• Tenn et lys ved siden av deg når du leser om kvelden. Det er mest avslappende og skaper en flott, beroligende atmosfære. Gjør hjemmet ditt til en oase fra den hastige verden utenfor. Fyll den med god musikk, gode bøker og gode venner.

•  For å forbedre konsentrasjonen og fokuseringen tell skrittene dine når du går. Dette er en spesiell sterk teknikk. Ta seks trinn mens du puster dypt inn, hold pusten i ytterligere seks skritt og pust dypt ut med de neste seks skrittene. Hvis seks skritt er for langt for åndedragene dine, gjør det du føler deg komfortabel med. Du vil føle deg veldig våken, uthvilt, rolig i ditt indre og sentrert etter denne øvelsen. Veldig mange mennesker lar  sinnet sitt være fylt opp med mental skravling. Alle topputøvere verdsetter kraften i et rolig, klart sinn som konsentrerer seg jevnt på alle viktige oppgaver.
• Lær å meditere effektivt. Sinnet er naturligvis en svært støyende maskin som ønsker å flytte fra ett emne til et annet som en ape som ikke er i lenker. Man må lære å holde disiplin hvis man skal oppnå noe av substans og være i fred med seg selv. Meditasjon i tyve minutter om morgenen og tjue minutter om  kvelden vil sikkert gi deg enestående resultater med regelmessig praktisering i seks måneder. Lærde vismenn i øst har fremmet de mange fordelene ved meditasjon i over 5000 år.
• Lær å være stille. Den gjennomsnittlige personen bruker ikke selv mer enn 30 minutter i måneden  til total stillhet og ro. Utvikl ferdigheter til å sitte stille,å nyte den mektige stillheten i minst ti minutter om dagen. Bare tenk på hva som er viktig for deg i livet ditt. Reflekter over hensikten med livet ditt. Stillhet er faktisk gull. Som en Zen master en gang sa, det er rommet mellom stengene som holder buret.
• Forbedr viljestyrken, det er sannsynligvis et av de beste treningsprogrammene du kan investere i. Her er noen ideer for å styrke viljen din og bli en sterkere person:
  a) Ikke la tankene flyte som et stykke papir i vinden. Jobb hardt for å holde fokus hele tiden. Når du utfører en oppgave, tenk ikke på noe annet. Når du går til jobben, tell skrittene som det tar å komme hele veien til kontoret. Dette er ikke lett, men tankene dine vil snart forstå, at du holder sinnet ditt i tømmene og ikke omvendt. Ditt sinn må etter hvert bli like stille som en stearinslysflamme i et hjørne der det ikke blåser.
   b) Din vilje er som en muskel. Du må først trene den før den blir sterkere. Dette innebærer nødvendigvis kortvarige smerter, men vær sikker på at forbedringene kommer og som vil  forbedre kroppen din på en svært positiv måte. Når du er sulten, vent en time ekstra før måltidet. Når du arbeider med med en vanskelig oppgave, og hjernen din ber deg om å plukke opp det siste fagbladet for å få en pause eller å stå opp og gå å snakke med en venn, demp impulsen. Snart vil du kunne sitte i timevis i en presis konsentrert tilstand. Sir Issac Newton, en av de største klassiske fysikerne verden har produsert, sa en gang: “hvis jeg har gjort det offentlige tjenester, er det på grunn av tolmodige tanker.” Newton hadde en bemerkelsesverdig evne til å sitte stille og tenke uten avbrudd i svært lang tid. Hvis han kan utvikle dette, så kan du også det.
   c) Du kan også utvikle din viljestyrke med tilbakeholdenhet i oppførselen din med andre. Snakk mindre (bruk 60/40 regelen = lytt 60% av tiden og snakk kun 40%, (hvis ikke mindret). Dette vil ikke bare gjøre deg mer populær, men du vil samle mye visdom, da alle vi møter, hver dag har noe å lære oss. Hold deg også for god til å sladre eller å fordømme noen som du mener har gjort en feil. Stopp klagingen og utvikl en munter, vital og sterk personlighet. Du vil i stor grad da påvirke andre.
