Tenkte jeg ville slå ett slag for Tart Cherry i dag!  Tart Cherry inneholder konsentrert surkirsebær og kan hjelpe deg å sove bedre om natten! Nå som vinteren nærmer seg er det mange som opplever søvnproblemer og ligger våkne. Surkirsebær har vist seg å være den matvaren på markedet som inneholder mest naturlig melatonin! Faktisk så inneholder sur-kirsebær litt mer melatonin per gram enn det vi har i blodet, så det kan være fint å prøve dette mot søvnproblemer.

Surkirsebær inneholder også dobbelt så mye antioksidanter som blåbær, det vil si at du bare trenger halv dose av surkirsebær sammenlignet med blåbær. Grunnen til at blåbær er så kjent er at det inneholder antocyaniner, det er denne antioksdanten Surkirsebær inneholder dobbelt så mye av. Flere studier foreslår at denne antioksidanten beskytter hjernen vår fra frie radikaler, og mange mener den kan være med å motvikre alzheimer og parkinson.  Spennende synes jeg!  Det er også sett en sammenheng mellom bekjempelse av kreft og antocynaninder, les mer om det her; http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.3249409

Surkirsebær hemmer også betennelse (gjennom å senke COX-1 og COX -2) og har vist seg å hjelpe mot milde innflamasjoner og artritt og motvirker muskelstølhet etter trening.

Surkirsebær finnes i Pure Planet produktet Tart Cherry, og 15 ml av denne gir deg tilsvarende 300 ml surkirsebærjuice.

Maden er spist, opvaskemaskinen kører, og lækkersulten overmander mig… Jeg bager lige en kage… Og mens jeg uforvarent står ved vasken og slikker den sidste chokoladekagedej af dejskraberen (…) til duften af den nyåbnede opvaskemaskine, tager min næse mig ca 20 år tilbage…

Det var simpelthen duften af opvaskemaskine, som bragte mig tilbage til aftener i mit barndomskøkken. Min far arbejdede meget tit på hverdagsaftener, så de gange hvor jeg kom ned i køkkenet og der lugtede af kaffe, vidste jeg at både Mor og Far var hjemme, og sad og snakkede ved køkkenbordet (og i min erindring kører opvaskemaskinen ofte i baggrunden i dette scenarie)

Det der med at bage kage om aftenen, eller måske lave æggesnaps (åh de gode gamle dage inden kiksekage-salmonella-skandaler!), hørte jo heller ikke sjældenhederne til – sådan husker jeg det i hvert fald – og duften af hjemmebag, hyggen i køkkenet med min mor eller søster, er en del af essensen af mine barndomsminder. Og det er helt sikkert med til at jeg glæder mig utrolig meget til at blive mor.

Jeg tror bestemt at disse hukommelsesvandringer er en del af at være gravid, og det er helt igennem fantastisk

Jeg har ekstrem hukommelse når det gjelder tall.
Greier ikke å gå uten smykkene mine, spesielt ringene. Får absinenser uten.
Hører sjeldent på noe annet musikk enn kroatisk rock for tiden.
Har fortsatt teken på bilkjøring etter 8 uker uten å kjøre noe som helst.
Liker ikke gjennomsiktige gardiner.
Liker ikke at folk ikke tar nei for et nei, selv om jeg selv aldri gjør det.
Jeg er redd for mamma til tider.
Bruker alle pengene mine på hårprodukter.
Elsker pilotbriller.
Har hatt svart hår en gang for ca 2 år siden – om jeg ser ut som en jævla utlending nå, kan du tro hva jeg så ut som da!
Har en stor forkjærlighet for vampyrer.
Mister som regel alle de oppladbare batteriene mine.
Akkurat nå kan jeg se 6 hårsprayer i skapet mitt – ikke inkludert de jeg har på badet eller andre hårprodukter.
Skjønner ikke bæret av dansk.
Savner å tegne, men orker ikke.
Har lyst på nytt kamera.
Har det lettere for å lese engelske bøker enn norske.
Liker hodeskaller.
Syntes NÅ at det er teit å se 7. klassinger som står som en gjeng og puffer røyk.
Elsker gammel historie.
Har svake negler.
Er dypt forelsket i solen.
Må fjerne mandlene fort!

