Siden vi fikk hest har jeg savnet en god arbeidsplass. Et sted å ta hestene hvor jeg kan stelle hover og annet. Et sted de trives, et sted som er trygt, et sted det er lyst og et sted hvor jeg har alt innenfor rekkevidde. Og ikke minst et sted hvor det er DET som skal skje. Stell. Et sted hvor rutiner kan få koblet hjernen deres inn på alenetid, kos og samarbeid.

Og i sommer har vi jobbet med saken. Vi har valgt et rom ved siden av utgangerstallen deres (jada, jeg vet det er et motstridende ord – men det er dekkende. De er utgangere og har ingen dører, men det er jo en stall likevel).

Vel, arbeidsrommet har vi stelt opp til en høy/halmdel og en arbeidsdel. Vi har åpnet inn til utgangerstallen og Robert har snekret en trivelig todelt stalldør (midt i bildet, bak i rommet). Det er to trinn ned i stallen, noe som fungerer fint siden denne døren skal være menneskedør og ikke hestedør. Vel, litt hestedør da: hesteinntitterdør. Utover det kan det brukes som nød-dør hvis det skjer noe uforutsett.

Hoveddøren inn til arbeidsrommet for hestene er imidlertid de doble låvedørene som vi bygget i sommer.

Her er en grov plantegning. Ikke helt riktig dimensjonert, men det viser hvordan det ligger i forhold til hverandre hvertfall.

Og slik så det ut da Carmen prøvde arbeidsplassen først. Hun ville stå med mulen mot utgangen, sa hun. Og det gikk helt greit.

Og i dag var det Pippo sin tur. Hun trivdes kjempegodt! Og hun fikk høynett som bestikkelse for at hun skulle være samarbeidsvillig. Og det var hun . Hun var en engel! Bilde nr en er tatt “inn i” arbeidsplassen før Pippo kom inn. Det andre er tatt fra høynettet og bakover etter at Pippo hadde stått der en stund.

Etter hovarbeid og stell gikk vi oss en deilig tur utpå jordene; Pippo, matpapsen og matmamsen. En herlig, herlig dag. En dag hvor ting fungerte som det skulle!

For det første så er jeg helt enig med Johan Golden og Atle Antonsen som i en årrekke i sine radioprogram, nå sist Misjonen, har ment at hest er kjedelig, for ja, det er det, de, den, hun, han..et eller annet..For meg er hest like underholdende som å se betong tørke.

Hest er her for å gjøre to ting, bli til mat og lim.

Photo : Brock McFadzean

At folk går man av huse for å dresse seg opp og dra på hesteveddeløp er rett og slett skremmende. Selvfølgelig hvis man har en fetish som til sier at må hive seg inn i finstasen og og putte et fuglerede på hodet, så vær så god. Men verden kan ikke være sånn. Vi kan ikke drive på hylle et dyr som er mest kjent som det som holder treplanker sammen før man slår spikeren igjennom.

Og ja, jeg vet at mange av dere som drar på disse “samlingene” er der kun for alkoholen sin skyld. Da vil jeg si at det finnes bedre måter å bli drita på. Personlig har jeg aldri tatt turen til noe som likner på et hesteslepp med alkohol, men rapportene fra de som har tatt seg bryet med å stikke på diverse races her nede i Australia er jo at det er en million mennesker og alle står i barkøen til enhver tid. Og med et to drink maximum per kjøp, så trenger man ikke være filosof Morten Harket for å skjønne at dette er bortkastet tid.

Gjør slik som majoriteten av verdens befolkning gjør, sleng på deg en fotballdrakt og stikk på din lokale pub. Kort vei til underholdingen, kort vei til baren og kort vei til toalettet når nøden blir som størst.

Det store løpet til slakteriet

Hest er og blir lim og en av 24 kjøttsorter i fårepølse. Slutt å bruk tid og penger på hester, la slakteriet heller gjøre det.

Er det rart jeg blir irritert?