   d) Når en negativ tanke dukker opp i hjernen din , erstatt den umiddelbart med en som er positiv. Positive dominerer alltid over de negative og hjernen din må være kondisjonert til kun å tenke de beste tankene. Negativ tenkning er en kondisjoneringsprosess der de negative mønstrene er etablert på nytt og på nytt. Bli kvitt eventuelle begrensninger og bli en kraftig positiv tenker.
• Gjør et forsøk på å være humoristisk hele dagen. Ikke bare er det gunstig fra et fysisk synspunkt, men det hindrer spenning under vanskelige omstendigheter, og skaper en god atmosfære hvor du enn er. Det ble nylig rapportert at medlemmer av Tauripan stammen i Sør-Amerika har et ritual der de våkne midt på natten for å fortelle hverandre vitser. Selv stammefolk i den dypeste søvn våkner opp for å nyte latteren og deretter gå tilbake til sin søvntilstand i løpet av sekunder.
• Bli en svært disiplinert tidsleder. Du har 168 timer til rådighet i en uke. Dette tillater god tid til å oppnå de mange målene du ønsker å oppnå. Vær nådeløs med din tid. Sett av noen minutter hver morgen til å planlegge dagen. Planlegg rundt dine prioriteringer og fokuser ikke bare på de oppgavene som umiddelbar er forestående, men ikke viktig (dvs. mange telefonsamtaler), men fokuser spesielt på dem som er viktige, men ikke haster, for disse gir den største personlige og faglige utvikling. Viktige aktiviteter er aktiviteter som ikke haster, men som produserer langsiktige, bærekraftige fordeler og som inkluderer trening, strategisk planlegging, utvikling av relasjoner og faglig utdanning. Ikke la ting som har størst betydning bli plassert i baksetet i forhold til dem som teller minst.
• Knytt relasjoner med positive, fokuserte folk som du kan lære av og som ikke tapper verdifull energi fra deg med klaging og uinspirerende holdninger. Ved å utvikle relasjoner med dem som  forplikter seg til kontinuerlig forbedring og som tilstreber det beste som livet har å tilby vil du ha nok av selskap på veien til toppen av det fjellet du ønsker å klatre.
• Det er rapportert, at Stephen Hawking, en av de store moderne fysikere i hele verden har sagt, at vi er på en asteroide med en veldig gjennomsnittlig stjerne plassert innenfor yttergrensen av én av hundre tusen millioner galakser. Er problemene virkelig betydelige i lys av dette? Du er på moder jord en kort stund. Hvorfor ikke være opptatt av å ha en herlig opplevelse hele tiden. Hvorfor ikke bestemme deg for å etterlate en mektig arv til verden? Sett deg ned og skriv  en liste over alt som du har i livet ditt. Begynn først med helsen din eller familien din – de tingene vi ofte tar for gitt. Skriv opp fordelene med landet du lever i og maten du spiser. Ikke stopp før du har skrevet ned femti eksempler. Gå igjennom denne listen annenhver dag, og du vil føle deg priviligert og gjenkjenne rikdommen med tilværelsen din.
• Du må ha et ”mission statement”(en formålsparagraf ) med livet ditt. Dette er helt enkelt et sett med veiledende prinsipper som tydeligviser hvor du går og hvor du ønsker å være på slutten av livet ditt. En formålsparagraf legemliggjør dine verdier. Det er ditt personlige fyrtårn somholder deg fokusert mot dine drømmer. Over en periode på en måned, sett av et par timer til å skrive ned fem eller ti prinsipper som skal styre livet ditt og som vil holde deg fokusert hele tiden. Eksempler kan være konsekvent å tjene andre, å være en hensynsfull borger, i å bli svært rik eller til å tjene samfunnet som en mektig leder. Uansett formålsparagraf i livet ditt, avgrens den og gjennomgå den regelmessig. Så når noe skjer uønsket eller noen prøver å trekke deg ut av kurs, kan du raskt og presist gå tilbake til den veien du har valgt, med full viten om at du beveger deg i den retningen du har valgt.