Hvor var du da flyene krasjet inn i tvillingtårnene?

Jeg hadde vært på shopping med en venninne, jeg hadde fått bursdagspenger fra mamma tre dager tidlig, 13 år den 14. september. Jeg hadde kjøpt min aller første (og eneste) Miss Sixty-bukse, og en herlig t-skjorte med store røde glitrende lepper med “Hot Lips” skrevet under. Jeg var så uendelig stolt over kjøpene mine og prøvde å vise dem til mamma da jeg kom hjem. Hun viftet meg bort og var så opplsukt av TVen. Det viste seg at det var da flyene hadde krasjet inn i bygningene.

Det er jo slik at man husker så mye bedre det man gjorde dersom en stor hendelse kan minne en på det. Så dette minnet er printet fast i hukommelsen min.

Jeg leter etter konsentrasjonen min…
ja, den er borte den også…
sammen med hukommelsen
og bamsen…
og bankkortet.
Nei, jeg _er_ egentlig ikke rotete…
jeg er bare distrè…
Jeg forlegger slike ting…
og husker ikke hvordan jeg starter oppvaskmaskinen.
Hvilken dag det er i dag?
Aner ikke..men det er visst en ukedag for kjæresten er på jobb.
Oj..hva er klokken?
*fundere*
Hvor har jeg lagt bilnøkkelen?
Det var noe jeg skulle handle…
men jeg husker ikke hva.
Oj..jeg må huske å gre meg før jeg skal…
..ja hva var det jeg skulle igjen?

Fy flate..det_er_ mye å holde styr på!

Nye undersøgelser fra Columbia University har påvist, at du kan skade din hukommelse, hvis du optimerer dit energiniveau med slik og andre søde sager.  Søde sager får godt nok dit blodsukker til at stige med ekspres fart, men hvad der kommer let går let… Netop store udsving i blodsukkeret påvirker de dele af hjernen, der styrer hukommelsen - og vel at mærke i en negativ retning.

Det kan måske lyde skræmmende, hvis du dagligt drukner din begyndende sløvhed i 100 gram blandet slik. Samtidigt viser flere undersøgelser, at sukker er mere vanedannende end eksempelvis narkotika så der er intet, der tyder på, at du, hukommelsesdimensionen til trods, med tiden glemmer at indtage dit sukkerfiks. 

Det anbefales imidlertid, at man ersatatter sit daglige sukkerforbrug med en banan eller fysisk aktivitet – gerne sex, understreges det.  Måske ovennævnte også kan virke vanedannende? Dog skulle det efter sigende efterlade din hukommelse intakt. 

Så vidt vi kan se er der, i relation til hukommelsesaspektet, også den mulighed at spise sukker hele dagen igennem, men det skulle vist også have nogle uheldige bivirkninger.

Hvis du føler at livet ditt faller i grus, og du har verdens verste dag og du føler deg helt tom – hva gjør du da? 

Jeg fikk nok en gang bevist for meg selv min dårlige hukommelse i dag, jeg skulle finne kortmappa og lette etter den der den  bruker å være. Og jeg fant den, probleme var bare at den hadde vært igjennom vaskemaskin først. Så nå er alle mine viktige kviteringer og alt annet ødelagt :S Heldigvis har jeg aldri cash. Da hadde jeg virkelig blitt sur. 

“You and me we used to be together

Every day together, always..”

Jeg savner deg.

Hvorfor gjør mennesker så mye dumt? Hvorfor lærer vi aldri av våre egne, eller andres feil? Det blir er for dumt at vi ikke vet bedre enda. Jeg vil vite bedre, men av en eller annen merkelig grunn klarer jeg ikke alltid det. Og jeg hater det. Etterpåklokskapen min skulle kommet lenge før den vanligvis gjør. Men det må være noe som blokerer i hjernen min, og jeg finner den ikke så jeg får fjernet den. HJELP! 