Bare å innse det – selv om frøkna i huset er hestegal så blir jeg aldri noen hestegal mor. Etter et par uheldige episoder som involverte både biting og avkasting i mine yngre dager har jeg fått nok av hester. Ikke synes jeg de er spesielt pene eller søte eller flotte eller hva nå frøkna sier om alle hestene på Sørum. Jeg liker ikke hest rett og slett. Men er man mamma så må man av og til gjøre ting som man ikke helt liker og idag måtte jeg kjøre frøkna opp til ridetime. Det er en barn og foreldretime men de greier seg stort sett selv på starten, det er etter ridning de kan trenge hjelp til å få av sal og sånne ting. Mannen var på fotballcup med mellomste men skulle komme opp og være med på avslutningen på ridningen hvis jeg kunne kjøre opp. Joda – det skulle jeg vel fikse. Vel inne i ridehuset og frøkna har fått vite hvilken hest hun skal ha ser vi jo at denne hesten ikke er i ridehuset, og like etterpå får hun beskjed om at hesten er i stallen. Noe som betyr at hun må bort å hente den – og da trenger hun hjelp av en voksen. Panikken steg og jeg tenkte – nei aldri i verden om jeg går inn i båsen og saler på en hest og ordner sånt. Typisk at noe sånt skulle skje akkurat idag.

Heldigvis rir frøkna sin venninne samtidig og der er foreldrene litt mer glad i hest enn hva jeg er. Og de vet at jeg ikke liker disse dyrene – kan vel si det sånn at joda jeg er redd hester. Så frøkna løp avgårde med pappaen til venninnen på slep og de ble borte lenge og vel. Viste seg at hesten ikke var klargjort, stod der uten sal og tok livet med ro. Men de fikk ordnet det med litt hjelp av disse andre hestegale jentene som er i stallen støtt og stadig så om litt kom de ruslende inn i ridehuset og ridetimen kunne begynne på hesteryggen for frøkna sin del og. Mannen kom ruslende inn i det frøkna kom seg på hesteryggen og ante fred og ingen fare – men måtte jo le litt når han hørte hva han hadde gått glipp av…. Så da kunne jeg liste meg ut og kjøre hjem til et hestefritt hus og puste ut. Slapp å være nær noen hester i dag og .

Var han ikke søt?

(Beklager dritt bildekvalitet. Mobilkamera, vet dere.)

Planene er mange og programmet tett men idag kom det mail om at kortkurset jeg skulle ha vært på imorgen er avlyst grunent sykdom… Sånt er kjipt, spesielt fordi det ikke er så mange kurs i år og fordi jeg hadde lyst til å gå på et kurs og få nye ideer til gratulasjonskort. Men nå får jeg finne på andre ting isteden da – ikke at det blir så veldig vanskelig akkurat men…

All snø er borte igjen og det er grått høstvær ute, så lenge det ikke regner så er jeg fornøyd.

Igår var jeg med frøkna i stallen – dvs. jeg var med og holdt god avstand. Var ikke nær en eneste hest men alikevel luktet det hest av både sko og klær da vi kom hjem. Tok på meg hanskene i det jeg gikk ut idag og når jeg kom til bilen kjente jeg jo stallukta fra de og… Synes disse småjentene er tøffe jeg der de sitter høyt på store hester. Ikke alle er store men store nok. Traver og skritter og går både hit og dit – ihvertfall sånn nesten. Ikke bestendig hestene vil det de skal men stort sett får disse småjentene viljen sin etter å ha kranglet litt. (hun er jo sta denne frøkna vi har i hus ja…) Fikk tatt endel bilder så nå får vi se da om det er nok til å få laget en kalender til jul…

Vel, så er søndagen ofte en dag uten de helt store sprangene. Jeg har kosa meg i helga, er nå i Tromsø. Min yngste bror har vært på besøk, og skal settes på bussen hjem..

For tida er det nok å gjøre på jobb, både faglig og sosialt. Trives med det, selv om en lærers forbannelse er at en alltid føler seg på etterskudd med alt som skal gjøres… Undres ofte på hvor tida blir av, og hvordan jeg skal få tid til alt som er pålagt. Når det skal kjøres kartleggingstester og kapitteltester og diverse andre tester- og så skal det gjøres ting mht den kulturelle skolesekken- da er det liksom så lite tid til overs. Hverdag krever…

Ellers så er hesta enda i trivsels-fase- begge ser ut til å ikke ta av seg (Det ser en god målestokk det), Ronja er stadig mer samarbeidsvillig. Nå skal jeg i gang med bombesikring, dvs gjøre begge trygg på flagg, musikk, presenning, ballonger osv. Deretter begynner innkjøringa av Ronja. Blir spennende!