Les mer i følgende bøker:

Sharma, Robin, Megaliving
Sharma, Robin, The Greatness Guide
Sharma, Robin, The Greatness Guide 2
Sharma, Robin, Munken som solgte sin ferrari
Sharma, Robin, Den som søker sin skjebne
Sharma, Robin, The saint, the surfer and the ceo

Del på bloggen

Noen gang hatt en sang irriterende lenge på hjernen? Og så går det noen dager uten, men *KAPOFF* så er den der igjen? Da vet du hva jeg mener med sangen nedenfor…

Ok, dette er ikke morsomt en gang. Ikke bare litt morsomt. Ikke sjarmerende, ikke det minste lille grann fint/koselig/stemningsfullt/[insert positive adjective here]. Det er rett og slett jævlig irriterende.

Klokka nærmer seg faretruende halv tre, den tikker, tid er en forbannelse tenker jeg her jeg sitter i stolen min med fullstendig og total lakenskrekk. Morsomt ord, egentlig – lakenskrekk. Men kjære hjernen min, KJÆRE HEIDIS HJERNE. Kan du være så snill å ikke tenke alle de millionene av tanker du har sendt gjennom nervetrådene dine i løpet av de siste seks kvarterene? Kan du slappe av? Chille’n, slække’n, ta det kuli? Can you, rett og slett, give me a break? For det her orker jeg bare ikke altså, kjære hjerne. Egentlig burde jeg sløyfe “kjære” – jeg er jo sint på deg.

Jeg prøvde å skrive det av meg. Prøvde å skrive ned alle tankene som krølla seg sammen og kleba seg fast, alle bekymringene, alle jeg-burde-ha-gjort’ene, alt jeg har glemt som jeg ikke må glemme mer, alt jeg skal i morra, og til helga, og neste uke, og etter eksamen, og-og-og..! Prøvde å snakke til hjernen via blekket mot arket, jeg skreiv det ned, alt sammen. Oppgitt som fy. Men det hjalp ikke. Og jeg gjesper, jeg er jo trøtt, men det hjelper lite når tenkeboksen går på høygir.

Så nå, som du kanskje ser, prøver jeg å blogge det av meg. Mon tro om det har en effekt, men det er jo verdt et forsøk.

S.O.S.

I de siste 30 årene har forskere vunnet fasinerende informasjoner om hvordan hjernen utvikler seg, og hvordan vi kan bli mer produktiv og kreativ. Deres oppmerksomhet har rettet seg mot storehjernen vår, som – i likhet med det indre i en valnøtt – er delt i to halvdeler. Begge storehjernehalvdelene, også kalt hemisfæren, er forbundet med en tykk nervetråd, corpus callosum. Da begge halvdelene i det ytre ligner på hverandre, trodde man lenge, at den høyre hemisfæren helt enkelt var et slags reservedelslager for den venstre hjernehalvdelen.

 

Men i mellomtiden vet man, at begge hemisfærene mestrer de oppgavene som de stilles ovenfor på helt forskjellig vis.

Den venstre hjernehalvdelen er sentrum for vårt språksentrum. Den elsker å gå systematisk løs på oppgaver og analysere disse i minste detalj. Den er spesialisert på rasjonell tenkning og logikk. Den venstre hjernehalvdelen er simpelthen bestemt til å løse kompliserte matematiske ligninger eller også å spille sjakk.

Helt annerledes er derimot den høyre hemisfæren: Den tenker først og fremst i bilder, farger og former. Oppgaver blir løst spontan og intuitiv, der detaljene ikke er så viktige. Den høyre hemisfæren arbeider ikke lineært, men helhetlig.

I de første seks årene i vårt liv blir vi hovedsaklig styrt av vår høyre hemisfære. Vi lar vår leketrang og fri fantasi få fritt utløp, er i høy grad nysgjerrig og konsentrerer oss en gang på det, en annen gang på noe annet.

Når vi begynner på skolen må vi av tvang gripe tilbake til den venstre hemisfæren av hjernen vår.

Begge hemisfærene i hjernen

 

  

 

 

 

logisk, matematisk,linear,detaljert språk, verbal, kontrollert. sekvensielt, aktiv, verdensvandt, dominerende, intellektuell, analytisk, orden, lese, skrive, benevne, husker navn

figurativ, symbolsk, intuitiv,      kreativ, musikalsk, emosjonell, springende, oppbyggende, drømmende, samtidig, divergerende, husker ansikter

Egenskaper som disiplin, logikk og konsentrert arbeid rykker i sentrum, og vi blir hovedsaklig belønnet for egenskaper som er sentrert i den venstre hemisfæren.