Sang etter sang synger seg rett inn i hjertet mitt, og jeg føler de på en helt annen måte enn jeg har gjort før. Det er ikke alltid like godt. Og jeg kan ikke kontrollere det. Radioen bare spytter ut sang etter sang. Og jeg klarer ikke la vær å plukke opp de fleste! 

Dette er en veldig dårlig dag…

Jeg synes det er så rart hvordan hukommelsen eksisterer på så mange forskjellige plan.Vitenskaplig sett har vi to typer hukommelse; korttidshukommelse og langtidshukommelse. Disse to typene hukommelse legger grunnlaget for alle erfaringene vi har gjort sålangt i dette livet og fungerer på sett og vis som en kiste hvor vi samler alle minnene våre.
Spørsmålet jeg har stilt meg er i forhold til regresjon og minner, for minner som fremkalles på denne måten kommer klart fra et helt annet sted enn korttids- eller langtidshukommelsen. Dette er minner man må gå inn i en annen sinnstilstand for å huske, noe jeg synes forteller litt om hvor de må komme fra. For dette stedet ligger ikke oppe i overflaten, men langt borte i de mer skjulte delene av vårt hukommelsessystem.
Hukommelsen vår er tydeligvis mer kompleks enn mange kanskje tror og eksisterer på langt flere plan. Men det er nok også en grunn tilat vi ikke går rundt å husker alle minnene og erfaringene vi noen gang har hatt. Det ville antagelig ført til et veldig kaotisk og schizofrent samfunn.

Allikevel er det veldig spennende å utforske gamle minner og jeg skal nå dele noen av de siste oppdagelsene jeg har gjort i tidligere liv.
På onsdag lå jeg igjen i sengen min og hørte på Brian Weiss beroligende stemme ta meg dypere og dypere inn i en fredfull og rolig tilstand. Det tok ikke lang tid før den første scenen begynte å forme seg rundt meg og jeg begynte med å se ned på meg selv for å finne ut hva jeg hadde på meg og hvordan jeg så ut. Til min overraskelse har jeg på meg tresko, skjørt, forkle og bluse og det blonde håret mitt er flettet i sjarmerende kringler på siden av hodet. Stedet er Holland og året er rundt 1400. Scenen skifter og jeg ser meg selv i byens lokale marked hvor det selges diverse grønnsaker i boder. Jeg er ikke sikker på om jeg jobbet der eller bare var på handletur.
Nå ber Weiss meg om å gå til det mest betydningsfulle øyeblikket i dette livet og scenen skifter automatisk igjen. Plutselig er jeg alene i en mørk bakgate. Det er natt og jeg føler frykten pumpe i årene. Jeg er virkelig kjemperedd, for jeg vet at det er noen som følger etter meg. Så kommer det to skikkelser til syne og jeg begynner å løpe i desperasjon og et lite øyeblikk trodde jeg at jeg hadde unnsluppet, men nei. Mennene tar meg igjen og i neste øyeblikk forlater jeg kroppen min. Jeg er død.
En liten stund svever jeg i denne behagelige tilstanden og ser tilbake på livet jeg nettopp har levd. Jeg føler meg så klok og komplett og jeg forstår alt.
Igjen veldig pluttselig kastes jeg inn i en ny kropp og denne gangenfinner jeg meg selv kjemperusa, i full ekstase, dansende rundt en stort, flammende bål. Jeg er en halvnaken, ung, “indiansk” mann med langt sort og en veldig fin bruntone i huden. Det er andre halvnakne menn rund meg som også danser rundt bålet. Vi er et sted i regnskogen eller i en form for aborginerstamme hvor vi bor i små trehytter.
Etterhvert blir jeg sliten av all denne villskapen og setter meg ned på en trestokk litt lenger unna og nå er jeg så heldig at en ung jente kommer bort til meg. Dette ender selvfølgelig med at vi har berusende sex og hun blir gravid.

