dobbeltside om visningen, som inneholdt mye uvesentlig sutring om dårlige vinglasstetter og aircondition. Temmelig uinteressante observasjoner for oss som er mer opptatt av klær og frisyrer, enn gratis vin og kjendiser. Men dem om det …

Herreklærne var en miks mellom armymoter & tradisjonell homseestetikk, med elementer hentet fra blant annet seilerkostymer, russiske militæreffekter, industriell goth og Muhammed-bukser. Dameklærne var dekonstruerte selskapskjoler med mye glitz & glæm, som hadde fått en omgang med heavy patinering. Nesten litt Melodi Grand Prix dagen derpå.

Klikk deg inn på denne lenken for klipp fra visningen, samt intervjuer med undertegnede, Pia Haraldsen og Mariann fra Surferosa. 

Inspirert av OL, der du vet, har Reebok i samarbeid med basketballstjernen Yao Ming kommet opp med disse sinnsykt fete shoes’a med dragemotiv. Skomodellen har fått navnet Pump Omni Hexride, og lanseres i juni. Basketskoen er dekorert med tradisjonelle kinesiske symboler i rødt og gull. Om du går glipp av det europeiske sleppet, får du en ny sjanse hvis du tilfeldigvis befinner deg i Kina den 8. august. Skoene for det kinesiske markedet er nummererte – fra 1-2008, selvfølgelig

Reebok International Ltd. har hovedsete i Canton, Massachusetts i USA, og er underordnet  Adidas Group. Kolleksjonen inkluderer sport, fitness og fritidsfottøy, en egen kleslinje og treningsutstyr.

Me want velly nice shoes!

SHOOT THE CURL

Surfemerket Billabong har med slagorget «design for humanity» kastet seg på den store, etiske bølgen i sommer. En stor del av damekolleksjonen er produsert i organiske stoffer, resirkulert denim og bomull, jersey av bambus, og med detaljer hentet fra naturen – blant annet knapper laget av kokosnøttskall. Også for herrene er deler av kolleksjonen produsert av tilsvarende miljøvennlige tekstiler, inkludert boardshorts laget av et materiale som de kaller «eco supreme suede»; utelukkende laget av resirkulerte plastflasker! Allerede i fjor la de over store deler av produksjonen til en mer økovennlig profil. Og de surfer fremdeles med stil.

SURFIN’ HOOTENANNY

Damekolleksjonen er hippieinspirert med en touch av 80-tallets grafikk, som skreddersydd for livet på stranda og i vannet, med blomster- og grafiske mønstre i vibrante farger som turkis, gult, lilla og rosa med svarte omriss. Herrekolleksjonen er også fargerik og funky, med inspirasjon fra blant annet 80-tallets rubrikskube, med geometriske figurer, neonfarger og pasteller. Kunst, musikk, reiser og strandliv er som alltid stikkord for Billabongs hovedinspirasjon.

Billabong har forøvrig hooket opp med Metallica og Wolfmother, og designet to minikolleksjoner med surfwear for menn. Metallica-delen er primært svart og hvit med trykk og symboler hentet fra tidligere album og bandhistorikk.  Wolfmother bruker en del fluoriserende farger i kombinasjon med en splash av blått og grønt, og deler av denne kolleksjonen er også her laget av miljøvennlige materialer.

Så da er det bare å begynne planlegge sesongens første strandfest …

Helly Hansen er mer enn hi-tech verneklær og seilerutstyr. Deres nyeste damekolleksjonen kommer i feminine sukkertøystriper i freshe, sommerlige snitt. Herrefritidskolleksjonen er litt mer klassisk, i nautiske farger og striper. Begge kjønn får selvfølgelig nok av sporty sko å velge mellom, de fleste med hvite undersåler – som ikke setter merke på båtdekket.

Kolleksjonene finnes i butikkene nå.

Inspirert av gårsdagens lite hyggelige grevlinghistorie, er «dagens (mote-) bilde» dedikert til alle dyrekjære tilhengere av 50-tallet. I det siste har det dukket opp mange fine underkolleksjoner, merker og butikker med produkter som tar vare på miljøet og dyrene våre. Denne kule T-skjorta (avbildet) selges på nettsiden Shophumanitaire.com til 24 USD (eller ca. kr. 125!). Ikke bare snill mot dyrene altså, men også snill mot lommeboken.