I voksen alder foretrekker ca. halvparten av befolkningen den venstre hemisfæren, mens den andre halvdelen foretrekker den høyre hemisfæren mht. tanke og atferdsstil – akkurat som det finnes venstre og høyrehente. Venstre- og høyrehjernen utfyller gjensidig hverandre og fører som regel også begge til et godt resultat, men bare med andre midler.

Forskerne er imidlertid fremdeles av forskjellig mening om hemisfæredominans er betinget av omverdenen eller anlegg. Det synes imidlertid som om de fleste mennesker har utviklet sin foretrukne hjerne-dominans allerede som tenåring.

Det interessant er, at mennesker som i alminnelighet blir sett på som et geni og en spesialist på mange områder, i høy grad skiller seg fra resten av befolkningen, idet de arbeider med hele hjernen: De er i stand til, ikke bare å bruke en, men begge hjernehalvdelene samtidig.

Dessverre er vi ikke alle genier.  De fleste av oss bruker som oftest bare en side av hjernen, og jo hyppigere vi gjør dette, desto mer dominant blir den hemisfæren vi foretrekker. Vi utelukker i vårt indre mer og mer et bytte til den andre mindre prefererte hemisfæren. Til slutt blir vi til et eller halvhjerne individ.

 

 

 

Fra boken “Når du har det travelt, gå langsomt“ av  Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Vi tar det som en selvfølge. Vi tenker. Og vi vet hvem vi selv er. Men hjernen er bygget opp av helt vanlige atomer. Hvordan kan disse ubevisste atomene bli bevisste seg selv ?

Hjernen kan tenke – men hvordan? De enkelte bestanddelene i hjernen – atomene – er jo akkurat som i resten av kroppen, og cellene de bygger opp består av samme stoff og deler som alle andre celler. 

 Om man kobler nok antall bestanddeler sammen, kan det hende det oppstår temperatur nok til at de utfører prosesser som får oss til å tenke ? Men om hjernen tenker, som en prosessor i en datamaskin, hvordan kan hjernen vite hvordan den skal organisere, sette sammen og filosofere ?

Hvordan kan hjernen tenke at akkurat nå tenker jeg ? Om hjernen er sammensatt av en rekke bestanddeler, som i sammen fungerer utmerket og får oss til å regne sammen tall, hvem styrer hjernen ? Eller styrer den seg selv ? Hvorfor er det forskjell på vår aktive tenkning ? Hva er det som gjør oss opptatt og oppmerksom på noen ting, mens andre bare oversees ?

Hvorfor fungerer noens tenkning bedre enn andres ? Har de flere elementer i hjernen, er oppveksten deres bedre ? Eller har de bare fått mer informasjon ? Har vi da alle det samme utgangspunktet, men bruker verktøyet vårt forskjellig.

Ethvert menneske har sitt eget mønster av svingninger. Ingen rytme er lik. Det er viktig å vite, fordi målet bør være å finne en balanse mellom det indre uret og ytre utfordringer. Man må igjen skjenke opplevelsestiden mer oppmerksomhet enn klokketiden. ”Når er jeg sulten, når er jeg kreativ, når arbeider jeg mest effisent?” Kronosbiologene fant ut, at prestasjonsevnen kan falle med 20 prosent etter klokketiden.

Vitenskapsfolk skiller mellom morgenfuglen og kveldsfuglen.

På folkemunne sies det: Lerke og ugle. I vårt samfunn er uglen det stakkars vesenet som mye sterkere må verne seg mot tidskorsetten, for å leve sundt og lykkelig.

Lerken springer tidlig om morgenen ut av sengen, starter aktivt dagen, går tidlig til sengs. Sjelden står de på krigfot med vekkerklokken. Uglen derimot blingser om morgen unådig ut i verden, kommer seg bare med vanskeligheter ut av sengen og trenger en time anløpstid. De klarer nesten ingen ting om formiddagen. Og våkner først om ettermiddagen så riktig opp. Du må avskaffe vekkerklokken. Og du trenger et liv med fleksibel tid.

Vet du ennå ikke til hvilken art du tilhører? Her finner du en ugle-lerke-test.