Dette var altså hva jeg så denne gangen og det jeg synes er mest betydningsfult er hendelsen i bakgaten som hollandsk kringle-jente. For den frykten jeg kjente der, frykten av at noen holdt øye med deg har jeg kjente før. Det er akkurat den samme frykten som jeg kjente da jeg var liten og lå alene på rommet mitt om natten og nå vet jeg hvor den kommer fra. Heldigvis har jeg kvittet meg med den for lenge siden, men allikevel føler jeg en mye større ro i meg selv nå som jeg gjenopplevde dette traumet. Det er helt klart en enorm healende kraft i tidligere liv som jeg tror kunne hjulpet mange mennesker med å kurere problemer de har i sine nåværende liv. De fleste har større og mindre plager de bare lærer seg å leve med, men kanskje er tiden inne for at folk kan finne de virkelige årsakene til problmene?

Lys og glede,
Berusede Kringle-Mathias

Ps: Jeg leste forresten en veldig spennende artikkel her om dagen, som omhandlet celleminner. Det vil si forskjellige minner og opplevelser som lagres i kroppens celler og som gjennom organtransplantasjon overføres fra et menneske til et annet. Anbefalt lesestoff!

Crap. Jeg skjønner ikke hvordan jeg klarer det. denne uken har jeg prestert å glemme omtrent alt det er mulig å glemme! Det er sykt, jeg klarer ikke å huske en eneste liten ting. 

- Jeg glemte å pakke treningsbagen min før skolen i går, så måtte få pappa til å gjøre det, og han husker jo ikke noe
- Jeg glemte klærne til Vilde
- Jeg glemte lommeboken min, så jeg måtte låne penger av Stine til å kjøpe sesong 2 av The Wire
- Jeg glemte foreldremøtet-greien hos Åsa, så jeg kom en halvtime for sent, og måtte ta en rimelig pinlig walk of shame inn foran masse fremmede folk
- Jeg glemte igjen klærne til Vilde
- Jeg kjøpte et nytt par sko i midttimen, og glemte selvfølgelig å ta disse med meg hjem igjen fra skolen. dust
- Jeg glemte å ta ut penger til Stine for sesong 2 av The Wire
- Jeg glemte vesken min i klasserommet etter skolen
- Jeg glemte å sende meg selv notatene til den store fremføringen jeg skal ha imorgen. Hipp hurra.
- Jeg glemte å ta på meg ullundertøy før trening, og det var kaldt!

Huff. Jeg tror det var noe mer også, men det har jeg sikkert bare glemt. Jeg har ikke godt av søvnløshet..

Som en oppmuntring slenger jeg på noen fine, men fake, polaroidbilder. Bare fordi jeg liker det.

Fikk nytt bankkort i postkassen min for en en stund siden. Noen dager før hadde jeg fått koden i posten. Den var nå forsvunnet. Ikke å finne igjen på noen logiske plasser.
Da stod jeg altså med nytt kort, men ingen ny kode.
Så fant jeg igjen det gamle bankkortet jeg trodde jeg hadde mistet,og som er sperret.

 Jeg pleier ikke å ta det så dramatisk disse kort-turbulent-tidene som skjer stadig vekk, men nå syntes jeg det egetlig var nok. Særlig da jeg skulle ringe banken og be dem om sende meg ny kode. Da var kortet vekk igjen.
Turde ikke ringe banken og be om ett nytt siden det ikke er fryktelig lenge siden det forrige ble borte heller.

Jeg fant det igjen noen dager senere i gulvet bak i bilen. I den fortsatt uåpnede konvolutten. Den var blitt møkkete og våt. Hvordan den hadde havnet der er mer enn jeg kan forstå.
Nå som kortet var på plass igjen var det på tide og be om ny kode, noe jeg faktisk gjorde. Det gikk tre uker og ingen kode kom i posten. Jeg ringte banken og det var faktisk de som hadde glemt å bestille sa den hyggelige damen som også sa til meg at jeg hadde ikke får noen ny kode, da jeg bare hadde fornyet mitt gamle.
Og det sier du nå, tenkte jeg.
Da er det jo bare å handle i vei da!
Der var jeg nok litt kjapp i trekkeren for jeg hadde glemt koden min, den gamle jeg har hatt i noen år.
Så der var jeg like langt. Jeg var da eier av ett sperret bankkort og ett nytt uten kode, selv om det var min gamle kode, og en hjerne som ikke fungerte.