Kan også bli en spennende ettermiddag- skal treffe min kjære sin søster m/fam seinere. Alltid morsomt med nye folk, men  ekstra spennende siden det er kjærestens familie.

En nydelig dag i de Vannøyske fjell.. Jeg med Barsken og Carina med Red ut på tur. Fantastisk dag!

Tok noen bilder i går da jeg egentlig skulle være hjemme og vaske huset til fordel for de hemma barna i Afrika. Fikk abstinenser av å ikke ha drevet så mye med hesten min i det siste, så da solen tittet frem ved ti-tiden i går, tuslet vi en tur. Jeg tok også noen bilder som jeg har tullet litt med i diverse redigeringsprogrammer jeg fant på pc’n.

Savner korøvingene på torsdagskveldene, savner noen av mine nære venner.. JB, for eks. Bare å kunne stikke innom den der sprudlebøtta av ei venninne…. Bare for å sitte under kjøkkenvifta med et glass pepsi, hehe—

Men jeg trives her ute, tross alt da. Har en spennende, utfordrende jobb, og herlige kollegaer. Det betyr MYE!  Har såklart hesta her ute, og det gjør jo at et par timer om dagen  går til dem. Ronja er utbryterdronninga, reineste Houdini! I dag sto hun i jordbærlandet og så heeelt uskyldig ut da jeg kom til dem. Kunne ikke annet enn å le litt, da det betyr at hun var småbetuttet av å ha stengt seg selv ute fra maten.

Nå hører jeg på Göteborgsmusiken sin Nissenes marsj, herlig, klassisk musikk. Julestemninga har angrepet for fullt! Strikkepinner og heklenål arbeider for fullt- og julekort renner ut når jeg setter meg med papirarbeidet. Synes jo det er artig, høsten og førjulstida er den beste tida av året. Det lukter høst, det lukter kommende vinter. Jeg liker kulda på denne tida.

Kommende helg er det Halloween, og elevene mine har varsla sin ankomst. Jeg skal alltids få overraska litt… (ser dere ikke for dere tannhjulene som virrer for fullt????) Det blir å finne fram heksehatten!!! Skal se om jeg husker kameraet, sånn at det kan foreviges litt. Og litt halloween-pynt må vel til . Finner vel ikke tak i grsskar her på denne øya, men papir-gresskar rundt stearinlys-lykta ute funker vel!!

Nå er rundstykkene i ovnen, klesvasken skal snart brettes, facebook er liten vits å drive med, da nettet her et temmelig ustabilt. Men det går jo på et vis da. Og et par-tre julekort…

Og så skal jeg sette meg meg en kopp te, og lese videre på Jostein Gaarders Vita Brevis, en spennende bok. Skal ordne meg lånekort i Tromsø, er litt større en biblioteket vi har på skolen. Trives!!

Denne regnete, litt smågufne høtskvelden er brukt på ridetur i skogen med ei venninne og yndlingshesten. Koselig.

Kakao, pledd og Varg Veum bitre blomster på tv (Veum er litt småhot..) for å lade opp til en ny skoleuke. Forhåpentligvis klarer jeg å være på skolen alle fem dagene denne uken. Begynner å kvikne til igjen nå, jeg er så rastløs av å være syk at jeg flyr på veggen snart. Gleder meg også til å trene igjen! Svømme og løpe og styrketrene, yum.

God natt..

I dag har det gått i ett, og skoene mine ble drept av byens mange brosteiner. Hat prosjekt, jeg lover, men heldigvis skulle jeg møte Aina på cafe spesial og der sitter man jo stort sett stille…. Da maten var slukt oppdaget vi en BIFF brosjyre på naboboret og bestemte oss for å se filmen som skulle begynne om 20 minutter på kinoen som lå lengst unna. Kan fortsatt ikke tro at vi rakk det og faktisk fikk biletter. Hurra!