Slik tikker ditt indre dagsur

Lyst på sex, sulten eller fornemmer smerter, høytid for hjernen eller muskelen – alt har sin tid. Den indre kjøreplanen kjører berg og dalbane over høyder og dybder med oss. De følgende tidsutsagn gjelder for de fleste av oss. Ugler legger til en til to timer, utpregede morgenfugler trekker fra en time.

Klokken 6 til 8: Tiden til lyst

Så snart som morgen demrer, og det trenger lys inn i øynene, blir produksjonen av god-natt hormonet melatonin bremset. Hjerteslag, blodtrykk og adrenalinnivået stiger. Og kaster morgentypen ut av sengen. I denne tiden er risikoen for å lide av et slaganfall eller hjerteinfarkt størst, på grunn av at blodet ennå er tyktflytende, og årene er trange. På denne tiden er hjertemedisin mest hensiktsmessig. ”Morgenbrødet” viser mannlig testosterontopp. Hos kvinner begynner østrogennivået å stige. Blodtrykket er på et minimum. Lerker har lyst på en frokost. Ideelt: Mysli, melkeprodukter, frukt. 

Ugler bør i det minste tillate seg selv å ta et glass med frisk presset saft.

Uglen er stakkarsen i vår tid.
Viktig beskyttelsestiltak for arten. Fleksitid

 Klokken 8 til 10: Bare ikke noen tannlegetime

Sinnet våkner langsomt opp. Bestemte medikamenter og alkohol virker tre til fem ganger så sterkt som om kvelden. På denne tiden er kroppens forsvarsmekanisme svekket. Og fornemmelsen av smerter er størst. Når du drikker et til to glass sekt klokken 9 om morgenen, virker det like så sterkt som en flaske om kvelden. Når du nå allerede sitter på jobben, så gjør du oppgaver som ikke krever hele din spirituelle kraft. 

For viktige forretnings-terminer er det godt å vite: Vårt håndtrykk er kraftigst mellom klokken 9 og 10.

Om morgenen mellom ti og tolv er ikke bare hjernecellene aktive,
men også hormonene for godt humør.

Klokken 10 til 12: Hjernens høytid

Prestasjonsevnen når mellom klokken 10 og 11 det maksimale, holder seg der en tid og begynner fra og med halv 12 langsomt å flate ut. Ingen tid på dagen arbeider korttidshukommelsen så godt. Godt-humør-hormoner er aktive, kreativiteten sprudler. Det stimulerende nervestoffet dopamin og noradrenalin optimerer konsentrasjonsevnen og kreativitet. Knekk kompliserte teoretiske problemer i de tidligere formiddagstimene, meld deg opp til prøver på denne tiden. Den sene formiddagen egner seg godt for trim – i tilfelle din arbeidshverdag tillater det. Viktig for fullt ut å utnytte prestasjonskapasiteten: Etter en og en halv time legg inn en pause og så arbeid nitti minutter igjen.

Klokken 12 til 15: Tid for en høneblund

Prestasjonskurven faller sterkt. Kroppen trenger energi – i form av lett næring og nøkkelsøvn . Klokken 12 melder sulten seg. Klokken 13 går prestasjonsevnen ned i middagsdybden, produksjonen av magesyre løper på høygir. Og klokken 14 står vårt indre ur på neddykking i en liten høneblund på 15 til 30 minutter. Eller gå på treningssenteret: Våre muskler er mest prestasjonsfremmende klokken 13.30. I tilfelle du kun har en kort pause og må arbeide videre: Legg rutineoppgaver som post og telefonater til denne tiden, og gjør disse uten hast. Klokken 13 til 14 er dagens spøkelsestime. Kretsløpet er labilt – ingen bra tid for viktige terminer.

Klokken 15 til 17: Andre høydepunkt på dagen

Prestasjonskurven stiger videre. Nå kommer høytiden for uglen. Pust og puls når toppverdier, hår og negler vokser raskest. Manuell aktivitet som krever ferdigheter og tempo, gjøres nå lettest. Ånden er villig. Fremfor alt langtids-hukommelsen. Nå burde de viktigste aktivitetene bli gjort. Pugge gloser eller holde et foredrag. Du er sensibel – en god tid for kjærlighet. Fra og med klokken 16 er du mer mottagelig for stress. I denne tiden passer det godt med monotone aktiviteter. I tillegg synker smertesensibiliteten med to tredjedeler. Den beste tiden for å besøke legen. Den som lar seg vaksinere på denne tiden, er mindre sensibel for bivirkninger.