Da jeg snakket med min mann på tlf for å spørre om han husket min gamle kode, kom han med ett par forslag som jeg med en gang forkastet som “helt på jordet”!
Men etter å ha tenkt litt så fant jeg ut at, jo, ja, det ene forslaget var kanskje ikke så dumt allikevel. Kanskej det var akkurat det det var?

Jeg reiste til en minibank og prøvde meg med det noe idiotiske forslaget til kode, som kanskje og bare kanskje kunne stemme.
Det gjorde det. Jah.

Så var fruen på frifot med visakortet sitt igjen. For en følelse dere! Juhu.
Her skulle det handles. Og det gjorde jeg. Flere julegaver ble handlet inn. Jeg reiste så til nærbutikken for å handle inn mat. Da jeg skulle betale skjedde det noe merkelig. Mitt splitter nye visakort, ubrukt frem til denne dag var borte!
Jeg har ett par store hull i kåpelommen ( nesten ny, men dårlig søm, (ser ikke ut som en uteligger)) som jeg kanskje tenkte var synderen. Jeg stakk hånden langt ned og enda lenger, men neida,borte.
Jah, søkk borte, og jeg har tre bæreposer med mat som jeg ikke har penger til.

Jeg satte dem fra meg bak kassen og gikk til bilen for å lete etter kortet mitt. Ikke der heller. Jeg begynner å bli svært sliten nå. Er jo ikke akkurat frisk i kroppen og det begynte å kjennes. Kroppsalarmen ba om hvile. Noe jeg ikke kunne innfri der og da.

Så, jeg ringte min mor og spurte om hun kunne komme med penger til meg.
Jeg gikk inn igjen og fortalte det, da sa den snille butikkdamen at jeg kunne bare ta med varene. Hun stolte på meg, og mannen min kunne bare betale varene etter jobb. Fornøyd tross alt ringte jeg min mor og sa at varene hadde jeg fått med hjem og vi kunne betale senere i dag.

Så var det rett hjem i seng og hvile.

————–

2 timer senere ringer de i fra banken og kan fortelle at mitt kort var mistet på en parkeringsplass og at en snill dame hadde levert det til banken.

Jeg ble selfølgelig svært lettet, men der og da var jeg fortsatt så utmattet at jeg ble liggende og valgte å hente det dagen etterpå.

Da jeg skulle sove den kvelden kom jeg på at jeg hadde glemt å betale butikken for varene! Er det mulig! Der hadde damen bak kassen stolt på at jeg kom tilbake med penger og hun hadde nå manko i kassen. Takket være meg. Så ussel jeg følte meg.

—————

Neste dag:

Jeg har hvilt og reiser glad og fornøyd til banken og henter kortet. Der er de usikre på om det er meg da jeg nå har lyst langt hår med lugg og på bildet mørkt hør, dratt unna ansiktet.

Men til slutt får jeg det med meg ut.

Jeg reiser så til felleskjøpet som ligger ett lite stykke unna for å kjøpe fòr til mine dyr, som er to kaniner og to katter.

Det gikk supert det. Fornøyd over hvor mye jeg klarer å få til tross for at jeg har vært så syk og fortsatt er ganske syk, smiler jeg og setter meg i bilen for å starte opp. Og bilen startet, men servoen virket ikke og det lyste i displayet i dashbordet. Bilen ladet ikke.

Jeg er riktig nok i bedre form, men ikke så frisk at jeg kan være borte i fra hvilestillingen i senga mi over lang tid. Så der stod jeg ett stykke unna heimen min midt på vinteren med to barn i baksetet. Jeg ringte en venninne som kunne komme og hente oss. Mens jeg ventet kikket jeg ned i motorrommet og fikk sett at viftereima mi hang og slang som en fille der nede. Den var viklet inn over flere drev, men jeg fikk fiklet den løs.