Nettbutikken har også mye bra for menn, bl.a. masse rocka sko. Og en fet T-skjorte med påskriften «Musicians Against Sweatshops», med bilde av en gitarhals.

Rock on & B good! x

Disse skoene fra Ben Sherman er perfekte til smale dressbukser eller mørke jeans. Los Lobos har tatt inn en noen få modeller, så den som kommer først til Løkka blir først Mod. Modellen Agyness Deyn er en annen person som liker herresko, helst med røde sokker inni (som Rolf Wesenlund

«Hildes moteblogg» er en serie blogger som først ble publisert på Henne.no i 2006. Du finner (etter hvert) alle under «Kategorier», på drop-down menyen til venstre. Legges ut semidaglig!

En sjeldent fleksibel bikini på Nicole Richie, før og under graviditet.

«One Size-plagg er designet for å få deg til å tro at tilværelsen er enkel og lettvint, når den egentlig er mangslungen og komplisert»

Av Hilde Marstrander (04.07.2006)

For alle oss «magasinomaner» er sommeren en årstid da det er tett mellom gratisgavene. I fjor fikk jeg både en rød bikini med hvite prikker og en hvit med røde prikker, en knøttliten singlet og opptil flere saronger, plastret sammen med motebladene.

«One Size Fits All» sto det på pakkene, og det stemte godt i forhold til samtlige saronger – som lettest kan beskrives som et stort, firkantet stykke stoff. Verre var det imidlertid med toppen som bare såvidt dekket kroppen, og polkadottene, som knapt dekket dotten.
Singleten, som kom i et mystisk syntetisk materiale, omsluttet hver eneste lille kurve, som om den aspirerte til å bli en latekshanske på Gastrokirurgisk avdeling på Haukeland. 

Stryk i Geometri

Og når det gjelder bikinitoppene: Kan noen forklare meg en gang for alle hvorfor to trekanter blir sett på som det ultimale designet til å dekke et par runde jentepupper? Altså 2D-TREKANTER til å dekke RUNDE 3D-objekter? 
Er det slik at samtlige badetøydesignere strøk i geometri, før de hoppet ut av videregående og tok fatt på designutdannelsen? Eller er det betydelig morsommere å klippe ut tusenvis av små trekanter fra stoffrullene på bikinifabrikken, enn tusenvis av runde? Jeg bare spør.

Etter mange sommere med uvitenskapelige undersøkelser av gratisgaver i One Size Fits All-størrelser, har jeg kommet frem til at bikiniene på magasincoverne først og fremst er designet for å se pene ut – og ta minst mulig plass – under plasten. For at det skal kunne skje, må de naturligvis være paddeflate – i motsetning til de fleste kvinner som kjøper bladene.

«Today’s Modern Homes – One Size Fits All»

Nær-presang-opplevelse

One Size-plagg fikk sitt store gjennombrudd på 80-tallet, mest fordi figurløse unisexklær var en stor greie på den tida. Også den gangen var de magiske universalklærne laget i ufyselige stretchmaterialer, som var så kjemiske at du risikerte at Frederic Hauge hoppet på deg bakfra med en diger hakapik, om du turte å lufte faenskapet rundt kvartalet. Det fantes nylonstrømper som stoppet midt på låret og hatter som strammet slik at det gjorde vondt langt inne i hjernen. En T-skjorte som satt som spytta på Samatha Fox, ble festivaltelt for andre. På 90-tallet ble tubeskjørt og tubekjoler den store One Size-hypen. Men selv med 90-tallets strålende teknologi var passformen fremdeles begredelig. Og den er det fremdeles. One Size-plagg er faktisk designet for å få deg til å tro at tilværelsen er enkel og lettvint, når den egentlig er mangslungen og komplisert.
Nå tenker sikkert mange at dette er en typisk jentegreie. At det bare er vi jenter som sliter med å finne universalstørrelser som er lange og store nok. 
Men det er det slett ikke. 