 Klokken 17 til 19: Høytid for trim

Nå er den beste tiden for sunnhetsteen. Nyrene står på avgiftning. En ny høytid for utholdenhetstrening: Nå må du jogge vekk dagens stresshormoner. Den som nå investerer tid og svette i helsestudio, høster størst muskelvekst. Lever og bukspytt-kjertelen er i god form. Og: ideell tid for kveldsmåltidet. 

Klokken 19 til 21: Timer for sansene

Mens tenkeevnen minker, når sanseorganene øyne, ører og nese sitt prestasjonsmaksimum. Smakssansen favoriserer glasset med vin. I tillegg kommer: Alkohol tåles nå fem ganger bedre enn om morgenen og blir raskere nedbygd. Den beste tiden for musikk, teater – eller en stimulerende samtal

Den som sover godt om natten, er i våken tilstand i fin form. Unngå:alkohol og en full mage.

Blodtrykket og pulsen synker, du er rolig og avslappet og kan også løse konflikter godt. Tid for en klarleggende samtale med partneren. Eller invester kveldtimene i din skjønnhet: Huden er nå mest gjennomtrengelig for kosmetikk.

Klokken 21 til 23: Angstens time

Adrenalinnivået synker. Melatoninnivået stiger. God-natt-hormonet, som blir utskilt,, når det blir mørkt, signaliserer til kroppen: reduser aktivitetene. Det forbereder morgenmennesket på søvnen med såkalte gunstige sovedører som garanterer rask innsoving, styrkende søvn. Ugler har sin sovedør først etter klokken 24. Infeksjonsmotstanden er nå spesiell aktiv. Derimot arbeider fordøyelsen på sparebluss: Ikke spis noe mer, ellers ligger det lenge tungt i magen.

Også alkohol kan ømtålig forstyrre ditt indre ur og sørge for dårlig søvn. På denne tiden synker humøret, følelser som aggressivitet og angst kommer forsterket frem. Ensomhet blir vanskeligst i disse timene.

Klokken 23 til 1: Murmeldyrtiden

Tid til den dypeste søvn. Den som nå sover godt, samler dobbelt med krefter. Og sover seg ung. Nå er veksthormonene aktive som regenerer hver kroppscelle. Fett nedbygges, muskler bygges opp. Den som forblir våken: Reaksjonsevnen synker. Risikoen for biluhell stiger. Smertesensibiliteten når sitt maksimum. Klokken 24 gjør urfrykten seg gjeldene – nå er man spesielt oppskremt. 

Klokken 1 til 3: Inn i drømmenes land

Etter dybsøvnfasen følger drømmefasen. Den som er våken i denne tiden har ofte store vanskeligheter med å sovne inn igjen, enn til et tidligere eller senere tidspunkt.

Blodtrykk, stoffveksel og kroppstemperatur når sitt minimum. Nattbilister ser rundt klokken 2 dårligst.

Klokken 3 til 6: Ulvens time

Ca. klokken fire slår ulvens time. Vi fornemmer smerter sterkere. Tankene er dystrere. Ikke grubl, heller avled tankene. Kropp og sinn har sitt biologiske lavpunkt. Astmatikere får nå problemer, fordi årene nå er trange. Nattarbeidere er mellom klokken tre og fire mest klossete. De fleste feilene og uhell på arbeidsplasser hender i løpet av denne tiden – men også de fleste dødsfall og fødsler.

Fra boken “Bumerang prinsippet – mer tid til lykke” av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

Ida/Virrvarr har fått lurt meg inn her, og da vet man åssen det går.

Men, no way om jeg betaler i dyre dollar for å holde på med det over tid.

En av de største oppdagelsene de siste årene innenfor hjerneforskning er at hjernen kan endre seg, og forbedre sin funksjon selv etter at den er fullt utviklet. Disse oppdagelsene har gjort mennesker med hjerneskader i stand til å trene opp hjernen igjen og faktisk komme tilbake til normal funksjon igjen; slik det var før skadene oppsto. Implikasjonene av denne oppdagelsen er revolusjonerende innenfor feltet neurofysiologi.