Da min venninde kom spurte jeg om hun kunne kjøre meg innom nærbutikken så jeg kunne får betalt for  mine skyldner.

Inne på butikken satt sjefen og han var ikke blid for at hans ansatte hadde sluppet ut varer som ikke  var betalt for. Jeg beklaget og måtte skrive under på en kvittering på at jeg nå hadde betalt.

Jeg tok i mot  kulepennen og det var da jeg så det. Hendene mine var blitt ganske svarte av olje. Så der stod jeg da som en uteligger med oljete hender og skrev under på kvitteringen på varene jeg hadde “unnlatt” å betale dagen før.

———-

Neste dag:

Jeg håper det blir lenge til neste uheldige øyeblikk. Og det skal sies at jeg husker mer og mer. Jeg var atskillig mer hjernedød for ett år siden. Så hukommelsen kommer seg sammen med tilfriskningen av resten av kroppen. Selv om det kanskje ikke ser slik ut hver dag Det går fremover!

Dette kan man på en måte se på som en oppfølger av mitt innslag igår. Jeg vil også si en ting som jeg ikke fikk sagt i går, nemlig at jeg tror det kommer noe godt ut av denne krisen som er på vei til Norges land. Vi som vokser opp nå har i grunnen ikke hatt det så tøft. Det vil si at vi mener vi har hatt det tøft, at det er et stort press på oss til å prestere osv, men vi har aldri hatt det skikkelig tøft. Hvis man ser på våre foreldre så har de hatt flere kriser, slutten av 80-tallet f.eks. Jeg var åtte-ni år gammel og tenkte i grunnen lite over vår økonomiske situasjon. 2000 og dot.com krisen – merket ikke den heller jeg gitt. Fikk bare med meg at nyhetsreporteren sa at internet ikke var så kult som alle hadde trodd, og at nå gikk internet selskapene dunken som dominobrikker. Nei vi har hatt det godt, og i så måte tror jeg denne krisen tar med seg noe positivt. Det er ikke det at jeg liker å se mennesker slite med huslånene sine, men jeg tror det gjør noe med mennesker at alt ikke går på skinner hele tiden. Vi trenger utfordringer, og jeg tror de fleste står av denne krisen også!

Det var en lang innledning gitt, som tar meg til mitt neste poeng. Vårt lands to største aviser  (VG og Dagbladet) har idag støttet to forskere som virkelig har fått godt utbytte av investerte penger i et prosjekt. De har nemlig funnet ut at om mennesker er trøtte og sløve, så husker de mindre! Wow! Sier du det gitt?! De har også funnet ut at man tenker sakte! Igjen, disse gutta(?) må bli rakettforskere etterhvert jo… For så å teste dette ut mot inntak av kaffe, som har en oppkvikkende effekt. Dermed har de funnet ut at trøtte folk som tenker sakte og sliter med hukommelsen kan drikke kaffe. Dermed blir de mer våkne, noe som leder til at de tenker raskere og klarere! Altså, kaffe må kunne redde oss fra finanskrisen etter min mening! Når de store hoder er slitne og trøtte og kanskje ikke ser de store sammenhengene så er det bare å gi dem noen kopper med kaffe så blir nok alt så mye klarere skal du se!

Enda en gang har det blitt november og det må være min 54. november. Hvis jeg tenker etter er det ikke så mange av dem jeg husker, men enkelte huskes lettere, for i mange år har jeg pleid å reise til Las Vegas på Comdex denne måneden. I år blir det ingen tur, Comdex eksisterer ikke lengere. I stedet er det Interop som har overtatt og arrangementet er i mai istedet.
Discovery hadde et program om sprengning av bygninger i går og da var det hotellet Frontier som gikk ned for full telling. Hotellet var ikke ungt lenger og plassen trengs nok til et nytt og moderne kompleks. Imidlertid er det rart å se bygninger man kjenner forsvinne på denne måten. Jeg har aldri bodd på hotellet, men har gått innom for å titte.