Fimen var Vietnamesisk og het Choi Voi (Drifter i drift) og var av typen herlig sær. Uten å avsløre for mye må jeg få påpeke at kamphanen som er med burde få sin egen film. Jeg har ikke ord, men ser ett potensielt kjæledyr i dyret, selv om Aina sier det er ulovlig i Norge.

Jeg dør litt…! Vanja laget (etter mitt ønske) Lille-My frisyre på hesten sin Eldmax, og jeg konkluderer med at det er det stiligeste jeg har sett på lenge. To lange ører og en knott med hår midt i mellom, fantastisk bra!

Igår utvidet vi beitet til hestene så de fikk massevis av deilig skog. Midt inni der ligger et stykke med torvmyr. Vi tenkte egentlig på det … vi diskuterte det til og med … og så tenkte vi ikke så mye på det likevel … og plutselig hadde vi holdt på sååå lenge med å strekke og rydde og sette opp gjerde. Vi var slitne, og hestene gikk rundt oss og så ut til å være født og oppvokst i skog. Ingen farer i syne i det hele tatt.

Og borte var tanken.

Tanken på at hester kanskje ikke er så gode på å skjønne seg på hva en myr er. Hvertfall ikke ei lita jente på 1 1/2 år som fremdeles stjeler en tår av mamman sin i ny og ne.

Etter å ha spist middag og hvilt litt, ordnet vi som vanlig godis til hestene og gikk ut for å natte dem. Og der kom det springene tre matglade hester. En stooor svart Pippo. En liiiiten svart Carmen. Og en ….. øh…. søkkvåt Vilje.

Matmamsens mage ble bitteliten av skrekk.

Etter å ha foret, tok jeg en lommelykt og gikk ut for å sjekke om det faktisk kunne være slik at hun hadde vært i myra. Eller om hun kanskje bare hadde rullet seg i noe søle (selv om jeg ikke trodde det siden jeg nesten så flo-målet i pelsen hennes). Og der inni svarte skauen, i lys av lommelykten og med hjertet i halsen, fant jeg umiskjennelige spor av at vår lille elskling hadde vært i myra.

Det jeg kaller myra er ikke store arealet. Og det er slik at så snart man nærmer seg, kommer man først ut i litt dissende lyngblandet torv. Noe jeg nok hadde trodd ville holde hestene unna. De liker ikke at det gynger og er rart. Men Vilje hadde funnet et sted, bak noen trær, hvor det gikk rett fra tørr lyng til torv. Et lite bedragersk areal som jeg ikke hadde sett.

Dermed trengtes det bare ett skritt for å komme over et vippepunkt og falle uti. Og skulle vi dømme etter merkene på henne, var det dypt nok uti der til å nesten sluke en hel shettis. Noe vi HVERTFALL ikke trodde! Vi har jo tuslet rundt i torven selv! Bare ikke akkurat der, tydeligvis.

Hun har kavet seg over hele greiene og opp på andre siden. Vi er forferdelig heldige som har en lys levende og uskadet hest.

Hun ble børstet og fikk på seg dekken så hun skal holde varmen til hun tørket. Så fikk hun og Carmen masse deilig halm. I natt har hestene vært aktive i skogen hele tiden. Fint for en kjølig liten hest. Og idag er hun strålende blid. Nå får vi håpe hun ikke blir forkjølet.

Vi tråkket rundt i mørket og satte opp gjerde rundt hele dumme torvmyra i mørten i  går. Idag må vi gjøre det hele mer solid.

Matmamsen har vondt i samvittigheten sin. Og verker over at den lille jenta hennes måtte jobbe seg gjennom hele myra alene. Noen ganger glipper det litt, og man må bare takke, takke og takke for at alt gikk fint tross alt. Skudd for baugen, heter det. Et slikt skudd som man ser fosse forbi, som nesten traff…

Og jeg sier om og om igjen til meg selv at jeg kan ikke ta med hele lille hesten opp i senga, uansett hvor bekymret jeg er akkurat nå. Hun må bare få leve sitt hesteliv. Og da kan ting skje.