Aldri stort nok

Menn sliter med mye av det samme. Et slips som er passe langt til Vince Vaughan for eksempel, må jo nærmest subbe i bakken for Tom Cruise. Gutta har antakelig også det samme problemet med stramme luer som gjør vondt i hjernen, eller uformelige standarduniformer i offentlige etater. Band-T-skjorter i «Large» kan da umulig heller passe alle. Men det verste for karer må likevel være kondomene. 
Her har RFSU & co alltid kjørt steinhardt på One Size-konseptet, uansett hvilket market de har henvendt seg til. Gul, hvit, blå eller grønn – det spiller ingen rolle om de er foret opp med proteinshakes eller sammalt reinsdyrhorn – alle menn i alle aldre får servert One Size-kondomer som det naturlige valget. 
Dette til tross for at nesten alle menn sier de ikke finner kondomer som er store nok …

Størrelsen (på kondomet) teller!

Her om dagen var jeg med og stylet to kjekkaser som kan bli Norges første homofile ektepar. Hvis alt går som planlagt skal bryllupet skal stå i Kampen Kirke den 12. september. Det går mot flertall på Stortinget for å likestille ekteskap mellom heterofile og homofile, noe som innebærer at likekjønnede par skal få rett til å bli vurdert som adoptivforeldre og få samme adgang til assistert befruktning som heterofile.

I FULL BLOMST
Etter min mening er det på høy tid at vi vender den mosegrodde jorda som har dyrket frem ekteskapsloven, slik vi kjenner den i dag. Heldigvis lever vi i et samfunn som forstår at tradisjoner og fremskritt faktisk kan gå hand i hånd. Jeg synes det var fint å høre Blomster-Finn på Studio 5 (FEM/TV Norge), når han korrigerte en meddebattant, som spurte hvorfor han ikke kunne nøye seg med partnerskap. Blomster-Finn presiserte at han synes det var uverdig at han skulle måtte «nøye seg» med noe, når han betalte skatt og bidro til samfunnet på alle de samme måtene som en heterofil person. «Jeg vil være en pappa, ikke en omsorgsperson, og jeg vil være gift med kjæresten min, ikke måtte nøye meg med partnerskap», sa han. Vel sagt, godeste Blomster-Finn.

NYE SPIRER
Men opplevelsen med gutta på Kamikaze, vekket også entrepenørånden i meg. Hele det norske samfunnet er bygget opp rundt ideen om at en husholdning består av et ulikekjønnet par, og aller helst med barn. Single og homofile par har frem til nylig falt mellom to stoler. Ikke bare går vi glipp av store skattemessige fordeler, men også de enkleste, små ting. Den nye ekteskapsloven for homofile åpner opp for en boom av nye produkter, myntet på likekjønnede ekteskap. Her ligger det en helt ny industri, som bare venter på å bli utviklet. Tenk bare på alle de søte, små kakefigurene som skal designes, med to små menn eller to små damer.

BLOMSTER & DRESSER
Maskuline bryllupsbuketter eller matchende feminine bryllupsbuketter kan bli et nytt satsningsområde for blomsterhandlerne. Likeledes kan skredderne se frem til en era der de kan bli bedt om å sy like dresser eller kjoler til brudeparet, f.eks. i omvendt fargekombinasjon. For eksempel hvit smoking for brudgom nr. 1 og svart smoking for brudgom nr. 2. Så kommer gratulasjonskortene (og etterhvert også de grove gratulasjonskortene, som vi dessverre kjenner så alt godt fra kortstativene for heterofile par, med frekk og folkelig strek à la Se og Hørs vitsetegninger, muligens inkludert en gigantisk button der det står “I SUCK COCK”?). Samtidig må festsangskribentene finne helt nye rim til sine sanger og brudevalsen må redesignes, slik at den inneholder like mengder føring fra begge parter. Etter dette kommer kanskje de matchende koppene med “Verdens beste pappaer” eller “Verdens beste mamma nr. 1 + 2″. Og om noen år kan vi sikkert vente oss et skred av nye nettsider, myntet på homofile par med barn.

DEN PERFEKTE GAVE?
Og sist, men ikke minst trenger vi et helt annet utvalg av bryllupsgaver. For tro ikke at du slipper unna med et fonduesett fra Nille eller et gavekort til et helgeopphold på en høyfjellsseter med gyllengult furuinteriør med digre kvister til et mannlig, homofilt ektepar. Glem det. Det må minst bli langhelg i New York eller et rullende dampstrykejern, til walk-in garderoben

P.S. Jeg limer straks inn en oversikt over ulike butikker og utleiesteder, som forhåpentligvis kan være til hjelp for alle ektepar som trenger brudeklær.