Når det gjelder å huske er Odbbjørn By ganske god på det. Jeg har akkurat lest hans bok Memo om teknikker for bedre å utnytte hjernen og hans oppskrifter er artige og gir raske resultat. Nå blir det bare å lage seg reiseruter og begynne å terpe:-)

Ute stiger sola frem og bilen er dekket av is ser jeg. Altså en ny kald dag.

Jeg fant en god side på Inside.No som jeg vil dele med dere. Den handlet om hvordan å bli smartere. Jeg syntes at artikkelen virket troverdig, så denne skal jeg dele litt av den med dere. 

1. Utfordre hjernen din

” Det vil si at å lære å klatre, eller kjøre et sted du aldri har vært før – eller til og med å pusse tennene med feil hånd, vil gjøre susen. “ 

2. Få litt “hjernehvile” hver dag

“45 minutter daglig med «ingenting» anbefales – om det består av å høre på musikk, lese en bok eller gå en tur, er opp til deg. Alt som er stille og relativt passivt, gir cellene i hjernen et boost!”

3. Ta hukommelsen med på joggetur

” Trening forbedrer sirkulasjonen, slik at mer oksygen tilføres hjernen. Hos mennesker som trener er det dessuten påvist at deler av hjernen som er knyttet til minne og hukommelse, er betydelig større enn hos mennesker som ikke trener. Utrolig, men sant – trening hjelper hjernecellene med å vokse. “

 4. Få nok søvn

“ Det er et bevis for at du er mye mer mottakelig for mentale svikter, som å glemme hvor du har lagt mobilen eller hva naboen heter, når du ikke har fått nok søvn. Det er dessuten sånn at læring og hukommelse bearbeides av hjernen når du sover, så ny læring kan forsvinne rett ut av hodet ditt igjen dersom du mister mye søvn. “

5. Finn din måte å koble av

“ Enten det er ved å meditere, synge karaoke eller surfe på eBay, vil enhver aktivitet som får deg til å senke skuldrene og ikke stresse, hjelpe deg til å tenke klarere. “

6. Spis “hjerneføde”

“ Det har vist seg at mat som er rik på omega 3-fettsyrer, blant annet fisk, avokado, valnøtter og linfrø, reparerer hjerneceller og forbedrer din evne til å fungere mentalt. “

 

Huff jeg får bare 7 timer søvn og ikke noe spesielt mye omega 3-fettsyrer eller fisk, eller avokado, valnøtter og linfrø heller. Ligger jeg dårlig an? Hehe. Og hjernehvile, hvem har tid til det om dagen? Uansett, dette er ting jeg kanskje skal prøve på nå fremover, hva med deg?

om det var jeg som fant henne
eller om det var hun som fant meg

har jeg glemt

om det var en sommerdag
eller en vinterkveld

har jeg glemt

ansiktet hennes
eller hvilken farve
øynene hennes hadde

har jeg glemt

men at hun hadde et ansikt
og at øynene hennes
hadde en farve

kan jeg ikke glemme

*

Fredrik Hossmann

Bidragsyter: Sigrun

Kan seksuelle overgrep i barndommen glemmes? Det har vært et omdiskutert tema i mange år, og som det ikke fins et entydig svar på, selv om mange har sterke meninger om saken.

En studie fra 1994 har av flere blitt trukket fram som indikasjon på at seksuelle overgrep i barndommen kan glemmes. 129 kvinner som i barndommen ble undersøkt ved et spesielt sykehusmottak for barn utsatt for seksuelle overgrep, ble intervjuet som voksne. Overgrepene var journalført og dokumentert. De skulle ha forekommet mens barna var mellom ti måneder og 12 år. Ved intervjutidspunktetet var informantene i alderen 18 – 31 år. Under intervjuet med kvinnene ble det ikke referert til journalopplysninger, men de ble eksaminert inngående om helseforhold, sykehuskontakter og seksuelt misbruk. 38 prosent av kvinnene rapporterte ikke det tidligere dokumenterte misbruket. Det ble konkludert med at disse måtte ha fortrengt hendelsene, siden man hadde objektive data som fastslo at overgrep hadde funnet sted.