Det har altså blitt demonstrert at mennesker som har pådratt seg hjerneskader kan være i stand til å trene opp hjernen slik at den danner nye forbindelser som reparerer eller kompenserer for skadene, og dermed komme tilbake til opprinnelig hjernefunksjon slik det var før skadene oppsto. Det man ennå ikke vet sikkert er om samme prinsippet kan brukes for folk som er relativt normaltfungerende fra før, slik at man kanskje kan øke intelligensen hos en person med normal intelligens til å bli et geni, eller iallefall en eventuell mensa-kandidat.

Det som er sikkert er at disse tilfellene jeg har beskrevet handler om mennesker som har en enorm motivasjon til å trene opp hjernen, og en vilje til å sette av timesvis hver dag til å trene seg opp. Dette innlegget er det første i en serie med innlegg jeg kommer til å skrive, som vil handle om neurofysiologi og mine egne og andres teorier og hypoteser om en mulighet for å øke intelligensen etter dens utvikling er regnet som over ifølge tradisjonell psykologisk faglitteratur.

Jeg kommer til å ta utgangspunkt i rådende teorier om forbedring av hjernefunksjon innenfor felt som ernæring, trening, hjernetrim og andre elementer av tilværelsen som potensielt kan være relevant for optimal hjernefunksjon og en mulig utvikling av intelligensen over tid. Jeg baserer meg på en antagelse av at de manglende profesjonelle undersøkelsene på dette feltet som går direkte på IQ og annet som skulle gi klar indikasjon på opptrening av intelligens, er en mangelvare i dag fordi man ennå ikke har tatt skrittet helt ut og gjort omfattende undersøkelser på dette området.

Jeg personlig har den dag i dag en meget sunn livsstil, som jeg tror skulle kunne tillate en potensiell økning i intelligens om dette er mulig. Jeg er fremdeles tidlig på et stadie hvor jeg forsøker å samle mest mulig, god informasjon om dette temaet som jeg forsøker å sjekke opp i forhold til hverandre, for kanskje å finne et mønster som kan lede meg videre i min søken.

I tillegg til dette arbeider jeg med mine egne ideer på området i forhold til et eventuelt ukeprogram, hvor jeg muligens vil bruke meg selv og andre som “forsøkskaniner”. Jeg har noenlunde klart for meg hvordan noe slikt kan gjennomføres, men ennå gjenstår mye før jeg kan bli ordentlig seriøs i forhold til dette.

Og nå som en Israelsk forfatter har oppdaget og gjort det kjent for oss hvilket uintelligent og barbarisk folkeslag vi faktisk er, så føler jeg endelig at jeg kanskje vil kunne bidra med noe konstruktivt i forhold til oss dumme nordmenn.

Som han sa det til TV2 ifølge Dagbladet:

“Spesielt sjokkerende finner han det at Norge har en finansminister som har deltatt i demonstrasjonstog mot krigen på Gaza.

- Det er antisemittisk pionervirksomhet, sier professoren til TV 2.”

Ja, til tross for min manglende intelligens ser jeg jo at han har et poeng. Å kritisere krigen i Gaza er jo helt fullstendig bak mål i disse tider. Vi trenger absolutt flere kriger, og aller helst basert på religion. Jeg har tidligere skrevet kritisk om antisemittisme her på bloggen som med mye annet, og jeg kan ikke gjøre annet enn å nikke og smile til denne tankegangen. Men hva vet vel jeg til tross for min enighet i forhold til denne intelligente israeleren? Jeg er jo tross alt bare en uintelligent nordmann. Men heldigvis er jeg også en barbar, og det synes jeg kompenserer tilstrekkelig for det.

Dette er det tredje innlegget mitt om å bekjempe søvnproblemer. Jeg kaller det “Å bekjempe søvnproblemer, del 2″ siden det første innlegget i denne serien heter “Å bekjempe søvnproblemer, del 1″ og det som kom etter det, “Kunsten å fikse døgnrytmen” er mer et oppfølgingsinnlegg til det første, og mer en beskrivende historie som fungerer mer som et eksempel enn et rent opplysende innlegg, slik som dette.

I dette innlegget skal jeg ta for meg det fysiologiske aspektet ved søvn og våkenhet, samt gå over bruken av stimulanter, medisiner og diverse helsekost som er relevant i forbindelse med søvnproblemer. Først og fremst, når man skal angripe problemer med søvn og innsoving kan det være greit å vite litt om hva det er som gjør at man er våken eller trøtt, rent fysiologisk.