Man må passe på å være glad for hver bidige dag hvor alt ender vel

Vestas er blitt latsabb! Skikkelig sofagris, (eller boksgris)! Han har nemlig en løs sko, som er litt skummel, fordi den er på samme hoven som han hadde et sår på, for lenge siden, som nå har en litt skummel sprekk på hovveggen. Derfor tør jeg ikke gjøre så mye før hovslageren kommer, og får gjort sin greie. Forresten så er jeg litt småsur på han, det er nemlig en uke siden jeg ringte han, og han sa han skulle komme en av dagene, og nå er han litt lost in space, og svarer ikke på tlf…

Typisk, når jeg finner en som skor hesten min bra, så skal det bli et prosjekt og få jaget han opp, men jeg regner med ting skjer nå, han kommer alltid, det bare tar litt mye tid!

Men Vestas, som jeg var sikker på at kom til å gå i taket, i og med at alt han får lov til er og tusle rundt i skritt, og være ute i luftegård, har faktisk tatt det hele som en behagelig ferie! Han er litt grinete inne, og kjeder seg nok litt av og til, men ellers så går det kjempefint, og jeg er redd at turbohesten min nesten har fått litt ro i kroppen, noe han ikke har vanligvis, og ihvertfall ikke nå som vinteren nærmer seg!

Ellers, så har Vestas funnet ut at kålrabi er noe av det beste som finnes! Ikke bare er det nammenam, det er også enormt kjekt og leke med! Han er skikkelig morsom, når han strever med de kålrabiene sine, og gnager og spiser, og styrer på! Nå er det begrenset hvor mye av det han får da! Alt med måte, men litt må stakkaren ha, når treningsnarkomanen har fått treningsforbud.

Men i dag skal meg og vestas være kjempeflinke! Eller…jeg skal være flink! Jeg skal møkke luftegården, Og jeg skal prøve og grave en grøft, så jeg får drenert ut litt vann igjen! Vestas, han gjør sånn som han pleier han, vandrer rundt, og snuser meg litt på ryggen, og ellers bare går i veien, og irriterer seg over at jeg ikke koser med han! Hele planen avhengier selvfølgelig at det ikke begynner og regne, men her er vi evig optimist!

Som mange har fått med seg har jeg og venninne Linda en lang lang liste over ting å gjøre. NYE ting å gjøre. Etter en telling i stad fant vi ut at etter dagens hendelse har gjennom ført 8 utfordringer! Det er gøy!

Dagens utfordring ble tatt av Anitha. Noen ganger har det vist seg at vi må ha veiledere på utfordringene, og da er det jo ekstra stilig når folk vi kjenner ordner opp for oss. Denne startet med meldingen jeg fikk for ett par uker siden.

Kl 12 var vi klare på Linnesvollen i Lier. Der er det ett kjempe område med byggninger, ute arealer, hester og folk. Her er holder Norway Grand Prix og masse store stevner.  Hesten vi skal få ri på heter Nickie Du Beridier og er en 9 år gammel hoppe fra Sveits. Hun har vært i Tonje sin i 3 år. Tonje forteller at hun har drevet med hest i minst 20 år. Og det er ikke gamle jenta, så hun har startet tidlig. Nickie står inni boksen sin og er stooor. Synes jeg da. Hun er “bare” 165 ca, men det er likevel et stort dyr i mine øyne! Vi blir fortalt at høyden på en hest måles fra der manen starter, nederst på halsen, og ned til gulvet. Flott! Det ante jeg ikke.

Vi er så heldige at vi får være med på alt! Først blir Nickie ført ut fra boksen sin og inn i en annen bås hvor hun skal klargjøres, stelles og sadles. Hun skal først børstes med en gummivott med knotter på. Dette for å børstet løs litt bøss, tror jeg. Så børstes hun med en kost lignende ting så man kan få bort det løse bøsset. Jeg og Linda tar hver vår side, før  jeg får den ære av å greie håret. Heste hår er flott altså! Hun har forsåvidt en helt vanlig børste sånn som du og jeg bruker. Det er umulig å børste hele halen igjennom, men jeg får nå ut flis og det som skal ut. Tonje viser hvordan hovene skal rengjøres og Nickie vet tydeligvis hva som skjer for hun løftet hoven så fort eieren tar på beinet hennes. Det er jo sååå stilig!!