Følgende kjennetegnet dem som skal ha glemt overgrepene fra barndommen: De var yngre da overgrepene skjedde, og overgriper var en slektning eller en nærstående person.

Disse var barn som ble rapportert som misbrukt på begynnelsen av 1970-tallet, og da hadde ikke det som senere er blitt kalt overgrepshysteriet, tatt av ennå. Dermed skulle det indikere troverdighet. Det må ha vært (enda) vanskeligere å rapportere om seksuelle overgrep den gangen enn det ble senere.

På den annen side, hva betyr “dokumenterte overgrep” og “objektive data”? Seksuelt misbruk er medisinsk svært vanskelig å dokumentere. En undersøkelse av jenter utsatt for genital penetrering, konkluderer: “findings strongly suggestive of sexual abuse were observed in <5%”.

En annen undersøkelse antyder en annen forklaring. Forskerne her intervjuet voksne med en gjennomsnittsalder på 24 år med en dokumentert historie om seksuelle overgrep i tenårene. 18 individer, eller 38 prosent, rapporterte ikke noen slik hendelse, altså samme andel som i den forrige studien. Det ble nå gjort et nytt intervju med åtte fra denne gruppen, som ble fortalt at ifølge politidokumenter var de blitt seksuelt misbrukt som barn. Alle åtte sa nå at de hadde husket hendelsen, men hadde holdt tilbake informasjonen, noen fordi de følte skam, noen fordi de ønsket å glemme fortiden, noen for å beskytte sine foreldre, noen fordi de ikke hadde tillit til intervjueren. Men disse var altså eldre enn dem i den første studien.

I 2006 var det en spesiell sak i Trondheim, der en mann tilsto seksuelle overgrep mot 10 mindreårige gutter. Overgrepene skal ha skjedd i tidsrommet 1997 til utgangen av 2001. Den yngste gutten skal ha vært åtte år, de eldste 14 da overgrepene skjedde. Mannen ble tiltalt for overgrep mot tre av guttene, fordi bare tre av de ti som mannen selv hadde pekt ut som sine ofre, var fornærmede i saken. De syv andre guttene forklarte seg i politiavhør, men benektet at mannen hadde misbrukt dem. Hvorfor, vet vi ikke.

Er det noe hold i diagnosen multippel personlighetsforstyrrelse eller dissosiativ identitetsforstyrrelse? Fins falske minner, og er satanistiske rituelle overgrep bare fantasi og overtro? Den som lever, får kanskje se. Men at seksuelle overgrep kan være noe av det aller verste barn utsettes for og at helseskadene kan være både omfattende og kroniske, bør det ikke herske tvil om.

Les mer hos Hildring: Hukommelse og glemsel

Forbanna hukommelse! Hvorfor kan jeg ikke huske at det er torsdag, og at det er finale i dansefeber? Finale, for pokker! Alarmen på mobilen ringer, og jeg skrur den av, uten å huske at det er en grunn til at den ringer. Veldig irriterende.. Så da gikk jeg glipp at 3 av 4 par, og halve programmet. Aargh!

Ja, ja.Lite å gjøre med det. Men fortsatt veldig irriterende. Jeg lager ostesmørbrød. Det er godt. Ikke bra med hvetemel, men noe må man jo unne seg. Jeg er flink å spise havregrynsgrøt hver dag, og er veldig fornøyd med meg selv.  TIl vanlig har jeg eple på toppen, men siden broren min for en gangs skyld spiste det siste eplet, så måtte jeg finne på noe annet smart. Endte opp med opphakkete nøtter (husker ikke hva de heter), mandler, rosiner og mørk sjokolade. Og kanel og brunsukker, da. Men det er lov.

Hm. Det ble ikke verdens lengste blogg i dag, men hodet mitt er jo litt tomt av og til, så da blir det som det er. Nå skal jeg se det som er igjen av So You Think You Can Dance.

Ha en fin kveld!