Noe av det første som skjer om morgenen er at du slår på lyset. Dette har en veldig viktig funksjon for søvnen din om kvelden, noe jeg skal komme tilbake til. Når du utsetter øynene for lys av ulik styrke reagerer hjernen på diverse måter, det mest relevante for denne artikkelen er at hjernen produserer serotonin. Dette foregår hovedsakelig i amygdala, som ligger sentralt i hjernen, like bak frontallappen som er ansvarlig for høyere tankeprosesser. I amygdala produseres serotonin, melatonin og dopamin i ulikt mengdeforhold fra individ til individ. Balansen mellom disse stoffene er sentralt i psykiatriens nåværende forståelse av konsekvensforhold i forhold til psykiske sykdommer, og behandlingen av disse med kjemiske stoffer som forårsaker prosesser i hjernen. Men det er en helt annen artikkel.

Det som er interessant for oss nå er at forholdet mellom serotonin og melatonin er veldig viktig for å regulere søvnen, og spesielt viktig for de som er rammet av søvnproblemer av ulike grunner. Som jeg har vært inne på produserer hjernen mer serotonin når øynene blir utsatt for lys. Mengden serotonin som produseres er proporsjonalt med både intensiteten til lyset (måles i lux), og varigheten av lyset. For å komme i gang med dagen og også for å føle seg våken gjennom dagen er det i høyeste grad viktig å utsette øynene for lys så fort som mulig. For å øke denne prosessen kan man bruke en liten kasse som sender ut lys i rundt 10000 lux, og sitte foran denne i ca. 20 min hver morgen. Dette er først og fremst aktuelt om man er plaget av depresjon, og mange som er plaget med høstdepresjon bruker slik lysbehandling med god effekt.

Men dette er bare den ene siden av saken. Den andre heter melatonin, og dette er kroppens søvnhormon. Akkurat som serotonin er viktig for å komme i gang med dagen, er melatonin tilsvarende viktig for å komme i gang med søvnen! Og så er heldigvis hjernen vår såpass velfungerende at melatonin produseres tilsvarende når man har mangel på lys på øynene. Om du sitter i mørket lenge nok vil du merke at du begynner å bli trøtt. Dette er høyst naturlig, da melatonin produseres ved mangel på lys. Slik sett fungerer vi ganske bra her på jorden.

Men enkelte som har vansker med å sovne inn om kvelden, kan ha god nytte av å ta ekstra tilskudd av melatonin. Melatonin er et helt naturlig stoff i hjernen, og har ingen kjente bieffekter. I USA selges det f.eks i helsekostbutikker. Selv har jeg brukt melatonin som hjelp til innsoving i flere år, og har meget god erfaring med det. Tar man 3mg om kvelden er man normalt sett etter en halvtime til halvannen time såpass trøtt at man ikke klarer å holde øynene åpne. Noen, som f.eks meg selv, kan godt ta 6mg for å få ekstra god effekt. Sammen med det andre jeg har nevnt tidligere i denne guiden, vil jeg påstå at dette er en uslåelig oppskrift, som vil kunne kurere et hvert søvnproblem.

Som det kanskje vil komme tydeligere fram i senere innlegg er jeg veldig opptatt av å studere alternativer til medisin, da særlig psykiatrisk og søvnrelatert medisin. Medisinbransjen har blitt en milliardindustri som konstant sponser forsøk på å definere nye diagnoser, og gi medisiner der medisin egentlig trengs minst av alt. Sovemedisin, som i dag er veldig utbredt, er egentlig fullstendig unødvendig. Nyere forskning har vist at sovemedisin ikke har noen positiv effekt på hverken innsovning eller søvnen. Dette er tunge medisiner som sløver ned pasienten og gjerne gir en hangovereffekt dagen etter.

Det som begynner å bli mer og mer klart for meg, er at det sannsynligvis i alle tilfeller av såkalt psykisk sykdom, søvnproblemer, og de stadig flere nyere diagnosene som blir mer og mer utbredt, alltid finnes andre, mer naturlige og sunnere metoder som faktisk fungerer mye bedre. Og dette kommer jeg til å skrive mer om i framtiden.