Jeg merker at jeg liker hesten! Den har verdens største skjønne øyne og virker ikke så stor når man får stått der litt. -og så er den så god å varm å klappe. Etter børsting er det på med sadel, gjord (?), bitt og masse seler rundt hodet. Og ut bærer det. I en innhengning litt oppe på plassen er det på med hjelm. Det å komme seg opp på hesten er et kunststykke. Man skal holde i manen (au??) og salen. Med venstre beinet bøyd og kraft hjelp fra Anitha kommer jeg opp. Manen kan man vist henge i, så den tåler en del. Jeg tenker fremdeles litt .. au..

Vel der oppe har man full oversikt. Det er helt flott! Nickie går rolig fremover mens jeg prøver å justere meg inn så jeg sitter riktig. Rett i ryggen, holde tøylene riktig, tommelen opp og knærne ut. Jeg gliser fra øre til øre! Jeg får vite at en hest må ha både brems og gass samtidig. Eller var det brems og choke? Vel. Man skal holde tøylene litt stramt og knikse litt med beina så går den fremover. Jeg holdt selvfølgelig litt hardt så den stoppa igjen.. Jeg  har nå både stoppa og starta en hest! Der oppe skjønner jeg godt at noen liker å holde på med hest. En tur i skogen i flott vær? Ja takk! Vi får prøve både litt gange og litt trav. Tonje er tolmodig og løper ved siden av . Takk for det! Jeg skjønner jo at om Nickie plutselig skulle finne på å stikke så er jeg på en måte med.

Ned med meg og opp med Linda. Samme prosedyre, og rundt og rundt  i innhengningen. Stolt som bare det går hesten der og er verdens mest medgjørlige hest! Jeg skjønner at vi er heldige. Anitha har tidligere vært ridelærer og hesteeier selv, men ga seg for noen år siden. Hun har ikke ridd siden. For heste entusiaster er det vist enten eller. Hesten en en sprangridningshest. Det vil si at den hopper over hindere i konkurranser. Samtidig som vi er der, kommer den en dressurhest også.  Den er litt høyere og fjongere om dere skjønner. I konkurranser er det de som bukker rundt på banen og tripper i alle mulige rare ganger. 

Jeg har lært at en hest som er brun ikke er “brun” hvis den ikke har sort mane og hale. Har den brunt pels og hår er den en fuks. Det viste du ikke det tenker jeg! Hester kan heller ikke styre mat inntaket. De spiser til det er tomt, aldri til de er mette. Derfor er det viktig at de får riktig mengde for. Hester kan heller ikke kaste opp. Jeg trodde at hester nesten aldri lå nede, men alltid stod. Men vi får vite at Nicki er en bedagelig hest som gjerne legger seg ned. Rutinene hennes er vist frokost-slappe av-lunsj. “Hester ligger rett ut å snorker de og!” sier Anitha.

Herlig!!!

Jeg skjønner at hest er bra – hyggelig – koselig – og masse jobb og mye penger. Nicki har 5 nuller i salgsprisen sin! Det er mer enn bilen min for å si det sånn! Hun har blant annet bronse i lag-NM, og har masse priser! Jeg synes hun er flott!

Hestesport er noe alle kan gjøre. Så lenge man kommer opp på hesten er det bare å kjøre på.

Når vi er ferdige med vår første ridetur tar Tonje et par runder og vi får se trav og gallop. Hester har tre typer gange: skritt, trav og gallop. Islandshester tølter også. Anitha tar også en runde før vi går ned med Nickie i stallen igjen. Hun kler å sitte på hesteryggen. Liten tvil om at hun fremdeles kan sine kunster! Nickie får litt stell igjen og så er det lunsj for hester i boksen før vi setter kursen hjem igjen.

Når vi skal dra kjenner jeg at det har vært en skikkelig bra opplevelse! Hester er jo skjønne dyr! Det slår meg at jeg skal i alle fall ikke se noen heste-film hvor hesten blir borte eller skadet eller noe Black Beauty ting i dag, da må`n grine! Det blir ikke noe av nå! TUSEN TAKK FOR EN SUVEREN DAG!!!

Og jammen fikk jeg ikke nye vintersko på bilen mens jeg var der og! Takk takk!

“Jeg tror at dyr gjør mennesker godt”